Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK

Transkript

1 Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK

2 Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter! 1. september 2004 ble introduksjonsordningen innført i alle kommuner som bosetter flyktninger. Målet er at nyankomne innvandrere skal få mulighet til å delta aktivt i yrkes- og samfunnslivet, og at de skal bli økonomisk selvhjulpne. Personer med flyktningbakgrunn kommer til Norge med ulike erfaringer, ressurser og mål for framtiden. Flere har opplevd påkjenninger etter krig, forfølgelse og flukt. På startstreken til et nytt liv i et ukjent lokalsamfunn står de fleste uten ferdigheter i norsk språk og med begrenset kunnskap om det norske samfunn. Uavhengig av livssituasjon, yrkesbakgrunn og utdanningsnivå mangler nyankomne ofte et sosialt nettverk og muligheten til selv å kunne forsørge seg og sin familie. Stortinget har vedtatt en lov som gjør at personer med flyktningbakgrunn har rett og plikt til å delta i et opplæringsprogram i regi av sin hjemkommune. Hensikten med introduksjonsordingen er å få fram ressursene hos den enkelte. Programmet skal gi nyankomne innvandrere muligheten til å bli aktive samfunnsdeltakere og motvirke framtidig isolasjon og passivitet. Ordningen skal også øke nyankomne innvandreres bidrag til verdiskapning og vekst, og fremme like muligheter på arbeidsmarkedet og i samfunnet forøvrig. Personer med flyktningbakgrunn har rett og plikt til å delta i et opplæringsprogram i regi av sin hjemkommune

3 Hva er introduksjonsordningen? Kommunene har ansvar for iverksetting av introduksjonsordningen. Aetat er en viktig samarbeidspartner. Fylkesmannen er klageinstans i forhold til kommunens beslutninger som gjelder introduksjonsordningen. Introduksjonsprogrammet skal tilpasses den enkelte. Deltakeren lager en plan for sin framtid i Norge. Introduksjonsordningen består av introduksjonsprogram og introduksjonsstønad. Deltakelse i programmet er obligatorisk for nyankomne innvandrere med flyktningbakgrunn. Kommunen har plikt til å tilby program senest 3 måneder etter bosetting. Programmet skal være tilpasset den enkeltes erfaringsbakgrunn, kvalifiseringsbehov og ønsker for framtiden. Innholdet i programmet kan derfor variere fra person til person. Introduksjonsprogrammet skal inneholde norskopplæring og samfunnskunnskap, samt aktiviteter som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Eksempler på slike aktiviteter er grunnskole for voksne, arbeidspraksis i regi av Aetat, yrkesprøving og helsefremmende tiltak som psykologhjelp og fysioterapi. Alle deltakere i programmet skal ha en individuell plan Programmet varer som hovedregel i inntil 2 år Programmet er helårig og følger arbeidslivets regler med rett til 5 ukers ferie Deltakere i programmet mottar introduksjonsstønad og trekkes i stønaden ved ugyldig fravær Hver deltaker skal følges opp av en programrådgiver Deltakerbevis utstedes ved gjennomført program Introduksjonsstønad Stønaden utgjør årlig 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (kr pr. 1. mai 2004) Introduksjonsstønaden er skattepliktig Lønnet arbeid ved siden av full deltakelse i programmet medfører ikke trekk i stønaden Kontantstøtte, barnetrygd og barnebidrag medfører ikke trekk i stønaden.

4 Hvem omfattes av introduksjonsordningen? Ordningen gjelder nyankomne innvandrere mellom 18 og 55 år med behov for grunnleggende opplæring. Med nyankomne innvandrere menes personer med flyktning- eller innvandrerbakgrunn med gyldig opphold i Norge som har vært bosatt i en kommune mindre enn to år. Disse omfattes av ordningen: Overføringsflyktninger Flyktninger med asyl Personer med opphold på humanitært grunnlag Familiegjenforente til ovennevnte grupper har også rett til introduksjonsordning dersom personen han eller hun gjenforenes med ikke har bodd i Norge i mer enn fem år. Introduksjonsordningen starter ved bosetting i en kommune, der bosettingen er avtalt mellom kommunen og Utlendingsdirektoratet (UDI). Ordningen gjelder personer som er bosatt etter 1. september Introduksjonsloven åpner for at kommunen kan tilby introduksjonsprogram også til andre innvandrere. Disse har imidlertid ingen lovfestet rett til deltakelse i ordningen. Personene må ha behov for grunnleggende opplæring og kan ikke ha vært bosatt i Norge i mer enn 2 år. Målet er arbeid eller videreutdanning. Språk- og arbeidspraksis er et sentralt virkemiddel.

5 Hva er målet med introduksjonsordningen? Hvilke erfaringer er gjort? Gjennom deltakelse i programmet er målet å styrke den enkeltes mulighet til å ta utdanning eller skaffe seg jobb og dermed bli økonomisk uavhengig. Det er også et mål at introduksjonsprogrammet skal bidra til deltakelse og inkludering både i lokalsamfunnet og i samfunnslivet for øvrig. For kommunen er loven et viktig verktøy i arbeidet med nyankomne og skal sikre en nasjonal standard i integreringsarbeidet. I forkant av lovinnføringen har det vært gjennomført prosjekter i et utvalg kommuner for å prøve ut introduksjonsordningen. Resultatene viser at mange kommuner gjør et solid arbeid og oppnår gode resultater. Majoriteten av de nyankomne er tilfredse med ordningen. De opplever det som rettferdig at økonomisk støtte er knyttet opp mot deltakelse i program og at ansatte i programmet møter dem med respekt. En del kommuner har hatt økonomisk gevinst av å innføre introduksjonsprogram. Systematisk kvalifisering og oppfølging har ført flere raskere ut i jobb. Målrettet integrering av nyankomne flyktninger bedrer dessuten tilgangen på arbeidskraft og øker skatteinntektene. Introduksjonsordningen krever til dels nye løsninger i integreringsarbeidet. Prosjektkommunene har gjort nyttige erfaringer som nå videreføres til andre kommuner. Faktorer som gir resultater: God og tett oppfølging av den enkelte i programmet Bruk av språkpraksis på en arbeidsplass - en ny metode i norskopplæringen Arbeidspraksis med fadder Godt samarbeid mellom Aetat og kommunen Flyktningguide en frivillig kontakt i lokalmiljøet skaper sosialt nettverk Samarbeid på tvers av faggrenser God tverrkulturell kompetanse i kommunen God forankring av arbeidet i kommunens ledelse

6 Kåre Aalberg, ordfører i Namsos kommune «Namsos kommune har gjennomført heldags «Introduksjonsprogram med egen stønad» i snart tre år. Vi lykkes ikke med alle, men resultatene er klart forbedret siden oppstarten i januar Av de som har deltatt så langt har tre av fire vært uavhengig av økonomisk bistand fra kommunen etter at de har gjennomført programmet. De fleste går på skole, noen er i arbeid og noen er på arbeidsmarkedstiltak. Gjennom bruk av introduksjonsprogram får også kommunen gode økonomiske resultater, samtidig som vi» får mange fornøyde flyktninger. «Av de som har deltatt så langt har tre av fire vært uavhengig av økonomisk bistand fra kommunen etter at de har gjennomført programmet.»

7 «Jeg kommer fra Gahaga i Burundi. Jeg er gift, har to barn, og venter mitt tredje barn i august. Jeg og familien min kom til Norge som overføringsflyktninger etter mange år i flyktningleir i Tanzania. Livet som flyktning har ikke vært lett. Geneviève Nduwimana, flyktning fra Burundi Vi kom til Drammen i august september begynte jeg i noe som kalles mottaksbasen. Der fikk jeg samfunnsinformasjon, innføring i økonomi og besøkte ulike etater i kommunen. I tillegg ble det gjort en kartlegging av min bakgrunn. Jeg har ett år med regnskapsstudier fra et universitet i Burundi, og papirene mine ble sendt til godkjenning ved Universitetet i Oslo. Jeg begynte på introduksjonsprogrammet i november samme høst. Min viktigste prioritering er norskkurs, og jeg har allerede tatt den første modultesten. Jeg har også tatt datakurs, og vært på kurs om samarbeid mellom skole og barnehage. Det betyr mye for meg å bli god i norsk fordi jeg ønsker å utdanne meg videre. Mine planer går mot studier innen sosialfaglig arbeid. Det er mye bra med introduksjonsordningen, selv om jeg ser at det kanskje er ting som bør forbedres.»

8 Veien videre Med introduksjonsordningen blir første fase i kommunenes integreringsarbeid lovregulert. Ordningen markerer et veiskille i norsk integreringspolitikk. Store forventninger knytter seg til resultater i form av flere nyankomne menn og kvinner raskere i jobb og utdanning. Kunnskap om ordningens langsiktige betydning er fortsatt begrenset. Erfaringer så langt tyder på at kommuner som i tråd med loven tilrettelegger for strukturert opplæring med deltakeren i sentrum, oppnår positive resultater både på individ- og lokalsamfunnsnivå. I tiden som kommer vil arbeidsmetodene knyttet til introduksjonsordningen stadig videreutvikles og forbedres. På tvers av kommunegrenser må nytenkning videreformidles til ansatte i programmene, deres ledere og samarbeidspartnere. Det blir viktig at gode grep tilflyter de lokalmiljøene som ikke oppnår forventete resultater. Utlendingsdirektoratet bistår derfor kommuner både med veiledning og opplæring, og igangsetter også prosjekter og forskning. For at innvandrere raskere skal lære norsk og bli aktive deltakere i vårt samfunn, må mange ta ansvar og engasjere seg. Dagens omlegging av integreringsarbeidet er ikke bare en investering for framtiden til nyankomne innvandrere og deres etterkommere, men også for samfunnet generelt. Dette bør inspirere arbeidsgivere, fagforeninger, utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, etablerte innvandrermiljøer, naboer og kollegaer til innsats. Et bredt forankret arbeid for like muligheter uansett bakgrunn og mot diskriminering er avgjørende for å lykkes. På vei mot en bedre framtid?

9 Informasjon tilrettelagt for nyankomne innvandrere og kommuneansatte, samt generell informasjon om ordningen, er tilgjengelig på UDIs internettsider: Brosjyren kan bestilles via e-post: eller på fax: Hvis du har spørsmål, kommentarer eller ønsker utfyllende informasjon, konatkt UDI regionalt eller sentralt: Regionkontor Øst Fylkene Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo Postboks 8789, Youngstorget, 0028 OSLO Telefon Telefax Regionkontor Indre Østland Fylkene Hedmark, Oppland og Buskerud Postboks 1253, 2806 GJØVIK Telefon Telefax Regionkontor Sør Fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Postboks 647, 4666 KRISTIANSAND Telefon Telefax Regionkontor Vest Fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 4048 Dreggen, 5835 BERGEN Telefon Telefax Regionkontor Midt-Norge Fylkene Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag 7005 TRONDHEIM Telefon Telefax Regionkontor Nord Fylkene Nordland, Troms og Finnmark Postboks 803, 8510 NARVIK Telefon Telefax Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep. N-0032 Oslo Kontoradr.: Hausmannsgt 21 Tlf: (+47) Faks: (+47) E-post: Mediehuset GAN, August 2004, norsk