Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser. Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser. Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E."

Transkript

1 Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E. Vike

2 2 Rosematerialet samlet ved UMB GAMLE HAGEROSER FRA ØSTLANDET Samarbeid mellom Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM)/Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norsk Roseforening Formål: Bidra til å sikre bevaring og muligheter for framtidig bruk av verdifulle, gamle hageroser Prosjektets varighet: Norsk Roseforening - Roseregistrering har organisert og utført registreringen og innsamling av rosene IPM/UMB prøvedyrker de innsamla rosene i planteskolen ved UMB/Ås Prosjektet er støtta av Norsk genressurssenter Samlingen vil gi mulighet for uttak til oppformering og ny bruk. Norsk genressurssenter - Varemerket Plantearven

3

4 NRF-roseregistrering KOM OG VIS arrangementer på Østlandet ( ) Ca. 30 Kom og vis-arrangementer i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold, Hedmark og Oppland.

5 Resultat av Kom og vis, samt innmelding: Totalt ca roser registrert Ca. 350 innsamlet Kriterium: Roser med en kjent historie fra før 1950

6 Prøvedyrkingsfeltet ved UMB 6 Ca. 310 roser i prøvedyrkingsfeltet 45 forskjellige rosesorter/arter er foreløpig bestemt. Ukjente roser: ca. 60 ( av disse ca. 30 i Spinosissima-Gruppen)

7 7 Prøvedyrkingen. Rosene dyrkes under tilnærmet like forhold 1. Gir et bedre utgangspunkt for arbeidet med identifisering av rosene. 2. Gir muligheter til å vurdere rosenes egenskaper Registreringer: Helhet: En samla vurdering av plantens vitalitet, sunnhet og prydverdi Blomstring: Blomstringstid og blomsterrikdom Sykdom: Soppsykdommer. Det norske hageselskap. Vokseform, høyde, spredning, frostskader. Registreringene vil være en del av grunnlaget for utvelgelse av de mest verdifulle til en varig klonsamling

8 Klimasoner Hageselskapets sortsliste (2005) Funnsteder gamle hageroser fra Østlandet

9 Hva har vi funnet? Noen gjengangere (vanlige roser) på Østlandet: Alba Maxima (ukjent opprinnelse) Alba-Gruppen Også vanlig i resten av landet, til nord i Nordland (Salvesen og Åsen 2010).

10 Chloris (Frankrike før 1820) Alba-Gruppen Relativt vanlig på Østlandet. Sjelden på Vestlandet (Salvesen & Åsen 2010).

11 Minette (Vibert, Frankrike 1819)? Svearnas ros, Nordisk ros Alba-Gruppen Vanlig på Øst- og Sørlandet. Sjelden på Vestlandet, forekommer lenger nord (Salvesen & Åsen 2010).

12 Agatha (oppr. ukjent) Francofurtana-Gruppen Vanlig på Østlandet. På Vestlandet bare sett i indre fjordstrøk, nord for Trondhjem mer vanlig (Salvesen & Åsen 2010).

13 Great Western - (Laffay, Frankrike 1840) Bourbon-Gruppen Vanlig opp til Trøndelag (Salvesen & Åsen 2010).

14 Variasjon i Great Western

15 Nordens Dronning (Regel, St. Petersburg 1876) Rugosa-Gruppen Vanlig på Østlandet.

16 Rosa majalis Foecundissima (Ukjent opprinnelse) Vanlig på Østlandet og nord for Trondhjem. Sjelden på Vestlandet (Salvesen & Åsen 2010).

17 William s Double Yellow (Williams, Storbritannia før 1819) Foetida-Gruppen

18 Noen sjeldne roseslag Geschwinds Nordlandsrose Geschwinds Schönste El Ariana

19 Et utvalg uidentifiserte roser Spinosissima-Gruppen

20 Gunhildrosa

21 Tjømerosa Erik

22 Håøyarosa

23 Klokkrosa

24 Sandøyrosa

25 Syverudrosa

26 Ukjent

27 Ukjent (Centifolia Muscosa- Gruppen)

28 Maritrosa fra Kalnes

29 Molderosa

30 Ukjent Halden (Billington)

31 : *Samarbeid om rosebestemmelse *Avslutning og oppsummering av registreringene *Samarbeid om utvelgelse til varig klonarkiv Referanse: Salvesen, P.H. & Åsen, P.A. (2010). På jakt etter kulturminneroser i gamle hager langs kysten av Norge. Årringen. Årskrift nr. 14 for Arboretet og Botanisk hage, Milde, UiB.

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Evalueringsportalen etter ett års drift en erfaringsoppsummering. Direktoratet for økonomistyring, 30. mars 2012 RAPPORT 1/2012

Evalueringsportalen etter ett års drift en erfaringsoppsummering. Direktoratet for økonomistyring, 30. mars 2012 RAPPORT 1/2012 Evalueringsportalen etter ett års drift en erfaringsoppsummering Direktoratet for økonomistyring, 30. mars 2012 1 RAPPORT 1/2012 Resymé Evalueringsportalen har vært i drift i et drøyt år. Ved årsskiftet

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling

Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling NIVI-rapport 2011:3 Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling Utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet Magne Langset og Geir Vinsand Forord NIVI Analyse har gjennomført

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS.

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS. Lærlinger svarer, Lærlinger svarer En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen Utarbeidet av Oxford Research AS Oktober 2008 Forfatter: Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap

Detaljer

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter! 1. september 2004 ble introduksjonsordningen innført i alle kommuner som bosetter flyktninger.

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDAN NIN GSIN STITUSJON ER: IN NSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN

OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDAN NIN GSIN STITUSJON ER: IN NSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN 9 f DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ':'_' 'j Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDAN NIN GSIN STITUSJON ER: IN NSPILL TIL ARBEIDET

Detaljer

Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre den nye tidsklemma

Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre den nye tidsklemma Liv og arbeid Delrapport 2 Heidi Gautun Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre den nye tidsklemma Heidi Gautun Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre den nye tidsklemma Delrapport 2 Liv og arbeid

Detaljer

Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas.

Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. En utredning av Forbundet KYSTEN i forbindelse med arbeidet med nasjonal verneplan for fartøyer. Oslo 2009 Innhold Forord...3 Kort sammendrag av

Detaljer

Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas.

Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. En utredning av Forbundet KYSTEN i forbindelse med arbeidet med nasjonal verneplan for fartøyer. Oslo 2009 Innhold Forord... 3 Kort sammendrag

Detaljer

Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn

Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter Reports 2014/16 Minja Tea Dzamarija Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Minja Tea Dzamarija Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn

Detaljer

Publisert WWF-Norge, april 2004 Første opplag. Tittel WWFs verneplan for å bevare Norges fantastiske skognatur

Publisert WWF-Norge, april 2004 Første opplag. Tittel WWFs verneplan for å bevare Norges fantastiske skognatur 1 Publisert WWF-Norge, april 2004 Første opplag Tittel WWFs verneplan for å bevare Norges fantastiske skognatur Copyright Ettertrykk anbefales oppgi kilde Rapporten kan lastes ned fra www.wwf.no/core/pdf/wwfs_skogsverneplan_2004.pdf

Detaljer

Moderne familier - tradisjonelle valg

Moderne familier - tradisjonelle valg // Rapport // Nr 2 // 2009 Moderne familier - tradisjonelle valg - en studie av mors og fars uttak av foreldrepermisjon Moderne familier tradisjonelle valg 1 NAV-rapport 2/2009 Moderne familier tradisjonelle

Detaljer

Fremmede bartrær i norsk natur hvordan sprer de seg? Behov for kartlegging

Fremmede bartrær i norsk natur hvordan sprer de seg? Behov for kartlegging Fremmede bartrær i norsk natur hvordan sprer de seg? Behov for kartlegging 1 Del III (siste del): hemlokk Tsuga, douglasgran Pseudotsuga og edelgranartene Abies Even Woldstad Hanssen SABIMA, PB 6784 St.

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal

Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal Varslingsgang fra sentrale varselutstedere til fylkesmenn og kommuner. Rapportering fra kommuner og fylkesmenn til sentrale myndigheter.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Hos mor, hos far eller delt bosted?

Hos mor, hos far eller delt bosted? Rapporter Reports 2014/27 Jan Lyngstad, Ragni Hege Kitterød og Erik H. Nymoen Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg Rapporter 2014/27 Jan Lyngstad, Ragni Hege Kitterød

Detaljer

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1 Frø & formering Tema 6 D - Generelt Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt og Biodynamisk Forening Tekst:

Detaljer

Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002

Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 Utdanning lønner seg Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 Eifred Markussen Rapport 1/2014 Utdanning lønner seg Om kompetanse fra videregående

Detaljer

Entreprenørskap i utdanningen og oppnåelse av læringsmål

Entreprenørskap i utdanningen og oppnåelse av læringsmål Entreprenørskap i utdanningen og oppnåelse av læringsmål av Vegard Johansen Tina Mathisen ØF-rapport 14/ /2012 Entreprenørskap i utdanningen og oppnåelsee av læringsmål av Vegard Johansen Tina Mathisen

Detaljer

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger Mange foreldre ønsker å bidra til at deres barn får ta del i et godt

Detaljer

Kunnskap gir vekst. Klar til å kjempe om størst byggavling. Løsninger for fremtidens utfordringer. Utnytt avlingspotensialet i høsthveten

Kunnskap gir vekst. Klar til å kjempe om størst byggavling. Løsninger for fremtidens utfordringer. Utnytt avlingspotensialet i høsthveten Kunnskap gir vekst Nr. 1, 2015 AVLINGSKAMPEN 2015: Klar til å kjempe om størst byggavling SIDE 12-17 Løsninger for fremtidens utfordringer SIDE 18-27 Utnytt avlingspotensialet i høsthveten SIDE 30-33 2

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift. Anders Løland

Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift. Anders Løland Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift Notatnr Forfatter SAMBA/01/12 Anders Løland Dato 11. januar 2012 Norsk Regnesentral Norsk Regnesentral (NR) er en privat, uavhengig stiftelse som utfører

Detaljer