Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser

Transkript

1 Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser Foto: Åsmund Asdal, Skog og landskap Foto: Per Harald Salvesen, UiB Foto: Jeanette Brun, UMB Foto: Jeanette Brun, UMB Mai

2 Innledning Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som et rådgivende og utøvende organ for Landbruks- og matdepartementet i genressursspørsmål. Norsk genressurssenter er en avdeling ved Norsk institutt for skog og landskap. Norsk genressurssenter har som oppgave å samle og koordinere kompetanse og aktivitet innenfor genressursområdet, og medvirke til en mer effektiv forvaltning av genressursene innenfor husdyr, planter og skogtrær. Rådgivende organ for Norsk genressurssenter i spørsmål knyttet til genetiske ressurser på skogtrær er Genressursutvalget for skogtrær (GUS). Handlingsplanen Genressursutvalget godkjente i 2007 Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge Det er handlingsplanen som har ligget til grunn for genressursaktiviteter og arbeidet på skogsektoren ved Norsk genressurssenter i denne perioden. Rapporten her oppsummerer hovedresultatene av arbeidet i periode, rapporten er skrevet av Mari Mette Tollefsrud med innspill fra GUS. GUS har godkjent rapporten. Genressursutvalget for skogtrær Medlemmene i GUS er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og har i perioden hatt følgende medlemmer: Kjersti Kinderås, Fylkesskogsjef i Nord-Trøndelag (leder av GUS) Olavi Junttila, Professor, Universitetet i Tromsø Per Anker Pedersen, Førsteamanuensis, UMB Ellen Arneberg, Rådgiver, Direktoratet for naturforvaltning Ole Vestad, Skogsjef, Mjøsen Skog BA Øyvind Meland Edvardsen, Daglig leder, Skogfrøverket Tor Myking (sekretær for GUS ) Mari Mette Tollefsrud (sekretær for GUS ) Utvalget har fungert som et rådgivende organ for Norsk genressurssenter når det gjelder 1) gjennomføring av handlingsplanen, 2) initiering av nye oppgaver, 3) utviklingen av samarbeidet mot miljøer som arbeider med problemstillinger knyttet til skogtrærnes genetiske ressurser, 4) kunnskapsformidlingen av informasjon knyttet til skogtrærnes genetiske ressurser, 5) høringssaker, 6) budsjettspørsmål og fordeling av ressurser på genressursaktiviteter. GUS har til sammen hatt 12 møter, fire av møtene har vært to dagers samlinger der man har besøkt forskjellige deler av landet. En viktig del av disse todagers møtene har vært å treffe fagfolk, forskere, og representanter fra miljø- og skogforvaltningen. Befaringer i verneområder, besøk i proveniens- og avkomforsøk, samlinger av trær og busker i botaniske hager er noe av det som har stått på programmet. Flere av befaringen har resultert i initiering av prosjekter; blant annet en utvidelse av Arboretet i Tromsø. Til sammen har ca. 65 saker vært oppe til behandling på utvalgsmøtene i løpet av perioden. På møtene har medlemmene i GUS og ansatte på Genressurssenteret bidratt med fagforedrag, og inviterte fagforedragsholdere har også vært innom og snakket om aktuelle problemstillinger i forhold til genressurser hos skogtrær. 2

3 Økonomi Aktivitetene på Genressurssenteret og aktiviteter i regi av Genressurssenteret og GUS har vært finansiert av LMD gjennom tildelinger til Norsk institutt for skog og landskap. En halv rådgiverstilling har vært knyttet til Genressurssenteret på skogsektoren. I tillegg har direktøren på Genressurssenteret fra 1. mai august 2010, Tore Skrøppa, brukt en del av sin arbeidstid på internasjonalt arbeid knyttet til genetiske ressurser på skogtrær. Budsjett til aktiviteter knyttet til skogsektoren har ligget på vel 1. million per år Dette har gått til genressursaktiviteter hos eksterne brukere tildelt gjennom tilskuddssøknad, til arbeid med internasjonale aktiviteter i EUFORGEN og EUFGIS, og til prosjekter som har blitt satt i gang og styrt fra Genressurssenteret. I forbindelse med Kulturminneåret 2009 og Naturmangfoldåret 2010 har det blitt gitt ekstrabevilgninger fra LMD. Hovedsakelig har dette blitt gitt til informasjon- og formidlingstiltak. Rapportering i forhold til handlingsplanen Handlingsplanen redegjør for utfordringer, trusler og mål knyttet til bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær. Handlingsplanen definerer også hvilke arter som har bevaringsbehov og hvilke arter som er uten konkrete bevaringsbehov.. Livshistorietrekk, utbredelse og om de er spesielle arter for Norge eller ei, er kriterier som er brukt for å definere hvilke arter som har behov for bevaring. Aktivitetene handlingsplanen tar for seg er knyttet til: 1) Organiseringen av arbeidet 2) Bevaring 3) Næringsutvikling og utnyttelse av genetisk variasjon 4) Forskning og kartlegging 5) Formidling 6) Overvåking 7) Database av treslag i verneområder for skog 8) Eierskap til genetiske ressurser. 1) Organisering Det internasjonale samarbeidet innen forskning og forvaltning av genressurser hos skogtrær har blitt videreført i denne perioden gjennom NordGen Skog, Nordisk GENECAR (Nordic Centre of Advanced Research in Forest Genetics and Tree Breeding), EUFORGEN (European Forest Genetic Resources Program) og FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations). I 2011 ble GENECAR avløst av prosjektet AdapCar. Ansatte på skog på Genressurssenteret har deltatt i ledergruppen i NordGen (Tore Skrøppa for skog), vært sekretær i NordGen Skog (Tor Myking), deltatt i prosjektet GENECAR (Tor Myking), vært med i styre i EUFORGEN og i arbeidsgruppen for bartrær i EUFORGEN (Tore Skrøppa), vært med i arbeidsgruppe for lauvtrær i EUFORGEN (Tor Myking) og vært representant for Norge i FAO (Tore Skrøppa). At ansatte ved Genressurssenteret har vært med 3

4 i disse organisasjonene har bidratt til god overføring av informasjon og oppfølging av internasjonale/nasjonale innspill og aktiviteter. Det nasjonale arbeidet har i stor utstrekning blitt gjennomført gjennom eksterne prosjekter/aktiviteter som har fått tilskudd gjennom prosjektmidler som har blitt lyst ut. Tabellen viser hvilke prosjekter som har fått tilskudd i perioden , for flere av prosjektene ligger det mer informasjon på nettet, i prosjektrapporter og i publikasjoner se liste under hvert prosjekt. Når det gjelder antall publikasjoner under hvert prosjekt, må ikke listen under oppfattes som komplett. Institusjon Søker Prosjekt Bioforsk Plantehelse Arne Stensvand Prosjektrapport fra prosjektet ligger hos Genressurssenteret. Betre skjøtsel av viltveksande kristtorn som grunnlag for betre plantekvalitet og større utbyte x x x Publikasjoner knyttet til prosjektet: -Talgø, V., Razzaghian, J., Slørstad, T., Klemsdal, S., Pundsnes, T. & Stensvand, A Gjengroing av kulturlandskap fører til skade i villbestand av kristtorn. Nåledrys 70: Talgø, V., Razzaghian, J., Klemsdal, S., Slørstad, T. & Stensvand, A Fusarium angrep fører til bladfall og visne skot i kristtorn. Bioforsk Fokus 5(2). Nyheter publisert på internett: Rogaland arboret Finn Ervik Etablering av ex situ samling av skogslind (Tilia cordata) x x x Nyhet publisert på internett: 3 Alstahaug planteskole Tore Frisli Hov Bevaring og formering av lind, rødgran og søyleeiner x x x 4 Norsk Inger Planter for norsk klima x x x x Gartnerforbund Hilmersen Prosjektrapporter: -Hovind, J., Vike, E. & Hilmersen, I Kunnskapsinnsamling om valg av trær og busker for et klima i endring. Sammenstilling basert på svar på spørreundersøkelse fra 18 fagfolk. -Pedersen, P. A., Vike, E., Brun. J. & Zakariassen, E Landskapsplaner utvalgsarbeid for norske grøntanlegg. Registreringer i forsøksfelt og anlegg. Rapport for Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB. 4

5 -Pedersen, P. A., E. Vike, J. Brun & E. Zakariassen, Landskapsplanter utvalgsarbeid for norske grøntanlegg. Registreringer i forsøksfelt og anlegg. Rapport for Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB. -Pedersen, P. A., E. Vike, J. Brun & E. Zakariassen, Landskapsplanter utvalgsarbeid for norske grøntanlegg. Registreringer i forsøksfelt og anlegg. Rapport for Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB. -Pedersen, P. A En mulig forsmak på klimaendringer. park & anlegg 7(6): Pedersen, P. A. & E. Zakariassen, Høydetilvekst hos 23 grøntanleggsbusker. park & anlegg 8(2): ulike treslag i Treforsøksparken. park & anlegg Brosjyre med kart over Treforsøksparken UMB, trykket oktober Brosjyre med kart over Staudebølgen UMB, trykket september Brosjyre med kart over Treforsøksparken UMB, trykket november Hjemmeside for prosjektet - Brosjyre med kart over Staudebølgen UMB, trykket mars Brosjyre med kart over Treforsøksparken, trykket mai 2009 Nyheter publisert på internett: Skog og landskap Halvor Solheim Registrering av alm og almesjuke i Lier kommune x x x Publikasjon: Solheim, H., Eriksen, R. & Hietala, A. M Dutch elm disease has currently a low incidence on wych elm in Norway. Forest Pathology online Skog og landskap Halvor Solheim Registering av askeskuddsjuke på ask (Fraxinus excelsior) i Norge x x Nyheter publisert på internett: 7 Skog og landskap Øystein Johnsen Gener som kan brukes til å lage granplantasjer for fremtidens klima x 8 Skogfrøverket Torstein Myhre Bevaring av utsatte og verdifulle svartorpopulasjoner i Nord-Trøndelag. x x 9 Skogfrøverket Arne Steffenrem Tilrettelegging av informasjon om ressurser for planteforedlingen i Midtog Nord-Norge x x 5

6 Nyhet publisert på internett: 10 Reiersøl planteskole Vagn Christensen Utvikling av salgbare norske løvtre (skogtrær) til bruk i grøntanlegg, hagebruk, skogbruk mv x x x Nyhet publisert på internett: 11 Agder naturmuseum og botanisk hage Per Arvid Åsen Prosjektrapport ligger hos Genressurssenteret Villapal dokumentasjon av utbredelse, innsamling av frø og DNA kartlegging x x x x Åsen, P. A. (2008). "Registrering av villeple (Malus sylvestris) fra Telemark til Rogaland." Natur i Sør 2008(1): Upaginert. Nyhet publisert på internett: Egne internettsider om villepleprosjektet: 12 UiB, Arboretet og botanisk hage Heidi Lie Andresen Oppdatering av molekylærgenetisk utstyr 13 Helgeland Gisle Skaret Frøinnsamling fra hengebjørk i skogselskap Nordland x x x Rapport: Skaret, Gisle Naturlig utbredelsesområde og bestand av hengebjørk (Betula pendula) i Nordland. Rapport fra Fylkesmannen i Nordland og Helgeland Skogselskap Norsk institutt for naturforskning (NINA) Erling J. Solberg Livshistoriestrategier og bestandsdynamikk hos boreale løvtrær: rogn, osp og selje Publikasjon: Myking, T., Bøhler, F., Austrheim, G. and Solberg, E.J Life history strategies of aspen (Populus tremula L.) and browsing effects: a literature review. Forestry, 84: Nyhet på internet: 15 Bioforsk Nord Rolf Utvikling av et arboretum i Tromsø x x x x 6

7 Holt, UiT Johansen og Karl-Dag Vorren 16 Sogn og Fjordane Skogselskap Hans Lauvstad Innsamling av frø fra lokal forekomst av fuglekirsebær (Prunus avium) på Målsnes i Balestrand. Informasjon om frøinnsamlingen kan fås ved henvendelse til prosjektleder. x 17 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Per Anker Pedersen Informasjon om prosjektet ligger hos Genressurssenteret. Utvalg av norske trær til grøntanlegg og revegetering x I tillegg til disse eksterne prosjekter har vi hatt flere aktiviteter igangsatt direkte fra Genressurssenteret 18) Sorbus prosjektet: 19) Skogverndatabasen: under utarbeidelse 20) Overvåkning av sjeldne og truete treslag gjennom Landskogtakseringen. Prosjektrapport: Eriksen, R Overvåking av treslag med spredt forekomst. Registrert på oppdrag fra Genressursutvalget for skogtrær. Rapport fra feltregistreringene , Skog og landskap. Rapporten ligger hos Genressurssenteret. 21) Genressursreservater. Mer informasjon om aktivitetene finner du nedenfor. 7

8 2) Bevaring Arbeid som er gjort knyttet til in-situ bevaring Opprettelse av genressursreservater i verneområder Bevaring av genetiske ressurser hos skogtrær gjøres best ved å ta vare på områdene der trærne vokser. Med bevaring av populasjoner på det naturlige voksestedet vil den genetiske sammensetningen utvikle seg i takt med miljøet. Genressurssenteret har i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene valgt ut naturreservater som også skal fungere som genressursreservater for utvalgte arter. Til nå er det valgt ut til sammen 19 verneområder, fire for gran og 14 områder som til sammen dekker artene ask, alm, lind, spisslønn, bøk, sommereik, vintereik, barlind og kristtorn. For og sikre en helhetlig forvaltning av genetiske ressurser på tvers av landegrenser, er det i et europeisk prosjekt etablert en database EUFGIS - som samler informasjon om utvalgte skogtrearter i bevaringsbestand over hele Europa. På slutten av 2010 hadde Norge innrapportert resultater fra treslag fordelt på 19 verneområder til EUFGIS. Dataene fra registreringene gir informasjon blant annet om størrelsen på populasjonen, hvor mange trær som reproduserer, hvor stor del av arealet treslaget finnes på i området, om treslaget vokser i bestand, spredt eller i grupper og kjønnsfordeling. Det vil bli gjort registreringer i flere verneområder i Informasjon om prosjektet har blitt sendt til de aktuelle fylkesmennene i to omganger. På sikt vil det være svært viktig at Genressurssenteret følger opp arbeidet med å formidle resultatene til aktuelle forvaltningsmyndigheter slik at genressursreservatene blir fulgt opp med forvaltningsplaner og skjøtselsplaner. I 2009 og 2010 var GUS sammen med ansatte fra Genressurssenteret og representanter fra fylkesmennene og kommunen på befaring i to av reservatene som er valgt ut til å representere genressursreservater. Informasjon om prosjektet ligger også tilgjengelig her: Kartlegging av sjeldne treslag: Sorbus prosjektet I Norge har vi hele tretten viltvoksende rogn- og asalarter (Sorbus). Sju av dem er unike for Norge og for disse har vi et spesielt bevaringsansvar. I 2010 tok Genressurssenteret opp tråden med å få ferdig utredningen om Sorbus. Mange av artene har svært begrenset utbredelse og er i dag truet av endringer i kulturlandskapet. Ironisk nok blir mange av artene tatt for å være vanlig rogn og hogget ned for å stanse gjengroingen av kulturlandskap eller legge til rette for offentlig bruk. For å ta vare på disse artene er det derfor svært viktig å formidle informasjon om artskjennetegn, hvor de vokser og hva som er spesielt med dem. Hanne Hegre Grundt (Phd i botanikk) ble leid inn til å skrive sammen informasjonen som Per Harald Salvesen startet innsamlingen av. En serie nettartikler som omhandler artenes kjennetegn, utbredelse, kulturhistorie, prydpotensiale og bevaringsinteresse ble ferdig på slutten av I påvente av våren ble lanseringen lagt på vent til 12. april Nettartiklene er et resultat av tett samarbeid mellom Hanne Hegre Grundt og Per Harald 8

9 Salvesen, Norges ledende Sorbus-ekspert. Sidene ligger på: I forbindelse med lanseringen ble det skrevet om Sorbus og internettsidene i Skogeieren, pressemelding ble også sendt ut. Det ble også i 2010 satt i gang et arbeid som tar sikte på å gjennomgå lokaliteter av Sorbus som er såkalte hot spots det vil si, lokaliteter som er spesielt variasjonsrike, eller lokaliteter med spesielt sjeldne taxa. Hanne Hegre Grundt i samarbeid med Per Harald Salvesen gjennomgikk i forskjellige lokaliteter og laget et oversiktsnotat til Genressurssenteret. Hver lokalitet inneholder en kort beskrivelse av den geografiske beliggenheten, hvilke Sorbus taxa som finnes på beliggenheten, i tillegg til informasjon om populasjonsstørrelse der det er tilgjengelig. Eventuelle trusler nevnes, samt hvorvidt lokaliteten er omfattet av vern. I omtalen av hver lokalitet har man forsøksvis konkludert i forhold til hvor godt mangfoldet på stedet er ivaretatt og hvilke tiltak som eventuelt kan være aktuelle. Arbeidet planlegges å være ferdig i løpet av 2011 og når rapporten er trykket vil den bli sendt ut til forvaltningen ved fylkesmennene samt Direktoratet for naturforvaltning. Arbeid som er gjort knyttet til ex-situ bevaring Det er for noen treslag bevilget tilskudd for etablering av ex-situ samlinger, eller til nærstående prosjekter som kan resultere i ex-situ samlinger. Det har blitt etablert en ex-situ samling av lind (Tilia cordata) i regi av Rogaland Arboret. Prosjektet har bidratt til bevaringen av norske provenienser av lind og skapt muligheter for å studere artens genetiske variasjon i Norge. Materialet i Rogaland arboret besto i 2010 av 217 podeplanter, 22 frøplanter, 41 rotslåtte stiklinger og 39 rotslåtte avleggere fordelt på 103 kloner samlet fra de seks lokalitetene: Stedjeberget, Leikanger (Sogn og Fjordane), Sotra (Hordaland), Røssdalen, Jøsenfjorden (Rogaland) og Seljord (Telemark). Ex-situ samling av svartor i regi av Skogfrøverket med klonsamling etablert på Kvatningen planteskole i Nord-Trøndelag. Prosjektet tar først og fremst sikte på å bevare kloner fra en svartorpopulasjon ved Salsvatnet i Nord-Trøndelag som i proveniensforsøk har vist seg å være svært god. Det er en av Norges nordligste svartorpopulasjoner som nå blir bevart ved Kvatningen planteskole. I et godt frøår vil det bli sanket frø i klonsamlingen. Arbeid som er gjort knyttet til bevaring i andre plantesamlinger Det plantes et stort antall trær langs veier, i parker og i andre landskapsplantninger i Norge. I disse plantningene er det påfallende få treslag som blir brukt, og den genetiske variasjonen i plantematerialene er ofte begrenset. Grøntanleggsbransjen har i mange år etterspurt et større utvalg. Treforsøksparken er en del av prosjektet Planter for norsk klima som har som hovedmål å utvide sortimentet og sikre tilgangen av planter til grøntanlegg. Treforsøksparken er en samling av trær som er ment som et demonstrasjons- og utprøvingsfelt for aktuelle treslag til norske grøntanlegg. Prosjektet var i 2010 inne i sitt fjerde arbeidsår og mye nyttig informasjon har blitt generert. Prosjektet avsluttes i Fra Genressurssenteret har Tore Skrøppa sittet i styringsgruppa til Planter for norsk klima. Fra Genressurssenteret sin er tanken at Treforsøksparken skal bli fulgt opp gjennom prosjektet: Utvalg av norske trær til grøntanlegg og revegetering, Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB Dette prosjektet vil kun fokusere på trær med norsk opprinnelse. Arboretet i Tromsø startet i 2009 arbeidet med å utvide og oppgradere samlingen sin med støtte fra Genressurssenteret. Arboretet vil på sikt gi viktig kunnskap om tilpasning av ulike 9

10 arter og provenienser av treaktige planter til de spesielle nordnorske klimaforhold. Noe materialer fra regionen har blitt plantet og blant annet har de skaffet planter fra Alstadhaug planteskole, blant annet interessante varieteter av gran som Genressurssenteret har gitt tilskudd til utviklingen av. 3) Næringsutvikling og utnyttelse av genetisk variasjon I handlingsplanen står det at Genressurssenteret vil prioritere næringsutvikling basert på utnyttelse av trærs genetiske ressurser. Utvikling av plantemateriale av skogtrær er langvarige prosjekter og det er vanskelig å se resultatet etter en såpass kort tidsperiode. Viktig å merke seg er også at Genressurssenteret ikke ønsker å gi reine produksjonstilskudd, men gi tilskudd til utvikling av plantematerialer og frøkilder som stilles tilgjengelig for andre som ønsker å kjøpe og produsere plantene. Genressurssenteret har derfor først og fremst prioritert tilskudd til prosjekter som har gått på innsamling samt utvikling av plantemateriale. Utvalg, oppformering og testing av økotyper/genotyper Vi har støttet prosjektet Planter for norsk klima. I dette prosjektet har hovedmålet vært å utvide sortimentet og sikre tilgangen på grøntanleggsplanter tilpasset ulike klima og bruksområder i Norge. I prosjektet har det blitt arbeidet med valg av aktuelle arter, innhenting av aktuell dokumentasjon om forekomst og resultater fra tidligere forsøk og erfaringer, registrering av gode enkeltplanter og bestand som utgangspunkt for oppformering og videre utprøving, samt utprøving av aktuelle arter i grøntanlegg. Et av målene er å vise fram godt plantemateriale til planteskolene som de kan benytte seg av. Gjennom tre år har Genressurssenteret støttet prosjekter som går på utvikling av genotyper av lind, gran med røde skudd og einer med søyleform ved Alstadhaug planteskole. Videre har man støttet et prosjekt i regi av Reiersøl planteskole som oppformerte eikeplanter fra sørlandske eikenøtter. Disse plantene gikk til kommersielt salg, og til dels til eksport. I utviklingsprosjektet Betre skjøtsel av viltveksande kristtorn som grunnlag for betre plantekvalitet og større utbyte, viste de at skjøtsel av kristtornfelt minker soppangrep og øker produksjonen av bær. Topping, tynning og oppstamming av kristtorn, rydding av busker og kratt og beiting med sau over ein periode på fire år viste seg å gi langt mindre sjukdom og bedre kvalitet på kristtornen, noe som økte salgsverdien betraktelig. Dette er en markedsportal for treslag og busker fra norske frøkilder med linker til planteskoler som kan tilby dette. Genressurssenteret skulle ha brukt tid på å oppdatere og videreutvikle nettstedet. Dette har vi verken hatt tid eller penger til! Må prioriteres i neste periode. Skogplanteforedling og frøforsyning i skogbruket Det ble i 2010 lansert en langsiktig strategi for norsk skogplanteforedling. Strategien har blitt utformet gjennom et samarbeid mellom Skogfrøverket og Seksjon skoggenetikk ved Skog og landskap. Genressurssenteret har bidratt til strategien for skogplanteforedling ved stille opp som foredragsholdere og med å være med på å skrive fagartikler til strategien. Medarbeidere ved Genressurssenteret har også bidratt med stoff om genetikk og arv på nettstedet Strategien for skogplanteforedling har vært oppe på flere møter i GUS og innspill fra GUS har vært gitt til strategien. Genressurssenteret med innspill fra GUS har videre gitt innspill til høringsrunden som har vært på strategien. 10

11 Gjennom tilskudd til prosjektet Tilrettelegging av informasjon om ressurser for planteforedlingen i Midt- og Nord-Norge har vi bidratt til at skogplanteforedlingen har fått systematisert en oversikt over verdifulle forsøk. I prosjektet har man registrert og digitalisert proveniens- og avkomforsøk med trær i Midt- og Nord-Norge i en database. Forsøkene omfatter treslag, provenienser og avkom etter kjente foreldre. Materialene er av stor interesse for forskning, skogplanteforedling og veiledningsapparatet i skognæringen. Databasen er under utvikling og vil inneholde all nødvendig informasjon om opprinnelig problemstilling, forsøksdesign, involverte materialer, lokalisering av forsøk i form av GPS-koordinater, tidligere innsamlede data og rapporter fra forsøkene. Det tas også sikte på å oppdatere tilstandsrapportene for forsøkene samt avklare eierskap og ansvarsforhold. Prosjektet har gått i to år, det er ikke søkt støtte til prosjektet i 2011 p.g.a. manglende personalressurser i arbeidet. Arbeidet med å øke tilgjengeligheten av bjørkefrø for skogbruket har blitt gjort gjennom å støtte prosjektet med innsamling av frø fra hengebjørk i Nordland. Frøet er lagret på Skogfrøverket og kan blant annet benyttes til forsøk og testing. I regi av Skogfrøverket er det påbegynt en ex-situ samling av svartor i Nord-Trøndelag, som nevnt ovenfor. Denne samlingen er også opprettet med tanke på utvikling av gode frøkilder. Når det gjelder bidrag til aktivitetene i TREEBREEDEX, et EU prosjekt som skal fremme samarbeidet om foredlingen av skogtrær i Europa, er det først og fremst medarbeidere som har vært ansatt ved Seksjon skoggenetikk ved Skog og landskap som har vært deltakere i aktivitetene. Mens Tore Skrøppa var direktør på senteret fremmet han for Nordisk Ministerråd en søknad om et prosjekt som skal fremme samarbeidet i foredlingen av gran i Norden. Det har blitt bevilget penger til et toårs-prosjekt om samarbeid i fordeling i Norden og de baltiske land. 4) Forskning og kartlegging Genressurssenteret skal selv ikke drive forskning, men kan for eksempel støtte forskning gjennom å bidra med informasjon om forskningsresultater eller bidra med å synliggjøre forskningsbehov, promotere forskningsoppgaver i forhold til forskningsrådet eller ved å gi tilskudd til forprosjekter som kan føre til forskningsmidler. Forskning Genressurssenteret har i denne perioden bidratt med informasjon om forskning på våre nettsider og ved at ansatte på skogsektoren på senteret har vært med på å skrive artikler både populærvitenskapelige og vitenskapelige. Genressurssenteret gjennomførte også en prosess i forhold til forskningsrådet for å øke fokus på spørsmål knyttet til genressurser. Mer informasjon om denne prosessen finnes i rapporten fra plantesektoren. Vi har gitt tilskudd til forprosjekt knyttet til ettereffekt-forskningen på gran. Støtte til forprosjektet Gener som kan brukes til å lage granplantasjer for framtidas klima var med på å generere forskningsmidler fra FRIBIO til forskningsgruppen til Øystein Johnsen (da ansatt ved Skog og landskap) og Jorunn Olsen (UMB). 11

12 Kunnskapskartlegging Det er gjennom prosjektet Livshistoriestrategier og bestandsdynamikk hos boreale løvtrær; rogn osp og selje blitt laget en kunnskapsoversikt over økologien, livshistoriestrategiene og genetikken til osp i forhold til beiting. Prosjektet med osp resulterte i en artikkel som er publisert i tidsskriftet Forestry: Life history strategies of aspen (Populus tremula L.) and browsing effects: a literature review, Forfattere: Tor Myking, Frederik Bøhler, Gunnar Austrheim and Erling J. Solberg. Kartlegging Gjennom villepleprosjektet som har blitt ledet av Per Arvid Åsen ved Agder Naturmuseum har utbredelsen av villepletrær i Norge blitt kartlagt. Epler har blitt samlet inn og frø har blitt bevart, og i tillegg til herbariemateriale har det blitt samlet inn materiale som brukes til genetiske analyser. Alt herbariematerialet har blitt gjennomgått og karakterisert. De genetiske analysene vil gi informasjon om den genetiske sammensetningen av våre villepletrær med tanke på om det er ei rein genetisk gruppe, eller om det er mye innkrysning fra hageeple. Tanken er å identifisere de mest reine genetiske villepletrærne i forkant av etablering av en ex-situ samling av treslaget. Etablering av en slik samling vil bli et prosjekt for Genressurssenteret i neste periode. Prosjektet har også resultert i en egen nettside: Gjennom å gi tilskudd til prosjektet Overvåking av alm og almesjuke i Lierne har Genressurssenteret bidratt til kunnskap om utviklingen av almesjuken i Norge. Resultatene viser at almesjuken har en relativ liten påvirkning på alm i Norge. I den nordlige delen av Lier, den kommunen i Norge som bar hardest rammet av Almesyken i Norge for 15 år siden, viste i overvåkningsperioden bare 4 % sykdomsfrekvens, nesten 14 % av trærne i området var døde. Resultatene viste også at små trær var lite rammet, mens det var de største trærne som ble angrepet. En lav frekvens av almesjuken ble registrert i Larvikområdet. Resultatene er publisert i artikkelen: Dutch elm disease has currently a low incidence on wych elm in Norway, Forfattere: Halvor Solheim, Rune Eriksen og Ari M. Hietala, publisert i Forest Pathology 2010 online. Genressursutvalget har også vært oppmerksom på nye sykdommer som kan true genetiske ressurser hos skogtrær, i 2008 ba GUS om økt oppmerksomhet om askeskuddsjuken og ga i 2009 tilskudd til et kartleggingsprosjekt på askeskuddsjuken der målet er å følge utviklingen av askeskuddsjuke i Norge for å være i stand til vurdere om ask (Fraxinus excelsior) har en framtid som skogtre i Norge. GENECAR et nordisk forum for forskningssamarbeid innen skogtrærnes genetikk har vært ledet fra Norge i hele perioden. I 2011 ble dette avløst av ADAPCAR. Fokusområder i GENECAR og i ADAPCAR har vært og er, foredling, økt fokus på askeskuddsjuken og samarbeid i Norden når det gjelder utdannelse og utveksling av kunnskap og erfaringer. 5) Formidling Nettsidene til Genressurssenteret har blitt brukt til å formidle informasjon om genressursenes verdi og betydning. Det blir lagt ut informasjon om tiltak, prosjekter, resultater fra prosjekter, fagstoff om treslag og deres genetiske ressurser og informasjon om arrangementer. I perioden 12

13 som har gått har det fra skogtresida stor sett blitt lagt ut informasjon/nyhet på våre nettsider en gang i måneden. Informasjonstiltak i forbindelse med spesielle år: Vi har hatt aktiviteter knyttet til Kulturminneåret 2009 og Naturmangfoldåret 2010 der det har blitt skrevet om forskjellige treslag og informasjon knyttet til deres genetiske ressurser i form av plakater og artikler i Kulturminneåret og i form av artikler publisert både i Skogeieren og på nettet i Naturmangfoldåret. Mye informasjon knyttet til genetikk og genetiske ressurser er produsert av Genressurssenteret sine medarbeidere på En stor utredning om Sorbus ble gjort ferdig i 2010, dette arbeidet ble publisert på nett i april Informasjonsfolderen om alm kom ut i mars Medarbeidere knyttet til skogsektoren på senteret har i perioden hold til sammen 50 foredrag knyttet til genetiske ressurser og deltatt i fem radioprogram. Publikasjoner knyttet til arbeidet på Genressurssenteret av Genressurssenteret sine medarbeidere er listet opp i vedlegg 1. 6) Overvåking Kartlegging av sjelden treslag Overvåkning av sjeldne og spredte treslag har blitt foretatt i fem fylker i samarbeid med Landsskogtakseringen. Registreringen av utbredelse har blitt gjort på barlind, eik, bøk, ask, alm, lind, spisslønn, asal, villeple, søtkirsebær og kristtorn. Registreringene av de utvalgte treslag har blitt gjort som en tilleggsregistrering til Landsskogtakseringen. Innenfor en sirkelflate på 2 daa (radius 25,2 m) rundt sentrum av Landsskogtakseringens permanente prøveflate, har forekomsten av relevante treslag blitt registrert. Der ett eller flere av treslagene fantes ble det også gjort en enkel registrering av antall, størrelse på trærne og eventuelle beiteskader av hjortevilt. Registreringene som har blitt gjort på til sammen 2294 prøveflater, utgjør referansedata som kan brukes til å spore endringer i utbredelse og foryngelse av disse treslagene over tid. Registreringene er knyttet til permanente prøveflater, og det ligger vel til rette for å gjenta undersøkelsen på et senere tidspunkt. Det vil da være mulig å avdekke endringer over tid, for eksempel som en følge av klimaendringer. Registreringen er blitt gjort , rapport levert i Dataene er lagret i Landsskogtakseringens database. 7) Database over treslag i verneområder for skog Skogverndatabasen Det ble i 2002/2003 ble det laget en MSaccess database over verneområder som inneholdt verneverdier viktige for bevaring av genetiske ressurser hos skogtrær. For å gjøre databasen tilgjengelig på nett ble det laget en internettapplikasjon der en kunne gjøre søk i databasen og få informasjon om verneområder av barskog, edellauvskog/rike lauvskoger, barlind/kristtorn skog Det er søkemuligheter på treslag, skogtype, fylke, kommune, verneområde samt filtrering på areal og høyde over havet. 13

14 Databasen har i perioden blitt kontinuerlig oppdatert med nye verneområder og viser per i dag alle verneområdene som har et visst antall dekar skog. Det er kobling mellom denne databasen og Naturdatabasen ved DN som gjør at man får fullstendig informasjon over de forskjellige verneområdene for skog. Genressurssenteret startet i 2009 arbeidet med å utrede mulighetene for å oppgradere Skogverndatabasen med ny layout og nye filtreringsmuligheter, samtidig som det blir laget en ny database med plass til dataene fra registreringene i genressursreservatene. På slutten av 2010 var spesifikasjonene klare og i januar 2011 startet arbeidet med å lage ny database i samarbeid med Arne Steffenrem og geomatikk på Skog og landskap, samt et konsulentbyrå som skal lage det nye grensesnittet. 8) Eierskap til genetiske ressurser I handlingsplanen var utgreing av eierskapet til genetiske ressurser på nordisk nivå et tema. NordGen Skog fikk i 2008 innvilget et prosjekt fra Nordisk Ministerråd om tilgang og rettigheter til skogtrærnes genetiske ressurser. Prosjektet har vært ledet av Tor Myking som medarbeider ved NordGen Skog og utført av Morten Walløe Tvedt, forsker ved Fridtjof Nansen Institutt og resultert i en større rapport som nå er under trykking. Genressurssenteret har gitt tilskudd til boken: Norsk genressursrett (Norwegian Gene Resource Law) skrevet av Morten Walløe Tvedt. Boken tar for seg rettigheter og bruk av genetiske ressurser i Norge og hvordan dette reguleres gjennom loven. Mari Mette Tollefsrud, Rådgiver på Genressurssenteret knyttet til skogsektoren, 9. mai

15 Vedlegg 1 Liste over publikasjoner knyttet til genressursarbeidet på skog fra ansatte på Genressurssenteret. Johnsen, Ø., Myking, T., Skrøppa, T., and Edvardsen, O.M. (2007). Valg av plantematerialer av gran til bruk på Vestlandet. Viten fra Skog og landskap 2/07, side Johnsen, Ø., Yakovlev, I.A., and Skrøppa, T. (2007). Vi fisker gener i gran. Årsmeldingen fra Skog og landskap Myking, T. (2008). Alm - et treslag i fare? Brosjyre, Skog og landskap, Norsk Genressurssenter, 4 sider. Myking, T. (2009). Bøk - en kulturvekst? Myking, T., and Skrøppa, T. (2007). Variation in phenology and height increment of northern Ulmus glabra populations: Implications for conservation. Scand. J. Forest Res. 22, Myking, T., Vakkari, P., and Skrøppa, T. (2009). Genetic variation in northern marginal Taxus baccata L. populations. Implications for conservation. Forestry 82, Rognli, O.A., and Skrøppa, T. (2009). Genetiske ressurser under endret klima - hvordan klarer plantene seg. Bioforsk Fokus 4, Skrøppa, T. (2010). Klimaendringer og genetiske ressurser i landbruket. Bioforsk Fokus 5, Skrøppa, T. (2010). Svalbard Global Seed Vault - a backup seed bank for the world`s crop genetic resources. The international conference of the European Seed Kilns. Verona (ItalyI). September Skrøppa, T., and Asdal, Å. (2009). Bevaring av genetiske ressurser i naturen. Årsmeldingen fra Skog og landskap 2008, Skrøppa, T., and Asdal. Å. (2009). Conservation of genetic resources in their natural environment. NordGen Annual Review 2008, 2-3. Steffenrem, A., Tollefsrud, M. M., Kvaalen, H., Skrøppa, T. & Myking, T. e-bok; Forskning og utvikling. Tollefsrud, M.M. (2009). Trær - mat, medisin og råvarer til det meste. Plakat, Skog og landskap, Norsk genressurssenter. Tollefsrud, M.M. (2009). Trær i byen - samlingspunkt og grønne lunger Plakat, Skog og landskap, Norsk genressurssenter. Tollefsrud, M.M. (2010). Månedens tre: Ask - en truet art? Skogeieren 6, Tollefsrud, M.M. (2010). Månedens tre: Bjørk. De utro bjørkene. Skogeieren 5, Tollefsrud, M.M. (2010). Månedens tre: Bøk. Økt utbredelse i nord på grunn av endret klima? Skogeieren 7/8, Tollefsrud, M.M. (2010). Månedens tre: Eik. Symbol for styrke, livskraft og utholdenhet. Skogeieren 11, Tollefsrud, M.M. (2010). Månedens tre: Hassel. En tidlig og høyt skattet innvandrer. Skogeieren 4, Tollefsrud, M.M. (2010). Månedens tre: Kristtorn - vårt eviggrønne lauvtre. Skogeieren 3, Tollefsrud, M.M. (2010). Månedens tre: Lønn. Hvor er den egentlig en "fremmed art"? Skogeieren 9, Tollefsrud, M.M. (2010). Månedens tre: Osp. Et av de eldste treslagene i floraen vår. Skogeieren 10,

16 Tollefsrud, M.M. (2010). Norsk genressurssenter - sikrer det genetiske mangfoldet hos skogtrær. Skogeieren 1, 23. Tollefsrud, M.M., Johnsen, Ø., and Skrøppa, T. (2009). Granas historie kartlagt ved DNA analyser. In Glimt (Skog og landskap), 2 sider Tollefsrud, M.M., Johnsen, Ø., and Skrøppa, T. (2010). Innavl hos gran og furu? Skogeieren 1. Tollefsrud, M. M, Edvardsen, Ø. M. & Steffenrem, A. E-bok: Arv. Tollefsrud, M.M., and Åsen, P.A. (2010). Månedens tre: Villeple. Truet av gjengroing. Skogeieren 12,