ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO

Transkript

1 ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ELLER: MULIGHETER FOR UTSATTE GRUPPER I OVERGANGENE I UTDANNINGSLØPET Joakim Caspersen NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og Inkludering, og Institutt for lærerutdanning Christian Wendelborg NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og Inkludering, og Institutt for sosialt arbeid NTNU Samfunnsforskning Trondheim samforsk.no 1

2 OVERGANGER Er de yrkesfaglige utdanningsveiene med på å skape gode overganger for alle elevgrupper? - Lærekandidatordningen og lærekandidatenes opplevelse av sin tid i bedrift gjennom resultater fra Lærlingundersøkelsen (Wendelborg og Caspersen 2019) og evalueringer (Markussen, Grøgaard og Hjetland, 2018) - Resultater fra en undersøkelse av overgangen fra videregående opplæring til arbeidsliv for elever med utviklingshemming lærekandidatordningen sentral også her (Wendelborg, Kittelsaa og Wik 2017) To ulike grupper med ulike overganger og opplevelser, men peker på viktigheten av alternative veier og god forståelse av ulike gruppers behov i opplæringen 2

3 VGO - Ulike opplæringsmodeller Lærling Lærekandidat Praksisbrev 3

4 Lærekandidatene Hvem er de? Hvordan fungerer ordningen? - Overganger til utdanning og arbeid Hvordan oppfatter de sin egen situasjon og fremtid? 4

5 Lærekandidatene hvem er de? Antall Andel 3,7 4,1 4,1 4,4 4,7 4,8 4,6 4, andelen lærekandidater ganske stabil på landsbasis. Noe underrepresentert i Lærlingundersøkelsen 5

6 Hvem blir lærekandidater? Stor variasjon mellom fylker - Østfold: 320 stykk - 13% av summen av lærlinger og lærekandidater - Oslo: 17 stykk - 1,6 % av summen av lærlinger og lærekandidater Og variasjon mellom utdanningsprogram Ca. 30 prosent er jenter, 70 prosent er gutter 6

7 Fordeling av lærekandidater i LLU etter fylke 2017 Total Østfold Vestfold Sogn og Fjordane Oppland Troms Fylke Telemark Trøndelag Buskerud Vest-Agder Akershus Hordaland Møre og Romsdal Nordland Hedmark Finnmark Aust-Agder Rogaland Oslo 3,1 7,1 5,3 4,7 4,6 4,3 3,5 2,9 2,5 2,4 2,3 2,1 1,7 1,6 1,6 1,4 1,1 0,7 10,

8 Ulike kriterier i ulike fylker Fylke 1: a) stryk i programfag, b)mer enn to stryk i fellesfag ved avslutning av VG2, c) Vurderes at eleven har behov for å redusere mål i VG3-læreplan + d)stillingen til lærekandidaten vil være minst 50 %. Fylke 2: Må ha hatt spes.und. på videregående, eller dokumenterte fysiske og psykiske vansker. Fylke 3: Hovedsakelig elever med IOP på ungdomsskolen, elever med sosiale vansker, store konsentrasjonsproblemer, lærevansker, eller 2-3 fag ikke bestått Fylke 4: Primært elever som har søkt særskiltinntak 1. februar, med rett til spesialundervisning Fylke 5: stor grad av tilretteleggingsbehov, skreddersøm nødvendig 8

9 Fordeling av lærekandidater på utdanningsprogram 2016/2017 Total 3,4 Restaurant- og matfag Naturbruk 9,0 11,0 Service og samferdsel 6,3 Helse- og oppvekstfag Bygg- og anleggstekni Teknikk og industriel Medier og kommunikasj Design og håndverk Elektrofag 3,9 3,4 2,7 2,4 1,8 0,

10 Hvordan fungerer lærekandidatordningen? Lærlinger med bestått fag/svenneprøve Andel i jobb 1-3 år etter VGO 70 Lære- og praksisbrevkandidat med bestått kompetanseprøve 45 Lære- og praksisbrevkandidater med avbrutt utdanning og elever med spesialundervisning i større grupper 10

11 Hvordan fungerer ordningen 2 Svakt prestasjonsgrunnlag fra grunnskolen -> bedre kompetanse som lærekandidater i form av gjennomføring og resultater I de laveste prestasjonssjiktene (målt med karakterer fra tiende klasse) -> lærekandidatene bedre ut med hensyn til kompetanseoppnåelse enn elever med spesialundervisning og sammenlignbare yrkesfagelever i ordinære løp I høyere prestasjonssjikt -> lærekandidatene dårligere ut 11

12 Hvordan fungerer ordningen 3 Lærekandidatordningen kan være gunstig for en del elever med svakt prestasjonsgrunnlag fra tiende klasse Mange lavprestasjonselever i ordinære utdanningsprogrammer kunne hatt fordel av å få dette tilbudet for lite omfang? Samtidig: viktig at ikke de som kan klare høyere kompetanse kommer inn 12

13 Lærekandidater i Lærlingundersøkelsen Revisjon store endringer «Lærling mot 2020» Data fra siste årene før endringer snart helt nye tall Hva ser vi på? - Trivsel - Motivasjon - Mestring - Tro på fremtiden - Videre planer

14 Hva viser Lærlingundersøkelsen 2017? Ikke veldig store forskjeller på Lærlinger og Lærekandidater i hvordan de opplever tiden i bedrift Men en viss systematikk ligger lavere på - Læringskrav - Læringsmuligheter - Planmessig opplæring - Og særlig på Innsats og selvstendighet Kunnskap om prøve - Samtidig ligger de noe høyere på Halvårssamtalen 14

15 Lærlingundersøkelsen 2 Oppfattede muligheter noe lavere enn for lærlingene Karriereveiledning (har fått informasjon om muligheter) ingen forskjell fra lærlinger 15

16 Lærekandidatene oppsummert En positiv ordning for de med svakt utgangspunkt fra ungdomstrinnet Med fylkesvise variasjoner og variasjoner etter utdanningsprogram Og med utfordringer knyttet til kjennskap til kompetansenivået som den enkelte skal prøves i? 16

17 Elever med utviklingshemming OVERGANGEN FRA VIDEREGÅENDE OPPLÆRING TIL ARBEIDSLIV FOR ELEVER MED UTVIKLINGSHEMMING 17

18 Elever med utviklingshemming Elever med lett eller moderat/alvorlig grad av utviklingshemming på skolene (andel) Lærekandidat Praksis-brev Ingen 54,8 94,4 1 til 5 elever 33,1 3,2 5-9 elever 5,6 1,6 45 % 10 til 14 elever 3,2 0,0 15 eller flere elever 3,2 0,8 Total 100,0 100,0 18

19 19

20 Programfag eller alternative opplæringstilbud Tilhørighet til utdanningsprogram er ofte underordnet for undervisningen for elever med utviklingshemming - Ofte ikke samsvar med det utdanningsprogrammet de tilhører og det tilbudet de får i videregående skoler Flest utviklingshemmete tilhører studiespesialisering - Økonomisk motiv? 20

21 Overgang til sysselsetting og voksenliv Gjennomført videregående opplæring uten formell kompetanse - får ofte et deltaker- og /eller et kompetansebevis eller dokumentasjon på at de har gjennomført videregående opplæring Skoler understreker viktigheten med et godt samarbeid med bedrifter i overgangen til arbeidsliv og at det finnes bedrifter som har mulighet til å ta imot personer med utviklingshemming - overgang til arbeidsliv avhenger av engasjement, holdninger og samarbeid med kommune og NAV og storsamfunnet forøvrig. - Liten tilgang på VTA Få valgmuligheter når det gjelder sysselsetting etter endt skolegang - Kommunal dagvirksomhet 21

22 Er skoletilbudet tilrettelagt elever med utviklingshemming med særlig tanke på framtidig yrkesdeltakelse? Tilbudet til elever med utviklingshemming er dessverre ofte preget av holdninger og forventninger til deres kompetanseoppnåelse, samt forventinger til hvilket voksenliv som venter dem etter endt skolegang. «Gjestene» som er på besøk i videregående skole før de skal tilbake til kommunal omsorg 22

23 Er det sammenheng mellom skolens tilrettelegging og elever med utviklingshemmings deltakelse i yrkeslivet (i ordinært arbeidsliv og varig tilrettelagt arbeid)? Svak sammenheng Hvilket yrkesliv? Det er for få VTA-plasser og det er vanskelig å oppnå arbeidsplasser i ordinære bedrifter. - negativ spiral når det gjelder tilrettelegging for elever med utviklingshemming - tilrettelegger for livet som en tror venter disse elevene. - om en kommer ut i arbeidsliv avhenger av bosted og holdninger i næringsliv, NAV og hjelpeapparat forøvrig. 23

24 Negativ spiraleffekt 24

25 Positiv spiraleffekt Riktige forventninger til framtidig yrkesdeltakelse Deltakelse i arbeid Riktig nivå i undervisning i skole og bedrift Lettere overgang til arbeidsliv Eleven når sitt potensial 25

26 Litteratur Christian Wendelborg, Joakim Caspersen ( kommer 2019). «Lærlingundersøkelsen 2016 og Analyser av variasjoner og sammenhenger Lærlingundersøkelsen 2016 og 2017» Rapport, NTNU Samfunnsforskning Wendelborg, C; Kittelsaa, A.; Wik, S.E. (2017). Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning Wendelborg (2017). Elever med nedsatt funksjonsevne i videregående skoler. Opplæringssituasjon i skole og bedrift. Rapport, NTNU Samfunnsforskning. Markussen, Eifred; Grøgaard, Jens Brandi; Hjetland, Hanne Næss; (2018) «Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært». Evaluering av lærekandidatordningen og av ordningen med tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov. Rapport. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. Markussen, Eifred (2014) Utdanning lønner seg: Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole (110). Rapport. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Markussen, Eifred (2014) Jobb å få? Om overgang til arbeid for personer som har vært i løp mot planlagt grunnkompetanse i Akershus i årene (58). Rapport. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Høst, Håkon (2011). Praksisbrev et vellykket tiltak mot frafall. Hva er lærdommene? Sluttrapport fra den forskningsbaserte evalueringen av forsøk med praksisbrev Rapport, NIFU 26