Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene"

Transkript

1 Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret Hvor mange ungdommer fullfører og består videregående opplæring? Fullført og bestått videregående opplæring Fullført og bestått fordelt på utdanningsprogram Flere har fullført og bestått etter ti år Hvordan beveger elevene seg gjennom utdanningssystemet? Overganger mellom trinnene i videregående opplæring Overgangen fra Vg2 yrkesfag er viktig Overgangene varierer mellom utdanningsprogrammene Hvor mange lærlinger er det som gjennomfører læretiden med fag- eller svennebrev? Gjennomføring av læretiden Gjennomføringen varierer mellom utdanningsprogrammene Hvor mange ungdommer begynner i videregående opplæring direkte etter grunnskolen? Hvor mange slutter i løpet av skoleåret? Hvor mange ungdommer står utenfor videregående opplæring uten å ha bestått? A - Vedlegg: Fullført og bestått etter bostedskommune Figuroversikt Figur 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på studieretning. Prosentandel Figur 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram og årskull. Prosentandel Figur 2.1: Elever med ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2. Prosentandel Figur 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag. Prosentandel Figur 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære, fordelt på utdanningsprogram. Prosentandel Figur 3.1: Status per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid. Prosentandel Figur 3.2: Oppnådd fagbrev per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid, fordelt på fylke. Prosentandel Figur 3.3: Oppnådd fagbrev per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid, fordelt på utdanningsprogram. Prosentandel Figur 4.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Prosentandel Figur 5.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret. Prosentandel Utdanningsdirektoratet

3 Gjennomføringsbarometeret Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Å fullføre videregående opplæring er en del av å forberede seg på kompetansekravene i arbeidslivet og forbedre mulighetene for å ta aktivt del i dette. Denne rapporten Gjennomføringsbarometeret viser tilstand og utvikling over tid for et utvalg indikatorer som belyser gjennomføringsproblematikken. Indikatorene viser blant annet hvor mange som fullfører og består i løpet av fem år, hvor mange som går videre fra et nivå til et annet, og hvor mange som ikke gjør disse overgangene. Dette er den åttende utgaven av Gjennomføringsbarometeret. Gjennomføringsbarometeret ble først publisert i forbindelse med Ny GIV. Ny GIV var et treårig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet. Målet med prosjektet var å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. På både nasjonalt og lokalt nivå ble det satt i verk tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Selv om Ny GIV-perioden er over, er gjennomføring fortsatt aktuelt og viktig å følge opp. Regjeringen har videreført denne satsingen i «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring». Hovedresultater: 73 prosent av har fullført og bestått innen fem år. Det er den høyeste målingen noensinne. Gjennomføringen er 9 prosentpoeng høyere etter 10 år enn etter 5 år. Andelen elever med ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2 øker. Flere elever i yrkesfaglig Vg2 har overgang til læreplass enn før. 80 prosent av lærlingene oppnår fag- eller svennebrev i løpet av fem år etter påbegynt læretid. Nesten alle begynner i videregående opplæring direkte etter grunnskolen. Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er relativt stabil over tid. Andelen ungdom mellom år har verken bestått eller befinner seg i videregående opplæring er svakt synkende. Vi har lagt vekt på å gjøre rapporten leservennlig. En del informasjon er derfor utelatt fra rapporten, slik som de mest detaljerte beskrivelsene av indikatorene og datagrunnlaget. Lesere som ønsker denne informasjonen henvises til veiledningstekster i Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

4 1. Hvor mange ungdommer fullfører og består videregående opplæring? Andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring innen fem år, er definert ved prosentandelen av et elevkull som begynte i Vg1 for første gang som fem år senere har oppnådd vitnemål eller fag- eller svennebrev. Gjennomføringsindikatoren gir et overordnet bilde av effektiviteten til utdanningssystemet hvor mange fullfører og består innen en bestemt tid. På grunn av en måling fem (og ti) år etter påbegynt Vg1, må endringer vurderes på bakgrunn av aktiviteter som ligger flere år tilbake i tid. Som styringsindikator gir indikatoren derfor informasjon med begrenset aktualitet. Indikatoren er allikevel viktig fordi den er den eneste som følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull gjennom opplæringsløpet. Utdanningsdirektoratet

5 1.1. Fullført og bestått videregående opplæring De fleste fylkene har hatt en økning i andelen som fullfører og består. Andelen elever som fullfører og består innen fem år, har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden For har andelen imidlertid økt til 72,7 prosent. Dette er det høyeste siden målingene begynte og en økning på nesten to prosentpoeng fra året før. Både blant dem som begynner i studieforberedende utdanningsprogrammer og yrkesfaglige utdanningsprogrammer, er det flere som fullfører og består enn tidligere år. For begge de to studieretningene har gjennomføringen økt med omtrent 4 prosentpoeng i perioden. Den totale økningen er 3 prosentpoeng 1. Figur 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på studieretning. Prosentandel. 90 Totalt Studieforberedende Yrkesfag Det har tilsynelatende vært en stor økning i fullføringsgrad i studieforberedende utdanningsprogrammer det siste året. Dette skyldes imidlertid i stor grad en registreringsendring i Frem til og med 2009 registrerte skolene elever i alternativ opplæring i et eget utdanningsprogram (AOLOV Alternativ opplæring). Elever registrert på dette utdanningsprogrammet har i gjennomføringsstatistikken blitt plassert under det samlede tallet for studieforberedende. Fra 2010 ble det slutt på praksisen med AOLOV-koder og elevene er nå registrert under de ulike utdanningsprogrammene i tilbudsstrukturen. Siden det kun er en svært liten andel av disse elevene som fullfører med studie- eller yrkeskompetanse, får det en innvirkning på gjennomføringsandelen. Det påvirker ikke det totale gjennomføringstallet. 1 Årsaken til at den totale økningen kan være mindre enn økningen i begge studieretningene, er at det i perioden har vært en økning i andel elever som går yrkesfag, hvor gjennomføringen er lavere enn i studieforberedende. Utdanningsdirektoratet

6 Tabell 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring og målene som er satt for utviklingen, fordelt på årskull og fylke. Prosentandel. Fullført og bestått innen fem år Mål *1994- *1997- * Mål Nasjonalt ,5 69,3 70,6 70,8 72,7 6 3,7 Østfold ,8 64,2 65,6 65,3 67,0 6 3,0 Akershus ,2 74,0 74,7 76,2 77,9 6 4,9 Oslo ,6 75,5 75,2 74,0 76,0 17 3,0 Hedmark ,3 68,6 67,8 70,5 70,5 8 5,5 Oppland ,0 67,6 69,5 69,9 71,5 8 4,5 Buskerud ,5 68,8 71,2 70,7 71,7 9 5,7 Vestfold ,3 67,2 69,1 66,9 72,7 9 7,7 Telemark ,1 69,0 70,2 70,5 72,4 6 3,4 Aust-Agder ,5 67,4 70,6 71,7 71,6 11 7,6 Vest-Agder ,8 71,4 73,4 73,6 74,8 6 3,8 Rogaland ,8 71,5 73,1 73,1 73,9 5 0,9 Hordaland ,5 69,1 70,1 70,5 72,9 9 1,9 Sogn og Fjordane ,1 74,4 76,7 73,6 76,5 6 2,5 Møre og Romsdal ,7 71,0 72,9 72,5 75,6 7 3,6 Sør-Trøndelag ,9 69,4 69,7 70,9 72,5 5-0,5 Nord-Trøndelag ,4 69,5 70,8 69,5 73,3 8 5,3 Nordland ,2 61,3 62,6 64,7 65,8 11 1,8 Troms ,6 62,6 64,1 64,9 65,7 6 4,7 Finnmark ,9 48,5 55,3 53,3 54,4 5 2,4 Høyeste verdi ,1 75,5 76,7 76,2 77,9 17 7,7 Laveste verdi ,9 48,5 55,3 53,3 54,4 5-0,5 Høyeste - Laveste ,2 27,0 21,4 22,9 23,5 12 8,2 Endring Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten (*SSB) og KS (fylkeskommunale mål). Fylkeskommunene satte seg egne mål om å øke andelen som fullfører og består. Fra til har det vært en positiv utvikling i 18 av 19 fylker. Størst økning i denne perioden finner vi i Vestfold og Aust- Agder, som begge har en økning på nesten åtte prosentpoeng. Sør-Trøndelag er eneste fylke med en nedgang i perioden. Nedgangen er imidlertid kun 0,5 prosentpoeng. Ingen av fylkene klarte å innfri egen målsetning for økning, men flere fylker var nære. Utdanningsdirektoratet

7 Fullført og bestått fordelt på utdanningsprogram Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant ungdom som tar studieforberedende utdanningsprogram enn blant ungdom som tar yrkesfaglige utdanningsprogram. Andelen som fullfører og består er høyere blant elever som tar studieforberedende utdanningsprogram (86 prosent) enn blant elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram (59 prosent). Mens andelen som fullfører og består er mellom 86 og 88 prosent for alle de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, er det større variasjoner mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene markeres ytterpunktene med 43 prosent som fullfører og består blant elevene på restaurant- og matfag, og 81 prosent på medier og kommunikasjon. Figur 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram og årskull og 2010-kullene. Prosentandel Det er en god del variasjon mellom fylkene i andelen som fullfører og består de enkelte utdanningsprogrammene. Selv om andelen som fullfører og består innen de studieforberedende utdanningsprogrammene generelt sett er høy, er det relativt lave andeler som fullfører og består studiespesialisering og idrettsfag i Finnmark. Andelen som fullfører og består yrkesfaglige utdanningsprogram er høyest i kystfylkene fra Vest-Agder i sør til Møre og Romsdal i nord (med unntak av Hordaland). Mellom de enkelte utdanningsprogrammene er det store variasjoner mellom fylkene. For eksempel er andelen som fullfører og består innen teknikk og industriell produksjon i Oslo og Hedmark omtrent halvparten av det man finner i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

8 Tabell 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på fylke og utdanningsprogram Prosentandel. I alt Studieforberedende samlet Studieforberedende Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Fullført og bestått innen fem år Yrkesfag samlet Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Yrkesfaglige utdanningsprogram Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Nasjonalt 72,7 85,8 85,8 87,5 85,9 58,9 53,6 52,0 61,7 62,7 81,0 56,7 43,1 51,3 54,0 Østfold 67,0 85,4 84,9 87,2 87,0 51,4 40,2 45,3 67,8 54,5 81,8 56,9 37,9 38,9 45,2 Akershus 77,9 89,4 89,8 88,7 87,8 62,0 55,9 57,4 57,2 65,9 83,3 66,6 39,7 54,1 47,1 Oslo 76,0 84,0 84,6 78,1 79,3 57,6 38,6 47,3 62,2 58,8 77,9 58,5 39,3 32,4 32,4 Hedmark 70,5 84,2 85,2 88,8 83,8 57,1 59,7 70,2 60,6 66,7 81,3 52,1 32,9 47,2 34,5 Oppland 71,5 88,2 88,8 85,5 90,6 57,8 60,5 51,7 53,1 62,8 79,1 50,7 38,6 65,3 47,2 Buskerud 71,7 83,3 84,3 92,7 79,2 59,1 49,6 45,7 69,9 61,3 91,6 71,0 39,1 51,1 54,5 Vestfold 72,7 86,4 86,2 89,9 81,7 57,3 60,9 43,0 59,4 64,3 85,6 49,5 38,6 57,0 41,5 Telemark 72,4 84,2 82,7 87,5 96,7 60,6 50,0 70,6 71,4 62,5 78,8 61,4 43,4 36,6 61,3 Aust-Agder 71,6 86,4 86,0 82,7 100,0 58,7 68,5 57,6 65,2 57,3 82,5 50,0 46,0 56,7 41,1 Vest-Agder 74,8 87,0 85,6 91,8 91,8 64,4 56,0 59,2 73,1 66,9 88,3 68,6 55,1 52,6 60,0 Rogaland 73,9 84,9 84,5 84,2 90,6 64,1 53,5 57,5 66,9 69,5 83,2 56,6 45,6 59,9 63,1 Hordaland 72,9 87,1 86,7 94,3 87,6 59,5 50,9 46,2 63,7 63,1 81,9 62,8 50,0 53,5 59,5 Sogn og Fjordane 76,5 92,5 92,9 90,4 93,4 62,6 67,0 60,6 51,8 65,3 91,3 34,4 53,3 54,2 64,4 Møre og Romsdal 75,6 87,2 86,1 93,9 85,9 64,7 54,2 54,2 65,8 66,1 79,7 62,5 57,1 54,1 66,3 Sør-Trøndelag 72,5 84,5 84,3 84,9 85,9 60,3 64,2 58,0 59,0 69,1 75,7 62,8 45,9 50,0 45,6 Nord-Trøndelag 73,3 88,9 88,2 90,9 89,2 61,3 63,2 60,8 59,6 62,1 77,0 59,8 51,9 55,9 55,1 Nordland 65,8 83,0 83,8 79,7 82,1 51,8 45,2 35,4 55,1 53,4 85,4 43,5 39,5 50,0 51,9 Troms 65,7 83,5 83,8 83,7 80,5 51,7 59,2 43,8 47,5 56,9 64,4 35,6 44,5 58,0 46,9 Finnmark 54,4 74,0 74,1 68,0 79,2 40,2 22,1 22,3 53,3 51,8 62,1 46,7 24,0 37,8 36,4 Høyeste verdi 77,9 92,5 92,9 94,3 100,0 64,7 68,5 70,6 73,1 69,5 91,6 71,0 57,1 65,3 66,3 Laveste verdi 54,4 74,0 74,1 68,0 79,2 40,2 22,1 22,3 47,5 51,8 62,1 34,4 24,0 32,4 32,4 Høyeste - Laveste 23,5 18,5 18,8 26,3 20,8 24,5 46,4 48,3 25,6 17,7 29,5 36,6 33,1 32,9 33,9 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

9 1.3 Flere har fullført og bestått etter ti år Andelen som fullfører og består øker med omtrent 9 prosentpoeng når målingen flyttes fra fem til ti år. Ikke alle som fullfører og består videregående opplæring gjør det innen fem år etter at de begynte. Det er et betydelig etterslep i andelen som fullfører og består. Mens 69 prosent av hadde fullført og bestått innen fem år, så gjaldt det 78 prosent etter ti år. I gjennomsnitt øker andelen som fullfører og består videregående opplæring med 9 prosentpoeng dersom tidspunktet for måling flyttes fra fem til ti år etter at ungdommen begynte i videregående opplæring. Etterslepet varierer mellom fylkene, og for var etterslepet størst i Finnmark og minst i Oslo og Akershus. Generelt er etterslepet størst i de fylkene med lavest andel som fullfører og består innen fem år, noe som betyr at det er noe mindre variasjon mellom fylkene ved målingen ti år etter påbegynt videregående opplæring. Figur 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år. Prosentandel Fullført og bestått på 10 år Fullført og bestått på 5 år Utdanningsdirektoratet

10 Tabell 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år, fordelt på fylke og årskull. Prosentandel år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år Økning Nasjonalt 71,4 79,4 70,9 79,1 69,5 78,3 69,1 78,1 68,3 77,7 68,3 77,6 69,0 78,1 9,1 Østfold 69,1 75,7 70,3 77,3 67,2 74,9 66,6 74,7 67,2 75,3 64,6 72,6 64,6 72,5 7,9 Akershus 76,6 82,4 71,8 79,5 71,1 79,9 71,5 80,1 71,7 79,7 71,0 78,8 72,9 80,2 7,4 Oslo 70,6 78,1 70,2 78,2 71,5 79,1 70,4 78,4 72,3 79,6 71,8 79,0 73,0 80,3 7,3 Hedmark 68,5 77,5 69,3 76,6 67,3 75,4 62,5 72,4 63,9 73,1 63,7 73,8 64,8 74,6 9,7 Oppland 73,2 80,2 73,5 80,8 72,3 79,1 72,8 80,4 71,0 79,8 67,8 77,4 67,0 77,0 10,0 Buskerud 72,3 78,7 71,7 78,3 70,5 76,8 70,7 77,4 68,9 77,2 69,6 78,5 67,1 75,7 8,6 Vestfold 70,3 78,7 74,5 81,1 67,8 76,4 71,3 79,7 64,6 74,8 63,0 74,3 65,9 75,5 9,5 Telemark 70,0 79,6 72,2 80,4 70,4 79,2 70,1 78,1 67,9 76,6 69,6 79,0 68,9 78,5 9,6 Aust-Agder 74,4 81,8 72,5 81,0 69,0 78,4 66,7 74,9 68,2 78,2 68,2 77,3 64,5 74,9 10,4 Vest-Agder 77,1 83,2 75,6 83,2 74,4 81,6 72,4 79,8 71,2 80,5 70,6 79,6 71,6 80,4 8,7 Rogaland 74,8 83,2 71,9 80,3 70,5 80,3 72,5 80,8 71,3 80,0 71,5 81,0 72,8 81,3 8,5 Hordaland 71,7 79,8 72,7 80,7 71,9 80,2 71,8 80,3 69,7 79,9 70,0 80,2 71,3 80,8 9,5 Sogn og Fjordane 75,3 83,1 73,8 83,5 74,7 85,3 72,9 83,8 72,3 82,2 73,1 82,3 75,0 84,9 9,9 Møre og Romsdal 74,2 82,2 72,2 81,9 73,4 82,0 72,9 81,1 70,0 80,5 71,1 80,1 72,2 81,1 8,9 Sør-Trøndelag 72,9 82,4 74,6 82,3 74,9 82,9 72,4 81,8 73,3 81,5 72,5 80,7 72,7 81,4 8,6 Nord-Trøndelag 73,8 82,9 72,0 80,2 73,6 82,3 71,0 80,6 70,6 80,7 70,3 80,3 68,5 77,4 8,9 Nordland 60,9 73,3 64,4 75,2 60,7 72,4 61,3 73,7 59,8 72,5 62,6 73,7 63,5 75,2 11,7 Troms 67,2 75,5 63,4 74,3 58,1 71,0 60,6 74,8 60,6 73,1 62,1 73,2 61,8 73,9 12,1 Finnmark 55,0 68,0 53,1 65,4 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 50,9 63,8 51,2 66,1 14,9 Høyeste verdi 77,1 83,2 75,6 83,5 74,9 85,3 72,9 83,8 73,3 82,2 73,1 82,3 75,0 84,9 14,9 Laveste verdi 55,0 68,0 53,1 65,4 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 50,9 63,8 51,2 66,1 7,3 Høyeste - Laveste 22,1 15,1 22,5 18,1 23,8 19,7 23,4 19,2 20,7 15,5 22,2 18,5 23,7 18,8 7,6 Noter: 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: SSB. Utdanningsdirektoratet

11 2. Hvordan beveger elevene seg gjennom utdanningssystemet? Indikatorene for overganger mellom trinnene i videregående opplæring viser hvordan elevene beveger seg gjennom videregående opplæring. Indikatorene gjelder overganger i skoleløpet i videregående, og følger derfor bare elever, ikke lærlinger. Det er tre hovedoverganger som blir målt for Vg1 og Vg2: ordinær progresjon, repetisjon på lavere eller samme nivå og ute av videregående opplæring i ett år: Ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2 er definert som overgang til et programområde på høyere nivå. Repetisjon av trinn er definert som overgang til et programområde på samme eller lavere nivå. Ute av utdanning i ett år er definert som ikke å være registrert i videregående opplæring i Norge året etter. Ordinær progresjon blir videre delt inn i underkategoriene: Elev med overgang til studieforberedende utdanningsprogram Elev med overgang til læreplass Elev med overgang til yrkeskompetansegivende løp Elev med overgang til påbygging til generell studiekompetanse Elev med overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglig utdanningsprogram Annet (inkluderer elev med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse og elever i planlagte løp mot grunnkompetanse). Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andelen som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring, er. Det er likevel rimelig å gå ut i fra at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til en høyere andel med fullført og bestått. Utdanningsdirektoratet

12 2.1. Overganger mellom trinnene i videregående opplæring Andelen med ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2 øker. Figur 2.1 viser utviklingen i andelen med ordinær progresjon fra Vg1 og fra Vg2 i perioden 2007 til Andelen som har ordinær progresjon fra Vg1 økte jevnt fra 2007 til 2011, for så å synke til Siden da har andelen igjen økt, og 86 prosent i 2015 er det høyeste nivået siden målingene begynte. Økningen fra 2014 til 2015 er like stor i studieforberedende og yrkesfag. Andelen elever som har ordinær progresjon fra Vg2 har gått litt opp og ned siden De siste to årene har andelen økt og ligger nå på 83 prosent, noe som er det høyeste nivået for den perioden vi har tall for. Økningen fra 2014 til 2015 er større i yrkesfag enn i studieforberedende. Siden i fjor er det Troms og Møre og Romsdal som har hatt størst økning i andelen med ordinær progresjon fra Vg1, mens Nord-Trøndelag har hatt størst nedgang. Fra Vg2 er økningen størst i Sogn og Fjordane, Vestfold og Nordland, mens nedgangen er størst i Aust-Agder. Figur 2.1: Elever med ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2. Prosentandel. Vg1 Vg Utdanningsdirektoratet

13 Tabell 2.1: Elever med ordinær progresjon, fordelt på trinn, år og fylke. Prosentandel. Vg1 Ordinær progresjon Vg2 Endring Vg1 Vg2 Nasjonalt 83,8 84,5 83,7 84,0 84,7 85,9 79,9 80,5 80,7 80,2 81,2 82,8 2,1 2,9 Østfold 83,5 84,2 84,4 84,3 83,9 84,5 76,9 78,6 81,7 79,5 78,3 80,0 1,0 3,1 Akershus 86,9 87,2 86,4 86,7 84,6 86,7 83,1 82,7 84,8 83,5 85,4 87,3-0,2 4,2 Oslo 83,5 85,6 82,0 81,5 84,2 86,5 86,7 86,4 87,0 86,1 86,6 86,9 3,0 0,2 Hedmark 83,2 82,0 78,9 83,8 83,9 83,7 76,6 77,9 80,0 78,5 82,5 83,2 0,5 6,6 Oppland 81,9 83,4 83,4 83,4 83,8 86,3 78,0 80,2 80,9 79,6 81,3 83,0 4,4 5,0 Buskerud 85,6 86,8 86,6 87,1 88,1 88,9 77,6 80,3 77,7 76,9 77,0 79,6 3,3 2,0 Vestfold 84,9 87,0 87,0 87,2 87,2 86,8 83,5 84,0 79,3 77,8 80,2 84,2 1,9 0,7 Telemark 84,3 84,6 84,0 83,7 83,8 83,4 77,5 79,4 78,3 77,5 81,6 83,7-0,9 6,2 Aust-Agder 84,1 85,5 83,1 86,2 88,0 87,0 82,2 79,9 80,8 79,2 81,0 78,8 2,9-3,4 Vest-Agder 84,0 86,1 85,9 85,1 88,3 87,0 82,2 82,2 83,8 80,9 81,9 84,1 3,0 1,9 Rogaland 86,7 86,0 85,4 86,1 87,1 88,3 85,2 84,7 83,8 84,5 83,6 84,1 1,6-1,1 Hordaland 83,4 82,4 82,0 83,9 84,2 85,4 80,3 80,5 80,4 81,8 81,6 83,4 2,0 3,1 Sogn og Fjordane 84,8 87,4 87,6 87,1 86,9 89,2 79,6 74,7 76,8 81,4 77,7 83,8 4,4 4,2 Møre og Romsdal 83,0 84,0 84,0 83,8 83,0 86,2 80,8 81,1 81,5 80,4 80,9 81,4 3,2 0,6 Sør-Trøndelag 82,9 81,7 81,8 83,1 85,2 85,5 76,6 78,1 79,6 79,1 81,1 82,2 2,6 5,6 Nord-Trøndelag 83,6 86,5 86,6 85,3 87,5 84,8 78,6 78,8 78,6 77,4 83,2 82,0 1,2 3,4 Nordland 79,9 80,4 80,3 77,7 80,9 82,9 68,7 72,8 72,0 71,2 72,1 75,9 3,0 7,2 Troms 79,1 82,8 79,9 78,1 79,4 84,6 74,2 76,4 75,5 77,0 77,4 79,6 5,5 5,4 Finnmark 72,5 73,5 75,7 75,0 74,3 74,9 68,3 67,9 64,2 70,0 71,1 70,1 2,4 1,8 Høyeste verdi 86,9 87,4 87,6 87,2 88,3 89,2 86,7 86,4 87,0 86,1 86,6 87,3 5,5 7,2 Laveste verdi 72,5 73,5 75,7 75,0 74,3 74,9 68,3 67,9 64,2 70,0 71,1 70,1-0,9-3,4 Høyeste - Laveste 14,4 13,9 11,9 12,2 14,0 14,3 18,4 18,5 22,8 16,1 15,5 17,2 6,4 10,6 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Spesielt om overgang fra Vg1: elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som tar Vg1 over to år fanges ikke opp av denne indikatoren. 4. Spesielt om overgang fra Vg2: elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

14 2.2. Overgangen fra Vg2 yrkesfag er viktig Flere elever i yrkesfaglig Vg2 har overgang til læreplass enn før Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er en av de mest kritiske overgangene med tanke på økt gjennomføring i videregående opplæring. Det er i denne overgangen ungdommen går fra å være elever til lærlinger, så tilgangen til læreplasser vil i stor grad påvirke overgangen. Når vi skal sammenligne overganger mellom fylkene, er derfor denne overgangen en av overgangene vi har valgt å konsentrere oss om. Totalt har 71 prosent av elevene på yrkesfag ordinær progresjon fra Vg2. Det er 25 prosent som har en overgang til et studiekompetansegivende utdanningsløp på Vg3 (medier og kommunikasjon og naturbruk har begge integrerte løp mot studiekompetanse), og de fleste av disse til påbygg. 43 prosent fortsetter i løp mot yrkeskompetanse, hvorav 36 prosent i lære. Det er bare halvparten av elevene som fortsetter i det yrkesfaglige løpet de har gått på i to år, og samlet så er det 22 prosent som ikke fortsetter direkte i noe utdanningsløp etter yrkesfaglig Vg2. Det er små endringer i disse tallene fra år til år, men i løpet av de siste årene har andelen med overgang til læreplass økt fra 30 til 36 prosent, og andelen som slutter i videregående opplæring har sunket fra 26 til 22 prosent. Det er store forskjeller mellom fylkene i hvilke overganger elevene har fra yrkesfaglig Vg2. Det er høyest andel med ordinær progresjon blant elever i Akershus, men det er i Rogaland at flest elever fortsetter i yrkesfaglig løp og i løp mot yrkeskompetanse. Til tross for at Akershus har høyest andel med ordinær progresjon, er fylket allikevel blant de med laveste andel som fortsetter i et løp mot yrkeskompetanse. Andelen som har ordinær progresjon er lavest i Finnmark, mens andelen som fortsetter i et løp mot yrkeskompetanse, er lavest i Østfold. Figur 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag. Prosentandel. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % % 20 % % 6 Ute av vidaregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller samme trinn Annet Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Overgang til påbygging til studiekompetanse Overgang til læreplass 0 % Utdanningsdirektoratet

15 Tabell 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag, fordelt på fylke og typen overgang. Tall for Prosentandel. Aggregeringer Overganger fra Vg2 yrkesfag Ordinær progresjon totalt Fortsetter i yrkesfaglig løp Fortsetter i løp mot yrkeskompetanse Overgang til læreplass Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Nasjonalt 71,1 49,2 42,8 36,2 6,6 6,4 19,2 2,6 7,3 21, Østfold 68,2 40,2 33,9 28,3 5,6 6,3 23,7 4,3 6,8 24, Akershus 75,5 46,1 35,9 29,8 6,1 10,2 26,5 2,9 5,9 18, Oslo 69,2 53,8 35,8 26,5 9,3 18,0 13,1 2,3 8,0 22, Hedmark 73,4 52,5 49,0 36,8 12,2 3,5 19,0 1,9 6,8 19, Oppland 72,6 53,2 46,0 39,2 6,8 7,2 14,3 5,2 8,5 18, Buskerud 64,9 40,0 35,6 30,3 5,3 4,4 21,8 3,1 8,3 26, Vestfold 72,6 47,6 41,2 36,0 5,2 6,4 20,4 4,5 6,5 20, Telemark 74,7 52,7 46,5 41,4 5,1 6,2 14,3 7,8 8,1 17, Aust-Agder 67,2 43,5 39,8 35,5 4,3 3,7 20,2 3,6 9,2 23, Vest-Agder 74,3 54,5 45,6 39,8 5,8 8,9 18,1 1,8 6,6 19, Rogaland 73,4 59,1 51,7 43,4 8,3 7,4 14,2 0,2 6,1 20, Hordaland 72,1 47,5 43,9 37,1 6,8 3,6 23,9 0,7 6,8 21, Sogn og Fjordane 73,6 53,8 51,0 44,7 6,3 2,8 14,6 5,2 8,1 18,0 899 Møre og Romsdal 71,6 50,8 46,2 39,1 7,1 4,6 19,5 1,3 7,4 20, Sør-Trøndelag 71,4 50,4 44,8 38,8 6,0 5,6 19,4 1,8 7,8 20, Nord-Trøndelag 73,4 53,3 44,7 40,0 4,7 8,6 17,5 2,6 4,2 22, Nordland 64,7 44,3 41,6 35,7 5,9 2,7 17,8 2,6 9,5 25, Troms 68,8 48,2 45,7 37,2 8,5 2,5 17,4 3,2 7,5 23, Finnmark 59,1 40,9 39,4 37,4 2,0 1,5 17,8 0,5 10,6 30,1 602 Høyeste verdi 75,5 59,1 51,7 44,7 12,2 18,0 26,5 7,8 10,6 30, Laveste verdi 59,1 40,0 33,9 26,5 2,0 1,5 13,1 0,2 4,2 17,1 602 Høyeste - Laveste 16,4 19,1 17,8 18,2 10,2 16,5 13,4 7,6 6,4 13, Overgang til påbygging til studiekompetanse Annet Repetisjon på lavere eller samme trinn Ute av videregående opplæring ett år Antall elever Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Spesielt om overgang fra Vg2: elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

16 2.3. Overgangene varierer mellom utdanningsprogrammene Andelen med ordinær progresjon er lavest innen yrkesfagene, men variasjonen mellom fylkene er stor Det er generelt en større andel som går fra Vg2 til Vg3 innen de studieforberedende programmene enn innen yrkesfagene. Unntaket er medier og kommunikasjon som ligger på samme nivå som de studieforberedende programmene. Blant de øvrige yrkesfagene varierer andelen som begynner i Vg3 eller lære fra 63 prosent innen design og håndverk til 78 prosent innen elektrofag. Mellom fylkene er det store forskjeller i hvor stor andel som har ordinær progresjon fra de ulike utdanningsprogrammene. Innen utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk varierer for eksempel andelen med ordinær progresjon med hele 33 prosentpoeng fra 48 prosent i Oslo til 81 prosent i Hordaland. Tilsvarende forskjeller finnes innen alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Figur 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære, fordelt på utdanningsprogram Prosentandel Utdanningsdirektoratet

17 Tabell 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære, fordelt på utdanningsprogram og fylke. Tall for Prosentandel. I alt Studieforberedende samlet Studieforberedende Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Overgang fra Vg2 til Vg3 eller læreplass Yrkesfag samlet Yrkesfaglige utdanningsprogram Nasjonalt 82,8 94,8 94,7 96,7 92,9 71,1 69,3 62,6 77,8 70,6 91,5 75,0 63,8 65,9 64,0 Østfold 80,0 93,5 93,0 97,6 87,2 68,2 63,1 48,8 73,4 70,5 95,5 79,7 67,7 67,0 61,3 Akershus 87,3 96,0 95,9 96,6 95,3 75,5 71,8 67,6 79,4 73,3 93,1 80,0 61,1 72,6 60,5 Oslo 86,9 94,5 94,7 94,7 90,8 69,2 47,8 64,1 71,4 67,2 91,2 75,3 69,4 57,5 46,5 Hedmark 83,2 95,0 94,6 97,5 94,0 73,4 68,5 65,1 88,8 73,4 98,3 84,6 72,1 61,8 65,5 Oppland 83,0 91,8 95,4 95,7 89,4 72,6 75,2 51,4 79,1 78,0 94,8 65,1 56,8 69,6 63,8 Buskerud 79,6 96,1 96,5 95,7 91,9 64,9 68,9 66,7 74,0 50,4 96,0 79,5 67,8 71,3 58,8 Vestfold 84,2 94,0 93,7 94,8 97,9 72,6 69,6 54,2 82,1 75,8 95,2 72,1 63,1 72,4 58,0 Telemark 83,7 94,7 94,0 98,3 92,6 74,7 73,8 50,0 90,5 73,7 87,0 73,8 71,4 63,1 75,7 Aust-Agder 78,8 96,0 96,1 93,2 100,0 67,2 67,4 55,0 77,9 66,4 95,1 53,7 67,2 69,2 54,1 Vest-Agder 84,1 95,8 95,9 99,4 88,6 74,3 73,8 74,4 89,0 67,8 91,4 89,2 53,6 65,6 72,2 Rogaland 84,1 96,0 96,1 96,6 94,3 73,4 70,6 71,8 73,8 75,5 91,7 69,8 61,2 65,4 71,1 Hordaland 83,4 95,3 94,8 99,5 96,9 72,1 81,1 61,1 77,5 71,8 89,4 81,7 68,0 63,5 64,8 Sogn og Fjordane 83,8 96,5 96,8 96,9 91,8 73,6 79,7 81,3 81,0 63,9 90,7 84,4 73,3 71,9 70,5 Møre og Romsdal 81,4 94,2 94,2 95,9 91,1 71,6 59,2 64,4 82,7 74,7 90,4 68,6 52,5 70,3 68,7 Sør-Trøndelag 82,2 95,0 94,8 96,4 96,6 71,4 68,4 71,7 79,7 75,8 92,0 76,0 60,0 60,3 58,5 Nord-Trøndelag 82,0 95,0 93,8 98,7 96,0 73,4 78,4 61,2 86,0 76,7 92,4 78,9 78,2 60,9 59,8 Nordland 75,9 95,0 91,6 95,1 87,9 64,7 59,7 63,6 71,0 71,2 87,1 56,2 58,8 55,4 58,7 Troms 79,6 92,7 92,2 95,6 91,5 68,8 76,8 57,1 73,9 71,0 77,4 78,9 65,7 67,4 56,5 Finnmark 70,1 86,6 86,3 96,3 77,8 59,1 55,0 86,7 60,5 71,3 73,8 50,0 68,2 42,4 49,3 Høyeste verdi 87,3 96,5 96,8 99,5 100,0 75,5 81,1 86,7 90,5 78,0 98,3 89,2 78,2 72,6 75,7 Laveste verdi 70,1 86,6 86,3 93,2 77,8 59,1 47,8 48,8 60,5 50,4 73,8 50,0 52,5 42,4 46,5 Høyeste - Laveste 17,2 9,9 10,5 6,3 22,2 16,4 33,3 37,9 30,0 27,6 24,5 39,2 25,7 30,2 29,2 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Spesielt om overgang fra Vg2: elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

18 3. Hvor mange lærlinger gjennomfører læretiden med fageller svennebrev? Indikatoren for gjennomføring av læretiden viser hva som skjer med lærlingene i årene etter at de begynner i lære. Indikatoren tar utgangspunkt i kullene med nye lærlinger og undersøker status for disse to, tre, fire og fem år etter at de hadde status som ny lærling. En ny lærling er definert som en som begynte læretiden mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. Dette innebærer at når vi måler om en lærling har fått fagbrev 1. oktober to år etter status som ny lærling, vil det være mellom to og tre år siden denne personen faktisk begynte i lære, avhengig av når på året kontrakten begynte er de som begynte lærekontrakten sin i tidsrommet 1. oktober 2009 til 30. september Det er fire ulike statusgrupper vi kategoriserer lærlingene i: Oppnådd fag- eller svennebrev Fortsatt i lære Fullført uten fag- eller svennebrev Avsluttet Utdanningsdirektoratet

19 3.1. Gjennomføring av læretiden Lærlingene bruker mer enn to år på å oppnå fag- og svennebrev Per 1. oktober 2012 har omtrent halvparten av lærlingene i gått opp til fagprøve og bestått denne. Ett år senere har tre av fire oppnådd fagbrev. Innen 2015 har 80 prosent oppnådd fag- eller svennebrev. For var én av fem fortsatt i lære 1. oktober Denne andelen faller betraktelig i løpet av det neste året, og etter fem år er det nesten ingen igjen i lære. Andelen som har fullført hele læretiden sin, men ikke oppnådd fag- eller svennebrev, synker gradvis fra 9 til 6 prosent fra 2012 til Det er ikke nødvendigvis de samme personene som befinner seg i denne kategorien hvert år. Personer som fullfører læretiden kommer inn, mens personer som etter hvert tar fagbrevet, går ut av denne gruppen. Etter to år, hadde 18 prosent avbrudd i kontrakten eller avsluttet uten å fullføre læretiden. Denne gruppen minker imidlertid ved hver senere måling, og etter fem år er det 12 prosent av de opprinnelige lærlingene som verken har oppnådd fagbrev, fullført læretiden uten fagbrev eller fortsatt er i lære. Figur 3.1: Status per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid Prosentandel. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oppnådd fagbrev Fortsatt i lære Fullført uten fagbrev Avsluttet Utdanningsdirektoratet

20 To år etter påbegynt læretid har 38 prosent av lærlingene i Finnmark oppnådd fag- eller svennebrev, mens 60 prosent av lærlingene Oppland og Telemark har det samme. Etter fem år er det derimot Troms som har lavest gjennomføring med 76 prosent, mens i Sogn og Fjordane har 87 prosent av lærlingene oppnådd fagbrev. Figur 3.2: Oppnådd fagbrev per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid, fordelt på fylke Prosentandel Utdanningsdirektoratet

21 3.2. Gjennomføringen varierer mellom utdanningsprogrammene Det er store forskjeller mellom fylkene i andelen som gjennomfører læretiden innenfor hvert av utdanningsprogrammene Det er betydelige forskjeller mellom utdanningsprogrammene i hvor mange som får fagbrev, og hvor fort de får det. I elektrofag har 91 prosent av lærlingene bestått fag- eller svenneprøven etter fem år, mens i design og håndverk har 65 prosent oppnådd fagbrev. Den relativt store økningen i oppnådd fagbrev fra to år etter til tre år etter, kan skyldes flere forhold. Én viktig faktor er at det finnes lærefag hvor læretiden er lenger enn to år. Det er derfor mange som ikke har mulighet til å ta fagbrevet på så kort tid. Dette vises blant annet ved at elektrofag, som har flere lange læreløp, har lavest gjennomføring etter to år, men høyest etter fire og fem år. Andre årsaker kan være at mange bruker lenger tid enn normert på læretiden, blant annet på grunn av midlertidige avbrudd, at avviklingen av fag-/svenneprøven er forsinket, eller at kandidaten ikke består fagprøven på første forsøk. Figur 3.3: Oppnådd fagbrev per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid, fordelt på utdanningsprogram Prosentandel Utdanningsdirektoratet

22 Mellom fylkene er det store forskjeller i hvor stor andel som har oppnådd fagbrev i de ulike utdanningsprogrammene. Innen utdanningsprogrammet restaurant- og matfag varierer for eksempel andelen med oppnådd fagbrev med hele 33 prosentpoeng fra 57 prosent i Østfold til 90 prosent i Hedmark. Forskjellen mellom fylkene er størst i naturbruk og minst i elektrofag. Tabell 3.1: Oppnådd fag- eller svennebrev i løpet av fem år etter påbegynt læretid, fordelt på utdanningsprogram og fylke Prosentandel. Oppnådd fag- eller svennebrev i løpet av fem år I alt Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Nasjonalt 81,2 79,2 65,3 90,9 81,1 79,2 71,4 73,6 78,3 87,5 Østfold 79,2 75,4 69,2 93,9 85,9 100,0 59,1 56,9 67,2 87,8 Akershus 80,9 77,4 65,4 89,5 84,0 90,0 72,2 75,0 81,4 90,8 Oslo 77,2 75,2 62,8 86,3 75,5 82,8 60,0 75,0 77,1 85,0 Hedmark 84,6 85,8 77,1 94,1 78,7 100,0 61,1 90,2 79,2 87,2 Oppland 83,9 88,4 67,3 94,2 84,2 100,0 38,5 71,7 80,4 91,7 Buskerud 80,3 75,7 63,5 90,4 84,4 100,0 85,7 69,2 79,7 80,5 Vestfold 76,5 73,6 56,9 88,6 78,3 77,8 59,3 61,9 83,7 85,6 Telemark 86,4 83,5 69,4 94,7 87,2 100,0 50,0 72,0 83,9 92,9 Aust-Agder 80,3 84,9 75,0 87,2 76,6. 71,4 76,0 72,0 85,2 Vest-Agder 82,6 80,9 76,8 92,0 83,7 75,0 80,0 80,0 75,3 84,4 Rogaland 84,0 81,2 72,1 90,5 82,9 85,7 72,4 79,2 80,9 87,5 Hordaland 82,8 76,8 65,8 94,2 78,3 100,0 85,4 80,2 82,1 89,2 Sogn og Fjordane 86,7 89,3 60,0 93,6 85,0 100,0 91,7 58,3 82,7 90,6 Møre og Romsdal 82,5 81,8 57,1 90,6 79,5 50,0 59,5 88,2 80,7 87,8 Sør-Trøndelag 79,2 82,7 59,8 88,6 82,0 50,0 71,4 76,0 72,9 84,1 Nord-Trøndelag 83,5 82,9 75,0 91,1 82,2 66,7 86,7 59,5 77,9 95,0 Nordland 78,5 67,6 66,7 92,8 76,9 83,3 80,0 69,7 82,7 84,8 Troms 75,5 77,2 51,1 88,2 77,8 66,7 56,3 70,0 67,4 82,5 Finnmark 76,8 71,7 50,0 88,9 80,0. 81,0 66,7 63,6 84,0 Høyeste verdi 86,7 89,3 77,1 94,7 87,2 100,0 91,7 90,2 83,9 95,0 Laveste verdi 75,5 67,6 50,0 86,3 75,5 50,0 38,5 56,9 63,6 80,5 Høyeste - Laveste 11,2 21,7 27,1 8,4 11,7 50,0 53,2 33,3 20,3 14,5 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

23 4. Hvor mange ungdommer begynner i videregående opplæring direkte etter grunnskolen? De aller fleste elevene som går ut av ungdomsskolen begynner i videregående opplæring samme året. Indikatoren direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring gir informasjon om andelen elever som begynner i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Indikatoren sier ingenting om hva de uten direkte overgang gjør, og enkelte av disse kan være i tilbud som forbereder ungdommen på videregående opplæring (norskopplæring og forberedende kurs for minoritetsspråklige elever). De aller fleste elever som går ut av ungdomsskolen begynner i videregående opplæring i august. Det er imidlertid noen elever som slutter i videregående opplæring frem mot 1. oktober det offisielle telletidspunket for elever i videregående opplæring. Figur 4.1 viser hvor stor andel av elevene i ungdomsskolen som befinner seg i videregående opplæring 1. oktober samme år. Det er to overlappende tidsserier, en som målte overgang for alle elever i 10. trinn, også voksne, og en ny som kun måler 16-åringer. Endringen til kun å se på 16-åringene gir riktigere statistikk for overgangen fra grunnskole til videregående. Mange som ikke har en direkte overgang, er voksne elever og innvandrere med kort botid som gjerne mottar ytterligere tilbud på grunnskolenivå før overgangen til videregående. Andelen som begynner direkte i videregående opplæring er stabilt høy på i underkant av 98 prosent. Den høye andelen er gjennomgående i alle fylker. Figur 4.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Prosentandel. Overgang fra grunnskole til videregående opplæring Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,6 97,7 97,8 97,8 98,0 98,0 97,1 96,8 96,6 96,2 96, Utdanningsdirektoratet

24 Tabell 4.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring fordelt på år og fylke. Prosentandel. Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Endring siste året Nasjonalt 97,6 97,7 97,8 97,8 98,0 98,0 0,0 Østfold 96,1 97,2 97,0 97,8 97,8 98,2 0,4 Akershus 98,1 98,3 97,9 97,8 98,2 98,0-0,2 Oslo 96,2 96,3 96,6 96,1 96,6 96,8 0,2 Hedmark 98,0 97,1 97,4 98,1 97,5 97,8 0,3 Oppland 98,8 98,9 99,2 98,9 99,0 98,4-0,6 Buskerud 97,5 97,1 97,1 97,2 97,9 97,5-0,4 Vestfold 96,8 97,6 97,5 98,0 98,1 98,5 0,4 Telemark 97,1 97,8 97,6 97,5 98,3 98,4 0,1 Aust-Agder 98,7 98,0 98,0 98,7 97,7 98,0 0,3 Vest-Agder 98,6 98,2 98,9 98,5 98,2 98,9 0,7 Rogaland 97,7 97,9 98,1 97,7 98,2 98,1-0,1 Hordaland 97,8 97,8 98,4 98,6 98,2 98,2 0,0 Sogn og Fjordane 99,2 98,1 98,7 98,6 99,2 98,2-1,0 Møre og Romsdal 98,4 97,8 98,1 98,3 99,1 98,6-0,5 Sør-Trøndelag 98,3 98,2 98,6 98,2 98,1 98,5 0,4 Nord-Trøndelag 98,5 99,0 98,5 99,2 98,5 98,9 0,4 Nordland 96,6 96,8 96,7 97,3 97,6 98,2 0,6 Troms 97,3 97,1 98,1 97,7 97,6 96,9-0,7 Finnmark 97,2 97,0 95,6 96,0 95,9 95,2-0,7 Høyeste verdi 99,2 99,0 99,2 99,2 99,2 98,9 0,7 Laveste verdi 96,1 96,3 95,6 96,0 95,9 95,2-1,0 Høyeste - Laveste 3,1 2,7 3,6 3,2 3,3 3,7 1,7 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

25 5. Hvor mange slutter i løpet av skoleåret? Det er en relativt stabil andel elever som slutter i løpet av skoleåret Indikatoren sluttet gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter i løpet av skoleåret. Andelen som slutter i løpet av skoleåret har gått litt ned på samtlige trinn det siste året. Siden målingene startet skoleåret har andelen som slutter i løpet av skoleåret gått ned på Vg1, men den på Vg3 har økt. På Vg2 har andelen som slutter vært relativt stabil. Forskjellen mellom fylkene er størst på Vg3 og omtrent like stor på Vg1 og Vg2. Sogn og Fjordane har lavest andel som har sluttet i løpet av skoleåret på samtlige trinn med henholdsvis 3, 3 og 1 prosent. På Vg1 er det flest som har sluttet i Finnmark med 8 prosent, mens Nordland har flest på Vg2 og Vg3 med henholdsvis 7 og 8 prosent sluttere i løpet av skoleåret. Figur 5.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret. Prosentandel. Vg1 Vg2 Vg ,0 4,3 3, Utdanningsdirektoratet

26 Tabell 5.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret, fordelt på trinn, år og fylke. Prosentandel. Sluttet i løpet av skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Endring Vg1 Vg2 Vg3 Nasjonalt 5,2 5,1 5,2 5,0 4,3 4,5 4,1 3,9 4,5 5,2 4,4 4,3-0,2-0,4-0,2 Østfold 6,0 5,1 6,6 6,3 5,4 4,4 4,4 4,6 4,0 4,8 3,4 4,2 0,3-0,8 0,2 Akershus 4,5 4,0 4,5 4,4 3,6 3,8 3,0 3,1 6,1 5,8 4,2 3,7-0,1-0,5-2,4 Oslo 4,4 4,5 4,2 4,1 3,0 3,4 3,2 3,3 4,7 6,0 4,5 4,3-0,3 0,3-0,4 Hedmark 4,5 4,6 4,6 5,5 3,3 4,1 3,8 3,3 4,4 4,1 4,7 3,3 1,0 0,0-1,1 Oppland 4,9 5,7 5,8 5,4 3,6 3,7 3,4 3,8 3,1 6,4 5,4 3,8 0,5 0,2 0,7 Buskerud 4,2 4,4 3,7 3,9 3,9 4,9 4,2 3,8 3,7 4,4 4,0 4,5-0,3-0,1 0,8 Vestfold 4,5 4,0 3,7 3,4 4,2 5,0 4,7 4,2 4,3 3,6 3,2 2,7-1,1 0,0-1,6 Telemark 4,2 4,8 5,5 5,8 3,2 5,4 4,7 3,0 2,7 6,7 5,1 5,7 1,6-0,2 3,0 Aust-Agder 4,4 4,4 3,7 4,9 4,5 4,5 3,2 3,8 4,8 5,8 3,8 5,4 0,5-0,7 0,6 Vest-Agder 4,2 4,4 4,9 5,2 3,6 3,7 3,3 3,6 1,8 2,9 2,9 3,5 1,0 0,0 1,7 Rogaland 5,2 4,9 5,2 4,9 3,9 3,8 4,0 3,6 2,6 3,4 3,1 2,6-0,3-0,3 0,0 Hordaland 6,9 7,3 7,6 6,7 5,1 5,1 5,0 4,1 6,3 6,5 6,3 6,3-0,2-1,0 0,0 Sogn og Fjordane 3,5 4,1 3,4 3,3 3,5 3,0 3,1 2,7 4,1 4,8 3,0 1,3-0,2-0,8-2,8 Møre og Romsdal 5,8 5,2 5,0 4,8 4,0 4,2 4,5 3,3 3,5 3,7 3,6 3,2-1,0-0,7-0,3 Sør-Trøndelag 5,3 5,7 5,0 5,4 4,2 5,4 4,3 4,2 4,1 5,8 6,1 4,9 0,1 0,0 0,8 Nord-Trøndelag 4,3 4,0 3,5 4,0 3,1 3,7 3,1 3,5 2,5 3,6 3,6 3,2-0,3 0,4 0,7 Nordland 6,8 7,0 5,7 6,3 7,9 7,7 7,1 6,9 7,4 6,8 4,5 7,7-0,5-1,0 0,3 Troms 5,2 5,2 5,7 4,2 5,5 5,3 4,0 4,3 4,2 3,4 4,4 4,2-1,0-1,2 0,0 Finnmark 7,4 7,6 8,5 7,7 8,5 5,1 6,2 5,2 8,8 9,5 7,6 7,3 0,3-3,3-1,5 Høyeste verdi 7,4 7,6 8,5 7,7 8,5 7,7 7,1 6,9 8,8 9,5 7,6 7,7 1,6 0,4 3,0 Laveste verdi 3,5 4,0 3,4 3,3 3,0 3,0 3,0 2,7 1,8 2,9 2,9 1,3-1,1-3,3-2,8 Høyeste - Laveste 3,9 3,6 5,1 4,4 5,5 4,7 4,1 4,2 7,0 6,6 4,7 6,4 2,7 3,7 5,8 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Elever som slutter før 1. oktober fanges ikke opp av indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

27 6. Hvor mange ungdommer står utenfor videregående opplæring uten å ha bestått? 17 prosent av ungdom mellom år har verken bestått eller befinner seg i videregående opplæring Indikatoren for ungdom uten og utenfor videregående opplæring gir informasjon om de som verken er i opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring. Videre skiller vi denne gruppen i dem som er i arbeid og dem som ikke er i arbeid. Som styringsindikator gir denne det store bildet på utfordringene vi står overfor. Siden indikatoren gir et bilde av situasjonen «her og nå», er informasjonen av høy aktualitet. Andelen ungdom som er uten og utenfor videregående opplæring er i underkant av 17 prosent av befolkningen i alderen år. Denne andelen varierer fra 25 prosent i Finnmark til 13 prosent i Sogn og Fjordane. Andelen er lavest blant de aldersgruppene som normalt befinner seg i videregående opplæring, men er høyere blant 18-åringer enn 16- og 17-åringer. Tabell 6.1: Ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring, fordelt på alder og fylke Prosentandel. Ungdom som verken befinner seg i eller har bestått videregående opplæring år 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år 23 år 24 år 25 år Nasjonalt 16,6 2,3 5,7 8,9 19,2 21,4 21,4 22,1 21,4 21,4 20,7 Østfold 20,6 1,8 5,5 9,8 21,7 25,2 27,6 29,6 29,7 30,4 29,4 Akershus 14,7 2,1 6,1 6,4 16,4 19,4 19,9 20,2 20,4 21,1 20,8 Oslo 14,4 3,6 6,1 6,1 18,5 18,6 18,3 18,9 17,8 15,1 14,2 Hedmark 18,5 2,0 6,9 8,7 21,2 22,6 23,3 24,5 26,0 24,8 26,4 Oppland 17,5 1,9 5,2 8,9 20,7 23,8 20,8 23,7 22,5 23,9 23,6 Buskerud 18,5 2,6 5,9 9,4 21,7 24,1 24,1 25,1 24,2 25,8 24,7 Vestfold 19,0 1,6 5,6 8,3 23,1 24,9 24,7 28,1 25,7 26,9 24,8 Telemark 17,1 1,9 4,5 7,5 18,5 20,9 22,6 23,5 23,1 24,7 24,2 Aust-Agder 17,7 2,2 5,1 10,9 22,5 24,6 23,2 21,7 23,2 22,7 23,1 Vest-Agder 16,0 1,6 4,9 8,4 18,4 20,1 20,6 20,0 21,8 21,4 21,7 Rogaland 15,5 2,1 4,6 8,9 17,2 21,3 20,8 20,8 19,4 20,8 19,1 Hordaland 14,9 1,9 4,9 8,2 18,5 19,3 19,3 19,6 18,6 18,2 17,1 Sogn og Fjordane 12,6 2,8 4,4 7,4 15,2 17,4 15,7 16,5 14,5 15,3 18,5 Møre og Romsdal 15,8 2,3 6,0 9,3 17,9 19,1 19,5 20,1 21,7 21,4 22,7 Sør-Trøndelag 14,7 1,8 5,8 9,2 17,3 19,4 18,5 18,7 17,2 16,9 17,1 Nord-Trøndelag 17,3 2,1 8,6 10,1 18,4 20,2 20,7 23,3 21,9 24,7 24,9 Nordland 19,8 2,2 5,8 12,5 21,0 25,2 25,9 26,0 26,2 27,9 25,6 Troms 20,3 3,8 7,7 13,5 21,4 24,7 25,7 26,8 26,0 24,8 24,4 Finnmark 25,2 5,3 9,7 19,5 30,5 28,1 33,0 33,9 28,6 31,1 31,4 Høyeste verdi 25,2 5,3 9,7 19,5 30,5 28,1 33,0 33,9 29,7 31,1 31,4 Laveste verdi 12,6 1,6 4,4 6,1 15,2 17,4 15,7 16,5 14,5 15,1 14,2 Høyeste - Laveste 12,6 3,7 5,3 13,4 15,3 10,7 17,3 17,4 15,2 16,0 17,2 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

28 Tabell 6.2 viser utviklingen i andelen ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring, og sysselsettingssituasjonen til disse. På nasjonalt nivå har andelen som ikke har bestått eller befinner seg i videregående opplæring sunket fra 18,0 til 16,6 prosent. Av disse 17 prosentene er omtrent halvparten i arbeid og halvparten ikke i arbeid. Det er andelen som ikke er i arbeid som har vært mest stabil, noe som gjelder for alle fylker 2. Tabell 6.2: Utviklingen i andel ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring, fordelt på sysselsettingsstatus og fylke. Prosentandel. 16 til 25 år og verken i eller bestått vgo Ungdom som verken befinner seg i eller har bestått videregående opplæring 16 til 25 år og verken i eller bestått vgo, i arbeid 16 til 25 år og verken i eller bestått vgo, ikke i arbeid * * Nasjonalt 18,0 17,8 17,4 17,1 16,6 10,6 10,3 9,6 9,3 8,2 7,4 7,5 7,8 7,7 8,4 Østfold 22,5 22,5 22,1 21,7 20,6 12,4 12,2 11,3 11,1 9,5 10,2 10,3 10,8 10,6 11,1 Akershus 16,4 16,3 15,6 15,1 14,7 10,0 9,8 9,0 8,6 7,6 6,4 6,5 6,6 6,5 7,1 Oslo 16,3 15,6 15,4 14,9 14,4 9,3 8,6 8,3 8,0 7,3 7,0 7,0 7,1 6,9 7,1 Hedmark 20,8 20,1 19,3 18,7 18,5 11,2 10,7 9,7 9,2 8,5 9,6 9,4 9,7 9,6 10,0 Oppland 18,7 18,7 17,9 18,0 17,5 11,2 10,8 10,2 10,1 9,0 7,4 7,9 7,7 7,8 8,4 Buskerud 20,1 19,9 19,4 19,1 18,5 11,7 11,4 10,6 10,5 9,2 8,3 8,5 8,8 8,7 9,2 Vestfold 20,5 20,7 19,9 19,0 19,0 11,0 10,7 10,0 9,5 8,8 9,5 10,0 9,9 9,5 10,3 Telemark 18,6 18,8 18,5 18,2 17,1 9,6 9,3 8,6 8,3 7,2 9,0 9,5 9,9 9,9 9,9 Aust-Agder 18,6 18,3 17,9 17,6 17,7 9,9 9,3 8,5 8,4 7,3 8,7 8,9 9,4 9,2 10,4 Vest-Agder 17,4 17,0 16,8 16,6 16,0 9,4 8,8 8,5 8,2 7,0 8,0 8,1 8,4 8,4 9,1 Rogaland 16,8 16,9 16,4 16,0 15,5 10,6 10,7 9,8 9,3 7,6 6,1 6,2 6,6 6,7 7,9 Hordaland 15,8 15,8 15,4 15,4 14,9 9,5 9,5 8,9 8,8 7,5 6,3 6,3 6,5 6,6 7,4 Sogn og Fjordane 13,5 13,1 13,0 13,1 12,6 8,9 8,1 7,8 7,7 6,6 4,6 4,9 5,1 5,4 6,0 Møre og Romsdal 16,7 16,2 16,2 15,7 15,8 10,5 10,0 9,5 9,0 7,9 6,2 6,2 6,7 6,7 7,9 Sør-Trøndelag 15,6 15,4 15,1 15,0 14,7 8,6 8,6 8,2 8,0 7,2 7,0 6,8 6,9 7,0 7,5 Nord-Trøndelag 17,9 17,3 17,9 17,2 17,3 10,4 10,2 9,4 8,7 7,9 7,5 7,1 8,5 8,5 9,4 Nordland 21,7 21,8 21,6 20,9 19,8 13,3 13,0 12,3 12,0 10,6 8,4 8,8 9,3 8,9 9,1 Troms 22,0 21,9 21,5 21,0 20,3 14,2 13,7 13,0 12,7 11,3 7,9 8,2 8,4 8,3 9,0 Finnmark 25,7 26,5 26,4 25,5 25,2 17,4 17,6 16,6 16,0 13,8 8,3 8,9 9,8 9,5 11,4 Høyeste verdi 25,7 26,5 26,4 25,5 25,2 17,4 17,6 16,6 16,0 13,8 10,2 10,3 10,8 10,6 11,4 Laveste verdi 13,5 13,1 13,0 13,1 12,6 8,6 8,1 7,8 7,7 6,6 4,6 4,9 5,1 5,4 6,0 Høyeste - Laveste 12,2 13,4 13,4 12,4 12,6 8,8 9,5 8,8 8,3 7,2 5,6 5,4 5,7 5,2 5,4 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. *Endring i kilde for sysselsettingstall. Les mer i «Hjelp til tolkning» i Skoleporten. Kilde: Skoleporten. 2 Ny kilde for sysselsettingstall fra og med 2015 fører til endringer i tidsserien. Det gjør at andelene i arbeid og ikke i arbeid i 2015 ikke er helt sammenlignbare med tidligere andeler. Hos SSB finnes mer informasjon om A-ordningen og forholdet mellom ny og gammel sysselsettingsstatistikk. Utdanningsdirektoratet

29 A - Vedlegg: Fullført og bestått etter bostedskommune Informasjon om andelen ungdommer som har fullført og bestått i løpet av fem år finnes også brutt ned på kommunen som eleven bodde i ved utgangen av 10. trinn. For å unngå små tall som må skjermes av personvernhensyn, har små kommuner blitt slått sammen. Tabell A.1: Elever som fullfører og består innen fem år, fordelt på studieretning, årskull og kommune Totalt Studieforberedende Yrkesfag Populasjon 2010 Hele landet 70,8 72,5 83,1 85,8 57,9 58, Halden 69,2 71,7 85,8 88,5 48,5 57, Moss 62,3 68,7 78,7 85,9 42,1 46, Sarpsborg 64,9 68,5 83,3 86,6 47,9 51, Fredrikstad 67,9 65,4 85,7 83,1 51,5 51, Askim 64,6 66,7 87,4 81,6 41,5 49, KG01 Mindre Østfold-kommuner 64,4 66,8 82,8 86,7 48,6 51, Vestby 67,6 74,5 84,8 85,5 51,9 59, Ski 79,0 76,7 86,9 93,2 68,8 61, Ås 75,5 78,2 81,2 87,6 61,8 61, Frogn 70,5 79,2 80,6 88,9 48,5 61, Nesodden 79,1 77,8 84,0 85,3 68,2 66, Oppegård 82,8 80,3 87,5 86,8 72,0 67, Bærum 83,7 85,5 90,0 91,8 63,1 67, Asker 84,2 84,1 91,7 91,4 71,1 69, Aurskog-Høland 72,4 76,1 76,5 94,5 69,8 61, Sørum 78,7 79,8 85,1 88,5 74,0 73, Fet 67,6 71,8 72,6 89,7 64,0 57, Rælingen 75,3 76,2 89,6 85,9 63,9 65, Enebakk 64,0 70,6 75,0 89,1 52,7 59, Lørenskog 80,1 79,1 86,8 88,2 70,0 62, Skedsmo 73,7 74,9 82,6 86,2 61,6 60, Nittedal 70,8 78,7 78,6 90,6 62,5 65, Gjerdrum 79,5 72,9 84,0 89,4 77,4 57, Ullensaker 69,6 73,4 82,7 91,6 52,7 56, Nes (Ak.) 62,1 74,1 83,8 89,1 48,3 60, Eidsvoll 71,8 68,7 86,8 84,5 55,8 57, Nannestad 71,1 66,2 79,2 88,4 63,8 47, Hurdal 62,1 73,2 81,8 84,2 50,0 63, Oslo kommune 74,3 76,2 82,1 83,9 55,3 58, Kongsvinger 67,1 64,8 84,8 84,3 53,2 50, Hamar 76,7 73,3 86,9 86,2 61,8 50, Ringsaker 72,0 70,2 88,4 82,3 59,3 61, Løten 68,7 78,4 86,3 90,9 50,0 65, Stange 70,1 72,3 85,1 84,9 58,6 59, Nord-Odal 74,6 60,9 92,6 72,7 59,4 57, Sør-Odal 59,4 68,0 61,3 76,3 58,5 63, Eidskog 65,9 69,8 85,3 87,8 53,7 56, Åsnes 66,3 62,6 79,1 82,4 55,1 50, Elverum 68,2 71,9 81,3 81,4 55,1 62, Trysil 73,5 67,9 82,4 86,0 63,8 47, Tynset 78,8 79,4 84,6 89,4 70,4 57, KG01 Rendalen, Tolga, Alvdal, Folldal og Os 78,9 76,2 95,6 85,3 61,5 65, KG02 Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal 68,3 58,3 91,1 70,0 50,0 50, KG03 Grue og Våler 66,4 74,2 91,1 87,7 45,5 55, Lillehammer 76,9 77,9 90,2 91,2 61,0 58, Gjøvik 70,6 71,6 90,0 86,7 53,3 56,2 327 Utdanningsdirektoratet

30 0511 Dovre 54,8 59,4 90,9 88,9 35,0 21, Lesja 70,0 89,3 89,5 92,9 36,4 85, Skjåk 66,7 80,6 81,8 91,7 57,9 73, Lom 79,4 90,0 93,3 95,0 68,4 80, Vågå 73,3 75,0 86,4 85,0 60,9 66, Nord-Fron 65,4 64,3 85,7 96,6 54,7 41, Sel 70,4 73,0 87,9 86,7 58,3 66, Sør-Fron 70,3 70,3 91,7 77,8 60,0 63, Ringebu 76,4 68,9 95,8 91,3 61,3 55, Øyer 72,7 72,1 96,6 93,3 54,1 60, Gausdal 59,8 80,2 71,4 90,6 53,7 73, Østre Toten 70,3 67,5 83,5 80,8 58,7 54, Vestre Toten 63,2 65,1 85,2 79,3 50,9 57, Jevnaker 61,8 72,5 73,7 85,3 52,9 63, Lunner 71,7 69,9 84,1 93,0 61,3 53, Gran 72,3 68,9 94,0 95,0 52,7 54, Søndre Land 63,4 70,5 82,1 85,3 53,7 59, Nordre Land 58,8 71,3 78,8 93,8 46,2 59, Sør-Aurdal 83,0 76,2 100,0 85,7 66,7 71, Nord-Aurdal 69,0 75,3 89,7 95,6 51,1 52, Vestre Slidre 65,4 57,1 83,3 76,9 50,0 40, Øystre Slidre 64,9 78,6 92,3 88,9 50,0 73, KG01 Etnedal og Vang 65,7 66,7 83,3 84,6 47,1 50, Drammen 67,4 66,9 78,0 80,5 53,3 50, Kongsberg 68,0 79,6 80,6 86,3 48,5 70, Ringerike 67,3 70,6 85,8 85,7 51,0 56, Hole 81,6 82,4 90,9 86,0 68,8 72, Modum 67,6 71,3 74,6 82,5 62,0 58, Øvre Eiker 70,9 69,3 81,6 81,1 60,0 57, Nedre Eiker 68,3 70,5 76,2 81,3 62,3 61, Lier 79,3 77,1 85,7 85,1 68,7 63, Røyken 74,1 71,2 86,2 79,9 61,4 60, Hurum 62,5 62,9 77,4 87,3 49,2 42, KG01 Hallingdal 76,7 77,1 91,0 88,1 65,4 67, KG02 Sigdal og Krødsherad 85,0 71,8 95,8 80,6 77,8 66, KG03 Øvre Numedal 79,1 80,7 93,5 88,2 71,7 75, Horten 70,7 75,7 82,9 93,0 59,5 59, Holmestrand 65,4 71,7 87,3 84,0 50,0 61, Tønsberg 71,1 76,6 80,9 87,3 54,7 59, Sandefjord 65,0 69,7 81,1 85,7 45,8 49, Larvik 65,9 73,3 83,5 87,9 48,9 58, Svelvik 65,5 74,2 77,6 86,4 50,0 63, Sande (Vestf.) 65,0 79,4 88,6 91,2 50,7 69, Hof 54,3 87,2 81,8 100,0 41,7 75, Re 63,0 63,9 83,7 83,7 48,6 50, Andebu 64,9 75,0 77,3 89,3 60,0 65, Stokke 68,9 73,8 88,7 81,3 54,2 66, Nøtterøy 74,2 76,7 84,5 87,4 54,1 52, Tjøme 71,8 61,0 83,3 74,4 47,8 44, Lardal 70,0 61,3 85,7 76,9 56,3 50, Porsgrunn 72,3 71,8 84,9 77,6 57,5 65, Skien 68,6 70,2 81,8 83,5 54,1 54, Notodden 70,5 64,6 82,6 81,3 46,8 48, Siljan 86,8 63,3 100,0 91,7 73,7 44, Bamble 63,2 77,1 77,3 86,0 55,0 70, Kragerø 71,1 73,6 85,1 83,8 57,4 61, KG01 Mindre Telemark-kommuner 75,0 76,2 83,1 88,8 67,9 65, Risør 70,2 72,9 84,8 90,3 62,3 63,0 85 Utdanningsdirektoratet

31 0904 Grimstad 77,7 75,2 88,4 88,1 66,4 62, Arendal 73,0 67,9 81,9 83,9 63,7 53, Tvedestrand 70,4 77,2 91,2 88,4 55,3 63, Froland 58,2 69,6 81,5 80,0 48,4 65, Lillesand 66,2 76,1 82,4 93,4 55,7 61, KG01 Mindre Aust-Agder-kommuner 70,3 73,6 88,1 86,0 58,1 65, Kristiansand 74,5 76,0 85,2 88,4 62,3 61, Mandal 74,5 78,6 87,5 90,4 62,0 64, Farsund 67,2 72,9 87,9 83,6 50,0 63, Flekkefjord 73,7 73,0 77,6 82,1 70,0 65, Vennesla 66,5 70,3 80,3 64,1 59,5 71, Songdalen 77,1 64,6 90,3 83,3 71,6 56, Søgne 80,6 72,8 85,9 86,4 75,3 63, Lyngdal 71,3 69,2 78,9 86,0 67,1 56, Kvinesdal 76,8 68,5 72,7 77,8 78,3 64, KG01 Mindre Vest-Agder-kommuner 77,6 79,3 88,2 95,0 70,1 68, Eigersund 68,7 72,8 70,5 90,1 67,3 62, Sandnes 73,7 71,0 84,5 83,4 63,0 60, Stavanger 73,9 74,4 82,2 84,5 61,3 59, Haugesund 73,4 72,9 80,0 81,5 64,4 63, Hå 68,0 69,2 77,9 85,1 64,2 62, Klepp 65,2 74,6 83,7 85,5 55,7 67, Time 67,9 73,7 76,8 82,0 61,1 66, Gjesdal 76,8 70,9 83,3 88,0 71,9 63, Sola 73,6 80,4 85,0 90,1 59,2 66, Randaberg 74,0 77,0 90,2 89,4 62,9 65, Strand 75,0 73,4 79,5 85,1 70,7 66, Tysvær 77,6 77,5 86,8 94,2 73,2 68, Karmøy 73,3 75,5 81,7 87,3 66,5 67, Vindafjord 84,0 80,2 92,9 90,5 80,6 73, KG01 Mindre Sør-Rogaland-kommuner 76,5 74,2 85,2 86,2 71,3 66, KG02 Mindre Nord-Rogaland-kommuner 76,6 73,8 76,7 77,5 76,5 70, Bergen 71,2 74,6 79,4 88,0 58,2 56, Etne 67,7 84,5 85,7 94,1 52,9 80, Sveio 69,2 67,5 72,7 83,9 67,4 57, Bømlo 71,8 77,5 84,4 91,7 65,3 69, Stord 66,7 77,0 79,7 86,3 56,3 69, Fitjar 77,8 78,4 80,0 90,5 76,9 70, Tysnes 70,0 64,0 81,8 85,7 60,7 55, Kvinnherad 72,6 69,4 82,9 86,6 65,2 59, Odda 76,4 63,5 90,1 77,5 48,6 51, Ullensvang 73,9 82,5 81,0 90,0 68,0 75, Voss 79,3 79,0 87,2 87,1 73,2 73, Kvam 74,0 71,7 84,1 84,2 62,1 60, Fusa 79,4 84,2 83,3 95,8 77,8 75, Samnanger 71,9 75,9 80,0 72,7 64,7 77, Os (Hord.) 72,3 76,2 87,1 88,9 64,4 65, Austevoll 77,8 78,5 80,0 84,6 76,2 74, Sund 69,5 63,7 63,0 80,0 72,7 55, Fjell 70,3 72,3 74,1 87,0 67,0 61, Askøy 61,9 63,9 71,3 77,8 53,9 52, Vaksdal 58,5 74,1 60,9 90,0 57,1 65, Osterøy 66,9 65,1 79,5 85,4 61,2 52, Meland 69,0 71,6 84,4 83,3 60,5 60, Øygarden 65,0 62,1 64,7 76,9 65,1 52, Radøy 77,1 73,4 90,5 90,0 71,4 65, Lindås 73,9 68,6 85,3 90,2 66,4 59, Austrheim 64,1 58,1 78,9 90,0 50,0 42,9 31 Utdanningsdirektoratet

32 12-KG01 Mindre Hordaland-kommuner 74,7 73,0 82,0 95,0 65,9 60, KG01 Hafs 74,3 73,8 86,5 88,3 64,4 65, KG02 Sunnfjord 75,3 78,3 89,2 95,2 63,5 60, KG03 Nordfjord 71,6 76,7 88,1 91,4 58,7 64, KG04 Sogn 75,5 76,7 89,2 93,8 63,1 61, Molde 77,6 78,5 86,7 88,3 67,3 66, Ålesund 76,0 79,2 84,5 87,9 65,9 66, Kristiansund 68,2 72,4 79,2 86,2 60,2 61, Vanylven 85,4 74,5 87,0 94,1 84,0 64, Sande (M. og R.) 65,4 82,9 72,7 95,2 60,0 64, Herøy (M. og R.) 67,8 75,8 75,0 88,9 63,4 66, Ulstein 84,8 72,3 88,0 86,8 81,6 59, Hareid 67,2 78,9 88,2 83,8 60,0 74, Volda 76,3 64,5 90,9 77,1 63,0 47, Ørsta 75,6 73,0 82,7 83,1 71,1 65, Ørskog 57,1 79,2 100,0 75,0 36,8 83, Norddal 80,0 80,0 100,0 80,0 62,5 80, Stranda 79,4 90,2 91,2 91,2 65,5 88, Sykkylven 70,2 78,6 86,4 94,8 47,9 55, Skodje 80,0 72,5 82,4 83,3 78,6 64, Sula 73,1 80,4 81,1 91,7 66,7 59, Giske 72,0 76,8 88,6 91,4 62,1 66, Haram 67,8 80,6 82,2 89,7 58,9 72, Vestnes 71,4 72,1 80,0 87,5 66,7 67, Rauma 73,5 73,2 90,9 84,6 60,3 65, Nesset 77,8 80,9 90,0 100,0 74,3 73, Aukra 70,0 81,6 73,3 100,0 68,0 66, Fræna 58,1 69,3 66,7 80,7 52,0 61, Eide 75,4 58,5 94,4 87,5 67,4 40, Averøy 69,4 80,3 88,9 93,8 60,3 67, Gjemnes 78,3 78,1 61,5 78,6 84,8 77, Tingvoll 76,1 80,6 95,0 95,2 61,5 60, Sunndal 77,6 71,2 86,7 88,9 69,8 52, Surnadal 71,1 72,9 83,7 85,7 59,6 64, Rindal 73,7 90,5 92,9 100,0 62,5 86, Smøla 64,5 70,4 100,0 75,0 50,0 68, KG01 Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 72,9 81,0 94,9 92,2 60,3 72, Trondheim 73,6 74,0 84,8 84,4 57,9 59, KG01 Nea 66,0 76,7 81,3 91,1 51,5 64, KG02 Gauldal 73,8 76,4 85,0 89,7 64,2 66, KG03 Orkdal/Øy 65,7 66,9 81,5 82,3 55,6 55, KG04 Fosen 67,1 65,7 81,8 79,3 58,0 55, Steinkjer 70,8 73,5 87,0 92,1 58,2 60, Namsos 61,3 65,4 76,5 81,8 49,5 50, Stjørdal 70,6 75,9 85,8 87,8 58,7 65, Levanger 76,2 77,3 91,5 94,0 61,8 62, Verdal 70,7 69,6 91,9 82,0 53,3 60, Nærøy 62,1 77,3 90,5 96,2 48,9 65, Inderøy 78,2 70,9 93,3 89,7 66,1 60, KG01 Mindre Nord-Trøndelag-kommuner 69,5 75,8 82,7 91,0 60,7 63, KG01 Sør-Helgeland 68,1 70,7 81,4 87,0 60,2 60, KG02 Mosjøen 69,0 72,4 87,2 90,4 58,4 55, KG03 Ytre Helgeland 65,2 65,2 82,8 77,1 46,6 53, KG04 Nord-Helgeland 62,6 68,3 79,1 87,0 52,3 53, KG05 Rødøy, Meløy og Gildeskål 64,0 65,8 83,9 85,2 56,6 54, KG06 Indre Salten 67,5 61,2 91,3 85,1 54,7 43, KG07 Bodø, Beiarn, Røst og Værøy 70,6 66,4 82,2 80,7 57,7 52, KG08 Nord-Salten 72,2 60,2 90,9 80,0 56,6 48,3 93 Utdanningsdirektoratet

33 18-KG09 Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes 63,1 63,2 83,6 83,2 47,8 48, KG10 Vesterålen og Lødingen 57,5 64,4 76,6 81,1 44,4 50, KG11 Ofoten 64,8 65,8 73,3 80,3 56,8 52, Tromsø 66,3 66,4 78,7 81,6 50,8 50, Harstad 66,7 70,8 89,7 85,1 46,7 58, Lenvik 69,6 72,5 86,0 88,4 62,2 65, Balsfjord 55,9 74,4 90,5 88,9 40,4 67, KG01 Midt-Troms 64,7 67,8 78,8 89,6 54,2 53, KG02 Nord-Troms 61,9 55,2 77,5 77,2 45,6 39, KG03 Sør-Troms 63,1 68,9 78,0 91,3 49,1 51, KG04 Tromsø-regionen 48,0 54,0 60,0 77,8 41,8 40, KG01 Vest-Finnmark 55,3 52,2 72,8 69,9 41,5 40, KG02 Midt-Finnmark 54,1 53,5 72,3 74,0 40,7 40, KG03 Øst-Finnmark 52,9 59,8 76,9 80,3 34,5 40,2 321 Kilde: SSB Mindre Østfold-kommuner: Hvaler, Aremark, Marker, Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Eidsberg, Skiptvet, Rakkestad, Råde, Rygge, Våler, Hobøl Hallingdal: Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol Øvre Numedal: Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal Mindre Telemark-kommuner: Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje Mindre Aust-Agder-kommuner: Gjerstad, Vegårshei, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle Mindre Vest-Agder-kommuner: Marnardal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Hægebostad, Sirdal Mindre Sør-Rogaland-kommuner: Sokndal, Lund, Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy Mindre Nord-Rogaland-kommuner: Suldal, Sauda, Kvitsøy, Bokn, Utsira Mindre Hordaland-kommuner: Jondal, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Modalen, Fedje, Masfjorden Hafs: Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Askvoll, Fjaler Sunnfjord: Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen, Stryn Nordfjord: Flora, Gaular, Jølster, Førde, Naustdal Sogn: Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster Nea: Klæbu, Malvik, Selbu, Tydal Gauldal: Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus Orkdal/Øy: Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun Fosen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen Inderøy: 1. januar 2012 ble kommunene 1723 Mosvik og 1729 Indrøy slått sammen til en ny kommune 1756 Inderøy Mindre Nord-Trøndelag-kommuner: Meråker, Frosta, Leksvik, Verran, Namdalseid, Snåase Snåsa, Lierne, Raarvihke Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Leka Sør-Helgeland: Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad Mosjøen: Vefsn, Grane, Hattfjelldal Ytre Helgeland: Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Nord-Helgeland: Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna Indre Salten: Saltdal, Fauske, Sørfold Nord-Salten: Steigen, Hábmer Hamarøy, Divtasvuodna Tysfjord Vesterålen og Lødingen: Lødingen, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy Ofoten: Narvik, Tjeldsund, Evenes, Ballangen Harstad: 1. januar 2013 ble kommunene 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy slått sammen til en ny kommune 1903 Harstad Midt-Troms: Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg Nord-Troms: Gáivuotna Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen Sør-Troms: Kvæfjord, Skånland, Ibestad Tromsø-regionen: Karlsøy, Lyngen, Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Vest-Finnmark: Hammerfest, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp Midt-Finnmark: Guovdageaidnu Kautokeino, Porsanger Porsángu Porsanki, Kárásjohka Karasjok, Lebesby, Gamvik, Deatnu Tana Øst-Finnmark: Vardø, Vadsø, Gamvik, Berlevåg, Unjárga Nesseby, Båtsfjord, Sør-Varanger Utdanningsdirektoratet

34 Telefon

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret 2014. Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret 2014. Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2014 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring?

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Det er blitt en vanlig overskrift at hver tredje elev dropper ut av videregående opplæring. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det stemmer at

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:2

Gjennomførings -barometeret 2013:2 Gjennomførings -barometeret 213:2 Dette er femte utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser tilstanden

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold

Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold Gjennomføringsindikatorer... 1 Hvordan forstå indikatorene?... 2 Gjennomføring... 2 Frafall... 2 Overgang fra grunnskolen:... 2 Overganger

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret 2012:1

Gjennomføringsbarometeret 2012:1 Gjennomføringsbarometeret 2012:1 Vedlegg A: Detaljert informasjon om indikatorene Vedlegg B: Datakilder Utdanningsdirektoratet 19. april 2012. Sist oppdatert: 7. september 2011 0 Innhold Vedlegg A: Detaljert

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Fem år etter grunnskolen Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Mari Wigum Frøseth Nils Vibe Rapport 3/2014 Fem år etter

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Flere tar utdanning og stadig lengre

Flere tar utdanning og stadig lengre Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Om Drammenselever i videregående skoler

Om Drammenselever i videregående skoler Om Drammenselever i videregående skoler Avgangselever 2016 382 i studiespesialisering 736 i videregående opplæring høst 2016 798 avgangselever 2016 354 i yrkesfaglig utdanningsprogram 62 elever ikke i

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Tre samtaletypar Disputerande Usemje, høyrer lite etter, forsvarar eige arbeid, korte utvekslingar Akkumulerande Byggje

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen? Inntak på Vg1 på ett av tre prioriterte utdanningsprogram Tre års videregående opplæring

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole 2013 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 3 3.0 Resultater bygg- og anleggsteknikk... 4 3.1 Vg1 bygg-og anleggsteknikk... 4 3.2 Vg2

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret Struktursaken Struktursaken FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2017-2018 Fylkesting 5.-8. desember 2016 Møte gruppelederne 30. november 2016 Historikk Friere

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Yrkesfag lengre vei til målet

Yrkesfag lengre vei til målet Yrkesfag lengre vei til målet Det er mindre sannsynlig at elever som velger yrkesfag, fullfører videregående opplæring enn dem som tar studieforberedende. Mens 83 prosent av elevene på studieforberedende

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 08.09.2016 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Fraværsutvikling Tidsplan for utdanningsvalg. Statistikk for inntak Jobbintervju IKO Jobbskygging 2 + 2 modellen Utplassering i videregående skole Struktur

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

AGENDA: IKO Gjennomføring VGO Tidsplan Struktur Rettigheter Tips og råd Tilrettelagt Statistikk Åpen Skole vgs Nettadresser

AGENDA: IKO Gjennomføring VGO Tidsplan Struktur Rettigheter Tips og råd Tilrettelagt Statistikk Åpen Skole vgs Nettadresser Rådgiver - karriereveileder kommer i løpet av november og desember til å være tilgjengelig enkelte dager som yrkesveileder i matpause rundt mediateket. Gruppeveiledning med ½ klasser i november. AGENDA:

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse Gunnar A. Stavnes, EBL Agenda Elektrofagene og Kunnskapsløftet fke 13 Inspektørutdanning fke 16 Installatørutdanningen fke 11 Elektrofagene

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer