Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Transkript

1 Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1. Det er omtrent færre enn i forrige skoleår. En av tre ungdommer er i OT fordi de ikke har søkt om opplæring prosent av ungdommene er registrert i OT fordi de ikke har søkt om skole eller læreplass. Andelen er klart høyest blant de eldste ungdommene. prosent av - åringene er i OT fordi de ikke har søkt om plass. Nær halvparten av ungdommene i OT har kommet i aktivitet Per juni 1 har ungdommer kommet i aktivitet ved hjelp av oppfølgingstjenesten og NAV. Det er prosent av ungdommene i OTs målgruppe. Andelen ungdommer som er i aktivitet har gått ned fra prosent i juni 1. Andelen ukjente er lavere enn på samme tidspunkt i fjor Av de 19 ungdommene som var OTs målgruppe i juni i år, har OT etablert kontakt med 9 prosent. Det vil si at prosent av ungdommene har status som ukjent. Det er en nedgang fra prosent på samme tid i fjor, og en fortsettelse av trenden der OT lykkes i å få tak i en stadig større andel av ungdommene i målgruppa. Andelen ungdommer i OT som er syke eller i institusjon øker Andelen ungdommer som på grunn av sykdom eller opphold i institusjon ikke kan nyttiggjøre seg opplæring eller arbeid, har økt de siste årene. Per juni 1 var prosent av ungdommene i OTs målgruppe i denne kategorien. To av fem i OT komme tilbake neste skoleår Av de ungdommene som var i oppfølgingstjenesten i juni 1, er 9 prosent også registrert i oppfølgingstjenesten påfølgende skoleår. En av tre i OT begynner i skole eller lære neste skoleår prosent av ungdommene i OT skoleåret 1--1 var elever eller i lære neste skoleår, Vi har rundet av alle tall til nærmeste i teksten

2 Om datainnsamlingen 1. juni 1 Dette er en analyse av tall innhentet fra oppfølgingstjenesten per 1.juni 1. Det er tredje rapportering fra dette skoleåret, og en oppsummering av skoleåret Oppfølgingstjenestens målgruppe er litt mindre enn i juni 1 19 ungdommer var i målgruppa til oppfølgingstjenesten i juni 1. Det er færre enn på samme tid i fjor, da 19 9 var i målgruppa. Ungdom er i OTs målgruppe hele året hvis de ikke var i opplæring eller arbeid på det tidspunkt de ble kontaktet av oppfølgingstjenesten. Det vil si at hvis de kommer i gang med arbeid eller videregående opplæring ved hjelp av OT, fortsetter de å være i OTs målgruppe ut skoleåret. Omkring halvparten av ungdommen som registreres i OT, viser seg at likevel ikke er i OTs målgruppe. Dette er ungdommer som OT tar kontakt med og avdekker at går på skole eller har jobb. Det kan for eksempel være en ungdom som går på privatskole eller går på skole i utlandet. Selv om OT gjør en jobb med å kontakte disse ungdommene, er de ikke i OTs målgruppe jf. opplæringsloven -, og ungdommene er derfor ikke med i den videre analysen i dette notatet. Figur 1. Status for de fire hovedgruppene registrert i OT per juni 1 fordelt på fylke. N = 19. Prosent. Ukjent status Under oppfølging og veiledning Aktivitet OT arbeider ikke aktivt med ungdommen % 9 % % % % % % % % % % En av tre ungdommer er i OT fordi de ikke har søkt Av de vel 19 ungdommene som var tilmeldt OT i juni 1, var prosent i OT fordi de ikke hadde søkt om skole- eller læreplass. prosent av ungdommene i OT har avbrutt opplæringen og prosent har takket nei til plass skole- eller læreplass. Over halvparten av ungdommene i OT er 1 og 19 år. Det er store forskjeller i årsakene til at ungdommene registreres i OT etter alder. De yngste registreres i OT i større grad

3 enn de eldre ungdommene fordi de avbryter opplæringen. Andelen ungdommer som tilmeldes er OT fordi de ikke søker om skole eller læreplass stiger klart med alderen. Figur. Ungdom i OTs målgruppe per juni 1 etter tilmeldingsårsak og alder. N = 19. Antall. % % % % % % I alt (N=19) 1 år og yngre (N=1) 1 år (N=9) 1 år (N=) 19 år (N=) år (N=) Ikke søkt Takket nei til plass Avbrudd Andre grunner Data mangler/ukjent kode. Nær halvparten av ungdommene i OTs målgruppe er i aktivitet i juni 1 Av ungdommene i oppfølgingstjenesten er prosent ukjente ved skoleårets slutt, det vil si at OT ikke har etablert kontakt med dem. 1 prosent får oppfølging og veiledning og prosent er avklart av OT og trenger ikke videre oppfølging dette skoleåret. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at alle ungdommer i målgruppa får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt i kombinasjon. Å få ungdom i aktivitet er med andre ord en viktig måloppnåelse for oppfølgingstjenesten. Ved skoleårets slutt har ungdommer kommet i aktivitet. Det utgjør prosent av ungdommene i målgruppa. Ungdom i aktivitet omfatter: Ungdom som er i arbeidsrettet NAV-tiltak Ungdom som er i fylkeskommunalt tiltak Ungdom som er i kombinasjonstiltak samarbeid fylkeskommunen og NAV Ungdom som har kommet i arbeid ved hjelp av OT Ungdom som har startet i skole/lære ved hjelp av OT Stor variasjon mellom fylkeskommunene i andelen ungdommer som er kommet i aktivitet Figur viser at det er stor variasjon mellom fylkene både når det gjelder total andel i aktivitet og de ulike aktivitetstypene. Andelen i aktivitet varierer fra prosent i Oslo til prosent i Vestfold.

4 Tiltak Den største gruppen i aktivitet er ungdommer som er i NAV-tiltak. Totalt er prosent av ungdommene i OTs målgruppe i ulike typer tiltak i regi av NAV. Andelen er lavest i Rogaland, med prosent, og høyest i Østfold med prosent. I snitt er prosent av ungdommene i kombinasjonstiltak. Koden kombinasjonstiltak skal brukes for tiltak der NAV og fylkeskommunen samarbeider om innhold og/eller finansiering av et tiltak. Hvert fylke har imidlertid ulike samarbeidsmodeller med NAV, noe som gjør at det varierer om tiltakene klassifiseres som kombinasjonstiltak eller NAVtiltak. Vestfold og Sogn og Fjordane har en relativt høy andel i kombinasjonstiltak, henholdsvis 19 og 1 prosent, mens andelen i kombinasjonstiltak i de andre fylkene er lavere. Videregående opplæring ved hjelp av oppfølgingstjenesten Totalt har prosent av ungdommene startet i videregående opplæring ved hjelp av OT. Det vil si at ungdommene har kommet i gang med videregående opplæring etter å ha vært i kontakt med oppfølgingstjenesten. De kan ha fått hjelp til å søke, hjelp til å få en skoleplass etter at skoleåret har startet eller hjelp til å få en læreplass eller komme i gang med et grunnkompetanseløp. prosent går på videregående skole, mens prosent er i lære., prosent er i gang med grunnkompetanse via OT. Figur. Aktivitetstype fordelt på fylke per juni 1. N = 19. Prosent. NAV-tiltak Opplæring og arbeidspraksis i regi av fylket I skole /lære via OT Kombinasjonstiltak I arbeid via OT Figur viser utviklingen i løpet av skoleåret 1-1 sammenlignet med de to foregående skoleårene. Vi ser at andelen i aktivitet var på nivå med fjoråret i begynnelsen av skoleåret. Mot slutten av skoleåret var aktiviteten lavere enn på samme tid i fjor, men høyere enn i -1.

5 Figur. Utviklingen i andelen ungdommer i aktivitet i løpet av skoleåret. /1 1/1 1/1 1 November Februar Juni Andelen i aktivitet øker i løpet av skoleåret. Figur viser at etter første datainnsamling i november er det først og fremst andelen som er i NAV-tiltak som øker. Andelen som har startet i videregående opplæring ved hjelp av oppfølgingstjenesten er nær uforandret fra november til juni. Det er heller ingen endring i andelene som er i fylkeskommunale tiltak eller i kombinasjonstiltak. Figur. Fordeling på aktivitetstyper gjennom skoleåret. Prosent November Februar Juni November Februar Juni 1 1 Skole/lære via OT I arbeid via OT Fylkeskomunale tiltak Kombinasjonstiltak NAV-tiltak Skoleår 1/1 Skoleår 1/1. Andelen ungdommer med ukjent status fortsetter å falle Oppfølgingstjenesten har etablert kontakt med 9 prosent av ungdommene som var i OTs målgruppe i juni 1. prosent har statuskoden ukjent, som vil si at OT ikke har etablert kontakt med ungdommen. Andelen ukjente har gått ned fra prosent i juni 1 til prosent på samme tidspunkt i år. Andelen ukjente synker i løpet av skoleåret etter hvert som OT får etablert kontakt med ungdommene. Skoleåret 1-1 startet bedre enn forrige skoleår, prosent var ukjente i november, prosent i februar og altså prosent i juni 1.

6 Figur. Utvikling i andelen ukjente ungdommer i løpet av skoleåret. /1 1/1 1/ November Februar Juni Figur viser at det er fylkesvise forskjeller i andelen ukjente, men at forskjellene mellom fylkene ser ut til å utjevnes. Andelen ukjente har gått ned, eller holder seg på nivå med fjoråret, i alle fylker bortsett fra i Finnmark og i Sør-Trøndelag. I Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Oppland har OT etablert kontakt med alle ungdommer slik at det ikke er noen ukjente. Figur. Andel ungdommer registrert i OT med statuskode ukjent fordelt på fylke. Data per juni 1 (N = 19 9) og juni 1 (N=19 ). Juni 1 Juni 1 Nasjonalt juni 1 Nasjonalt juni Hvert skoleår siden -9 har antallet ukjente ungdommer gått betydelig ned. Denne trenden fortsetter i skoleåret ungdommer er ukjente i juni i år mens 1 var ukjente på samme tidspunkt i fjor.

7 Figur. Antall ukjente ungdommer i oppfølgingstjenesten. Utvikling fra skoleåret - 9 til 1-1, tall per juni. Antall. 1 1 Juni 9 Juni Juni Juni 1 Juni 1 Juni 1. En av fem ungdommer er i en oppfølgings- og veiledningsprosess Av de ungdommene som var registrert i OT per 1. juni 1, var ungdommer, 1 prosent, i en oppfølgings- og veiledningsprosess med OT. Andelen ungdommer som er i en oppfølgings- og veiledningssituasjon med OT er høyere ved skoleslutt i år enn i 1. Om lag halvparten av fylkene har en større andel ungdommer som er under oppfølging og veiledning enn i fjor. Delvis skyldes det at det er færre ukjente og delvis er det færre ungdommer som har kommet i aktivitet i løpet av skoleåret. Det er store forskjeller mellom fylkene i andel ungdommer som får oppfølging og veiledning fra OT ved skoleårets slutt. Det er en tendens til at fylker som har en høy andel som får oppfølging og veiledning, har en lavere andel ungdommer som de ikke jobber aktivt med, og omvendt, se figur 1. Figur 9. Andel ungdommer registrert i OT med statuskode under oppfølging og veiledning fordelt på fylke. Data per juni 1 (N = 19 9) og juni 1 (N=19 ). Juni 1 Juni 1 Nasjonalt juni 1 Nasjonalt juni

8 . En av ti ungdommer i OT er ikke aktuelle for opplæring eller arbeid på grunn av sykdom eller opphold i institusjon En del av ungdommene i oppfølgingstjenesten er i en situasjon der videregående opplæring eller arbeid ikke er aktuelt. Det innebærer at OT ikke jobber aktivt med disse etter at de har kommet i kontakt med dem og avklart hva som er situasjonen. Dette er en sammensatt gruppe. Det kan for eksempel være ungdommer som er i militæret, eller ungdom som er i gang med en type opplæring som ikke gir formell kompetanse, for eksempel folkehøyskole. Det kan også være ungdom som har omsorg for små barn og for en begrenset periode er i en situasjon der opplæring eller arbeid ikke er aktuelt. Total ligger gruppen ungdom som OT ikke arbeider aktivt med på prosent. Den største undergruppen er ungdom som er syke eller i institusjon. I juni 1 utgjør denne gruppen totalt prosent av OTs målgruppe. For denne gruppen er det ulike forhold som hindrer dem i å nyttiggjøre seg opplærings- eller jobbtilbud. Det kan være fysisk eller psykisk sykdom, rus eller andre forhold, for eksempel fengselsopphold. Andelen ungdommer i OT som er syke eller i institusjon, og derfor ikke kan være i opplæring eller arbeid, har økt de siste to årene fra prosent i juni 1 til prosent i juni 1. De andre gruppene har små endringer. Figur. Andel ungdommer som OT ikke jobber aktivt med. Data per juni 1 (N = ), juni 1 (N = 19 9) og juni 1 (N=19 ). OT har ikke lyktes med ungdommen Syk/institusjon Takket nei til oppfølging Er i militæret Juni 1 Juni 1 Juni 1 Ikke-formell opplæring Omsorg for barn 1. To av fem ungdommer er tilbake i OT neste skoleår Ungdom som er i oppfølgingstjenestens målgruppe to skoleår på rad, omtaler vi som gjengangere. Det er altså ungdommer som, i prinsippet, er ute av opplæring og arbeid to år på rad. Av de ungdommene som var registrert hos oppfølgingstjenesten ved skoleårets slutt i 1-1, er 9 prosent også registrert i OT i juni 1. I juni 1 var det prosent gjengangere.

9 Figur viser at Oslo, Finnmark og Troms er fylkene med lavest andel gjengangere. Østfold og Vestfold har høyest andel gjengangere i juni 1, og begge disse fylkene har hatt en økning i andelen gjengangere fra forrige skoleår. I Vestfold kom nærmere halvparten av ungdommene i OT i 1-1 tilbake skoleåret etter. Figur. Andel ungdommer som er registrert i OT to skoleår på rad. Data per juni 1 og juni 1. 1 Gjengangere juni 1 Gjengangere juni 1 Snitt juni 1 Snitt juni En av tre i OT skoleåret 1-1 begynte i skole eller lære skoleåret neste skoleår, 1-1 Av alle ungdommene som var i OT ved utgangen av forrige skoleår, juni 1, begynte prosent i skole eller lære skoleåret 1-1. Det er store forskjeller mellom fylkene i hvor stor andel av ungdommene i OT som begynner i skole eller lære, se figur 1. I Sogn og Fjordane begynte prosent av ungdommene i OT i skole neste skoleår, mens i Vestfold, Hedmark og Akershus var v andelen 9 prosent. Av de som startet i opplæring fant vi igjen prosent av ungdommene i OT ved utgangen av skoleåret 1-1. Det betyr at omlag 1 av slutter og registreres i OT på nytt. Det tyder på at det går bra for av ungdommer som begynte på skole eller i lære året etter at de var i OT. 9

10 Figur 1. Andel ungdommer som i OT skoleåret 1-1 som begynner i skole-lære Tallene er basert på elever registrert i skole/lære per 1..1.