Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB"

Transkript

1 Sosiale normer og tilgang til uføretrygd Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB

2 Stor økning i antall uføretrygdede I dag mottar 11% av befolkningen i alderen år uføretrygd I 1997 var uføreraten 8.5%. Det vil si at uføreraten har økt med 30% siden Stor geografisk variasjon i uførhet

3 Hvorfor økt tilgang til uføretrygd? Vi blir statig friskere Selvrapportert uførhet har heller ikke økt Viktige forklaringsfaktorer Endringer i demografiske forhold Betingelser på arbeidsmarkedet Stress og omstilling på arbeidsplassen Dette forklarer bare deler av den økte tilgangen og den geografiske variasjonen i uførhet

4 Kan sosial interaksjon bidra til å forklare tilgang til uføretrygd? Kan deler av variasjonen i uførhet over tid og sted forklares med sosial interaksjon? Bør vi være bekymret for en utvikling av trygdekulturer?

5 Sosial interaksjon Vi påvirkes av adferden i vår omgangskrets Min tilbøyelighet til å bli uføretrygdet øker dersom flere i min omgangskrets blir uføretrygdet Sosiale normer: Stigma ved å leve på trygd kan være mindre dersom mange i omgangskretsen lever på trygd Nytte av fritid: Nytten av fritid kan øke når du har mange i omgangskretsen å tilbringe den sammen med Informasjon: Kostnaden ved å finne ut hvordan man får uføretrygd kan være lavere når du har mange i omgangskretsen som har erfaring med trygdesystemet

6 Hvorfor studere sosial interaksjon? Sosial interaksjon gir oss en sosial multiplikator Den sosiale multiplikatoren forstørrer effekten av politikk, demografiske endringer og økonomiske sjokk på antall uføretrygdete Forståelsen av sosial interaksjon er derfor viktig for planlegging og politikkutforming Ingen tidligere studier om effekten av sosial interaksjon på overgangen til uførepensjon

7 Empirisk definisjon av omgangskrets Empirisk vanskelig å identifisere den sosiale gruppen man interagerer med Vi definerer individ i s omgangskrets som alle personer som Bor i samme grunnkrets som individ i i 1995 Er om lag på samme alder som individ i Er i arbeid i 1995

8 Naiv empirisk tilnærming Avgrens til personer som er i arbeid i 1999 Estimer sannsynligheten for å bli uførepensjonist (UP) innen 2003: UP2003 i =a+b*omgup2000 i +c*x i +e i - OmgUP2000: Uføreraten i 2000 i i s omgangskrets - X: vektor med observerbare kjennetegn på individet (1999) og dets omgangskrets (1995)

9 Utelatt-variabel-skjevhet Personer med liknende uobserverbare egenskaper selv-selekterer seg inn i de samme grunnkretsene Mye er likt for alle innenfor samme grunnkrets På grunn av slike uobserverte kjennetegn er det grunn til å tro at b estimeres for høyt

10 Vår empiriske tilnærming Vi utnytter bedriftsnedbemanning som en eksogen kilde til variasjon i uføreraten Nedbemanning defineres som prosentvis endring i antall ansatte i i s bedrift i perioden Fra tidligere studier vet vi at nedbemanning øker uføretilgangen Dersom det finnes en sosial interaksjon effekt, så vil omgangskretser som i større grad ble rammet av nedbemanning (95-99) oppleve større økning i tilgang til uføretrygd (99-03) også blandt personene som ikke ble direkte rammet av nedbemanning

11 Instrumentvariabelmetode (2SLS) 1. trinn: OmgUP2000 i = a +b *Nedb9599 -i + c *X i +e I 2. trinn: UP2003 i =a+b* OmgUP2000 +c*x i +e i

12 Potensielle problemer Nedbemanning kan være høyere i nabolag med høyere uføretilbøyelighet i så fall skulle dette også være tilfellet forut for nedbemanningen Nedbemanning kan skyldes lokal økonomisk tilbakegang som også forårsaker høyere uføretilgang i så fall er estimatet sensitivt for inkludering av proksier for regionale forhold Nedb9599 -i kan være korrelert med nedbemanningsraten i egen bedrift i så fall er estimatet sensitivt for inkludering av Nedb9599 i og/eller Nedb9903 i

13 Data Individdata for alle nordmenn fra FD-trygd (SSB) Vi inkluderer arbeidstakere som (bl.a.) Er full- eller deltidsansatte, ikke mottar trygd (alderspensjoner, uføretrygd, rehabiliteringspenger, dagpenger, sykepenger) eller sosialhjelp i 1999 Er år, og jobber i en bedrift med mer enn 5 fulltidsansatte i 1999 Bor i en grunnkrets med minst 10 slike arbeidere i 1995 Omgangskretsen defineres på tilsvarende måte basert på 1995-karakteristika Full- eller deltidsansatte Bor i samme grunnkrets Er år Kontrollerer for en masse individkarakteristika (1999) og omgangskretskarakteristika (1995) Totalt gir dette ca lønnsmottakere i over grunnkretser

14 Hovedresultater Sosial interaksjonkoeffisienten b estimeres til ca. 0.5 (signifikant) Dette betyr: En persons sannsynlighet for å bli uføretrygdet øker med 0.5 prosentpoeng dersom uføreraten i omgangskretsen øker med ett prosentpoeng. Anta den direkte effekten flytter en andel x av arbeiderne (i 1995) over på uføretrygd innen 1999, da utgjør den indirekte effekten (SIeffekten) en tilleggsøkning på ca. 0.5(1-x)x Hvis x=0.01, så blir SI-effekten ca , og totaleffekten ca Hvis x=0.05, så blir SI-effekten ca , og totaleffekten ca

15 Oppsummering En persons tilbøyelighet til å bli uføretrygdet påvirkes av andelen uføretrygdede i hans eller hennes omgangskrets Politikkimplikasjoner Effekten på tilgangen til uføretrygd av endringer i trygderegelverket, demografiske endringer og økonomiske sjokk forsterkes av en indirekte sosial interaksjon effekt

16 Tester og robusthet Nedbemanningen høyere i grunnkretser med stor uføretilbøyelighet (selv-seleksjon)? Tester om Nedb9599 forklarer individers sykepengebruk og arbeidstid forut for 1995, tyder ikke på slike problemer Tester om Nedb9599 forklarer raten av uføre og sysselsatte i nabolaget forut for 1995, tyder ikke på slike problemer Nedbemanningen skyldes lokal økonomisk tilbakegang som også forårsaker høyere uføretilgang? Inkludering av proksier for lokale økonomiske forhold (nedb9903, inntekt, ledighetsrate i kommune) har svært liten innvirkning på den estimerte effekten Nedbemanningen (Nedb9599- i ) er feilaktig utelatt fra 2. trinn? Inkludering av Nedb9599 i og/eller Nedb9903 i har svært liten innvirkning på den estimerte effekten

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

Sykefraværet i Norge

Sykefraværet i Norge Sykefraværet i Norge og hvordan det påvirkes av våre individuelle valg Kjetil Telle Forskningsleder Statistisk sentralbyrå Foredraget bygger bl.a. på disse artiklene: Kostøl og Telle (2011): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2011/2/1298036499.03.html

Detaljer

SYKEFRAVÆR «SMITTER».

SYKEFRAVÆR «SMITTER». SYKEFRAVÆR «SMITTER»...MEN SKYLDES DET KUN SMITTSOMME SYKDOMMER? HARALD DALE-OLSEN INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Jobbnærvær, mangfold og inkludering Bodø, 27.10.2014 «Regarding the high absence rate

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen

Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav

Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav Seminar i anledning folketrygdens 40-årsjubileum Oslo, 29.11.2007 Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav Hilde Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Antall eldre øker mer enn antall i yrkesaktiv

Detaljer

Segregasjon, mangfold og boligpriser.

Segregasjon, mangfold og boligpriser. Segregasjon, mangfold og boligpriser. Liv Osland September 2017 Hvorfor studere dette temaet? Demografiske endringer i form av økt innvandring har endret mange nabolag, spesielt i sentrale byområder. Segregasjon

Detaljer

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed)

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no I hvilken

Detaljer

Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning

Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Økende grad av inkludering

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN*

SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN* SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN* * INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING, OSLO Brukerseminar NFRs sykefravær, arbeid og helse-program

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Oddbjørn Raaum i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed November 2006 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen bjorn.halvorsen@aid.dep.no Arbeidsmarkedet (1) Gullmedaljen i hvert fall forsida:

Detaljer

De helserelaterte trygdeytelsene

De helserelaterte trygdeytelsene De helserelaterte trygdeytelsene Økonomiske insentiver og samspill mellom ordningene Astrid Grasdal, UiB «State of the art» oppdrag og avgrensinger Oppdrag: Kunnskapsoppsummering basert på norsk og internasjonal

Detaljer

ARBEIDSSØKERE I STAVANGERREGIONEN

ARBEIDSSØKERE I STAVANGERREGIONEN ARBEIDSSØKERE I STAVANGERREGIONEN Av Kari-Mette Ørbog 1 Sammendrag Aktivitetsfallet i petroleumsnæringen har ført til økt arbeidsledighet på Sør-Vestlandet. Rogaland er det fylket som er hardest rammet

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne av Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 6200: Personer som slutter i videregående opplæring hva skjer videre?

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Veier ut av arbeidslivet og tilbake igjen

Veier ut av arbeidslivet og tilbake igjen Veier ut av arbeidslivet og tilbake igjen Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel som ikke jobber, pga helseproblemer eller

Detaljer

Innvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet

Innvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet Innvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Illustrert ved to arbeider: 1. Er vikarbyråer et springbrett til arbeidsmarkedet for ikke-vestlige

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn

Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Gjennomført for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15. september 2017 Nora Clausen Innhold Prosjektinformasjon s.

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet?

Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet? 1 Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet? APS-konferansen 23. mars 2010 Torbjørn Skardhamar, SSBs Forskningsavdeling Hvorfor er arbeid viktig for kriminalitet? Tilbakeføring til samfunnet Integrert

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Kvinner og sykefravær

Kvinner og sykefravær U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kvinner og sykefravær Astrid Grasdal HEIA Nordland Mot et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv Bodø, 2.-3. mai 2012 Sykefraværsprosenten etter kjønn, AKU 1979-2009

Detaljer

Virksomhetenes seniortiltak Har de effekt på seniorenes sykefravær og tidligpensjonering?

Virksomhetenes seniortiltak Har de effekt på seniorenes sykefravær og tidligpensjonering? Virksomhetenes seniortiltak Har de effekt på seniorenes sykefravær og tidligpensjonering? Fafo-frokost 6. februar Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen og Åsmund Hermansen Data: Surveydata fra 713 virksomheter

Detaljer

Effekter av arbeidspraksis i ordinære virksomhet: Multiple og sekvensielle deltakelser

Effekter av arbeidspraksis i ordinære virksomhet: Multiple og sekvensielle deltakelser (26.02.2014, Preliminary, Do not quote!) Effekter av arbeidspraksis i ordinære virksomhet: Multiple og sekvensielle deltakelser Innledning Arbeidspraksis i ordinær virksomhet er et arbeidsrettet tiltak

Detaljer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN I ROGALAND. Introduksjon til det kommende oversiktsdokumentet Rune T. Slettebak Rogaland fylkeskommune

OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN I ROGALAND. Introduksjon til det kommende oversiktsdokumentet Rune T. Slettebak Rogaland fylkeskommune OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN I ROGALAND Introduksjon til det kommende oversiktsdokumentet Rune T. Slettebak Rogaland fylkeskommune HELSETILSTAND OG LEVEKÅR I ROGALAND Helsetilstanden i Rogaland er god! Mye

Detaljer

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet 2 Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm Vox 2013

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn menn Gjelder i de fleste næringer Stigende tendens for kvinner de siste tiårene, ikke for menn

Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn menn Gjelder i de fleste næringer Stigende tendens for kvinner de siste tiårene, ikke for menn Funn Høyere sykefravær enn i andre næringer Høyere overgang til helserelaterte trygdeytelser Økt mer enn i andre næringer siste 30 år Gjelder ikke bare i Norge Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

Utbetalingene av trygdeytelser siste 10 år

Utbetalingene av trygdeytelser siste 10 år Utbetalingene av trygdeytelser siste 10 år Av Atle Fremming Bjørnstad Sammendrag NAV utbetalte 344 milliarder kroner i stønader i 2012. I løpende kroner har utgiftene økt med 58 prosent siden 2003. Hvis

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

Arbeidsplasser og arbeidsreiser hvilke arbeidsplasser gir lengst reiser?

Arbeidsplasser og arbeidsreiser hvilke arbeidsplasser gir lengst reiser? Arbeidsplasser og arbeidsreiser hvilke arbeidsplasser gir lengst reiser? Frants Gundersen Fredrik Gregersen 23. november 2016 Bakgrunn Mindre bilkjøring i Oslo og Akershus! Mulighet for å redusere bilkjøringen:

Detaljer

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven,

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Det skapes hele tiden nye jobber, uavhengig av konjunktursykelen

Detaljer

Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor

Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor Jon M. Hippe og Tove Midtsundstad Pensjonsforum 15. april 2016 Analysen Forskningsrådets evaluering av pensjonsreformen

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Synergier av infrastruktur et innsatsområde i strategisk næringsplan. Kommunesamarbeidet Østre Agder Bård Vestøl Birkedal og Tonje Berger Ausland

Synergier av infrastruktur et innsatsområde i strategisk næringsplan. Kommunesamarbeidet Østre Agder Bård Vestøl Birkedal og Tonje Berger Ausland Synergier av infrastruktur et innsatsområde i strategisk næringsplan Kommunesamarbeidet Østre Agder Bård Vestøl Birkedal og Tonje Berger Ausland Agenda Kort om regionen og aktuelle infrastrukturprosjekter

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Forelesning # 6 i ECON 1310: Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the

Detaljer

Rapport 1/2012. NAV-reformen: Flere i arbeid færre på trygd? Ragnhild Schreiner

Rapport 1/2012. NAV-reformen: Flere i arbeid færre på trygd? Ragnhild Schreiner Rapport 1/2012 NAV-reformen: Flere i arbeid færre på trygd? Ragnhild Schreiner Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport 1/2012 NAV-reformen:

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner

Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Effekter av NAV-reformen Et hovedmål

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Nytte- kostnadsanalyse av et mulig forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet. Nettverk for samfunnsøkonomisk analyse, 8.

Nytte- kostnadsanalyse av et mulig forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet. Nettverk for samfunnsøkonomisk analyse, 8. Nytte- kostnadsanalyse av et mulig forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet Nettverk for samfunnsøkonomisk analyse, 8. desember 2015 Agenda Bakgrunnen for et utvidet diskrimineringslovverk

Detaljer

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6 Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:

Detaljer

1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET

1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET 1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET Les teksten nedenfor. Etter at du har lest hele teksten skal du: 1. Gå gjennom teksten og skrive ned

Detaljer

Forbruk som signal på velstand

Forbruk som signal på velstand Forbruk som signal på velstand En simuleringsmodell av Veblen-effekt, snobbeeffekt, saueflokkeffekt og prangende forbruk Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oversikt Målsetning: Vise hvordan

Detaljer

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Del 1: Tilpasning på arbeidsmarkedet ett år etter Rapport nr. 1 / 2004 Tormod Reiersen, Aetat Arbeidsdirektoratet

Detaljer

NAV i tall og fakta Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta Foto: Colourbox NAV i tall og fakta - 2013 Foto: Colourbox Arbeidsmarkedet 2,61 millioner sysselsatte 70.6 prosent av befolkningen i alderen 15 74 år 2,3 prosent av arbeidsstyrken helt ledige Bruttoledigheten økte gjennom

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) 16 14 12 Kvinner Sykefravær 10 8 Menn 6 4 2 0 Kvinner Arbeidsløshet

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Presentasjon av Gruppe for trygdeøkonomi

Presentasjon av Gruppe for trygdeøkonomi Presentasjon av Gruppe for trygdeøkonomi Kjell Vaage Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen Trygdeforskingsseminaret 2009, Oslo 3.-4. desember Gruppe for trygdeøkonomi, oppbygging Etablert i 1992

Detaljer

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon Liv Anne Støren NIFU 19-10-2017 BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon EVU forum, Lillehammer BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding adult education,

Detaljer

NAM og modellbaserte makroøkonomiske prognoser

NAM og modellbaserte makroøkonomiske prognoser NAM og modellbaserte makroøkonomiske prognoser Ragnar Nymoen Valutaseminaret 2014, 3. februar 2014 1 / 41 Norwegian Aggregate Model Flytdiagram for NAM Exchange rate E Import price PI Policy rate i Wage

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp

Detaljer

Notat 2006-066. Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen

Notat 2006-066. Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen Notat 2006-066 Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen ECON-notat nr. 2006-066, Prosjekt nr. 45300 RRF/HBE/cjo, EBO, 29. august 2006 Ikke offentlig Analyser av

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Humankapitals betydning for produktivitet. Professor Kjell G. Salvanes NHH

Humankapitals betydning for produktivitet. Professor Kjell G. Salvanes NHH Humankapitals betydning for produktivitet Professor Kjell G. Salvanes NHH Humankapital og produktivitet Sammenhengen produktivitet, vekst og humankapital - Rollen til humankapital, innovasjon, vekst og

Detaljer

Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret)

Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) 1 Effektevaluering Overgangsprosjektet - første delrapport Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) Erfaringskonferanse, 27. november

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Kjør for livet 4. juni 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Arbeidsnotat 1/2004. Samtidig bruk av Trygdeetaten, Arbeidsmarkedsetaten og Sosialtjenesten. Morten Nordberg Lars Westlie

Arbeidsnotat 1/2004. Samtidig bruk av Trygdeetaten, Arbeidsmarkedsetaten og Sosialtjenesten. Morten Nordberg Lars Westlie Arbeidsnotat 1/2004 Samtidig bruk av Trygdeetaten, Arbeidsmarkedsetaten og Sosialtjenesten Morten Nordberg Lars Westlie Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for

Detaljer

SØF-rapport nr. 03/10. Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring

SØF-rapport nr. 03/10. Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring Torberg Falch Lars-Erik Borge Päivi Lujala Ole Henning Nyhus Bjarne Strøm SØF-prosjekt nr. 6200: Personer som slutter i videregående

Detaljer

OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING.

OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING. OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING. FAMILIE, LIVSLØP OG OVERGANGER Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Å VOKSE OPP MED FUNKSJONSHEMMING. 1998-2012 Utgangspunkt I idealer og realiteter Politiske mål Familier

Detaljer

Påvirker fastlegene sykefraværet? Arild Aakvik, UiB Tor Helge Holmås, Rokkansenteret Kamrul Islam, UiB

Påvirker fastlegene sykefraværet? Arild Aakvik, UiB Tor Helge Holmås, Rokkansenteret Kamrul Islam, UiB Påvirker fastleene sykefraværet? Arild Aakvik, UiB Tor Hele Holmås, Rokkansenteret Kamrul Islam, UiB 1 2004 2005 2006 2007 2008 2009 35 30 25 20 15 10 Sykefravær 2 2003 2002 2001 1991 1992 1993 1994 1995

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009 Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere

Detaljer

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20

Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20 Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20 Rapporten refererer til delprosjektene i den rekkefølge de er omtalt i innledningen

Detaljer