Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene"

Transkript

1 Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret Hvor mange ungdommer fullfører og består videregående opplæring? Fullført og bestått videregående opplæring Fullført og bestått fordelt på utdanningsprogram Flere har fullført og bestått etter ti år Hvordan beveger elevene seg gjennom utdanningssystemet? Overganger mellom trinnene i videregående opplæring Overgangen fra Vg2 yrkesfag er viktig Overgangene varierer mellom utdanningsprogrammene Hvor mange lærlinger er det som gjennomfører læretiden med fag- eller svennebrev? Gjennomføring av læretiden Gjennomføringen varierer mellom utdanningsprogrammene Hvor mange ungdommer begynner i videregående opplæring direkte etter grunnskolen? Hvor mange slutter i løpet av skoleåret? Hvor mange ungdommer står utenfor videregående opplæring uten å ha bestått? A - Vedlegg: Fullført og bestått etter bostedskommune Figuroversikt Figur 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på studieretning. Prosentandel Figur 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram og årskull. Prosentandel Figur 2.1: Elever med ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2. Prosentandel Figur 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag. Prosentandel Figur 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære, fordelt på utdanningsprogram. Prosentandel Figur 3.1: Status per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid. Prosentandel Figur 3.2: Oppnådd fagbrev per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid, fordelt på fylke. Prosentandel Figur 3.3: Oppnådd fagbrev per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid, fordelt på utdanningsprogram. Prosentandel Figur 4.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Prosentandel Figur 5.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret. Prosentandel Utdanningsdirektoratet

3 Gjennomføringsbarometeret Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Å fullføre videregående opplæring er en del av å forberede seg på kompetansekravene i arbeidslivet og forbedre mulighetene for å ta aktivt del i dette. Denne rapporten Gjennomføringsbarometeret viser tilstand og utvikling over tid for et utvalg indikatorer som belyser gjennomføringsproblematikken. Indikatorene viser blant annet hvor mange som fullfører og består i løpet av fem år, hvor mange som går videre fra et nivå til et annet, og hvor mange som ikke gjør disse overgangene. Dette er den åttende utgaven av Gjennomføringsbarometeret. Gjennomføringsbarometeret ble først publisert i forbindelse med Ny GIV. Ny GIV var et treårig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet. Målet med prosjektet var å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. På både nasjonalt og lokalt nivå ble det satt i verk tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Selv om Ny GIV-perioden er over, er gjennomføring fortsatt aktuelt og viktig å følge opp. Regjeringen har videreført denne satsingen i «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring». Hovedresultater: 73 prosent av har fullført og bestått innen fem år. Det er den høyeste målingen noensinne. Gjennomføringen er 9 prosentpoeng høyere etter 10 år enn etter 5 år. Andelen elever med ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2 øker. Flere elever i yrkesfaglig Vg2 har overgang til læreplass enn før. 80 prosent av lærlingene oppnår fag- eller svennebrev i løpet av fem år etter påbegynt læretid. Nesten alle begynner i videregående opplæring direkte etter grunnskolen. Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er relativt stabil over tid. Andelen ungdom mellom år har verken bestått eller befinner seg i videregående opplæring er svakt synkende. Vi har lagt vekt på å gjøre rapporten leservennlig. En del informasjon er derfor utelatt fra rapporten, slik som de mest detaljerte beskrivelsene av indikatorene og datagrunnlaget. Lesere som ønsker denne informasjonen henvises til veiledningstekster i Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

4 1. Hvor mange ungdommer fullfører og består videregående opplæring? Andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring innen fem år, er definert ved prosentandelen av et elevkull som begynte i Vg1 for første gang som fem år senere har oppnådd vitnemål eller fag- eller svennebrev. Gjennomføringsindikatoren gir et overordnet bilde av effektiviteten til utdanningssystemet hvor mange fullfører og består innen en bestemt tid. På grunn av en måling fem (og ti) år etter påbegynt Vg1, må endringer vurderes på bakgrunn av aktiviteter som ligger flere år tilbake i tid. Som styringsindikator gir indikatoren derfor informasjon med begrenset aktualitet. Indikatoren er allikevel viktig fordi den er den eneste som følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull gjennom opplæringsløpet. Utdanningsdirektoratet

5 1.1. Fullført og bestått videregående opplæring De fleste fylkene har hatt en økning i andelen som fullfører og består. Andelen elever som fullfører og består innen fem år, har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden For har andelen imidlertid økt til 72,7 prosent. Dette er det høyeste siden målingene begynte og en økning på nesten to prosentpoeng fra året før. Både blant dem som begynner i studieforberedende utdanningsprogrammer og yrkesfaglige utdanningsprogrammer, er det flere som fullfører og består enn tidligere år. For begge de to studieretningene har gjennomføringen økt med omtrent 4 prosentpoeng i perioden. Den totale økningen er 3 prosentpoeng 1. Figur 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på studieretning. Prosentandel. 90 Totalt Studieforberedende Yrkesfag Det har tilsynelatende vært en stor økning i fullføringsgrad i studieforberedende utdanningsprogrammer det siste året. Dette skyldes imidlertid i stor grad en registreringsendring i Frem til og med 2009 registrerte skolene elever i alternativ opplæring i et eget utdanningsprogram (AOLOV Alternativ opplæring). Elever registrert på dette utdanningsprogrammet har i gjennomføringsstatistikken blitt plassert under det samlede tallet for studieforberedende. Fra 2010 ble det slutt på praksisen med AOLOV-koder og elevene er nå registrert under de ulike utdanningsprogrammene i tilbudsstrukturen. Siden det kun er en svært liten andel av disse elevene som fullfører med studie- eller yrkeskompetanse, får det en innvirkning på gjennomføringsandelen. Det påvirker ikke det totale gjennomføringstallet. 1 Årsaken til at den totale økningen kan være mindre enn økningen i begge studieretningene, er at det i perioden har vært en økning i andel elever som går yrkesfag, hvor gjennomføringen er lavere enn i studieforberedende. Utdanningsdirektoratet

6 Tabell 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring og målene som er satt for utviklingen, fordelt på årskull og fylke. Prosentandel. Fullført og bestått innen fem år Mål *1994- *1997- * Mål Nasjonalt ,5 69,3 70,6 70,8 72,7 6 3,7 Østfold ,8 64,2 65,6 65,3 67,0 6 3,0 Akershus ,2 74,0 74,7 76,2 77,9 6 4,9 Oslo ,6 75,5 75,2 74,0 76,0 17 3,0 Hedmark ,3 68,6 67,8 70,5 70,5 8 5,5 Oppland ,0 67,6 69,5 69,9 71,5 8 4,5 Buskerud ,5 68,8 71,2 70,7 71,7 9 5,7 Vestfold ,3 67,2 69,1 66,9 72,7 9 7,7 Telemark ,1 69,0 70,2 70,5 72,4 6 3,4 Aust-Agder ,5 67,4 70,6 71,7 71,6 11 7,6 Vest-Agder ,8 71,4 73,4 73,6 74,8 6 3,8 Rogaland ,8 71,5 73,1 73,1 73,9 5 0,9 Hordaland ,5 69,1 70,1 70,5 72,9 9 1,9 Sogn og Fjordane ,1 74,4 76,7 73,6 76,5 6 2,5 Møre og Romsdal ,7 71,0 72,9 72,5 75,6 7 3,6 Sør-Trøndelag ,9 69,4 69,7 70,9 72,5 5-0,5 Nord-Trøndelag ,4 69,5 70,8 69,5 73,3 8 5,3 Nordland ,2 61,3 62,6 64,7 65,8 11 1,8 Troms ,6 62,6 64,1 64,9 65,7 6 4,7 Finnmark ,9 48,5 55,3 53,3 54,4 5 2,4 Høyeste verdi ,1 75,5 76,7 76,2 77,9 17 7,7 Laveste verdi ,9 48,5 55,3 53,3 54,4 5-0,5 Høyeste - Laveste ,2 27,0 21,4 22,9 23,5 12 8,2 Endring Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten (*SSB) og KS (fylkeskommunale mål). Fylkeskommunene satte seg egne mål om å øke andelen som fullfører og består. Fra til har det vært en positiv utvikling i 18 av 19 fylker. Størst økning i denne perioden finner vi i Vestfold og Aust- Agder, som begge har en økning på nesten åtte prosentpoeng. Sør-Trøndelag er eneste fylke med en nedgang i perioden. Nedgangen er imidlertid kun 0,5 prosentpoeng. Ingen av fylkene klarte å innfri egen målsetning for økning, men flere fylker var nære. Utdanningsdirektoratet

7 Fullført og bestått fordelt på utdanningsprogram Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant ungdom som tar studieforberedende utdanningsprogram enn blant ungdom som tar yrkesfaglige utdanningsprogram. Andelen som fullfører og består er høyere blant elever som tar studieforberedende utdanningsprogram (86 prosent) enn blant elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram (59 prosent). Mens andelen som fullfører og består er mellom 86 og 88 prosent for alle de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, er det større variasjoner mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene markeres ytterpunktene med 43 prosent som fullfører og består blant elevene på restaurant- og matfag, og 81 prosent på medier og kommunikasjon. Figur 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram og årskull og 2010-kullene. Prosentandel Det er en god del variasjon mellom fylkene i andelen som fullfører og består de enkelte utdanningsprogrammene. Selv om andelen som fullfører og består innen de studieforberedende utdanningsprogrammene generelt sett er høy, er det relativt lave andeler som fullfører og består studiespesialisering og idrettsfag i Finnmark. Andelen som fullfører og består yrkesfaglige utdanningsprogram er høyest i kystfylkene fra Vest-Agder i sør til Møre og Romsdal i nord (med unntak av Hordaland). Mellom de enkelte utdanningsprogrammene er det store variasjoner mellom fylkene. For eksempel er andelen som fullfører og består innen teknikk og industriell produksjon i Oslo og Hedmark omtrent halvparten av det man finner i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

8 Tabell 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på fylke og utdanningsprogram Prosentandel. I alt Studieforberedende samlet Studieforberedende Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Fullført og bestått innen fem år Yrkesfag samlet Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Yrkesfaglige utdanningsprogram Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Nasjonalt 72,7 85,8 85,8 87,5 85,9 58,9 53,6 52,0 61,7 62,7 81,0 56,7 43,1 51,3 54,0 Østfold 67,0 85,4 84,9 87,2 87,0 51,4 40,2 45,3 67,8 54,5 81,8 56,9 37,9 38,9 45,2 Akershus 77,9 89,4 89,8 88,7 87,8 62,0 55,9 57,4 57,2 65,9 83,3 66,6 39,7 54,1 47,1 Oslo 76,0 84,0 84,6 78,1 79,3 57,6 38,6 47,3 62,2 58,8 77,9 58,5 39,3 32,4 32,4 Hedmark 70,5 84,2 85,2 88,8 83,8 57,1 59,7 70,2 60,6 66,7 81,3 52,1 32,9 47,2 34,5 Oppland 71,5 88,2 88,8 85,5 90,6 57,8 60,5 51,7 53,1 62,8 79,1 50,7 38,6 65,3 47,2 Buskerud 71,7 83,3 84,3 92,7 79,2 59,1 49,6 45,7 69,9 61,3 91,6 71,0 39,1 51,1 54,5 Vestfold 72,7 86,4 86,2 89,9 81,7 57,3 60,9 43,0 59,4 64,3 85,6 49,5 38,6 57,0 41,5 Telemark 72,4 84,2 82,7 87,5 96,7 60,6 50,0 70,6 71,4 62,5 78,8 61,4 43,4 36,6 61,3 Aust-Agder 71,6 86,4 86,0 82,7 100,0 58,7 68,5 57,6 65,2 57,3 82,5 50,0 46,0 56,7 41,1 Vest-Agder 74,8 87,0 85,6 91,8 91,8 64,4 56,0 59,2 73,1 66,9 88,3 68,6 55,1 52,6 60,0 Rogaland 73,9 84,9 84,5 84,2 90,6 64,1 53,5 57,5 66,9 69,5 83,2 56,6 45,6 59,9 63,1 Hordaland 72,9 87,1 86,7 94,3 87,6 59,5 50,9 46,2 63,7 63,1 81,9 62,8 50,0 53,5 59,5 Sogn og Fjordane 76,5 92,5 92,9 90,4 93,4 62,6 67,0 60,6 51,8 65,3 91,3 34,4 53,3 54,2 64,4 Møre og Romsdal 75,6 87,2 86,1 93,9 85,9 64,7 54,2 54,2 65,8 66,1 79,7 62,5 57,1 54,1 66,3 Sør-Trøndelag 72,5 84,5 84,3 84,9 85,9 60,3 64,2 58,0 59,0 69,1 75,7 62,8 45,9 50,0 45,6 Nord-Trøndelag 73,3 88,9 88,2 90,9 89,2 61,3 63,2 60,8 59,6 62,1 77,0 59,8 51,9 55,9 55,1 Nordland 65,8 83,0 83,8 79,7 82,1 51,8 45,2 35,4 55,1 53,4 85,4 43,5 39,5 50,0 51,9 Troms 65,7 83,5 83,8 83,7 80,5 51,7 59,2 43,8 47,5 56,9 64,4 35,6 44,5 58,0 46,9 Finnmark 54,4 74,0 74,1 68,0 79,2 40,2 22,1 22,3 53,3 51,8 62,1 46,7 24,0 37,8 36,4 Høyeste verdi 77,9 92,5 92,9 94,3 100,0 64,7 68,5 70,6 73,1 69,5 91,6 71,0 57,1 65,3 66,3 Laveste verdi 54,4 74,0 74,1 68,0 79,2 40,2 22,1 22,3 47,5 51,8 62,1 34,4 24,0 32,4 32,4 Høyeste - Laveste 23,5 18,5 18,8 26,3 20,8 24,5 46,4 48,3 25,6 17,7 29,5 36,6 33,1 32,9 33,9 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

9 1.3 Flere har fullført og bestått etter ti år Andelen som fullfører og består øker med omtrent 9 prosentpoeng når målingen flyttes fra fem til ti år. Ikke alle som fullfører og består videregående opplæring gjør det innen fem år etter at de begynte. Det er et betydelig etterslep i andelen som fullfører og består. Mens 69 prosent av hadde fullført og bestått innen fem år, så gjaldt det 78 prosent etter ti år. I gjennomsnitt øker andelen som fullfører og består videregående opplæring med 9 prosentpoeng dersom tidspunktet for måling flyttes fra fem til ti år etter at ungdommen begynte i videregående opplæring. Etterslepet varierer mellom fylkene, og for var etterslepet størst i Finnmark og minst i Oslo og Akershus. Generelt er etterslepet størst i de fylkene med lavest andel som fullfører og består innen fem år, noe som betyr at det er noe mindre variasjon mellom fylkene ved målingen ti år etter påbegynt videregående opplæring. Figur 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år. Prosentandel Fullført og bestått på 10 år Fullført og bestått på 5 år Utdanningsdirektoratet

10 Tabell 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år, fordelt på fylke og årskull. Prosentandel år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år Økning Nasjonalt 71,4 79,4 70,9 79,1 69,5 78,3 69,1 78,1 68,3 77,7 68,3 77,6 69,0 78,1 9,1 Østfold 69,1 75,7 70,3 77,3 67,2 74,9 66,6 74,7 67,2 75,3 64,6 72,6 64,6 72,5 7,9 Akershus 76,6 82,4 71,8 79,5 71,1 79,9 71,5 80,1 71,7 79,7 71,0 78,8 72,9 80,2 7,4 Oslo 70,6 78,1 70,2 78,2 71,5 79,1 70,4 78,4 72,3 79,6 71,8 79,0 73,0 80,3 7,3 Hedmark 68,5 77,5 69,3 76,6 67,3 75,4 62,5 72,4 63,9 73,1 63,7 73,8 64,8 74,6 9,7 Oppland 73,2 80,2 73,5 80,8 72,3 79,1 72,8 80,4 71,0 79,8 67,8 77,4 67,0 77,0 10,0 Buskerud 72,3 78,7 71,7 78,3 70,5 76,8 70,7 77,4 68,9 77,2 69,6 78,5 67,1 75,7 8,6 Vestfold 70,3 78,7 74,5 81,1 67,8 76,4 71,3 79,7 64,6 74,8 63,0 74,3 65,9 75,5 9,5 Telemark 70,0 79,6 72,2 80,4 70,4 79,2 70,1 78,1 67,9 76,6 69,6 79,0 68,9 78,5 9,6 Aust-Agder 74,4 81,8 72,5 81,0 69,0 78,4 66,7 74,9 68,2 78,2 68,2 77,3 64,5 74,9 10,4 Vest-Agder 77,1 83,2 75,6 83,2 74,4 81,6 72,4 79,8 71,2 80,5 70,6 79,6 71,6 80,4 8,7 Rogaland 74,8 83,2 71,9 80,3 70,5 80,3 72,5 80,8 71,3 80,0 71,5 81,0 72,8 81,3 8,5 Hordaland 71,7 79,8 72,7 80,7 71,9 80,2 71,8 80,3 69,7 79,9 70,0 80,2 71,3 80,8 9,5 Sogn og Fjordane 75,3 83,1 73,8 83,5 74,7 85,3 72,9 83,8 72,3 82,2 73,1 82,3 75,0 84,9 9,9 Møre og Romsdal 74,2 82,2 72,2 81,9 73,4 82,0 72,9 81,1 70,0 80,5 71,1 80,1 72,2 81,1 8,9 Sør-Trøndelag 72,9 82,4 74,6 82,3 74,9 82,9 72,4 81,8 73,3 81,5 72,5 80,7 72,7 81,4 8,6 Nord-Trøndelag 73,8 82,9 72,0 80,2 73,6 82,3 71,0 80,6 70,6 80,7 70,3 80,3 68,5 77,4 8,9 Nordland 60,9 73,3 64,4 75,2 60,7 72,4 61,3 73,7 59,8 72,5 62,6 73,7 63,5 75,2 11,7 Troms 67,2 75,5 63,4 74,3 58,1 71,0 60,6 74,8 60,6 73,1 62,1 73,2 61,8 73,9 12,1 Finnmark 55,0 68,0 53,1 65,4 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 50,9 63,8 51,2 66,1 14,9 Høyeste verdi 77,1 83,2 75,6 83,5 74,9 85,3 72,9 83,8 73,3 82,2 73,1 82,3 75,0 84,9 14,9 Laveste verdi 55,0 68,0 53,1 65,4 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 50,9 63,8 51,2 66,1 7,3 Høyeste - Laveste 22,1 15,1 22,5 18,1 23,8 19,7 23,4 19,2 20,7 15,5 22,2 18,5 23,7 18,8 7,6 Noter: 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: SSB. Utdanningsdirektoratet

11 2. Hvordan beveger elevene seg gjennom utdanningssystemet? Indikatorene for overganger mellom trinnene i videregående opplæring viser hvordan elevene beveger seg gjennom videregående opplæring. Indikatorene gjelder overganger i skoleløpet i videregående, og følger derfor bare elever, ikke lærlinger. Det er tre hovedoverganger som blir målt for Vg1 og Vg2: ordinær progresjon, repetisjon på lavere eller samme nivå og ute av videregående opplæring i ett år: Ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2 er definert som overgang til et programområde på høyere nivå. Repetisjon av trinn er definert som overgang til et programområde på samme eller lavere nivå. Ute av utdanning i ett år er definert som ikke å være registrert i videregående opplæring i Norge året etter. Ordinær progresjon blir videre delt inn i underkategoriene: Elev med overgang til studieforberedende utdanningsprogram Elev med overgang til læreplass Elev med overgang til yrkeskompetansegivende løp Elev med overgang til påbygging til generell studiekompetanse Elev med overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglig utdanningsprogram Annet (inkluderer elev med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse og elever i planlagte løp mot grunnkompetanse). Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andelen som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring, er. Det er likevel rimelig å gå ut i fra at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til en høyere andel med fullført og bestått. Utdanningsdirektoratet

12 2.1. Overganger mellom trinnene i videregående opplæring Andelen med ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2 øker. Figur 2.1 viser utviklingen i andelen med ordinær progresjon fra Vg1 og fra Vg2 i perioden 2007 til Andelen som har ordinær progresjon fra Vg1 økte jevnt fra 2007 til 2011, for så å synke til Siden da har andelen igjen økt, og 86 prosent i 2015 er det høyeste nivået siden målingene begynte. Økningen fra 2014 til 2015 er like stor i studieforberedende og yrkesfag. Andelen elever som har ordinær progresjon fra Vg2 har gått litt opp og ned siden De siste to årene har andelen økt og ligger nå på 83 prosent, noe som er det høyeste nivået for den perioden vi har tall for. Økningen fra 2014 til 2015 er større i yrkesfag enn i studieforberedende. Siden i fjor er det Troms og Møre og Romsdal som har hatt størst økning i andelen med ordinær progresjon fra Vg1, mens Nord-Trøndelag har hatt størst nedgang. Fra Vg2 er økningen størst i Sogn og Fjordane, Vestfold og Nordland, mens nedgangen er størst i Aust-Agder. Figur 2.1: Elever med ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2. Prosentandel. Vg1 Vg Utdanningsdirektoratet

13 Tabell 2.1: Elever med ordinær progresjon, fordelt på trinn, år og fylke. Prosentandel. Vg1 Ordinær progresjon Vg2 Endring Vg1 Vg2 Nasjonalt 83,8 84,5 83,7 84,0 84,7 85,9 79,9 80,5 80,7 80,2 81,2 82,8 2,1 2,9 Østfold 83,5 84,2 84,4 84,3 83,9 84,5 76,9 78,6 81,7 79,5 78,3 80,0 1,0 3,1 Akershus 86,9 87,2 86,4 86,7 84,6 86,7 83,1 82,7 84,8 83,5 85,4 87,3-0,2 4,2 Oslo 83,5 85,6 82,0 81,5 84,2 86,5 86,7 86,4 87,0 86,1 86,6 86,9 3,0 0,2 Hedmark 83,2 82,0 78,9 83,8 83,9 83,7 76,6 77,9 80,0 78,5 82,5 83,2 0,5 6,6 Oppland 81,9 83,4 83,4 83,4 83,8 86,3 78,0 80,2 80,9 79,6 81,3 83,0 4,4 5,0 Buskerud 85,6 86,8 86,6 87,1 88,1 88,9 77,6 80,3 77,7 76,9 77,0 79,6 3,3 2,0 Vestfold 84,9 87,0 87,0 87,2 87,2 86,8 83,5 84,0 79,3 77,8 80,2 84,2 1,9 0,7 Telemark 84,3 84,6 84,0 83,7 83,8 83,4 77,5 79,4 78,3 77,5 81,6 83,7-0,9 6,2 Aust-Agder 84,1 85,5 83,1 86,2 88,0 87,0 82,2 79,9 80,8 79,2 81,0 78,8 2,9-3,4 Vest-Agder 84,0 86,1 85,9 85,1 88,3 87,0 82,2 82,2 83,8 80,9 81,9 84,1 3,0 1,9 Rogaland 86,7 86,0 85,4 86,1 87,1 88,3 85,2 84,7 83,8 84,5 83,6 84,1 1,6-1,1 Hordaland 83,4 82,4 82,0 83,9 84,2 85,4 80,3 80,5 80,4 81,8 81,6 83,4 2,0 3,1 Sogn og Fjordane 84,8 87,4 87,6 87,1 86,9 89,2 79,6 74,7 76,8 81,4 77,7 83,8 4,4 4,2 Møre og Romsdal 83,0 84,0 84,0 83,8 83,0 86,2 80,8 81,1 81,5 80,4 80,9 81,4 3,2 0,6 Sør-Trøndelag 82,9 81,7 81,8 83,1 85,2 85,5 76,6 78,1 79,6 79,1 81,1 82,2 2,6 5,6 Nord-Trøndelag 83,6 86,5 86,6 85,3 87,5 84,8 78,6 78,8 78,6 77,4 83,2 82,0 1,2 3,4 Nordland 79,9 80,4 80,3 77,7 80,9 82,9 68,7 72,8 72,0 71,2 72,1 75,9 3,0 7,2 Troms 79,1 82,8 79,9 78,1 79,4 84,6 74,2 76,4 75,5 77,0 77,4 79,6 5,5 5,4 Finnmark 72,5 73,5 75,7 75,0 74,3 74,9 68,3 67,9 64,2 70,0 71,1 70,1 2,4 1,8 Høyeste verdi 86,9 87,4 87,6 87,2 88,3 89,2 86,7 86,4 87,0 86,1 86,6 87,3 5,5 7,2 Laveste verdi 72,5 73,5 75,7 75,0 74,3 74,9 68,3 67,9 64,2 70,0 71,1 70,1-0,9-3,4 Høyeste - Laveste 14,4 13,9 11,9 12,2 14,0 14,3 18,4 18,5 22,8 16,1 15,5 17,2 6,4 10,6 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Spesielt om overgang fra Vg1: elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som tar Vg1 over to år fanges ikke opp av denne indikatoren. 4. Spesielt om overgang fra Vg2: elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

14 2.2. Overgangen fra Vg2 yrkesfag er viktig Flere elever i yrkesfaglig Vg2 har overgang til læreplass enn før Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er en av de mest kritiske overgangene med tanke på økt gjennomføring i videregående opplæring. Det er i denne overgangen ungdommen går fra å være elever til lærlinger, så tilgangen til læreplasser vil i stor grad påvirke overgangen. Når vi skal sammenligne overganger mellom fylkene, er derfor denne overgangen en av overgangene vi har valgt å konsentrere oss om. Totalt har 71 prosent av elevene på yrkesfag ordinær progresjon fra Vg2. Det er 25 prosent som har en overgang til et studiekompetansegivende utdanningsløp på Vg3 (medier og kommunikasjon og naturbruk har begge integrerte løp mot studiekompetanse), og de fleste av disse til påbygg. 43 prosent fortsetter i løp mot yrkeskompetanse, hvorav 36 prosent i lære. Det er bare halvparten av elevene som fortsetter i det yrkesfaglige løpet de har gått på i to år, og samlet så er det 22 prosent som ikke fortsetter direkte i noe utdanningsløp etter yrkesfaglig Vg2. Det er små endringer i disse tallene fra år til år, men i løpet av de siste årene har andelen med overgang til læreplass økt fra 30 til 36 prosent, og andelen som slutter i videregående opplæring har sunket fra 26 til 22 prosent. Det er store forskjeller mellom fylkene i hvilke overganger elevene har fra yrkesfaglig Vg2. Det er høyest andel med ordinær progresjon blant elever i Akershus, men det er i Rogaland at flest elever fortsetter i yrkesfaglig løp og i løp mot yrkeskompetanse. Til tross for at Akershus har høyest andel med ordinær progresjon, er fylket allikevel blant de med laveste andel som fortsetter i et løp mot yrkeskompetanse. Andelen som har ordinær progresjon er lavest i Finnmark, mens andelen som fortsetter i et løp mot yrkeskompetanse, er lavest i Østfold. Figur 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag. Prosentandel. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % % 20 % % 6 Ute av vidaregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller samme trinn Annet Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Overgang til påbygging til studiekompetanse Overgang til læreplass 0 % Utdanningsdirektoratet

15 Tabell 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag, fordelt på fylke og typen overgang. Tall for Prosentandel. Aggregeringer Overganger fra Vg2 yrkesfag Ordinær progresjon totalt Fortsetter i yrkesfaglig løp Fortsetter i løp mot yrkeskompetanse Overgang til læreplass Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Nasjonalt 71,1 49,2 42,8 36,2 6,6 6,4 19,2 2,6 7,3 21, Østfold 68,2 40,2 33,9 28,3 5,6 6,3 23,7 4,3 6,8 24, Akershus 75,5 46,1 35,9 29,8 6,1 10,2 26,5 2,9 5,9 18, Oslo 69,2 53,8 35,8 26,5 9,3 18,0 13,1 2,3 8,0 22, Hedmark 73,4 52,5 49,0 36,8 12,2 3,5 19,0 1,9 6,8 19, Oppland 72,6 53,2 46,0 39,2 6,8 7,2 14,3 5,2 8,5 18, Buskerud 64,9 40,0 35,6 30,3 5,3 4,4 21,8 3,1 8,3 26, Vestfold 72,6 47,6 41,2 36,0 5,2 6,4 20,4 4,5 6,5 20, Telemark 74,7 52,7 46,5 41,4 5,1 6,2 14,3 7,8 8,1 17, Aust-Agder 67,2 43,5 39,8 35,5 4,3 3,7 20,2 3,6 9,2 23, Vest-Agder 74,3 54,5 45,6 39,8 5,8 8,9 18,1 1,8 6,6 19, Rogaland 73,4 59,1 51,7 43,4 8,3 7,4 14,2 0,2 6,1 20, Hordaland 72,1 47,5 43,9 37,1 6,8 3,6 23,9 0,7 6,8 21, Sogn og Fjordane 73,6 53,8 51,0 44,7 6,3 2,8 14,6 5,2 8,1 18,0 899 Møre og Romsdal 71,6 50,8 46,2 39,1 7,1 4,6 19,5 1,3 7,4 20, Sør-Trøndelag 71,4 50,4 44,8 38,8 6,0 5,6 19,4 1,8 7,8 20, Nord-Trøndelag 73,4 53,3 44,7 40,0 4,7 8,6 17,5 2,6 4,2 22, Nordland 64,7 44,3 41,6 35,7 5,9 2,7 17,8 2,6 9,5 25, Troms 68,8 48,2 45,7 37,2 8,5 2,5 17,4 3,2 7,5 23, Finnmark 59,1 40,9 39,4 37,4 2,0 1,5 17,8 0,5 10,6 30,1 602 Høyeste verdi 75,5 59,1 51,7 44,7 12,2 18,0 26,5 7,8 10,6 30, Laveste verdi 59,1 40,0 33,9 26,5 2,0 1,5 13,1 0,2 4,2 17,1 602 Høyeste - Laveste 16,4 19,1 17,8 18,2 10,2 16,5 13,4 7,6 6,4 13, Overgang til påbygging til studiekompetanse Annet Repetisjon på lavere eller samme trinn Ute av videregående opplæring ett år Antall elever Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Spesielt om overgang fra Vg2: elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

16 2.3. Overgangene varierer mellom utdanningsprogrammene Andelen med ordinær progresjon er lavest innen yrkesfagene, men variasjonen mellom fylkene er stor Det er generelt en større andel som går fra Vg2 til Vg3 innen de studieforberedende programmene enn innen yrkesfagene. Unntaket er medier og kommunikasjon som ligger på samme nivå som de studieforberedende programmene. Blant de øvrige yrkesfagene varierer andelen som begynner i Vg3 eller lære fra 63 prosent innen design og håndverk til 78 prosent innen elektrofag. Mellom fylkene er det store forskjeller i hvor stor andel som har ordinær progresjon fra de ulike utdanningsprogrammene. Innen utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk varierer for eksempel andelen med ordinær progresjon med hele 33 prosentpoeng fra 48 prosent i Oslo til 81 prosent i Hordaland. Tilsvarende forskjeller finnes innen alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Figur 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære, fordelt på utdanningsprogram Prosentandel Utdanningsdirektoratet

17 Tabell 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære, fordelt på utdanningsprogram og fylke. Tall for Prosentandel. I alt Studieforberedende samlet Studieforberedende Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Overgang fra Vg2 til Vg3 eller læreplass Yrkesfag samlet Yrkesfaglige utdanningsprogram Nasjonalt 82,8 94,8 94,7 96,7 92,9 71,1 69,3 62,6 77,8 70,6 91,5 75,0 63,8 65,9 64,0 Østfold 80,0 93,5 93,0 97,6 87,2 68,2 63,1 48,8 73,4 70,5 95,5 79,7 67,7 67,0 61,3 Akershus 87,3 96,0 95,9 96,6 95,3 75,5 71,8 67,6 79,4 73,3 93,1 80,0 61,1 72,6 60,5 Oslo 86,9 94,5 94,7 94,7 90,8 69,2 47,8 64,1 71,4 67,2 91,2 75,3 69,4 57,5 46,5 Hedmark 83,2 95,0 94,6 97,5 94,0 73,4 68,5 65,1 88,8 73,4 98,3 84,6 72,1 61,8 65,5 Oppland 83,0 91,8 95,4 95,7 89,4 72,6 75,2 51,4 79,1 78,0 94,8 65,1 56,8 69,6 63,8 Buskerud 79,6 96,1 96,5 95,7 91,9 64,9 68,9 66,7 74,0 50,4 96,0 79,5 67,8 71,3 58,8 Vestfold 84,2 94,0 93,7 94,8 97,9 72,6 69,6 54,2 82,1 75,8 95,2 72,1 63,1 72,4 58,0 Telemark 83,7 94,7 94,0 98,3 92,6 74,7 73,8 50,0 90,5 73,7 87,0 73,8 71,4 63,1 75,7 Aust-Agder 78,8 96,0 96,1 93,2 100,0 67,2 67,4 55,0 77,9 66,4 95,1 53,7 67,2 69,2 54,1 Vest-Agder 84,1 95,8 95,9 99,4 88,6 74,3 73,8 74,4 89,0 67,8 91,4 89,2 53,6 65,6 72,2 Rogaland 84,1 96,0 96,1 96,6 94,3 73,4 70,6 71,8 73,8 75,5 91,7 69,8 61,2 65,4 71,1 Hordaland 83,4 95,3 94,8 99,5 96,9 72,1 81,1 61,1 77,5 71,8 89,4 81,7 68,0 63,5 64,8 Sogn og Fjordane 83,8 96,5 96,8 96,9 91,8 73,6 79,7 81,3 81,0 63,9 90,7 84,4 73,3 71,9 70,5 Møre og Romsdal 81,4 94,2 94,2 95,9 91,1 71,6 59,2 64,4 82,7 74,7 90,4 68,6 52,5 70,3 68,7 Sør-Trøndelag 82,2 95,0 94,8 96,4 96,6 71,4 68,4 71,7 79,7 75,8 92,0 76,0 60,0 60,3 58,5 Nord-Trøndelag 82,0 95,0 93,8 98,7 96,0 73,4 78,4 61,2 86,0 76,7 92,4 78,9 78,2 60,9 59,8 Nordland 75,9 95,0 91,6 95,1 87,9 64,7 59,7 63,6 71,0 71,2 87,1 56,2 58,8 55,4 58,7 Troms 79,6 92,7 92,2 95,6 91,5 68,8 76,8 57,1 73,9 71,0 77,4 78,9 65,7 67,4 56,5 Finnmark 70,1 86,6 86,3 96,3 77,8 59,1 55,0 86,7 60,5 71,3 73,8 50,0 68,2 42,4 49,3 Høyeste verdi 87,3 96,5 96,8 99,5 100,0 75,5 81,1 86,7 90,5 78,0 98,3 89,2 78,2 72,6 75,7 Laveste verdi 70,1 86,6 86,3 93,2 77,8 59,1 47,8 48,8 60,5 50,4 73,8 50,0 52,5 42,4 46,5 Høyeste - Laveste 17,2 9,9 10,5 6,3 22,2 16,4 33,3 37,9 30,0 27,6 24,5 39,2 25,7 30,2 29,2 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Spesielt om overgang fra Vg2: elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

18 3. Hvor mange lærlinger gjennomfører læretiden med fageller svennebrev? Indikatoren for gjennomføring av læretiden viser hva som skjer med lærlingene i årene etter at de begynner i lære. Indikatoren tar utgangspunkt i kullene med nye lærlinger og undersøker status for disse to, tre, fire og fem år etter at de hadde status som ny lærling. En ny lærling er definert som en som begynte læretiden mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. Dette innebærer at når vi måler om en lærling har fått fagbrev 1. oktober to år etter status som ny lærling, vil det være mellom to og tre år siden denne personen faktisk begynte i lære, avhengig av når på året kontrakten begynte er de som begynte lærekontrakten sin i tidsrommet 1. oktober 2009 til 30. september Det er fire ulike statusgrupper vi kategoriserer lærlingene i: Oppnådd fag- eller svennebrev Fortsatt i lære Fullført uten fag- eller svennebrev Avsluttet Utdanningsdirektoratet

19 3.1. Gjennomføring av læretiden Lærlingene bruker mer enn to år på å oppnå fag- og svennebrev Per 1. oktober 2012 har omtrent halvparten av lærlingene i gått opp til fagprøve og bestått denne. Ett år senere har tre av fire oppnådd fagbrev. Innen 2015 har 80 prosent oppnådd fag- eller svennebrev. For var én av fem fortsatt i lære 1. oktober Denne andelen faller betraktelig i løpet av det neste året, og etter fem år er det nesten ingen igjen i lære. Andelen som har fullført hele læretiden sin, men ikke oppnådd fag- eller svennebrev, synker gradvis fra 9 til 6 prosent fra 2012 til Det er ikke nødvendigvis de samme personene som befinner seg i denne kategorien hvert år. Personer som fullfører læretiden kommer inn, mens personer som etter hvert tar fagbrevet, går ut av denne gruppen. Etter to år, hadde 18 prosent avbrudd i kontrakten eller avsluttet uten å fullføre læretiden. Denne gruppen minker imidlertid ved hver senere måling, og etter fem år er det 12 prosent av de opprinnelige lærlingene som verken har oppnådd fagbrev, fullført læretiden uten fagbrev eller fortsatt er i lære. Figur 3.1: Status per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid Prosentandel. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oppnådd fagbrev Fortsatt i lære Fullført uten fagbrev Avsluttet Utdanningsdirektoratet

20 To år etter påbegynt læretid har 38 prosent av lærlingene i Finnmark oppnådd fag- eller svennebrev, mens 60 prosent av lærlingene Oppland og Telemark har det samme. Etter fem år er det derimot Troms som har lavest gjennomføring med 76 prosent, mens i Sogn og Fjordane har 87 prosent av lærlingene oppnådd fagbrev. Figur 3.2: Oppnådd fagbrev per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid, fordelt på fylke Prosentandel Utdanningsdirektoratet

21 3.2. Gjennomføringen varierer mellom utdanningsprogrammene Det er store forskjeller mellom fylkene i andelen som gjennomfører læretiden innenfor hvert av utdanningsprogrammene Det er betydelige forskjeller mellom utdanningsprogrammene i hvor mange som får fagbrev, og hvor fort de får det. I elektrofag har 91 prosent av lærlingene bestått fag- eller svenneprøven etter fem år, mens i design og håndverk har 65 prosent oppnådd fagbrev. Den relativt store økningen i oppnådd fagbrev fra to år etter til tre år etter, kan skyldes flere forhold. Én viktig faktor er at det finnes lærefag hvor læretiden er lenger enn to år. Det er derfor mange som ikke har mulighet til å ta fagbrevet på så kort tid. Dette vises blant annet ved at elektrofag, som har flere lange læreløp, har lavest gjennomføring etter to år, men høyest etter fire og fem år. Andre årsaker kan være at mange bruker lenger tid enn normert på læretiden, blant annet på grunn av midlertidige avbrudd, at avviklingen av fag-/svenneprøven er forsinket, eller at kandidaten ikke består fagprøven på første forsøk. Figur 3.3: Oppnådd fagbrev per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid, fordelt på utdanningsprogram Prosentandel Utdanningsdirektoratet

22 Mellom fylkene er det store forskjeller i hvor stor andel som har oppnådd fagbrev i de ulike utdanningsprogrammene. Innen utdanningsprogrammet restaurant- og matfag varierer for eksempel andelen med oppnådd fagbrev med hele 33 prosentpoeng fra 57 prosent i Østfold til 90 prosent i Hedmark. Forskjellen mellom fylkene er størst i naturbruk og minst i elektrofag. Tabell 3.1: Oppnådd fag- eller svennebrev i løpet av fem år etter påbegynt læretid, fordelt på utdanningsprogram og fylke Prosentandel. Oppnådd fag- eller svennebrev i løpet av fem år I alt Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Nasjonalt 81,2 79,2 65,3 90,9 81,1 79,2 71,4 73,6 78,3 87,5 Østfold 79,2 75,4 69,2 93,9 85,9 100,0 59,1 56,9 67,2 87,8 Akershus 80,9 77,4 65,4 89,5 84,0 90,0 72,2 75,0 81,4 90,8 Oslo 77,2 75,2 62,8 86,3 75,5 82,8 60,0 75,0 77,1 85,0 Hedmark 84,6 85,8 77,1 94,1 78,7 100,0 61,1 90,2 79,2 87,2 Oppland 83,9 88,4 67,3 94,2 84,2 100,0 38,5 71,7 80,4 91,7 Buskerud 80,3 75,7 63,5 90,4 84,4 100,0 85,7 69,2 79,7 80,5 Vestfold 76,5 73,6 56,9 88,6 78,3 77,8 59,3 61,9 83,7 85,6 Telemark 86,4 83,5 69,4 94,7 87,2 100,0 50,0 72,0 83,9 92,9 Aust-Agder 80,3 84,9 75,0 87,2 76,6. 71,4 76,0 72,0 85,2 Vest-Agder 82,6 80,9 76,8 92,0 83,7 75,0 80,0 80,0 75,3 84,4 Rogaland 84,0 81,2 72,1 90,5 82,9 85,7 72,4 79,2 80,9 87,5 Hordaland 82,8 76,8 65,8 94,2 78,3 100,0 85,4 80,2 82,1 89,2 Sogn og Fjordane 86,7 89,3 60,0 93,6 85,0 100,0 91,7 58,3 82,7 90,6 Møre og Romsdal 82,5 81,8 57,1 90,6 79,5 50,0 59,5 88,2 80,7 87,8 Sør-Trøndelag 79,2 82,7 59,8 88,6 82,0 50,0 71,4 76,0 72,9 84,1 Nord-Trøndelag 83,5 82,9 75,0 91,1 82,2 66,7 86,7 59,5 77,9 95,0 Nordland 78,5 67,6 66,7 92,8 76,9 83,3 80,0 69,7 82,7 84,8 Troms 75,5 77,2 51,1 88,2 77,8 66,7 56,3 70,0 67,4 82,5 Finnmark 76,8 71,7 50,0 88,9 80,0. 81,0 66,7 63,6 84,0 Høyeste verdi 86,7 89,3 77,1 94,7 87,2 100,0 91,7 90,2 83,9 95,0 Laveste verdi 75,5 67,6 50,0 86,3 75,5 50,0 38,5 56,9 63,6 80,5 Høyeste - Laveste 11,2 21,7 27,1 8,4 11,7 50,0 53,2 33,3 20,3 14,5 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

23 4. Hvor mange ungdommer begynner i videregående opplæring direkte etter grunnskolen? De aller fleste elevene som går ut av ungdomsskolen begynner i videregående opplæring samme året. Indikatoren direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring gir informasjon om andelen elever som begynner i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Indikatoren sier ingenting om hva de uten direkte overgang gjør, og enkelte av disse kan være i tilbud som forbereder ungdommen på videregående opplæring (norskopplæring og forberedende kurs for minoritetsspråklige elever). De aller fleste elever som går ut av ungdomsskolen begynner i videregående opplæring i august. Det er imidlertid noen elever som slutter i videregående opplæring frem mot 1. oktober det offisielle telletidspunket for elever i videregående opplæring. Figur 4.1 viser hvor stor andel av elevene i ungdomsskolen som befinner seg i videregående opplæring 1. oktober samme år. Det er to overlappende tidsserier, en som målte overgang for alle elever i 10. trinn, også voksne, og en ny som kun måler 16-åringer. Endringen til kun å se på 16-åringene gir riktigere statistikk for overgangen fra grunnskole til videregående. Mange som ikke har en direkte overgang, er voksne elever og innvandrere med kort botid som gjerne mottar ytterligere tilbud på grunnskolenivå før overgangen til videregående. Andelen som begynner direkte i videregående opplæring er stabilt høy på i underkant av 98 prosent. Den høye andelen er gjennomgående i alle fylker. Figur 4.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Prosentandel. Overgang fra grunnskole til videregående opplæring Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,6 97,7 97,8 97,8 98,0 98,0 97,1 96,8 96,6 96,2 96, Utdanningsdirektoratet

24 Tabell 4.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring fordelt på år og fylke. Prosentandel. Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Endring siste året Nasjonalt 97,6 97,7 97,8 97,8 98,0 98,0 0,0 Østfold 96,1 97,2 97,0 97,8 97,8 98,2 0,4 Akershus 98,1 98,3 97,9 97,8 98,2 98,0-0,2 Oslo 96,2 96,3 96,6 96,1 96,6 96,8 0,2 Hedmark 98,0 97,1 97,4 98,1 97,5 97,8 0,3 Oppland 98,8 98,9 99,2 98,9 99,0 98,4-0,6 Buskerud 97,5 97,1 97,1 97,2 97,9 97,5-0,4 Vestfold 96,8 97,6 97,5 98,0 98,1 98,5 0,4 Telemark 97,1 97,8 97,6 97,5 98,3 98,4 0,1 Aust-Agder 98,7 98,0 98,0 98,7 97,7 98,0 0,3 Vest-Agder 98,6 98,2 98,9 98,5 98,2 98,9 0,7 Rogaland 97,7 97,9 98,1 97,7 98,2 98,1-0,1 Hordaland 97,8 97,8 98,4 98,6 98,2 98,2 0,0 Sogn og Fjordane 99,2 98,1 98,7 98,6 99,2 98,2-1,0 Møre og Romsdal 98,4 97,8 98,1 98,3 99,1 98,6-0,5 Sør-Trøndelag 98,3 98,2 98,6 98,2 98,1 98,5 0,4 Nord-Trøndelag 98,5 99,0 98,5 99,2 98,5 98,9 0,4 Nordland 96,6 96,8 96,7 97,3 97,6 98,2 0,6 Troms 97,3 97,1 98,1 97,7 97,6 96,9-0,7 Finnmark 97,2 97,0 95,6 96,0 95,9 95,2-0,7 Høyeste verdi 99,2 99,0 99,2 99,2 99,2 98,9 0,7 Laveste verdi 96,1 96,3 95,6 96,0 95,9 95,2-1,0 Høyeste - Laveste 3,1 2,7 3,6 3,2 3,3 3,7 1,7 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

25 5. Hvor mange slutter i løpet av skoleåret? Det er en relativt stabil andel elever som slutter i løpet av skoleåret Indikatoren sluttet gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter i løpet av skoleåret. Andelen som slutter i løpet av skoleåret har gått litt ned på samtlige trinn det siste året. Siden målingene startet skoleåret har andelen som slutter i løpet av skoleåret gått ned på Vg1, men den på Vg3 har økt. På Vg2 har andelen som slutter vært relativt stabil. Forskjellen mellom fylkene er størst på Vg3 og omtrent like stor på Vg1 og Vg2. Sogn og Fjordane har lavest andel som har sluttet i løpet av skoleåret på samtlige trinn med henholdsvis 3, 3 og 1 prosent. På Vg1 er det flest som har sluttet i Finnmark med 8 prosent, mens Nordland har flest på Vg2 og Vg3 med henholdsvis 7 og 8 prosent sluttere i løpet av skoleåret. Figur 5.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret. Prosentandel. Vg1 Vg2 Vg ,0 4,3 3, Utdanningsdirektoratet

26 Tabell 5.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret, fordelt på trinn, år og fylke. Prosentandel. Sluttet i løpet av skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Endring Vg1 Vg2 Vg3 Nasjonalt 5,2 5,1 5,2 5,0 4,3 4,5 4,1 3,9 4,5 5,2 4,4 4,3-0,2-0,4-0,2 Østfold 6,0 5,1 6,6 6,3 5,4 4,4 4,4 4,6 4,0 4,8 3,4 4,2 0,3-0,8 0,2 Akershus 4,5 4,0 4,5 4,4 3,6 3,8 3,0 3,1 6,1 5,8 4,2 3,7-0,1-0,5-2,4 Oslo 4,4 4,5 4,2 4,1 3,0 3,4 3,2 3,3 4,7 6,0 4,5 4,3-0,3 0,3-0,4 Hedmark 4,5 4,6 4,6 5,5 3,3 4,1 3,8 3,3 4,4 4,1 4,7 3,3 1,0 0,0-1,1 Oppland 4,9 5,7 5,8 5,4 3,6 3,7 3,4 3,8 3,1 6,4 5,4 3,8 0,5 0,2 0,7 Buskerud 4,2 4,4 3,7 3,9 3,9 4,9 4,2 3,8 3,7 4,4 4,0 4,5-0,3-0,1 0,8 Vestfold 4,5 4,0 3,7 3,4 4,2 5,0 4,7 4,2 4,3 3,6 3,2 2,7-1,1 0,0-1,6 Telemark 4,2 4,8 5,5 5,8 3,2 5,4 4,7 3,0 2,7 6,7 5,1 5,7 1,6-0,2 3,0 Aust-Agder 4,4 4,4 3,7 4,9 4,5 4,5 3,2 3,8 4,8 5,8 3,8 5,4 0,5-0,7 0,6 Vest-Agder 4,2 4,4 4,9 5,2 3,6 3,7 3,3 3,6 1,8 2,9 2,9 3,5 1,0 0,0 1,7 Rogaland 5,2 4,9 5,2 4,9 3,9 3,8 4,0 3,6 2,6 3,4 3,1 2,6-0,3-0,3 0,0 Hordaland 6,9 7,3 7,6 6,7 5,1 5,1 5,0 4,1 6,3 6,5 6,3 6,3-0,2-1,0 0,0 Sogn og Fjordane 3,5 4,1 3,4 3,3 3,5 3,0 3,1 2,7 4,1 4,8 3,0 1,3-0,2-0,8-2,8 Møre og Romsdal 5,8 5,2 5,0 4,8 4,0 4,2 4,5 3,3 3,5 3,7 3,6 3,2-1,0-0,7-0,3 Sør-Trøndelag 5,3 5,7 5,0 5,4 4,2 5,4 4,3 4,2 4,1 5,8 6,1 4,9 0,1 0,0 0,8 Nord-Trøndelag 4,3 4,0 3,5 4,0 3,1 3,7 3,1 3,5 2,5 3,6 3,6 3,2-0,3 0,4 0,7 Nordland 6,8 7,0 5,7 6,3 7,9 7,7 7,1 6,9 7,4 6,8 4,5 7,7-0,5-1,0 0,3 Troms 5,2 5,2 5,7 4,2 5,5 5,3 4,0 4,3 4,2 3,4 4,4 4,2-1,0-1,2 0,0 Finnmark 7,4 7,6 8,5 7,7 8,5 5,1 6,2 5,2 8,8 9,5 7,6 7,3 0,3-3,3-1,5 Høyeste verdi 7,4 7,6 8,5 7,7 8,5 7,7 7,1 6,9 8,8 9,5 7,6 7,7 1,6 0,4 3,0 Laveste verdi 3,5 4,0 3,4 3,3 3,0 3,0 3,0 2,7 1,8 2,9 2,9 1,3-1,1-3,3-2,8 Høyeste - Laveste 3,9 3,6 5,1 4,4 5,5 4,7 4,1 4,2 7,0 6,6 4,7 6,4 2,7 3,7 5,8 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Elever som slutter før 1. oktober fanges ikke opp av indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

27 6. Hvor mange ungdommer står utenfor videregående opplæring uten å ha bestått? 17 prosent av ungdom mellom år har verken bestått eller befinner seg i videregående opplæring Indikatoren for ungdom uten og utenfor videregående opplæring gir informasjon om de som verken er i opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring. Videre skiller vi denne gruppen i dem som er i arbeid og dem som ikke er i arbeid. Som styringsindikator gir denne det store bildet på utfordringene vi står overfor. Siden indikatoren gir et bilde av situasjonen «her og nå», er informasjonen av høy aktualitet. Andelen ungdom som er uten og utenfor videregående opplæring er i underkant av 17 prosent av befolkningen i alderen år. Denne andelen varierer fra 25 prosent i Finnmark til 13 prosent i Sogn og Fjordane. Andelen er lavest blant de aldersgruppene som normalt befinner seg i videregående opplæring, men er høyere blant 18-åringer enn 16- og 17-åringer. Tabell 6.1: Ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring, fordelt på alder og fylke Prosentandel. Ungdom som verken befinner seg i eller har bestått videregående opplæring år 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år 23 år 24 år 25 år Nasjonalt 16,6 2,3 5,7 8,9 19,2 21,4 21,4 22,1 21,4 21,4 20,7 Østfold 20,6 1,8 5,5 9,8 21,7 25,2 27,6 29,6 29,7 30,4 29,4 Akershus 14,7 2,1 6,1 6,4 16,4 19,4 19,9 20,2 20,4 21,1 20,8 Oslo 14,4 3,6 6,1 6,1 18,5 18,6 18,3 18,9 17,8 15,1 14,2 Hedmark 18,5 2,0 6,9 8,7 21,2 22,6 23,3 24,5 26,0 24,8 26,4 Oppland 17,5 1,9 5,2 8,9 20,7 23,8 20,8 23,7 22,5 23,9 23,6 Buskerud 18,5 2,6 5,9 9,4 21,7 24,1 24,1 25,1 24,2 25,8 24,7 Vestfold 19,0 1,6 5,6 8,3 23,1 24,9 24,7 28,1 25,7 26,9 24,8 Telemark 17,1 1,9 4,5 7,5 18,5 20,9 22,6 23,5 23,1 24,7 24,2 Aust-Agder 17,7 2,2 5,1 10,9 22,5 24,6 23,2 21,7 23,2 22,7 23,1 Vest-Agder 16,0 1,6 4,9 8,4 18,4 20,1 20,6 20,0 21,8 21,4 21,7 Rogaland 15,5 2,1 4,6 8,9 17,2 21,3 20,8 20,8 19,4 20,8 19,1 Hordaland 14,9 1,9 4,9 8,2 18,5 19,3 19,3 19,6 18,6 18,2 17,1 Sogn og Fjordane 12,6 2,8 4,4 7,4 15,2 17,4 15,7 16,5 14,5 15,3 18,5 Møre og Romsdal 15,8 2,3 6,0 9,3 17,9 19,1 19,5 20,1 21,7 21,4 22,7 Sør-Trøndelag 14,7 1,8 5,8 9,2 17,3 19,4 18,5 18,7 17,2 16,9 17,1 Nord-Trøndelag 17,3 2,1 8,6 10,1 18,4 20,2 20,7 23,3 21,9 24,7 24,9 Nordland 19,8 2,2 5,8 12,5 21,0 25,2 25,9 26,0 26,2 27,9 25,6 Troms 20,3 3,8 7,7 13,5 21,4 24,7 25,7 26,8 26,0 24,8 24,4 Finnmark 25,2 5,3 9,7 19,5 30,5 28,1 33,0 33,9 28,6 31,1 31,4 Høyeste verdi 25,2 5,3 9,7 19,5 30,5 28,1 33,0 33,9 29,7 31,1 31,4 Laveste verdi 12,6 1,6 4,4 6,1 15,2 17,4 15,7 16,5 14,5 15,1 14,2 Høyeste - Laveste 12,6 3,7 5,3 13,4 15,3 10,7 17,3 17,4 15,2 16,0 17,2 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

28 Tabell 6.2 viser utviklingen i andelen ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring, og sysselsettingssituasjonen til disse. På nasjonalt nivå har andelen som ikke har bestått eller befinner seg i videregående opplæring sunket fra 18,0 til 16,6 prosent. Av disse 17 prosentene er omtrent halvparten i arbeid og halvparten ikke i arbeid. Det er andelen som ikke er i arbeid som har vært mest stabil, noe som gjelder for alle fylker 2. Tabell 6.2: Utviklingen i andel ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring, fordelt på sysselsettingsstatus og fylke. Prosentandel. 16 til 25 år og verken i eller bestått vgo Ungdom som verken befinner seg i eller har bestått videregående opplæring 16 til 25 år og verken i eller bestått vgo, i arbeid 16 til 25 år og verken i eller bestått vgo, ikke i arbeid * * Nasjonalt 18,0 17,8 17,4 17,1 16,6 10,6 10,3 9,6 9,3 8,2 7,4 7,5 7,8 7,7 8,4 Østfold 22,5 22,5 22,1 21,7 20,6 12,4 12,2 11,3 11,1 9,5 10,2 10,3 10,8 10,6 11,1 Akershus 16,4 16,3 15,6 15,1 14,7 10,0 9,8 9,0 8,6 7,6 6,4 6,5 6,6 6,5 7,1 Oslo 16,3 15,6 15,4 14,9 14,4 9,3 8,6 8,3 8,0 7,3 7,0 7,0 7,1 6,9 7,1 Hedmark 20,8 20,1 19,3 18,7 18,5 11,2 10,7 9,7 9,2 8,5 9,6 9,4 9,7 9,6 10,0 Oppland 18,7 18,7 17,9 18,0 17,5 11,2 10,8 10,2 10,1 9,0 7,4 7,9 7,7 7,8 8,4 Buskerud 20,1 19,9 19,4 19,1 18,5 11,7 11,4 10,6 10,5 9,2 8,3 8,5 8,8 8,7 9,2 Vestfold 20,5 20,7 19,9 19,0 19,0 11,0 10,7 10,0 9,5 8,8 9,5 10,0 9,9 9,5 10,3 Telemark 18,6 18,8 18,5 18,2 17,1 9,6 9,3 8,6 8,3 7,2 9,0 9,5 9,9 9,9 9,9 Aust-Agder 18,6 18,3 17,9 17,6 17,7 9,9 9,3 8,5 8,4 7,3 8,7 8,9 9,4 9,2 10,4 Vest-Agder 17,4 17,0 16,8 16,6 16,0 9,4 8,8 8,5 8,2 7,0 8,0 8,1 8,4 8,4 9,1 Rogaland 16,8 16,9 16,4 16,0 15,5 10,6 10,7 9,8 9,3 7,6 6,1 6,2 6,6 6,7 7,9 Hordaland 15,8 15,8 15,4 15,4 14,9 9,5 9,5 8,9 8,8 7,5 6,3 6,3 6,5 6,6 7,4 Sogn og Fjordane 13,5 13,1 13,0 13,1 12,6 8,9 8,1 7,8 7,7 6,6 4,6 4,9 5,1 5,4 6,0 Møre og Romsdal 16,7 16,2 16,2 15,7 15,8 10,5 10,0 9,5 9,0 7,9 6,2 6,2 6,7 6,7 7,9 Sør-Trøndelag 15,6 15,4 15,1 15,0 14,7 8,6 8,6 8,2 8,0 7,2 7,0 6,8 6,9 7,0 7,5 Nord-Trøndelag 17,9 17,3 17,9 17,2 17,3 10,4 10,2 9,4 8,7 7,9 7,5 7,1 8,5 8,5 9,4 Nordland 21,7 21,8 21,6 20,9 19,8 13,3 13,0 12,3 12,0 10,6 8,4 8,8 9,3 8,9 9,1 Troms 22,0 21,9 21,5 21,0 20,3 14,2 13,7 13,0 12,7 11,3 7,9 8,2 8,4 8,3 9,0 Finnmark 25,7 26,5 26,4 25,5 25,2 17,4 17,6 16,6 16,0 13,8 8,3 8,9 9,8 9,5 11,4 Høyeste verdi 25,7 26,5 26,4 25,5 25,2 17,4 17,6 16,6 16,0 13,8 10,2 10,3 10,8 10,6 11,4 Laveste verdi 13,5 13,1 13,0 13,1 12,6 8,6 8,1 7,8 7,7 6,6 4,6 4,9 5,1 5,4 6,0 Høyeste - Laveste 12,2 13,4 13,4 12,4 12,6 8,8 9,5 8,8 8,3 7,2 5,6 5,4 5,7 5,2 5,4 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. *Endring i kilde for sysselsettingstall. Les mer i «Hjelp til tolkning» i Skoleporten. Kilde: Skoleporten. 2 Ny kilde for sysselsettingstall fra og med 2015 fører til endringer i tidsserien. Det gjør at andelene i arbeid og ikke i arbeid i 2015 ikke er helt sammenlignbare med tidligere andeler. Hos SSB finnes mer informasjon om A-ordningen og forholdet mellom ny og gammel sysselsettingsstatistikk. Utdanningsdirektoratet

29 A - Vedlegg: Fullført og bestått etter bostedskommune Informasjon om andelen ungdommer som har fullført og bestått i løpet av fem år finnes også brutt ned på kommunen som eleven bodde i ved utgangen av 10. trinn. For å unngå små tall som må skjermes av personvernhensyn, har små kommuner blitt slått sammen. Tabell A.1: Elever som fullfører og består innen fem år, fordelt på studieretning, årskull og kommune Totalt Studieforberedende Yrkesfag Populasjon 2010 Hele landet 70,8 72,5 83,1 85,8 57,9 58, Halden 69,2 71,7 85,8 88,5 48,5 57, Moss 62,3 68,7 78,7 85,9 42,1 46, Sarpsborg 64,9 68,5 83,3 86,6 47,9 51, Fredrikstad 67,9 65,4 85,7 83,1 51,5 51, Askim 64,6 66,7 87,4 81,6 41,5 49, KG01 Mindre Østfold-kommuner 64,4 66,8 82,8 86,7 48,6 51, Vestby 67,6 74,5 84,8 85,5 51,9 59, Ski 79,0 76,7 86,9 93,2 68,8 61, Ås 75,5 78,2 81,2 87,6 61,8 61, Frogn 70,5 79,2 80,6 88,9 48,5 61, Nesodden 79,1 77,8 84,0 85,3 68,2 66, Oppegård 82,8 80,3 87,5 86,8 72,0 67, Bærum 83,7 85,5 90,0 91,8 63,1 67, Asker 84,2 84,1 91,7 91,4 71,1 69, Aurskog-Høland 72,4 76,1 76,5 94,5 69,8 61, Sørum 78,7 79,8 85,1 88,5 74,0 73, Fet 67,6 71,8 72,6 89,7 64,0 57, Rælingen 75,3 76,2 89,6 85,9 63,9 65, Enebakk 64,0 70,6 75,0 89,1 52,7 59, Lørenskog 80,1 79,1 86,8 88,2 70,0 62, Skedsmo 73,7 74,9 82,6 86,2 61,6 60, Nittedal 70,8 78,7 78,6 90,6 62,5 65, Gjerdrum 79,5 72,9 84,0 89,4 77,4 57, Ullensaker 69,6 73,4 82,7 91,6 52,7 56, Nes (Ak.) 62,1 74,1 83,8 89,1 48,3 60, Eidsvoll 71,8 68,7 86,8 84,5 55,8 57, Nannestad 71,1 66,2 79,2 88,4 63,8 47, Hurdal 62,1 73,2 81,8 84,2 50,0 63, Oslo kommune 74,3 76,2 82,1 83,9 55,3 58, Kongsvinger 67,1 64,8 84,8 84,3 53,2 50, Hamar 76,7 73,3 86,9 86,2 61,8 50, Ringsaker 72,0 70,2 88,4 82,3 59,3 61, Løten 68,7 78,4 86,3 90,9 50,0 65, Stange 70,1 72,3 85,1 84,9 58,6 59, Nord-Odal 74,6 60,9 92,6 72,7 59,4 57, Sør-Odal 59,4 68,0 61,3 76,3 58,5 63, Eidskog 65,9 69,8 85,3 87,8 53,7 56, Åsnes 66,3 62,6 79,1 82,4 55,1 50, Elverum 68,2 71,9 81,3 81,4 55,1 62, Trysil 73,5 67,9 82,4 86,0 63,8 47, Tynset 78,8 79,4 84,6 89,4 70,4 57, KG01 Rendalen, Tolga, Alvdal, Folldal og Os 78,9 76,2 95,6 85,3 61,5 65, KG02 Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal 68,3 58,3 91,1 70,0 50,0 50, KG03 Grue og Våler 66,4 74,2 91,1 87,7 45,5 55, Lillehammer 76,9 77,9 90,2 91,2 61,0 58, Gjøvik 70,6 71,6 90,0 86,7 53,3 56,2 327 Utdanningsdirektoratet

30 0511 Dovre 54,8 59,4 90,9 88,9 35,0 21, Lesja 70,0 89,3 89,5 92,9 36,4 85, Skjåk 66,7 80,6 81,8 91,7 57,9 73, Lom 79,4 90,0 93,3 95,0 68,4 80, Vågå 73,3 75,0 86,4 85,0 60,9 66, Nord-Fron 65,4 64,3 85,7 96,6 54,7 41, Sel 70,4 73,0 87,9 86,7 58,3 66, Sør-Fron 70,3 70,3 91,7 77,8 60,0 63, Ringebu 76,4 68,9 95,8 91,3 61,3 55, Øyer 72,7 72,1 96,6 93,3 54,1 60, Gausdal 59,8 80,2 71,4 90,6 53,7 73, Østre Toten 70,3 67,5 83,5 80,8 58,7 54, Vestre Toten 63,2 65,1 85,2 79,3 50,9 57, Jevnaker 61,8 72,5 73,7 85,3 52,9 63, Lunner 71,7 69,9 84,1 93,0 61,3 53, Gran 72,3 68,9 94,0 95,0 52,7 54, Søndre Land 63,4 70,5 82,1 85,3 53,7 59, Nordre Land 58,8 71,3 78,8 93,8 46,2 59, Sør-Aurdal 83,0 76,2 100,0 85,7 66,7 71, Nord-Aurdal 69,0 75,3 89,7 95,6 51,1 52, Vestre Slidre 65,4 57,1 83,3 76,9 50,0 40, Øystre Slidre 64,9 78,6 92,3 88,9 50,0 73, KG01 Etnedal og Vang 65,7 66,7 83,3 84,6 47,1 50, Drammen 67,4 66,9 78,0 80,5 53,3 50, Kongsberg 68,0 79,6 80,6 86,3 48,5 70, Ringerike 67,3 70,6 85,8 85,7 51,0 56, Hole 81,6 82,4 90,9 86,0 68,8 72, Modum 67,6 71,3 74,6 82,5 62,0 58, Øvre Eiker 70,9 69,3 81,6 81,1 60,0 57, Nedre Eiker 68,3 70,5 76,2 81,3 62,3 61, Lier 79,3 77,1 85,7 85,1 68,7 63, Røyken 74,1 71,2 86,2 79,9 61,4 60, Hurum 62,5 62,9 77,4 87,3 49,2 42, KG01 Hallingdal 76,7 77,1 91,0 88,1 65,4 67, KG02 Sigdal og Krødsherad 85,0 71,8 95,8 80,6 77,8 66, KG03 Øvre Numedal 79,1 80,7 93,5 88,2 71,7 75, Horten 70,7 75,7 82,9 93,0 59,5 59, Holmestrand 65,4 71,7 87,3 84,0 50,0 61, Tønsberg 71,1 76,6 80,9 87,3 54,7 59, Sandefjord 65,0 69,7 81,1 85,7 45,8 49, Larvik 65,9 73,3 83,5 87,9 48,9 58, Svelvik 65,5 74,2 77,6 86,4 50,0 63, Sande (Vestf.) 65,0 79,4 88,6 91,2 50,7 69, Hof 54,3 87,2 81,8 100,0 41,7 75, Re 63,0 63,9 83,7 83,7 48,6 50, Andebu 64,9 75,0 77,3 89,3 60,0 65, Stokke 68,9 73,8 88,7 81,3 54,2 66, Nøtterøy 74,2 76,7 84,5 87,4 54,1 52, Tjøme 71,8 61,0 83,3 74,4 47,8 44, Lardal 70,0 61,3 85,7 76,9 56,3 50, Porsgrunn 72,3 71,8 84,9 77,6 57,5 65, Skien 68,6 70,2 81,8 83,5 54,1 54, Notodden 70,5 64,6 82,6 81,3 46,8 48, Siljan 86,8 63,3 100,0 91,7 73,7 44, Bamble 63,2 77,1 77,3 86,0 55,0 70, Kragerø 71,1 73,6 85,1 83,8 57,4 61, KG01 Mindre Telemark-kommuner 75,0 76,2 83,1 88,8 67,9 65, Risør 70,2 72,9 84,8 90,3 62,3 63,0 85 Utdanningsdirektoratet

31 0904 Grimstad 77,7 75,2 88,4 88,1 66,4 62, Arendal 73,0 67,9 81,9 83,9 63,7 53, Tvedestrand 70,4 77,2 91,2 88,4 55,3 63, Froland 58,2 69,6 81,5 80,0 48,4 65, Lillesand 66,2 76,1 82,4 93,4 55,7 61, KG01 Mindre Aust-Agder-kommuner 70,3 73,6 88,1 86,0 58,1 65, Kristiansand 74,5 76,0 85,2 88,4 62,3 61, Mandal 74,5 78,6 87,5 90,4 62,0 64, Farsund 67,2 72,9 87,9 83,6 50,0 63, Flekkefjord 73,7 73,0 77,6 82,1 70,0 65, Vennesla 66,5 70,3 80,3 64,1 59,5 71, Songdalen 77,1 64,6 90,3 83,3 71,6 56, Søgne 80,6 72,8 85,9 86,4 75,3 63, Lyngdal 71,3 69,2 78,9 86,0 67,1 56, Kvinesdal 76,8 68,5 72,7 77,8 78,3 64, KG01 Mindre Vest-Agder-kommuner 77,6 79,3 88,2 95,0 70,1 68, Eigersund 68,7 72,8 70,5 90,1 67,3 62, Sandnes 73,7 71,0 84,5 83,4 63,0 60, Stavanger 73,9 74,4 82,2 84,5 61,3 59, Haugesund 73,4 72,9 80,0 81,5 64,4 63, Hå 68,0 69,2 77,9 85,1 64,2 62, Klepp 65,2 74,6 83,7 85,5 55,7 67, Time 67,9 73,7 76,8 82,0 61,1 66, Gjesdal 76,8 70,9 83,3 88,0 71,9 63, Sola 73,6 80,4 85,0 90,1 59,2 66, Randaberg 74,0 77,0 90,2 89,4 62,9 65, Strand 75,0 73,4 79,5 85,1 70,7 66, Tysvær 77,6 77,5 86,8 94,2 73,2 68, Karmøy 73,3 75,5 81,7 87,3 66,5 67, Vindafjord 84,0 80,2 92,9 90,5 80,6 73, KG01 Mindre Sør-Rogaland-kommuner 76,5 74,2 85,2 86,2 71,3 66, KG02 Mindre Nord-Rogaland-kommuner 76,6 73,8 76,7 77,5 76,5 70, Bergen 71,2 74,6 79,4 88,0 58,2 56, Etne 67,7 84,5 85,7 94,1 52,9 80, Sveio 69,2 67,5 72,7 83,9 67,4 57, Bømlo 71,8 77,5 84,4 91,7 65,3 69, Stord 66,7 77,0 79,7 86,3 56,3 69, Fitjar 77,8 78,4 80,0 90,5 76,9 70, Tysnes 70,0 64,0 81,8 85,7 60,7 55, Kvinnherad 72,6 69,4 82,9 86,6 65,2 59, Odda 76,4 63,5 90,1 77,5 48,6 51, Ullensvang 73,9 82,5 81,0 90,0 68,0 75, Voss 79,3 79,0 87,2 87,1 73,2 73, Kvam 74,0 71,7 84,1 84,2 62,1 60, Fusa 79,4 84,2 83,3 95,8 77,8 75, Samnanger 71,9 75,9 80,0 72,7 64,7 77, Os (Hord.) 72,3 76,2 87,1 88,9 64,4 65, Austevoll 77,8 78,5 80,0 84,6 76,2 74, Sund 69,5 63,7 63,0 80,0 72,7 55, Fjell 70,3 72,3 74,1 87,0 67,0 61, Askøy 61,9 63,9 71,3 77,8 53,9 52, Vaksdal 58,5 74,1 60,9 90,0 57,1 65, Osterøy 66,9 65,1 79,5 85,4 61,2 52, Meland 69,0 71,6 84,4 83,3 60,5 60, Øygarden 65,0 62,1 64,7 76,9 65,1 52, Radøy 77,1 73,4 90,5 90,0 71,4 65, Lindås 73,9 68,6 85,3 90,2 66,4 59, Austrheim 64,1 58,1 78,9 90,0 50,0 42,9 31 Utdanningsdirektoratet

32 12-KG01 Mindre Hordaland-kommuner 74,7 73,0 82,0 95,0 65,9 60, KG01 Hafs 74,3 73,8 86,5 88,3 64,4 65, KG02 Sunnfjord 75,3 78,3 89,2 95,2 63,5 60, KG03 Nordfjord 71,6 76,7 88,1 91,4 58,7 64, KG04 Sogn 75,5 76,7 89,2 93,8 63,1 61, Molde 77,6 78,5 86,7 88,3 67,3 66, Ålesund 76,0 79,2 84,5 87,9 65,9 66, Kristiansund 68,2 72,4 79,2 86,2 60,2 61, Vanylven 85,4 74,5 87,0 94,1 84,0 64, Sande (M. og R.) 65,4 82,9 72,7 95,2 60,0 64, Herøy (M. og R.) 67,8 75,8 75,0 88,9 63,4 66, Ulstein 84,8 72,3 88,0 86,8 81,6 59, Hareid 67,2 78,9 88,2 83,8 60,0 74, Volda 76,3 64,5 90,9 77,1 63,0 47, Ørsta 75,6 73,0 82,7 83,1 71,1 65, Ørskog 57,1 79,2 100,0 75,0 36,8 83, Norddal 80,0 80,0 100,0 80,0 62,5 80, Stranda 79,4 90,2 91,2 91,2 65,5 88, Sykkylven 70,2 78,6 86,4 94,8 47,9 55, Skodje 80,0 72,5 82,4 83,3 78,6 64, Sula 73,1 80,4 81,1 91,7 66,7 59, Giske 72,0 76,8 88,6 91,4 62,1 66, Haram 67,8 80,6 82,2 89,7 58,9 72, Vestnes 71,4 72,1 80,0 87,5 66,7 67, Rauma 73,5 73,2 90,9 84,6 60,3 65, Nesset 77,8 80,9 90,0 100,0 74,3 73, Aukra 70,0 81,6 73,3 100,0 68,0 66, Fræna 58,1 69,3 66,7 80,7 52,0 61, Eide 75,4 58,5 94,4 87,5 67,4 40, Averøy 69,4 80,3 88,9 93,8 60,3 67, Gjemnes 78,3 78,1 61,5 78,6 84,8 77, Tingvoll 76,1 80,6 95,0 95,2 61,5 60, Sunndal 77,6 71,2 86,7 88,9 69,8 52, Surnadal 71,1 72,9 83,7 85,7 59,6 64, Rindal 73,7 90,5 92,9 100,0 62,5 86, Smøla 64,5 70,4 100,0 75,0 50,0 68, KG01 Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 72,9 81,0 94,9 92,2 60,3 72, Trondheim 73,6 74,0 84,8 84,4 57,9 59, KG01 Nea 66,0 76,7 81,3 91,1 51,5 64, KG02 Gauldal 73,8 76,4 85,0 89,7 64,2 66, KG03 Orkdal/Øy 65,7 66,9 81,5 82,3 55,6 55, KG04 Fosen 67,1 65,7 81,8 79,3 58,0 55, Steinkjer 70,8 73,5 87,0 92,1 58,2 60, Namsos 61,3 65,4 76,5 81,8 49,5 50, Stjørdal 70,6 75,9 85,8 87,8 58,7 65, Levanger 76,2 77,3 91,5 94,0 61,8 62, Verdal 70,7 69,6 91,9 82,0 53,3 60, Nærøy 62,1 77,3 90,5 96,2 48,9 65, Inderøy 78,2 70,9 93,3 89,7 66,1 60, KG01 Mindre Nord-Trøndelag-kommuner 69,5 75,8 82,7 91,0 60,7 63, KG01 Sør-Helgeland 68,1 70,7 81,4 87,0 60,2 60, KG02 Mosjøen 69,0 72,4 87,2 90,4 58,4 55, KG03 Ytre Helgeland 65,2 65,2 82,8 77,1 46,6 53, KG04 Nord-Helgeland 62,6 68,3 79,1 87,0 52,3 53, KG05 Rødøy, Meløy og Gildeskål 64,0 65,8 83,9 85,2 56,6 54, KG06 Indre Salten 67,5 61,2 91,3 85,1 54,7 43, KG07 Bodø, Beiarn, Røst og Værøy 70,6 66,4 82,2 80,7 57,7 52, KG08 Nord-Salten 72,2 60,2 90,9 80,0 56,6 48,3 93 Utdanningsdirektoratet

33 18-KG09 Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes 63,1 63,2 83,6 83,2 47,8 48, KG10 Vesterålen og Lødingen 57,5 64,4 76,6 81,1 44,4 50, KG11 Ofoten 64,8 65,8 73,3 80,3 56,8 52, Tromsø 66,3 66,4 78,7 81,6 50,8 50, Harstad 66,7 70,8 89,7 85,1 46,7 58, Lenvik 69,6 72,5 86,0 88,4 62,2 65, Balsfjord 55,9 74,4 90,5 88,9 40,4 67, KG01 Midt-Troms 64,7 67,8 78,8 89,6 54,2 53, KG02 Nord-Troms 61,9 55,2 77,5 77,2 45,6 39, KG03 Sør-Troms 63,1 68,9 78,0 91,3 49,1 51, KG04 Tromsø-regionen 48,0 54,0 60,0 77,8 41,8 40, KG01 Vest-Finnmark 55,3 52,2 72,8 69,9 41,5 40, KG02 Midt-Finnmark 54,1 53,5 72,3 74,0 40,7 40, KG03 Øst-Finnmark 52,9 59,8 76,9 80,3 34,5 40,2 321 Kilde: SSB Mindre Østfold-kommuner: Hvaler, Aremark, Marker, Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Eidsberg, Skiptvet, Rakkestad, Råde, Rygge, Våler, Hobøl Hallingdal: Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol Øvre Numedal: Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal Mindre Telemark-kommuner: Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje Mindre Aust-Agder-kommuner: Gjerstad, Vegårshei, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle Mindre Vest-Agder-kommuner: Marnardal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Hægebostad, Sirdal Mindre Sør-Rogaland-kommuner: Sokndal, Lund, Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy Mindre Nord-Rogaland-kommuner: Suldal, Sauda, Kvitsøy, Bokn, Utsira Mindre Hordaland-kommuner: Jondal, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Modalen, Fedje, Masfjorden Hafs: Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Askvoll, Fjaler Sunnfjord: Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen, Stryn Nordfjord: Flora, Gaular, Jølster, Førde, Naustdal Sogn: Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster Nea: Klæbu, Malvik, Selbu, Tydal Gauldal: Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus Orkdal/Øy: Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun Fosen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen Inderøy: 1. januar 2012 ble kommunene 1723 Mosvik og 1729 Indrøy slått sammen til en ny kommune 1756 Inderøy Mindre Nord-Trøndelag-kommuner: Meråker, Frosta, Leksvik, Verran, Namdalseid, Snåase Snåsa, Lierne, Raarvihke Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Leka Sør-Helgeland: Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad Mosjøen: Vefsn, Grane, Hattfjelldal Ytre Helgeland: Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Nord-Helgeland: Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna Indre Salten: Saltdal, Fauske, Sørfold Nord-Salten: Steigen, Hábmer Hamarøy, Divtasvuodna Tysfjord Vesterålen og Lødingen: Lødingen, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy Ofoten: Narvik, Tjeldsund, Evenes, Ballangen Harstad: 1. januar 2013 ble kommunene 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy slått sammen til en ny kommune 1903 Harstad Midt-Troms: Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg Nord-Troms: Gáivuotna Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen Sør-Troms: Kvæfjord, Skånland, Ibestad Tromsø-regionen: Karlsøy, Lyngen, Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Vest-Finnmark: Hammerfest, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp Midt-Finnmark: Guovdageaidnu Kautokeino, Porsanger Porsángu Porsanki, Kárásjohka Karasjok, Lebesby, Gamvik, Deatnu Tana Øst-Finnmark: Vardø, Vadsø, Gamvik, Berlevåg, Unjárga Nesseby, Båtsfjord, Sør-Varanger Utdanningsdirektoratet

34 Telefon

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2015 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2012:1

Gjennomførings -barometeret 2012:1 Gjennomførings -barometeret 2012:1 Dette er tredje utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Fullført og bestått, hva forteller tallene? Fullført og bestått, hva forteller tallene? Prosjektleder Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet, Oslo 1 1 1 1 9 9 9 8 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 4 3 3 2 2 1 1 1 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang en gjennomgang Kjetil Helgeland, prosjektleder. Utdanningsdirektoratet Prosjektledersamling Ny GIV, Kompetanseheving i 16 fylkeskommuner Kartgrunnlag: Statens kartverk 2 3 4 Andel fullført og bestått innen

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret 2014. Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret 2014. Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2014 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal Gjennomføringsbarometeret April 2011 Møre og Romsdal Indikatorer for måloppnåelse i Ny Giv-prosjektet Overgang fra 10. trinn til videregående opplæring Andel av elevene i 10. trinn høsten 2009 som er elever

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:2

Gjennomførings -barometeret 2013:2 Gjennomførings -barometeret 213:2 Dette er femte utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser tilstanden

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring?

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Det er blitt en vanlig overskrift at hver tredje elev dropper ut av videregående opplæring. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det stemmer at

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Fylkessjef for videregående opplæring

Fylkessjef for videregående opplæring Tilbakemeldning om elevresultater og dialog om samarbeid for bedre resultater i Glåmdalsregionen 21.januar Fylkessjef for videregående opplæring Plan for dagen 1000 1045 Innledning ved Tore Gregersen 1045

Detaljer

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO INNOVASJONSCAMP(GRUNDERCAMP) 1 Hovedintensjonen med Utdanningsvalg

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016.

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016. VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Den vidaregåande opplæringa i Sogn og Fjordane har som mål: Målekart Læringsmiljø trivsel og meistring Læring karakterutvikling og resultat Gjennomføring Samsvar mellom dimensjonering

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:1

Gjennomførings -barometeret 2011:1 Gjennomførings -barometeret 2011:1 Dette er første Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling, og viser status året før nullpunkt for alle

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Tre samtaletypar Disputerande Usemje, høyrer lite etter, forsvarar eige arbeid, korte utvekslingar Akkumulerande Byggje

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Bry deg lær deg vær deg Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess Det er du som må gå på skolen. Bruk dine evner, følge dine drømmer. Skape din

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret 2012:1

Gjennomføringsbarometeret 2012:1 Gjennomføringsbarometeret 2012:1 Vedlegg A: Detaljert informasjon om indikatorene Vedlegg B: Datakilder Utdanningsdirektoratet 19. april 2012. Sist oppdatert: 7. september 2011 0 Innhold Vedlegg A: Detaljert

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Startpakke for Medier og kommunikasjon Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold

Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold Gjennomføringsindikatorer... 1 Hvordan forstå indikatorene?... 2 Gjennomføring... 2 Frafall... 2 Overgang fra grunnskolen:... 2 Overganger

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. november 212 Sammendrag OTs målgruppe er omtrent like stor som i november 211 16 9 1 ungdommer er tilmeldt OT per november 212.

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Fem år etter grunnskolen Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Mari Wigum Frøseth Nils Vibe Rapport 3/2014 Fem år etter

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og Oppvekst Naturbruk Restaurant- og matfag Service og

Detaljer

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Vedlegg til pressemelding Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Her presenteres hovedpunktene i halvårsrapporteringer for 2010. Tallene som oppgis er basert på kommunenes rapporteringer

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 21.09.2017 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Fraværsutvikling Tidsplan for utdanningsvalg. Statistikk for inntak Jobbintervju IKO Jobbskygging 2 + 2 modellen Utplassering i videregående skole Struktur

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Tre samtaletypar Disputerande Usemje, høyrer lite etter, forsvarar eige arbeid, korte utvekslingar Akkumulerande Byggje

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Om Drammenselever i videregående skoler

Om Drammenselever i videregående skoler Om Drammenselever i videregående skoler Avgangselever 2016 382 i studiespesialisering 736 i videregående opplæring høst 2016 798 avgangselever 2016 354 i yrkesfaglig utdanningsprogram 62 elever ikke i

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Flere tar utdanning og stadig lengre

Flere tar utdanning og stadig lengre Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.

Detaljer

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming Utdanningsprogram 1. Hvilke utdanningsprogram tilbyr din skole Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Design og

Detaljer