Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata"

Transkript

1 Morten Blekesaune Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata Denne artikkelen analyserer sammenhenger mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd i britiske survey-data (BHPS) der 3586 parforhold følges årlig i perioden 1991 til Analysen undersøker også om sammenhengene mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd kan forklares med økonomiske eller psykologiske problemer hos partene, om det er forskjeller på ekteskap og samboerskap, samt om mer stabile trekk ved individene kan forklare sammenhengene i dataene. Resultatene viser at arbeidsledighet hos både menn og kvinner øker risikoen for samlivsbrudd, og antyder at kvinnens økonomiske vurderinger er av avgjørende betydning for om parforholdet består etter at mannen blir arbeidsledig. Spesielt i perioder med høy arbeidsledighet har det vært en offentlig interesse for hvilke konsekvenser arbeidsledighet har for de individer og familier som rammes. Slik forskning ble gjennomført under depresjonen på 1930-tallet (Jahoda et al.1933), i Storbritannia på 1980-tallet (Gallie et al. 1994a) og i sentraleuropeiske land på 1990-tallet (Adler 1997). Britisk forskning viser at familiekonflikter rapporteres å være de mest alvorlige konsekvensene av arbeidsledighet, mer alvorlige enn økonomiske problemer eller tap av selvrespekt (Gallie et al. 1994b). Det fins også er mer spesialisert forskning som undersøker om arbeidsledighet fører til økt risiko for samlivsbrudd i data som følger individer eller familier over tid. De beste studiene av denne typen av fra nordiske land (Jensen og Smith 1990, Jalovaara 2003, Hansen 2005, Rege et al. 2007). De viser at arbeidsledighet øker risikoen for skilsmisse, og at effekten er noe sterkere når arbeidsledigheten rammer mannen enn kvinnen i et ekteskap. Nordiske land har dominert denne forskningen fordi vi har registerdata både om arbeidsledighet og skilsmisse som kan koples ved hjelp av personnumre. Men disse nordiske studiene har også noen begrensninger. De inkluderer kun ektefolk og skilsmisser ettersom registerdataene gir ufullstendige opplysninger om samboerskap. Registerdataene gir også begrenset informasjon om hvilke faktorer som kan forklare hvorfor arbeidsledighet fører til skilsmisse. Denne artikkelen analyserer sammenhenger mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd ved hjelp av British Household Panel Survey (BHPS), som har en rekke opplysninger om hver person i et stort antall hushold, herunder 3586 parforhold som kan følges årlig opptil 15 ganger. Et parforhold kan være et ekteskap, et samboerskap eller et samboerskap som senere blir et ekteskap. Søkelys på arbeidslivet 3/2008 årgang 25, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 296 Søkelys på arbeidslivet Sammenhenger mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd Hvorfor fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En mulig forklaring er at arbeidsledighet rammer familiens økonomi. Arbeidsledige kan fremstå som mindre attraktive partnere når inntekten de bidrar med, er lav og usikker. Arbeidsledigheten kan være en uforutsett begivenhet og gi ny informasjon om ektefellens arbeidsmarkedssituasjon (Becker 1974). Den arbeidsledige kan også få mindre innflytelse i parforholdet når hans eller hennes økonomiske bidrag reduseres, noe som også kan være en belastning for et parforhold (Blood og Wolfe 1960). Det er likevel ikke åpenbart at lav og usikker inntekt fører til samlivsbrudd. To voksne sparer utgifter til blant annet bolig, bil og aviser ved å bo sammen, sammenlignet med å bo hver for seg. Det å flytte fra hverandre fører til krav om økonomisk uavhengighet. Arbeidsledighet og usikker økonomi kan således stabilisere noen parforhold, men gjøre andre parforhold mindre stabile. En annen forklaring er at arbeidsledighet fører til psykiske problemer som kan gjøre parforholdet vanskeligere for begge parter. Psykiske problemer inkluderer en rekke relativt vanlige problemer som bekymringer og søvnløshet samt depresjon og lav selvtillit. Når slike problemer øker i antall og omfang, kan de bli en belastning for et samliv. Det er ønskelig å vite hvorfor arbeidsledighet fører til samlivsbrudd ettersom noen av disse mulige forkaringene påvirkes av sosialpolitikken, herunder inntektsnivå og inntektssikkerhet. Når myndighetene ikke alltid klarer å begrense antallet arbeidsledige, kan de muligens begrense noen av de sosiale konsekvensene som arbeidsledigheten har for de individer og familier som rammes. Sammenhengen mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd kan også være det motsatte av det som analyseres her: Samlivsbrudd kan øke risikoen for å bli arbeidsledig. En nylig publisert studie (Covizzi 2008) av sveitsiske data viser dette. Også norske data peker i samme retning, herunder forskning på skilsmisser og sykefravær (Blekesaune og Barrett 2005). Det faktum at kausalitet kan gå i flere retninger at arbeidsledighet og samlivsbrudd gjensidig kan påvirke hverandre betyr at vi må ha data som følger et stort antall individer eller familier med hyppige observasjoner over mange år for å estimere slike sammenhenger. Tverrsnittdata, der personene observeres kun én gang, kan ikke skille mellom disse effektene. Vi kan også tenke oss at det finnes en tredje faktor, eller et sett av faktorer, som fører til både arbeidsledighet og samlivsbrudd. Folk som har problemer med å holde på jobben, kan av samme grunner også ha problemer med å holde på partneren. Dette kan skyldes stabile kjennetegn ved individene, som lav inntektsevne, dårlige sosiale ferdigheter eller dårlig evne til å takle problemer, noe som kan gjøre dem mindre attraktive både som ansatte og partnere. Vi kan også tenke oss at mer kortvarige livskriser, herunder høyt alkoholforbruk, kan føre til både arbeidsledighet og samlivsbrudd. Men det er vanskelig å bestemme virkningen av andre kortvarige hendelser enn arbeidsledighet og samlivsbrudd. Det finnes statistiske teknikker som gjør at vi kan korrigere for stabile trekk ved personene. Slike stabile trekk kan observeres i dataene, for eksempel som utdanningsnivå, eller de kan modelleres som tilfeldige (random-)effekter in-

3 Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata 297 nenfor en statistisk modell. Det finnes ingen tilfredsstillende metoder som kan korrigere for mer kortvarige kriser eller hendelser som inntrer mer eller mindre samtidig med arbeidsledighet og samlivsbrudd. Vi har følgelig tre typer av kausale relasjoner som kan undersøkes med data som følger individer og familier over tid: Arbeidsledighet fører til samlivsbrudd, samlivsbrudd fører til arbeidsledighet, og en tredje faktor fører til både arbeidsledighet og samlivsbrudd. Ved å undersøke hva som kommer først og sist, kan vi skille mellom de to første forklaringene. Ved å korrigere for stabile (observerte eller ikke-observerte) trekk ved personene kan vi skille mellom den første og den siste forklaringen. Data og metoder Dataene er fra de første 15 rundene av British Household Panel Survey (BHPS), som har årlige observasjoner for et representativt utvalg av alle briter fra 1991, og som seneres følges opp gjennom årlige intervjuer. Dataene som anvendes her, går fram til Enhetene for analysen er parforhold ettersom et samlivsbrudd er et brudd mellom (minst) to personer. Informasjon om samlivsbrudd hentes fra senere intervjuer av hvilken som helst av partene. Datamatrisen tilordnes slik at vi følger kvinner over tid, ettersom det er lettere få tak i kvinner enn menn etter et samlivsbrudd. 1 Hver kvinne kan ha inntil fire parforhold i observasjonsperioden. I alt omfatter analysen årlige observasjoner for 3586 parforhold som inkluderer 3575 kvinner og 3586 menn. Arbeidsledighet, hos mannen eller hos kvinnen, er den sentrale forklaringsvariabelen i analysen. Opplysninger om arbeidsledighet ble hentet fra personlige intervjuer som normalt foregår i september eller oktober hver høst. Deltakerne ble spurt om de hadde vært i jobb, vært arbeidsledige med mer fra september forrige år til september samme året de ble intervjuet. Dette skulle fylles inn i en kalender for hele det foregående året. Den avhengige variabelen er samlivsbrudd. Denne hendelsen kan inntre fra september samme år til september året etter intervjuet. Vi legger således inn en tidsforskyvning mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd på omtrent ett år. Men vi undersøker også om resultatene endres dersom disse hendelsene inntrer samme året, eller dersom samlivsbruddet inntrer senere enn det påfølgende året. 2 Samlivsbrudd er en binær variabel som får verdien 1 det året parforholdet oppløses, og verdien 0 så lenge parforholdet består. Sannsynligheten for at parforhold oppløses hvert år, analyseres med diskret tids hasardratemodeller. Disse modellene sammenligner andelene som går fra hverandre i parforhold der (minst) en av partene har vært arbeidsledig, sammenlignet med parforhold der ingen har vært arbeidsledig. Hasardrater betyr at sammenligningene gjøres som forholdstall mellom andeler. Hasardratene analyseres med statistiske modeller som korrigerer for også andre faktorer, herunder gjennomsnittsalderen til partene, aldersforskjellen mellom dem, om man er gift eller samboer, antall barn i familien samt økonomiske og psykiske problemer rapportert både av mannen og kvinnen i parforholdet. De statistiske modellene antar at

4 298 Søkelys på arbeidslivet Tabell 1. Beskrivende statistikk av dataene (BHPS ) Gj.snitt St.av. Lav Høy Gjennomsnittsalder 47,0 14, Aldersforskjell 3,7 3, År sammen 18,3 13, Logaritmen av år sammen 2,5 1,0 0 4 Gift versus samboer 88,0 % 0 1 Antall barn 0,8 1,1 0 7 Mannen arbeidsledig 6,3 % 0 1 Kvinnen arbeidsledig 2,8 % 0 1 Økonomiske problemer 1 mann 3,9 1,0 1 5 Økonomiske problemer 1 kvinne 4,0 0,9 1 5 Psykologiske problemer 2 mann -0,1 0,9-2,2 5 Psykologiske problemer 2 kvinne 0,1 1,1-2,2 5 Antall observasjoner Antall parforhold Kodet 1-5 (5 angir store problemer), 2 Standardiserte variabler (gj.nitt.=0, st.av.=1) hasardratene er proporsjonale. Tabell 1 viser beskrivende statistikk av dataene som analyseres. Aldersvariablene i tabell 1 er angitt i hele år. Hasardratene i regresjonsanalysene (tabell 2-4) angir derimot aldersvariablene med ti års endring (desimaler for årene) for å gjøre hasardratene tydeligere (større) i tabellene. Resultater Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? Tabell 2 undersøker dette ved hjelp av statistiske modeller som korrigerer for alder samt kjennetegn ved familien. En hasardrate på 1 viser lik risiko for samlivsbrudd enten noen har vært arbeidsledige eller ikke. Modell 1 viser en hasardrate på 1,33 for arbeidsledighet hos mannen. Dette betyr at når mannen har vært arbeidsledig, øker risikoen for samlivsbrudd med 33 prosent. Når kvinnen har vært arbeidsledig, øker risikoen med 83 prosent. Men forskjellen mellom disse to estimatene er ikke statistisk signifikant. Menn kan dessuten være vanskeligere å få tak i for intervju enn kvinner etter arbeidsledighet og samlivsbrudd. Vi kan dermed konkludere med at arbeidsledighet både hos menn og kvinner medfører økt risiko for samlivsbrudd. Modell 2 undersøker om antall ledighetsperioder (ut over en første ledighetsperioden) har betydning for risikoen for samlivsbrudd. Hasardratene kan tyde på at flere ledighetsperioder øker risikoen for samlivsbrudd hos arbeidsledige menn, men reduserer risikoen hos arbeidsledige kvinner. Men fordi det er få personer som har mer enn én ledighetsperiode i løpet av ett år, er disse sammenhengene statistisk svært usikre. Vi kan således ikke si noe sikkert om dette.

5 Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata 299 Tabell 2. Risiko for oppløsning av parforhold etter alder, familiekjennetegn og arbeidsledighet, hasardrater Modell 1 Modell 2 Modell 3 Gjennomsnittsalder <30 0,44** 0,45** 0,42** Gjennomsnittsalder ,95 0,94 0,94 Gjennomsnittsalder ,58* 0,58* 0,58* Gjennomsnittsalder 50+ 0,61* 0,61* 0,62* Aldersforskjell (/10) 1,42** 1,42** 1,44** År sammen (/10) 0,98 0,98 0,98 Gift versus samboer 0,37** 0,37** 0,37** Antall barn 1,21** 1,21** 1,22** Mannen arbeidsledig 1,33* 1,28 1,92** Kvinnen arbeidsledig 1,83** 1,90** 2,15** Ledighetsperioder (-1) mann 1,44 Ledighetsperioder (-1) kvinne 0,54 Uker (-1/10) mann 0,87* Uken (-1/10) kvinne 0,91 Konstant 0,40 0,39 0,45 * p<0,05 og ** p<0,01 i tosidige tester Modell 3 undersøker om antall uker en har vært arbeidsledig (ut over en første uke), har betydning for samlivet. Menn som har vært arbeidsledige over lang tid, har ingen økt risiko for samlivsbrudd. Hos kvinner er et tilsvarende estimat mindre (nærmere 1) og statistisk usikkert. Ser vi på de øvrige sammenhengene i modellen, finner vi at parforhold blir mer stabile jo eldre partene er, at stor aldersforskjell mellom partene gir økt risiko for oppløsning, og at ekteskap er mer stabile enn samboerskap. Mange barn synes ikke å stabilisere britiske parforhold, snarere tvert om. Hvor mange år man har bodd sammen, synes ikke å ha noen betydning for stabiliteten av parforholdet når vi samtidig korrigerer for partenes løpende alder. 3 Disse sammenhengene er stort sett kjent også fra tidligere forskning på dataene (f.eks. Böheim og Ermisch 2001). Analysene i tabell 2 antar at arbeidsledighet i ett år (fra september til september) fører til samlivsbrudd i det påfølgende året. Hvis vi bytter ut disse arbeidsledighetsvariablene med arbeidsledighet samme året, eller arbeidsledighet to år tidligere, får vi omtrent de samme resultatene som i tabell 2, i det minste hos menn. Hos kvinner er sammenhengen med arbeidsledighet noe sterkere når arbeidsledigheten måles samme året enn når den måles to år tidligere, men heller ikke denne forskjellen er statistisk signifikant. Av den grunn presenteres ikke disse resultatene i egne tabeller.

6 300 Søkelys på arbeidslivet Tabell 3. Risiko for oppløsning av parforhold med og uten økonomiske og psykiske problemer hos partene, hasardrater Modell 1 Modell 2 Modell 3 Gjennomsnittsalder <30 0,44** 0,46** 0,41** Gjennomsnittsalder ,94 0,94 0,91 Gjennomsnittsalder ,58* 0,55* 0,53* Gjennomsnuttsalder 50+ 0,58* 0,58** 0,62* Aldersforskjell (/10) 1,41** 1,38** 1,36** År sammen (/10) 0,98 0,99 0,98 Gift versus samboer 0,37** 0,38** 0,40** Antall barn 1,20** 1,15** 1,16** Mannen arbeidsledig 1,34* 1,14 1,17 Kvinnen arbeidsledig 1,83** 1,70** 1,77** Økon. problemer mann (1-5) 1,04 Økon. problemer kvinne (1-5) 1,23** Psyk. problemer mann (st) 1,29** Psyk. problemer kvinne (st) 1,25** Konstant 0,41 0,23 0,51 * p<0,05 og ** p<0,01 i tosidige tester Tabell 4. Risiko for oppløsning av parforhold med og uten korreksjon for stabile trekk ved individer/familier, hasardrater Modell 1 Modell 2 Modell 3 Gjennomsnuttsalder 50+ 0,63** 0,65** 0,71** Aldersforskjell (/10) 1,48** 1,43** 1,41** År sammen (/10) 0,99 0,98 0,98 Gift versus samboer 0,42** 0,43** 0,35** Mannen arbeidsledig 1,44** 1,42* 1,45* Kvinnen arbeidsledig 1,73** 1,73** 1,79** * p<0,05 og ** p<0,01 i tosidige tester Kan økonomiske eller psykologiske problemer forklare hvorfor arbeidsledighet øker risikoen for samlivsbrudd? Dette undersøkes i tabell 3. Modell 1 i denne tabellen er egentlig samme som modell 1 i tabell 2, men er her avgrenset til de som har rapportert både om økonomiske og psykologiske problemer. Modell 2 viser at økonomiske problemer rapportert av kvinnen øker risikoen for oppløsning av parforholdet. Økonomiske problemer rapportert av kvinnen kan også bidra til å forklare hvorfor arbeidsledighet hos menn øker risikoen for samlivsbrudd. (Dette fremgår ved å sammenligne estimatene av menns arbeidsledighet i modell 1 og

7 Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata ) Økonomiske problemer rapportert av mannen har ingen tilsvarende virkning på stabiliteten av parforhold. Modell 3 viser at psykologiske problemer hos begge parter øker risikoen for samlivsbrudd. Men psykologiske problemer kan bare i beskjeden grad forkare hvorfor arbeidsledighet øker risikoen for samlivsbrudd. Psykologiske problemer kan i noen grad bidra til å forklare hvorfor arbeidsledighet hos mannen øker risikoen for samlivsbrudd, men psykologiske problemer synes ikke å kunne forklare hvorfor kvinners arbeidsledighet øker risikoen for samlivsbrudd. (Dette fremgår ved å sammenligne estimatene av arbeidsledighet i modell 1 og 3.) Kan sammenhengene mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd forklares ved hjelp av stabile trekk ved arbeidsledige personer eller familier? Tabell 3 undersøker dette ved hjelp av observerte og ikke-observerte kjennetegn. Modell 1 svarer til modell 1 i de foregående tabellene, men forklaringsvariablene er forenklet ved at gjennomsnittsalderen måles med kun en enkel lineær variabel (én koeffisient), og antall barn er utelatt fra analysen, dette fordi den tredje modellen er vanskelig å estimere når man anvender mange forklaringsvariabler. Modell 2 korrigerer for utdanningsnivået hos både mannen og kvinnen målt som fem ulike nivåer. Disse variablene er ikke vist i tabellen fordi de vil ta stor plass (i alt åtte koeffisienter), og fordi utdanningsnivået ikke har betydning for samlivsbrudd. Utdanning kan heller ikke forklare hvorfor arbeidsledighet øker risikoen for samlivsbrudd. Det siste fremgår ved å sammenligne hasardratene til arbeidsledighet i modell 1 og 2. Modell 3 forsøker å korrigere for ikke-observerte kjennetegn ved familiene ved hjelp av tilfeldige (random-)gammafordelte effekter. Tabellen viser at de estimerte sammenhengene mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd ikke endres om vi korrigerer for tilfeldige effekter. Det ser derimot ut til at noe av forskjellen mellom gifte og samboere kan forklares med ikke-observerte kjennetegn ved familiene. (Dette fremgår ved å sammenligne modell 1 og 3). Drøfting Hovedfunnet er at arbeidsledighet øker risikoen for samlivsbrudd. Nesten hvilken som helst form for arbeidsledighet er statistisk assosiert med økt risiko for samlivsbrudd, enten den rammer menn eller kvinner, en eller flere ganger, varer kort eller lang tid. Det eneste unntaket er lange perioder med arbeidsledighet hos menn. Rent intuitivt virker dette litt pussig. En mulig forklaring er at arbeidsledighet kan stabilisere noen parforhold fordi folk sparer penger på å bo sammen, men gjøre andre parforhold mindre stabile fordi samlivet eller partneren ikke tilfredsstiller forventningene. Det er mulig at disse to effektene er omtrent like sterke hos menn som har vært arbeidsledige i lang tid, i motsetning til hos menn som har vært arbeidsledige over kortere tid. Det er også mulig at langvarig arbeidsledighet ikke gir ny informasjon om mannens arbeidsmarkedsressurser, og således heller ingen revurdering av parforholdet. Men den manglende sammenhengen mellom lang arbeidsledighet hos menn og samlivsbrudd kan også skyldes at det er vanskelig å få tak i menn som har vært arbeidsledige i lang tid, og at de derfor faller ut

8 302 Søkelys på arbeidslivet av analysene. Dette er en type seleksjonsproblemer man alltid vil ha i survey-data, og som stort sett unngås i registerdata. Frafallsproblemer blant arbeidsledige menn kan muligens også forklare en tendens i disse britiske dataene til at kvinners arbeidsledighet har vel så stor effekt på risikoen for samlivsbrudd som menns arbeidsledighet. Som nevnt innledningsvis har man funnet motsatt sammenheng i nordiske registerdata at menns arbeidsledighet medfører større skilsmisserisiko enn kvinners arbeidsledighet (Jalovaara 2003, Hansen 2005). Det er således usikkert om forskjeller mellom disse analysene av bristiske survey-data og nordiske registerdata reflekterer forskjeller mellom Storbritannia og Norden eller forskjeller mellom survey-data og registerdata. At arbeidsledighet hos menn fører til oppløsning av parforhold, kan i betydelig grad forklares med at kvinnene deres rapporterer om økonomiske problemer i perioden mellom arbeidsledigheten og samlivsbruddet. At arbeidsledighet hos kvinner også fører til samlivsbrudd, kan derimot ikke forklares med økonomiske problemer hos noen av partene. Disse resultatene passer med Hansens (2005) studie av norske registerdata, som viser at lav inntekt kan bidra til å forklare hvorfor arbeidsledighet hos menn fører til skilsmisse, men at inntekten ikke kan forklare hvorfor arbeidsledighet hos kvinner fører til skilsmisse. Ut fra teori kan man argumentere for at arbeidsledighet gjør parforhold både mer og mindre stabile. Hos menn synes disse effektene å være omtrent like sterke siden deres økonomiske problemer ikke medfører økt risiko for samlivsbrudd. Hos kvinner synes derimot økonomisk misnøye å være viktigere enn fordelene ved å dele utgifter med en mann som bidrar med lav og usikker inntekt. Trolig reflekterer denne forskjellen at menn og kvinner har ulike oppgaver i familien. Å sikre familiens inntekt synes å være viktigere for menn enn for kvinner for at samlivet skal bestå. Det peker i retning av at kvinnenes økonomiske vurderinger er avgjørende for at parforholdet skal holde. Noter 1. Storbritannia har ikke noe sentralt personregister eller personnumre. Det kan derfor by på problemer å finne folk etter at de har flyttet fra hverandre. Flere menn enn kvinner faller ut av dataene (BHPS) etter samlivsbrudd. 2. Når tidspunktet for samlivsbruddet ikke er kjent, setter vi dette enten midt mellom de to nærmeste intervjuene eller til en måned før et nytt parforhold etableres, før dette tidspunktet avrundes til hele år. 3. Logaritmen av antall år man har bodd sammen gir bedre tilpasning til dataene enn antall år lineært. Referanser Adler, M.A. (1997), Social change and declines in marriage and fertility in Eastern Germany. Journal of Marriage and the Family, 59: Becker, G.S. (1974), A theory of marriage: Part II. Journal of Political Economy, 82: Blekesaune, M. og A. Barrett (2005), Marital dissolution and work disability: A longitudinal study of administrative data. European Sociological Review, 21: Blood, R.O. og D.M. Wolfe (1960), Husbands and wives. New York: The Free Press.

9 Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata 303 Böheim, R. og J. Ermisch (2001), Partnership dissolution in the UK: The role of economic circumstances. Oxford Bulletin of Economics and Statistics, 63: Covizzi, I. (2008), Does union dissolution lead to unemployment? A longitudinal study of health and risk of unemployment for women and men undergoing separation. European Sociological Review, 24: (sidetall foreløpig ikke kjent) Gallie, D., C. March og C. Vogler (red.) (1994a), Social change and the experience of unemployment. Oxford: Oxford University Press. Gallie, D., J. Gershuny og C. Vogler (1994b), Unemployment, the household, and social networks. I: Gallie, D., C. March og C. Vogler (red.), Social change and the experience of unemployment, s Oxford: Oxford University Press. Hansen, H.T. (2005), Unemployment and marital dissolution: A panel data study of Norway. European Sociological Review, 21: Jahoda, M., P. Lazarsfeld og H. Zeizel (1933), Marienthal: The sociology of an unemployed community. (I engelsk oversettelse fra 1972:) London: Tavistock. Jalovaara, M. (2003), The joint effects of marriage partners' socioeconomic positions on the risk of divorce. Demography, 40: Jensen, P. og N. Smith (1990), Unemployment and marital dissolution. Journal of Population Economics, 3: Rege, M., K. Telle og M. Votruba (2007), Plant closure and marital dissolution. Discussion Paper nr Oslo: Statistisk sentralbyrå. Lastet ned september 2008 fra

Søkelys på arbeidslivet 3/2008 årgang 25. ISSN 1504-8004 Omslag: Keops as Trykk: Lobo Media

Søkelys på arbeidslivet 3/2008 årgang 25. ISSN 1504-8004 Omslag: Keops as Trykk: Lobo Media Søkelys på arbeidslivet 3/2008 årgang 25 ISSN 1504-8004 Omslag: Keops as Trykk: Lobo Media Søkelys på arbeidslivet utgis med støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Norges forskningsråd. Utkommer

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Hvem er mest fornøyd med samlivet?

Hvem er mest fornøyd med samlivet? Hvem er mest fornøyd med samlivet? Norge og Sverige er land der samboerskap har en lang historie, og der denne samlivsformen er mest utbredt. I dag er et av fire samliv her til lands samboerskap. Men også

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Samboerskap som foreldreskap

Samboerskap som foreldreskap 1 Vedlegg 4 (s. 286-304) NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet ISBN 82-583-0496-8 Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning Innledning Samboerskap som foreldreskap An-Magritt Jensen, NTNU og Sten-Erik

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Flere barn har delt bosted

Flere barn har delt bosted Økonomiske analyser 2/2014 Ragni Hege Kitterød, Jan Lyngstad, Erik H. Nymoen og Kenneth Aarskaug Wiik Foreldre som bor hver for seg har langt oftere enn før delt bosted for barna. I oppgav tre av ti fedre

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdom og demografi Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdomstiden forlenges i begge retninger, og de demografiske begivenhetene som karakteriserer

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 21.5.2013

Detaljer

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Færre samboere enn gifte har felles økonomi

Færre samboere enn gifte har felles økonomi Færre samboere enn gifte har felles økonomi Det har vært en kraftig økning i samboerskap i de senere tiår, og samboerskap har i økende grad blitt likestilt med ekteskap når det gjelder en rekke økonomiske

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1120 Statistiske metoder og dataanalyse 2. Eksamensdag: Mandag 30. mai 2005. Tid for eksamen: 14.30 17.30. Oppgavesettet er

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn

8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn Inntekt, skatt og overføringer 2005 Ved behov eller likt til alle? Elin Halvorsen 8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn Mange foreldre gir økonomisk støtte

Detaljer

Gift, samboer eller «bare» kjæreste?

Gift, samboer eller «bare» kjæreste? Gift, samboer eller «bare» kjæreste? Stadig færre kjærestepar gifter seg direkte uten først å ha vært samboere. Og mange har erfaring fra flere samliv. Selv om nesten en tredel av alle enslige har en kjæreste,

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

Norske studenter bruker minst tid på studiene

Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske

Detaljer

SYKEFRAVÆR «SMITTER».

SYKEFRAVÆR «SMITTER». SYKEFRAVÆR «SMITTER»...MEN SKYLDES DET KUN SMITTSOMME SYKDOMMER? HARALD DALE-OLSEN INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Jobbnærvær, mangfold og inkludering Bodø, 27.10.2014 «Regarding the high absence rate

Detaljer

Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet?

Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet? 1 Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet? APS-konferansen 23. mars 2010 Torbjørn Skardhamar, SSBs Forskningsavdeling Hvorfor er arbeid viktig for kriminalitet? Tilbakeføring til samfunnet Integrert

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Forskning knyttet til fosterhjem Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Litt om meg selv 1. Evidensbaserte programmer- kunnskapsformer

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Bruddprosessen Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Tidslinje Hvem tar initiativet? Blant kvinnene Blant mennene Jeg selv: 60% Partneren: 20% Felles

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011.

Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011. Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011. Oppgave 1 (a) Angi tetthet/punktsannsynlighet for eksponensielle klasser med og uten sprednings(dispersjons)ledd. Nevn alle fordelingsklassene du kjenner som kan

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet 2 Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm Vox 2013

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 31. mai 007 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12. MASTR I IDRTTSVITNSKAP 2014/2016 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av 10 sider inkludert

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs. Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 1 Forord Nye familiemønstre setter nye rammer for samvær mellom barn og foreldre.

Detaljer

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

+ S2 Y ) 2. = 6.737 6 (avrundet nedover til nærmeste heltall) n Y 1

+ S2 Y ) 2. = 6.737 6 (avrundet nedover til nærmeste heltall) n Y 1 Løsningsforslag for: MOT10 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 6. november 007 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP0S, Casio FX8 eller TI-0 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) MERKNADER:

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

SNORRe Statistics Norway s Open Research Repository

SNORRe Statistics Norway s Open Research Repository SNORRe Statistics Norway s Open Research Repository http://brage.bibsys.no/ssb/?locale=en Kitterød, R.H. og J. Lyngstad (2009): Foreldres økonomi etter samlivsbrudd - er det mor eller far som har høyest

Detaljer

Effekter av arbeidspraksis i ordinære virksomhet: Multiple og sekvensielle deltakelser

Effekter av arbeidspraksis i ordinære virksomhet: Multiple og sekvensielle deltakelser (26.02.2014, Preliminary, Do not quote!) Effekter av arbeidspraksis i ordinære virksomhet: Multiple og sekvensielle deltakelser Innledning Arbeidspraksis i ordinær virksomhet er et arbeidsrettet tiltak

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Forelesning 13 Regresjonsanalyse

Forelesning 13 Regresjonsanalyse Forelesning 3 Regresjonsanalyse To typer bivariat analyse: Bivariat tabellanalyse: Har enhetenes verdi på den uavhengige variabelen en tendens til å gå sammen med bestemte verdier på den avhengige variabelen?

Detaljer

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1 Avdeling for logistikk Eksamen i MAT110 Statistikk 1 Eksamensdag : Torsdag 28. mai 2015 Tid : 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer/telefonnummer : Molde: Per Kristian Rekdal / 924 97 051 Kristiansund: Terje

Detaljer

Flere barn bor med far mot et vendepunkt?

Flere barn bor med far mot et vendepunkt? Flere barn bor med far mot et vendepunkt? Vel 33 barn bor nå med far noen med stemor, og ikke med mor. Det er langt flere enn i. Tallet er fremdeles beskjedent, men representerer en kraftig økning. Med

Detaljer

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

RAPPORT 2006:3. Pål Schøne

RAPPORT 2006:3. Pål Schøne RAPPORT 2006:3 Pål Schøne Lønnsnivå og lønnsforskjeller blant statsansatte 1987-2004 Pål Schøne Lønnsnivå og lønnsforskjeller blant statsansatte 1987-2004 Institutt for samfunnsforskning Oslo 2006 ISF

Detaljer

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve.

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve. Forord Denne artikkelen har interesse fra to ulike synspunkter. For det første gir den hovedresultatene av de beregninger som i noen tid har foregått i Byrået over utviklingen og sammensetningen av realkapitalen

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater 2009/62 Notater Magnar Lillegård Notater Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 Avdeling for IT og metode/seksjon for statistiske metoder og standarder Forord Dette metodenotatet er laget i forbindelse

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

Statistikk og historie. Espen Søbye

Statistikk og historie. Espen Søbye 39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien publiseres

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 10.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

år i 1 2 3 4 5 6 7 8 9 alder x i 37 38 39 40 41 42 43 44 45 tid y i 45.54 41.38 42.50 38.80 41.26 37.20 38.19 38.05 37.45 i=1 (x i x) 2 = 60, 9

år i 1 2 3 4 5 6 7 8 9 alder x i 37 38 39 40 41 42 43 44 45 tid y i 45.54 41.38 42.50 38.80 41.26 37.20 38.19 38.05 37.45 i=1 (x i x) 2 = 60, 9 TMA424 Statistikk Vår 214 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer 11, blokk II Oppgave 1 Matlabkoden linearreg.m, tilgjengelig fra emnets hjemmeside, utfører

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe

Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe GEIR NÆSS 1 OG KNUT EGIL BØE 2 1 Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bakgrunn Mange studier har fokusert på byggekostnader

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer