Resultatrapport for prosjektet: Den offentlige eldreomsorgens betydning for yrkesaktivitet blant våre eldste arbeidstakere.

Transkript

1 Resultatrapport for prosjektet: Den offentlige eldreomsorgens betydning for yrkesaktivitet blant våre eldste arbeidstakere. 1.a) Målsetting for prosjektet Målsetting for prosjektet var å undersøke sammenhenger mellom middelaldrende og eldre arbeidstakeres omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre og deltakelse i arbeidslivet. Samt kartlegge i hvilken grad arbeidslivsadferden er påvirket av offentlige eldreomsorgstjenester som tilbys foreldrene. Videre å undersøke i hvilken grad fremtidige velferdsordninger rettet mot eldreomsorg kan påvirke arbeidslivslivdeltakelsen til arbeidstakere med denne typen omsorgsforpliktelser. I tillegg var det planlagt å gjøre en komparasjon av situasjonen i Norge med Spania og England. Prosjektet skulle i følge prosjektskissen gjennomføres ved hjelp av tre datakilder. For det første ved å analysere foreliggende registerdata over den hele norske befolkning. For det andre ved å gjennomføre en spesialdesignet surveyundersøkelse i representative utvalg i aktuelle kohorter. For det tredje ved å gjennomføre en litteraturstudie i Spania og England, og sammenligne funn fra undersøkelser med de norske dataene. 1.b) Bakgrunn for prosjektet I 2006 da det ble tildelt midler fra Forskningsrådet for å gjennomføre dette prosjektet fantes ingen undersøkelser, i Norge, som systematisk hadde kartlagt hvordan arbeidstakeres omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre påvirker deres tilknytning til arbeidslivet. I prosjektsøknaden ble det vist til at det helt siden 1970 tallet har blitt gjennomført en rekke undersøkelser, som fokuserer på hvordan velferdstjenester og ordninger kan bidra til at mødre bedre kan kombinere omsorg for små barn med yrkesdeltakelse. Og at store endringer er gjennomført for å gjøre livsfaseklemma mer overkommelig for småbarnsforeldre, i alt fra fødselspermisjon til barnehageutbygging. Den livsfaseklemma som stadig flere opplever kommer sent i yrkesløpet hadde imidlertid fått lite oppmerksomhet. Norge, gjennomgår som andre land i Vesten demografiske endringer som fører til at antallet eldre øker sterkt, og langt sterkere enn den yrkesaktive delen av befolkningen. Landene står overfor en stor, og økende, utfordring både når det gjelder å betale pensjoner og mestre oppgaver innen pleie og omsorg. For å møte utviklingen trenger vi både en høy sysselsetting blant de som er i yrkesaktiv alder, også seniorene, og at familien fortsatt bidrar med omfattende omsorg til eldre. De offentlige tjenestene vil bli utsatt for et stort press dersom familieomsorgen forvitrer. Presset på familieomsorgsgiverne vil sannsynligvis øke fordi demografiske endringer fører til at det vil bli færre som kan stille opp. Vi argumenterte i søknaden at det er svært viktig å fremskaffe mer kunnskap om denne livsfaseklemma, som stadig flere arbeidstakere opplever sent i yrkesløpet, som kan brukes i utformingen av en velferdspolitikk for å gjøre det lettere å mestre jobb og omsorgsforpliktelser, og forhindre at spesielt eldre arbeidstakere ryker ut av arbeidslivet.

2 1. c) Miljøer som har vært mest sentrale i gjennomføringen Prosjektet har blitt gjennomført i et samarbeid mellom Forskningsstiftelsen Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning og Frischsenteret ved Universitetet i Oslo. Heidi Gautun (prosjektleder) og Gudmund Hernes har inngått i prosjektteamet fra Fafo. Fra Frischsenteret har Snorre Kverndokk, Elisabeth Fevang og Knut Røed inngått i prosjektteamet. Studenten Kebebew Negera Ameyu ved Frischsenteret skriver på en masteroppgave på data fra studien. Prosjektleder har gjennom prosjektperioden samarbeidet med Prof. Judith Phillips (Swansea University), som internasjonalt er en fremtredende forsker på dette feltet. Pillips har ikke blitt finansiert med midler fra prosjektet, men har bidratt med spørreskjemaer/guider da surveyene ble utformet, litteraturtips og tilbakemeldinger i prosjektperioden. Videre kan forskningsmiljøet ERA- AGE (European Research Area in Ageing) framheves. Prosjektleder deltok som ERA- AGE representant fra Norge, på FLARE Summerschool juni i Sverige, etter forespørsel fra Norges Forskningsråd. FLARE er forkortelse for Future leaders in Ageing Research in Euorope og er et post dok program støttet av ERA-AGE nettverket. 1.d) Prosjektets oppnådde resultater, de viktigste oppgavene som er utført Statistisk Sentralbyrå gjennomførte våren 2007, på oppdrag fra Fafo, spørreskjemaundersøkelser i et landsrepresentativt utvalg av personer i alderen år. Undersøkelsene viser følgende: Ca. halvparten av alle i aldersgruppen år har per i dag en eller begge foreldre i live. Økt levealder vil føre til at andelen blir større i årene som kommer. Sytti prosent av de med en eller to foreldre i live er yrkesaktive og gir praktisk hjelp/og eller pleie til foreldrene. Over halvparten av de som er yrkesaktive og samtidig gir omsorg til gamle foreldre, svarer at det alt i alt har vært vanskelig å kombinere omsorg for foreldre med jobb, det siste året. Hyppigst oppgitte effekter på arbeidssituasjon er: uregelmessig tilstedeværelse på jobb, konsentrasjonsproblemer og at de blir forhindret fra å delta aktivt i sosiale og karrierefremmende aktiviteter. En vanlig strategi er å bruke feriedager for å hjelpe foreldrene (31%). Ca. 20 prosent har brukt permisjonsdager, egenmelding/vært sykemeldt eller avspasert for å hjelpe foreldrene. Svært få har forlatt arbeidslivet helt på grunn av omsorgsforpliktelsene. Analysene viser en positiv sammenheng mellom tilbudet av eldreomsorgstjenester til foreldrene og arbeidslivsdeltakelsen. De med foreldre i sykehjem oppgir i minst grad situasjoner der det er vanskelig for dem å kombinere omsorgsforpliktelser med jobb. Av de som har foreldre som bor utenfor sykehjem, har de som har foreldre som mottar hjemmetjenester mindre fravær sammenlignet med de som har foreldre som ikke mottar hjemmetjenester. Frischsenteret har ved å analysere norske registerdata kartlagt endringer i yrkesdeltakelse, og ulike typer fravær før/etter foreldres dødsfall. Analysene viser at det å ha en enslig forelder i siste del av livet har påvirkning på barnas arbeidsmarkedsaktivitet og deres bruk av

3 trygdeytelser. Fallet i sysselsetting og økning i trygdebruk starter mange år (5-10) før aleneforelderens bortgang. Alt annet likt forårsaker det å ha en enslig mor eller far i sluttfasen av livet et fall i barnas sysselsettingsrater på henholdsvis ett prosentpoeng for sønnene og to prosentpoeng for døtrene. I tillegg øker avhengigheten av trygdeytelser betraktelig. Sannsynligheten for å være langtids trygdemottaker (3 måneder eller mer i løpet av ett år) øker med så mye som 4 prosentpoeng for sønnene og 2 prosentpoeng for døtrene. Siden det i utgangspunktet er omlag 19 prosent av mennene, og 23 prosent av kvinnene som er langtids trygdemottakere etter denne definisjonen, innebærer dette en økning i trygdetilbøyelighet på henholdsvis 21 og 9 prosent. Etter forelderens dødsfall har inntekten en tendens til å øke noe for dem som er i arbeid, men sysselsettingsraten fortsetter å falle. Den høyere andelen trygdemottakere holder seg i flere år etter dødsfallet. Videre viser Frischsenterets analyser at det er små forskjeller mellom de som bor i institusjons- og hjemmetjenestebaserte kommuner, men yrkesaktiviteten til de som bor i institusjonsbaserte kommuner (kommuner med godt utbygde institusjonstjenester) påvirkes i mindre grad enn yrkesaktiviteten til de som bor i hjemmetjenestebaserte kommuner. På bakgrunn av oversikten som er utarbeidet over forskningslitteraturen fra andre land, er det kategorisert tre typer av politiske virkemidler som kan gjøre det lettere å kombinere jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre. Disse går på 1)hvilket tjenesteapparat som er egnet til å støtte arbeidstakere med omsorgsforpliktelser for eldre, 2)ulike former for økonomiske støtteordninger til omsorgsgiverne, og 3)en arbeidslivspolitikk som setter søkelys på hva som kan gjøres på arbeidsplassen for denne gruppen arbeidstakere. Spørreskjemaundersøkelsene som ble gjennomført i Norge våren 2007, viser at det offentlige avlaster arbeidstakerne når foreldrene har opphold i sykehjem, men også at ikke en, men flere typer tjenester kan gjøre det lettere for dem. Informantene etterlyser for eksempel transporttjeneste for foreldre, hjemmehjelp og hjemmesykepleie, besøkstjeneste, matleveringstjeneste, dag tilbud på eldresentre og mulighet til å benytte akutt og kortidsopphold i aldersinstitusjon. Informantene svarer videre at følgende kan gjøre det lettere for dem å både stå i arbeid og yte omsorg til gamle foreldre: 1) Mer åpenhet om livssituasjonen, og å bli møtt med forståelse av arbeidsgiver og kollegaer. 2) Over halvparten ønsker mer fleksibilitet med hensyn til arbeidstid. 3)Syv av ti er positive til å være borte fra jobben enkelte dager for å hjelpe gamle foreldre. 4) Nesten fire av ti er villige til å ta betalt permisjon inntil ett år for å yte omsorg til foreldre, dersom en slik ordning fantes. 2. Prosjektgjennomføring og ressursbruk Midler fra Forskningsrådet til dette prosjektet har gjort det mulig å utvikle et nytt forskningsfelt i Norge, som helt siden 1990 tallet har fått økt oppmerksomhet i andre vestlige land, først USA og Storbritannia, men etter hvert også i andre land i EU. Studien er en første kartlegging av

4 denne livsfaseklemma som stadig flere opplever sent i yrkesløpet som er gjort i Norge og også i Norden. I løpet av prosjektperioden har prosjektleder hatt kontakt med og blitt del av et internasjonalt nettverk bestående av: en pioner og sentral forsker på dette feltet i Europa, Prof. Judith Phillips (Swansea University), og to forskere fra nordiske land, Prof. Martha Szebehely (Stockholm University) og Seniorforsker Arja Haapakorpi (University of Helsinki). Disse planlegger å gjennomføre studier tilsvarende den norske, i Sverige og Finland. Dette nettverket er verdifullt for videre forskning på feltet. Som mest sannsynlig vil trenge seg på pågrunn av de utfordringene vi står overfor på grunn av aldringen i samfunnet i årene framover. Noen av de mest interessante funnene fra studien som nå er gjennomført handler om hvordan sykefraværsordningen brukes for å mestre jobb og omsorgsforpliktelser. Fafo har sendt inn en søknad til Forskningsrådet sin sykefraværsutlysning der det settes fokus på sykefravær, og de tre forskerne fra England, Sverige og Finland som er nevnt over, er med som samarbeidspartnere i søknaden. Noen kunnskapshull er dekket i studien som vi nå har gjennomført, men det er behov for mer kunnskap og studien gir grunn til å reise nye spørsmål. Ett viktig spørsmål som bør belyses er hvordan arbeidstakere i ulike deler av arbeidslivet mestrer denne jobb/omsorgsklemma. Videre hva slags tilrettelegginger/støtte arbeidstakere i ulike deler av arbeidslivet trenger for å mestre jobben når de kommer opp i denne typen omsorgssituasjoner. Vi er svært interessert i å få til å jobbe videre med å utvikle forskning, og et knippe med prosjekter, på dette feltet ved Fafo, som har forskning på velferd og arbeidsliv som sine kjerneområder. Et prosjekt som allerede er utviklet og som Fafo har fått midler til å gjennomføre er Liv og arbeid- prosjektet- mulighetens arbeidsliv for alle? Et prosjekt om forutsetningene for et bedre og lengre yrkesliv, fra Fagforbundet, som avsluttes ved utgangen av I et delprosjekt i Liv og arbeid er denne jobb og omsorgsklemma undersøkt blant deres medlemmer, som i stor grad er kvinner over 50 år, og som jobber innen pleie og omsorg. Vi ser det også som viktig å samarbeide med andre forskningsmiljøer, også i Norge. Et prosjekt, som starter opp nå i 2009, og som vil gå over fire år er Hospital at home and integrated care. The perspective of relative and municipalities workers. Dette prosjektet er forankret hos og gjennomføres ved Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Prosjektleder er Hilde Lurås, og Heidi Gautun ved Fafo er invitert til å delta i en 20 prosent stilling over fire år i dette prosjektet Den treårige studien som vi nå har gjennomført med midler fra Forskningsrådets Velferdsprogram har fått stor oppmerksomhet, og det ser ut som at spørsmålene som det er satt fokus på er høyst relevante både for politiske beslutningstakere og samfunnet for øvrig. Allerede før vi begynte å samle inn data og analysere disse har vi blitt intervjuet i media, og blitt invitert til flere departementer og også til partene i arbeidslivet, for å fortelle om prosjektet. Enda større oppmerksomhet fikk vi da vi begynte å analysere data, og få resultater. I februar 2008 arrangerte Fafo et Fafo frokostseminar der det ble presentert resultater fra prosjektet. Stortingspolitiker Inge Lønning fra Høyre, Lo- sekretær Trine Lise Sundnes og Personaldirektør Nina Elisabeth Smeby holdt innlegg om og diskuterte en mulig rett for arbeidstakere til fridager for å gi omsorg til pleietrengende foreldre. Flere departementer, spesielt Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vært interessert i resultater fra dette prosjektet, og vi har også gjennomført et lite delprosjekt, for AID sommeren Regjeringen foreslo for Stortinget i desember 2008 å innføre en rett til 10 dager ubetalt permisjon per år for å pleie gamle foreldre,

5 og hevnviser til funn fra den treårige studien som vi nå har gjennomført i begrunnelsen av dette forslaget Resultater som forventes ferdigstilt etter prosjektslutt: Prosjektet er nå avsluttet, men på grunn av lang ventetid på tilbakemeldinger på artikler som er skrevet, spesielt til de engelskspråklige review tidsskriftene, er ennå ikke alle artiklene publisert. Følgende artikler har vært igjennom første runde med vurdering. Disse har fått en positiv tilbakemelding, og er omarbeidet/omarbeides, sendt/sendes inn på nytt: Gautun, H. How are middle- aged persons combining work and obligations for care of elderly parents? Community Work and Family. Gautun, H. & K. Hagen A moral squeeze? Does the provisionof public care services to the very old affect the participation of their children in the labour force? The Journal of European Social Policy. Gautun, H. & K. Hagen. Hvordan påvirker den offentlige eldreomsorgen arbeidslivsdeltakelsen til generasjonen under de aller eldste? Sosiologisk Tidsskrift. I tillegg ventes det på svar/en første tilbakemelding på artikkelen Informal care and labor supply som er til vurdering i Journal of Health Economics. Artikkelen er skrevet av E. Fevang, S. Kverndokk og K. Røed. Fevang, Kverndokk og Røed kommer også til å publisere en artikkel fra prosjektet i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet i første nummer av Studenten Kebebew Negera Ameyu ved Frischsenteret, vil levere en masteroppgave med tittelen: Informal care for elderly and labour market participation: Cost and Benefits of paid work leave, til Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo våren 2009 som benyttter data fra prosjektet. Heidi Gautun vil presentere et paper fra prosjektet på the 9th European Sociological Association Conference, Lisbon, Portugal, September 2-5, 2009