Omsorg for foreldre hvordan påvirkes yrkesaktiviteten?

Transkript

1 Elisabeth Fevang, Snorre Kverndokk og Knut Røed Omsorg for foreldre hvordan påvirkes yrkesaktiviteten? I denne artikkelen ser vi på hva som skjer med yrkesaktiviteten til personer som har enslige foreldre i livets sluttfase. Analysene viser at dette påvirker barnas arbeidsmarkedsaktivitet og deres bruk av trygdeytelser. Alt annet likt vil det å ha en enslig mor eller far i sluttfasen av livet forårsake et fall i barnas sysselsettingsrater på henholdsvis 1 prosentpoeng for sønnene og 2 prosentpoeng for døtrene. I tillegg øker avhengigheten av trygdeytelser betraktelig. Sannsynligheten for å være langtids trygdemottaker øker med så mye som fire prosentpoeng for sønnene og to prosentpoeng for døtrene. Analysene indikerer også en viss forskjell mellom kommuner som har satset sterkt på hjemmetjenester, sammenliknet med kommuner som satser mer på institusjonsbasert omsorg: Barn av foreldre som bor i hjemmetjenesteorienterte kommuner, ser ut til å ha større problemer med å kombinere jobb og omsorg. 1 I 1 årene som kommer, vil demografiske endringer stille oss overfor flere utfordringer; andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder vil synke samtidig som det vil bli økt behov for eldreomsorg. Fremtidens arbeidstakere vil derfor komme under press fra to hold det forventes av dem at de både jobber mer og yter mer omsorg. Omsorgstjenestene rettet mot de eldre kan være både formelle (gitt av profesjonell tjenesteyter som kommunen og private aktører) og uformelle (gitt av familie og venner). Disse typene tjenester vil kunne supplere hverandre, og det vil derfor være gunstig med en blanding av formell og uformell omsorg. Likevel kan det være fare for at det å yte omsorg til pårørende kan gå på bekostning av yrkesdeltakelse. Hvis byrden av omsorgsforpliktelser er stor, kan det være gunstig å sette i verk tiltak for å gjøre det lettere for arbeidstakere å kombinere jobb og omsorg for personer i nær familie. Flere studier viser at de som yter mye familieomsorg, jobber mindre (Charmichael og Charles 1998, 2003, Heitmueller 2007), men her er det ikke opplagt hvilken vei årsaksforholdet går. Er det slik at omsorgsforpliktelser fører til lavere arbeidsmarkedsdeltakelse, eller er det slik at de som jobber lite av helt andre årsaker, også lettere kan yte omsorg til sine nærmeste? For å utforme en best mulig arbeidsmarkedspolitikk overfor personer som har omsorgstrengende pårørende, er det viktig å komme til bunns i dette. I denne artikkelen vil vi, ved hjelp av registerdata for hele Norges befolkning, undersøke hvorvidt omsorg for foreldre påvirker barnas arbeidsmarkedsdeltakelse. I dataene har vi ingen direkte opplysninger om omsorgsbehovet, men vi utnytter det faktum at det normalt oppstår et omsorgsbehov de siste årene av livet (se f.eks. Romøren 2001, Emanuel et al. 1999, Seshamani og Gray 2004, Polder et Søkelys på arbeidslivet 1/2009, årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 114 Søkelys på arbeidslivet al og Wolff et al. 2007). Vi undersøker så hva som skjer med arbeidsmarkedsaktiviteten i årene før og etter enslig forelders død. Hvorvidt en eventuell nedgang i deltakelse i arbeidslivet skyldes (kun) omsorgsoppgaver, er imidlertid ikke helt opplagt, for eksempel kan arv og sorg påvirke yrkesaktiviteten. Arv eller forventinger om utbetaling av arv kan gjøre at man velger å jobbe mindre enn man ellers ville ha gjort (se Holtz-Eakin et al og Joulfaian og Wilhelm 1994). I den grad personer velger arbeidstidsmønster ut fra en intertemporal budsjettbetingelse (jf. f.eks. MaCurdy 1981), vil forventet arv ikke påvirke arbeidstidsmønsteret rundt tidspunktet for foreldres bortgang. Ikke desto mindre, dersom kredittmarkedene er imperfekte, og/eller dersom potensielle arvemottakere er usikre på arvens timing og størrelse, vil vi anta at det i praksis kan observeres endringer i arbeidstilbudet som følge av nært forestående eller realisert arv. Det kan også være en påkjenning i seg selv å miste en forelder eller å ha en forelder som er alvorlig syk, noe som kan utløse sorgreaksjoner som kan redusere folks arbeidskapasitet. I mange tilfeller vil disse sorgreaksjonene være sterkest i perioden før en forelder dør. Schultz et al. (2003) viser at det å pleie personer med demens forårsaker høyere nivå av depressive symptomer, mens det etter død ser ut til at disse symptomene reduseres. Når en person dør brått, vil sorgreaksjonene komme i etterkant av dødsfallet. Datamaterialet Dataene som ligger til grunn for denne analysen, er administrative registerdata over hele Norges befolkning fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Her ser vi på dødsfall som finner sted i perioden , med opplysninger om pensjonsgivende inntekt tilbake til Dataene inneholder opplysninger om blant annet alder, kjønn, dødstidspunkt, kommune, inntekt, formue, trygd og sosialhjelp. Vi har også informasjon om slektskap 2, noe som gjør det mulig å finne ut når foreldre dør. Vi studerer personer født i årene , som mistet en forelder mens de selv var mellom 38 og 66, i perioden Siden vi ønsker å ha en mest mulig sammenhengende historie om de ulike individene, ser vi kun på personer som er født i Norge i den relevante perioden, cirka 1,8 millioner individer (se tabell 1). Av disse er det cirka som mistet en forelder, hvorav mistet en enslig forelder.

3 Omsorg for foreldre hvordan påvirkes yrkesaktiviteten? 115 Tabell 1. Litt om dataene Antall individer som er født i perioden Observert antall som har mistet minst en forelder i perioden og som var under 67 år når forelder dør. Observert antall som har mistet gift forelder i perioden og som var under 67 år da forelder døde Observert antall som har mistet enslig forelder i perioden og som var under 67 år da forelder døde Gjennomsnittsalder ved tap av gift forelder 46,6 Gjennomsnittsalder ved tap av enslig forelder 50,6 1 Merk at dette antallet er mindre enn summen av dem som har mistet gift forelder og dem som har mistet enslig forelder, siden enkelte har mistet både en gift forelder og en enslig forelder. Om modellen Hovedformålet med denne artikkelen er å finne ut hvordan omsorgsforpliktelser overfor foreldre påvirker barnas yrkesaktivitet. Siden vi antar at det er ektefellen som står for mesteparten av omsorgen når en forelder er gift, har vi valgt å fokusere på virkninger av å miste en enslig forelder. Å finne den kausale virkningen av en forelders død er ikke helt enkelt. Selv om alle, med unntak av dem som dør før sine foreldre, vil oppleve å miste sine foreldre på et eller annet tidspunkt, er det ikke tilfeldig når i livet det skjer. Siden helse ofte går i arv (Marmot 2004), vil personer med god helse miste sine foreldre på et senere tidspunkt enn personer med dårlig helse. Dermed kan det være problematisk å sammenlikne personer som har mistet sine foreldre, med dem som ikke har gjort det. For å søke å unngå disse problemene ser vi kun på personer som faktisk har mistet en enslig forelder i perioden Vi vil da se hvordan arbeidsmarkeds- og trygdekarrieren påvirkes av tidspunktet vedkommende dør. Inntektsdata går tilbake til 1980 og trygd/sosialhjelp til Vi starter historien tidligst 15 år før tap av forelder og tidligst når en person er 35 år. Samtidig avslutter vi historien hvis en person fyller 67 år. I analysen ser vi på tre ulike utfallsmål: 1. Årlig inntekt målt i 2000-kroner 3 2. Sysselsetting - En person defineres som sysselsatt hvis årlig inntekt er høyere enn 1G (Folketrygdens grunnbeløp). Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2008 var kroner. 3. Trygdet/sosialhjelpsmottaker - En person regnes som trygdet/sosialhjelpsmottaker hvis han/hun har mottatt trygd og eller sosialhjelp i minst tre måneder 4 i løpet av ett år. Følgende trygder er inkludert: sykemeldinger erstattet av Folketrygden (dvs. sykepengeperioder over 16 dager), rehabiliterings- og attføringspenger, dagpenger, tiltakspenger, uføretrygd (foreløpig uføretrygd og tidsbegrenset uførestønad er også inkludert).

4 116 Søkelys på arbeidslivet Figur 1. Utvikling i sysselsetting (dvs. andel med inntekt over 1G) blant personer født i årene 1930, 1940, 1950 og 1960 og som har mistet enslig forelder i perioden Andel sysselsatte (i prosent) Andel sysselsatte blant menn født i 1930, 1940, 1950 og Alder kohort1930 kohort1950 kohort1940 kohort1960 Andel sysselsatte (i prosent) Andel sysselsatte blant kvinner født i 1930, 1940, 1950 og Alder kohort1930 kohort1950 kohort1940 kohort1960 Utfallene er modellert separat for kvinner og menn. Når det gjelder sysselsetting og trygd/sosialhjelp, bruker vi en logit-modell hvor den avhengige variabelen viser om en person er sysselsatt eller er på trygd/sosialhjelp. Ser vi på inntekt, bruker vi logaritmen av inntekten som avhengig variabel og betinger på at en person er sysselsatt. Hvis tap av enslig forelder påvirker sannsynligheten for å være sysselsatt, kan dette imidlertid utgjøre et seleksjonsproblem; derfor bruker vi en modell med faste individeffekter. Det innebærer at det kun er individenes inntektsvariasjon over tid som identifiserer effektene av foreldres dødsfall, ikke tverrsnittsvariasjonen mellom individer. Forklaringsvariablene i modellen er antall år til/fra forelders død, hvor antall år = -9, -8,...0,..,4, 5. I tillegg har vi separate kalendertidsdummier (1980,., 2005) for hver fødselskohort (1933,, 1967) 5. Siden alder og tid er perfekt korrelert innen hver kohort, kan tidsdummiene naturligvis også tolkes som aldersdummier. Å ha en dummy for enhver mulig kombinasjon av fødselsår og kalenderår kan virke overflødig, men det viser seg å

5 Omsorg for foreldre hvordan påvirkes yrkesaktiviteten? 117 være nødvendig for å unngå at tids-/alderseffektene kastes over i de estimerte effektene av foreldres dødsfall. Dette fordi alder og kalendertid har svært stor betydning for de ulike utfallsmålene, samtidig som aldersprofilene i sysselsettingsmønsteret varierer betydelig mellom de ulike kohortene. Figur 1 illustrerer hvordan sysselsettingsmønsteret har utviklet seg blant kvinner og menn i vårt utvalg født i årene 1930, 1940, 1950 og Det øverste panelet i figur 1 viser at sysselsettingsandelen blant menn er høyest blant de eldste kohortene for alle aldre, men at forskjellene mellom kohortene tiltar med alder. Det nederste panelet i figur 1 viser at andelen kvinner som er sysselsatt, er klart høyest blant de yngste kohortene, og at forskjellen mellom kohortene avtar noe med alder. Ved å ha full fleksibilitet i forhold til antall kombinasjoner av fødselsår og kalenderår får vi bortimot 700 kalendertidsdummier når vi ser på inntekt og sysselsetting, men noen færre (i underkant av 400) når vi ser på trygd, siden vi da ser på en kortere tidsperiode ( ). (For mer informasjon om modellene som er brukt i denne analysen, se Fevang et al. 2008a, s ) Estimeringsresultater I de påfølgende avsnittene vil vi presentere resultater fra ulike estimeringer. Vi starter med å se på hele gruppen som har mistet en enslig forelder. Deretter undersøker vi om effektene varierer i forhold til antall søsken, organisering av pleieog omsorgstjenesten i kommunen og størrelsen på den forventede arven. Figur 2 viser resultater fra de ulike modellene når vi ser på hele gruppen som har mistet en enslig forelder. Effekten på trygd/sosialhjelp og sysselsetting blir målt ut fra prosentpoengs avvik fra et referansenivå 9 år eller mer før forelders død. Når det gjelder sysselsetting, er dette referansenivået 96 prosent for menn og 79 prosent for kvinner, mens referansenivået for trygd/sosialhjelp er 19 prosent for menn og 23 prosent for kvinner. Effekten på inntekt (gitt at man er i jobb) blir målt ut fra prosent avvik fra referansetidspunktet (9 år eller mer før tap av forelder). Estimeringsresultatene fra modellen er presentert med 95 prosent konfidensintervall. Figuren viser at sannsynligheten for å være sysselsatt faller i tidsrommet før bortgang av enslig forelder, alt annet likt. Effekten er størst for døtre. Inntil forelders død har sannsynligheten for å være sysselsatt gått ned med ett prosentpoeng for sønner og to prosentpoeng for døtre. Sysselsettingsandelen fortsetter å falle de første årene etter dødsfallet til enslig forelder. Den fallende sysselsettingen etter bortgang av siste forelder kan åpenbart ikke direkte tilskrives forelderens omsorgsbehov. Det kan imidlertid tenkes at enkelte av dem som falt ut av arbeidsmarkedet på grunn av omsorgsoppgaver i familien, har problemer med å komme tilbake til jobb etter at forelder dør. Det virker likevel rimelig å anta at den reduserte sysselsettingen etter bortgang av forelder i noen grad skyldes bedret økonomi/likviditet forårsaket av arv.

6 118 Søkelys på arbeidslivet Figur 2. Estimert effekt på inntekt, sysselsetting og trygd/sosialhjelp avhengig av tid (målt i antall år) til forelder dør. Heltrukken linje er estimatene, mens stiplede linjer er inkludert standardfeil Menn, inntekt Kvinner, inntekt Effekt (i prosent) Menn, sysselsetting Kvinner, sysselsetting Effekt (i prosentpoeng) Effekt (i prosentpoeng) Menn, trygd/sosialhjelp Kvinner, trygd/sosialhjelp Antall år før/etter forelders død Antall år før/etter forelders død Note: De to øverste grafene (inntektseffekten) er basert på en fixed effekt loglineær modell. De andre grafene (effekt på sysselsetting og trygd/sosialhjelp) er basert på en logit-modell (med robuste standardfeil). Merk at vi forutsetter at folk er sysselsatt når vi ser på inntekt. Med unntak av en liten inntektsnedgang i dødsåret er inntektsutviklingen relativt stabil i forkant av dødsfallet. Etter dødsfallet øker faktisk inntekten, og fem år etter er inntekten 1 prosent høyere for menn og 2 prosent høyere for kvinner enn det den var mer enn 9 år før tapet av den enslige forelderen, kontrollert for alder/tid. Dette kan tyde på at inntekten begynte å falle allerede før vår tidsperiode starter, det vil si tidligere enn 9 år før død. Ifølge Romøren (2001) er det ikke uvanlig med relativt lange omsorgsperioder; gjennomsnittlig forløp av familieomsorg er 8,8 år for kvinner og 5,3 år for menn. Den mest tydelige påvirkningen finner vi når vi ser på sannsynligheten for å være langtids trygde- eller sosialhjelpsmottaker, og her er effekten størst for menn. Figur 2 viser at sannsynligheten for å motta trygd/sosialhjelp (minst 3 måneder i løpet av 1 år) øker med nesten 4 prosentpoeng for sønner og cirka 2 prosentpoeng for døtre, i henhold til våre punktestimater. Og denne økningen fortsetter også i årene etter tap av forelder. Den sterke ef-

7 Omsorg for foreldre hvordan påvirkes yrkesaktiviteten? 119 fekten på trygdeavhengighet kan fremstå som noe overraskende, ettersom trygd ikke er en ytelse som velges av den enkelte, men som tilstås av velferdsstaten på grunnlag av et dokumentert behov. Resultatet kan indikere at krysspresset forbundet med krav fra arbeidsliv og omsorgsbehov i familien kan forårsake sykdom eller problemer i forhold til arbeidslivet, eller at terskelen for å be om hjelp senkes noe i en slik situasjon. På bakgrunn av disse resultatene har vi ikke grunnlag for å si at en enslig forelders omsorgsbehov påvirker kvinners yrkeskarriere i større grad enn menns. Samtidig ser det ut til å være kjønnsforskjeller i måten man løser disse problemene på; kvinner trekker seg i større grad ut av arbeidslivet for egen regning (dvs. uten å motta trygd), mens menn har en større tendens til å fortsette i jobb, men samtidig få behov for ytelser fra velferdsstaten. Det å ha en enslig forelder som befinner seg i livets sluttfase, ser altså ut til å påvirke egen arbeidsmarkedsaktivitet. Hvor stor andel av denne reduksjonen i arbeidsmarkedsaktivitet som forårsakes direkte av forelders omsorgsbehov, er imidlertid vanskelig å si. Som vi har vært inne på tidligere, kan det også være andre grunner, som for eksempel arv og sorg, til at yrkesaktiviteten påvirkes. At sysselsettingen faller også etter forelders død, kan skyldes utbetaling av arv; at man får mer penger, gjør at man har råd til å ta ut mer fritid, og noen kan da slutte helt å jobbe. Ved forskudd på arv eller forventninger om utbetalinger av arv kan dette påvirke sysselsettingen også i forkant av dødsfall. På den annen side kan ikke arv forklare hvorfor inntekten blant dem som er sysselsatt, øker i årene etter forelders død. En årsak til at omfanget av trygd/sosialhjelp øker, kan være sorg, og sorgprosessen kan komme både før og etter den pårørende dør. Det er rimelig å tro at sorgprosesser kan forklare noe av nedgangen i sysselsettingen i forbindelse med dødsfall. Til tross for at det kan være andre grunner til at yrkesaktiviteten påvirkes i forog etterkant av forelders dødsfall, er det grunn til å tro at omsorgsforpliktelser er en vesentlig årsak. Den relativt sterke økningen vi finner på omfang av trygd/sosialhjelp, kan tyde på at omsorgsarbeid fører til at enkelte blir fanget i en tidsklemme som gjør det vanskelig å kombinere jobb og omsorg. Stress og tidspress kan også påvirke folks helse og/eller gjøre det vanskeligere å jobbe med et gitt helseproblem. Økning i trygdeavhengighet samsvarer med Gautun (2008). Hun finner at 57 prosent av dem som er i jobb, og som gir praktisk hjelp og/eller pleie, har problemer med å kombinere jobb og omsorg. I denne studien finner hun også at enkelte løser denne klemma ved å anmode om sykemelding. En vesentlig kilde til økt avhengighet av trygdebruk er nettopp mer bruk av langtidssykemelding. Figur 3 viser hvordan bruken av langtidssykemelding varierer måned for måned i tidsrommet rundt tap av aleneforelder. Figuren viser en markert økning av sykefraværet i en tremåneders periode rundt selve dødsfallet. Kurven gir også indikasjoner på at sykefraværet stiger svakt over nokså lang tid før dødsfallet finner sted, og at sykefraværet befester seg på et høyere nivå etter dødsfallet.

8 120 Søkelys på arbeidslivet Figur 3. Observert sykefravær blant sysselsatte (dvs. personer med inntekt over 1G) i månedene før og etter aleneforelders død Sykefravær i perioden rundt enslig forelders død Andel syke (i prosent) Antall måneder før/etter forelders død Menn Kvinner Estimeringsresultater for ulike grupper Vi har estimert modellen over separat for ulike grupper, blant annet etter antatt tilgang på alternativ omsorg for forelderen og etter utsikter til arv. En fullstendig oversikt over disse resultatene finnes i Fevang et al. (2008a). Her gjengir vi kun noen hovedfunn. Ikke uventet finner vi klart sterkere sysselsettingseffekter på enebarn enn på barn som har søsken å dele eventuelle omsorgsforpliktelser (og arv) med. For sysselsatte enebarn finner vi også et tydelig mønster i retning av at arbeidsinntekten går ned i årene før aleneforelders dødsfall. Også måten den kommunale eldreomsorgen er organisert på, ser ut til å ha betydning. I Norge er det en viss forskjell i hvordan pleie- og omsorgstjenesten blir organisert i de ulike kommunene, for eksempel er det enkelte kommuner som satser tungt på hjemmetjenester, mens andre satser mer på institusjonsorienterte tjenester. De siste årene har det også vært en sterkere satsing på hjemmetjenesten, mens det har vært en viss nedbygging av institusjonsplasser (se f.eks. Brevik og Daatland 2007). Samtidig kan det tenkes at en sterkere satsing på hjemmetjenester på bekostning av institusjonsplasser fører til at pårørende må stille opp mer for sine nærmeste, noe som igjen kan gå utover innsatsen på arbeidsmarkedet. Basert på opplysninger fra KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), har vi delt vår populasjon inn i to like store grupper, avhengig av hvor stor andel av brukerne av eldreomsorgstjenester i foreldrenes bostedskommune (i dødsåret) som bor på institusjon. 6 Kommuner som har en institusjonsandel over medianen, definerer vi som institusjonsorienterte, mens resten defineres som hjemmetjenesteorienter-

9 Omsorg for foreldre hvordan påvirkes yrkesaktiviteten? 121 te 7. Modellen er så estimert separat for disse to gruppene. Resultatene tyder på at både nedgangen i sysselsettingen og økningen i bruk av trygd/sosialhjelp er sterkere i hjemmetjenesteorienterte kommuner enn i institusjonsorienterte kommuner. Disse resultatene er i tråd med Gautun (2008). Hun finner at personer som har foreldre på sykehjem, mener det er mindre problematisk å kombinere omsorg og jobb enn de som har foreldre utenom institusjon. For å se om arv eller forventinger om arv påvirker yrkesaktiviteten i årene før/etter enslig forelders død, har vi forsøkt å identifisere barn som etter alt å dømme vil arve lite eller ingenting ved tapet av sin siste forelder. Dataene vi bruker, gir ingen eksakt informasjon om størrelsen på arv eller forskudd på arv, men vi har opplysninger om forelders formue 8. På dette grunnlaget kan vi anslå forventet arv ved å se forelders formue per barn. Vi fokuserer på den tredjedelen som har forelder med lavest formue. For å forsikre oss om at den lave formuen ikke skyldes at forelder har gitt store forskudd på arv, sjekker vi foreldrenes inntekt da de var i 50-årene, hvor vi igjen ser spesielt på tredjedelen med lavest inntekt. Gruppen som arver lite eller ingenting, består da av personer som både befinner seg i tredjedelen med lavest forelderformue og samtidig befinner seg i den tredjedelen hvor forelder har lavest inntekt i 50-årene. Estimeringsresultatene indikerer at arv har en viss innvirkning på yrkesaktiviteten til barna på tidspunktet ved forelders død. Fallet i sysselsetting forut for aleneforelders dødsfall er mindre for personer med utsikter til liten eller ingen arv. Den påfølgende inntektsøkningen blant dem som fortsetter i arbeid, er også klart størst for denne gruppen. Effektene på bruk av trygdeytelser synes derimot størst for dem som har utsikter til en viss arv. En mulig årsak til dette kan være at arven for noen gjør det mulig å opprettholde en anstendig levestandard, selv med det inntektsfall en varig trygdeytelse typisk vil forårsake. Siden gruppen som arver lite, består av relativt få personer, er det imidlertid stor usikkerhet i disse resultatene. Avsluttende kommentarer Våre resultater tyder på at omsorg for foreldre påvirker yrkesaktiviteten blant barna. Vi finner at det å ha en aleneforelder i livets sluttfase har effekt på tilknytningen til arbeidslivet. Når det gjelder sannsynligheten for å være sysselsatt, minsker den med ett prosentpoeng for menn og to prosentpoeng for kvinner. Ser vi på sannsynligheten for å være langtidsmottaker av trygd (dvs. at man er på trygd i minst tre måneder i løpet av et år), er det en økning på fire prosentpoeng blant menn og to prosentpoeng blant kvinner. Det kan være flere årsaker til at yrkesaktiviteten påvirkes, for eksempel arv og sorg på tidspunktet ved forelders død, men det er rimelig å tro at omsorgsarbeid er en viktig årsaksfaktor. Det vil likevel være stor variasjon blant pårørende om omsorg for foreldre har betydning for deltakelsen i arbeidslivet. Vi har undersøkt hvorvidt organisering av pleie- og omsorgstjenesten i kommunene spiller inn. Ved å sammenlikne hjemmetjenesteorienterte- og institusjonsorienterte kommuner finner vi visse forskjeller. Blant dem som har foreldre

10 122 Søkelys på arbeidslivet som bor i hjemmetjenesteorienterte kommuner, er det en sterkere økning i bruk av trygd og en kraftigere nedgang i sysselsettingen enn det vi finner blant dem som bor i institusjonsorienterte kommuner. Selv om forskjellene mellom de ulike kommunene er usikre, kan det tyde på at sterk satsing på hjemmetjeneste på bekostning av institusjonsplasser kan gjøre det vanskeligere for barn av pleietrengende foreldre å delta fullt ut i arbeidslivet. Dette resultatet er også i samsvar med Gautun (2008), som viser at personer som har omsorgstrengende foreldre på sykehjem, rapporterer færre problemer med å kombinere jobb og omsorg enn de som har omsorgstrengende foreldre som er hjemmeboende. Noter 1. Denne artikkelen inngår i prosjektet Den offentlige eldreomsorgens betydning for yrkesaktiviteten blant våre eldste arbeidstakere, som er finansiert av Norges forskningsråd, Velferdsprogrammet. Artikkelen bygger på resultater fra Fevang et al. (2008a) og Fevang et al. (2008b). Takk til SSB for utlån av data og takk til Heidi Gautun for nyttige kommentarer og innspill. Takk også til en anonym konsulent for verdifulle kommentarer. 2. Merk at vi mangler mange koplinger til foreldre blant personer som er født før Dette skyldes at koplingen mellom forelder og barn ble satt i gang først i 1970 (gjennom Folke- og boligtellingen 1970). Mange av dem som ikke bodde hjemme hos sine foreldre i 1970, vil vi da ikke kunne identifisere med foreldre. 3. I perioden definerer vi inntekt som all pensjonsgivende inntekt. I perioden definerer vi inntekt som pensjonsgivende inntekt fratrukket attføringspenger (attføringspenger ble regnet som pensjonsgivende inntekt f.o.m. 2002) og tidsbegrenset uførestønad (ny stønad som ble innført i 2004). 4. En måned på trygd/sosialhjelp innebærer at en person har vært innom trygd/sosialhjelp en eller annen gang i løpet av en gitt måned 5. Når det gjelder trygd/sosialhjelp, ser vi kun på årene I registerdataene har vi ikke informasjon om bostedskommune til foreldre i perioden , noe som betyr at vi mister ca. 30 prosent av observasjonene. I KOSTRA har vi kun informasjon om andel institusjonsplasser i årene etter 2000, derfor bruker vi den andelen som ligger nærmest det året hvor forelder dør. Har denne andelen forandret seg over tid innen kommunen, vil det representere en målefeil. 7. Merk at ulik institusjonsandel ikke nødvendigvis betyr ulik prioritering i kommunen, det kan også skyldes forskjeller i sammensetningen av brukerne av pleie- og omsorgssektoren. 8. Likningsverdi på bolig er inkludert i formuesbegrepet. Denne likningsverdien er imidlertid langt lavere enn markedsverdien på boligen. For å få et riktigere anslag på formuen blir likningsverdien på bolig multiplisert med 5. Referanser Brevik, I og S.O. Daatland (2007), Utvikling og status i norsk eldreomsorg. Institusjoner og kommunale boliger for omsorgformål Aldring og livsløp, 2, Carmichael, F. og S. Charles (1998), The Labor Market Costs of Community Care. Journal of Health Economics, 17: Carmichael, F. og S. Charles (2003), The Opportunity Cost of Informal Care: Does Gender Matter? Journal of Health Economics, 22: Emanuel, E.J., D.L. Fairclough, J. Slutsman, H. Alpert, D. Baldwin og L. Emanuel (1999), Assistance from family members, friends, paid care givers, and volunteers in the case of ter-

11 Omsorg for foreldre hvordan påvirkes yrkesaktiviteten? 123 minally ill patients. New England Journal of Medicine, 341: Fevang, E., S. Kverndokk og K. Røed (2008a), Informal Care and Labor Supply, HERO working paper 8/2008, Universitetet i Oslo. Fevang, E., S. Kverndokk og K. Røed (2008b), A model for supply of informal care to elderly parents, HERO working paper 12/2008, Universitetet i Oslo. Gautun, H. (2008), Hvordan kombinere eldre arbeidstakere jobb med omsorgsforpliktelser for gamle foreldre. Søkelys på arbeidslivet, 2/2008. Heitmueller, A. (2007), The Chicken or the Egg? Endogeneity in Labor Market Participation of Informal Carers in England. Journal of Health Economics, 26(3): Holtz-Eakin, D., D. Joulfaian og H.S. Rosen (1993), The Carnegie Conjecture: Some Empirical Evidence. The Quarterly Journal of Economics, 108(2): Joulfaian, D. og M.O. Wilhelm (1994), Inheritance and Labor Supply. The Journal of Human Resources, 29(4): MaCurdy, T.E. (1981), An Empirical Model of Labor Supply in a Life-cycle Setting, Journal of Political Economy, 89: Marmot, M. (2004) The Status Syndrome. How Social Standing Affects Our Health and Longevity. New York: Time Books. Polder, J.J., J.J. Barendregt og H. Van Oers (2006), Health care costs in the last year of lifethe Dutch experience. Social Science & Medicine, 63: Romøren, T.I. (2001), Den fjerde alderen. Funksjonstap, familiomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år. Gyldendal Norsk Forlag. Schultz, R., A. Mendelsohn, W.E. Haley, D. Mahoney, R.S. Allen, S. Zhang, L. Thomson og S.H. Belle (2003), End-of-Life Care and the Effects of Bereavement on Family Caregivers of Persons with Dementia. New England Journal of Medicine, 349: Seshamani, M. og A. Gray (2004), Time to death and health expenditure: an improved model for the impact of demographic change on health care costs. Age and Ageing, 33: Wolff, J.L, S.M Dy, K.D. Frick, og J. Kasper (2007), End-of-Life Care. Findings From a National Survey of Informal Caregivers. Archives of International Medicine, 167(1):40 6.