Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre den nye tidsklemma

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre den nye tidsklemma"

Transkript

1 Liv og arbeid Delrapport 2 Heidi Gautun Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre den nye tidsklemma

2

3 Heidi Gautun Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre den nye tidsklemma Delrapport 2 Liv og arbeid mulighetenes arbeidsliv for alle? Et prosjekt om forutsetningene for et bedre og lengre yrkesliv Fafo-rapport 2008:40

4 Fafo 2008 ISBN ISSN Omslagsfoto: Bilde av Einar Gerhardsen m.fl. under et besøk i Kings Bay-gruvene på Svalbard, juli 1955, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Øvrige bilder er tatt blant Fagforbundets medlemmer, Fagforbundet Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Prosjektforord... 5 Forord... 6 Sammendrag... 7 Kapittel 1 Innledning 13 Kapittel 2 Hva viser forskningslitteraturen? Hvor vanlig er det å komme i klemme mellom jobb og omsorg? Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen? Påvirkes deltakelsen i arbeidslivet? Hvilken politikk kan utledes fra forskningslitteraturen? Oppsummering Kapittel 3 Metode og data Omsorgs- og arbeidsundersøkelsen Liv- og arbeidsundersøkelsen våren Kapittel 4 Klemma mellom jobb og omsorg for gamle foreldre Hvor mange åringer har foreldre i live? Hva slags hjelp gis foreldrene? Hvor mange har i tillegg omsorgsforpliktelser overfor andre i familien? Hvem er omsorgsgiverne? Hvor stor andel er yrkesaktive og gir omsorg til foreldre? Påvirker omsorgsarbeidet arbeidssituasjonen? Oppsummering Kapittel 5 Fagforbundets medlemmer Hvor mange opplever sykdom i nær familie og går igjennom skilsmisse? Brukes sykepengedager eller permisjonsdager? Hvem bruker sykepengedager og permisjonsdager når noen i familien blir syke? Valg av deltid og ønske om tidligpensjonering Hva kan gjøre det lettere å mestre jobb og sårbare situasjoner i privatlivet? Hvem ønsker hva? Oppsummering

6 Kapittel 6 Hvilken politikk kan utvikles? Et fortsatt «trøkk» på å bygge ut eldreomsorgstjenester Tematiser klemma, både i offentligheten og på arbeidsstedet Seniorpolitikk Vi trenger å få vite mer Referanser

7 Prosjektforord Fafo er engasjert av Fagforbundet til å gjennomføre prosjektet «Liv og arbeid mulighetenes arbeidsliv for alle?». Formålet er å fremskaffe kunnskap som kan være med på utforming av en politikk for et arbeidsliv som gir nye muligheter til gode og lange yrkeskarrierer. Hovedspørsmålet er: Hva skal til for at folk skal kunne stå i arbeid etter hvert som de blir eldre? Tilnærmingen er å se på koplingen mellom arbeidsliv og privatliv hvordan organiseringen av de muligheter, utfordringer og belastninger folk har i sitt arbeid kan forsterke eller lette oppgaven de står overfor hjemme. Og motsatt: Hvordan kan forhold i familien gjøre det vanskelig å stå i arbeid? Resultatene fra i alt seks delprosjekter publiseres i Fafos rapportserie. Den første delrapporten tar for seg det historiske bakteppet, mens den andre tar opp forpliktelser og problemer folk møter i hverdagen og hvordan disse kan påvirke atferd i arbeidslivet. I den tredje delrapporten drøftes om og hvordan kompetanse kan bidra til å holde folk i arbeid, mens delrapport fire ser på styring, organisering, ledelse og samarbeid i kommunesektoren. Delrapport fem handler om arbeidstidens betydning for deltakelse i arbeidsfellesskapet, og for mulighetene til å kombinere arbeid og privatliv. Den sjette delrapporten belyser hvilke forhold som fremmer tidlig avgang fra arbeidslivet og hva som kan bidra til lengre yrkeskarrierer. En perspektivrapport som sammenfatter hovedresultater og utfordringer publiseres ved prosjektets avslutning i I alle delprosjektene benyttes foreliggende statistikk samt data Fafo har samlet inn gjennom andre undersøkelser. Det er også gjennomført en egen spørreskjemaundersøkelse blant Fagforbundets medlemmer på forsommeren 2008, som omhandler temaer som går på tvers av alle delprosjektene. Sissel Oskarsen i Fagforbundet skal ha takk for hjelpen med å trekke et representativt utvalg av medlemmer. Synovate AS ved Håkon Kavli har gjennomført datainnsamlingen. Vi vil også takke alle i Fagforbundet som har gitt gode kommentarer og innspill. Spesielt vil vi takke Jan Davidsen, Rakel Solbu og Jan Tore Strandås, som alle har vist stor interesse og engasjementet for prosjektet. Fafo, november 2008 Heidi Gautun (prosjektleder), Anna Hagen, Gudmund Hernes, Tove Midtsundstad, Leif Moland, Marjan Nadim, Sissel Trygstad 5

8 Forord I denne delrapporten ser vi på forpliktelser og problemer folk møter i hverdagen, utenfor jobb, og hvordan disse kan påvirke arbeidslivsatferd. Vi har sett spesielt på familie forpliktelser som gjerne oppstår sent i yrkeslivet, når arbeidstakere opplever at foreldre blir gamle og hjelpetrengende. Denne livsfaseklemma belyses ved hjelp av data fra to undersøkelser som er gjennomført i Norge. Den ene er en landsomfattende spørre skjemaundersøkelse som Fafo gjennomførte med midler fra Norges forskningsråd i 2007, i aldersgruppen år. Den andre er spørreskjemaundersøkelsen som ble gjennomført som en del av prosjektet Liv og arbeid blant et utvalg av Fagforbundets medlemmer våren Fafo, november 2008 Heidi Gautun 6

9 Sammendrag Kapittel 1 Innledning I denne rapporten ser vi på forpliktelser og problemer folk møter i hverdagen utenfor jobb, og hvordan disse kan påvirke arbeidslivsatferd. Vi tar spesielt for oss familieforpliktelser som gjerne oppstår sent i yrkesløpet, når arbeidstakere opplever at foreldre blir gamle og hjelpetrengende. Ved hjelp av data fra en landsrepresentativ undersøkelse som ble gjennomført i 2007, belyses følgende spørsmål: Hvor vanlig er det for arbeidstakere i aldersgruppen år å komme i klemme mellom jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre? I hvilken grad påvirkes arbeidslivsatferden av omsorgsforpliktelsene? Hvilken støtte gis av og etterlyses fra det offentlige og arbeidsplassen? I tillegg presenteres funn fra en undersøkelse som ble gjennomført blant et utvalg av Fagforbundets medlemmer i mai/juni Følgende spørsmål er undersøkt: Hvor stor andel av Fagforbundets medlemmer har opplevd sykdom hos foreldre, og også hos ektefelle, svigerforeldre og barn i løpet av det siste året? Hvor mange har nylig vært igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd? I hvilken utstrekning brukes egenmeldingsdager/sykepengedager og permisjon for å kunne hjelpe når det oppstår sykdom i familien? I hvilken utstrekning brukes egenmeldingsdager/sykepengedager og permisjon i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd? Påvirker sykdom og omsorgsforpliktelser i familien beslutningen om å jobbe deltid og ønsket om å tidligpensjonere seg? Hvordan opplever arbeidstakere å bli møtt av arbeidsgiver i slike situasjoner? Hva mener de kan gjøre det lettere å mestre jobb og privatliv i slike situasjoner/faser? 7

10 Kapittel 2 Hva viser forskningslitteraturen? Med unntak av for småbarnsfasen, er det gjennomført lite forskning både i Norge og i andre nordiske land om hvordan arbeidstakere kombinerer jobb og omsorgsforpliktelser. I dette kapitlet gis en oversikt over forskningslitteratur som behandler «klemma» arbeidstakere kommer i når foreldre blir gamle og hjelpetrengende. Det meste av forskningen er utført i USA og Storbritannia. Undersøkelsene viser at generasjonen under de aller eldste har en sentral omsorgsrolle, og at det er få som er i en situasjon der de er «fanget i midten», det vil si at de samtidig har omsorgsforpliktelser for eldre foreldre og barn. De fleste har fått voksne barn før foreldrene begynner å trenge hjelp. Videre er det flere som opplever at omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre går utover egen arbeidssituasjon. Arbeidstakere blir ukonsentrerte og får økt fravær, og flere kvinner velger å jobbe deltid. Tre typer politiske virkemidler som vil gjøre det lettere å mestre jobb og en slik omsorgsklemme, kan utledes fra forskningslitteraturen. Disse går på: 1) hvilket tjenesteapparat som er egnet til å støtte arbeidstakere med omsorgsforpliktelser for eldre, 2) ulike former for økonomiske støtteordninger til slike omsorgsgivere og en 3) arbeidslivspolitikk som setter søkelys på hva som kan gjøres på arbeidsplassen for arbeidstakere som kommer i en slik livssituasjon. Arbeidstakere i klemme gir uttrykk for at tilstrekkelige og gode omsorgstjenester til foreldrene ville gjort det lettere for dem å mestre jobb/omsorgsklemma. Videre ville fleksibel arbeidstid og mulighet til å ta fri og hjelpe foreldrene når akutte behov oppstår, gjort det lettere for dem å kombinere jobb og omsorg. Dessuten betyr det mye om leder og kollegaer viser forståelse for situasjonen. Kapittel 3 Metode og data I dette kapitlet beskrives de to undersøkelsene: Omsorgs- og arbeidsundersøkelsen som Fafo gjennomførte i 2007, og Liv- og arbeidsundersøkelsen som Fafo gjennomførte blant Fagforbundets medlemmer i mai/juni Kapittel 4 Klemma mellom jobb og omsorg for gamle foreldre Den landsrepresentative omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen som ble gjennomført i 2007 viser følgende: Ca. halvparten av alle i aldersgruppen år har per i dag én eller begge foreldre i live. Økt levealder vil føre til at andelen blir større i årene som kommer. 8

11 70 prosent av de med én eller to foreldre i live er yrkesaktive og gir praktisk hjelp/ og eller pleie til foreldre. Over halvparten av de som er yrkesaktive og samtidig gir omsorg til gamle foreldre, opplever situasjoner der de synes det er vanskelig å kombinere jobb og omsorgsforpliktelser. Hyppigst oppgitte effekter på arbeidssituasjon er: uregelmessig tilstedeværelse på jobb, konsentrasjonsproblemer og at de blir forhindret i å delta aktivt i sosiale og karrierefremmende aktiviteter. En vanlig strategi er å bruke feriedager for å hjelpe foreldrene (31%). Ca. 20 prosent har brukt permisjonsdager, egenmelding/vært sykemeldt eller avspasert for å hjelpe foreldrene. Svært få har forlatt arbeidslivet helt på grunn av omsorgsforpliktelsene. Følgende oppfattes som å kunne gjøre det lettere for dem både å stå i arbeid og yte omsorg til gamle foreldre: 1) Mer åpenhet om livssituasjonen og å bli møtt med forståelse av arbeidsgiver og kollegaer. 2) Over halvparten ønsker mer fleksibilitet med hensyn til arbeidstid. 3) Syv av ti er positive til å være borte fra jobben enkelte dager for å hjelpe gamle foreldre. 4) Nesten fire av ti er villige til å ta betalt permisjon inntil ett år for å yte omsorg til foreldre, dersom en slik ordning fantes. Kapittel 5 Fagforbundets medlemmer I dette kapitlet presenteres funn fra liv- og arbeidsundersøkelsen som ble gjennomført blant et utvalg av Fagforbundets medlemmer i mai/juni Registerdata for alle medlemmene viser at et stort flertall av medlemmene er kvinner (80%), og at 50 prosent er over 50 år. I underkant av halvparten av medlemmene jobber innen helse- og sosialsektoren, og de fleste jobber i kommunal sektor. Et mindretall av medlemmene er høgskole- og universitetsutdannet. Liv og arbeidsundersøkelsen, som i stor grad kan sies å være en studie av kvinners jobb og familiesituasjon, viser følgende: Et flertall (60%) har ikke hjemmeværende barn eller ungdom i husstanden. Kun syv prosent har mer enn ett barn/ungdom boende hjemme hos seg. Et stort flertall (66%) har én eller begge foreldre i live. De aller fleste bor i kort reiseavstand til foreldrene, 75 prosent bor under en times reiseavstand. 9

12 Fire av ti av Fagforbundets medlemmer har opplevd sykdom i familien i løpet av det siste året. Fem prosent har gått igjennom en skilsmisse eller samlivskrise i løpet av det siste året. 17 prosent har opplevd sykdom hos mor og/eller far i løpet av det siste året. 13 prosent har opplevd sykdom hos ektefelle. Åtte prosent oppgir sykdom hos mindreårige barn, syv prosent hos svigerforeldre, syv prosent hos voksne barn, og syv prosent hos annen familie. Det er to grunner til at det er flere som opplever sykdom blant gamle foreldre enn blant mindreårige barn. For det første er mange av medlemmene til Fagforbundet over 50 år og ferdige med barneomsorgsfasen. For det andre er også de yngste medlemmene underrepresentert i undersøkelsen. Fire av ti som har opplevd sykdomssituasjoner har brukt egenmeldingsdager/ sykemelding for å hjelpe den syke. Nesten tre av ti har brukt betalt eller ubetalt permisjon. Nesten fire av ti av de som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd i løpet av det siste året, har brukt sykedager eller permisjonsdager på grunn av bruddet. En like stor andel menn som kvinner har opplevd sykdom i familien i løpet av det siste året, men det er stor forskjell på om det fører til fravær fra jobb. Flere kvinner enn menn bruker sykelønnsordningen og permisjon for å stille opp for andre i familien. Det er også flere heltidsansatte enn deltidsansatte som bruker sykedager eller permisjonsdager når det oppstår sykdom i familien. Det er blant de med lavest og de med høyest utdanning vi finner færrest som bruker sykedager eller permisjonsdager for å hjelpe syke familiemedlemmer. Når vi sammenligner seksjoner, finner vi minst fravær blant medlemmer som jobber i samferdsel og teknisk. Disse er i stor grad menn. Nesten åtte av ti forteller at sjefen er kjent med sykdomssituasjonen. Like mange av de som har gått igjennom skilsmisse/samlivsbrudd forteller at sjefen er kjent med situasjonen. Nesten to av ti (18%) av de som jobber deltid, har krysset av at grunnen (eller en av grunnene) til at de jobber deltid er omsorg for barn. Fem prosent har krysset av 10

13 for omsorg for foreldre, tre prosent fordi ektefellen er syk, og to prosent på grunn av omsorgsforpliktelser for andre i familien. Nesten seks av ti ønsker å tidligpensjonere seg. 64 prosent av de som ønsker å tidligpensjonere seg har som grunn (eller en av grunnene) krysset av ønsket om å ha tid til å hjelpe barn og barnebarn. Tre av ti har krysset av for å kunne hjelpe gamle foreldre eller svigerforeldre, og 11 prosent ønsker å gå av med pensjon for å hjelpe syk ektefelle eller samboer. Seks av ti gir uttrykk for at sjefen har vært fleksibel med hensyn til sykdomssituasjonen. De som har hatt syke små barn opplever dette oftere enn de som har syke eldre i familien. Aller sjeldnest opplever de som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd at sjefen har vært fleksibel (34%). På spørsmålet om hva som kan gjøre det lettere for dem å kombinere jobb og situasjoner med sykdom i nær familie, svarer nesten halvparten rett til fridager. Noen flere som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd, seks av ti, svarer også rett til fridager. Dernest oppgis tre like viktige forhold for de som har opplevd sykdom i familien. Det ene er å kunne være trygg på at det offentlige stiller opp med tilstrekkelig hjelp. Det andre er å bli møtt med mer forståelse fra leder/ledelse, og det tredje er å ha mulighet til fleksibel arbeidstid. De som har gått igjennom skilsmisse/samlivsbrudd oppgir de samme ønskene, med unntak av behovet for offentlige tjenester. Det er helt klart flere kvinner enn menn som ønsker rett til fridager, å bli møtt med mer forståelse fra leder, fleksibel arbeidstid og å være trygg på at det offentlige bidrar med nok tjenester til omsorgstrengende i familien. Flere heltidsansatte enn deltidsansatte ønsker mer fleksibilitet i arbeidstiden når det oppstår sykdom i familien. Det er blant de med lavest utdanning (kun grunnskole) at færrest ønsker rett til fridager (35%), mens et flertall av de med lengst utdanning (71%) ønsker dette. De med høyest utdanning (høgskole- og universitetsutdannet lenger enn 4 år) ser ut til å være den gruppen av Fagforbundets medlemmer som føler seg hardest presset av jobben når de opplever sykdom i familien. Denne gruppen gir også uttrykk for størst behov for offentlige tjenester, å bli møtt med forståelse fra arbeidsgiver og mulighet til fleksibel arbeidstid. Gruppen med lavest utdanning ser ut til å oppleve størst press fra familien. De etterlyser i mindre grad støtte fra det offentlige og fra arbeidsplassen når det oppstår 11

14 sykdom i familien. Flere av disse jobber deltid og har tilpasset seg familiens behov ved å jobbe mindre. De som jobber innen samferdsel og teknisk, som i stor grad er menn, etterlyser i minst grad ordninger og forståelse fra arbeidsstedet for å kunne håndtere situasjoner med sykdom i familien. Kapittel 6 Hvilken politikk kan utvikles? Funn fra de to undersøkelsene viser at det kan være behov for å fokusere både på det offentlige tjenestetilbudet til eldre og på hvordan arbeidslivet bedre kan tilrettelegge for arbeidstakere når deres foreldre blir omsorgstrengende. Omfanget av tilbudet av omsorgstjenester til eldre påvirker yrkesaktiviteten til generasjonen under, og vi står overfor en stor utfordring når det gjelder å tilby nok sykehjemsplasser og hjemmetjenester til det økende antallet eldre i årene som kommer. For å møte utviklingen, må det bygges ut et bredt og mangfoldig tilbud, fleksible tjenester og nye tjenesteformer. For å minske belastningene arbeidstakere opplever i denne livsfasen, er det viktig å tematisere klemma både i offentligheten og på arbeidsplassen. For å kunne mestre omsorgssituasjonen samtidig som de er i jobb, etterlyser arbeidstakere: å bli møtt med forståelse av arbeidsgiver, ha mulighet til fleksibel arbeidstid og rett til fridager for å kunne hjelpe foreldre når akutte behov oppstår. For å kunne utforme en arbeidslivs- og velferdspolitikk som er tilpasset ulike grupper av arbeidstakeres behov, trenger vi å kartlegge variasjoner i ulike deler av arbeidslivet. Arbeidstakere er ikke en ensartet gruppe, og svaret er sannsynligvis ikke en standardpakke eller en standardløsning. 12

15 Kapittel 1 Innledning I denne rapporten settes søkelyset på sammenhengen mellom endringer i familie- og samlivsmønstre og arbeidsmarkedsatferd. Ikke bare det som skjer på arbeidsplassen, men også forpliktelser og problemer folk møter i hverdagen utenfor jobb, kan påvirke hvor mye folk jobber, hvordan det er å være på jobb, fravær og tidlig avgang fra arbeidslivet. Demografiske endringer, endringer i kjønnsrollemønstre, familie- og samlivsmønstre og økt sysselsetting blant kvinner har skapt nye sårbare situasjoner i yrkeslivet. Eksempler er når arbeidstakere får barn, er småbarnsforeldre, opplever samlivsbrudd, og at de må stille opp for syk ektefelle eller gamle hjelpetrengende foreldre. Det finnes i dag gode ordninger og tjenester som tilrettelegger for at mødre, og etter hvert også fedre, kan kombinere omsorg for små barn og yrkesdeltakelse. Godt utbygde svangerskaps- og permisjonsordninger og barnehager er sannsynligvis hovedgrunnen til at Norge har både et relativt høyt fruktbarhetsnivå og en høy sysselsettingsrate blant kvinner, sammenlignet med andre europeiske land (Herlofsen 1999). Det har imidlertid vært fokusert lite på sårbare situasjoner som skilsmisser og samlivsbrudd, og på familieforpliktelser som mange får sent i yrkesløpet. Vi har hatt en kraftig vekst i antall skilsmisser fra 1970-tallet og fram til i dag. Om lag 50 prosent av alle samliv ender i dag med brudd. Årlig gjelder dette cirka gifte par, og trolig enda flere samboerpar (kilde: SSB Befolkningsstatistikk). Vi vet en god del om de menneskelige kostnadene knyttet til samlivsbrudd, både for de voksne og for barna som berøres, men vi vet lite om hvordan samlivsbrudd påvirker arbeidslivsatferd og kostnader for arbeidsgiver eller det offentlige. En landsrepresentativ undersøkelse Synovate MMI gjennomførte for Foreningen 2 Foreldre i 2006, viser at hver fjerde nordmann som opplever samlivsbrudd blir sykemeldt (Foreningen 2 Foreldre 2006). Halvparten av disse var sykemeldt i en måned eller mer. I den undersøkelsen er det beregnet at en skilsmisse i gjennomsnitt koster bedriften et sykefravær på 46 dager. Det har også inntil nylig i liten grad blitt fokusert på, og forsket på, familieforpliktelser som oppstår sent i yrkesløpet. Stadig flere arbeidstakere i 50- og 60-årsalderen kommer i «klemme» mellom jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre. Framskrivninger viser at mens det i dag er om lag ti eldre som er 85 år og eldre per hundre personer i aldersgruppen år, så vil dette tallet være nær 30 i 2050 (St.meld. nr ) Mestring, muligheter og meninger). Vi vil altså få en kraftig reduksjon i generasjonen under de aller eldste, og presset på disse vil sannsynligvis også bli større, fordi de vil få færre å dele omsorgsoppgavene med. 13

16 Endringene i samspillet mellom privatliv og arbeidsliv skaper nye utfordringer. Det er behov for en velferds- og arbeidslivspolitikk som kan gjøre det lettere for folk å kombinere jobb og privatliv, og dessuten forhindre at spesielt eldre arbeidstakere ryker ut av arbeidslivet. Endringene utfordrer også Fagforbundet sin tenkning og politikk overfor sine medlemmer. I denne rapporten fokuseres det hovedsakelig på «klemma» mellom jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre. Ved hjelp av data fra en pionerstudie, en landsrepresentativ undersøkelse som ble gjennomført i Norge i 2007, belyses følgende spørsmål: Hvor vanlig er det for arbeidstakere i alderen år å komme i klemme mellom jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre? I hvilken grad påvirkes arbeidslivsatferden av omsorgsforpliktelsene? Hvilken støtte gis av og etterlyses fra det offentlige og arbeidsplassen? I pionerstudien fra 2007 er det ingen informasjon om fagforeningstilhørighet. Den gir derfor ingen mulighet for å se spesielt på Fagforbundets medlemmer. Oversikten vi gir på bakgrunn av den undersøkelsen suppleres imidlertid med funn fra en egen liv- og arbeidsundersøkelse som ble gjennomført blant et utvalg av Fagforbundets medlemmer våren I liv- og arbeidsundersøkelsen fokuseres det på flere sider ved arbeidslivet, og kun et lite antall spørsmål berører jobb og omsorgsklemmer, som er det vi legger vekt på i denne rapporten fra prosjektet. Vi kan likevel på bakgrunn av disse spørsmålene gi en grov oversikt over følgende: Hvor stor andel av Fagforbundets medlemmer har opplevd sykdom hos foreldre, og dessuten hos ektefelle, svigerforeldre og barn i løpet av det siste året? Hvor mange har nylig vært igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd? I hvilken utstrekning brukes egenmeldingsdager/sykepengedager og permisjon for å kunne gi hjelp når det oppstår sykdom i familien? I hvilken utstrekning brukes egenmeldingsdager/sykepengedager og permisjon i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd? Påvirker sykdom og omsorgsforpliktelser i familien beslutningen om å jobbe deltid og ønsket om å tidligpensjonere seg? Hvordan opplever arbeidstakere å bli møtt av arbeidsgiver i slike situasjoner? Hva mener de kan gjøre det lettere å mestre jobb og privatliv i slike situasjoner/faser? I kapittel 2 gis en oversikt over forskningslitteraturen som har behandlet klemma mellom jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre. I kapittel 3 beskrives de to undersøkelsene: omsorgs- og arbeidsundersøkelsen som Fafo gjennomførte i 2007, og liv- og arbeidsundersøkelsen Fafo gjennomførte blant Fagforbundets medlemmer i mai/juni I kapittel 4 presenteres funn fra omsorgs- og arbeidsundersøkelsen, og i kapittel 5 analyseres data fra undersøkelsen som er gjennomført blant Fagforbundets medlemmer. 14

17 Kapittel 2 Hva viser forskningslitteraturen? I Norge, som i de andre nordiske landene, er det innhentet lite systematisk kunnskap om hvordan eldre arbeidstakeres omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre påvirker deres tilknytning til arbeidslivet, samt hvilke virkemidler som kan tilrettelegge for arbeidstakere som kommer i klemme mellom omsorg og arbeid. 1 Siden tidlig på 1990-tallet har det vært en økende interesse om disse spørsmålene i flere land, men som praktiserer andre velferdsmodeller enn den norske (Vitaanen 2007). Det meste av forskningen er gjort i USA (Evandrou et al 2002) og Storbritannia (Phillips 2002), men det er også gjennomført studier i Canada, Australia og andre land i EU. Undersøkelsene har belyst to hovedspørsmål. For det første hvor vanlig det er for eldre arbeidstakere å bli fanget i en jobb- og omsorgsklemme, og for det andre hvordan folk håndterer en slik situasjon (Phillips et al 2002, Dautzenberg et al 1998, Evandrou et al 2002, Evandrou og Glaser 2004, Rosenthal et al 1996, Soldo 1996, Spitze og Logan 1990). 2.1 Hvor vanlig er det å komme i klemme mellom jobb og omsorg? Det er vanskelig å sammenligne tall fra disse undersøkelsene, i og med at omsorg er definert og målt på forskjellige måter. Det er ikke mulig å gi eksakte tall på omfanget av omsorg som gis, men undersøkelsene har til felles at de viser at generasjonen under de aller eldste i familien har en sentral omsorgsrolle. Videre viser forskningslitteraturen at få er i en situasjon der de er «fanget i midten», det vil si både har omsorgsforpliktelser for eldre foreldre og egne barn, samtidig som de er i betalt arbeid (Dautzenberg et al. 1998, Evandrou et al. 2002, Evandrou og Glaser 2004, Rosenthal et al 1996, Soldo 1996, Spitze og Logan 1990). Det er først og fremst personer i årsalderen som kommer i en klemme der de tar omsorg for gamle foreldre samtidig som de er i betalt arbeid. De fleste av disse er ferdige med den fasen i livet der de må ta omsorg for egne barn. Videre viser en rekke undersøkelser at omsorgsarbeidet er sterkt kjønnsavhengig, 1 Denne gjennomgangen av forskningslitteraturen er en oppdatert versjon som i store trekk er presentert av Heidi Gautun i artikkelen «Hvordan gjøre det lettere for seniorene å kombinere jobb med omsorg for gamle foreldre?» i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet nr

18 både når det gjelder type omsorg og omfanget som gis og når det gjelder hvem som er mottaker. (Evandrou et al 2002, Fredriksen 1996, Marks 1996). Kvinner står for hoveddelen av omsorgen som gis. Den vanligste personen de gir omsorg til er mødre, deretter svigermødre og så fedre (Phillips 2002). 2.2 Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen? Hva vet vi så om hvilke konsekvenser omsorgsforpliktelser for gamle foreldre har for arbeidslivsatferd? Ikke overraskende forteller flere at omsorgssituasjonen påvirker deres jobbsituasjon ( Jenson og Jacobzone 2000, Pavalko og Henderson 2006, Phillips og Matthews 2007). Arbeidstakere med omsorgsforpliktelser forteller at de blir ukonsentrert på jobb, at de i mindre grad enn andre kan delta i sosiale arrangementer, ta på seg ekstra oppgaver eller gjøre arbeid som fremmer deres karriere (Phillips 1994, Money et al 2002) Noen sier også at de mister tid og lønn fordi de må møte opp senere eller gå tidlig fra jobb, blant annet fordi de må transportere den gamle til lege eller stille opp i akutte krisesituasjoner (Phillips 2002, Bolin et al 2006). Noe fravær kan planlegges og avtales med sjefen, men flere omsorgsgivere forteller at det er mye som ikke kan planlegges, fordi omsorgssituasjonen er uforutsigbar. Omsorgsgivere forteller også at de tar ut ferie- og sykedager selv om det ikke er de selv som er syke, for å klare omsorgsforpliktelsene. 2.3 Påvirkes deltakelsen i arbeidslivet? Midtsundstad har i sine arbeider (2002, 2005) funnet at omsorgsforpliktelser har minimal betydning, i hvert fall for AFP-pensjoneringen i Norge. Det er imidlertid vanskelig å kartlegge hvordan omsorgssituasjonen påvirker beslutninger om å forlate arbeidslivet, fordi det som regel er flere faktorer som har betydning. Hugossen (2003) finner i en svensk studie at mange kvinners livsløp og livsvalg påvirkes av andres behov, og at det kan være vanskelig å synliggjøre hvilken betydning disse har for beslutninger om å tidligpensjonere seg. Det er også vanskelig å kartlegge sammenhenger mellom det å være i en omsorgssituasjon og uførhet, fordi det kan være et samspill mellom flere forhold som har med både jobb og familie å gjøre som påvirker helse. I en studie som er gjennomført av Phillips (2002) oppgir tre av fire omsorgsgivere at de er bekymret for hvordan stress relatert til omsorgsgivning påvirker deres helse. Beregninger som er gjort av størrelsen på gruppen som helt velger å forlate arbeidslivet, eller som må slutte å jobbe fordi helsen har blitt dårlig av å være i en slik klemme, 16

19 har gitt ulike resultater. Undersøkelser viser imidlertid et likt hovedbilde. Omsorgsforpliktelser påvirker valg av deltidsarbeid, men det er kun en mindre, men tungt belastet gruppe, som helt velger å forlate arbeidslivet ( Jenson og Jacobzone 2000, Phillips 1994). Eldre døtre er mest utsatt for å slutte å jobbe (Kolodinsky og Shirley 2000). Det meste av data både fra USA og Storbritannia viser at det ikke er vanlig at kvinner velger mellom arbeid og omsorgsgivning. Kvinner prøver heller å endre sin arbeidssituasjon slik at de klarer å gjøre begge deler, men det kan altså se ut som at noen flere av de som nærmer seg pensjonsalder velger bort arbeid. I en britisk studie forteller 22 prosent av de som nettopp har blitt pensjonert, at deres beslutning om å pensjonere seg var påvirket enten litt eller mye av deres omsorgsforpliktelser (Mooney et al 2002). 2.4 Hvilken politikk kan utledes fra forskningslitteraturen? Med utgangspunkt i forskning som er gjennomført i andre land går det an å diskutere tre typer politiske virkemidler. Disse går på hvilket tjenesteapparat som er egnet til å støtte arbeidstakere med omsorgsforpliktelser for eldre, ulike former for økonomiske støtteordninger til slike omsorgsgivere og en arbeidslivspolitikk som setter søkelys på hva som kan gjøres på arbeidsplassen for arbeidstakere som kommer i en slik livssituasjon. Tjenesteapparatet En rekke undersøkelser har vist at mangel på eldreomsorgstjenester gjør det vanskelig for kvinner å forene arbeid og familieliv ( Jenson og Jacobzone 2000). Norge og andre skandinaviske land kjennetegnes av å ha en godt utbygd offentlig eldreomsorgstjeneste sammenlignet med andre europeiske land og med USA. Det er likevel mye som tyder på at også i Norge opplever pårørende at de gamle får for lite tjenester. I en representativ undersøkelse som ble gjennomført blant kvinner og menn i alderen 51 år i 1997, svarte tre av ti at deres mødre burde få tildelt hjemmetjenester. Av de som hadde mødre som allerede mottok hjemmetjenester, oppga halvparten at mødrene burde få mer hjelp enn de fikk (Gautun 2003). Funnene i denne undersøkelsen samsvarer med annen forskning. En analyse av levekårsdata fra 1995 viste for eksempel at ti prosent av alle over 67 år oppga at de ikke fikk den hjemmehjelpen de trengte (Dahl og Gautun 1997). Dersom det kun var blitt sett på eldre over 80 år, ville andelen sannsynligvis vært betydelig høyere. Ikke bare omfanget av tjenester som tilbys påvirker hvor mye pårørende må stille opp. Det er store variasjoner i kvaliteten på eldreomsorgstjenester rundt omkring i 17

20 kommunene, og der det tilbys hjemmetjenester og institusjonsplasser som pårørende kvier seg for at deres foreldre skal få, kan døtre og sønner velge å yte mer omsorg enn de i utgangspunktet ønsker, og kanskje også redusere yrkesaktiviteten for å få til dette. Hva slags eldreomsorgstjenester som tilbys kan også påvirke beslutninger med hensyn til arbeid. Vi har i de senere år beveget oss bort fra å satse på eldreinstitusjoner til i større grad å satse på hjemmetjenester. Flere eldre ønsker å bo hjemme, og det er også mange barn som ønsker at deres gamle foreldre skal kunne bo hjemme lengst mulig med hjelp fra offentlige hjemmetjenester (Gautun 1997). Denne utviklingen stiller nye krav til familieomsorgen. For at belastningen ikke skal bli for stor, må eldre få nok hjemmetjenester, og det er kanskje også behov for andre typer tjenester enn tradisjonell hjemmehjelp og hjemmesykepleie. I en britisk undersøkelse av offentlig ansatte oppgir de fleste at de både ønsker å jobbe og stille opp for foreldrene (Mooney et al 2002). I undersøkelsen oppgir 46 prosent at mulighet til å benytte seg av krisetjenester vil gjøre det lettere for dem å kombinere arbeid med omsorgsforpliktelser. 25 prosent sier også at dagomsorg for eldre kan gjøre det lettere for dem. I Finland er det diskutert om kommuner skal sørge for en avlastningshelg i måneden for pårørende, og i Australia og Canada er avlastningstiltak en del av hjemmetjenestepakka som tilbys eldre ( Jenson og Jacobzone 2000). Økonomiske støtteordninger Jenson og Jacobzone (2000) har sammenlignet ulike økonomiske støtteordninger som er innført for uformell omsorg i seks OECD-land, for å se om ordningene påvirker omsorgsgivning og deltakelse i arbeidslivet ( Jenson og Jacobzone 2000). De seks landene Australia, Canada, Finland, Frankrike, Tyskland og Japan som inngår i denne sammenligningen, har innført ulike ordninger for å kompensere for kostnader knyttet til omsorgsgivning. Gjennomgangen viser at det først og fremst er kortidsøkonomiske støtteordninger som er innført, og at støtten som gis gjennom disse ordningene er så beskjeden at den kun har en symbolsk effekt. Det konkluderes at det ikke har funnet sted et fundamentalt skifte med innføringen av ordningene. Kortidsøkonomiske støtteordninger har altså ikke påvirket arbeidsmarkedsdeltakelsen til kvinner, men de har gitt noe kompensasjon for kostnader knyttet til omsorgsgivningen, og også bedret velferden til de som gir og mottar omsorg. Jenson og Jacobzone (2000) påpeker at vi har lite kunnskap om langtidsøkonomiske støtteordninger, men at disse sannsynligvis vil ha en større betydning. Få omsorgsgivere benytter seg av retten til ubetalt permisjon (Mooney et al 2002). De sier at de ikke har råd og at de heller velger å bruke feriedager eller sykedager for å stille opp. 18

21 Tilrettelegginger på arbeidsstedet Hva slags holdninger, forståelse, støtte og tilrettelegginger som finnes på arbeidsstedet har stor betydning for hvordan arbeidstakere klarer å kombinere jobb med omsorgsforpliktelser for eldre. Undersøkelser fra USA og Storbritannia viser at arbeidstakere ofte holder slike plikter skjult. Omsorgsforpliktelser for eldre oppleves ikke som like legitime som forpliktelser for små barn (Mooney et al 2002). Mooney (2002) påpeker at kulturen både innenfor arbeidsplassen og i samfunnet som helhet bør endres, sånn at arbeidstakeres omsorgsforpliktelser overfor eldre også blir verdsatt. Undersøkelser viser at støttende og fleksible sjefer og forståelse fra arbeidskollegaer gjør det lettere for omsorgsgivere (Phillips et al 2002). Sannsynligheten for at omsorgsgivere fortsetter å jobbe er størst på de arbeidsplassene der det er mulig å benytte fleksibel arbeidstid, ubetalt permisjon og betalte sykedager eller feriedager (Pavalko et al 2006). Både Phillips (1994) og Mooney (2002) finner i sine studier at arbeidstakere vektlegger fleksibel arbeidstid som den viktigste tilretteleggingen på arbeidsstedet. En norsk studie av innføring av nye arbeidstidsordninger innen pleie- og omsorgsektoren har også vist at fleksible arbeidstidsordninger gjør det lettere for arbeidstakere å kombinere arbeid med familie og fritid (Gautun 2002). En annen tilpasning som arbeidstakere forteller kan være til hjelp for dem, er mulighet til å kunne jobbe hjemme. Halvparten av arbeidstakere som står i en slik situasjon forteller i en studie som Mooney (2002) har gjennomført, at en slik mulighet vil gjør det lettere for dem å klare å være i jobb samtidig som de ivaretar sine omsorgsforpliktelser (Mooney 2002). 2.5 Oppsummering Bortsett fra den fasen i livet der man får barn og er småbarnsforeldre, er det gjennomført lite forskning både i Norge og i andre nordiske land om hvordan arbeidstakere kombinerer jobb og omsorgsforpliktelser. Flere undersøkelser om hvordan arbeidstakere kombinerer jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre har blitt gjennomført i land som praktiserer andre velferdsmodeller enn den nordiske, siden 1990-tallet. Det meste av forskningen er utført i USA og Storbritannia. Undersøkelsene viser for det første at generasjonen under de aller eldste har en sentral omsorgsrolle, og at få er i en situasjon der de er «fanget i midten», det vil si at de samtidig har omsorgsforpliktelser for eldre foreldre og barn. De fleste har fått voksne barn før foreldrene begynner å trenge hjelp. Videre opplever flere at omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre går utover arbeidssituasjonen. Arbeidstakere blir ukonsentrerte og får økt fravær, og flere kvinner velger å jobbe deltid. Tre typer politiske virkemidler som vil gjøre det lettere å mestre jobb og en slik omsorgsklemme, kan utledes fra forskningslitteraturen. Disse går på: 1) hvilket 19

22 tjenesteapparat som er egnet til å støtte arbeidstakere med omsorgsforpliktelser for eldre, 2) ulike former for økonomiske støtteordninger til slike omsorgsgivere og en 3) arbeidslivspolitikk som setter søkelys på hva som kan gjøres på arbeidsplassen for arbeidstakere som kommer i en slik livssituasjon. I undersøkelsene som er gjennomført gir arbeidstakere uttrykk for at tilstrekkelige og gode omsorgstjenester til foreldrene ville gjort det lettere for dem å mestre jobbog omsorgsklemma. Videre at fleksibel arbeidstid og mulighet til å ta fri og hjelpe foreldrene når akutte behov oppstår, ville gjort det lettere for dem å kombinere jobb og omsorg. Dessuten forteller de at hvorvidt leder og kollegaer viser forståelse for situasjonen, har stor betydning for hvor sterkt de føler seg presset. 20

23 Kapittel 3 Metode og data For å belyse spørsmålene som er stilt innledningsvis, presenteres analyser av data fra 1) omsorgs- og arbeidsundersøkelsen som Fafo gjennomførte i 2007, og 2) liv- og arbeidsundersøkelsen Fafo gjennomførte blant Fagforbundets medlemmer i april/ mai/juni Omsorgs- og arbeidsundersøkelsen 2007 Som en del av et treårig samarbeidsprosjekt med Frischsenteret, Den offentlige eldreomsorgens betydning for yrkesaktivitet blant våre eldste arbeidstakere, gjennomførte Fafo våren 2007 en landsrepresentativ undersøkelse blant 2000 kvinner og menn i alderen år som per 1. januar 2007 hadde én eller begge foreldre i live. Statistisk sentralbyrå (SSB) har trukket utvalget. Omtrent halvparten av befolkningen i denne aldersgruppen har foreldre i live. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. For å få belyst noen tilleggsspørsmål med fokus på arbeidsplassen, bidro Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) med en tilleggsfinansiering. De økonomiske og tidsmessige rammene rundt oppdraget fra AID gjorde det kun mulig å utarbeide en enkel tabellrapport. Fagforbundet har gjennom prosjektet Liv og arbeid bidratt med midler slik at det er mulig å gjennomføre mer avanserte analyser av data enn det som var avtalt med og som ble presentert for AID, og presentere og drøfte funn i lys av annen forskning. Respondentene I alt personer har svart på omsorgs- og arbeidsundersøkelsen, det vil si at svarprosenten er på 47,2. Svarprosenten er noe lav, og det kan være ulike grunner til det. Enkelte som har tatt kontakt over telefon forteller at de ikke ønsker å svare fordi de har dårlige relasjoner til foreldrene. De forteller om svik, situasjoner med omsorgssvikt og overgrep. Andre sier at de ikke ønsker å bruke tid på å svare på sånne undersøkelser. Noen forteller 2 I analysene som presenteres kan N (antall svar) være forskjellig fordi det varierer om respondentene har svart på alle spørsmålene. 21

24 at det er så lenge siden foreldrene døde at de ikke klarer å svare på flere av spørsmålene. Andre igjen svarer at de ikke synes undersøkelsen er relevant i og med at de bor så langt unna foreldrene. Dessuten er det ikke alle som er yrkesaktive, og dermed synes de ikke det har noen hensikt å svare. Det er også pårørende til respondenter som har tatt kontakt for å fortelle at respondenten er alvorlig syk, eller ikke kan svare fordi han eller hun er psykisk utviklingshemmet. Mange kan ha latt være å svare uten at det er noen bestemt grunn. De er bare uinteressert eller lei av å svare på spørreskjemaundersøkelser. Det har generelt blitt vanskeligere å få folk til å svare på spørreskjemaundersøkelser, noe som tvinger fram spørsmålet om hvorvidt funn er representative og kan generaliseres til hele befolkningen. Dersom de som lar være å svare ikke skiller seg ut fra de som har svart, er det ikke problematisk å generalisere funn fra undersøkelsene. Da ville resultatene blitt de samme, selv om svarprosenten var høyere. Det er mulig å undersøke om de som har latt være å svare på disse undersøkelsene skiller seg ut på noen kjennetegn. Frischsenteret har med utgangspunkt i registerdata fra Statistisk sentralbyrå bidratt med en oversikt over enkelte kjennetegn ved alle personer i denne aldersgruppen i Norge, som i 2003 utgjorde personer. Disse er sammenlignet med de som har svart på undersøkelsen (nettoutvalget). Sammenligningen viser at flere kvinner (53 prosent) enn menn (47 prosent) har svart. Det er 50,6 prosent menn og 49,4 prosent kvinner i denne aldersgruppen som helhet på landsbasis. Det vil si at forskjellene vi ser i andel svar fra menn og kvinner i utvalget er reell. Menn er underrepresentert i undersøkelsen. Det foreligger ikke inntektsdata som er målt på samme måte som i undersøkelsene. Det er derfor ikke mulig å sammenligne nettoutvalget med hele befolkningen, men når vi sammenligner utdanningsnivået til de som har svart på undersøkelsen med utdanningsnivået til befolkningen som helhet i denne aldersgruppen, ser vi at særlig de med kun grunnskole, men også de som ikke har tatt utdanning ut over videregående skole, er klart underrepresentert (jf. tabell 3.1). De med universitetsutdanning har i langt større grad deltatt, og er derfor overrepresentert i undersøkelsen. Når vi sammenligner bosted til de som har svart på undersøkelsen med bosted til hele befolkningen (aldersgruppen år), finner vi små forskjeller. De som er bosatt i bygdekommuner, tettsteder, mindre byer og større byer er like godt representert i undersøkelsen. Sammenfattende kan vi si at de som har svart på undersøkelsen i stor grad er representative for befolkningen når vi ser på ulike bakgrunnsvariabler. Det er to grupper som er underrepresentert menn, og personer med lav utdanning. 22

25 Tabell 3.1 Bruttoinntekten til husholdningen respondenten bor i, respondentenes utdanning og bosted, etter kommunestørrelse, sammenlignet med registerdata over hele befolkningen. I prosent. Nettoutvalget Hele befolkningen år Inntekt Under kr 4 * kr kr kr kr kr eller mer 23 N 828 Utdanning Grunnskole Videregående skole Høgskole el universitetsutdanning på inntil 4 år Høgskole el universitetsutdanning lenger enn 4 år 20 6 N ** Bosted Under 4999 innbyggere Fra 5000 til 9999 innbyggere Fra til innbyggere Fra til innbyggere Fra til innbyggere innbyggere eller flere N ** * Det finnes ikke sammenlignbare inntektsdata. ** I 2003 var det totalt personer i aldersgruppen år i Norge. Utdanningsdata og registrert bostedskommune mangler for noen av disse, derfor blir N noe lavere. Spørsmål Fafo har hatt hovedansvaret for å utarbeide spørreskjemaet. SSB bidro med en ekspertevaluering av spørreskjemaene før de ble sendt ut den 18. januar Tre uker senere ble det gjennomført en purring. SSB har overlevert data til Fafo i en anonymisert datafil. Prosjektet er tilrådet av personvernombudet for forskning ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Respondentene ble bedt om å oppgi typer hjelp de hadde gitt foreldrene i løpet av de siste tolv månedene. Fire kategorier praktisk hjelp og ett mer eksplisitt mål på personlig pleie ble brukt. Disse dataene er slått sammen til en indeks rangert fra 0 (ingen hjelp gitt) til 5 (ekstensiv hjelp og pleie). 23

26 Som bakgrunnsvariabler brukes alder (kontinuerlig), utdanningsnivå (fire kategorier), om informanten er yrkesaktiv eller ikke, antall timer med yrkesaktivt arbeid per uke, og en bostedsvariabel målt ved antallet innbyggere i kommunen som respondenten er bosatt i. Videre om informanten jobber i kommune, stat eller privat sektor. Foreldrenes helsetilstand er målt i form av ADL-funksjoner, som er en forkortelse for Activities of Daily Living. I denne studien er fem klassiske ADL-funksjoner benyttet: Å komme seg opp i og ut av seng Av- og påkledning Vaske seg Gå på do Spise selv Fedre og/eller mødre som trenger hjelp til én eller flere av de nevnte aktivitetene, eller som av datteren eller sønnen ble beskrevet som alvorlig/tungt rammet av aldersdemens, er definert som pleietrengende. Grunnen til at aldersdemens også inkluderes i målet, er at aldersdemens, ofte sammen med ADL-tap, fører til omfattende og langvarige omsorgsbehov blant mange eldre i dag. I tillegg har vi informasjon om foreldrene bor i sykehjem eller om de mottar offentlige hjemmetjenester. I de påfølgende analysene viser vi først hovedmønstre ved hjelp av enkle krysstabeller, før vi så gjennomfører lineære regresjonsanalyser for å få innsikt i den relative betydningen til hver enkelt variabel. 3.2 Liv- og arbeidsundersøkelsen våren 2008 I slutten av april 2008 sendte Synovate Norge AS på oppdrag fra Fafo ut et spørreskjema til et utvalg på 1850 medlemmer av Fagforbundet. Per 6. april 2008 hadde Fagforbundet medlemmer. Et stort flertall av medlemmene er kvinner (80%), og halvparten av medlemmene er over 50 år. I underkant av halvparten av medlemmene ( ) jobber innen helse- og sosialsektoren. Den nest største gruppen jobber innen samferdsel og tekniske yrker (65 192), og jobber innen kontor og administrasjon jobber innen kirke, kultur og oppvekst. Utvalget er tilfeldig trukket blant alle medlemmene, eksklusive studenter og pensjonister. Fagforbundet har trukket utvalget, og overlevert navn og adresseliste til Synovate. Synovate sendte ut en purring i begynnelsen av mai, og gjennomførte også en purre runde over telefon før endelig og anonymisert datafil ble overlevert Fafo 24

27 i midten av juni. I alt svarte 817 personer, det vil si at svarprosenten er på 44,2. Den er litt lavere enn i omsorgs- og arbeidsundersøkelsen fra Forklaringen på dette kan være at Fagforbundets medlemmer skiller seg fra befolkningen som helhet ved å ha en større andel kvinner og personer med lav utdanning. Kvinner og personer med lav utdanning deltar i mindre grad i undersøkelser. Respondentene I tabell 3.2 sammenlignes kjennetegn ved de som har svart på undersøkelsen, med alle medlemmene i Fagforbundet (registerdata), slik at vi kan se om det er spesielle grupper blant medlemmene som ikke har villet delta i undersøkelsen. Sammenligningen viser, som i omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen, at det er en litt større andel kvinner enn menn som har svart på undersøkelsen. Videre at de yngste aldersgruppene er underrepresentert. Denne skjevheten skyldes både at de aller yngste, studentene, ikke er trukket ut til å delta i undersøkelsen, men også at færre under 39 år som er i jobb har ønsket å delta. Flere i de yngste aldersgruppene ga i telefonpurrerunden uttrykk for at de ikke syntes spørreskjemaet var relevant for deres livssituasjon. Gruppen i alderen er overrepresentert i undersøkelsen, antakeligvis fordi spørsmålene om pensjonering og også omsorgsforpliktelser for gamle foreldre har blitt oppfattet som mest relevant for denne aldersgruppen. Vi finner ikke skjevheter når vi sammenligner respondentene og alle medlemmene med hensyn til hvilken sektor de jobber i og eierskap, det vil si om de jobber i en kommunal, statlig eller privat virksomhet. Respondentene har i undersøkelsen svart på noen bakgrunnsspørsmål som vi vil presentere her, men som det ikke finnes informasjon om i medlemsregistrene. Vi kan derfor ikke sammenligne nettoutvalget med alle medlemmene på disse variablene. Et stort flertall av de som har svart på undersøkelsen er i fast stilling (94%). Fire prosent er i vikariat, og et par prosent tar ekstravakter. Et mindretall av de som har svart på undersøkelsen er høgskole- eller universitetsutdannet (13%). De aller fleste har videregående skole (65%), og 16 prosent har kun grunnskole (6% har ikke villet svare på spørsmålet). Et flertall (84%) av de som har svart på undersøkelsen oppgir at de har en god eller svært god helse. Medlemmer fra hele landet er representert i undersøkelsen. Ni prosent av informantene bor i Oslo, og nesten tre av ti på Østlandet for øvrig (inkl. Hedmark, Oppland, Buskerud). 23 prosent er fra Vestlandet, ti prosent er fra trøndelagsfylkene og tolv prosent fra Nord-Norge. Når det gjelder familiebakgrunn svarer et flertall (79%) at de er gift eller samboende. En av ti har aldri vært gift, og ni prosent er skilt eller separert. Kun to prosent er enker/enkemenn. De aller fleste har barn. Kun 13 prosent oppgir at de er barnløse. De fleste er imidlertid i en alder der barna har flyttet hjemmefra. Et flertall (60%) har ikke hjemmeværende barn/ungdom i husstanden, og kun syv prosent har mer enn ett 25

28 Tabell 3.2 En sammenligning av noen kjennetegn ved nettoutvalget (respondenter som har svart på undersøkelsen) og alle medlemmene i Fagforbundet (registerdata). Nettoutvalget Alle medlemmer i Fagforbundet Kjønn Kvinner 83% (678) 80% ( ) Menn 17% (139) 20% (41 993) N Alder år 4% 10% (18036) % 21% (38005) % 32% (58561) % 36% (65836) % 14% (24707) 70+ 1% (130) N Eierskap, arbeidssted Kommune* 78% (632) 77% ( ) Fylke** 4% (29) 3% (6 339) Stat*** 10% (84) 11% (22 951) Privat 8% (63) 8% N Jobber i seksjon Helse og sosial 47% (384) 45% ( ) Kirke, kultur og oppvekst 17% (140) 15% (44 158) Samferdsel og teknisk 20% (163) 22% (65 192) Kontor og administrasjon 16% (130) 18% (54 871) N * Eierskap kommune omfatter følgende kategorier i Fagforbundets medlemslister: Kommunal, kommunale foretak, kommuner, privat/kommunal/selvstendige kommuneforetak. ** Fylke omfatter følgende kategorier i Fagforbundets medlemsregister: Fylkeskommunal, fylkeskommuner. *** Stat omfatter de som jobber i: Helseforetak, regionalt helseforetak, statlig, statsforetak. barn/ungdom boende hjemme hos seg. Et stort flertall (66%) har én eller begge foreldre i live. 60 prosent har mødre i live, og 40 prosent har fedre i live. Ni prosent av de som har mødre i live, bor sammen med mor, og 14 prosent av de som har fedre i live, bor sammen med far. De aller fleste bor i kort reiseavstand til sine foreldre. Så mange som 75 prosent har under en times reiseavstand til mor (inkl. de som bor sammen med foreldrene). 26

29 Spørsmål I denne rapporten analyseres spørsmålene i spørreskjemaet som handler om sårbare situasjoner i privatlivet og eventuell innvirkning på arbeidssituasjonen. Ikke bare omsorgssituasjoner som oppstår med hensyn til foreldre, men også annen nær familie, er undersøkt. For det første kartlegges det hvor mange som har opplevd sykdom i løpet av det siste året hos foreldre, ektefelle, svigerforeldre og barn, og som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd. For det andre undersøkes hvor mange av disse som oppgir at de har brukt egenmeldingsdager/sykepengedager eller permisjonsdager for å hjelpe sine nærmeste når de er syke, eller for å håndtere en skilsmisse eller et samlivsbrudd. Videre belyses i hvilken grad omsorgsoppgaver har påvirket valg av deltidsstilling og også ønske om tidligpensjonering. Til slutt analyseres spørsmål om hvordan de opplever å bli møtt av arbeidsgiver, og hva de mener kan gjøre det lettere for dem å klare jobb når det oppstår sårbare situasjoner i privatlivet. 27

30 28

31 Kapittel 4 Klemma mellom jobb og omsorg for gamle foreldre I dette kapitlet presenteres funn fra omsorgs- og arbeidsundersøkelsen som Fafo gjennomførte i På bakgrunn av den landsrepresentative undersøkelsen vises hvor mange i aldersgruppen år som har én eller to foreldre i live, og som samtidig er i jobb, hva de gjør for foreldrene, og også hvilke omsorgsoppgaver de har for andre i familien. Vi ser dessuten på i hvilken grad omsorgssituasjonen til foreldre påvirker arbeidssituasjonen, valg av deltidsarbeid, tidlig avgang fra arbeidslivet og ulike former for fravær. Deretter presenteres analyser av spørsmålene om mestringsstrategier, og hva slags støtte som gis av og etterlyses fra arbeidsplassen. 4.1 Hvor mange åringer har foreldre i live? I alt personer er i alderen år (2003-tall). For finnes det registerdatainformasjon som viser om de har eller ikke har foreldre i live. Omkring halvparten (49%) har én eller to foreldre i live, det vil si personer. 3 Det er blant disse Statistisk sentralbyrå har trukket et utvalg på 2000 kvinner og menn, som har fått tilsendt spørreskjema. 4.2 Hva slags hjelp gis foreldrene? Av de som er undersøkt, som har én eller to foreldre i live, er den største gruppen de som kun har mor i live, den nest største gruppen har begge foreldre i live, og et fåtall har kun far i live. 3 Det er kun sett på etnisk norske nordmenn. Grunnen til at innvandrere er utelukket, er at vi for svært mange av disse ikke har opplysninger om foreldre, og vi vet dermed heller ikke om de er i live eller ei. Tallene er ikke helt sikre, fordi det finnes ikke koplinger mellom foreldre og barn blant de som er født før 1953 og som da er over 50 år i Det innebærer at vi undervurderer hvor mange som har foreldre i live. 29

32 Tabell 4.1 Én eller begge foreldre i live. I prosent. N=924. Bare mor i live 57 Begge foreldre i live 33 Bare far i live 10 Som vist i tabell 4.1, hjelper de fleste sine gamle foreldre på én eller flere måter. Syv av ti oppgir at de har gitt mor/og eller far følelsesmessig støtte. Seks av ti sier de har hjulpet til med transport når det har vært behov for det, og nesten like mange svarer at de har hjulpet til med å kjøpe varer og tjenester. Over halvparten oppgir at de har hjulpet til med reparasjoner, hagearbeid, snømåking og annet vedlikeholdsarbeid, og i underkant av fire av ti sier de har hjulpet til med renhold, klesvask og annet husarbeid. Få sier de gir økonomisk støtte til foreldre, noe som sannsynligvis reflekterer at eldre i Norge er relativt velstående, og at det er en rådende norm at eldre ikke skal bli forsørget av sine barn (Daatland 1997). Svært få, kun en av ti, oppgir at de har pleiet foreldrene, det vil si hjulpet dem med å vaske seg, kle seg, ta medisiner og med annen personlig pleie. Det er helt klart flere respondenter som er i en situasjon der de hjelper mødre, sammenlignet med fedre. Forklaringen er enkel: Bare en av ti har far i live, og de som har begge foreldre i live trenger ikke i like stor grad å hjelpe til, fordi foreldrene hjelper hverandre, eller fars ektefelle, som ofte er yngre, yter omsorg til far. Tabell 4.2 Andel som oppgir at de i løpet av de siste 12 månedene jevnlig eller av og til har gitt mor og far ulike typer hjelp. I prosent. N=944. Gir hjelp til Kun mor Kun far Begge Total Følelsesmessig støtte Transport Kjøp av varer og tjenester Reparasjoner, hagearbeid Renhold, klesvask og annet husarbeid Å holde orden på økonomien Hjelp til å vaske seg, kle seg, ta medisiner og annen personlig pleie Økonomisk støtte vanskelige situasjoner Når vi slår sammen spørsmålene om praktisk hjelp og pleie i en indeks der det er mulig å få en skåre på 1 til 5 (de to spørsmålene om økonomisk støtte, og det ene spørsmålet om følelsesmessig støtte er utelatt), finner vi at 80 prosent av de 944 informantene har gitt en eller flere av de fem typene hjelp til mor og/eller far i løpet av det siste året. Hvor mange typer hjelp som gis, og hvor hyppig og omfattende hjelp gis, varierer. 30

33 4.3 Hvor mange har i tillegg omsorgsforpliktelser overfor andre i familien? 34 prosent av de 944 personene som har svart på undersøkelsen har vært i en situasjon der de i tillegg til å yte omsorg til en eller begge foreldre, har gitt omsorg til en eller flere andre i familien, som for eksempel syk ektefelle, svigerforeldre, søsken, barn. I overkant av tre av ti er altså i en situasjon der de både har omsorgsoppgaver for foreldre og andre i familien (eller enkelte venner, naboer, kollegaer). I tillegg til å stille opp for gamle foreldre og andre voksne slektninger, har også de fleste barnebarn. 22 prosent sier at de av og til i løpet av det siste året har sett etter barnebarn for at deres foreldre skal kunne gå på jobb eller studere, og seks prosent sier at de har sett etter barnebarna jevnlig for at foreldrene skal kunne gå på jobb eller studere. Undersøkelsen viser at det ikke bare er småbarnsforeldre som er sentrale omsorgsgivere i familien. Aldersgruppen som er undersøkt er en «mellomgenerasjon» (i mange tilfeller en av to mellomgenerasjoner) i familien, som hjelper både oppover og nedover generasjonslinjene, og enkelte er også i en situasjon der de må stille opp for ektefeller som blir syke. 4.4 Hvem er omsorgsgiverne? Det er små forskjeller mellom kvinner (2,12) og menn (2,29) i gjennomsnittlig antall typer praktisk hjelp de yter foreldrene. Det er altså ikke grunn til å tro at gjennomsnittlig antall typer hjelp som gis foreldre ville vært annerledes om flere menn hadde svart på spørreskjemaundersøkelsen. Det samme er tilfelle når vi ser på informantenes utdanningsnivå. Forskjellene er så små at det er liten grunn til å tro at skåren med gjennomsnittlig antall typer hjelp som gis ville blitt påvirket om flere med lav og middels utdanning hadde svart på undersøkelsen. Tabell 4.3 viser funn fra en multivariat analyse der vi kontrollerer for andre variabler når vi ser på om det er noen sammenhenger mellom hjelp som sønner og døtre gir foreldre og deres utdanning, yrkesdeltakelse, antall innbyggere i bostedskommunen, om informantene er ansatt i kommune, stat eller det private, samt foreldrenes hjelpebehov. For det første viser det seg at forklaringsmodellen har en svak effekt. Kun alder på datteren eller sønnen har en signifikant effekt. Jo eldre han eller hun er, jo større er sannsynligheten for å gi hjelp til foreldre, fordi foreldrene er eldre. Det mest slående mønsteret er mangelen på sammenhenger, noe som tyder på at hjelp ytes på tvers av sosiale, regionale og økonomiske strata. Det er en signifikant sammenheng mellom foreldres hjelpebehov (ADL-skår) og hjelp som gis fra døtre. 31

34 Tabell 4.3 Omfang av hjelp fra sønner (N=371) og døtre (N=382) til deres foreldre sett i sammenheng med kjønn, alder, utdanning, antall timer med yrkesaktivt arbeid per uke, urbaniseringsnivå, arbeidssted og skåre på ADL-indeks. Standardiserte beta- koeffisienter, * sign. mindre enn Sønner Døtre Alder.173*.200* Utdanning Arbeidstid Om man er yrkesaktiv Antall innbyggere i kommunen Jobber i kommunal sektor Jobber i statlig sektor Jobber i privat sektor Foreldres behov: ADL-skår * Adj. R. Square Vi finner ikke noe klart mønster når vi ser på husholdsinntekten til informantene, men en bivariat analyse viser at de med lavest inntekt, det vil si de som bor i hushold med under kroner i bruttoinntekt i året, skiller seg ut ved å ha en høyere skåre på hjelpeindeksen, jamfør tabell av de 34 personene i hushold med inntekt under kroner er kvinner. 14 av disse oppgir at de har dårlig helse. Tabell 4.4 Gjennomsnittlig indeksskåre (0 5) på hjelp til mor/og eller far sett i sammenheng med informantenes husholdsinntekt. Inntekt Gjennomsnitt N Under kr 2, kr 2, kr 2, kr 2, kr 2, kr eller mer 2,

35 4.5 Hvor stor andel er yrkesaktive og gir omsorg til foreldre? Nesten ni av ti (87%) er yrkesaktive. En av fem jobber mindre enn 37,5 timer per uke. Noe over halvparten (430) av informantene jobber i privat sektor, mens 235 har oppgitt at de jobber i kommunal eller fylkeskommunal sektor, og 150 jobber i staten. Syv av ti (73%) menn og (67%) kvinner oppgir at de både er yrkesaktive og hjelper foreldrene med en eller flere følgende typer hjelp: renhold, vask og annet husarbeid, reparasjoner, hagearbeid, snømåking og annet vedlikeholdsarbeid, kjøp av varer og tjenester, transport, hjelp til å vaske seg, kle seg, ta medisiner og annen personlig pleie. 4.6 Påvirker omsorgsarbeidet arbeidssituasjonen? Syv av ti av informantene er som sagt i en situasjon der de hjelper foreldrene samtidig som de er i jobb. Noen av disse vil sannsynligvis oppleve at omsorgssituasjonen kan komme til å utvikle seg til å bli mer krevende enn hva den er i dag. Hvor mange har opplevd det som vanskelig å kombinere jobb og omsorgforpliktelser? Over halvparten (57%) av de som er yrkesaktive og som gir praktisk hjelp og/eller pleie til foreldre, forteller at de i løpet av de siste tolv månedene har opplevd situasjoner som har gjort det vanskelig for dem å kombinere omsorg for foreldre med jobb. Vi finner ingen signifikante sammenhenger verken for kjønn, alder, utdanning, arbeidstid eller sektor som informantene jobber i. Det er imidlertid en signifikant positiv sammenheng mellom hvor pleietrengende foreldre er og om døtre og sønner opplever det som vanskelig å kombinere jobb med omsorg (jf. tabell 4.5). Det er også en signifikant sammenheng mellom om foreldrene bor i sykehjem eller omsorgsbolig og variabelen om informantene opplever det som vanskelig å kombinere omsorgsforpliktelsene med jobb. Den multivariate analysen skjuler et mønster som kommer fram i en bivariat analyse: Nemlig at det er flest både blant de som jobber lite og de som jobber mye overtid, som oppgir at de opplever det som vanskelig å kombinere jobb og omsorg for gamle foreldre. De som jobber lite kan ha måttet redusere arbeidstiden mye på grunn av omsorgsforpliktelsene og ha dårlig samvittighet overfor jobben. Mens de som jobber mye kan ha dårlig samvittighet fordi de ikke kan stille opp for foreldrene så mye som de synes de bør eller ønsker. 33

36 Tabell 4.5 Om sønner/døtre i løpet av de siste 12 månedene har opplevd det som vanskelig å kombinere omsorg for foreldre med jobb, etter kjønn, alder, utdanning, arbeidstid, om foreldrene er pleietrengende, bor i sykehjem/omsorgsbolig eller mottar hjemmetjenester. Standardiserte beta- koeffisienter, *sign. mindre enn N=626. Kjønn.055 Alder Utdanning Jobber i kommunal sektor Jobber i statlig sektor.060 Jobber i privat sektor.032 Arbeidstid Om mor/far bor i sykehjem eller omsorgsbolig -.129* Om mor/far mottar hjemmetjenester Om man har pleietrengende mor og/eller far.118* Adj. R. Square.012 Som vi ser i tabell 4.6 er den hyppigst oppgitte effekten av omsorgsoppgavene på arbeidssituasjonen uregelmessig tilstedeværelse på jobben. Deretter følger konsentrasjonsproblemer på jobben. Tabell 4.6 Yrkesaktive kvinner (340) og menn (322) som hjelper foreldre. Rapporterte effekter på egen arbeidssituasjon. I prosent. Kvinner Menn Alle Kommet seint eller måttet gå tidlig fra jobb Fått konsentrasjonsproblemer på jobb Har måttet legge om arbeidsdagen Gitt avkall på overtids- eller ekstraarbeid Har blitt forhindret fra å delta på møter eller kurs Har ikke fått utført alle arbeidsoppgaver Har måttet utvide pauser Blitt forhindret fra å delta i sosiale arrangementer knyttet til jobben Blitt forhindret fra å ta nye oppgaver Menn håndterer i større grad klemma med fleksibel arbeidstid, det vil si at de kommer seint på jobb, går tidlig eller utvider lunsjpauser. Kvinner opplever i større grad enn menn at omsorgssituasjonen fører til at de er ukonsentrerte på jobb. Et fellestrekk når det gjelder andre oppgitte effekter er at omsorgssituasjonen fører til at sønner og døtre blir forhindret i å delta aktivt i sosiale og karrierefremmende aktiviteter. 34

37 Hvor mange har redusert arbeidstiden eller sluttet i jobben? Et fåtall (2%) har valgt å redusere arbeidstiden i løpet av de siste tolv månedene for å hjelpe foreldrene. Vi vet imidlertid ikke hvor mange det er som har valgt å redusere arbeidstiden på grunn av slike omsorgsforpliktelser før de siste tolv månedene. 118 av 944 informanter oppgir at de ikke har inntektsgivende arbeid i dag. Ni av disse har aldri vært yrkesaktive. 85 sier at de har sluttet å jobbe på grunn av dårlig helse, sykdom eller uførhet. 51 av disse er kvinner. Flere forhold som kan ha med jobb, familie og annet å gjøre, og også samspill mellom disse, kan påvirke helsen og det å måtte forlate arbeidslivet. I alt 61 personer svarer at omsorgsoppgaver for foreldre eller andre har påvirket deres helse til å bli dårligere. 46 av disse er kvinner. 45 sier at de ikke vet. 22 av de som har svart at det er en sammenheng mellom omsorgsoppgaver og dårligere helse, er ikke yrkesaktive i dag. Hva slags mestringsstrategier tas i bruk? Hvordan tilpasser yrkesaktive seg klemma de kommer opp i når foreldrene blir omsorgstrengende? Den vanligste strategien for å kunne hjelpe er å bruke feriedager, men det brukes også permisjons- og sykedager (jf. tabell 4.7). Få sier at de har valgt å redusere arbeidstiden, det vil si antall timer de jobber per uke, i hvert fall er dette en beslutning få har tatt i løpet av de siste tolv månedene. Det kan likevel tenkes at det er flere av de som jobber deltid som på et tidligere tidspunkt har tatt dette valget for å kunne ta omsorg for foreldre, og også for andre i familien. Tabell 4.7 Yrkesaktive som gir omsorg til foreldre (662). Strategier for å tilpasse seg foreldrenes omsorgsbehov. Andel som hadde gjort følgende i løpet av de siste 12 månedene. I prosent. Brukt feriedager 31 Tatt ut mer enn tre dager fra jobben 16 Forskjøvet arbeidstiden 15 Betalt permisjon av arbeidsgiver 4 Egenmeldingsdager/vært sykemeldt 3 Ubetalt permisjon 2 Redusert arbeidstiden 2 Det er ingen forskjeller mellom kvinner og menn, med unntak av spørsmålene om bruk av egenmeldings-/sykemeldingsdager (4% kvinner og 2% menn) og ubetalt permisjon (6% kvinner og 2% menn) for å hjelpe foreldrene. Når vi ser på samlet fravær, finner vi at i alt 20 prosent i aldersgruppen år, som var yrkesaktive og stod i en omsorgssituasjon overfor foreldrene i første halvdel av 2007, oppgir at de har hatt én eller flere typer fravær i løpet av det siste året: tatt ut mer enn tre dager, vært sykemeldt eller brukt egenmeldingsdager, hatt betalt permisjon, 35

38 ubetalt permisjon, vært uten arbeid eller hatt perioder med tidsbegrenset uføretrygd i løpet av det siste året for å hjelpe foreldrene. I tillegg til disse svarer 56 prosent at de ville tatt ut dager for å hjelpe foreldre dersom det var nødvendig og mulig. Hva slags støtte gis av og etterlyses fra arbeidsplassen? Forskning som er gjennomført i andre land viser at hvilke holdninger, hvilken forståelse, støtte og tilrettelegging som finnes på arbeidsstedet har stor betydning for hvordan arbeidstakere klarer å kombinere jobb med omsorgsforpliktelser for eldre (Gautun 2007). Støttende og fleksible sjefer og forståelse fra arbeidskollegaer minsker presset. Arbeidstakere i Norge, som i andre land, opplever ikke at det er lett å snakke om omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre på arbeidsstedet. I undersøkelsen er det kun tre av ti som forteller sjefen at de er i en slik tidsklemme. En like lav andel oppgir at de snakker med kollegaer om situasjonen de er i. Undersøkelser fra andre land viser at sannsynligheten for at omsorgsgivere fortsetter å jobbe, er størst på de arbeidsplassene det er mulig å benytte fleksibel arbeidstid, ubetalt permisjon og betalte sykedager eller feriedager. Muligheten til fleksibel arbeidstid har blitt framhevet som den viktigste tilretteleggingen for å klare å håndtere klemma som de står i. En annen tilpasning som mange forteller kan være til hjelp, er mulighet til å kunne jobbe hjemme. Det kommer også tydelig fram i den norske undersøkelsen at arbeidstakere ønsker fleksibel arbeidstid når de får omsorgstrengende foreldre. Over halvparten ønsker mer fleksibilitet med hensyn til arbeidstid, det vil si å kunne redusere eller forskyve arbeidstiden, samt ha muligheten til å jobbe hjemme. Syv av ti (69%) sier at de ville forskjøvet arbeidstiden for å hjelpe foreldrene. Nesten halvparten (48%) svarer at de skulle ønske de hadde mulighet til å jobbe hjemme i perioder for å være tilgjengelig for/hjelpe foreldrene om det er nødvendig. Det er som sagt kun en liten andel (2%) som oppgir at de har redusert arbeidstiden for å kunne hjelpe foreldrene i løpet av de siste tolv månedene. Men, 35 prosent sier de ville benyttet redusert arbeidstid for å hjelpe foreldre om det var mulig og nødvendig. Det er ikke presisert i spørsmålet hva som menes med mulighet til. Antakelig kan dette gå ut både på å ha råd til det, om det hadde vært praktisk mulig, og at arbeidsgiver var positivt innstilt/tillot at arbeidstiden ble redusert. Hvor mange er villig til å ta i bruk langtidspermisjonsordninger? Nesten fire av ti (38%) svarer at de er villig til å ta betalt permisjon inntil ett år, og ti prosent er villig til å ta betalt permisjon inntil tre år for å ta omsorg for gamle foreldre. Det er noen flere kvinner (44%) enn menn (32%) som er villig til å ta betalt permisjon opptil ett år, men like mange kvinner og menn er villig til å ta betalt permisjon inntil tre år for å hjelpe dersom det var nødvendig og mulig. 36

39 En betydelig mindre andel ser seg i stand til å gå ut i ubetalt langtidspermisjon. 13 prosent sier de er villig, inntil ett år, og kun én prosent sier de er villig til å ta ubetalt permisjon inntil tre år for å yte omsorg til gamle foreldre. 4.7 Oppsummering Om lag halvparten av alle i aldersgruppen år har per i dag én eller begge foreldre i live. Økt levealder vil føre til at andelen vil bli større i årene som kommer. 70 prosent av informantene i undersøkelsen er i en situasjon der de både er yrkesaktive og gir praktisk hjelp og/eller pleie til foreldrene. Over halvparten (57%) av disse forteller at de i løpet av det siste året har opplevd situasjoner som har gjort det vanskelig for dem å kombinere omsorgsforpliktelsene med jobb. De hyppigst oppgitte effektene omsorgsoppgavene har på arbeidssituasjonen, er uregelmessig tilstedeværelse på jobb, konsentrasjonsproblemer og at omsorgsgiverne blir forhindret i å delta aktivt i sosiale og karrierefremmende aktiviteter. En vanlig strategi for å kunne hjelpe er å bruke feriedager, men det brukes også permisjon og sykedager. Cirka 20 prosent oppgir at de har hatt én eller flere typer fravær i løpet av det siste året for å hjelpe foreldrene: tatt ut mer enn tre dager, brukt egenmeldingsdager/vært sykemeldt, hatt betalt eller ubetalt permisjon, vært uten arbeid og/eller har hatt perioder med tidsbegrenset uføretrygd i løpet av det siste året for å hjelpe foreldrene. Svært få har forlatt arbeidslivet helt på grunn av omsorgsforpliktelsene. Det er også få som nylig har valgt å gå ned i stillingsandel for å hjelpe foreldrene. Det kan se ut som at mer åpenhet om livssituasjonen og det å bli møtt med forståelse fra arbeidsgiver og kollegaer, kan minske presset når arbeidstakere kommer i en slik livssituasjon. Over halvparten ønsker mer fleksibilitet med hensyn til arbeidstid, det vil si å kunne redusere eller forskyve arbeidstiden, samt ha muligheten til å jobbe hjemme, for å mestre en slik klemme. Syv av ti er positive til å være borte fra jobben enkelte dager dersom det er nødvendig og mulig for å hjelpe gamle foreldre. Nesten fire av ti er villig til å ta betalt permisjon inntil ett år for å gi omsorg til foreldre, dersom det er nødvendig. I overkant av en av ti er villig til å ta ubetalt permisjon inntil ett år for å yte omsorg til foreldrene. 37

40 38

41 Kapittel 5 Fagforbundets medlemmer I dette kapitlet vil følgende spørsmål bli belyst ved hjelp av data fra liv- og arbeidsundersøkelsen som ble gjennomført blant Fagforbundets medlemmer i perioden april juni For det første kartlegges hvor mange av medlemmene som er i en situasjon der de har opplevd sykdom hos foreldre, ektefelle, svigerforeldre eller barn i løpet av det siste året. I tillegg gis en oversikt over hvor mange som har vært igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd i løpet av det siste året. For det andre ser vi på hvor mange av disse som oppgir at de har brukt egenmeldingsdager/sykepengedager eller permisjonsdager for å hjelpe sine nærmeste når de er syke, eller for å håndtere en skilsmisse eller et samlivsbrudd. Videre belyses om sykdom i familien og omsorgsforpliktelser for andre har påvirket valg av deltidsstilling og ønsket om tidligpensjonering. Til slutt ser vi på hvordan informantene opplever å bli møtt av arbeidsgiver, samt hva de mener kan gjøre det lettere for dem å klare jobben når det oppstår sårbare situasjoner i privatlivet. 5.1 Hvor mange opplever sykdom i nær familie og går igjennom skilsmisse? Fire av ti av Fagforbundets medlemmer oppgir at de har opplevd sykdom i familien i løpet av det siste året (jf. tabell 5.1). En like stor andel menn som kvinner svarer at de har vært i slike situasjoner. I og med at halvparten av Fagforbundets medlemmer er over 50 år og de under 39 år er underrepresentert i undersøkelsen, er det ikke oppsiktsvekkende at størst andel oppgir sykdom hos mor og/eller far (17%) eller ektefelle (13%). Åtte prosent oppgir sykdom hos mindreårige barn. Syv prosent har opplevd sykdom hos svigerforeldre. Og like mange har opplevd sykdom hos voksne barn (7%) og annen familie (7%). Fem prosent av medlemmene forteller at de har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd i løpet av det siste året. 39

42 Tabell 5.1 Andel som har opplevd sykdom hos nær familie i løpet av det siste året. I prosent. N=817. En eller flere i familien 41 Mor og/eller far 17 Ektefelle 12 Mindreårige barn 8 Svigerforeldre 7 Voksne barn 7 Annen familie Brukes sykepengedager eller permisjonsdager? Som forelder har man rett til 20 dager fri per år for å passe syke barn fram til de har fylt 12 år. Det er derfor ikke oppsiktsvekkende at hele 80 prosent av de som har opplevd sykdom blant mindreårige barn i løpet av det siste året oppgir at de har brukt egenmeldingsdager/sykepengedager for å passe barna. 26 prosent oppgir at de har brukt permisjonsdager. Retten til å ta fri for å ta seg av syke barn er egentlig ikke en del av sykelønnsordningen, men en permisjonsrettighet. Mest sannsynlig er det permisjonsrettigheten som har blitt benyttet av de fleste, og ikke sykelønnsordningen, men det kan også tenkes at det er noen som har opplevd sykdom hos barn over 12 år som også har benyttet seg av sykelønnsordningen. Som sagt har vi i dag ikke en egen ordning med rett til fri for å kunne hjelpe voksne og eldre slektninger under sykdom. Over to av fire (24%) av de som har opplevd at foreldrene har blitt syke i løpet av det siste året, oppgir at de har brukt egenmelding/ sykepengedager for å hjelpe foreldrene. Tre av ti har brukt ubetalte eller betalte permisjonsdager (jf. tabell 5.2). Tabell 5.2 Bruk av egenmeldingsdager/sykepengedager for å hjelpe nær familie når de er syke. I prosent. Sykepengedager Ubetalt/betalt permisjon Mindreårige barn Mor eller far Ektefelle Andre voksne/eldre i familien (inkl voksne barn og svigerforeldre) N 40

43 Nesten tre av ti av de som har opplevd sykdom hos ektefellen eller samboeren har brukt egenmelding/sykedager for å stille opp for han eller henne. To av ti oppgir å ha brukt permisjonsdager. En av ti har brukt sykelønnsordningen, og en av ti har brukt permisjonsdager for å hjelpe andre voksne familiemedlemmer under sykdom. Nesten fire av ti (37%) av de som har gått igjennom et samlivsbrudd eller en skilsmisse i løpet av det siste året, har brukt egenmeldingsdager, vært sykemeldt eller brukt permisjonsdager på grunn av bruddet. 5.3 Hvem bruker sykelønnsordningen og permisjonsdager når noen i familien blir syke? I analysen som presenteres i tabell 5.3 har vi undersøkt hvem som bruker sykelønnsordningen og permisjonsdager når de opplever at noen i familien blir syke. Vi ser på om det varierer etter kjønn, hvilken seksjon informantene jobber i, stillingsandel og utdanningsbakgrunn. Tabell 5.3 Bruk av sykelønnsordningen eller permisjonsdager blant de som har opplevd sykdom i familien i løpet av det siste året, etter kjønn, seksjon, stillingsandel og utdanning. I prosent. Sykefravær Permisjonsdager N Kjønn Kvinner Menn Arbeidstid Heltidsansatt Deltidsansatt Utdanning Grunnskole Videregående skole Høgskole eller universitetsutdanning på inntil 4 år Høgskole eller universitetsutdanning lenger enn 4 år Jobber i seksjon Helse og sosial Kirke og kultur Samferdsel og teknisk Kontor og administrasjon

44 Det er like mange menn og kvinner som oppgir at de har opplevd sykdom i familien i løpet av det siste året. Det er imidlertid stor forskjell mellom kvinner og menn med hensyn til om dette fører til fravær fra jobb. Flere kvinner enn menn bruker egenmelding/sykemelding eller ubetalt/betalt permisjon for å stille opp når noen i familien blir syk (jf. tabell 5.3). Flere heltidsansatte enn de som jobber i deltidsstillinger bruker også sykedager eller permisjonsdager for å hjelpe til. Dersom vi ønsker at så mange kvinner som mulig skal jobbe heltid, ser det ut til at noe av prisen som må betales for å kunne stille opp for familie og slekt når disse blir syke er et høyere sykefravær og bruk av permisjonsdager. Når vi sammenligner grupper med ulik utdanningsbakgrunn, ser vi at det er de med lavest utdanning, kun grunnskole, som i minst utstrekning bruker egenmeldingsdager, sykemelding eller permisjonsdager for å kunne hjelpe til når det oppstår sykdom i nær familie. Deretter er det de med høyest utdanning, de med en høgskole eller universitetsutdanning lenger enn fire år, som i minst grad har denne typen fravær for å hjelpe til. Det er antakelig ulike grunner til at disse to gruppene i liten grad benytter sykelønnsordningen eller permisjonsdager når det oppstår sykdom i familien. Omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen fra 2007 viser også at det er de to gruppene som opplever jobb og omsorgsklemma som mest belastende. De med lavest utdanning opplever klemma som svært belastende fordi familien «presser» dem, mens de med høyest utdanning opplever klemma som svært belastende fordi jobben «presser» dem. Flere av de med høyest utdanning jobber mye og er presset på tid. En mulig forklaring kan også være at disse har større frihet i jobben og dermed større fleksibilitet med hensyn til arbeidstid. De behøver derfor ikke å bruke sykelønnsordningen eller permisjonsdager når noe akutt oppstår i familien. Denne forklaringen virker likevel ikke troverdig når vi ser på andre svar i undersøkelsen. Det er flest i gruppen med høy utdanning som gir uttrykk for at de ikke opplever forståelse fra ledelsen når de kommer i jobb- og omsorgs klemmesituasjoner, og det er flest i denne gruppen som også etterlyser større fleksibilitet i arbeidstid, og ikke minst rett til fridager for å gi omsorg (jf. tabell 5.5). Når vi sammenligner svar fra medlemmer som jobber i de ulike seksjonene, ser vi at det er en større andel av de som jobber innen helse og sosial, kontor og administrasjon og kirke og kultur som bruker sykefraværsordningen og permisjon for å ta seg av syke familiemedlemmer. De som jobber i samferdsel og teknisk bruker i mindre grad disse ordningene når noen i familien er syke, fordi dette er en sektor som er mannsdominert. 42

45 5.4 Valg av deltid og ønske om tidligpensjonering Det er flere ulike forhold som forklarer hvorfor 53 prosent av Fagforbundets medlemmer jobber deltid. Disse vil bli belyst og drøftet i delrapport fire fra liv og arbeidsprosjektet, som ser på organisering, styringssystemer og samarbeidsforhold i kommunene. I denne rapporten har vi kun sett på de som har svart at de jobber deltid på grunn av omsorgsforpliktelser for andre i familien. 17 prosent av de som jobber deltid har krysset av at (én) grunn er omsorgsforpliktelser for barn, fem prosent at de har omsorgsforpliktelser for gamle foreldre, tre prosent oppgir at de jobber deltid fordi ektefellen er syk, og to prosent svarer at de jobber deltid fordi de har omsorgsforpliktelser for andre i familien. Når det gjelder tidligpensjonering er det også stilt flere spørsmål for å fange opp hovedgrunner og kombinasjoner av grunner til at godt over halvparten (61%) ønsker å gå av med pensjon før de fyller 62 år, eller når de fyller 62 år. Det har vært mulig å krysse av flere grunner enn én. En analyse av disse blir presentert i den sjette delrapporten fra dette prosjektet, om hvilke forhold som fremmer tidlig avgang fra arbeidslivet og hva som kan bidra til lengre yrkeskarrierer. Her vil vi kun se på svar fra de som har oppgitt omsorgsforpliktelser for andre i familien som grunn til at de ønsker å tidligpensjonere seg. Så mange som 64 prosent av de 500 som ønsker å tidligpensjonere seg har krysset av at de ønsker å ha tid til å kunne hjelpe barn og barnebarn. Nesten tre av ti (27%) sier at de ønsker å tidligpensjonere seg for å kunne hjelpe gamle foreldre eller svigerforeldre. Elleve prosent sier at de ønsker å gå av med pensjon fordi de har en syk ektefelle eller samboer. 5.5 Hva kan gjøre det lettere å mestre jobb og sårbare situasjoner i privatlivet? Nesten åtte av ti (78%) oppgir at sjefen er kjent med sykdomssituasjonen. Det er små forskjeller i svarene til de som har opplevd sykdom hos eldre eller yngre familiemedlemmer. Godt over halvparten (61%) sier at de har opplevd at sjefen har vært fleksibel overfor den hjemmesituasjonen de har vært i. De som har opplevd sykdom blant mindreårige barn opplever i størst grad at sjefen er fleksibel (65%). Færre av de som har opplevd sykdom blant eldre slektninger og voksne barn svarer det samme. Kun 52 prosent av de som har opplevd sykdom blant svigerforeldre, 56 prosent av de med syke foreldre og 58 prosent av de med syk ektefelle, forteller at de har opplevd at sjefen har vært fleksibel overfor sykdomssituasjonen de har vært i. 43

46 Tabell 5.4 Svar på spørsmålet om hva som kan gjøre det lettere å kombinere jobb og sykdom i nær familie. I prosent. N=334. Rett til å ta enkelte dager fri for å kunne stille opp 46 Å være trygg på at det offentlige stiller opp med tilstrekkelig hjelp 24 Bli møtt med mer forståelse fra leder/ledelse 24 Ha mulighet til fleksibel arbeidstid 24 Få tilrettelagte arbeidsoppgaver 7 Jobbe hjemme 7 Når det gjelder spørsmålet om hva som kan gjøre det lettere for dem å kombinere jobb og situasjoner med sykdom i nær familie, svarer nesten halvparten (46%) rett til å ta enkelte dager fri for å kunne stille opp for den syke. På annen plass oppgis tre like viktige forhold. Det ene er å kunne være trygg på at det offentlige stiller opp med tilstrekkelig hjelp. Det andre er å bli møtt med mer forståelse fra leder/ledelse på arbeidsplassen, og det tredje er å ha mulighet til fleksibel arbeidstid (jf. tabell 5.4). Få sier at de har behov for å få tilrettelagte arbeidsoppgaver eller å kunne jobbe hjemme. Åtte av ti (79%) av de som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd i løpet av det siste året, forteller at sjefen er kjent med situasjonen. Kun tre av ti (34%) svarer at de opplever at sjefen har vært fleksibel overfor situasjonen de er i. Rett til å ta enkelte dager fri oppgis også i denne kritiske livssituasjonen som å være den viktigste støtten for å få jobb og privatliv til å gå i hop (61%). Men, nesten like mange svarer at det hadde vært lettere for dem å klare jobb og privatlivssituasjonen dersom de var blitt møtt med mer forståelse fra leder/ledelse (55%). Halvparten oppgir også at mulighet til fleksibel arbeidstid ville vært til stor støtte for dem. 34 prosent ønsker tilrettelagte arbeidsoppgaver i denne livskrisesituasjonen. Få mener det vil hjelpe dem å kunne jobbe hjemme (5%). 5.6 Hvem ønsker hva? I tabell 5.5 presenteres en analyse der vi sammenligner ulike gruppers vurderinger av de fire viktigste forholdene/ordningene som medlemmene mener kan være til støtte når de kommer i klemme mellom jobb og sykdom eller andre omsorgssituasjoner i familien. Disse er rett til å ta fri enkelte dager for å hjelpe nær familie, være trygg på at det offentlige bidrar med nok hjelp til omsorgstrengende i familien, å bli møtt med forståelse for situasjonen de er i av leder og ledelsen på jobb, og ha mulighet til fleksibel arbeidstid. Det er helt klart flere kvinner enn menn som ønsker rett til fridager for å kunne hjelpe til når noen i familien blir syke (jf. tabell 5.5). Det er også flere kvinner enn 44

47 menn som ønsker mer trygghet for at det offentlige stiller opp med mer tjenester for de omsorgstrengende, å bli møtt med mer forståelse fra ledelsen på jobb, og som også ønsker større fleksibilitet i arbeidstiden. Med unntak av mulighet til fleksibel arbeidstid, er det små forskjeller mellom heltidsansattes og deltidsansattes svar på ulike forhold som kan gjøre det lettere for dem å klare å kombinere yrkesaktivitet med omsorgsoppgaver i familien (jf. tabell 5.5). Når vi ser på utdanning, finner vi at de med lavest utdanning (35%) i minst grad ønsker rett til fridager, og at de med lengst utdanning (71%) i størst grad mener dette vil gjøre det lettere for dem å kombinere jobb og omsorgsforpliktelser. De med høyest utdanning, det vil si de som har en høgskole- eller universitetsutdanning lenger enn fire år, gir uttrykk for størst behov på alle de fire forholdene/tiltakene. Det ser ut til at dette er den gruppen som føler seg mest i klemme mellom jobb og familieomsorg. Presset fra arbeidsplassen virker stort. Tabell 5.5 Hva de som har opplevd sykdom i familien i løpet av det siste året mener kunne gjort det lettere for dem å kombinere jobb og hjemmesituasjonen, etter kjønn, seksjon, stillingsandel og utdanning. PI prosent. N=334. Kjønn Rett til fridager Nok hjelp fra det offentlige Mer forståelse fra leder Fleksibel arbeidstid Kvinner Menn Arbeidstid Heltidsansatt Deltidsansatt Utdanning Grunnskole Videregående skole Høgskole eller universitetsutdanning på inntil 4 år Høgskole eller universitetsutdanning lenger enn 4 år Jobber i seksjon Helse og sosial Kirke og kultur Samferdsel og teknisk Kontor og administrasjon N Et gjennomgående mønster når vi sammenligner seksjoner, er at de som jobber innen samferdsel og teknisk i minst grad etterlyser ordninger og mer forståelse fra arbeids 45

48 stedet for å kunne håndtere situasjoner med sykdom i familien. Forklaringen er sannsynligvis ikke at disse arbeidsplassene allerede har lagt godt til rette for at arbeidstakere skal klare denne klemma, men heller at det er mange menn som jobber i denne sektoren, som ikke har hovedansvaret for å yte omsorg når noen i familien blir syke. 5.7 Oppsummering Fire av ti av Fagforbundets medlemmer har opplevd sykdom i nær familie i løpet av det siste året. Fem prosent har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd. Fire av ti (41%) som har opplevd disse sykdomssituasjonene sier at de har brukt egenmelding/sykemeldingsdager for å hjelpe den syke. Nesten tre av ti (27%) har brukt ubetalt eller betalt permisjon. Det er like mange menn som kvinner som har opplevd sykdom i familien i løpet av det siste året, men det er stor forskjell på om det fører til fravær fra jobb. Flere kvinner enn menn bruker sykelønnsordningen og permisjonsdager for å stille opp hjemme. Det er også flere heltidsansatte enn deltidsansatte som må bruke sykedager eller permisjonsdager for å stille opp. Det er færrest blant de med lavest og de med høyest utdanning som bruker disse ordningene for å ta seg av familien. Når vi sammenligner seksjoner, finner vi at det er minst fravær blant de som jobber i samferdsel og teknisk. Disse er i stor grad menn. Nesten to av ti (18%) av de som jobber deltid har krysset av at grunnen (eller én av grunnene) til dette er omsorgsforpliktelser for barn, fem prosent at de har omsorgsforpliktelser for gamle foreldre, tre prosent fordi ektefellen er syk og to prosent på grunn av omsorgsforpliktelser for andre i familien. Seks av ti ønsker å tidligpensjonere seg. Det er for flere ikke bare én, men ulike grunner til at de ønsker å tidligpensjonere seg. 64 prosent av de som vil gå av tidlig har krysset av ønsket om å ha tid til å hjelpe barn og barnebarn som grunnen eller én av grunnene. Nesten tre av ti har krysset av for å kunne hjelpe gamle foreldre eller svigerforeldre, og elleve prosent ønsker å gå av med pensjon for å hjelpe syk ektefelle eller samboer. Nesten åtte av ti forteller at sjefen er kjent med sykdomssituasjonen. Like mange av de som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd forteller at sjefen er kjent med situasjonen. Seks av ti gir uttrykk for at de opplever at sjefen har vært fleksibel overfor hjemmesituasjonen. Det er blant dem med små barn vi finner flest som gir uttrykk for å oppleve dette, mens vi finner færrest som opplever det blant dem med syke eldre i familien. Aller minst opplever de som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd at sjefen har vært fleksibel overfor situasjonen de er i. Nesten halvparten av de som har opplevd sykdom i familien, og seks av ti av de som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd, svarer at rett til fridager vil gjøre 46

49 det lettere for dem å kombinere det å være yrkesaktiv med sykdoms-/krisesituasjoner i familien. På annen plass oppgir de som har opplevd sykdomssituasjoner at følgende former for støtte vil gjøre det lettere for dem: å bli møtt med forståelse fra leder/ ledelse, å være trygg på at det offentlige bidrar med nok hjelp til den som er syk, og å ha mulighet til fleksibel arbeidstid. De som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd oppgir det samme, med unntak av offentlige tjenester. Det er helt klart flere kvinner enn menn som ønsker rett til fridager, å bli møtt med mer forståelse fra leder, mer fleksibel arbeidstid og å være trygg på at det offentlige bidrar med nok tjenester til den omsorgstrengende. Flere heltidsansatte enn deltidsansatte ønsker større fleksibilitet i disse situasjonene. Det er blant dem med lavest utdanning vi finner færrest (35%) og blant dem med lengst utdanning vi finner flest (71%) som ønsker rett til fridager. De med høyest utdanning gir også uttrykk for størst behov for offentlige tjenester, å bli møtt med forståelse fra arbeidsgiver og mulighet til å ha fleksibel arbeidstid. 47

50 48

51 Kapittel 6 Hvilken politikk kan utvikles? Undersøkelsene viser at det til tross for en godt utbygd eldreomsorg i Norge, er mange som opplever belastninger når foreldre blir omsorgstrengende. Funn fra de to undersøkelsene som er presentert i denne rapporten viser at det kan være t behov for å sette søkelys både på det offentlige tjenestetilbudet til eldre og på hvordan arbeidslivet bedre kan tilrettelegge for arbeidstakere når deres foreldre blir omsorgstrengende. Hvilket tjenestetilbud er egnet til å støtte arbeidstakere med omsorgsforpliktelser for eldre? Og hva kan gjøres på arbeidsstedet for arbeidstakere når de kommer i denne fasen av livet? Trenger vi en lovbestemt rett til fridager for å pleie foreldre? 6.1 Et fortsatt «trøkk» på å bygge ut eldreomsorgstjenester Omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen som ble gjennomført i Norge i 2007 overensstemmer i stor grad med undersøkelser som er gjennomført i andre land, som viser at arbeidstakere opplever det som vanskelig å være i jobb fordi det tilbys for lite omsorgstjenester til deres gamle foreldre. Til tross for at den norske velferdsstaten har bygd ut omfattende eldreomsorgstjenester, og også har et lovpålagt ansvar for å gi pleie og omsorg til eldre, så er det flere døtre og sønner som opplever at deres gamle foreldre ikke får hjelp eller nok hjelp. Tilbudet av offentlige omsorgstjenester til eldre varierer, og dette påvirker yrkesaktiviteten til generasjonen under. Omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen viser at de som har foreldre som oppholder seg i sykehjem, i mindre grad opplever at omsorgssituasjonen går ut over jobben sammenlignet med de som har foreldre som bor utenfor institusjon. Dessuten har de med foreldre utenfor institusjon som mottar hjemmetjenester, mindre fravær sammenlignet med de som har foreldre som ikke mottar hjemmetjenester. I liv- og arbeidsundersøkelsen som ble gjennomført blant Fagforbundets medlemmer i 2008, framhever flere at for å klare å mestre jobben, er det svært viktig for dem at de kan være trygg på at det offentlige bidrar med nok pleie- og omsorgstjenester til foreldre, og også til andre hjelpetrengende i familien. Norge står, som de fleste andre land i vesten, overfor en stor utfordring når det gjelder å klare å tilby nok sykehjemsplasser og hjemmetjenester til det økende antallet eldre i årene som kommer. Allerede nå uttrykker myndighetene bekymring over rekrutterings 49

52 situasjonen, og prøver å utarbeide en politikk for å rekruttere nok personell til pleie- og omsorgstjenestene. Det er ikke bare omfanget av tilbudet av eldreomsorgstjenester som har betydning for om generasjonen under de aller eldste vil klare å kombinere jobb med omsorgsforpliktelser. Både den norske omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen fra 2007 og undersøkelser som er gjennomført i andre land, viser at det er et behov for å bygge ut et bredt og mangfoldig tilbud, fleksible tjenester og nye tjenesteformer. Vi trenger både mer kunnskap og god fantasi for å utvikle gode løsninger. Eksempler på tjenester som kan gjøre det lettere å mestre jobb og omsorgsforpliktelser kan på bakgrunn av funn i omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen, være akuttjenester og kjøring til og fra lege og offentlige kontorer og tjenester. 6.2 Tematiser klemma, både i offentligheten og på arbeidsstedet Omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen fra 2007 viser, som forskningslitteraturen fra andre land, at arbeidstakere opplever det som vanskelig å være åpen og ærlig om omsorgssituasjonen de er i. Omsorgsforpliktelser for eldre blir ikke oppfattet som å være like legitime som forpliktelser overfor små barn, og arbeidstakere holder ofte omsorgsforpliktelser overfor foreldre skjult for arbeidsgivere. I den norske omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen svarte kun 28 prosent av de som var i en omsorgssituasjon at sjefen er kjent med at de må stille opp for foreldrene, og kun tre av ti svarte at kollegaer er kjent med situasjonen. De norske informantene etterlyste, som i undersøkelsene som er gjennomført i USA og Storbritannia, følgende støtte fra arbeidsplassen: å bli møtt med forståelse, og mer fleksibilitet med hensyn til arbeidstid. Over halvparten ønsket å ha mulighet til å redusere arbeidstiden i perioder, eller forskyve arbeidstiden, eller ha mulighet til å jobbe hjemme. Når det gjelder Fagforbundets medlemmer ser det ikke ut som det er like stort behov for mer åpenhet på arbeidsplassen når det oppstår omsorgssituasjoner i familien. En betydelig større andel av Fagforbundets medlemmer (80%) svarer i liv- og arbeidsundersøkelsen i 2008 at arbeidsgiver er kjent med omsorgssituasjoner som de er i. En mulig forklaring på dette kan være at mange av medlemmene jobber innen pleie- og omsorgssektoren, og at det der er mer legitimt og naturlig å snakke om omsorgssituasjoner også i egen familie når man er på jobb. I tillegg kan det tenkes at det har skjedd noe det siste året, fordi det i offentligheten har blitt fokusert på og diskutert om det skal innføres en lovbestemt rett til fridager for å pleie foreldre. Det at temaet har blitt satt på dagsordenen i den offentlige debatten, kan ha bidratt til en større åpenhet om egen situasjon på arbeidsplassen. Omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen fra 2007 har fått en god del oppmerksomhet, Storebrand, som har innført en egen ordning med rett til fridager for 50

53 sine ansatte slik at de kan stille opp for gamle foreldre i akuttsituasjoner, har fått mye oppmerksomhet i media. Og politikere og også fagbevegelsen har fremmet forslag om å rettighetsfeste denne typen fridager/permisjonsdager. Det er imidlertid uenighet om hvem som skal betale for slike dager om det er arbeidstakeren selv, arbeidsgiver eller velferdsstaten som skal dekke utgiftene. Undersøkelsen blant Fagforbundets medlemmer viser at mange, og i særlig grad heltidsarbeidende kvinner, i dag bruker sykedager og permisjonsdager for å stille opp når noen i familien blir syke. Dersom vi ønsker at flere kvinner skal jobbe heltid, ser det ut til at prisen vi kanskje må betale er en økning i sykefravær og permisjonsdager. Med mindre vi innfører rett til fridager for å gi omsorg til og ta vare på eldre og andre voksne slektninger når de blir syke. Selv om de fleste av Fagforbundets medlemmer sier at sjefen er kjent med omsorgssituasjoner de kommer opp i, så uttrykker også de et ønske om å bli møtt med mer forståelse fra arbeidsgiver, og flere ønsker dessuten fleksibel arbeidstid. 6.3 Seniorpolitikk Omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen fra 2007 viser at mange får hjelpetrengende foreldre, og mister dem, sent i yrkeslivet. Aldringen i befolkningen fører til at dette vil gjelde enda flere arbeidstakere i årene som kommer. Å utforme en arbeidslivspolitikk for å gjøre det lettere for arbeidstakere å mestre jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre, vil derfor for stadig flere være «seniorpolitikk». Mange av Fagforbundets medlemmer er godt voksne kvinner. Omsorgsklemma de står i fordi foreldre, svigerforeldre eller også i noen tilfeller ektefellen har blitt syk, er mer utbredt blant medlemmene enn klemma mellom jobb og omsorg for små barn. Å utforme en politikk og virkemidler som kan gjøre det lettere å kombinere jobb og omsorgsforpliktelser for eldre og andre voksne hjelpetrengende i familien, vil sannsynligvis være en utfordring også for Fagforbundet i årene som kommer. Støtten som etterspørres blant medlemmene i liv- og arbeidsundersøkelsen ser ut til å være den samme, uansett om det er foreldre, svigerforeldre, ektefelle, samboer eller voksne barn arbeidstakerne tar omsorg for. 6.4 Vi trenger å få vite mer Funn presentert i denne rapporten er fra de første undersøkelsene som er gjennomført i Norge av hvor vanlig det er å komme i jobb- og omsorgsklemmer utover barneomsorgsfasen, hvordan arbeidslivsatferden påvirkes, og hva som kan gjøres for at det skal bli lettere å mestre jobb og omsorgsforpliktelser. De to undersøkelsene har gitt svar 51

54 på noen spørsmål, men det er fortsatt store kunnskapshull. Arbeidsplasser er forskjellige når det gjelder både villighet og mulighet til å respondere på behovene til denne gruppen arbeidstakere. Vi trenger mer kunnskap om forskjeller mellom ulike deler av arbeidslivet som kan ha betydning både for hvor belastende en slik klemme oppleves og for hvilke tilrettelegginger som kan gjøre det lettere å håndtere klemma. Arbeidssteder er ulike både med hensyn til kjønnssammensetning, utdanningsnivå, ordnede forhold (tariffavtaler og andel fagorganiserte, samarbeidsavtaler med staten) som kan beskytte arbeidstakere når de kommer i en klemme mellom jobb og omsorg, grad av individuell frihet og produksjonspress. Vi vet ikke hvordan de ulike forholdene slår ut. Undersøkelsen blant Fagforbundets medlemmer viser at det er vanskeligere for kvinner i denne klemma, fordi kvinner utøver mer omsorg i familien. Et litt overraskende funn er imidlertid at den gruppen som ser ut til å føle seg hardest presset fra jobb/ arbeidsgiver når de opplever sykdom i familien, og som gir uttrykk for å trenge mest støtte og ordninger, er gruppen med høy utdanning, de som er høgskole- og universitetsutdannet lenger enn fire år. For å forklare dette funnet trenger vi mer kunnskap. Å kartlegge variasjoner i ulike deler av arbeidslivet vil være svært viktig for å kunne utforme en arbeidslivs- og velferdspolitikk som er tilpasset ulike grupper av arbeidstakeres behov. Arbeidstakere er ikke en ensartet gruppe, og svaret er sannsynligvis ikke en standardpakke eller løsning. 52

55 Referanser Foreningen 2 Foreldre (2006), Sorg uten blomster Herlofsen, K. (1999), Fruktbarhetsnedgang «all italiana». Hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Bolin, K. et al (2006), Caring and working among the 50+ of Europe. Paper presented at 27 Nordic Health Economist s Study Group Meeting. Copenhagen, Denmark, August Dahl, E. og H. Gautun (1997), «Use of home based services by the elderly in Norway: Is equity accomplished?» Croatian Medical Journal, 38 (1) :45 53 Dautzenberg, M et. al. (1998), «Women of a middle generation and parent care.» International Journal of Aging & Human Development, 47: Daatland, S.O. (1997), «Family solidarity, popular opinion and the elderly.» Ageing International, 24 (1):51 62 Esping-Andersen, G. (2002), Why we need a New Welfare State. Oxford: Oxford University Evandrou, M. et al (2002), «Multiple Role Occupancy in Midlife: Balancing Work and Family Life in Britain.» The Gerontologist, Vol. 42, No. 6; Evandrou, E. og K. Glaser (2004), «Family, work and quality of life: Changing economic and social roles through the life course». Ageing and Society, 24: Gautun, H. (1997), Endringer i familieomsorgen til eldre? Det 21. århundrets velferdssamfunn 28. Fafo-rapport 298 Gautun, H. (2002), Når fleksibilitet fremmer fellesskap. Nye arbeidstidsordninger innen pleie- og omsorg. Fafo-rapport 399 Gautun, H. (2003), Økt individualisering og omsorgsrelasjoner i familien. Omsorgsmønstre mellom middelaldrende kvinner og menn og deres gamle foreldre. Doktoravhandling, Institutt for Sosiologi, Universitetet i Oslo. Fafo-rapport

56 Gautun, H. (2007), «Hvordan gjøre det lettere for seniorene å kombinere jobb med omsorg for gamle foreldre?» Søkelys på arbeidslivet, 1 Gautun, H. og G. Hernes (2006), «Bestemor mellom jobb og oldemor?» Aldring og Livsløp, 4 Hernes, H. (1982), «Offentliggjøring av familien». I: Haukaa, R., M. Hoel og H. Haavind, Bidrag til samfunnsteori. Oslo: Universitetsforlaget Hugosson, K. (2003), Working life, sustainable health and retirement for women. A qualitative analysis from a longitudinal study. Institute of International Education, Stockholm University Jenson, J. og S. Jacobzone (2000), Labour Market and Social Policy Occasional Papers. No 41. OECD Working Papers Kolodinsky, J. og L. Shirey (2000), «The impact of living with an elder parent on adult daughter s labor supply and hours of work». Journal of family and economic issues, vol. 21 (2) summer: Leira, A. (2006), Parents, children and the state: Family obligations in Norway. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, report 96:23 Lingsom, S. (1997), The substitution issue. Care policies and their consequences for family care. Oslo: NOVA, rapport Marks, N.F. (1996), «Caregiving Across the Lifespan: National Prevalence and Predictors». Family Relations. 45:27 36 Midtsundstad, T. (2002), AFP-pensjonisten: Sliten eller frisk og arbeidsfør. Analyse av førtidspensjonering og bruk av AFP i LO-NHO-området. Oslo: Fafo-rapport 385 Midtsundstad, T. (2005), Ikke nødvendigvis sliten En analyse av tidligpensjonering og seniorpolitikk i staten. Fafo-rapport 482 Mooney, A. et al. (2002), The pivot generation. Informal care and work after 50. Bristol, UK: The Polity Press and the Joseph Rowntree Foundation Pavalko, E.K. og K.A. Henderson (2006), «Combining Care Work and Paid Work. Do Workplace Policies Make a Difference?» Research on Aging. Volume 28, Number 3. May, Sage Publications Phillips, J. (1994), «The employment consequences of caring for older people». Health & Social Care, 2, pp

57 Phillips, J. et al (2002), Juggling work ad care. The experiences of working carers of older adults. Bristol, UK: The Polity Press Phillips, J. og A.M. Matthews (2007), Blurring the Boundaries: Aging and Caring at the Intersection of work and Home Life. Paper presented at the 8th. Congress of the European Sociological Association, Glasgow September 3 6 Rosenthal, C.J. et al. (1996), «Caught in the middle? Occupancy in multiple roles and help to parents in a national probability sample of Canadian adults.» Journal of Gerontology: Social Sciences, 51B, Skrede, K. (2004), «Familiepolitikkens grense ved likestilling-light»? I: Ellingsæter, A.L. og A. Leira, Familien og velferdsstatens utfordringer og dillemaer. Oslo: Gyldendal akademisk Soldo, B.J. (1996), «Cross pressures on the middle-aged adults: A broader view.» Journal of Gerontology: Social Sciences, 51B: Spitze, G. og J.R. Logan (1990), «More Evidence on Women (and men) in the Middle.» Research on Aging, 12: St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og meninger Viitanen, T.J. (2007), Informal and formal care in Europe. Paper presented at the 8th. Congress of the European Sociological Association, Glasgow September

58

59

60 Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre den nye tidsklemma I denne rapporten ser vi på forpliktelser og problemer folk møter i hverdagen, utenfor jobb, og hvordan disse kan påvirke arbeidslivsatferd. Vi har spesielt sett på familieforpliktelser som oppstår sent i yrkeslivet, når arbeidstakere opplever at foreldre blir gamle og hjelpetrengende. Denne livsfaseklemma belyses ved hjelp av to undersøkelser som er gjennomført i Norge: en landsomfattende undersøkelse i aldersgruppen år i 2007, og en undersøkelse i et representativt utvalg av Fagforbundets medlemmer våren Fagforbundet har vært oppdragsgiver for prosjektet «Liv og arbeid mulighetenes arbeidsliv for alle?» Formålet er å fremskaffe kunnskap som kan være med på utforming av en politikk for et arbeidsliv som gir nye muligheter til gode og lange yrkeskarrierer. Denne delrapporten er en av seks som publiseres fra prosjektet. Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo Fafo-rapport 2008:40 ISBN ISSN Bestillingsnr

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Resultatrapport for prosjektet: Den offentlige eldreomsorgens betydning for yrkesaktivitet blant våre eldste arbeidstakere.

Resultatrapport for prosjektet: Den offentlige eldreomsorgens betydning for yrkesaktivitet blant våre eldste arbeidstakere. Resultatrapport for prosjektet: Den offentlige eldreomsorgens betydning for yrkesaktivitet blant våre eldste arbeidstakere. 1.a) Målsetting for prosjektet Målsetting for prosjektet var å undersøke sammenhenger

Detaljer

Hvordan kan kompetanse bidra til å holde folk i arbeid?

Hvordan kan kompetanse bidra til å holde folk i arbeid? Liv og arbeid Delrapport 3 Anna Hagen og Marjan Nadim Hvordan kan kompetanse bidra til å holde folk i arbeid? Anna Hagen og Marjan Nadim Hvordan kan kompetanse bidra til å holde folk i arbeid? Fafo-rapport

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Nytt navn og flere utgaver

Nytt navn og flere utgaver Nytt navn og flere utgaver Kjære leser Du sitter nå med den ferskeste utgaven av tidsskriftet som til nå har vært kjent som Søkelys på arbeidsmarkedet. Fra og med dette nummeret skifter vi navn til Søkelys

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Likestilling hjemme. Tre innlegg

Likestilling hjemme. Tre innlegg Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær

Aksepterte årsaker til sykefravær Aksepterte årsaker til sykefravær Holdninger i de fem nordiske landene Opinion, Norge TemaNord 200: Aksepterte årsaker til sykefravær TemaNord 200: Holdninger i de fem nordiske landene Nordisk Ministerråd,

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 1 Forord Nye familiemønstre setter nye rammer for samvær mellom barn og foreldre.

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Går vi av tidlig for å pleie mor?

Går vi av tidlig for å pleie mor? Tove Midtsundstad Går vi av tidlig for å pleie mor? I det siste har enkelte forskere stilt spørsmål om ikke eldre arbeidstakeres pleie- og omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre også kan være en vesentlig

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon.

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon. Likestillingsrapportering 2007. Kommunelovens 48 (5) stiller følgende krav: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Virksomhetenes seniortiltak Har de effekt på seniorenes sykefravær og tidligpensjonering?

Virksomhetenes seniortiltak Har de effekt på seniorenes sykefravær og tidligpensjonering? Virksomhetenes seniortiltak Har de effekt på seniorenes sykefravær og tidligpensjonering? Fafo-frokost 6. februar Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen og Åsmund Hermansen Data: Surveydata fra 713 virksomheter

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Molde 7.5.2015

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Molde 7.5.2015 God seniorpolitikk Forsker Anne Inga Hilsen Molde 7.5.2015 Hva er god seniorpolitikk? God seniorpolitikk på virksomhetsnivå er en personalpolitikk som anerkjenner og utvikler seniorressursene på arbeidsplassen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF

INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF Sak vedr. forsøk med 6-timers dag i Bergen hjemmetjenester KF, evaluering

Detaljer

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Del 1: Tilpasning på arbeidsmarkedet ett år etter Rapport nr. 1 / 2004 Tormod Reiersen, Aetat Arbeidsdirektoratet

Detaljer

"Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016

Kvinner i finans SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 "Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 Styringsgruppen har ordet. Flere kvinner bør velge karriere innen finans Til sammen har vi en lang karriere innen finans, analyse og forvaltning.

Detaljer

Fakta Anne-Kari Brattens foredrag på Senter for profesjonsstudier, HiOA den 5. desember 2013

Fakta Anne-Kari Brattens foredrag på Senter for profesjonsstudier, HiOA den 5. desember 2013 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med nesten 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE www.spekter.no Notat

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune. Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014

Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune. Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014 Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014 Utfordring For å kunne finansiere alderspensjon, helsetjenester og eldreomsorg,

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Pensjonistundersøkelsen 2015 - tidsbruk og myter

Pensjonistundersøkelsen 2015 - tidsbruk og myter Pensjonistundersøkelsen 2015 - tidsbruk og myter En kartlegging gjennomført av TNSGallup på oppdrag av Statens seniorråd Johnér Innhold 1 Forord 3 2 Hovedfunn 5 3 Oppsummering 4 Dokumentasjon av undersøkelsen

Detaljer

LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF

LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF Sunnaas sykehus HF (SunHF) har fokus på utvikling av en livsfaseorientert personalpolitikk med spesielt fokus på seniorer. Å tilby tilpassede tiltak

Detaljer