An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103"

Transkript

1 An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103

2 1 Forord Nye familiemønstre setter nye rammer for samvær mellom barn og foreldre. Økningen i familieoppløsning betyr at flere barn lever sammen med den ene, men ikke den andre forelderen. Svært lite er kjent om samværet mellom den forelderen som ikke bor med barnet, og barnet. I 1988 ble det gjennomført en undersøkelse av Barns Familier som ga et bidrag til slik kunnskap (Jensen, 1992). Siden 1988 er det en økende andel barn og foreldre som ikke bor sammen. Dette har foranlediget en ny undersøkelse av temaet. Dette notatet gir en oversikt over noen hovedtrekk fra Undersøkelsen om samværsrett. Formålet med undersøkelsen er å få et innblikk i samvær mellom foreldre og barn som ikke bor sammen og hvordan dette varierer med sosiale forhold. Datainnsamlingen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå i januar Henvendelse ble rettet til foreldre til barn under 18 år som ikke bor med begge foreldre, likt fordelt på foreldre som bor med barn og foreldre som ikke bor med barn foreldre svarte på spørsmålene. Undersøkelsen er finansiert av Barne- og familiedepartementet. Ved NIBR har An- Magritt Jensen hatt ansvaret for prosjektet. Prosjektet er utført i samarbeid med Sten- Erik Clausen. Vi takker for godt samarbeid med Statistisk sentralbyrå, og for assistanse ved NIBR. Oslo, januar 1997 Berit Aasen forskningsleder

3 2 Innhold Forord...1 Innhold...2 Figurer...4 Tabeller...5 Sammendrag Innledning Hvem er undersøkelsen rettet mot? Enslige foreldre - og samværsforeldre Hvem har besvart spørreskjemaet? Er utvalget representativt? Hvem gir de sikreste informasjoner? Organisering av foreldreskapet Bakgrunnskjennetegn Kjennetegn ved foreldre Kjennetegn ved barn Gjennomsnitt for utvalgte kjennetegn Hvem har foreldreansvar? Hvem har daglig omsorg? Fedrenes stilling Omfang av samvær Regulering av samvær Variasjoner i samvær Dager og netter Kjennetegn ved foreldrene Foreldrenes samlivsstatus ved fødsel Foreldrenes samlivssituasjon nå Endring i samvær over tid Samarbeid og konflikt Samvær og fravær Hvem har mye og lite samvær? Samvær etter samlivets varighet Samvær etter tid siden brudd Vurdering av samvær Hvem er mest og minst fornøyd? Paradokser og dilemmaer Ekteskap og foreldreskap Foreldreskap på tvers...53

4 4.2.1 Hva kjennetegner Enslige foreldre? Hva kjennetegner Samværsforeldre? De tause fedre Barnets beste...55 Litteratur

5 4 Figurer Figur 1.1 Svarprosent etter foreldretype...11 Figur 1.2 Sammensetning av utvalget. Prosent...12 Figur 2.1 Hvem har daglig omsorg for barnet. Prosent...20 Figur 3.1 Endringer i samvær over tid. Prosent...33 Figur 3.2 Andel uten samvær etter foreldretype. Prosent...36 Figur 3.3 Andel uten samvær etter instans for foreldreansvar. Prosent...39 Figur 3.4 Samvær etter samlivets varighet. Prosent...41 Figur 3.5 Andel uten samvær etter samlivets varighet. Prosent...42 Figur 3.6 Andel med utvidet samvær etter samlivets varighet. Prosent...42 Figur 3.7 Andel uten samvær etter tid siden brudd. Prosent...44 Figur 3.8 Andel med utvidet samvær etter tid siden brudd. Prosent...45 Figur 3.9 Samvær som fungerer bra for en selv. Prosent...46 Figur 3.10 Samvær som fungerer bra for den andre forelderen. Prosent...47 Figur 3.11 Samvær som fungerer bra for barnet. Prosent...48 Figur 3.12 Vurdering av samvær. Prosent...49

6 5 Tabeller Tabell 1.1 Bruttoutvalg og nettoutvalg for undersøkelsen...10 Tabell 1.2 Enslige foreldre i utvalget og i landet...11 Tabell 2.1 Bakgrunnskjennetegn etter foreldretype. Prosent...14 Tabell 2.2 Kjennetegn ved barn etter foreldretype. Prosent...16 Tabell 2.3 Gjennomsnittsalder og inntekt etter foreldretype...17 Tabell 2.4 Fordeling av foreldreansvar. Prosent...18 Tabell 2.5 Foreldreansvar etter samlivsstatus ved fødsel. Prosent...18 Tabell 2.6 Foreldreansvar etter barnets alder. Prosent...19 Tabell 2.7 Daglig omsorg etter samlivsstatus ved fødsel. Prosent...21 Tabell 2.8 Daglig omsorg etter foreldreansvar. Prosent...21 Tabell 3.1 Samvær etter foreldretype. Prosent...23 Tabell 3.2 Samværsavtale etter foreldretype. Prosent...24 Tabell 3.3 Antall dager og netter med samvær siste måned. Prosent...25 Tabell 3.4 Andel som sier at samværet siste måned var typisk. Prosent...25 Tabell 3.5 Antall samværsdager etter om måneden var typisk. Prosent...26 Tabell 3.6 Antall dager etter kjennetegn ved forelderen...27 Tabell 3.7 Antall dager etter barnets alder og foreldrenes samlivsstatus...28 Tabell 3.8 Antall dager etter foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel...29 Tabell 3.9 Antall dager etter foreldrenes samlivssituasjon nå...30 Tabell 3.10 Samvær etter foreldretype. Prosent...35 Tabell 3.11 Samvær etter barnets alder. Prosent...36 Tabell 3.12 Samvær etter inntekt pr. person. Gjennomsnitt...37 Tabell 3.13 Samvær etter foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel. Prosent...37 Tabell 3.14 Samvær etter fordeling av foreldreansvar. Prosent...38 Tabell 3.15 Samvær etter fordeling av daglig omsorg. Prosent...40 Tabell 3.16 Samvær etter samværsavtale. Prosent...40 Tabell 3.17 Samvær etter tid siden brudd. Prosent...43 Tabell 3.18 Type problemer i forbindelse med samvær. Prosent...50

7 6 Sammendrag An-Magritt Jensen og Sten-Erik Clausen Samvær og fravær Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med Enslige foreldre og Samværsforeldre Dette er en undersøkelse om samvær mellom barn og foreldre som ikke bor sammen. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Data er innsamlet av Statistisk sentralbyrå, dels gjennom telefonintervju og dels gjennom spørreskjema. Undersøkelsen er rettet til to hovedgrupper av foreldre, de som bor med barn (som vi her kaller «enslige foreldre») og de som ikke bor med barn (som vi her kaller «samværsforeldre»). Begge gruppene er fordelt på mødre og fedre. Svarprosenten er 64 prosent, men det er et større frafall i undersøkelsen blant samværsforeldre, som i hovedsak er fedre, enn blant enslige foreldre, som i hovedsak er mødre. Foreldrene har barn i alderen 0-18 år. Over 60 prosent av foreldrene har barn i alderen 5-14 år, mens hver femte har barn under fem år. Mellom 60 og 65 prosent av samværsforeldrene lever i hushold der det ikke er andre barn. Blant de enslige mødrene har vel halvparten minst to barn i husholdet. Enslige mødre har lavest inntekt Inntekten er svært ulikt fordelt mellom foreldretypene. Når vi tar hensyn til antall personer i husholdet, viser tallene at de enslige mødrene har et inntektsnivå som ligger betydelig under samværsfedrene og de enslige fedrene, men også at de enslige fedrene har lavere inntekt enn samværsfedrene. Enslige mødre er sjeldnere i inntektsgivende arbeid enn samværsfedre, men de er også mindre arbeidsledige. Den høyeste andelen av arbeidsledige finner vi blant samværsfedre. 30 prosent har felles foreldreansvar Moren har foreldreansvaret alene i to tredeler av tilfellene. Bare i fire prosent av fedrene har foreldreansvar alene, mens omtrent 30 prosent har felles foreldreansvar. Felles foreldreansvar er mer vanlig dersom foreldrene har vært gift, mindre vanlig blant samboerne og helt uvanlig blant dem som var enslig ved barnets fødsel. Det er langt mer vanlig at mødre har foreldreansvar alene for de små barna enn for de større. Under fem prosent har delt daglig omsorg Barna bor hos moren i nesten 90 prosent av tilfellene, mens faren har daglig omsorg i færre enn 10 prosent av tilfellene. Delt omsorg, det vil si hvor barnet er omtrent like mye i hver av foreldrenes hushold, er helt uvanlig. Under fem prosent av foreldrene har en slik ordning.

8 Gifte fedre står sterkest Foreldreansvaret er avgjort mellom foreldrene blant to tredeler av alle gifte, mens offentlig myndighet har avgjort spørsmålet for 15 prosent. Omtrent halvparten av utvalget har fått barn som samboer eller som enslig. En tredel av disse har sendt melding om felles foreldreansvar til folkeregisteret, for de øvrige to tredeler har moren foreldreansvar som følge av at hun var ugift ved barnets fødsel. De fedregruppene som står sterkest i forhold til foreldreansvar og daglig omsorg, er de som har vært gift med barnets mor, mens de som står svakest, er de som ikke bodde sammen med barnets mor ved fødselen. Det er færre samværsavtaler blant ikke-gifte foreldrene Under 10 prosent av foreldrene oppgir at barnet aldri har vært sammen med den andre forelderen, mens 85 prosent sier de har vært sammen i løpet av siste år. I 77 prosent av alle tilfellene foreligger det en samværsavtale. Det betyr samtidig at for nesten ett av fire tilfeller eksisterer det ingen avtale om samvær. Nesten 90 prosent av de foreldrene som var gift, og nesten 80 prosent av samboerne, har en slik avtale. Det er særlig blant foreldre som ikke bodde sammen ved barnets fødsel, at det ikke er inngått noen avtale om samvær. Blant disse har over halvparten ingen avtale. Det er sosiale forskjeller i samvær Resultatene tyder på at det er sammenheng mellom sosial status og samvær. Foreldre som har høy utdanning, inntektsgivende arbeid og god inntekt har flere samværsdager enn andre foreldre. Det er de yngste barna som har mest samvær, nesten syv dager i løpet av siste måned sammenlignet med vel fire dager blant de eldste. Samværet synker gradvis med barnets alder. Det høyeste samværet er blant foreldre som var gift, og det laveste for foreldre som ikke bodde sammen (enslig) da barnet ble født. Det er færre samværsdager når moren har foreldreansvaret alene, og betydelig mer samvær når det er felles foreldreansvar. Det er mest samvær i de tilfeller der foreldrene har avgjort foreldreansvar seg imellom, og minst når saken har vært brakt inn for fylkesmann eller domstol. Blant de foreldre som har inngått et nytt samliv etter bruddet med barnets forelder, er det også mindre samvær enn blant foreldre som lever alene. Reiseavstand mellom foreldrenes hjem er sentral for samværsdager Det er langt mer samvær dersom foreldrene bor innen gangavstand og samværet minker dess lenger reisetiden er. Samlet sett viser resultatene at den viktigste forklaringsfaktoren på variasjon i samværsdager, er avstanden mellom foreldrenes bosted. Omtrent 30 prosent var uten samvær siste måned Blant alle foreldrene oppgir 28 prosent at det ikke var samvær i måneden forut for undersøkelsen, mens noe over halvparten har hatt vanlig samvær eller mer. Enslige mødre oppgir oftere at barnet ikke har vært sammen med faren, 33 prosent, mens det blant samværsfedre er færre som ikke har samvær, 23 prosent. Tallene tyder på at undersøkelsen har et selektivt frafall blant samværsfedre som er lite sammen med barna. 7

9 8 Foreldreansvar er viktig for samvær Det er betydelige forskjeller i nivåer av samvær (fra ingen samvær, til utvidet samvær) etter fordelingen av foreldreansvaret. Blant dem med felles foreldreansvar er det uvanlig at det ikke har vært noe samvær, mens nesten halvparten har hatt utvidet samvær. Hvorvidt det eksisterer en avtale om samvær er svært viktig for hvordan samvær praktiseres. Blant dem uten avtale er det hele 63 prosent som ikke var sammen med barnet i løpet av siste måned, sammenlignet med 17 prosent blant dem med avtale. Kun en av ti blant de som ikke hadde inngått avtale, hadde utvidet samvær. Sammenligner vi med de som har avtale, hadde nesten 40 prosent utvidet samvær. Liten endring i samvær over tid Sammenligning med en undersøkelse fra 1988 viser liten endring i andeler uten samvær. Det er en svak nedgang i begrenset samvær, og en økning i andel barn med utvidet samvær. Tallene for utvidet samvær er noe høye fordi data for den foreliggende undersøkelse ble innsamlet for desember 1995 (julemåneden) og relativt mange svarte at de hadde hatt mer enn typisk samvær den måneden. Mye tyder på at samværsmønstrene har vært relativt stabile i perioden. Det er mest vanlig ikke å ha samvær blant foreldre som ikke har bodd sammen Resultatene viser en tydelig tendens til at andelen uten samvær øker med barnets alder, samtidig som andelen med utvidet samvær synker med barnets alder. Det er først og fremst de som var enslige ved barnets fødsel som ikke har hatt samvær den siste måned. I denne gruppen har omtrent halvparten ikke hatt samvær. Når det gjelder gifte og samboere er forskjellene små. Vel 20 prosent av begge gruppene har ikke hatt samvær. Varigheten av samlivet til foreldrene har en positiv innvirkning på samvær etter brudd, mens omfanget på samvær avtar med økende tid siden brudd. Dette gjelder for alle aldersgrupper av barn. Den høyeste andel utvidet samvær finner vi for barn under 13 år der bruddet mellom foreldrene har vært for mindre enn fem år siden. De fleste foreldrene mener samvær fungerer bra, særlig for den andre forelderen Foreldrene ble bedt om å vurdere hvordan samværsordningen fungerer, for dem selv, for den andre forelderen og for barnet. Det viser seg at flere samværsforeldre enn enslige foreldre mener ordningen fungerer bra for alle parter. Flere foreldre mener at ordningen fungerer bedre for den andre parten enn for dem selv og barnet. Desto mer samvær, desto flere mener samværsordningen fungerer bra for alle parter. Det er imidlertid en betydelig andel (omtrent en firedel) uten samvær, som sier at samværsordningen fungerer bra. Det er altså en klar tendens til at begge foreldregruppene mener at samværet fungerer best for den andre. Blant dem som har spesifisert hvilke problemer de har i forhold til samvær, oppgir de fleste samarbeid mellom foreldrene. De mener at dette er et viktigere problem enn praktiske problemer, nye samliv, økonomiske problem eller problemer som er knyttet til barnet.

10 9 1 Innledning De fleste barn i Norge lever med begge foreldre, men antall barn som lever med den ene av foreldrene er betydelig og økende. For barn som ble født midt på 1980-tallet er det beregnet at en av tre vil oppleve at foreldrene flytter fra hverandre innen deres 16. års fødselsdag (Jensen og Moen, 1991). I 1995 bodde barn med bare den ene av foreldrene, 21 prosent av alle barn under 18 år. Av disse levde vel alene med mor, nesten alene med far, og de øvrige, omtrent , i en stefamilie (Statistisk sentralbyrå, 1996a). Omtrent 11 prosent av barna bodde altså med far, mens de aller fleste, 89 prosent, bodde med mor. I de senere år har det vært stor oppmerksomhet i den offentlige debatt om i hvilken grad barn har kontakt med begge foreldre i de tilfelle disse ikke bor sammen. Kunnskapsgrunnlaget for slike debatter er svakt, både fordi det i utgangspunktet eksisterer lite informasjon og fordi slik informasjon blir fort foreldet. Dette har ført til at debatten er preget av personlige erfaringer, og kjennskap til enkeltsituasjoner. Det er imidlertid svært vanskelig å trekke slutninger fra dette til totalbildet. De som deltar i debatten vil ofte være dem som har ønsker om endring, eller dem som fremstår som de vellykkede eksempler til etterfølging. Dette gir imidlertid et dårlig grunnlag for å danne oss et bilde av hvordan samvær praktiseres for barn som ikke bor med begge foreldrene. Denne undersøkelsen er et forsøk på si noe om omfang og former for kontakt mellom barn og foreldre som ikke bor sammen. 1.1 Hvem er undersøkelsen rettet mot? Undersøkelsen er rettet mot foreldre til barn under 18 år som ikke bor sammen. Undersøkelsen omfatter to hovedgrupper av foreldre: de som bor med barn, og de som ikke bor med barn. Dette er ikke mor og far til det samme barnet, men uavhengige grupper foreldre som befinner seg i en slik situasjon. I de tilfelle en forelder har flere enn ett barn som ikke bor med begge foreldre, er det samlet informasjon spesielt om det yngste barnet. Når undersøkelsen nevner «barnet» henviser dette følgelig til det yngste barnet i de tilfelle der det er flere barn. 1.2 Enslige foreldre - og samværsforeldre Nye familiemønstre gjør det mer vanskelig å finne gode begreper på de ulike foreldretyper. «Foreldre» er for eksempel et flertallsbegrep, mens vi nå ofte bruker

11 10 det i entallsform, «en forelder». Hvordan kan vi på en enkel måte beskrive de fire typene som inngår i denne undersøkelsen: mødre som bor med barn, fedre som bor med barn, mødre som ikke bor med barn og fedre som ikke bor med barn? Det er ikke noen gode begreper som er innarbeidet og har en entydig forståelse. I daglig tale vil «enslig mor» gjerne bety en mor som bor med barnet, men ikke med barnets far. «Enslig far» oppfattes nok mer generelt enn kun de fedre som bor med barnet. Her vil imidlertid «Enslig mor/far» brukes om den foreldrepart som bor med barnet. Hva kaller vi så de foreldre som ikke bor med barnet? Dette er foreldre som har, eller som i prinsippet kan ha, en samværsrelasjon til barnet. Foreldre som ikke bor med barnet vil i denne rapporten bli omtalt som «Samværsmødre/-fedre». 1.3 Hvem har besvart spørreskjemaet? Data til undersøkelsen er samlet inn av Statistisk sentralbyrå i januar Det opprinnelige utvalget var personer i hver foreldregruppe, totalt personer. Etter at man hadde fjernet personer som var flyttet til utlandet, som var døde eller som av andre grunner ikke hørte med i utvalget, besto bruttoutvalget av 1967 personer. Av dette utvalget ble det mottatt utfylte spørreskjema fra personer, 64 prosent av bruttoutvalget. Omtrent halvparten av utvalget (51 prosent) ble kontaktet over telefon, for de resterende, der telefonnummer manglet eller der man ikke fikk kontakt, ble spørreskjema sendt i posten. Vel 80 prosent av dem som ble kontaktet pr. telefon var villig til å besvare spørsmålene, mens bare 44 prosent av dem som fikk skjema sendt i posten, deltok i undersøkelsen (Statistisk sentralbyrå, 1996b). Tabell 1.A Bruttoutvalg og nettoutvalg for undersøkelsen Alle Enslige foreldre Samværsforeldre Bruttoutvalg Nettoutvalg Bruttoutvalg Nettoutvalg Bruttoutvalg Nettoutvalg Antall Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå, 1996b Totalt har 64 prosent besvart spørreskjemaet, 71 prosent blant Enslige foreldre og 57 prosent blant Samværsforeldre. Hvordan fordeler svarene seg blant foreldretyper når vi også fordeler dem blant mødre og fedre?

12 11 Figur 1.A Svarprosent etter foreldretype Enslige mødre Enslige fedre Samværsmødre Samværsfedre Frafallet et størst blant Samværsforeldre. Det knytter seg større usikkerhet til informasjonen fra denne gruppen. Problemet er størst i forhold til Samværsfedre, fordi disse antallsmessig utgjør den største gruppen blant Samværsforeldre. 1.4 Er utvalget representativt? Familiestatistikken gir oversikt over fordelingen av enslige mødre og fedre som bor med barn i Norge. Nedenfor ser vi fordelingen som fremkommer i utvalget og for landet i Tabell 1.B Enslige foreldre i utvalget og i landet Enslige Utvalg Landet foreldre Antall Prosent Antall Prosent Mødre Fedre Total Kilde: Statistisk sentralbyrå, 1996b og 1996c. Tallet på enslige foreldre ( ) er altså lavere enn tallet på barn som bor med enslige foreldre ( ). Dette skyldes at det kan bo flere enn ett barn i en enslig familie. I de tilfelle der det er flere enn ett barn i de familier som er trukket ut i denne undersøkelsen, er spørsmål om samvær besvart i forhold til det yngste barnet i familien.

13 12 Sett i forhold til fordelingen på enslige foreldre i landet som helhet, tyder utvalget på at det omfatter en noe større andel mødre og en noe lavere andel fedre som bor med barn. Avviket er imidlertid ikke større enn to prosent. Vi kan derfor si at utvalget er rimelig representativt for kjønnsfordelingen blant Enslige foreldre i landet som helhet. Offentlig statistikk gir informasjon om Enslige foreldre, mens Samværsforeldre blir klassifisert etter nåværende familiesituasjon, enten som enslig, eller i en ny familie. Dette innebærer at Samværsforeldres relasjon til det barnet han/hun ikke bor med blir usynlig i statistikken, og vi har lite informasjon om denne gruppens tilknytning til sine barn. Ettersom Samværsforeldre er speilbildet av Enslige foreldre, vil vi her forvente omlag 90 prosent fedre og 10 prosent mødre. I utvalget er det 92 prosent fedre blant Samværsforeldrene og 8 prosent mødre. Dette tyder på at utvalget har en noe større andel fedre blant Samværsforeldrene, og en noe lavere andel mødre. Heller ikke her er avviket større enn to prosent. Det er dermed en rimelig representativ kjønnsfordeling blant Samværsforeldrene. Imidlertid reiser den lave svarprosenten blant Samværsforeldre som gruppe en betydelig tvil med hensyn til hvor representativ denne gruppen er for alle foreldre som ikke bor med barn. 1.5 Hvem gir de sikreste informasjoner? Den høyeste svarprosent er oppnådd i den gruppen foreldre som bor med barnet (71 prosent), mens betydelig lavere svarprosent er oppnådd i gruppen foreldre som ikke bor med barnet (57 prosent). Figur 1.B Sammensetning av utvalget. Prosent Samværsfedre 42 % Enslige mødre 49 % Samværsmødre 4 % Enslige fedre 5 % Figur 1.2 viser at utvalget består av to hovedgrupper, Enslige mødre og Samværsfedre. Sammenholdt med Figur 1.1, som viste at det er lavere svarprosent blant Samværsfedre enn blant Enslige mødre, finner vi at de sikreste informasjoner er gitt av Enslige mødre.

14 13 2 Organisering av foreldreskapet 2.1 Bakgrunnskjennetegn I denne delen skal vi se hvordan utvalget er fordelt etter kjennetegn ved foreldrene og ved barnet. Vi skal også se hvilke avtaler foreldrene har truffet med hensyn til foreldreansvar og daglig omsorg Kjennetegn ved foreldre Foreldrene kan inndeles i de to hovedgruppene: Enslige- og Samværsforeldre, fordelt på mødre og fedre. Det er viktig å merke seg at dette i utvalget er uavhengige grupper. Det er altså ikke foreldre til samme barn. Ettersom de tallmessig største gruppene i utvalget er Enslige mødre og Samværsfedre, vil de fleste kommentarer bli knyttet til disse to foreldretypene. De to øvrige foreldretypene, Enslige fedre og Samværsmødre, utgjør svært små og spesielle grupper sett i forhold til hovedgruppene. Tall for disse gruppene blir upålitelige på grunn av det lave antall personer. Imidlertid er det knyttet interesse til hvordan disse gruppene atskiller seg fra Enslige mødre og Samværsfedre. Vi vil derfor kommentere dette i noen grad. I tabellen nedenfor vises noen enkle kjennetegn for hele utvalget, fordelt etter hvorvidt de bor med eller ikke bor med barnet, og for mødre og fedre.

15 14 Tabell 2.A Bakgrunnskjennetegn etter foreldretype. Prosent Enslige foreldre Samværsforeldre Alle Mødre Fedre Mødre Fedre Alder år (1.7) (17.4) år (11.9) (23.9) år (28.8) (17.4) år (28.8) (32.6) (28.8) (8.7) 19.2 Utdanning Ungdomsskole (13.6) (31.1) 20.2 Videregående (35.6) (26.7) 38.7 Universitet (15.3) (15.6) 19.2 Universitet (35.6) (26.7) 21.9 Sysselsetting Inntektsgivende arbeid (93.2) (77.8) 83.1 Utdanning (1.7) (8.9) 2.1 Trygdet (3.4) (8.9) 4.9 Husarbeid/forsørger Arbeidsledig (1.7) (4.4) 7.2 Annet Inntekt pr. pers. Under (10.2) (39.5) (40.7) (18.6) (25.4) (16.3) (23.7) (25.6) 40.4 Landsdel Akershus og Oslo (20.3) (19.6) 25.0 Østlandet ellers (33.9) (37.0) 23.5 Agder + Rogaland (13.6) (13.0) 13.6 Vestlandet (15.3) (8.7) 16.0 Sør- + Nord-Trøndelag (5.1) (6.5) 7.5 Nord-Norge (11.9) (3.9) 14.3 Antall* * Antall kan variere noe i det følgende fordi uoppgitt er utelatt i de fleste tabeller. Nederste linje i tabellen viser fordelingen av utvalget på Enslige foreldre og Samværsforeldre, fordelt på mødre og fedre. Tallene for Enslige fedre og Samværsmødre er satt i parentes, fordi gruppene er i utgangspunktet så små at fordelingene blir upålitelige. Alder tabell 2.a viser at nesten halvparten av alle foreldrene er mellom 30 og 40 år. Fordelingen tyder på at Enslige mødre er noe sterkere representert i de yngre aldersgrupper enn andre foreldretyper.

16 Utdanning Omtrent 60 prosent ( ) av hele utvalget har ungdomsskole eller videregående skole (inntil 3 års utdanning utover grunnskole), mens vel 20 prosent har høyere universitetsutdanning, tilsvarende minst 7 års utdanning utover grunnskole. Det er en svak tendens til lavere utdanningsnivå blant Enslige mødre, men utdanningsforskjellene er ikke store. Sysselsetting Omtrent to tredeler av alle foreldrene er sysselsatt i inntektsgivende arbeid, men det er også verd å merke seg at over 6 prosent er arbeidsledige. Enslige mødre er betydelig mindre i inntektsgivende arbeid enn Samværsfedre, men de er også mindre arbeidsledige. Det er sysselsettingsgrupper som utdanning, trygdet og husarbeid eller forsørget som trekker ned andelen Enslige mødre i inntektsgivende arbeid. Den høyeste andelen av arbeidsledige finner vi blant Samværsfedre (7.2 prosent). Inntekt I undersøkelsen ble det spurt om husholdningens bruttoinntekt siste år, altså i Den sammenheng som finnes mellom bruttoinntekt og levekår er imidlertid avhengig av hvor mange personer det er i husholdet som skal dele inntekten. For å ta hensyn til dette har vi beregnet inntekt pr. person. I beregningen har vi latt første voksenperson telle som 1, annen voksenperson som 0.7, mens hvert barn teller 0.5. Tabellen viser at 60 prosent ( ) av alle foreldrene hadde inntekt under kr pr. person i 1995, mens 23 prosent hadde kr eller mer. Inntekt pr. person er svært ulikt fordelt. Omtrent 80 prosent av Enslige mødre har inntekt under kr pr. person, sammenlignet med omtrent 40 prosent av Samværsfedre. Motsatt har 7.5 prosent av gruppen Enslige mødre en inntekt pr. person som tilsvarer kr eller mer, sammenlignet med 40 prosent blant Samværsfedre. Landsdel Omtrent halvparten ( ) av foreldrene er bosatt i Akershus og Oslo, eller Østlandet ellers. Det ser ikke ut til å være store forskjeller mellom foreldrene med hensyn til bosted. Imidlertid er Trøndelagsfylkene svakt representert, særlig blant Samværsfedre Kjennetegn ved barn tabell 2.b viser fordeling av noen kjennetegn ved barn. Som tidligere nevnt er foreldre som har flere enn ett barn i denne situasjonen, bedt om å gi særlige opplysninger om det yngste av disse barna. Tabellen viser kjennetegn ved yngste barn. 15

17 16 Tabell 2.B Kjennetegn ved barn etter foreldretype. Prosent Enslige foreldre Samværsforeldre Alle Mødre Fedre Mødre Fedre Alder 0-4 år (3.4) (8.7) år (18.6) (28.3) år (45.8) (34.8) år (32.2) (28.3) 14.2 Kjønn Gutt (54.2) (60.9) 45.8 Jente (45.8) (39.1) 54.2 Antall barn i husholdet Ingen (58.7) 64.2 Ett barn (64.4) (23.9) eller flere (35.6) (17.4) 18.9 Antall Alder Barna er særlig sterkt representert i aldersgruppene 5 til 14 år. Godt over 60 prosent av foreldrene har barn i denne aldersgruppen. Det er likevel verd å merke at vel hvert femte barn er under 5 år. Tallene tyder på at aldersfordelingen på barna er svært ulik for Enslige mødre og Samværsfedre, sammenlignet med Enslige fedre og Samværsmødre. Begge de sistnevnte foreldregruppene har betydelig eldre barn. Dette understreker at de små barna nesten alltid bor med mor. Det er først når barn har en viss alder at mødre er Samværsmødre, og fedre Enslige fedre. Kjønn Kjønnsfordelingen på barna viser en svak over-representasjon av foreldre med gutter, framfor foreldre med jenter. Imidlertid oppstår det her et problem når gutter og jenter fordeles etter foreldretyper. Det er overvekt av Enslige mødre med gutter. Tilsvarende skulle vi da forvente en overvekt av Samværsfedre med gutter. Slik er tallene imidlertid ikke. Blant Samværsfedre, er det overvekt av jenter. Tidligere undersøkelser tyder på at flere gutter enn jenter opplever samlivsbrudd, og at gutter oftere enn jenter bor hos far (Jensen og Moen, 1991). Fordelingen av gutter blant Enslige mødre, Enslige fedre og Samværsmødre, peker i retning av den tidligere undersøkelsen. Problemet er hvordan vi skal forstå fordelingen på barnets kjønn blant Samværsfedre, der vi forventer langt flere gutter. Vi kan ikke utelukke at frafallet blant guttefedre av dem som ikke bor med barn, er spesielt stor. Det at Samværsfedre i mindre grad oppgir at de har gutter, tyder på en svakhet ved datamaterialet på dette punktet. Antall barn Fordelingen over barnetall i husholdet må nødvendigvis bli ganske ulik, fordi Enslige mødre og Enslige fedre pr. definisjon har minst ett barn i husholdet. Imidlertid kan Samværsforeldre leve sammen med andre egne barn, eller med barn av ny samboer eller ektefelle. Det er altså ikke noe i veien for at de kan leve i

18 hushold med barn. Imidlertid er det interessant å se at mellom 60 og 65 prosent av Samværsforeldrene lever i hushold der det heller ikke er andre barn. Som kontrast er det blant Enslige mødre vel halvparten som har minst to barn i husholdet. Det samme gjelder færre enn hver femte blant Samværsfedre Gjennomsnitt for utvalgte kjennetegn Vi har til nå vist fordelingen av noen kjennetegn ved foreldre og barn. I neste tabell framstilles gjennomsnittsverdier for noen av de variablene som har pekt seg ut som særlig interessante. tabell 2.c viser fordelingen for alle og hvordan de ulike foreldretyper atskiller seg fra gjennomsnittet. 17 Tabell 2.C Gjennomsnittsalder og inntekt etter foreldretype Enslige foreldre Samværsforeldre Kjennetegn Alle Mødre Fedre Mødre Fedre Barnets alder (12.2) (11.2) 8.9 Foreldres alder (40.9) (37.0) 37.1 Bruttoinntekt i ( ) ( ) husholdet Inntekt pr. person ( ) ( ) Antall Gjennomsnittsalderen for barna er 9 år, men det er vesentlige forskjeller mellom foreldretypene. Enslige mødre og Samværsfedre har yngre barn enn Enslige fedre og Samværsmødre. Gjennomsnittsalderen for foreldrene er 36 år. Det er ikke store forskjeller i foreldrenes alder, men Enslige mødre er yngre (34.7 år), mens Enslige fedre er eldre (40.9 år). Som tidligere nevnt ble det i undersøkelsen spurt etter husholdningens bruttoinntekt i Her ser vi at denne var vel kr for alle foreldre. Fordelingen av bruttoinntekt viser at begge mødregruppene har lavere inntekt enn fedregruppene. Enslige fedre har den høyeste bruttoinntekt. Når vi tar hensyn til sammensetningen av antall voksne og barn i husholdet, og beregner inntekt pr. person, endres imidlertid dette bildet noe. Tallene viser at Enslige mødre fortsatt har et inntektsnivå som ligger betydelig under Samværsfedre og Enslige fedre. Men når det tas hensyn til antall personer i husholdet har Enslige fedre lavere inntekt enn Samværsfedre. Foreldrene i undersøkelsen har som felles betingelse at de skal forholde seg til en annen forelder som er bosatt i et annet hushold. Foreldreskapet skal organiseres på tvers av hushold. Dette innebærer at de skal forholde seg til spørsmål om fordeling av foreldreansvar og hvor barnet skal bo til daglig.

19 Hvem har foreldreansvar? Foreldreansvaret er først og fremst en juridisk avklaring av hvem av foreldrene som kan treffe ulike typer beslutninger i forhold til barnet. tabell 2.d viser hvordan foreldreansvaret er fordelt i utvalget. Tabell 2.D Fordeling av foreldreansvar. Prosent Enslige foreldre Samværsforeldre Foreldreansvar Alle Mødre Fedre Mødre Fedre Mødre (6.9) Fedre (60.3) (26.7) 0 Felles (32.8) (71.1) 33.7 Andre (2.2) 0.2 Total Antall For utvalget sett under ett har moren foreldreansvaret alene i to tredeler av tilfellene. Bare fire prosent av fedrene har foreldreansvar alene, mens i omtrent 30 prosent av tilfellene har foreldrene felles foreldreansvar. Fordelingen av foreldreansvar er i stor grad avhengig av hvem barnet bor med. Blant Enslige mødre har moren foreldreansvaret alene i nesten 80 prosent av tilfellene, mens ansvaret er felles for de resterende vel 20 prosent. Blant Samværsfedre er innslaget av felles foreldreansvar sterkere. I denne gruppen har vel en-tredel felles ansvar. Ser vi på de to «yttergruppene», Enslige fedre og Samværsmødre, finner vi at felles foreldreansvar er hovedregelen for mødrene og at det også er mer vanlig blant Enslige fedre enn blant Enslige mødre. Tabell 2.4 viser et markant skille mellom mødre og fedre i forhold til foreldreskap. I det følgende tas det utgangspunkt i dette skillet. Tabell 2.5 viser betydningen av samlivsstatus ved barnets fødsel. Tabell 2.E Foreldreansvar etter samlivsstatus ved fødsel. Prosent Samlivsstatus ved barnets fødsel Foreldreansvar Alle Gift Samboer Enslig Mødre Fedre Felles Total Antall Fordelingen av foreldreansvar varierer sterkt med foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel. Felles foreldreansvar er mer vanlig dersom foreldrene var gift (vel 42 prosent), mindre vanlig blant samboerne (vel 23 prosent) og helt uvanlig blant dem som var enslig ved barnets fødsel (omtrent 7 prosent).

20 I denne undersøkelsen er foreldreansvaret avgjort mellom foreldrene i nesten to tredeler av alle gifte, mens offentlig myndighet har avgjort spørsmålet for 15 prosent. Omtrent halvparten av utvalget har fått barn som samboer (377) eller som enslig (265). For denne gruppen, som er ugift ved fødselen, har mødre automatisk foreldreansvar alene dersom det ikke er gitt melding til folkeregisteret om felles ansvar. Blant de ikke-gifte i denne undersøkelsen, svarte en tredel at de hadde sendt melding til folkeregisteret om felles foreldreansvar, mens for to tredeler hadde mødre automatisk foreldreansvar alene som en følge av sin samlivsstatus ved barnets fødsel. Økningen i andel fødsler utenfor ekteskap fører altså til en økning i andel mødre som har foreldreansvar alene. I et begrenset omfang (15 prosent) er foreldreansvar et resultat av avgjørelse av en offentlig myndighet (megling, fylkesmann, eller domstol). Undersøkelser av offentlige myndigheter som avgjør spørsmål om foreldreansvar har vist at domstoler (1988) fattet avgjørelse om felles foreldreansvar i 61 prosent av sakene (1502 saker), mødre fikk ansvaret alene i 34 prosent, og fedre i 5 prosent av sakene (Barne- og familiedepartementet, 1995). Fordelingen av foreldreansvar av offentlig myndighet følger her samme mønster som den fordeling som finner sted som resultat av avtale mellom foreldre, eller foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel. Foreldreansvar etter barnets alder Barna i undersøkelsen er fordelt i alle aldre under 18 år. I tabell 2.6 skal vi undersøke om fordeling av foreldreskapet er ulike fordelt etter barnets alder. Vi grupperer barna i fire aldersgrupper. For å unngå for små tall slår vi sammen foreldretypene, og stiller spørsmål om hvordan foreldreansvar er fordelt mellom mødre og fedre sett i forhold til barnets aldersgruppe. 19 Tabell 2.F Foreldreansvar etter barnets alder. Prosent Barnets alder Foreldreansvar 0-4 år 5-9 år år år Mødre Fedre Felles Andre Total Antall Når vi fordeler dette etter barnets alder finner vi at det er langt mer vanlig at mødre har foreldreansvar alene for de små barna (74.3 prosent) enn for de større (57.7 og 64.4 prosent). Dersom mor ikke har foreldreansvaret alene for de yngste barna, har foreldrene felles ansvar. Det er helt uvanlig at far har foreldreansvaret alene for de helt små barna. Ved økende alder for barn ser vi også en økning i andel fedre med ansvar alene, men andelen kommer ikke høyere enn 7 prosent. Felles foreldreansvar er mest vanlig for de større barna, særlig barn i aldersgruppen år (36.5 prosent). Når andelen er lavere for de eldste barna, kan dette komme av at foreldrene

21 20 i disse tilfellene kan ha flyttet fra hverandre for lenge siden, da det var mest vanlig at mor hadde foreldreansvaret alene. 2.3 Hvem har daglig omsorg? Det reises ofte spørsmål om barn som pendler mellom to hushold som følge av at foreldre ikke bor sammen. Imidlertid vet man ikke så mye om hvor vanlig det er at barn bor like mye hos mor og far, det vil si at foreldrene deler den daglige omsorgen og at barnet bor like mye hos den ene som den andre av foreldrene. figur 2.a viser fordelingen av daglig omsorg mellom foreldretypene i undersøkelsen. Figur 2.A Hvem har daglig omsorg for barnet. Prosent Fedre 8 % Delt 4 % Andre 1 % Mødre 88 % Barn bor hos mor i omtrent 90 prosent av tilfellene, mens far har daglig omsorg i færre enn 10 prosent av tilfellene. Delt omsorg, det vil si hvor barnet er omtrent like mye i hver av foreldrenes hushold, er helt uvanlig. Under fem prosent av foreldrene har en slik ordning. Barn som ikke bor med begge foreldre har to hushold å forholde seg til, men de langt fleste har sin base i morens hushold. Foreldreskapet er altså sjelden organisert slik at barnet er like mye i de to hjemmene. I langt de fleste tilfelle bor barnet hos mor. En mulig forklaring på dette kan være foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel. Mødre som får barn som ugifte har oftere foreldreansvar alene, også dersom de lever i samboerskap med barnets far og særlig i disse tilfelle er det sannsynlig at de også har daglig omsorg. Hvor sterk er sammenhengen mellom samlivsstatus ved barnets fødsel, og organisering av foreldreskapet? Tabell 2.7 tar utgangspunkt i foreldre som var gift, samboende eller enslige ved barnets fødsel.

22 21 Tabell 2.G Daglig omsorg etter samlivsstatus ved fødsel. Prosent Samlivsstatus ved barnets fødsel Daglig omsorg Alle Gift Samboer Enslig Mødre Fedre Delt Andre Total Antall Det er mest alminnelig at mor har daglig omsorg uansett hvilken samlivsstatus foreldrene hadde da barnet ble født. Men tallene varierer også med samlivsstatus. Det er noe mindre vanlig at mor har daglig omsorg blant de gifte, mest vanlig blant de enslige, mens samboerne kommer i en mellomgruppe. Det er helt uvanlig å ha delt daglig omsorg for alle grupper, men vi ser at gruppen av fedre med daglig omsorg er noe mer vanlig blant de gifte enn andre grupper. 2.4 Fedrenes stilling Foreldreansvar og daglig omsorg er fordelingen av de juridiske og de praktiske sider ved foreldreskap på tvers av hushold. Vi har tidligere sett at for to tredeler av foreldrene er det mor som har foreldreansvaret alene, mens nesten alle barn bor med mor. Det er rimelig å forvente at barnet bor med mor når hun har foreldreansvar alene. Derimot kan det ha interesse å spesifisere hvor barnet bor i tilfelle med felles foreldreansvar. Bor barnet i disse tilfellene hos far? Tabell 2.H Daglig omsorg etter foreldreansvar. Prosent Foreldreansvar Daglig omsorg Mødre Fedre Felles Mødre Fedre Delt Andre Total Antall tabell 2.h bekrefter at når mor har foreldreansvar alene, har hun nesten alltid også daglig omsorg. Det samme gjelder far (den lille forskjellen mellom mor og far kan ikke tillegges vekt på grunn av det lave antallet for fedre). Det er gruppen for felles foreldreansvar som er den minst forutsigbare. Her finner vi imidlertid at den langt overveiende største andel bor med mor til daglig (76.6 prosent), mens bare vel 10 prosent av dem med felles foreldreansvar bor hos far til daglig, og tilsvarende andel pendler mellom de to hjemmene.

23 22 Vi har tidligere vist at foreldreansvaret enten er et resultat av avtale mellom foreldrene, eller det er et resultat av samlivsstatus ved barnets fødsel der ugifte mødre automatisk har foreldreansvar alene. Det er uvanlig at offentlig myndigheter avgjør spørsmål om foreldreansvar (15 prosent av tilfellene). Resultatene viser at det er et stort sammenfall mellom fordeling av foreldreansvar og daglig omsorg, særlig når mor har ansvar alene. I undersøkelsen ble det ikke spurt om fordelingen av daglig omsorg var avgjort av offentlig myndighet. Men dette er undersøkt i andre sammenhenger. Når offentlig myndighet har avgjort spørsmål om hvor barnet skal bo fast, er det bestemt av domstolen(1992, 1993) at det skal bo hos moren i 73 prosent av tilfellene, og faren i 27 prosent. Fylkesmannsembetene har avgjort at det skal bo hos moren i 62 prosent av tilfellene, og hos faren i 38 prosent (Barne- og familiedepartementet, 1995). Offentlig myndighet ser ut til å gi daglig omsorg til fedre i større omfang enn det som finner sted når foreldrene avgjør dette seg imellom. Siden begynnelsen av 1980-årene har det funnet sted en formidabel økning i andel fødsler utenfor ekteskap. Mens omtrent en av ti fødsler var blant ugifte mødre i 1980, gjaldt dette nærmere en av to, eller nesten halvparten i 1994 (Noack, 1996). De aller fleste av de ugifte mødrene lever i samboerskap med barnets far. Imidlertid er det mye som tyder på at samboerskap er en mer ustabil familieform enn ekteskap. Risikoen for familieoppløsning er betydelig høyere i samboerskapene (Jensen, 1996). I denne undersøkelsen har vi sett at foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel har en stor betydning for organisering av foreldreskapet etter et samlivsbrudd. Sannsynligheten for at foreldre skal ha felles foreldreansvar er betydelig lavere for dem som ikke var gift ved barnets fødsel, og i nesten alle tilfelle der mor har foreldreansvar bor barnet også hos henne til daglig. De fedregruppene som står sterkest i forhold til foreldreansvar og daglig omsorg er følgelig dem som var gift med barnets mor, mens de som står svakest er dem som ikke bodde sammen med barnets mor ved fødselen. Samboere kommer i en mellomgruppe. De står sterkere enn enslige, men svakere enn gifte. «Moderne» samlivsmønstre ser ut til å svekke fedrenes stilling i forhold til det juridiske foreldreansvar og daglig omsorg for barn.

24 23 3 Omfang av samvær Det er mange former for samvær mellom foreldre og barn som ikke bor sammen. I undersøkelsen er alle grupper av foreldre spurt om dette. Det betyr at Enslige foreldre har svart på hvor mye samvær den andre forelderen har hatt med barnet. Samværsforeldre har tilsvarende svart på hvor mye samvær de selv har hatt med barnet. 3.1 Regulering av samvær I den offentlige debatt reises det ofte spørsmål om hvorvidt kontakten mellom barn og den forelder det ikke bor med er opprettholdt overhodet, så vel som omfanget av samvær. Vi skal begynne dette kapittelet med å se hvorvidt det eksisterer noen form for samvær, og hvorvidt det er inngått avtaler om samvær. Tabell 3.A Samvær etter foreldretype. Prosent Enslige foreldre Samværsforeldre Typer samvær Alle Mødre Fedre Mødre Fedre Sammen siden fødsel (94.9) (97.8) 94.2 Sammen siste år (89.8) (95.7) 88.1 Snakker i telefon (83.6) (93.2) 83.9 Sammen sist sommer (69.5) (87.0) 75.5 Sammen siste måned (81.4) (91.3) 76.6 Antall Det store flertallet av foreldre oppgir at det er kontakt på en eller annen måte mellom barnet og den av foreldrene barnet ikke bor sammen med. Under 10 prosent har aldri vært sammen, mens 85 prosent har vært sammen i løpet av siste år. Samværet synker noe når vi nærmer oss de mer hyppige samværsformer. tabell 3.a viser at 72 prosent i hele utvalget oppgir samvær i løpet av siste måned før undersøkelsen. Det er her viktig å merke seg at Enslige mødre oppgir lavere samværsfrekvenser enn Samværsfedre (66.6 mot 76.6). Dette er et problematisk funn som må settes i sammenheng med frafallet i undersøkelsen, som diskutert tidligere. De høye frafallstall blant fedre i utvalget, kombinert med de høyere samværstall, kan tyde på at undersøkelsen omfatter fedre som har et aktivt samværsforhold til barn i større grad enn fedre som har et passivt forhold. Den høyeste svarprosent er blant Enslige mødre, og dette er

25 24 dermed de tall det må festes størst tillit til. Ifølge dem har vel en tredel ( = 33 prosent) av barna ikke vært sammen med far i måneden forut for undersøkelsen. Alle foreldre i denne undersøkelsen har ett (eller flere) barn som ikke bor med begge foreldrene. I disse situasjonene er det et viktig formål med denne undersøkelsen å kartlegge hvordan foreldrene har avtalt samvær mellom barnet og den foreldreparten som barnet ikke bor med. Vi skal først se hvorvidt det foreligger en avtale om samvær i forhold til de ulike foreldregrupper. Tabell 3.B Samværsavtale etter foreldretype. Prosent Alle 77.0 Enslige foreldre: Mødre 71.8 Fedre (93.0) Samværsforeldre: Mødre (91.1) Fedre 80.3 Fordelingen viser at i 77 prosent av alle tilfelle foreligger det en samværsavtale. Det betyr samtidig at for nesten ett av fire tilfelle eksisterer det ingen avtale om samvær (23 prosent). Tallene viser også at avtale om samvær varierer med foreldretype. Omtrent prosent av foreldrene i de to hovedgruppene (Enslige mødre og Samværsfedre) har samværsavtaler, mens dette gjelder over 90 prosent av de «atypiske» familiene (Enslige fedre og Samværsmødre). Den høyeste andel samværsavtaler finner vi blant Enslige fedre, der avtalen gjelder i forhold til Samværsmødre (men tallene er små). Det er stor variasjon i samværsavtaler etter foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel. Nesten 90 prosent av de foreldrene som var gift, og nesten 80 prosent av samboerne har en slik avtale. Det er særlig blant foreldre som ikke bodde sammen ved barnets fødsel at det ikke er inngått noen avtale om samvær. Blant disse har over halvparten ingen avtale. 3.2 Variasjoner i samvær Samværets omfang kan variere i forhold til kjennetegn ved foreldre og deres sosiale situasjon. Vi skal undersøke begge deler. Vi tar utgangspunkt i det samværet som er oppgitt for måneden forut for undersøkelsen, og slår i første omgang sammen de fire foreldregruppene. Senere vil gruppene bli splittet opp. Nedenfor viser vi variasjoner i dager og netter den forelderen som ikke bor med barnet, har vært sammen med barnet. Deretter skal vi skille mellom dem med lite og mye samvær, gruppert fra ikke samvær til utvidet samvær.

26 Dager og netter I undersøkelsen ble det spurt hvor mange dager og hvor mange netter barnet tilbragte med den forelderen det ikke bor med i løpet av måneden forut for undersøkelsen. Tabell 3.C Antall dager og netter med samvær siste måned. Prosent Antall dager Antall netter Ingen Under Mellom 6 og Mellom 9 og eller mer Uoppgitt Total Antall Data til undersøkelsen ble innsamlet i løpet av januar Det betyr at måneden forut for undersøkelsen var desember 1995, altså julemåneden. Dette kan ha betydning for samvær fordi julen gjerne er en periode da foreldre legger stor vekt på å være sammen med barn. På den andre siden, kan det også være en periode når konflikter om samvær er større enn ellers. Det er derfor ikke helt enkelt å si hvordan det slår ut på omfang av samvær. Vi får et inntrykk av dette gjennom et spørsmål om måneden var typisk for deres samvær. Tabell 3.D Andel som sier at samværet siste måned var typisk. Prosent Typisk måned 39.0 Mer enn vanlig 25.2 Mindre enn vanlig 8.1 Uoppgitt 27.6 Total Antall 1256 Tabell 3.4 tyder på at undersøkelsen omfatter en måned med betydelig høyere samvær enn andre måneder. Omtrent en firedel i utvalget oppgir høyere samvær i måneden forut for undersøkelsen, enn det som er vanlig. Hvordan fordeler dette seg når vi ser på antall dager?

27 26 Tabell 3.E Antall samværsdager etter om måneden var typisk. Prosent Antall dager Siste måned typisk? dager eller mer Mindre samvær Typisk Mer samvær Total Antall Det er omtrent en firedel av dem med lite samvær, som sier at det var mindre siste måned enn det som er typisk. Samtidig ser vi at nesten halvparten av dem som har vært sammen 9 dager eller mer, som sier at dette er mer enn vanlig. Totalt tyder dette på at julemåneden har både hatt betydning for dem med lite samvær (26 prosent) som har vært mindre sammen enn vanlig, og dem med mye samvær (46 prosent) som har vært mer sammen enn vanlig. Det er altså særlig dem med mer samvær enn «vanlig» (senere definer som utvidet samvær) som har høyere samværstall enn det som er typisk for andre måneder. Undersøkelsen gir følgelig for høye tall for utvidet samvær som en følge av tidspunktet for datainnsamling Kjennetegn ved foreldrene I dette avsnittet tar vi utgangspunkt i antall dager barnet har vært sammen med den andre forelderen. Vi ønsker å si noe om hvordan antall dager varierer med foreldrenes bakgrunn, og med deres sosiale situasjon. tabell 3.f viser fordelingen av gjennomsnittlig antall dager som barnet har vært sammen med den forelderen det ikke bor med til daglig, fordelt etter kjennetegn ved foreldrene. De kjennetegn vi ser på er foreldrenes alder, utdanning, sysselsetting, inntekt og bostedslandsdel. Det er viktig å være klar over at tabellen viser intervjuobjektets kjennetegn, mens spørsmål om samvær gjelder samvær med den forelderen barnet ikke bor med. Enslige foreldre har følgelig gitt svar på hvor mange dager den andre forelderen har vært sammen med barnet, mens Samværsforeldre har gitt svar på antall dager de selv har vært sammen med barnet. Foreløpig skiller vi ikke mellom svarene for Enslige foreldre og Samværsforeldre, men ser dem under ett. Vårt spørsmål er i hvilken grad det antall dager barnet har tilbragt med den forelderen det ikke bor sammen med til daglig, er avhengig av foreldrenes bakgrunnskjennetegn.

Samboerskap som foreldreskap

Samboerskap som foreldreskap 1 Vedlegg 4 (s. 286-304) NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet ISBN 82-583-0496-8 Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning Innledning Samboerskap som foreldreskap An-Magritt Jensen, NTNU og Sten-Erik

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor?

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? I Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 oppgir samværsfedre oftere enn enslige mødre at foreldrene har felles foreldreansvar for barna,

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Barn som bor med far bor også med mor

Barn som bor med far bor også med mor Barn som bor med far bor også med mor Omtrent halvparten av de barna som er registrert bosatt med far har to hjem. Foreldrene har delt omsorg og barna bor halve tiden med far, og den andre halve tiden

Detaljer

Flere barn bor med far mot et vendepunkt?

Flere barn bor med far mot et vendepunkt? Flere barn bor med far mot et vendepunkt? Vel 33 barn bor nå med far noen med stemor, og ikke med mor. Det er langt flere enn i. Tallet er fremdeles beskjedent, men representerer en kraftig økning. Med

Detaljer

2004/15 Rapporter Reports. Ragni Hege Kitterød

2004/15 Rapporter Reports. Ragni Hege Kitterød 2004/15 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Foreldreskap på tvers av hushold Ansvar og omsorg for barn blant foreldre som ikke bor sammen. Resultater fra Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Statistisk

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

Jan Lyngstad og Ragni Hege Kitterød Samvær og bidrag 2002-2004. Sluttrapport

Jan Lyngstad og Ragni Hege Kitterød Samvær og bidrag 2002-2004. Sluttrapport Jan Lyngstad og Ragni Hege Kitterød Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer

Detaljer

Gift, samboer eller «bare» kjæreste?

Gift, samboer eller «bare» kjæreste? Gift, samboer eller «bare» kjæreste? Stadig færre kjærestepar gifter seg direkte uten først å ha vært samboere. Og mange har erfaring fra flere samliv. Selv om nesten en tredel av alle enslige har en kjæreste,

Detaljer

Barn bor med far når far bor med mor

Barn bor med far når far bor med mor Barn bor med far når far bor med mor Barns familier har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Færre barn har gifte foreldre og færre lever i kjernefamilier overhodet, mens flere bor med enslige

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports 2005/22 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

Rapporter. Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?

Rapporter. Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? Rapporter Reports 2015/2 Jan Lyngstad, Ragni Hege Kitterød, Hilde Lidén og Kenneth Aarskaug Wiik Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? Rapporter 2015/2 Jan

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

Hos mor, hos far eller delt bosted?

Hos mor, hos far eller delt bosted? Rapporter Reports 2014/27 Jan Lyngstad, Ragni Hege Kitterød og Erik H. Nymoen Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg Rapporter 2014/27 Jan Lyngstad, Ragni Hege Kitterød

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg

Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg Rapporter Reports 2015/1 Kenneth Aarskaug Wiik, Ragni Hege Kitterød, Jan Lyngstad og Hilde Lidén Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg Rapporter 2015/1 Kenneth Aarskaug Wiik, Ragni Hege Kitterød,

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Far er blitt viktigere, men mor er fortsatt viktigst

Far er blitt viktigere, men mor er fortsatt viktigst Foreldreansvar, daglig omsorg og samvær: Far er blitt viktigere, men mor er fortsatt viktigst Stadig flere barn lever i familier med enten bare mor eller bare far. Fra 1995 til 2002 har andelen barn under

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Flere barn har delt bosted

Flere barn har delt bosted Økonomiske analyser 2/2014 Ragni Hege Kitterød, Jan Lyngstad, Erik H. Nymoen og Kenneth Aarskaug Wiik Foreldre som bor hver for seg har langt oftere enn før delt bosted for barna. I oppgav tre av ti fedre

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Gikk barnebidragene ned etter bidragsreformen?

Gikk barnebidragene ned etter bidragsreformen? Gikk barnebidragene ned etter bidragsreformen? De nye reglene for beregning av barnebidrag som trådte i kraft høsten 2003, skulle gi en mer rettferdig fordeling av utgiftene til barnas forsørgelse mellom

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som

Detaljer

Jan Lyngstad. Barnebidrag før og etter bidragsreformen En analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004. 2007/34 Rapporter Reports

Jan Lyngstad. Barnebidrag før og etter bidragsreformen En analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004. 2007/34 Rapporter Reports 2007/34 Rapporter Reports Jan Lyngstad Barnebidrag før og etter bidragsreformen En analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Farskap. foreldreansvar

Farskap. foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Farskap og foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Denne folderen gir informasjon om farskap og foreldreansvar til dere som skal bli foreldre. Reglene om farskap og foreldreansvar

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Barnehagene Oppvekst og levekår Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500 Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

2/2007. Samfunnsspeilet 2/2007 21. årgang

2/2007. Samfunnsspeilet 2/2007 21. årgang 2/2007 Samfunnsspeilet 2/2007 21. årgang Samfunnsspeilet presenterer aktuelle analyser om levekår og livsstil. Samfunnsspeilet kommer ut seks ganger i året og gir viktig informasjon om sosiale, demografiske,

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN.

RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. I rammeplan for barnehager står det: Barnehager skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014 Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel 15 - stønader til enslig mor eller far»

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel 15 - stønader til enslig mor eller far» Deres ref Vår ref Dato 14/3976-09.12.14 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?

Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? Rapporter Reports 2015/3 Ragni Hege Kitterød, Jan Lyngstad, Hilde Lidén og Kenneth Aarskaug Wiik Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? Rapporter 2015/3 Ragni Hege Kitterød,

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996.

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996. Sammendrag I 2005 ønsket Husbanken å foreta en ny kartlegging av bostedsløse etter modell av 1996- og 2003- kartleggingen. Et hovedmål var å avklare om det har skjedd endringer siden 2003, og i så fall

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap Agder lagmannsrett Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Postmottak@bld.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015 Høring - forslag

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer