Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden

Transkript

1 Genressursutvalget for skogtrær Sekretariat: Skogforsk 1432 Ås/5244 Fana Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden Om genressursutvalget 1.1 Oppnevning og mandat Nasjonalt utvalg for skogsgenetiske ressurser (Genressursutvalget for skogtrær, GUS) ble oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet (tidligere Landbruksdepartementet) sommeren Utvalget skulle ha en rådgivende og koordinerende rolle innefor arbeidet med bevaring av de skogsgenetiske ressursene og ble gitt følgende mandat: Følge opp, videreutvikle/oppdatere nasjonal plan for bevaring av genetiske ressurser i skog Utarbeide tiltak i henhold til nasjonal plan, og følge opp nasjonale og internasjonale signaler på området Samarbeide med det nasjonale genressursrådet Være rådgivende, og gi informasjon angående spørsmål om skoggenetiske ressurser til forvaltning, næring, foredlingsinstitusjoner og andre Utvikle samarbeid og kontakt mot andre miljøer med tilknytning til genetiske ressurser i skog Være kontakt mot det nordiske og internasjonale nettverket på genressurser i skog, herunder Nordisk skogbruks frø- og planteråd og EUFORGEN Utvalget ble opprinnelig oppnevnt for en periode på fire år. På grunn av en reorganisering av det nasjonale genressursarbeidet ble utvalgets oppnevningstid forlenget med ett år fram til Genressursutvalget for skogtrær legger med dette fram sin rapport om virksomheten for perioden fra til Sammensetning Genressursutvalget har hatt følgende medlemmer: Tore Skrøppa, Skogforsk (leder) Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Øyvind M. Edvardsen, Det norske Skogfrøverk Gunn Paulsen, Direktoratet for naturforvaltning Merete Larsmon, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sekretariatet til utvalget ble lagt til Skogforsk og forsker Tor Myking har vært utvalgets sekretær. 1

2 1.3 Økonomi Aktivitetene ved GUS har vært finansiert av Landbruks- og matdepartementet gjennom tildelinger til Norsk institutt for skogforskning for sekretariatskostnader og til GUS for kostnader til utvalgsmøter og aktiviteter (prosjekter). Tabellen nedenfor viser antall prosjekter og total sum gitt i støtte til prosjekter de enkelte år. År Antall prosjekter Sum bevilget til prosjekter kr Arbeidsform Utvalget har i perioden hatt 11 møter. Disse har vært lagt til Ås, Hamar, Trondheim, Bergen og Fjaler. Sekretariatet har forbredt saker som har vært til behandling i utvalget. Det ble spesielt utarbeidet forslag til en handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser for skogtrær i Norge som ble vedtatt på utvalgets møte i januar Sekretariatet har utlyst, koordinert og samordnet prosjekter som har vært utført av forskjellige aktører i genressursarbeidet og har lagt fram budsjett, regnskap og rapporter fra utvalget virksomhet. Det har etablert nettsider for utvalget, der en mellom annet har kunnet søke på alle treslag som finnes i norske verneområder i skog. Informasjon, både gjennom foredrag, intervjuer i fjernsyn og radio og utarbeiding av publikasjoner har vært en viktig del av sekretariatets aktiviteter. Grunnlaget for å utarbeide handlingsplanen var en rapport om tilstanden for genetiske ressurser for norske treslag (Myking, T. & Skrøppa, T Bevaring av genetiske ressurser hos norske skogstrær. Aktuell fra skogforskningen 2/2001). Målsettingen for handlingsplanen er å bevare tilstrekkelige genetiske materialer til å sikre evolusjonær tilpasning til framtidige miljøforhold og for målrettet utnyttelse for norske treslag. Slik bevaring skjer både gjennom bærekraftig bruk og ved spesielle bevaringsaktiviteter. Handlingsplanen prioriterte følgende oppgaver som grunnleggende for å oppnå målsettingen: Organisering og samarbeid Databaser over verna områder Overvåking Forskning kartlegging og dokumentasjon av genetisk variasjon Bevaring in situ og ex situ; forutsetninger og skjøtsel Skogfrøforsyning, planteforedling og bevaring av foredlingsmaterialer Formidling Aktiviteten i utvalget, både arbeidet i sekretariatet og i prosjekter det har vært bevilget midler til, har vært basert på denne prioriteringen. I de siste årene har aktiviteter for økt 2

3 næringsutvikling basert på genetiske ressurser fått sterkt fokus, og dette temaet har derfor også blitt prioritert i utvalgets arbeid. Flere av de prioriterte oppgavene griper inn i hverandre. Nedenfor rapporteres det på aktiviteter og resultater under hovedoverskriftene ovenfor og i tillegg næringsutvikling og internasjonalt samarbeid. 2. Aktiviteter og resultater 2.1 Organisering og samarbeid Det er etablert et nasjonalt nettverk med e-postadresser til personer og institusjoner som arbeider med og er interessert i genetiske ressurser hos trær. Dette nettverket har pr adressater som mottar informasjon om publikasjoner og andre nyheter. E-post nettverket er knyttet opp mot web-sidene til utvalget ( Her finnes det generell informasjon om genressursarbeidet, litteraturoversikter og lenker til nasjonale, nordiske og internasjonale aktører. Websidene er etablert sammen med Norsk genressursråd og genressursutvalgene for husdyr og planter, som vårt utvalg har hatt et nært samarbeid med. Utvalget har også vært representert i Norsk genressursråd og har i rådet bidratt med informasjon og innspill om genetiske ressurser fra skogsiden. Sekretariatet har gjennom websiden og på annen måte utlyst prosjekter innen genressursforvaltningen av skogtrær. Det har de siste årene vært søknader for betydelig større beløp enn det som har vært tilgjengelig, og flere aktører er blitt involvert i genressursaktiviteter. 2.2 Database over verna områder Utvalget har utarbeidet en database over treslag i alle verneområder for skog med oversikt over hovedtreslag og assosierte treslag. I samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) har vi fått koplet sammen deres Naturbase med kart og faktaark (størrelse av verneområder, tidspunkt for vern, etc.) for alle verneområder med vår oversikt over hovedtreslag og assosierte treslag i verneområdene. Dermed har brukere av databasen til Genressursutvalget også muligheten til å se kart og faktaark over for verneområdene. Disse lastes da ned fra DN sin Naturbase. Denne informasjonen er tilgjengelig fra websiden til utvalget. 2.3 Overvåkning Genressursutvalget engasjerte i 2003 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) til å gjennomføre et pilotforsøk for å overvåke forekomst, foryngelse og beiteskader av utvalgte treslag på Landskogtakseringens 3x3 km rutenett. Hensikten var å samle inn grunnlagsdata for senere å kunne vurdere om klimaendringer og skogbehandling slår ut i nye utbredelsesmønstre. Hordaland, Vest-Agder og Vestfold ble valgt som prøvefylker og flatestørrelsen ble utvidet fra 250 m 2 til 2 daa for dette forsøket. Treslagene som ble registrert var ask, barlind, kristtorn, eik (begge arter), bøk, alm, lind, spisslønn, villeple, søtkirsebær og asal som gruppe. Evalueringen av pilotforsøket viste at det var svært få av disse treslagene på uproduktive mark, og at gevinsten av å øke flatestørrelsen fra 250 m 2 til 2 daa var betydelig. Med 3

4 bakgrunn i denne erfaringen har NIJOS på oppdrag fra Genressursutvalget i 2004, 2005 og 2006 lagt inn en overvåking av genetiske ressurser hos uvalgte treslag (bøk, alm, lind, barlind, kristtorn, søtkirsebær, villeple, spisslønn, ask, asal, eik) som en ekstra registrering på Landsskogtakseringens prøveflater. Registreringene har foregått utelukkende på produktive flater i Hordaland, Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold. Valget av fylker er gjort med bakgrunn i diversitet av treslag og at fylkene representerer viktige klimagradienter (kyst - innland, lavland - fjell) som trærne forventer å forflytte seg langs ved en økning av sommertemperaturene. Planen er å gjennomføre en slik registrering fem påfølgende år for å få data fra samtlige operative flater i landskogtakseringens nettverk i disse fylkene. I 2004 og 2005 er det til sammen undersøkt 459 prøveflater, og ett eller flere av de aktuelle treslagene ble funnet på 282 av disse. Eik er det desidert vanligste av treslagene og ble funnet på 27,4 % av flatene. Asal, søtkirsebær og villeple er de som ble funnet på færrest flater med henholdsvis fem, fem og tre funn. I et separat oppdrag har NIJOS på grunnlag av Landsskogtakseringens permanente prøveflatenett beregnet omfang og utbredelse av treslagene eik, bøk, ask, alm og lind. Kart over utbredelsen er laget. Det har vært en kraftig øking i stående volum av disse treslagene de siste 50 år. 2.4 Forskning kartlegging og dokumentasjon av genetisk variasjon Gode kunnskaper om genetisk variasjon og faktorene som påvirker variasjonen er viktig for bruk og bevaring av trærnes genetiske ressurser. Det er spesielt viktig å kjenne til hvordan denne variasjonen er fordelt innen og mellom populasjoner i samme geografiske region, og mellom ulike regioner. Kunnskaper om opprinnelse og innvandringsmønster etter istida og om genflyt med pollen og frø er også betydningsfulle, spesielt for tresalg med spredt og begrenset forekomst. Genressursutvalget har prioritert å initiere og støtte generering av slik kunnskap spesielt for arter som har sine nordligste grenser på utbredelsesområdet i Norge og for endemiske arter. Prioritet er også gitt til problemstillinger som har forvaltningsmessig interesse og forankring eller som er viktig for næringsutvikling. Barlind Det er gjennomført en kartlegging av genetisk variasjon hos barlind basert på isoenzymer. Slike analyser kan blant annet fortelle oss hvor mye utveksling av pollen og frø det er mellom de forskjellige populasjonene. Stor eller liten genflyt kan få konsekvenser for forvaltningen av arten. Materialer er samlet inn fra Hordaland, Sogn og Fjordane Møre og Romsdal, og analyser er utført hos kolleger i Finland. Resultatene viser at det er relativt liten utveksling av pollen og frø mellom barlindpopulasjoner på Vestlandet. Dette gjør at enkeltpopulasjonene er genetisk mer forskjellige enn det en finner hos vanlige arter som gran, bjørk og furu. I de aller nordligste barlindpopulasjonene på nordvestlandet var det også noe mindre genetisk variasjon enn i populasjonene lenger sør. Når den totale genetiske variasjonen er fordelt på mange populasjoner som hos barlind, er det viktig å bevare enkeltpopulasjonene. Kristtorn Et prosjektet som utføres ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), skal generere genetisk informasjon om kristtorn i Norge, kartlegge foryngelse og behov for vern. Materialer er samlet inn fra et stort område og vil bli analysert i 2006, utført som en studentoppgave ved UMB. 4

5 Alm For å generere genetisk informasjon om norske almepopulasjoner, med bakgrunn i almesjuken på Østlandet, og for å kartlegge innvandringen av alm etter istiden, er det gjennomført en innsamling av blader av alm fra 16 populasjoner fra hele treslagets utbredelsesområde i landet. Ved det molekylærgenetiske laboratoriet på Skogforsk er aktuelle DNA-markører er identifisert og analysert. De viser at det sannsynligvis har vært en innvandring etter istiden både fra vest (britiske øyer) og sørøst (Sverige). Det er også foretatt registrering av bladmorfologi i alm i feltforsøk, som taksonomisk underbygger antagelsen om to innvandringsveier. Registrering av skuddskyting og vekstavslutning i forsøkene plantet i 2003 viser at skuddskyting er tidligere hos populasjoner fra innlandet (Luster og Steinkjer) enn kysten (Alstahaug og Bergen), mens vekstavslutningen følger breddegraden. Det er betydelig variasjon innen de fleste populasjoner for disse egenskapene og for høydevekst. Bøk Undersøkelsen i bøk har som siktemål å generere genetisk informasjon og kople slik informasjon sammen med historiske kunnskaper fra viktigtiden. Dette vil kunne vise at kunnskaper om genetiske ressurser kan være viktig i en kulturhistorisk sammenheng. På Seim nord for Bergen finnes den nordligste bøkepopulasjonen i Europa som er tidfestet til å være etablerte mellom år 500 og 1000 AD. Det finnes flere muligheter for opprinnelse: Wessex i England, Vestfold og Danmark. Fra fire til fem bøkepopulasjoner i hvert av disse områdene er det samlet inn knopper til DNA-analyser som nå blir utført ved Skogforsk. Undersøkelsen, som altså går ut på å spore opprinnelsen til bøkepopulasjonen på Seim, anses å være godt egnet for folkeopplysning om genetiske ressurser til trær. 2.5 Bevaring in situ og ex situ; forutsetninger og skjøtsel Ex situ bevaring av bjørkevarianter Tilskudd er gitt fra genressursutvalget til Norsk Hagebruksmuseum, Grimstad, for å etablere et klonarkiv for bevaring av kloner av valbjørk som er celle- og vevskulturformert. Dette arkivet vil kunne benyttes til kommersiell formering av bjørkevarianter med spesielle vedegenskaper. Ex situ samling av lind Ved Rogaland Arboret er det etablert et klonarkiv av lind. Podekvist er blitt samlet inn fra et større antall genotyper på fem lokaliteter og blir behandlet slik at de kan gi kvist til formering av stiklinger. Dette vil gi materialer til etablering av feltforsøk for å teste de utvalgte klonene. Dette vil på sikt gi grunnlag for formering av plantematerialer med kjente egenskaper. Ex situ samling av fuglekirsebær Det er satt i gang et prosjektet ved Bergens skog og træplantningsselskap for å etablere en slik samling. En kartlegging over forekomster av kirsebær i Midt-Hordland (Fusa, Os og Samnanger kommuner), og seks områder er identifisert der det skal høstes kvist for formering av stiklinger. Avtaler er inngått med grunneiere for etablering av plantefelt. Alternativ skjøtsel i edellauvskogreservater i Hordaland Det er gjennomført et prosjektet som foreslår alternative skjøtselplaner for edellauvskoger i Hordaland. En viktig konklusjon er at skjøtsel er nødvendig i mange verna områder for å oppfylle formålet med vernet. 5

6 Utredning om asal Genressursutvalget har gitt tilskudd til en utredning av forekomster og behov for spesifikke bevaringsaktiviteter for ulike arter av asal. Det er meningen at dette arbeidet skal følges opp av informasjonsmateriell til forvaltning og skogeiere slik at bevaring av denne utsatte gruppen arter kan integreres i skogskjøtselen. Utredningen er ikke ferdig ennå. Beiteskader og foryngelse i barlind Det er blitt utført en undersøkelse av 19 naturreservat og landskapsvernområder for å undersøke effekt av beitepress på foryngelse av barlind på Vestlandet. Foryngelse, samt beiteskade og andre indikasjoner på om hjortebeite hemmer foryngelse ble observert. Bare fire av de 19 lokalitetene så ut til å ha tilfredsstillende foryngelse. Mangel på lysåpne areal kan sammen med hjortebeite være de viktigste faktorene som hemmer foryngelse av barlind på lokaliteter de abiotiske forholdene ellers skulle ligge til rette. En tilsvarende kartlegging av beiteskader er gjennomført i naturreservater på Sørlandet og Østlandet, og viser at beiting, trolig av rådyr, sterkt hemmer foryngelsen også i disse områdene. Det er også lagt ut faste ruter som inneholder frøplanter, i reservat med barlind, der det er foretatt opptelling av levende frøplanter høst og vår for å få et mål på overlevelsen av frøplanter. Rapport for første del av undersøkelsen er publisert i serien Aktuelt fra skogforskningen. Kartlegging av foryngelse i lind Det er utført en undersøkelse i 27 områder med lind på Sør-, Vest- og Østlandet, med innsamling av miljøvariabler, karakterisering av voksested og registrering av stammeskudd og forekomst av frøplanter. Flertallet av de voksne lindetrærne vokste i bratte lier. Beiting ser ikke ut til å hemme vegetativ foryngelse hos treslaget. Det var liten frøforyngelse i disse områdene; bare 11 frøplanter av lind ble funnet. Temperatur er sannsynligvis den mest begrensete faktor for frøforyngelse hos lind i Sør-Norge. Rapport er publisert i serien Aktuelt fra skogforskningen. Skjøtsel av viltvoksende kristtorn Et prosjekt som startet i 2006, har som hovedmål å øke utnyttingen av markedspotensialet for kristtorn gjennom skjøtselstiltak som tar vare på og holder ville kristtornbestand friske. Feltarbeid skal utføres i Rogaland og Hordaland, med Bioforsk Plantehelse som ansvarlig for prosjektet. Kartlegging av almeforekomster som tidligere var angrepet av almesjuke Registreringer av treantall og volum vil bli utført i bestand i Lier der det ble gjort registreringer av omfang av almesjuke i Dette vil gi indikasjoner på andel trær som står igjen etter slike angrep og om forventet gjenvekst. Dette vil gi informasjon for forvaltningen av våre almebestand. Undersøkelsen utføres i samarbeid mellom NIJOS og Skogforsk, nå Norsk institutt for skog og landskap. 2.6 Skogfrøforsyning, planteforedling og bevaring av foredlingsmaterialer En strategi for skogfrøforsyning, planteforedling og bevaring av foredlingsmaterialer ble utarbeidet i 1999 av Det norsk Skogfrøverk, som har ansvaret for disse aktivitetene. Genressursutvalget forutsetter at denne strategien blir videreført og vil støtte genbevaringsaktivitetene. 6

7 Etablering av frøplantasje med svartor I et større feltforsøk med familier fra mange bestand ble det gjort et utvalg av trær med gode vekstegenskaper. Det ble startet formering med stiklinger av de utvalgte klonene til en frøplantasje. Denne klonformeringen ble delvis mislykket fordi det var vanskelig å få god rotsetting på et tilstrekkelig antall stiklinger. Arbeidet har fortsatt med å etablere frøplantasjen basert på podninger, noe som ser ut til å fungere godt. På sikt vil denne frøplantasjen produsere frø som vil gi planter med gode vekstegenskaper. Genressursutvalget har støttet denne aktiviteten. Bevaring av grankloner med spesielle egenskaper Genressursutvalget har gitt støtte til etablering av podefelt med kloner av gran med spesielle egenskaper, genetiske rariteter i Romedal. Denne genbanken har fått en god etablering og vil bli et spennende klasserom for opplevelse av genetisk variasjon i gran og etter hvert også furu. Frøavlsdatabasen ved Skogfrøverket Alle materialer som inngår i foredlingen og genetisk informasjon om disse skal være tilgjengelig i frøavlsdatabasen ved Skogfrøverket. Genressursutvalget har støttet oppdateringer av frøavlsdatabasen. Etablering av klonarkiv/frøplantasje i Sør-Trøndelag Tilskudd er gitt til Skogfrøverket til etablering av et klonarkiv for Sør- og Nord-Trøndelag med kloner fra Lyngdal frøplantasje som nå er nedlagt. Dette er kloner som tidligere er valgt ut i disse fylkene. Arbeidet omfatter utvalg av kloner, sanking, transport og oppbevaring av podekvist, podning i Høgåsen trearkiv, Selbu, og etterarbeid på podefeltet. Denne aktiviteten har fått god pressedekning lokalt med intervjuer i radio og i lokalavisen og er kommet med som nyheter på flere nettadresser. 2.7 Formidling Formidlingsaktivitet om genressurser hos trær har primært tre målgrupper. Den første er folk flest der hensikten er å bidra til forståelse av g betydning av genressursene for natur og samfunn, og på den måten grunnlaget for bevaring. Folkeopplysning er først og fremst en pedagogisk utfordring - genressurser som begrep er abstrakt og lite i bruk utenfor fagmiljøene. Den andre målgruppen er næring og forvaltning. Denne gruppen har et faglig fundament, og det er særlig resultater av forvaltningsmessig interesse som er viktig å formidle. Den siste målgruppen er forskersamfunnet der hensikten er å formidle nye forskningsresultater. Dette krever publisering i internasjonalt anerkjente tidsskrifter og gjennom foredrag i internasjonale fora. Genressursutvalget har prioritert formidling til de to første målgruppene. Sekretariatet har derfor lagt vekt på å etablere web-sider med informasjon og publisere artikler i populærvitenskapelige tidsskrift og fagtidskrift. Informasjonsfoldere er utarbeidet og trykket om forvaltning av genetiske ressurser hos villeple og søtkirsebær og om barlind og kristtorn. 7

8 Leder og sekretær i utvalget har dessuten holdt en rekke foredrag. Mange av disse har vært for veiledere og næringsutøvere i skogbruket og spesielt med temaet riktig valg av plantematerialer. Intervjuer om spesielle temaer er også gitt i aviser, radio og TV. Rådgivning er gitt til forvaltningen på nasjonalt (Landbruks- og matdepartementet) og på fylkesnivå. Informasjon på Internett I tillegg til den generelle informasjonen på genressurser.no/skogtrer/, har sekretariatet lagt ut nyheter på sine hjemmesider, blant annet utlysning av prosjektmidler. Det er sikret at disse nyhetene automatisk blir publisert på SkogsNorge-portalen. Sekretariatet har også jevnlig bidratt med stoff til Mangfold, som er en internetbasert publikasjon om genressurser hos husdyr, planter og trær som gis ut av Nordisk genbank seks ganger i året. Skogfrøverket har lagt ut betydelig informasjon om skogtrærnes genetiske ressurser på sine nettsider. Publiserte arbeider Det er skrevet 14 rapporter/publikasjoner på direkte oppdrag fra utvalget. Utover dette står sekretariatet helt eller delvis bak ytterligere 29 faglige publikasjoner. Fullstendig liste er gjengitt i slutten av dokumentet. Foredrag og intervjuer Leder og sekretær i genressursutvalget har i perioden holdt 34 foredrag og har deltatt i fem innslag i radio og TV. 2.8 Næringsutvikling I flere av aktivitetene som er rapportert ovenfor er bruk av trærnes genetiske ressurser i næringsvirksomhet en viktig faktor. Genressursutvalget har støttet to prosjekter som spesifikt har næringsutvikling som formål. Styringsgruppen Planter for norsk klima Utenlandsk plantemateriale av busker og trær har i en årrekke dominert ved beplanting av arealer både i offentlig og privat regi. Eksempler på slike områder er veiskråninger, midtrabatter, park- og hageanlegg. I en del tilfeller er plantene dårlig tilpasset klimaet på vokseplassen, noe som lett fører til frostskader og sekundære soppsykdommer. Det ble i 2003 etablert en styringsgruppe for å fremme bruk av norsk plantemateriale til landskaps- og hagebruksformål. Gruppen består av representanter fra Statens vegvesen, Genressursutvalget for skogtrær, Genressursutvalget for kulturplanter, Norsk Gartnerforbund og E-plant Norge A.L. Representant for Genressursutvalget for skogtrær er forsker Ketil Kohmann. For trær har aktivitetene spesielt omfattet hengebjørk, spisslønn og svartor. Registreringer er gjort av planter og trær i anlegg og informasjon om vellykkede plantinger er samlet inn. Gruppen har fått innvilget et brukerstyrt innovasjonsprosjekt med tittel Planter for norsk klima. 8

9 Markedsportalen Norske trær og busker Det har tidligere ikke vært en samlet oversikt over de materialer skogplanteskoler kan tilby av planter av norske frøkilder som kan være velegnet til bruk i grøntanlegg; langs veier, i parker og i andre landskapsplantinger. For å få fram slik informasjon har Genressursutvalget fått utviklet en markedsportal på internett, I markedsportalen finnes opplysninger om hva norske skogplanteskoler har å tilby av planter fra norske frøkilder. Målsetningen med markedsportalen er å legge forholdene til rette for økt bruk av planter fra norske frøkilder som er bedre tilpasset klima og med større genetisk variasjon enn mange importerte plantematerialer. I første omgang ble skogplanteskolene invitert til å delta, men etter hvert vil det også bli mulighet for andre produsenter å markedsføre sine produkter gjennom portalen. Den viktigste målgruppen for markedsportalen er anleggsgartnere og andre som driver med planlegging og innkjøp av større partier planter til grøntanlegg. Formering og salg av spesielle varieteter av lind, gran og søyleeiner Genressursutvalget støtter et utviklingsprosjekt som starter i 2006 ved Alstahaug planteskole. Det går ut på å etablere morplantefelt og deretter stiklingformere planter til salg. De aktuelle materialene er lind fra verdens nordligste forekomst, grankloner som har helt røde skudd den første tiden under skuddstrekningen og spesielle eksemplarer av søyleeiner. 2.9 Internasjonalt samarbeid Det er et betydelig internasjonalt samarbeid omring genetiske ressurser på skogtrær både på nordisk og europeisk nivå. Genressursutvalget for skogtrær deltar som norsk representant for Landbruks- og matdepartementet i de nordiske nettverkene Nordisk samarbeid Tore Skrøppa var i to år medlem av redaksjonsrådet for Nordiske GENressurser, en publikasjonsserie som er et felles informasjonsskriv for genressurser i kulturplanter, husdyr og skogsektoren i Norden og utgis på norsk, finsk, engelsk og svensk. Det er en brei målgruppe for publikasjonen. Sekretariatet deltar med en representant i det nordiske samarbeidsnettverket for skoggenetiske ressurser under Nordisk skogbruks frø- og planteråd (NSFP). Det legges fra vår side vekt på å koordinere det nordiske og europeiske samarbeidet Europeisk samarbeid På europeisk nivå skjer samarbeidet gjennom European Forest Genetic Resources Program (EUFORGEN), som ble startet høsten 1994 med bakgrunn i Resolusjon 2 fra Ministerkonferansen i Strasbourg (1990) og senere vedtak i de neste ministerrådskonferansene. Formålet er å sikre en effektiv bevaring av skogtrærnes genetiske ressurser i Europa og koordinere dette arbeidet mellom landene. De enkelte nasjonale aktiviteter skal finansieres og utføres av hvert land. Programmet har sekretariat ved International Plant Genetic Resources Institute (IPGRI) i Roma og er i nært samarbeid med skogbruksavdelingen i FAO. I tredje femårsperiode ( ) deltar 30 land i EUFORGEN-samarbeidet. Aktivitetene skjer i denne perioden i fire nettverksgrupper, der Genressursutvalget er representert. Tore Skrøppa er medlem av Steering Committee i EUFORGEN. 9

10 3. Utredninger Endringer i norsk flora Det er gjennomført et forprosjekt ved Direktoratet for naturforvaltning som gikk ut på å kartlegge eventuelle effekter av endringer i norsk flora som følge av innvandring av fremmede arter, bruk av innført formeringsmateriale i utmark, endringer i klima og liknende. Genressursutvalget har arbeidet med følgene av skogplanting og treslagsskifte. 4. Annet Medlemmenes representasjon i nasjonale og internasjonale nettverk knyttet til genetiske ressurser Tore Skrøppa og Merete Larsmon er medlemmer i Norsk genressursråd. Tore Skrøppa var medlem av arbeidsgruppa som utredet mulighetene for en organisatorisk samordning av genressursforvaltningen i Norge. Gunn Paulsen deltar i det internasjonale arbeidet knyttet til konvensjonen om biologisk mangfold, dvs. på partsmøter og møter i Vitenskapskomiteen. Tor Myking og Merete Larsmon er medlemmer av Fagrådet for Det norske Arboret på Milde, Universitetet i Bergen. 5. Publikasjoner Publikasjoner bestilt av utvalget, inkludert prosjektrapporter Eriksen, R Forekomst av treslag med begrenset utbredelse. Rapport fra pilotprosjekt. 8 s. Upublisert rapport. Eriksen, R Overvåking av treslag med spredt forekomst. Rapport fra feltsesongen NIJOS dokument 06/05. Eriksen, R Overvåking av treslag med spredt forekomst. Rapport fra feltsesongen NIJOS dokument 10/06. Ervik, F Etablering av ex situ samling av skogslind (Tilia cordata). 3 s. Upublisert rapport. Frønsdal, J Forslag til alternativ skjøtsel av noen edellauvskogreservater i Hordaland. 27 s. Upublisert rapport. Hobbelstad, K. & Gobakken, T Kartlegging av langtidstrender for sjeldne treslag i Landsskogtakseringens materiale. NIJOS dokument 44/04. Lye, K Rapport over kristtorn (Ilex aquifolium) arbeide sommeren og høsten s. + vedlegg. Upublisert rapport. Mong, C. E Foryngelse hos lind Tilia cordata i Sør-Norge. Aktuelt fra Skogforskningen 5/05: Myking, T Barlind og kristtorn - små trær med stor betydning. Bevaring av genetiske ressurser hos treslag med spredt forekomst. Genressursutvalget for skogstrær, Informasjonsfolder 6 s. Myking, T. og Steffenrem, A Villeple og søtkirsebær - sansenes trær. Bevaring av genetiske ressurser hos treslag med spredt forekomst. Genressursutvalget for skogtrær, Informasjonsfolder 6 s. 10

11 Myking, T. & Yakovlev, I Variation in leaf morphology and chloroplast DNA in Ulmus glabra in the northern suture zone: Effects of distinct glacial refugia. Scandinavian Journal of Forest Research 21: Myking, T., Øyen, B.-.H. & Sætersdal, M Hvilken betydning fremmede treslag kan forventes å ha for bevaring av plantegenetiske ressurser I: Fremstad, E., Norderhaug, A. & Myking, T.: Endringer i norsk flora. Utredning/Direktoratet for naturforvaltning : Myklestad, Å Beitepress og foryngelse av barlind på Vestlandet. Prosjektrapport. Myklestad, Å Foryngelse av barlind på Vestlandet. Aktuelt fra skogforskningen 6/05. Andre publikasjoner om genressurser med medvirkning fra sekretariatet Myking, T The use of linden bast for rope making in Norway. IPGRI Newsletter for Europe 22:8. Myking, T DNA avslører trærnes istidsboplasser og innvandringsveier. Naturen 2/2002: Myking, T DNA kaster nytt lys over trærnes historie. In: Dille, L.L. (ed.) Nordiske GENressurser. Nordisk Ministerråd. S Myking, T Evaluating genetic resources of forest trees by means of life history traits a Norwegian example. Biodiversity and Conservation 11: Myking, T Truede trær. Kronikk i Bergens Tidende 14. mars Myking, T Lind - hovedkilden til tau. I: Dille, L. L. (ed.): Nordiske GENressurser, Nordisk Ministerråd. S. 21. Myking, T Praktisk genressursforvaltning nå og i fremtiden. Årsmelding Det norske Skogfrøverk. S Myking, T Barlind og kristtorn - små trær med stor betydning. Skogeieren 12/2004: Myking, T., Hertzberg, A. & Skrøppa, T Properties, manufacture and history of lime bast cordage in Northern Europe. Forestry 78: Myking, T. og Kierulf, C Genetic variation in budburst time in Acer platanoides and Betula pendula. I: Rapid generation turnover in the breeding population and low-intensity breeding. Proceedings from the SNS meeting, July 1-3, 1999, in Uppsala, Sweden. Research Notes 55. P. 50. Myking, T. og Skrøppa, T Conservation and state of genetic resources of oaks and beech in Norway. - In: Turok, J, Kremer, A., and Paule, L., Bonfils, P. and Lipman, E. (Eds.), pp Second EUFORGEN Meeting on Social Broadleaves. Birmendsorf, Switzerland, 3-6 June International Plant Genetic Resources Institute, Rome, Italy. Myking, T. & Skrøppa, T Norway: Introductory report for the Noble Hardwoods Network. - In: J. Turok, G., Eriksson, Russell, K & S. Borelli (Eds.), pp Noble Hardwoods Network, Report of the fourth meeting, 4-6 September 1999, Gmunden, Austria, and the fifth meeting, May 2001, Blessington, Ireland. International Plant Genetic Resources Institute, Rome, Italy. Myking, T. og Steffenrem, A Sansenes trær. Søtkirsebær og villeple. Skogeieren 6/2004: Myking, T., Steffenrem, A. & Skrøppa, T Conservation of genetic resources - a webbased approach. Rit Mógilsár Rannsóknastödvar Skógræktar 21/2004: Myking, T. & Vakkari, P Genetikk hos barlind - noe for seg selv. Nordiske GENressurser 4:21. Risdal, M., Næss, R. M., Kringlebotn, T., Tveite, B., Pettersen, J. & Myking, T Eika. Skjøtsel og bruk. Skogbrukets Kursinstitutt, Biri. 112 s. 11

12 Rusanen, M. & Myking, T EUFORGEN Technical Guidelines for genetic conservation and use for sycamore (Acer pseudoplatanus). International Plant Genetic Resources Institute, Rome, Italy. 6 s. Skrøppa, T Stange frøplantasje gir granplanter med gode egenskaper. Stiftelsen Det norske Skogfrøverk. Årsmelding S. 23. Skrøppa, T Tilpasning til klima liv eller død for nordiske trær. I: Dille, L.L. (ed.): Nordiske GENressurser, Nordisk Ministerråd, s Skrøppa, T EUFORGEN Technical Guidelines for genetic conservation and use of Norway spruce (Picea abies) International Plant Genetic Resources Institute, Rome, Italy, 6 s. Skrøppa, T Tilpasning til klima liv eller død for nordiske trær. Park & anlegg 9-03: Skrøppa, T Sikker frøforsyning betydning for forvaltning av skogtrærnes genetiske ressurser. Publisert på Skogfrøverkets hjemmeside Skrøppa, T Tilpasning til klima liv eller død for nordiske trær. Gartneryrket nr. 1/2004: Skrøppa, T Valg av granprovenienser. Viken Nytt 2004 (3): 6. Skrøppa, T Ex situ conservation methods. In: Th. Geburek & J. Turok (eds.) Conservation and Management of Forest Genetic Resources in Europe. Arbora Publishers, Zvolen. Pp Skrøppa, T. & Edvardsen, Ø. M Tenk lokalklima og vekstrytme. Skogeieren 9: Skrøppa, T. & Johnskås, R Utvalg for god kvalitet og høydevekst på to lokaliteter. Stiftelsen Det norske Skogfrøverk. Årsmelding Pp Skrøppa, T., Tollefsrud, M. M. & Johnsen, Ø DNA-markører identifiserer mellomeuropeiske granprovenienser. Glimt fra skogforskningen nr s. Øyen, B.-H., Blom, H.H., Gjerde, I., Myking, T., Sætersdal, M., and Thunes, K. H Ecology, history and silviculture of Scots pine (Pinus sylvestris L.) in West Norway a literature survey. Forestry 79: