Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR"

Transkript

1 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med analyser av dataene for Drammen 2012 sammenholdt med data fra tilsvarende kommuner (med innbyggere og over utenom de fire storbyene) og hele landet. For å legge til rette for å følge utviklingen fra 2008 til 2012, har vi tatt med resultatene fra Drammen 2012 i dette notatet. Antall bostedsløse i 2008 var 82 og i 2012 var tallet 117 før vekting. Disse tallene er grunnlaget for prosentene i tabellene. Fem eller færre personer i en kategori er merket med i tabellruta. Tabell 1. Samletabell for kjønn, sivilstatus, alder og utdanning blant bostedsløse i Drammen kommune 2008 og Prosent. Kjennetegn Kjønn - Menn Kvinner Sivilstatus - Enslig Gift/samboende Vet ikke/ubesvart 7 Alder - <25 år år år år år og over Ubesvart 2 - -Sum Gjennomsnitt, år Høyest fullførte utdanning - Grunnskole Videregående skole Høgskole/universitet Vet ikke/ubesvart Sum Andelen menn og kvinner blant bostedsløse i Drammen i 2008 var henholdsvis 79 og 21 prosent. Kvinneandelen har økt betydelig fra 2008 til Det er verdt å nevne at andelen menn var høyere og andelen kvinner lavere i Drammen enn for landet som helhet i 2008 (henholdsvis 73 og 27 prosent på landsbasis 2008).

2 2 Sivilstatus varierer også noe fra 2008 til Tallet for gifte/samboende er stabilt; 10 prosent i 2008 og 11 prosent i I 2008 finner vi imidlertid en stor andel som svarer vet ikke eller ikke oppgir sivilstatus. Sivilstatus kan være vanskelig å bestemme for personer uten egen bolig og som kanskje lever en omflakkende tilværelse. Med en så pass høy andel ubesvart/vet ikke er det usikkert hvorvidt det har skjedd en endring fra den ene kartleggingen til den andre i forhold til sivilstatus. Drammen hadde flere unge bostedsløse under 25 år i 2008 enn i 2012 (29 og 19 prosent). Dette er så pass stor nedgang at den neppe kan forklares med en tilfeldig svingning. Drammen hadde flere unge bostedsløse i 2008 enn andelen unge blant bostedsløse på landsbasis. Den relative økningen har kommet i aldersgruppa 34 til 45 år (henholdsvis 15 prosent i 2008 og 27 prosent i 2012). De eldre aldersgruppene er stabile og utgjør en ganske liten andel begge år i Drammen og i hele populasjonen av bostedsløse i Norge. Opplysninger om den bostedsløse personens utdanning er svært usikre i hele datamaterialet og for alle årene kartleggingene av bostedsløse har vært gjennomført. Bostedsløshet, særlig over lengre tid og koblet til andre problemer, er også forbundet med avbrutt skolegang eller manglende avgangseksamener/sluttresultat for deler av skole- og utdanningsforløpet. Selv om de er beheftet med stor usikkerhet gir tallene likevel et bilde av situasjonen. En tredel har bare grunnskole og et fåtall har utdannings på universitet/høgskole. Utdanningsnivået i gruppa er langt lavere enn i resten av befolkningen (jfr. NIBR-rapportene om kartleggingene). Drammen skiller seg ikke vesentlig ut fra landet som helhet verken i 2008 eller Tabell 2. Fødeland/-region blant bostedsløse i Drammen 2008 og Prosent Land/region Norge Øvrige Europa inkl. Russland og Amerika 14 9 Afrika 4 1 Asia 7 4 Vet ikke 0 - Sum Andelen bostedsløse født i Norge i 2008 var lavere i Drammen enn i hele landet; 76 prosent i Drammen og 81 prosent i hele landet (ikke vist i tabellen) var født i Norge. Tabellen viser en økning på ni prosentpoeng fra 2008 til 2012 blant bostedsløse i Drammen født i Norge. Andelen født i andre deler av verden blir relativt sett høyere i 2008 sammenlignet med Men tallet var bostedsløse lavere i 2008 enn i 2012, og antall bostedsløse fra andre verdensdeler er om lag det samme i de to kartleggingene. Økningen i bostedsløsheten siden 2008 har primært kommet blant personer født i Norge. 1 Kategoriene er forandret fra 2008 til Svaralternativene for fødeland/-verdensdel er blitt ganske mye forandret gjennom alle kartleggingene for å tilpasses endringer kategorier for inndeling av verden.

3 3 Tabell 3. Viktigste inntektskilder blant bostedsløse i Drammen i 2008 og Prosent Viktigste inntektskilde Arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger 16 9 Pensjon, alder/uføre/annet Attføring/rehabiliteringspenger/introduksjonsst. 18 (39) 2 Sosialhjelp Annet 7 10 Ingen kjente inntektskilder/vet ikke/ubesvart 7 Sum 99 (98) Den første kategorien arbeidsinntekt, dagpenger ved arbeidsløshet, sykepenger regnes som inntekt knyttet til yrkesaktivitet. Denne andelen er klart høyere blant bostedsløse i Drammen i 2008 enn i 2012 og høyere enn i hele populasjonen av bostedsløse. Arbeidsinntekt dominerer i denne kategorien i 2008, men tallene er små (7 personer har arbeidsinntekt) og det er ikke grunnlag for å analysere tallene ytterligere. Profilen i forhold til inntekt er ellers i hovedtrekk den samme i Drammen som landet for øvrig i Vel en fjerdedel (27 prosent/22 personer) av bostedsløse i Drammen i 2008 har mindreårige barn. Inndelt i grupper etter daglig eller delt omsorg og samværsrett, bli det er svært lite antall i hver gruppe. Noen få personer er bostedsløse sammen med barna sine. Til sammen dreier det seg om ti barn som er bostedsløse sammen med en av foreldrene. Tabell 4. Oppholdssteder blant bostedsløse i Drammen 2008 og Prosent Oppholdssteder Uten overnatting/sover ute 0 - Akutt overnatting/natthjem 17 - Midlertidig botilbud inkl. krisesenter Institusjon Under kriminalomsorgen 11 9 Midlertidig hos venner, kjente, slektninger Annet/vet ikke/ubesvart - 13 I 2008 hadde Drammen en svært høy andel bostedsløse i akutt overnatting/natthjem. Drammen hadde på det tidspunktet et natthjem (definert ved at hele eller deler av dagen må tilbringes ut). Det er verdt å merke seg at det ikke var noen bostedsløse uten ordnet overnatting, det vil si personer som sover ute, i Det er grunn til å anta at den gruppa som er i størst risiko for å tilbringe natten ute ble fanget opp av akuttilbudet/natthjemmet. Antall personer i denne gruppa er også svært lav også Andelen i midlertidig botilbud er også lav begge årene sammenlignet med hele landet for de to årene. Andel bostedsløse i henholdsvis institusjon og under kriminalomsorgen (de aller fleste under KO er i fengsel) ligger om lag på landsnivå både i 2008 og Drammen lå litt over landsgjennomsnittet i andel bostedsløse personer som oppholder midlertidig hos venner, kjente eller slektninger i Gruppa omfatter to av fem bostedsløse (40 prosent). Fra 2008 til 2012 finner vi en : Arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad

4 4 betydelig økning i denne kategorien: I 2012 bodde halvparten av bostedsløse i Drammen midlertidig hos venner, kjent og slektninger. Tabell 5. Lengde på oppholdet i kartleggingsuka blant bostedsløse i Drammen i 2008 og Prosent Lengde på oppholdet Inntil 3 uker uker 6 mnd Over 6 mnd Vet ikke/ubesvart - 24 Sum Ganske få (13 prosent) i 2008 har vært i samme situasjon mindre enn tre uker og anda færre i Nesten halvparten har vært i samme situasjon mellom tre uker og seks måneder i En betydelig andel (38 prosent) har vært i samme situasjon mer enn seks måneder. Samlet kan det se ut til at andelen bostedsløse som er lenge i samme situasjon har gått ned fra 2008 til Men en av fire har ukjent lengde på oppholdet i 2012, og dette forstyrrer grunnlaget for å sammenligne mellom de to kartleggingene. Tabell 6. Bostedsløshetshistorie blant bostedsløse i Drammen i 2008 og Prosent Varighet av bostedsløsheten Tilbakevendende over flere år Mer enn halv år Et nytt akutt problem Annet/vet ikke/ubesvart En av tre i 2008 har en historikk med bostedsløshet som tilbakevendende problem over flere år. En av fire har vært bostedsløse mer enn et halvt år. Disse gruppene karakteriseres som langvarig bostedsløse. En av fem opplever bostedsløshet som et nytt akutt problem. Profilen er den samme i 2008 og 2012, med en klar overvekt av personer som har en lengre bostedsløshetshistorikk. Andelen annet/vet ikke/ubesvart er svært høy begge årene. I 2008 er denne kategorien om lag på nivå med landet som helhet, mens den i 2012 ligger over landsgjennomsnittet. Siste del av kartleggingen av bostedsløse omfatter en rekke spørsmål om problemer bostedsløse personer oftere enn andre vil være berørt av. Neste tabell viser fordeling på disse variablene for Drammen i Deretter er tallene for 2008 og 2012 vist med søylediagram. 3 Tabellen bruker svaralternativene fra skjemaet i 2008, svaralternativene ble mer findelt i 2012

5 5 Tabell 7. Problemsituasjoner og tiltak blant bostedsløse i Drammen Prosent Problemsituasjoner og tiltak 2008 Avhengig av rusmidler 65 Psykisk sykdom 32 Udekket behov for oppfølging i bolig 23 Kastet ut av boligen siste 6 mnd 22 Høy gjeld/gjeldsoffer 20 Tap av bolig pga samlivsbrudd/familiekonflikt 20 Utskrevet fra institusjon for rusbehandling siste 6 mnd. 20 Tap av bolig pga. skade/uro/konflikt siste 6 mnd. 15 Løslatt fra fengsel siste 6 mnd. 15 Bortfall av inntekt siste 6 mnd. 12 Utskrevet fra annen institusjon (ikke rus/psyk. h.) siste 6 mnd. 9 Fysisk funksjonshemming og/eller sykdom - Utskrevet fra psykisk helsevern siste 6 mnd. - Tap av bolig pga ubetalt husleie/lån siste 6 mnd. - Kan ikke bo i boligen pga. utsatt for trusler/vold siste 6 mnd. - Flyttet pga. trakassering/diskriminering - Avhengighet av rusmidler er det mest utbredte problemet blant bostedsløse generelt i alle år kartleggingene har vært gjennomført. I 2008 er nærmere to av tre bostedsløse i Drammen avhengige av rusmidler. En av tre har en psykisk sykdom eller lidelse. En av fire har et udekket behov for oppfølging i bolig og nesten like mange er kastet ut av boligen sin i løpet av de siste seks månedene. En av fem bostedsløse har høy gjeld eller er gjeldsoffer. Tap av bolig på grunn av samlivsbrudd eller familiekonflikt er den vanligste årsaken til tap eller utkastelse fra bolig. En kryssjekk på variabelen utkastelse fra bolig og variable som måler årsaker til utkastelse eller tap av bolig viser et sammensatt bilde. Noen av personene som har tapt boligen på grunn av samlivsbrudd/familiekonflikt er også kastet ut, men det gjelder ikke alle. Over halvparten må antas å ha flyttet (mer eller mindre) frivillig. Vi ser forøvrig at det er færre som mister boligen fordi de forårsaker skade, vold eller hærverk (15 prosent), og kun et fåtall personer har mistet boligen sin på grunn av husleirestanser eller ubetalt boliglån. Svært få har mistet boligen sin på grunn av at de har vært utsatt for trusler/vold eller på grunn av trakassering og/eller diskriminering (siste radene i tabell 7). Vi skal se litt nærmere på antall/andel bostedsløse som er utskrevet fra institusjon i løpet av de siste seks månedene før kartleggingen ble gjennomført. I 2008 var dette formulert i tre spørsmål: Personen var utskrevet fra institusjon for rusbehandling, fra psykisk helsevern eller fra annen institusjon. Tabell 7 viser at utskriving fra rusbehandling kommer høyt (en av fem) og nesten en av ti er utskrevet fra annen institusjon, og et lite antall er utskrevet fra psykisk helsevern (psykiatri). I 2012 ble det stilt kun ett spørsmål: om vedkommende var utskrevet fra institusjon. For å kunne sammenligne mellom 2008 og 2012 (jfr. figur 1), har vi tatt ut personer som er registrert med utskrivelse fra mer enn en institusjon i 2008 og laget én variabel for uskriving fra institusjon. Et fåtall personer ble utskrevet fra to typer institusjoner. Etter å ha beregnet og tatt ut dobbeltregistreringer fikk vi en andel på 37 prosent utskrevet fra institusjons i løpet av de siste seks månedene. Det er en høy andel. En forklaring kunne vært at institusjoner i spesialisthelsetjenesten var svært viktige respondenter i Men de aller fleste bostedsløse ble registrert av kommunen med den kommunale rustjenesten som viktigste respondent.

6 6 Figur 1. Problemsituasjoner for bostedsløs ei Drammen 2008 og Avhengig av rusmidler Utskrevet fra institusjon Psykisk sykdom Kastet ut av boligen Høy gjeld/gjeldsoffer Samlivsbrudd/familiekonflikt Skade/uro/konflikt Løslatt fra fengsel Bortfall av inntekt Funksjonshemming/sykdom Ubetalt husleie/lån Utsatt for vold/trusler Diskriminering/trakassering Figur 1 viser problemsituasjoner blant bostedsløse i 2008 og Antall spørsmål om problemsituasjoner var færre i 2008 og det ble ikke spurt om tiltak (som IP osv.). Dette ble lagt til i registreringsskjemaet i Figuren viser at andel med avhengighet av rusmidler var noe høyere i 2008, andel utskrevet fra en institusjonen var mye større, mens det var noe lavere andel med en psykisk sykdom. Utkastelser og høy gjeld blant bostedsløse i Drammen synes å ha økt fra 2008 til Med unnatak av den høye andelen utskrevet fra institusjon i 2008, er hovedbilde eller profilen på problemsituasjoner blant bostedsløse i Drammen likt i de to årene. Med det ene unntaket er profilen for Drammen lik profilen for hele populasjonen av bostedsløse begge år.

Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Tabelloversikt... 2 Figuroversikt... 3 1 Innledning... 4 1.1 Kartlegging av bostedsløse

Detaljer

Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Tabelloversikt... 2 1 Innledning... 3 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer...

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 1.2 Drammen kommune...

Detaljer

Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Katja Johannessen Evelyn Dyb Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Innhold... 1 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 Utdyping:...

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 1.2 Bærum kommune...

Detaljer

Bostedsløshet i Norge 2012

Bostedsløshet i Norge 2012 Evelyn Dyb Katja Johannessen Camilla Lied Torunn Kvinge Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer NOTAT 2013:112 Tittel: Bostedsløshet i Norge 2012. Omfang, kjennetegn og forklaringer

Detaljer

Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Boligsosial konferanse Kristiansand 6. - 7. februar 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning En bostedsløs person - definisjon

Detaljer

Bakgrunn Bostedsløshet i Drammen er kartlagt gjennom statlige kartlegginger foretatt av NIBR. Kartleggingene viser at antallet bostedsløse varierer:

Bakgrunn Bostedsløshet i Drammen er kartlagt gjennom statlige kartlegginger foretatt av NIBR. Kartleggingene viser at antallet bostedsløse varierer: Notat Til: Eva Milde Grunvald Fra: John Dutton Dato: 01.09.2014 Bostedsløshet i Drammen. Hensikt Bakgrunnen for notatet er følgende problemstilling: Til tross for kommunens økt fokus på boligsosialt arbeid

Detaljer

Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Bolig og tilhørighet Røroskonferansen 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bo og føle seg hjemme - dimensjoner

Detaljer

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996.

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996. Sammendrag I 2005 ønsket Husbanken å foreta en ny kartlegging av bostedsløse etter modell av 1996- og 2003- kartleggingen. Et hovedmål var å avklare om det har skjedd endringer siden 2003, og i så fall

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bostedsløshet og rus Nasjonale kartlegginger av bostedsløse fem i alt 6200 bostedsløse i 2012

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging

Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging 403 Prosjektrapport 2006 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby

Detaljer

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen ) På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Facebook i Norge har profil (81,5 %) 47 % 53 % er brukere (81,5 %) Andel profiler i %

Facebook i Norge har profil (81,5 %) 47 % 53 % er brukere (81,5 %) Andel profiler i % Facebook i Norge 3 294 000 har profil (81,5 %) 3 292 000 er brukere (81,5 %) 47 % 53 % Facebook er med god margin fortsatt det mest brukte sosiale mediet i Norge. 8 81% 84% 83% 85% 86% 84% Andelen som

Detaljer

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold 8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder 40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770 Saksnr. Utvalg Møtedato HØRINGSSVAR - ENDRING I FORSKRIFT OM BETALING FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER INNEN PSYKISK HELSE Rådmannens

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Bostedsløses kontaktflate

Bostedsløses kontaktflate Steinar Østerby Bostedsløses kontaktflate 86 Byggforsknotat, 2006 Byggforsknotat 86, 2006 Steinar Østerby Bostedsløses kontaktflate Emneord: bostedsløse, kartlegging ISSN 0808 1476 ISBN 82 536 0922 1 Copyright

Detaljer

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Troms Fylke Kartlegging 2015 Brukere av helse-

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk

Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Boliger for fremtiden 14-15. februar 2012 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Bakgrunn og problemstllinger Det lønner

Detaljer

RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 17. Februar 2010 Liv Kristensen Bakgrunn Strategien På vei til egen bolig En tverrdepartemental og tverretatlig

Detaljer

jeg skal prate om: Boligsosialt utviklingsarbeid og bruk av Husbankens kompetansetilskudd Stortingsmelding nr 23 (2003-2004) om boligpolitikken

jeg skal prate om: Boligsosialt utviklingsarbeid og bruk av Husbankens kompetansetilskudd Stortingsmelding nr 23 (2003-2004) om boligpolitikken Boligsosialt utviklingsarbeid og bruk av Husbankens kompetansetilskudd Rusforum Nordland 16 og 17 februar 2010 Marit Iversen, Rådgiver, Husbanken region Bodø jeg skal prate om:! Husbankens rolle og oppdrag!

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Finnmark Kartlegging 2015 Brukere av helse- og

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Kvinner kan mindre om økonomi enn menn

Kvinner kan mindre om økonomi enn menn Page 1 of 5 Kvinner har betydelig lavere basiskunnskaper om økonomiske forhold som påvirker deres privatøkonomi, viser ny studie. (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix) Kvinner kan mindre om økonomi enn menn

Detaljer

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Nordland Fylke Kartlegging 2015 Brukere av helse-

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Foreldrenes situasjon og erfaringer Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Av: Sille Ohrem Naper Sammendrag Alle som får barn i Norge har rett på økonomisk stønad. Enten foreldrepenger eller, dersom de ikke har opptjent rett til det, engangsstønad.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene 3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Utdanning og kompetanse

Utdanning og kompetanse 26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Bostedsløse i Norge 2003 en kartlegging

Bostedsløse i Norge 2003 en kartlegging Thorbjørn Hansen, Arne Holm og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2003 en kartlegging 371 Prosjektrapport 2004 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Thorbjørn Hansen, Arne Holm og Steinar Østerby

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn 2003/3 Notater 2003 ro o z +3 Berit Otnes IA Tidsbruk blant uførepensjonister med barn ofl? 1 ro s_ u c w; 33 ro *-> Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 00.02.20 Forord

Detaljer

ACT som bo-oppfølgingsteam?

ACT som bo-oppfølgingsteam? ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret,

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

BrukerPlan 2014 Bergen kommune Kartlegging av personer med rus-/rop lidelse

BrukerPlan 2014 Bergen kommune Kartlegging av personer med rus-/rop lidelse BrukerPlan 2014 Bergen kommune Kartlegging av personer med rus-/rop lidelse Nettverkssamling ECAD 27. januar 2015 Maria BrukerPlan Kartlegging på systemnivå Årlig her-og-nå kartlegging av personer over

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene En presentasjon av analysene for Grimstad kommune Torunn S. Olsen Rapport 3 1 Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 5 2 Hva innbyggerne i Grimstad kommune er mest

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Bostedsløse i Norge en kartlegging

Bostedsløse i Norge en kartlegging Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Norge 2012 - en kartlegging Bostedsløse i Norge 2012 - en kartlegging Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2013:8 NIBR-rapport 2012:15 NIBR-rapport 2012:14

Detaljer

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR?

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? Av Johannes Sørbø og Helene Ytteborg Sammendrag Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse som man som hovedregel ikke skal

Detaljer

Flere tar utdanning og stadig lengre

Flere tar utdanning og stadig lengre Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester Fagnotat Saksnr.: 201302442-41 Emnekode: ESARK-4559 Saksbeh: KAHJ Til: BSBO Stab v/ Magne Ervik Kopi til: Fra: Etat for sosiale

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer