Miljøpåvirkninger av salting
|
|
- Dagfinn Rønning
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljøpåvirkninger av salting Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen, UMB, hvis ikke annet er oppgitt
2 Veisaltingen påvirker: Vann Overflatevann- innsjøer Grunnvann fjellbrønner og gravde brønner Organismer i vann Jord Saltakkumulering Endret jordkjemi Vegetasjon på land Saltsprut Saltopptak fra jorda Økt nedsmussing i veikanten Andre organismer på land 2
3 Effekter Overflatevann Innsjøer: Endring i tetthetsgradienter Sirkulasjonsendringer risiko for redusert sirkulasjon Kjemiske endringer (økt kloridinnhold, endringer i o 2 nivåer, periodevis økt tilførsel av kationer/ forsuring ) Små, gravde drikkevannsbrønner: Kan påvirkes raskt Grunnvann Store grunnvannsmagasiner av løsmasser påvirkes langsomt, reversering er tilsvarende tregt Fjellbrønner kan være utsatt 3 Jord Saltakkumulering Endret jordkjemi ionebytting med utvasking ioner av hydrogen, aluminium, alkalimetaller eller tungmetaller
4 Påvirkning av drikkevann Drikkevannsforskriften. Krav til Na og Cl : Kons <200 mg/l Hvordan virker salt på andre forurensninger langs veg? Foto: Fra Wike (2007)
5 Case studie: Endring i saltkonsentrasjon i Skåntjern etter etablering av ny veg på Gardermoen Masteroppgaver av Kjersti J. Wike og Kristine Flesjø Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Veiledere: Helen French og Gunnhild Riise
6 (Statkart.no) Ny rv 35 på Gardermoen
7 Skånetjern Ingen påvirkning før 1996, da vegen ble åpnet Fra Wike (2007)
8 us/cm mg Cl/L Utvikling av ledningsevne og klorid konsentrasjon i Skånetjern 300 Ledningsevne Cl Flesjø og Wike, , , , Hongve, 1977 Åstebøl m fl ,00 15, , ,00 0 0,
9 Dyp (m) 0 µs/cm ,5 1 1,5 2 2, ,5 4 Vertikal konduktivitet i Skåntjern (Wike, 2007)
10 Tilstand i norske grunnvannsbrønner (se Kitterød m fl., 2011) Kart: NGU I løsmassebrønner er verdiene lavere enn i fjell
11 Effekter forts: Organismer i vann Ofte høye tålegrenser Effekter på enkelte alger er påvist Bunndyr kan være utsatt Endret artssammensetning er sannsynlig Vegetasjon på land Effekter av saltsprut knopper og bar skades => skudd dør «Oppstamming» og «kostdannelse» Effekter av saltopptak fra jorda bladene skades => skudd dør Vekststagnasjon, greindød og evt død Økt nedsmussing i veikanten Endrede snøforhold og dermed endret jordtemperatur Endrede vekstforhold langs åkerkanter Kulturplanter er lite undersøkt 11 Andre organismer på land Jordfauna påvirkes Mikroorganismer påvirkes Trolig små effekter på fugler og pattedyr
12 Skader på vegetasjon er lett synlige Hva slags skader ser vi? 1. Blad- og greinskader på trær langs bygater på grunn av høyt saltinnhold i jord 2. Barskader, greinskader og ødelagt kronestruktur nær veger utenom tettbygde strøk pga saltsprut 3. Barskader og tredød i granskog i til dels stor avstand fra veg pga høyt saltinnhold i jord 4. Forsinket knoppsprett og greindød i stor avstand fra veger med høy fartsgrense pga saltsprut, særlig på bjørk 12 (punkt 3 og 4 aktuelle etter 1990)
13 Typisk urban situasjon. Saltet trenger ned i jorda og faste dekker beskytter mot utvasking. Bladrandskader på lind i Oslo.
14 14 Brune blad og tidlig bladfall. Tørre greiner pga gjentatte saltskader.
15 I Bygdøy Allé har trærne hatt problemer lenge (her i ca 1985)
16 2011: En stor del av trærne er felt. Bladrandskader på grunn av saltopptak er tydelig på stubbeskuddene.
17 Skader på gran etter saltopptak fra jord. E6 Hedmark.
18 18 Typisk skadebilde ved veger med moderat hastighet og trafikk (2010)
19 Typisk skade på hekker av bartrær. Thuja, Lier i Buskerud 2006.
20 20 De første store veisaltskadene på skog. Gamle E6 ved Hamar. Ca 1992.
21 På steder med stor skade på granskog var kloridnivåene i jorda høye (prøvene er tatt i øvre 20 cm). Fra Pedersen & Fostad (1996)
22 Store skader på gran pga saltopptak fra jord. E6 i Stange, ca Bjørk har sprutskader men er ellers uskadd
23 Fra samme område i stange, 16m fra veien i Mange trær er døde.
24 mg/l jord UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Na i jord Stange Område 1 (nord) Na 1998 Na 1999 Na 2000 Na juni 2001 Na okt Na okt Na okt Na okt Avstand fra vei (m) (Pedersen, upublisert)
25 mg/l jord UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Cl i jord Stange Cl 1998 Cl 1999 Cl 2000 Cl juni 2001 Cl okt Cl okt Cl okt Cl okt Område 1 (nord) Avstand fra vei (m) Resultatene viser at det har vært stor horisontal transport av klorid i jorda (Pedersen, upublisert)
26 Skade (0-9) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STANGE SKADE PÅ GRAN Område 1 (Nord) Skade 98 Skade 99 Skade 00 Skade Avstand fra vei (m) Fra Pedersen et al. (2002)
27 Fra Åstebøl et al. (1996)
28 28 Natrium og klorid beveger seg ulikt i jord. Jordprøver i overflaten er ikke alltid representative Fra Røhr (1996)
29 På Østlandet kunne det på steder med sterke skader påvises langvarig opphopning av salt i jorda (mg/l jord) Saltinnholdet i jorda var høyest i august og tyder på opphopning av salt i øvre jordlag. Fra Pedersen & Fostad (1996)
30 Store skader i 2003, 2006 og 2010 E6 ved Åsgård i Østfold. Juni Ca 15 m fra veien.
31 E6 ved Åsgård i Østfold. Juni Ca 50 m fra veien
32 Store saltsprutskader i 2003, 2004 og Ved E18, Lysaker 2010
33 Saltsprutskader registrerte strekninger Registreringsår Strekning Reg. dato E6 Korsegården, Ås - Åsgård, Østfold 7.6, 24.6, 25.6 x x x E6 Åsgård Halden 24.6 x E6 Korsegården, Ås - Oslo 10.6 x x x E6 Vinterbro, Ås - Oslo 10.6 x x x E6 Vinterbro - Ørje 25.6 x E6 Oslo - Moelv 10.6, (22.6) x x x E18 Sandvika - Lier 22.6 x E18 Oslo - Sandvika 17.6, 22.6 x x x E 16 Sandvika - Norderhov 19.6 x x x E18 Drammen - Tangen i Kragerø 4.6 (22.6) x x x Rv 23 Måna, Frogn - Drammen 4.6, 12.6 x x x Rv4 Mjøsbrua - Oslo 10.6 x Rv152 Ås (UMB) Måna, Frogn 2.6, 4.6 x x x Rv 159 i Lørenskog (begrenset strekning) x E134 Drammen - Mjøndalen 12.6 Rv 283/ Rv 35/ Rv 280 Krokstadelva 12.6 x Hamremoen Rv7 Hamremoen - Nesbyen 12.6 x Rv153Vassum, Ås Måna, Frogn Fra Pedersen (2010)
34 34 Sterke skader på bjørk ved E6 i Vestby. Hovedknoppene er døde. reserveknopper (sovende knopper) har overlevd i varierende grad. Juni 2010.
35 35 September 2010 To trær som begge var uten blad i juni, 20 m fra veg (venstre) og 80 m fra veg (høyre). E6, Vestby i Akershus.
36 36 Saltsprutskader på bjørk og gråor ved E6 i Ås, juni 2010.
37 37 Bjørk var sterk skadd og spisslønn lite skadd ved E18 i Sande (2010)
38 Høy fartsgrense og stor trafikk, størst skader på sørsiden. Sandesund bru, Sundløkka i Fredrikstad 2010.
39 Sandesund bru i Fredrikstad. Skadene var klart størst på sørsiden av E6. Juni
40 40 Ensidig skade på bjørk ca 200 m fra E6, Fredrikstad (over) og ca 30 m fra E6, Bærum (venstre). Juni 2010.
41 De største mengdene salt som tilføres ved saltsprut avsettes nær veien, men små dråper (aerosoler) kan likevel spres langt. Fra Pedersen & Fostad (1996)
42 Små dråper beveges «uten» vind
43 43 Saltsprut kan bestå av nær mettet løsning
44 Omfang av skader (saltsprut) Store forskjeller mellom år, skadene i 2003, 2006 og 2010 var unormalt store Størst omfang ved høy fartsgrense og stor trafikkmengde Størst skader på åpne steder Oftest størst skade på sørsiden av vegen Skadene øker i omfang
45 Omfang av saltsprutskade ved ulik fartsgrense (avstand fra hvit stripe) 50 km: Forventet skade ut til ca 2 m (ofte ubetydelig) km: Forventet skade ut til ca 6 m 80 km: Forventet skade ut til ca 8 m (unntaksvis >50 m) 100 km: Forventet skade ut til ca 15 m (unntaksvis >200m) Skadene varierer også med høyde over bakken I enkelte år er utbredelsen av skadene særlig stor, spesielt i åpne områder og i skjæringer
46 Salttoleranse Toleranse mot saltsprut fra vei NB! Salting gir saltsprut med sterk konsentrasjon Toleranse mot saltopptak fra jorda Store artsvariasjoner og ofte liten sammenheng mellom toleranse mot sprut og mot høyt saltinnhold i jorda. Eksempler: Furu og hengebjørk tåler lite sprut men mye salt i jorda, motsatt for spisslønn og hestekastanje Viktig å vite hvilken type eksponering som dominerer
47 I hvilke situasjoner er skadene størst? Langs bygater med mye salting. Saltet trekker ned i jorda men er vanskelig å vaske ut pga faste dekker. I naturområder med dårlig drenering (tette sjikt i jorda) og lite nedbør. Saltet akkumuleres i øvre jordlag. Langs veger med høy fartsgrense og stor trafikk, særlig i åpne områder. Det kan dannes små dråper som lett driver av. 47
48 Viktigste kilder Amundsen, C. E., French, H., Haaland, S., Pedersen, P. A., Riise, G. & Roseth, R Miljøkonsekvenser ved salting av veger- en litteraturgjennomgang. SaltSMART. Teknologirapport nr Vegdirektoratet, Teknologiavdelingen. Geoteknikk- og skredseksjonen. 98 s. Bækken, Torleif. Vegsalt i innsjøer. Foredrag på saltkonferanse i Trondheim Flesjø, Kristine 2007, Infiltration and flow of road salt in groundwater near an infiltration basin along Motorway Rv35 at Gardermoen, Norway (in Norwegian), The Norwegian Univeristy of Life Sciences, 80 pp Hongve, D. (1977). The ionic Composition of Lakes Fed by Ground Water and Precipitation in the Upper Romerike District. Nordic Hydrology, 8: Kitterød m fl., 2011,Salt SMART. Salt i grunnvann. Dokumentasjon av datakilder og metodikk for estimering av sårbarhet, Vegdirektoratet rapport nr. 36 (10-11) Pedersen, P. A Skader på trær og busker forårsaket av saltsprut registreringer i Østlandsområdet våren 2003 og UMB- rapport 01/2007. Pedersen, P. A Saltsprutskader på vegetasjon langs veger i Østlandsområdet Rapport. Nr Vegdirektoratet. Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen. SaltSmart. 42 s. Pedersen, P.A. & Fostad, O Effekter av veisalting på jord, vann og vegetasjon. Hovedrapport del I. Undersøkelser av jord og vegetasjon. Statens Vegvesen, MITRA nr. 01/ pp. Wike, K. 2007, Effects of road salt on fresh water chemistry in a ground water fed lake at Gardermoen (in Norwegian), The Norwegian University of Life Sciences, 93 pp Åstebøl, S. O., Robertsen, K. & Rognerud, B. (1993). Ny RV 174 Kverdalen - Gardermoen. Vannforurensning - konsekvenser og tiltak. Utforming av overvannsløsning. I: Akershus, S. v. (red.), Geofuturum. 35 s. Åstebøl, S. O., Pedersen, P. A., Røhr, P. K., Fostad, O. og Soldal, O Effekter av vegsalting på jord, vann og vegetasjon. Sammendragsrapport. Statens vegvesen, MITRA rapport 05/1996.
Veisaltingens virkning på vegetasjonen
Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær
DetaljerSaltsprutskader på vegetasjon langs veger i Østlandsområdet 2010 Per Anker Pedersen
Saltsprutskader på vegetasjon langs veger i Østlandsområdet 2010 Per Anker Pedersen RAPPORT 2614 Salt SMART Vegdirektoratet 2010 Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Forord Våren 2010 ble det
DetaljerAnmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
DetaljerSalt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting
Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Vannforeningen, 19.november 2012 Kjersti Wike Kronvall Miljøseksjonen, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Kjersti.kronvall@vegvesen.no 1 FoU-program
DetaljerVINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?
VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master
DetaljerMiljø: når saltet møter naturen. Teknologidagene Trondheim, 8. okt Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo
Miljø: når saltet møter naturen Teknologidagene Trondheim, 8. okt. 2009 Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt
DetaljerSalt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo
Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere
DetaljerEffekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet
DetaljerVegsalt i innsjøer. Torleif Bækken, NIVA
Vegsalt i innsjøer 1 Vegsalt renner av til resipienter. Hvordan påvirkes vegnære innsjøer, elver og bekker? Høyere saltkonsentrasjon? Over tid? Saltgradient mot bunnen av innsjøer? (med oksygensvinn?)
DetaljerMiljøhensyn i vegdriften, del 2. Salt: Friksjonstiltak er nødvendig. Salt: Saltforbruk. Ca. 140.000 tonn i fjor. Ulemper: korrosjon og miljøeffekter
Miljøhensyn i vegdriften, del 2 Salt: Friksjonstiltak er nødvendig Salt: Saltforbruk Ca. 140.000 tonn i fjor Ulemper: korrosjon og miljøeffekter Kan ikke renses fra avrenningsvannet Lite giftig, men problem
DetaljerSalt SMART Miljøkonsekvenser ved salting av veger -en litteraturgjennomgang
Salt SMART Miljøkonsekvenser ved salting av veger -en litteraturgjennomgang RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2535 Geoteknikk- og skredseksjonen Dato: 2008-10-30
DetaljerSalt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger
Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316
Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1316 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Bergen
DetaljerMiljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø
Miljøtiltak- vann og samferdsel Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Samferdsel Rv7 Ramsrud++ Veg Flyplass Jernbane Overflatevann Grunnvann Gardermoen, OSL, Rv35 Anleggsfasen Driftsfasen
DetaljerGrunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser
1 Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser Hanne Kvitsand 1, Ankie Sterk 2, Liv Fiksdal 1, Bernt Olav Hilmo 3 1. NTNU 2. Utrecht University, The Netherlands
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerErfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer
Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Ingrid Hjelle Miljøkoordinator Statens Vegvesen Region nord Samling om helhetlig vannforvaltning prosess Hurdalssjøen Hotell 27. september 2011 Fokus
DetaljerVann, snø, is og virkninger på vannmengder og forurensningstransport i et endret klima. Helen K. French m.fl.
Vann, snø, is og virkninger på vannmengder og forurensningstransport i et endret klima Helen K. French m.fl. NORKLIMA prosjekter Pollution risks and water management at airports and roads in a changing
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
DetaljerIngdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefax 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr. 95.123 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Boring av fjellbrønner, Ingdalshagan/Tangvika vannverk Forfatter:
DetaljerM U L T I C O N S U L T
T-1521 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet
DetaljerSaksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013
Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.08.2013 54936/2013 2013/5181 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013 Vegsalting Forslag
DetaljerSesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger
Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:
DetaljerForkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART
Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART Lars Aksnes Vegdirektør Hvorfor salter vi? Vi salter for å berge liv og helse på vegene, og for å få folk fram. Hvordan
DetaljerM U L T I C O N S U L T
gul sone (55 L den 65 L den ), er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (hvit sone) vil det normalt ikke
DetaljerLimnologi og vannressurser (anvendt limnologi)
Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerMetode for miljørisikovurdering ved bruk av saltkart
Metode for miljørisikovurdering ved bruk av saltkart Januar 2017 Innhold Åpne saltkartene... 3 Hva brukes saltkartene til?... 3 Når skal saltkartene brukes?... 4 Hvordan bruke saltkartene?... 5 Innsjøer...
DetaljerEUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse
EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
NVF Hurtigruta 11-12/3 2010 Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert
DetaljerForedragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø
Foredrag C7: Overvann avrenning og infiltrasjon Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø 8.. mai 27 Brukermøte 27 på Hamar Hva bør vi vite om avrenning og infiltrasjon i snøsmeltingen?
DetaljerKritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
DetaljerRegnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann
DetaljerGasskraftverk Tjeldbergodden
NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)
1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme
DetaljerVinterdrift og miljø i Norge
NVF 7. feb. Pål Rosland Vinterdrift og miljø i Norge SaltSMART Bedre byluft Bilde: Kjersti Wike Skape friksjon med kjemikalier Vei Issmelting de-iceing Hindre rim og black-ice Anti-iceing Hindre fastfrysing
DetaljerUndersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune
Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi
DetaljerOvervåking av grunnvannsforurensning fra Revdalen kommunale avfallsfylling, Bø i Telemark
HiT notat nr /00 Overvåking av grunnvannsforurensning fra Revdalen kommunale avfallsfylling, Bø i Telemark Årsrapport 999 Harald Klempe Avdeling for allmenne fag Institutt for natur- helse- og miljøvernfag
DetaljerVedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv
Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det
DetaljerRv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON
Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.
DetaljerStatens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bodil Rønning Dreyer, Jane Bordal, Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord Trafikksikkerhetsseksjonen Saksbehandler/innvalgsnr:
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt
DetaljerStatens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord Saksbehandler/innvalgsnr: Liv Marie Nygaard - 22073742 Vår dato: 27.06.2012 Vår
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerStatens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord, Bodil Rønning Dreyer, Jane Bordal Trafikksikkerhetsseksjonen Saksbehandler/innvalgsnr:
DetaljerTiltakskatalog Tekniske løsninger for håndtering av avrenning med vegsalt
Tiltakskatalog Tekniske løsninger for håndtering av avrenning med vegsalt Roger Roseth er forsker ved Bioforsk Jord og miljø. Av Roger Roseth Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 19. november 2012.
DetaljerD2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:
DetaljerEndring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
DetaljerDet er i tillegg utført støyberegninger for alternativ 12900 for ny E18 mellom rundkjøring på Rugtvedt og Bambletunnelen.
R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: E18 Rugtvedt Dørdal E18 Rugtvedt Dørdal, endelig støyberegning Statens vegvesen Region sør Dato: 12. oktober 2012 Oppdrag / Rapportnr. 3 12813 / 01
DetaljerLangset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer
Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,
DetaljerNy E18 forbi Farris Hva er problemet?
MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen
DetaljerWP3: Process and technological improvements. Prosjektresultater
Kjell D. Josefsen WP3: Process and technological improvements. Prosjektresultater SINTEF Materialer og kjemi 1 Prosjektresultater SINTEF rapport modellering av salting og saltdiffusjon i muskel (in prep,
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerBruk av vannglass som korrosjonsinhibitor
Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus
DetaljerTunneler i Osloområdet Løsning eller problem?
Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? NVTF 26.Januar 2011 Ellen M. Foslie, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Utarbeidet som innspill til strategiutvikling i SVRØ Vurdere tunneler som i del av transportsystemet
DetaljerTilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS
Tilstandskontroll av liner Liners nedbrytning Avhengig av: Kraftledningens konstruksjonsutforming Linens samvirke med andre komponenter som for eksempel oppheng og avspenning. Påkjenninger Korrosjonsmiljø
DetaljerN-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014
N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
Detaljertilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode
Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE
DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600
DetaljerInnblikk i byggherrens hverdag
Innblikk i byggherrens hverdag Nyansatt i Statens vegvesen, hva slags muligheter og arbeidsoppgaver kan by seg? Janne Horpestad Byggherreseksjonen Veg- og transportavdelingen Hvem er jeg? Janne Horpestad
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerVURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE
O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?
Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerArbeidspakke Miljø. Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier.
Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier. Finne tålegrenser for salt og nedbrytbare kjemikalier i overflatevann, grunnvann
DetaljerN o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer
N o t a t 312014-16 Oppdrag: E39 Rosseland - Storenes Dato: 28. mars 2011 Emne: Oppdr.nr.: 312014-16 Til: Statens Vegvesen Bjarte Sandve Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling Vartdal
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage
Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Risiko- og sårbarhetsanalyse 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Revidert 04.07.2014 1. Bakgrunn og metode Plan- og bygningslovens
DetaljerSupplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes
DetaljerOSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag
OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?
DetaljerNOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.
Til: Marit Linnerud Onstad Fra: Enno Swets Dato: 2011-07-07 TEGLVERKSTOMTA OPPDATERT STØYVURDERING BAKGRUNN Det planlagte utbyggingsområdet kan være utsatt for støy fra både vei og bane. Helt nord på reguleringsområdet
DetaljerE6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til
Saknr. 10/7624-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for
DetaljerEffekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
DetaljerTrafikkavvikling ved KØ
Trafikkavvikling ved KØ Innlegg på møte i NVTF, 13. febr. 2013 i Oslo Kristian Wærsted Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Trafikkavvikling måles i kj.t/time og tidsluker (front front i sek/kjt)
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerSondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen
Vannforeningen; Renseløsninger for tunnelvaskevann Strategi -Hvordan jobber Statens Vegvesen for å begrense utslippsproblemene? 2.nov.2015 Sondre.meland@vegvesen.no www.vegvesen.no/norwat Sondre Meland
DetaljerUtviklingen innen etappemål og tilstandsmål
Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerSvømmekløe (Cercariedermatitt)
Svømmekløe (Cercariedermatitt) Svømmekløe, eller cercariedermatitt, er et kløende utslett på huden hos mennesker som har badet i enkelte ferskvannssjøer og dammer. Utslettet er forårsaket av parasitter
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerHvor mye vegsalt tåler vannmiljøet?
Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet? Teknologidagene 08.10.09 Kjersti Wike, Teknologiavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Arbeidspakke Miljø dp Vann Oppgaver: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger
DetaljerVINTERVÆR HVA BETYR DET FOR FORURENSNING OG AVRENNINGSSITUASJON?
VINTERVÆR HVA BETYR DET FOR FORURENSNING OG AVRENNINGSSITUASJON? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk nå i Vegvesenet WIKE, KJERSTI, Master grad, UMB/Bioforsk
DetaljerMekanisk fjerning av snø, is og vatn
Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerNOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3
Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn
DetaljerVannets veier over og under bakken
Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets
DetaljerOppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Plassering av fjellbrønner til Bruflat, Etnedal kommune. Forfatter:
DetaljerHEDMARK FYLKESKOMMUNE. Glåmdal Regionråd
Protokoll Sted: Milepelen Vertshus, Nord-Odal Dato: 20.09.2012 Kl 09.00-15.00 Til stede: Hedmark fylkeskommune: Sigurd Skage Våler kommune: Kjell Konterud, Per Olav Lund Kongsvinger kommune: Øystein Østgaard,
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerUtvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved
DetaljerVanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise
Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk Gunnhild Riise Hovedpunkter Universitetenes rolle Status innen UoH sektoren Veien videre?
Detaljer