Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune"

Transkript

1 Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen, skal vi se på befolkningsutviklingen i Nøtterøy kommune i et lengre tidsperspektiv. Den framgår av figuren nedenfor: Fødselsoverskudd Innvandrin innel Innvandr utl Økning folketall I 1998 var folketallet og ved utløpet av 3. kvartal 212 var det Det betyr at folketallet i denne perioden økte med vel 18 personer, en vekst på,6 % pr. år. Figuren over viser hvordan forholdet mellom flytting og fødselsoverskudd har endret seg i perioden. Nøtterøy har i hele perioden hatt svært lav naturlig tilvekst, dvs antall døde har balansert antall fødsler. I siste periode etter 28 har det vært flere døde enn fødte, perioden under ett. I perioden rundt århundreskiftet utgjorde netto innflytting fra innlandet mer enn 7 % av den samlede innflyttingen til kommunen, mens den nærmest var borte i perioden I den siste 5 årsperioden har den tatt seg noe opp igjen, men ligger fortsatt lavere enn rundt århundreskiftet. 1

2 Nøtterøy har i hele den siste 5 årsperioden hatt netto innflytting fra utlandet, og figuren viser at den har økt for hver 5 årsperiode. I siste periode sørger innflyttingen fra utlandet for 2/3 av veksten i befolkningen. Man må anta at Nøtterøy ikke skiller seg vesentlig ut fra resten av landet, og det er derfor grunn til å tro at brorparten av disse nye innbyggerne kommer fra EØS-landene. Selv om flyttingen fra utlandet betyr mye for endringen i befolkningen i Nøtterøy kommune, er likevel innvandringen fra utlandet vesentlig mindre til Nøtterøy enn snittet for landet. For den siste 5 årsperioden ligger kommunens andel på under halvparten av hva den ville ha vært dersom innvandringen hadde ligget på samme nivå som kommunens andel av totalbefolkningen i Norge. Figuren viser at flyttemønsteret har stor betydning for å forstå endringene i befolkningen i Nøtterøy kommune. Enkle resonnementer basert på fødselstallene er derfor ikke et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere behovene for kommunens tjenester.. Størrelsen på 1 år -gruppene og flyttingens innvirkning på barnetallene SSB offentliggjør ikke tall for flytting fordelt på aldersgrupper. Det gjør at man ikke direkte kan studere hvordan flyttemønsteret virker på de ulike aldersgruppene og dermed flyttingens betydning for utviklingen i tjenestebehovene. Endringer i folketallet i 5-årsperioden fordelt på 1 års aldersklasser. Nøtterøy kommune Økning % vekst - 9 år år år år år år år år år år år eller eldre Sum Tabellen over viser: Aldersgruppen -9 år. Barnetallet har holdt seg konstant i hele perioden Aldersgruppen 1-19 år. Antallet barn og unge i denne aldersgruppen har blitt noe redusert (- 4 %) i perioden. Aldersgruppen 2-29 år. Aldersgruppen har økt kraftig i denne perioden (18 %) mens aldersgruppen 3-39 har blitt redusert (-7 %). Aldersgruppene etterspør ikke direkte kommunens tjenester, men indirekte etterspør de barnehage, SFO og skole mm. 2

3 Aldersgruppene 4-49 år og 5-59 år er store alderskull, og selv om de prosentvis ikke øker særlig sterkt, bidrar de likevel relativt mye til den absolutte veksten i befolkningen. Aldersgruppen 6-69 år. Antallet personer i denne aldersgruppen økte kraftig i denne 5- årsperioden dvs med 12 %. Selv om dødeligheten har hatt betydning for størrelsen på denne gruppen, er den fortsatt like stor som aldersgruppen -9 år. Aldersgruppen 7-79 år og aldersgruppen 8-89 år. Prosentvis vekst har vært relativt lav i denne 5 års -perioden. Aldersgruppen over 9 år har økt kraftig i 5-års - perioden, men små endringer gir store utslag prosentvis. Selv om SSB ikke tilbyr flyttetall på aldersgrupper for hver enkelt kommune, kan vi likevel indirekte danne oss et bilde av flyttingens betydning for de yngste alderskullene i Nøtterøy kommune. Disse blir påvirket av foreldrenes flyttemønster. Folkemengde 1. januar i ett års kullene i perioden 25 til år år år år år år år år år år år år år år år år Tabellen viser: Kullet som begynte på skolen i 212 var 5 år ved årsskiftet 211/212 (markert med grønt i tabellen). Dette kullet ble født i 26 og var ved årsskiftet 26/27 på 224 barn. Dette tallet kommer i hovedsak som følge av fødsler i løpet 26, men er også påvirket av at foreldre med barn under ett år har flyttet inn eller ut av kommunen. Følger vi dette kullet ser vi at flyttingene øker kullet betydelig fram til skolestart. Mens de som ettåringer var 224, ble kullet ved skolestart 277. Kullet økte jevnt hele perioden med unntak for det siste året. Kullet som ble født i 24 (markert med gult) var år 1.januar 25 og begynte i 3. klasse i 212. De var 22 som åringer og 257 som 8 åringer. Kullet økte mest de første leveårene, og stabiliserte seg etter skolestart. Kullet som ble 15 år i løpet av 212 (markert med blått), var 1. januar samme år på 275 barn, mens kullet var på 261 barn 1. januar 25, da de var 8 år. Økningen i størrelsen på dette kullet var derfor moderat i denne perioden (fra 27til 212). 3

4 Av dette kan vi slutte at innflyttingen i den siste 8-9 årsperioden, som vi tidligere har sett først og fremst kommer fra utlandet, fører til at barnekullene øker relativt mye i de første leveårene. Veksten i kullene fortsetter også etter skolestart, men i mye mindre tempo. Hvordan ser dette ut framover? I figurene nedenfor har vi sett på hvordan flyttemønsteret slår inn i SSB framskrivninger av folkemengden. I figurene har de ulike alternativene fått ulik farge: A1 Middels innvandring til Norge A2 Lav innvandring til Norge A3 Høy innvandring til Norge A4 Ingen flytting til og fra Nøtterøy tite l 8 k se A Framskrivninger av barnehagebarn 1-5 år A1 Middels A2 lav innv A3 høy innv A4 O flytting 25 Framskrivninger av grunnskole 6-12 år 2 l 15 tite k se A 1 5 A1 Middels A2 lav innv A3 høy innv A4 O flytting

5 1 8 l 6 tite k se A 4 2 Framskrivninger av ungdomskolen år A1 Middels A2 lav innv A3 høy innv A4 O flytting De tre figurene viser: Antall barnehagebarn (1-5 år) vil i alle alternativer med flytting ligge temmelig stabilt på sitt nåværende nivå fram til 216/217. Med lav innvandring til Norge, vil antall barn i denne gruppen ligge omtrent på samme nivå som i dag, mens middelsalternativet som viderefører dagens innvandringsmønster en periode fremover, fører til at antall barn øker fra ca 12 (som i dag) fra slutten av dette tiåret, til ca 13 barn rundt 225, for så å stabilisere seg på dette nivået. Et alternativ med -flytting til Nøtterøy vil bety en kraftig reduksjon av antall barnehagebarn (med 2) fram til 22, for deretter å stige igjen fram til 23. I denne fremskrivningen betyr antagelsene om fødselshyppigheten i befolkningen som allerede bor i kommunen, alt for størrelsen på tallene. Antall barn på barnetrinnet i grunnskolen (6-12 år) vil holde seg på omtrent samme nivå som i dag i de neste 8-1 årene, uansett valg av innvandringsalternativ, for deretter å stige utover på 2-tallet i de to alternativene med høyest innvandring, mens med lav innvandring vil antallet barn fortsette på samme nivå som i dag. Uten flytting til Nøtterøy vil antall barn i denne aldersgruppen falle dramatisk fra 215 til 225 for så å stabilisere seg på det nye nivået. Antall barn på ungdomstrinnet i grunnskolen (13-15 år) vil holde seg på omtrent samme nivå i 1-12 år fremover uansett hvilken profil på innvandringen til Norge vi velger. Uten flytting vil gruppen bli kraftig redusert i hele perioden. I tabellen nedenfor har vi sett på utviklingen i alderskullene i SSB framskrivning alternativ MMMM dvs med middels anslag på utvikling i leveår (liten økning), fødselshyppighet (liten økning), innenlandsk flytting (omtrent som nå) og innvandring (omtrent som nå dvs svært høyt i forhold til årene før 25). 5

6 år år år år år år år år år år år år år Tabellen viser at dette alternativet viderefører det mønsteret vi så for perioden Følger vi kullet som var -1 år pr. 1. januar 212, øker det fra 21 til 222 i 213. Når dette kullet begynner på skolen i 217 vil det ha økt til 253. Mao fanger SSB fremskrivninger opp samme flytte- og innvandringsmønster som vi har hatt de siste 1 årene i Nøtterøy. Behovet for plasser i barnehagene i Nøtterøy kommune fremover Iflg. Kostra var det i underkant av 12 barn i barnehagene i Nøtterøy kommune 1. januar 212. Dette stemmer ganske godt med tallene som er oppgitt i kommunens årsmeldinge for 211. Andelen barn i % som har plass i barnehage i Nøtterøy og landet, var flg. pr : Hyppighet Nøtterøy Landet år 13,3 4,6 1-2 år 89,2 8,4 3-5 år 99,6 97, Anvender vi disse brukerhyppighetene på framskrivingstallene for de aktuelle aldersgruppene framover, får vi flg. behov for plasser fram til 222: Tabellen over viser at med uendret dekning pr. alderstrinn, vil behovet for plasser de første 2-3 årene gå svakt ned for så å gå opp igjen på samme nivå som i dag, og holde seg der til 22. Etter 22 øker behovet igjen til 8 plasser høyere enn i dag. Kommunen har i 212 høy barnehagedekning i forhold til landsnittet. Med samme barnehagedekning som landsnittet, ville antall plasser vært ca. 8 færre plasser i hele perioden. Dette er en mekanisk fremskrivning av barnehagebehovet. Som vi ser, er det vanskelig å komme særlig høyere enn kommunen allerede ligger når det gjelder plasser for 3-5 åringer. Målt opp mot landet, betyr den høye dekningen i aldersgruppen 1-2 år mest, målt i antall plasser, siden denne gruppen er så mye større enn åringene. Siden kommunen har såpass god tilgjengelighet på plasser, 6

7 kan en anta at en kanskje allerede ligger opp mot et slags maksnivå i forhold til foreldrenes ønsker for denne aldersgruppen. Derimot er det grunn til å tro at god tilgjengelighet kan øke andelen barn under 1 år som foreldrene ønsker en barnehageplass til. Dette er det mest usikre punktet mht å velge en forutsetning om konstante barnehagehyppigheter i de ulike alderskullene framover. Oppsummering Pga befolkningens sammensetning i Nøtterøy kommune vil folketallet i de neste 1 årene holde seg på samme nivå som i dag uten inn og utflytting. Om folketallet likevel skal vokse, blir derfor helt avhengig av innflyttingen til kommunen. Som i den siste 1 årsperioden, vil først og fremst innvandringen fra utlandet være avgjørende for folketallsutviklingen i kommunen framover. Kreftene som innvirker på den totale innvandringen til Norge, er det selvsagt lite den enkelte kommune kan gjøre noe med. Illustrasjonene i dette notatet, viser imidlertid at det er viktig å forholde seg til hvilken profil på innvandringen en tror på for landet som helhet fremover, for å kunne si noe om behovet for plasser i barnehager og grunnskole i et lengre perspektiv. Dette gjelder ikke bare for landet under ett, men også for Nøtterøy kommune. I parentes kan det bemerkes at denne faktoren praktisk talt ikke har noen betydning for tjenestebehovene til de eldste aldersgruppene i 2-3 årsperspektiv. Boligbyggingen er trolig en begrensning for innflyttingen til Nøtterøy. De omkringliggende kommunene viser sterk vekst i folketallet. Også for disse kommunene er det innvandringen fra utlandet som bidrar til den høye veksten, men antagelig pga høy boligbygging, får de en større andel av den totale innvandringen til landet, i forhold til sin andel av folketallet. Vi har ikke tall som direkte viser innflyttingens betydning for barnetallene på Nøtterøy, men indirekte kan vi hente ut et bilde av dette forholdet ved å studere utviklingen i størrelsen på barnekullene. I den siste tiårsperioden har det vært slik at fødselstallene gir en dårlig indikasjon på behovet for barnehageplasser og plasser i grunnskolen. Innflyttingen sørger for at kullene øker etter hvert som de blir eldre, særlig i de første leveårene. Fortsetter innvandringen til Norge omtrent som nå, og kommunen får omtrent samme andel av denne innvandringen framover som i de siste 1 årene, vil trolig behovet for plasser holde seg omtrent på det nåværende nivået, for så å øke noe rundt 22. Siden barnetallet totalt for kommunen øker lite til tross for innflyttingen, vil boligutbyggingen avgjøre hvilke kretser som øker og hvilke som reduseres mht barnetall. 7

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 1 Forord... 3 2 Historisk befolkningsutvikling... 4 3 Beregningsforutsetninger... 6 3.1 Prognoseområder (geografiske inndelinger)... 10 4

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Folkemengde Stange kommune

Folkemengde Stange kommune Vedlegg 1: Utfordringsbildet 5.1. De store linjene det strukturelle utfordringsbilde Tall fra SSB viser at for Stange har befolkningsveksten vært svak positiv i perioden 199-1999, og positiv for perioden

Detaljer

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Svein Åge Relling 14.04.2015 Viktigste utfordring: Stor og varig befolkningsvekst Det er sannsynlig at befolkningsveksten

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Forord Oslo kommune, kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer i den regionale utviklingen. Kommunene

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Intern korrespondanse Saksnr.: 201317706-1 Saksbehandler: RNO Emnekode: ESARK-1102 Til: Fra: Barnehage og skole - felles v/ Merete Bogen Svein

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Planavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref.

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Økonomiske analyser 4/211 Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Helge Brunborg og Inger Texmon Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Befolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide

Befolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsprognoser Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Tema om prognoser og framskrivinger fordi: SSBs framskrivninger fordi disse brukes i mange planer. Hva ligger til grunn for disse framskrivningene?

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i 2007.

Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i 2007. bef. 1.1.2007 Flytting mellom knutepunktkommunene. Flyttedatene henter vi fra særlige bestillinger som ikke er tilgjengelige fra SSB s web-sider. Iveland er ikke med i disse bestillingene, slik at analysene

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutvikling, sosiale forhold og arbeidsliv. Vi peker også på noen konsekvenser for de største tjenestene, med utgangspunkt i sammenligninger

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2015

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2015 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Rekrutteringsbehov i kommunesektoren 2012-2022 Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren i de ulike KS-regionene for 10 år fremover.

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-2013

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-2013 Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-213 Innledning I vurderingene av skolestrukturen er det hensiktsmessig å se på elevtallsutviklingen i Arendal kommune fra 1992 og frem til i dag. Elevtall

Detaljer

ENDRING AV RUTINE VED UTMÅLING AV TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNHAGER

ENDRING AV RUTINE VED UTMÅLING AV TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNHAGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Ann Kristin Iversen Tlf: 75 10 12 02 Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 12/1197-1 ENDRING AV RUTINE VED UTMÅLING AV TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNHAGER Rådmannens forslag til

Detaljer

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011 Befolkningsvekst Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011 Oversikt dagens forelesning Demografisk rate Befolkningsregnskap Befolkningsvekst pga naturlig tilvekst nettoinnvandring Befolkningsvekst

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Seniorer i Norge 2010 Befolkningens størrelse og aldersfordeling Kristina Kvarv Andreassen 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Befolkningens størrelse og sammensetning bestemmes av fødsler, dødsfall,

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger 1 Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 Slik framskriver SSB befolkningen

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Eldrebølge lge eller tsunami?

Eldrebølge lge eller tsunami? 1 Eldrebølge lge eller tsunami? Hvilke demografiske utfordringer står r vi overfor? Konferansen "Eldre og bolig Trondheim 9.9.2008 Helge Brunborg Seksjon for demografi og levekårsforskning Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i 2007.

Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i 2007. Flytting mellom knutepunktkommunene. Flyttedatene henter vi fra særlige bestillinger som ikke er tilgjengelige fra SSB s web-sider. Iveland er ikke med i disse bestillingene, slik at analysene gjelder

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

Pleie- og omsorgsplan for Tjøme kommune

Pleie- og omsorgsplan for Tjøme kommune Pleie- og omsorgsplan for Tjøme kommune 2012-2030 Utarbeidet av Kurt Orre August 2012 1 2 Innhold 1 Status... 6 1.1 Befolkningsutvikling; nå og fram til 2030... 6 1.2 Aktivitet i pleie- og omsorgstjenestene

Detaljer

Framskriving av innvandrere

Framskriving av innvandrere Framskriving av innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2014 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Mye bakgrunnsstoff

Detaljer

Flere innvandrere, færre nordmenn

Flere innvandrere, færre nordmenn Befolkningsutviklingen i Oslo i årene 1998-2003 Flere innvandrere, færre nordmenn Det vakte oppsikt da Aften i midten av juni i år kunne fortelle leserne at befolkningsveksten i Oslo de siste ti årene

Detaljer

DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSPOLITIKK. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL.

DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSPOLITIKK. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Notat v/pål E. Lorentzen - 19.01.10 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSPOLITIKK. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. INNLEDNING ØRU skal rullere sin strategiplan for samarbeidet mellom kommunene

Detaljer

Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte

Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte Om publikasjonen Denne publikasjonen er en samlet fremstilling av resultatene i de fylkesvise prognosene som er publisert på sidene til www.fylkeprognoser.no. For mer informasjon om Fylkepsrognoser.no

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer