MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?"

Transkript

1 MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

2 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som viser hvordan Arbeiderpartiets forslag om eiendomsskatt påvirker skatteinnbetaling for ulike typer husholdninger i byen. Av husholdninger i Oslo per 2013 er det husholdninger som eier primærboliger med en ligningsverdi over 1,25 millioner kroner. Ser man bort i fra husholdninger som leier bolig ( ) ville 25 prosent av husholdningene i Oslo omfattes av eiendomsskatten hadde den blitt innført i 2013 i henhold til Arbeiderpartiets forslag. 75 prosent av husholdningenes primærboliger var under bunnfradraget på 1,25 millioner kroner i ligningsverdi. Av de husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde i underkant av husholdninger en samlet inntekt på under kroner i 2013, altså omtrent 10 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. Av de husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde husholdninger en samlet inntekt på under kroner i 2013, altså omtrent 6 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten, mens 613 husholdninger hadde en samlet inntekt på under kroner i 2013, altså omtrent 1,3 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. Da eiendomsskatten ikke justeres for husholdningenes inntektsnivå vil den prosentvise skatteøkningen falle med inntekt innenfor hvert intervall av boligverdi. Medianhusholdninger i grupper med under kroner i samlet inntekt og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vil få omtrent prosents økning i skatteinnbetaling. Medianhusholdninger i grupper hvor samlet inntekt er mellom kroner og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vil få en økning på omtrent prosent. Antallet husholdninger som ligger i husholdningsgruppene hvor medianhusholdningen får en prosentvis økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent, summerer seg til 1208 husholdninger, det vil si 2 prosent av husholdningene som omfattes av Arbeiderpartiets skatteforslag husholdninger, eller 91 prosent av de nevnte husholdningene, har mindre enn kroner i samlet inntekt. Ellers er 24 prosent av husholdningene med inntekt under kroner som omfattes av eiendomsskatten i husholdningsgrupper hvor medianhusholdningen vil få en økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent. Menon Business Economics 1 NOTAT

3 1. Innledning 1.1. Mandat Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som viser hvordan Arbeiderpartiets forslag om eiendomsskatt påvirker skatteinnbetaling for ulike typer husholdninger i Oslo. Arbeiderpartiets skatteforslag innebærer at boliger med en ligningsverdi på over 1,25 millioner kroner vil måtte betale eiendomsskatt til kommunen. Arbeiderpartiets forslag er en skattesats på 3 promille av den skattbare verdien av boligen Vårt mandat har vært å utforme en passende databestilling fra Statistisk sentralbyrå, gjøre tallgrunnlaget tilgjengelig både gjennom klargjøring av definisjoner og en beskrivelse av selve tallmaterialet, og beregne prosentvis endring i skatteinnbetalingen for ulike typer husholdninger (differensiert etter inntekt og boligverdi) som følger av innføring av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt Fremgangsmåte og avklaringer Menon har bestilt data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og mottatt data på antall husholdninger i Oslo, husholdningenes medianformue, median skatteinnbetaling og median ligningsverdi av primærbolig. Husholdningene er gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdien på primærbolig for siste ligningsår tilgjengelig (2013). I dette notatet beskrives husholdningene langs parametere som ligningsverdi av primærboligen deres, inntektsnivå og formue. Videre viser vi hvor mye skatt medianhusholdningene i de ulike gruppene (boligverdi, inntekt, formue) betalte i 2013 og anslår hvordan eiendomsskatten vil slå ut i høyere skatt for hver enkelt husholdningsgruppe. Ved å ta utgangspunkt i husholdninger som rapporteringsenhet knyttes inntekter, skatteinnbetaling og formue til privatboligen som er selve skatteobjektet. Dette forenkler arbeidet med å beregne fordelingsvirkningene av økt eiendomsskatt. I vårt datagrunnlag inngår kun privathusholdninger unntatt studenthusholdninger. En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme privatbolig. Felleshusholdninger (institusjon, militærforlegning mv.) er ikke inkludert i statistikken. Samtidig er det viktig å huske på at husholdninger varierer i antall personer. Omtrent 53 prosent av Oslos husholdninger var enpersonshusholdninger i prosent av husholdningene bestod av to personer, mens 19 prosent av husholdningene bestod av enten tre personer eller fire personer. I overkant av 4 prosent av husholdningene var store husholdninger med 5 personer eller flere i Oslo i Av det totale antallet husholdninger var 17 prosent par uten hjemmeboende barn, mens 17 prosent var par med hjemmeboende barn. Vi har valgt å rapportere på medianverdi innenfor hver gruppe av husholdninger fremfor gjennomsnitt. Formålet med analysen tilsier at det er mer interessant å se nærmere på hvordan en representativ husholdning innad i de avgrensede gruppene er tilpasset, framfor å gjøre gjennomsnittsbetraktninger om gruppene som sådan. Ved å velge median unngår vi også at ekstreme utfall i enkelthusholdninger får prege tallene innad i hver av gruppene. Det er viktig å påpeke at medianhusholdningen vil variere mellom hvilke variabler vi ser nærmere på. Eksempelvis vil medianhusholdningen med hensyn til inntekt kunne ha en noe annen formue enn medianhusholdningen med hensyn til formue. Siden det er mange observasjoner innen hver enkelt gruppe av husholdninger, antar vi at avvikene mellom ulike medianhusholdninger ikke vil påvirke beregningene i nevneverdig grad. Menon Business Economics 2 NOTAT

4 2. Statistikk: Husholdningene inndelt etter inntekt og boligverdi Husholdningenes samlede inntekter består av totale yrkesinntekter, kapitalinntekter samt skattepliktige og skattefrie overføringer før skatt. Yrkesinntekter er summen av både lønnsinntekter og næringsinntekter, kapitalinntekter er blant annet renteinntekter og aksjeutbytte, skattepliktige overføringer er eksempelvis pensjoner fra folketrygden, avtalefestet pensjon og sykepenger, mens skattefrie inntekter kan være barnetrygd, bostøtte eller lignende. Husholdningenes samlede inntekter er delt inn i ti intervaller fra «under kroner» per husholdning, som er intervallet med lavest samlede inntekter, til «1 million kroner og høyere» som intervallet med høyeste samlede inntekter. Husholdningene er også delt inn i åtte intervaller etter ligningsverdien på primærbolig. Ligningsverdien på primærboligen beregnes av SSB med utgangspunkt i en kvadratmeterpris bestemt av visse karakteristika ved boligen. Ligningsverdien skal gjenspeile 25 prosent av omsetningsverdien for primærboliger gitt variabler som boligtype, geografi og alder. Husholdningene er delt inn i åtte intervaller etter ligningsverdi, hvor «Ingen eller negativ verdi» er intervallet med lavest ligningsverdi på bolig, mens «2,5 millioner kroner og høyere» er intervallet med høyest ligningsverdi på primærboligen. Inndelingen etter samlet inntekt og primærboligens ligningsverdi gir oss en matrise på 80 ulike grupper av husholdninger, hvor inntekter, skatteinnbetaling og en eventuell eiendomsskatt vil variere fra gruppe til gruppe. 50 av disse intervallene vil påvirkes av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt i Oslo. Grupperingen av husholdningene etter samlet inntekt og primærboligens ligningsverdi gir oss dermed mulighet til å anslå hvordan Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt vil påvirke skatteinnbetalingen i ulike inntektsgrupper og hvor mange husholdninger som blir direkte berørt av skatten Antall husholdninger i Oslo fordelt etter inntekt og boligverdi I tabell 1 vises antall husholdninger i Oslo i 2013 etter husholdningens samlede inntekt i kroner og primærboligens ligningsverdi. Tabellen viser at det var like under privathusholdninger (utenom studenthusholdninger) i Oslo i Av de husholdningene hadde 46 prosent av husholdningene en samlet inntekt på under kroner, 33 prosent hadde en samlet inntekt på under kroner og 10 prosent hadde en samlet inntekt på under kroner. Av de husholdningene hadde var omtrent husholdninger registrert med primærboliger uten eller med negativ verdi (husholdninger som leier bolig), mens omtrent husholdninger bodde i boliger med en positiv ligningsverdi på mellom en krone og 1,25 million kroner. Dermed bodde samlet sett 85 prosent av Oslos husholdninger i primærboliger som ikke omfattes av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt i 2013, mens husholdninger, eller 15 prosent av det totale antall husholdninger, bodde i boliger som ville ha blitt omfattet av eiendomsskatten. Ser man bort i fra husholdningene som leide bolig vil 25 prosent av husholdningene i Oslo omfattes av eiendomsskatten, mens 75 prosent av husholdningenes primærboliger er under bunnfradraget på 1,25 millioner kroner i ligningsverdi. Det er rimelig å anta at noe flere enn 25 prosent av husholdningene som eier egen primærbolig ville bli omfattet av arbeiderpartiets eiendomsskatt i 2015 da ligningsverdien på boliger har økt fra Av de husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde 613 husholdninger en inntekt på under kroner i 2013, eller 1,3 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. Det var husholdninger som hadde en samlet inntekt under kroner, det vil si 6 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. Av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde i underkant av husholdninger en samlet inntekt på under kroner i 2013, altså omtrent 10 prosent av husholdningene Menon Business Economics 3 NOTAT

5 som omfattes av eiendomsskatten. I overkant av husholdninger hadde en samlet inntekt på mellom kroner og 1 million kroner (24 prosent av husholdningene), mens husholdninger hadde en samlet inntekt på over 1 million kroner (66 prosent). Det var husholdninger som hadde en ligningsverdi på primærbolig på over 2 millioner kroner i 2013, hvorav 987 husholdninger, eller 6,5 prosent, hadde samlede inntekter under kroner. Tabell 1 - Antall husholdninger 1 i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig i Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) Husholdningens samlede inntekt i kroner Alle Ingen eller negativ verdi 1-1mill. Kroner Ligningsverdi primærbolig 1 mill. - 1,249 mill. 1,25 mill. - 1,499 mill. 1,5 mill. - 1,749 mill. 1,75 mill. - 1,99 mill. 2 mill. - 2,49 mill. 2,5 mill. eller høyere Antall husholdninger Alle Under mill. kr. og høyere Husholdningenes nettoformue eksklusive ligningsverdien av primærboligen I tabell 2 vises husholdningenes nettoformue (formue minus gjeld) fratrukket ligningsverdien av primærboligen. Vi har som nevnt valgt å rapportere på median fremfor gjennomsnitt for å unngå at enkelte ekstreme tall skal påvirke tallene innad i gruppene. Videre har vi valgt å rapportere nettoformue eksklusive ligningsverdien av primærboligen fordi det gir oss informasjon om hvor mye kapital husholdningen har å «tære på» som ikke er relatert til å selge eller belåne primærboligen ytterligere. Øverste tallet i første kolonne viser at medianhusholdningen i Oslo hadde en negativ nettoformue på kroner i snitt i 2013, sett bort ifra ligningsverdi av primærbolig. Tabellen viser en negativ sammenheng mellom nettoformue utenom ligningsverdien på boligen og husholdningenes inntektsnivå. Nær man ser på variasjonene i nettoformuen samlet i første kolonne til venstre (uavhengig av verdi på bolig) så viser tallene at medianhusholdninger med under kroner i samlet inntekt hadde en nettoformue fra 0 kroner til minus Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger. Menon Business Economics 4 NOTAT

6 kroner i Medianhusholdninger med over kroner i samlet inntekt hadde en negativ nettoformue fra kroner til 1,1 million kroner (husholdninger med samlet inntekt mellom og 1 million kroner). Øverste rad i tabellen viser (sett bort ifra husholdningenes inntektsnivå) at det er en positiv sammenheng mellom median nettoformue og verdi på primærbolig. Medianhusholdningen med en positiv boligverdi på under 1 million kroner hadde omtrent kroner i negativ nettoformue i 2013, mens medianhusholdningen med mest verdifull primærbolig hadde en nettoformue i overkant av kroner. Ser man på medianhusholdningene som blir omfattet av Arbeiderpartiets skatteforslag så er det også gruppen med over én million kroner i samlet inntekt som har mest negativ nettoformue. Denne gruppen består av, som vi så i forrige tabell, 66 prosent av de potensielt påvirkede husholdningene. Blant de husholdningene som omfattes av eiendomsskatten med under kroner i samlet inntekt, har samtlige av medianhusholdningene positiv nettoformue. Blant medianhusholdningene med samlet inntekt mellom kroner og én million kroner er det medianhusholdningene med høyest inntekt som har negativ nettoformue, mens resten har positiv nettoformue. Tabell 2 - Median nettoformue eksklusive ligningsverdi av primærbolig for husholdninger 2 i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens samlede inntekt i kroner Alle Ingen eller negativ verdi 1-1mill. Kroner 1 mill. - 1,249 mill. 1,25 mill. - 1,499 mill. 1,5 mill. - 1,749 mill. 1,75 mill. - 1,99 mill. 2 mill. - 2,49 mill. 2,5 mill. eller høyere Median nettoformue eksklusive ligningsverdi av primærbolig i tusen kroner Alle , Under ,1 0, , , mill. kr. og høyere Husholdningenes utlignede skatteinnbetaling Tabellen under viser median utlignet skatt innad i hver gruppe av husholdninger i Utlignet skatt er summen av hva en husholdning betaler i skatt til stat, fylkeskommune og kommune samt medlemsavgift til folketrygden. 2 Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger. Menon Business Economics 5 NOTAT

7 Utlignet skatt er altså den samlede skatteinnbetalingen per husholdning. Med samme begrunnelse som nevnt tidligere har vi valgt å rapportere median skatteinnbetaling per gruppe av husholdninger. Øverste rute i tabellens venstre kolonne viser at en median husholdning i Oslo betalte kroner i utlignet skatt i Ser man bort ifra boligverdi (første kolonne til venstre), varierer medianhusholdningenes samlede inntekter fra kroner i skatt for medianhusholdningen i gruppen med lavest inntekt til kroner i samlet skatt for medianhusholdningen i gruppen med høyest inntekter. Ser man bort ifra husholdningenes inntektsnivå (tabellens øverste rad) varierer den utlignede skatten fra kroner for medianhusholdningen i gruppen uten primærbolig til kroner i utlignet skatt for medianhusholdningen i gruppen med mest verdifull bolig. Ser man nærmere på husholdningene som vil bli omfattet av Arbeiderpartiets eiendomsskatt varierer samlet skatt fra kroner i året for medianhusholdningen med under kroner i samlet inntekt og primærbolig med ligningsverdi på 1,25 til 1,5 millioner kroner til kroner for medianhusholdningen i gruppen med både høyest inntekt og mest verdifull bolig. Tabell 3 - Median utlignet skatt for husholdninger i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig i Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens samlede inntekt i kroner Alle Ingen eller negativ verdi 1 1 mill. Kroner 1 mill. - 1,249 mill. 1,25 mill. - 1,499 mill. 1,5 mill. - 1,749 mill. 1,75 mill. - 1,99 mill. 2 mill. - 2,49 mill. 2,5 mill. eller høyere Median utlignet skatt i tusen kroner Alle Under mill. kr. og høyere Beregning: Eiendomsskatt og endringer i skatteinnbetaling Arbeiderpartiets skatteforslag innebærer at primærboliger med en ligningsverdi på over 1,25 millioner kroner vil måtte betale eiendomsskatt til kommunen. For å beregne skattebeløpet må ligningsverdien multipliseres med fire for å finne boligens markedsverdi. Eksempelvis vil en bolig med ligningsverdi på 2 millioner kroner ha en 3 Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger. Menon Business Economics 6 NOTAT

8 anslått markedsverdi på 8 millioner kroner. Den anslåtte markedsverdien multipliseres så med 0,8 og deretter trekkes det fra et bunnfradrag på fire millioner kroner. I vårt eksempel vil 2,4 millioner kroner av boligens verdi være skattbar. Arbeiderpartiets forslag er en skattesats på 3 promille av den skattbare verdien slik at boligen skattlegges med kroner i året. Vi har med utgangspunkt i Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt beregnet årlig eiendomsskatt for median ligningsverdi av primærbolig for hver av de 50 gruppene av husholdninger som blir omfattet av skatteforslaget. Vi har også beregnet hvor stor prosentvis økning i skatt eiendomsskatten representerer for medianhusholdningen i hver enkelt gruppe Beregning av eiendomsskatt for husholdningene I tabell 4 viser vi medianhusholdningens eiendomsskatt innen hver av de 50 husholdningsgruppene (differensiert etter inntekt og boligverdi) som er omfattet av Arbeiderpartiets skatteforslag. Vi har gjennomført beregningen med utgangspunkt i median ligningsverdi av husholdningenes primærboliger innen hver gruppe, multiplisert ligningsverdien med fire for å få markedsverdien, deretter multiplisert markedsverdien med 0,8 og trukket fra et bunnfradrag på 4 millioner kroner. Den skattbare verdien er så multiplisert med en 3 promilles skattesats. Tabellen som viser median ligningsverdi innad i de 80 husholdningsgruppene ligger i vedlegg bakerst i dette notatet. Tabellens øverste rad viser eiendomsskatten knyttet til median ligningsverdi på primærbolig uavhengig av husholdningens samlede inntekt. Eiendomsskatten varierer fra kroner i eiendomsskatt for medianhusholdningen med en bolig hvor ligningsverdien er mellom 1,25-1,5 millioner kroner, til kroner for medianhusholdningen med en bolig hvor ligningsverdien er over 2,5 millioner kroner. Resten av tabellen viser at median eiendomsskatt ikke varierer nevneverdig med husholdningenes inntektsnivå. Husholdninger med det laveste inntektsnivået må betale like mye eiendomsskatt som husholdningene med det høyeste inntektsnivået. Dette er et naturlig resultat med tanke på at eiendomsskatten beregnes uavhengig av husholdningenes inntektsnivå. Tabell 4 - Median eiendomsskatt for husholdninger i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig i Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) og Menon (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens samlede 1,25 mill. - 1,5 mill. - 1,75 mill. - 2 mill. - 2,5 mill. eller inntekt i kroner 1,499 mill. 1,749 mill. 1,99 mill. 2,49 mill. høyere Eiendomsskatt knyttet til median ligningsverdi på primærbolig Alle Under Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger Menon Business Economics 7 NOTAT

9 million kroner og høyere Prosentvis økning i skatt for husholdningene Med utgangspunkt i medianhusholdningens eiendomsskatt i hver enkelt av de 50 husholdningsgruppene, har vi beregnet hvordan en innføring av eiendomsskatt i vil påvirke samlet skatt for de ulike medianhusholdningene. I denne beregningen har vi tatt utgangspunkt i to ulike typer medianverdier for husholdningsgruppene; median ligningsverdi for primærbolig og median utlignet skatt. Dette kan være en kilde til feil da medianhusholdningen i forhold til skatt ikke er den husholdningen som er medianhusholdningen i forhold til boligverdi. Et stort antall husholdninger innen hver av de 50 husholdningsgruppene (fra 55 til ) vil bidra til å redusere forskjellene mellom medianhusholdningene og redusere feilkilden knyttet til at beregningene er basert på ulike medianhusholdninger. Dessuten er intervallene av inntekt og ligningsverdi såpass små, at feilkilden må kunne ansees å være svært liten. Beregningene Menon her har foretatt er enkle og transparente. Vi har delt de beregnede skatteinnbetalingene knyttet til medianhusholdningenes ligningsverdi av bolig på medianhusholdningenes samlede skatteinnbetaling. Eksempelvis vil medianhusholdningen med en bolig hvor ligningsverdien er mellom 1,25-1,5 millioner kroner og med en samlet inntekt på under kroner, betale 6 prosent mer i skatt ved innføring av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt. Dette er beregnet ved å ta denne gruppens medianhusholdnings beregnede eiendomsskatt (984 kroner, ref. tabell 4) og dele beløpet på denne gruppens medianhusholdnings utlignede skatt ( kroner, ref. tabell 3). 5 Tabell 5 viser prosentvis endring i utlignet skatt for medianhusholdningen ved innføring av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt. Øverste rad i tabellen viser at skattenivået vil øke med 0,4 prosent for medianhusholdningen med en ligningsverdi på primærboligen mellom 1,25-1,5 millioner kroner, mens skattenivået vil øke med 2,6 prosent for medianhusholdningen med en primærbolig hvor ligningsverdien er over 2,5 millioner kroner. Da eiendomsskatten ikke justeres for husholdningenes inntektsnivå vil den prosentvise skatteøkningen falle med inntekt innenfor hvert intervall av boligverdi. Medianhusholdninger i grupper med under kroner i samlet inntekt og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vil få omtrent prosents økning i skatteinnbetaling. Medianhusholdninger i grupper hvor samlet inntekt er mellom kroner og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vi få en økt skatt på prosent. Tabell 1 viser at antallet husholdninger som ligger i husholdningsgruppene hvor medianhusholdningen får en prosentvis økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent, summerer seg til husholdninger, det vil si 2 prosent av husholdningene som omfattes av Arbeiderpartiets skatteforslag husholdninger, eller 91 prosent av disse medianhusholdningene, har mindre enn kroner i samlet inntekt. Ellers er 24 prosent av husholdningene med inntekt under kroner som omfattes av eiendomsskatten i husholdningsgrupper hvor medianhusholdningen vil få en økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent. 5 Beregningene er gjort med større presisjonsnivå på tallene enn oppgitt i tabellene. Tabellene er oppgitt i hele tall eller tusen for lesbarhetens skyld. Menon Business Economics 8 NOTAT

10 Det er viktig å påpeke at en viss andel av husholdningene i gruppene hvor medianhusholdningen får en økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent, vil få en økning på mindre enn ti prosent. En del husholdninger betalte mer i skatt enn medianhusholdningen i 2013, og dermed vil en eiendomsskatt øke skatteinnbetalingen til disse husholdningene mindre enn for medianhusholdningen. På samme måte vil en del husholdninger i grupper hvor medianhusholdningen får under ti prosent økning i skatteinnbetalingen, få en økning i skatteinnbetalingen på mer enn ti prosent. Tabell 5 Prosentvis endring i median utlignet skatt ved innføring av eiendomsskatt for husholdninger i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig i Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) og Menon (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens samlede inntekt i kroner 1,25 mill. - 1,499 mill. 1,5 mill. - 1,749 mill. 1,75 mill. - 1,99 mill. 2 mill. - 2,49 mill. 2,5 mill. eller høyere Prosentvis endring i utlignet skatt ved innførsel av eiendomsskatt Alle 0,4 % 1,0 % 1,5 % 2 % 3 % Under % 17 % 30 % 41 % 29 % % 8 % 13 % 19 % 28 % ,4 % 4 % 7 % 12 % 20 % ,9 % 3 % 6 % 8 % 14 % ,8 % 3 % 5 % 7 % 12 % ,7 % 2 % 4 % 6 % 8 % ,5 % 2 % 3 % 5 % 8 % ,5 % 2 % 3 % 4 % 7 % ,4 % 1,3 % 2 % 4 % 6 % 1 million kroner og høyere 0,3 % 0,8 % 1,2 % 2 % 2 % 4. Husholdninger med lav inntekt og liten formue Tabell 6 viser antall husholdninger i Oslo med samlet inntekt under kroner gruppert etter boligverdi og nettoformue (eks. ligningsverdien av primærboligen). Tabellens øverste rute i venstre kolonne viser at det var i underkant av husholdninger i Oslo med mindre enn kroner i samlet inntekt i 2013, altså 46 prosent av det totale antallet av privathusholdninger i Oslo (ref. tabell 1). Tabellens øverste rad viser at husholdninger hadde ingen eller negativ nettoformue, mens hadde en positiv nettoformue under kroner. Altså hadde 89 prosent av husholdningene med samlede inntekter under kroner også mindre enn kroner i nettoformue, sett bort ifra ligningsverdien av bolig. Kolonnen til venstre viser at av husholdningene, eller 60 prosent av husholdningene med under kroner i samlet inntekt, ikke eide primærbolig. I underkant av husholdninger eide en primærbolig med en ligningsverdi under 1,25 millioner kroner, mens husholdninger eide en primærbolig til en verdi over 1,25 6 Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger Menon Business Economics 9 NOTAT

11 millioner kroner. Dermed hadde 8 prosent av husholdningene med samlet inntekt under kroner som eide bolig blitt omfattet av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt i 2013, mens 92 prosent av husholdningene ikke ville blitt omfattet. I 2015 ville sannsynligvis noe flere enn 8 prosent av husholdningene blitt omfattet av eiendomsskatten på grunn av økte ligningsverdier på primærboliger. Av de 4650 husholdningene med samlet inntekt under kroner og en ligningsverdi på bolig over 1,25 millioner kroner i 2013, hadde husholdninger ingen eller negativ formue, mens 820 husholdninger hadde en positiv formue på under kroner. Det betyr at 57 prosent av disse husholdningene hadde en nettoformue utenom ligningsverdien på bolig på under kroner. Tabell 6 - Antall husholdninger 7 i Oslo kommune med samlet inntekt under kr, gruppert etter ligningsverdi av primærbolig og nettoformue eksklusive ligningsverdi av primærbolig. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) Nettoformue eksklusive ligningsverdi av primærbolig Ligningsverdi primærbolig Alle Ingen eller negativ formue kroner kroner 1 million kroner eller høyere Antall husholdninger med mindre enn kroner i samlet inntekt Alle Ingen eller negativ ligningsverdi ,249 mill. kroner ,25-1,99 mill. kroner mill. - 2,49 mill. kroner ,5 mill. kroner og høyere Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som viser hvordan Arbeiderpartiets forslag om eiendomsskatt påvirker skatteinnbetaling for ulike typer husholdninger i byen. Av husholdninger i Oslo per 2013 er det husholdninger som eier primærboliger med en ligningsverdi over 1,25 millioner kroner. Ser man bort i fra husholdninger som leier bolig ( ) ville 25 prosent av husholdningene i Oslo omfattes av eiendomsskatten hadde den blitt innført i 2013 i henhold til Arbeiderpartiets forslag. 75 prosent av husholdningenes primærboliger var under bunnfradraget på 1,25 millioner kroner i ligningsverdi. Av de husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde i underkant av husholdninger en samlet inntekt på under kroner i 2013, altså omtrent 10 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. 7 Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger Menon Business Economics 10 NOTAT

12 Av de husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde husholdninger en samlet inntekt på under kroner i 2013, altså omtrent 6 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten, mens 613 husholdninger hadde en samlet inntekt på under kroner i 2013, altså omtrent 1,3 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. Da eiendomsskatten ikke justeres for husholdningenes inntektsnivå vil den prosentvise skatteøkningen falle med inntekt innenfor hvert intervall av boligverdi. Medianhusholdninger i grupper med under kroner i samlet inntekt og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vil få omtrent prosents økning i skatteinnbetaling. Medianhusholdninger i grupper hvor samlet inntekt er mellom kroner og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vil få en økning på omtrent prosent. Antallet husholdninger som ligger i husholdningsgruppene hvor medianhusholdningen får en prosentvis økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent, summerer seg til 1208 husholdninger, det vil si 2 prosent av husholdningene som omfattes av Arbeiderpartiets skatteforslag husholdninger, eller 91 prosent av de nevnte husholdningene, har mindre enn kroner i samlet inntekt. Ellers er 24 prosent av husholdningene med inntekt under kroner som omfattes av eiendomsskatten i husholdningsgrupper hvor medianhusholdningen vil få en økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent. Menon Business Economics 11 NOTAT

13 Vedlegg Median ligningsverdi av primærbolig Tabell 7 - Median ligningsverdi av primærbolig for husholdninger i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens samlede inntekt i kroner Alle Ingen eller negativ verdi 1-1mill. kroner 1 mill. - 1,249 mill. 1,25 mill. - 1,499 mill. 1,5 mill. - 1,749 mill. 1,75 mill. - 1,99 mill. 2 mill. - 2,49 mill. 2,5 mill. eller høyere Median ligningsverdi av primærbolig i tusen kroner Alle Under million og høyere Menon Business Economics 12 NOTAT

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste:

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste: - Velkommen til Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: 1 prosentsamfunnet Gjennomsnittsinntekt: De 1 prosent rikeste: 300 kr 1900 kr 215 600 kr Innledning De siste årene har Høyre gitt klare

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* Nr. 9 9 Aktuell kommentar Bolig og gjeld av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* * Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (v17) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2017 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

3. Aleneboendes inntektsutvikling

3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer

Detaljer

Sør-Varanger kommune

Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i 2014 Mai 2013 Jasper de Mooij 1 Innhold INNHOLD... 2 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 MARKEDSVERDIER

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( ) Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Melding om eiendomsskatt

Melding om eiendomsskatt Teknisk avdeling Dato 18.09.2013 Melding om eiendomsskatt Sammendrag I dette skriv beskrives mulighetsrommet i forhold til eiendomsskatt i Bodø kommune. Rådmannen vil først redegjøre nærmere for hvilket

Detaljer

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?

Detaljer

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002 5. 1! Innvandrerfamilier med barn har lavere inntekt enn andre barnefamilier i Norge.! For barnefamilier fra Norden og det øvrige Vest-Europa utgjorde inntekt etter skatt henholdsvis 450 000 og 463 000

Detaljer

Formueskatt i f.m. å eie bolig i Frankrike. v/jan Berger Media Garden Hotel. 21. Januar 2010

Formueskatt i f.m. å eie bolig i Frankrike. v/jan Berger Media Garden Hotel. 21. Januar 2010 Formueskatt i f.m. å eie bolig i Frankrike v/jan Berger Media Garden Hotel 21. Januar 2010 Statsbudsjettet for 2010 har nye regler om formueskatt på fast eiendom! Begynnelsen til slutten på lave norske

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Hvor vanlig er eiendomsskatt i Norge? Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)viser at av 355 av 428 kommuner i Norge har innført eiendomsskatt.

Hvor vanlig er eiendomsskatt i Norge? Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)viser at av 355 av 428 kommuner i Norge har innført eiendomsskatt. Spørsmål og svar eiendomsskatt Fra og med 2016 innføres eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom som ubebygde tomter, fritidsboliger mv. Eiendomsskatt på næringseiendom samt verk og bruk i Oslo kommune

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Oslo flest fattige og størst ulikhet

Oslo flest fattige og størst ulikhet Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 23 Arild Langseth og Stein Ove Pettersen 2. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Stein Stugu Eiendomsskatt i Oslo?

Stein Stugu Eiendomsskatt i Oslo? Notat 6: 2014 Stein Stugu Eiendomsskatt i Oslo? Innhold: 1 HOVEDKONKLUSJON... 3 2 HVORFOR EIENDOMSSKATT?... 4 3 LOVGRUNNLAGET FOR EIENDOMSSKATT... 5 3.1 TAKSTGRUNNLAGET... 5 4 BRUK AV EIENDOMSSKATT I NORGE...

Detaljer

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi 3. Lover og rammer for eiendomsskatt 4. Skatt på boligeiendom 5. Skatt på næringseiendom 6. Bruk av eventuelle skatteinntekter 1. Innledning Oslo

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Bostøtte for desember 2016 søknaden din er innvilget

Bostøtte for desember 2016 søknaden din er innvilget Side 1 av 5 Retur: Utsira kommune Postboks 63 5547 Utsira Vår dato 09.01.2017 012345 Per Persen Soap Pers vei 11 Leilighet 2 5547 Utsira Bostøtte for desember 2016 søknaden din er innvilget Husbanken har

Detaljer

Mandal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i Jasper de Mooij

Mandal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i Jasper de Mooij Mandal kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i 2013 Jasper de Mooij 1 2 Innhold INNHOLD... 3 1 - INNLEDNING... 4 USIKKERHETER... 4 2 MARKEDSVERDIER OG TAKSTER...

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (v17) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene fastsetter inntekten hver for seg, (adskilt etter sktl

Detaljer

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Vedlegg F Notat Dato: 19. september 2014 SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Dette notatet belyser årsaker til forskjeller i skatteinngangen for Stavanger, Sandnes, Sola

Detaljer

6. Aksjer og inntektsfordeling 1

6. Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,

Detaljer

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater 2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos

Detaljer

Forberedelse innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer - metode for fastsetting av verdi på boliger

Forberedelse innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer - metode for fastsetting av verdi på boliger Forberedelse innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer - metode for fastsetting av verdi på boliger Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Marit Rinnan Arkivsaknr.:

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Samarbeidspartnere i 2012: GE-Money Bank Santander Consumer Bank Gjensidige NOVA (forskningstermin) Univers Tabell Tidspunkt: 2.1 De fire undersøkelsene. Utvalgsstørrelse og aldersavgrensning for hvem

Detaljer

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 2007 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby og Frøydis Strøm 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2013 Innhold 0 Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 4 1.1 Skatt... 4 1.2 Overføring...

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

KVÆFJORD KOMMUNE EIENDOMSSKATT 2

KVÆFJORD KOMMUNE EIENDOMSSKATT 2 27.10.2014 KVÆFJORD KOMMUNE EIENDOMSSKATT 2 Informasjon om innføring av eiendomsskatt 2-2014 Innføring av eiendomsskatt Kommunestyret i Kvæfjord har vedtatt ei trinnvis innføring av eiendomsskatt i kommunen,

Detaljer

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør Personlig økonomi - Skatt Karl Erik Roland Skatt sør Hva skal vi gjennom i dag? Hvorfor betaler vi skatt? Begrep definisjoner Skattekort Typer skattekort Enkelt eksempel på bergning av prosentkort Skattesatser

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 2015

SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 2015 SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 215 BJØRN HELGE VATNE FORSKNING/MAKROTILSYN NORGES BANK SYNSPUNKTER OG KONKLUSJONER I PRESENTASJONEN ER IKKE

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

Hva er A-ordningen? Storbysamling 3.og 4. november 2016 Vibeke Starheim

Hva er A-ordningen? Storbysamling 3.og 4. november 2016 Vibeke Starheim Hva er A-ordningen? Storbysamling 3.og 4. november 2016 Vibeke Starheim Faktisk inntekt - Nytt inntektsgrunnlag I dag beregnes bostøtte som hovedregel med siste ligning (2015) lagt til grunn for beregningen

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Aurskog-Høland kommune

Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen Versjon 3 Nina Britt Stensås 1 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 BOLIG-/LANDBRUKS-/FRITIDSEIENDOMMER...

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

4. Barnefamiliers inntektsutvikling *

4. Barnefamiliers inntektsutvikling * Inntekt, skatt og overføringer 2003 Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000 Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner 4. Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000* 1990-tallet

Detaljer

Arbeidsnotat 2/2005. Skattefunksjoner i Norge Vivian Almendingen

Arbeidsnotat 2/2005. Skattefunksjoner i Norge Vivian Almendingen Arbeidsnotat 2/2005 efunksjoner i Norge 1990-2004 Vivian Almendingen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Arbeidsnotat 2/2005 efunksjoner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/6539 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Erik Haug EIENDOMSSKATT I STEINKJER KOMMUNE - OMTAKSERING - NY SAK Trykte

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER RÅDMANNEN SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER 1. Opplysninger om barnet/barna Unntatt offentlighet Offentleglova 13

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Mot normalt: Om gjennomsnitt

Mot normalt: Om gjennomsnitt Tall kan temmes! Jan Erik Kristiansen Mot normalt: Om gjennomsnitt Jan Erik Kristiansen er sosiolog og seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Formidlingsavdelingen. Han har lang erfaring i å presentere

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Inntektsforhold blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp en deskriptiv analyse av kommunale forskjeller

Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Inntektsforhold blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp en deskriptiv analyse av kommunale forskjeller Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Inntektsforhold blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp en deskriptiv analyse av kommunale forskjeller Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt

Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt Teknisk avdeli Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2010 47974/2010 2010/7726 232 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/130 Formannskapet 13.10.2010 10/110 Bystyret 28.10.2010 Utvidelse av utskrivningsområdet

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE ECONAS LØNNSUNDERSØKELSE 2013

SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE ECONAS LØNNSUNDERSØKELSE 2013 SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE ECONAS LØNNSUNDERSØKELSE 2013 Selvstendig næringsdrivende i Econas lønnsundersøkelse 2013 I dette notat får du vite litt om hvordan virksomheten for selvstendig næringsdrivende

Detaljer

Nytt inntektsgrunnlag - høringsnotat

Nytt inntektsgrunnlag - høringsnotat Nytt inntektsgrunnlag - høringsnotat Forslag til endring i lov og forskrift ifbm. nytt inntektsgrunnlag Forslag til endringer i lov og forskrift om bostøtte i forbindelse med nytt inntektsgrunnlag er nå

Detaljer

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Håkon Lutdal Prosjektsjef Levanger 02 oktober Agenda 1. Om EiendomsMegler 1 Midt-Norge 2. Boligmarkedansanlyse Levanger kommune 2012-2012 Befolkningsutvikling

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt

Detaljer

Boliglånsundersøkelse

Boliglånsundersøkelse Veiledning til utfylling av postene DATO: 24.08.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Innledning 4 2 Veiledning til utfylling av postene i undersøkelsen for nedbetalingslån 5 3 Veiledning til utfylling av postene

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Statistikk. Forkurs 2017

Statistikk. Forkurs 2017 Statistikk Forkurs 2017 Hva er statistikk? Undersøke Registrere Lage oversikt Presentasjon av informasjon Formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele inn i to hovedområder: Samle inn og ordne opplysninger

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Gunnar Claus, Mona Furustad og Signe Vrålstad Inntektsstatistikk for Svalbard, Longyearbyen 2006

Gunnar Claus, Mona Furustad og Signe Vrålstad Inntektsstatistikk for Svalbard, Longyearbyen 2006 Rapporter 2008/58 Gunnar Claus, Mona Furustad og Signe Vrålstad Inntektsstatistikk for Svalbard, Longyearbyen 2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres

Detaljer

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås Sigdal kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen Oktober 2013 Nina Britt Stensås 1 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 ALMINNELIG TAKSERING MARKEDSVERDIER

Detaljer

Søknad om redusert foreldrebetaling barnehage EK0043

Søknad om redusert foreldrebetaling barnehage EK0043 Innledning Skjema for utskrift Dette skjemaet inneholder sensitive personopplysninger og kan derfor ikke sendes inn digitalt. Når søknaden er fylt ut, skal du skrive den ut, undertegne og sende den inn

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-213 Innhold Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 3 1.1 Variasjon etter landbakgrunn...

Detaljer

Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer

Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer Bakgrunn Høsten 2014 nedsatte Rådmannen en styringsgruppe som bl.a. skulle vurdere den regnskapsrapporteringen som

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Trude Lappegard og Torkil Løwe

Trude Lappegard og Torkil Løwe 2009/21 Notater o z v» u JA (0 HM V) Trude Lappegard og Torkil Løwe Barnehagedeltakelse og foreldrebetaling etter sosial bakgrunn Ta be 11 notat JD +» c CU (A J* IO Forskningsavdelingen/Seksjon for demografi

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Oktober 2013. Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak

Oktober 2013. Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak 3 4 1 Etablerte incentivprogrammer 6 2 Nye insentivprogrammer 14 3 Regnskapsmessige forhold 16 4 Skattemessige forhold 17 5 Beskrivelse av datautvalg

Detaljer

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk JANUAR 2016 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid 8 Antall aktive annonser 10 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag og metode

Detaljer