Gjennomførings -barometeret 2013:2

Transkript

1 Gjennomførings -barometeret 213:2 Dette er femte utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser tilstanden for vedtatte indikatorer, og er grunnlag for å se om vi når målsettingene i Ny GIV. Endelige tall er også publisert i Skoleporten. Rapporten er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratet 27. november 213

2 2

3 Ny GIV gjennomføring i videregående opplæring Ny GIV er et tre-årig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet. Målet med prosjektet er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. På både nasjonalt og lokalt nivå er det satt i verk tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Samarbeidet har tre hovedtema: Overgangsprosjektet: et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger. Målet er at de svakeste elevene skal få bedre forutsetning for å gjennomføre videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektet: skal styrke samarbeidet mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom mellom år som ikke er i videregående opplæring eller arbeid. Målet er at oppfølgingstjenesten skal etablere kontakt med målgruppen og i samarbeid med NAV og andre tilby tiltak og oppfølging som bidrar til at målgruppen klarer å gjennomføre videregående opplæring eller kommer i ordinært arbeid. Statistikkprosjektet: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen knyttet bedre gjennomføring av videregående opplæring I tillegg til de tre hovedprosjektene, består Ny GIV av en rekke andre tiltak. Denne rapporten Gjennomføringsbarometeret viser tilstand og utvikling over tid for vedtatte indikatorer. Utdanningsdirektoratet leder arbeidet med å utvikle og utarbeide Gjennomføringsbarometeret. Hensikten med arbeidet er å samle inn data og å utvikle og presentere et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for vurdering av måloppnåelse i Ny GIV. Statistikk og indikatorer omfatter overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet, men også annen statistikk og indikatorer som kan være relevante for å vurdere om vi når målene i Ny GIV. Fylkeskommunene har vært involvert i arbeidet med å utvikle indikatorsettet for Ny GIV Gjennomføringsbarometeret skal, så langt det er mulig, gi informasjon på to nivåer: relevant styringsinformasjon til partnerne som kan brukes til utforming av tiltak på nasjonalt og lokalt nivå relevant styringsinformasjon til skoleeier som kan brukes i deres kvalitetsutviklingsarbeid Vi har lagt vekt på å gjøre rapporten leservennlig. En del informasjon er derfor utelatt fra rapporten, slik som de mest detaljerte beskrivelsene av indikatorene og datagrunnlaget. Lesere som ønsker denne informasjonen henvises til veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. Vi vil oppdatere rapporten etter hvert som oppdaterte tall blir tilgjengelige. Dette er femte utgave av Gjennomføringsbarometeret. Denne femte utgaven inneholder ikke fylkessammenstillingene som var med i den fjerde utgaven. Tilsvarende sammenstillinger vil publiseres digitalt som vedlegg til rapporten. Mer informasjon om Ny GIV og prosjektene i Ny GIV finnes på nettsiden:

4 Innhold Ny GIV gjennomføring i videregående opplæring... 3 I. Indikatorsettet Ny GIV... 6 II. Presentasjon av de nasjonale målene Gjennomføring i videregående opplæring Gjennomføring - når vi det nasjonale målet? Hvordan gjør fylkene det i forhold til det nasjonale målet om gjennomføring? Hvordan gjør fylkene det i forhold til sine egne mål om gjennomføring? Gjennomføring etter utdanningsprogram Etterslep - mange fullfører og består i perioden fem til ti år etter studiestart Hva med de som ikke har fullført og bestått innen fem år? Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå? Ikke fullført og bestått i løpet av fem år for kommunene Overganger i videregående opplæring Når vi de nasjonale målene for overganger i videregående opplæring? Hvordan ligger fylkene an i forhold til det nasjonale målet på overgangsindikatorene? Hvordan er utviklingen i andelen med ordinær progresjon i de forskjellige fylkene? Hvordan er overgangene på de ulike utdanningsprogrammene Hva med de som ikke har ordinær progresjon? Overgang fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer Bestått Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med vitnemål Overgang fra grunnskolen til videregående opplæring Hvor mange har direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring? Sluttet i løpet av skoleåret Hvor mange slutter i de ulike trinnene på videregående opplæring? Er det forskjeller mellom fylkene i andelen som slutter? Flytskjema skjematisk fremstilling av indikatorene

5 6. Ungdom utenfor og uten videregående opplæring Hvordan er den nasjonale utviklingen? De fleste ungdommene utenfor videregående opplæring er i arbeid Frafall i videregående opplæring Hvordan er den nasjonale utviklingen? Hvordan ligger fylkene an i forhold til det nasjonale snittet? Ungdom i oppfølgingstjenesten Nær 1 av 1 ungdommer mellom 16 og 21 år er i OTs målgruppe Ungdom meldes til oppfølgingstjenesten fordi de ikke søker videregående opplæring Oppfølgingstjenesten har fått betydelig bedre oversikt over målgruppa Andelen ukjente ungdommer gått ned fra 37 prosent til 8 prosent på fire år Betydelig flere ungdommer i oppfølgingstjenesten er i aktivitet Andelen ungdommer i aktivitet har økt Ungdom som oppfølgingstjenesten ikke jobber aktivt med Årsaker til at oppfølgingstjenesten ikke arbeider med ungdom Oppsummering hovedtrekk i oppfølgingstjenesten Ungdom i oppfølgingstjenesten som er i skole eller lære påfølgende skoleår En av tre er i gang med videregående opplæring påfølgende skoleår Halvparten av de som kom i gang med skole eller lære har fullført og bestått, eller er fortsatt i lære ved skoleårets slutt Gjengangere i oppfølgingstjenesten Nedgang i andelen ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten to år på rad Figuroversikt Sluttnoter

6 I. Indikatorsettet Ny GIV Hovedmålet i Ny GIV er å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. I samarbeid med fylkeskommunene har vi etablert et indikatorsett for å vurdere tilstand og måloppnåelse i arbeidet med å øke gjennomføringen. Indikatorsettet belyser ulike områder av gjennomføringsproblematikken. Nedenfor finner dere alle indikatorene i Statistikkprosjektet med kapittelreferanse. Mer informasjon om indikatorene finnes i de respektive kapitlene. Indikatorer Kapittel Gjennomføring: viser andelen som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. 1 Overganger i videregående opplæring: viser andelen som fortsetter i videregående opplæring etter Vg1 og Vg2 og som fullfører Vg3 med vitnemål eller fag/svennebrev. 2 Overgang fra grunnskolen: viser hvor stor andel som har direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. 3 Sluttet i løpet av skoleåret: viser andelen elever som slutter på hvert trinn for hvert skoleår. 4 Ungdom utenfor og uten videregående opplæring: viser hvor stor andel av åringene som ikke verken har bestått eller deltar i videregående opplæring. 6 Frafall fra videregående opplæring: viser andelen elever som er borte fra utdanning i mer enn ett år på hvert trinn for hvert skoleår. 7 Ungdom i Oppfølgingstjenesten 8 Ungdom som er ukjent for Oppfølgingstjenesten 9 Ungdom i Oppfølgingstjenesten som har kommet i aktivitet 1 Ungdom som Oppfølgingstjenesten ikke jobber aktivt med 11 Ungdom som er tilbake i skole etter OT 12 Ungdom i OT to år på rad 13 6

7 II. Presentasjon av de nasjonale målene Til fire av indikatorene i Gjennomføringsbarometeret har Ny GIV satt nasjonale mål. Tabellen nedenfor oppsummerer nullpunkt, mål og status for de fire indikatorene: Indikator Nullpunkt nasjonalt Nasjonale mål Status nasjonalt Fullført og bestått etter 5 år 69 % (24-kullet) 75 % i 215 (21-kullet) 69,3 % (27-kullet) (,3 %poeng) Overgang fra Vg1 til Vg2 83,8 % (21) + 2 %poeng i ,7 % (212) (-,1 %poeng) Overgang fra Vg2 til Vg3 / læreplass Overgang fra Vg3 til vitnemål / læreplass 79,9 % (21) + 2 %poeng i 213 8,7 % (212) (,8 %poeng) 7,8 % (21) + 2 %poeng i ,5 % (212) (-3,3 %poeng) Nullpunktet for indikatoren «fullført og bestått etter fem år» er gjennomføringstallene for kullet som begynte i videregående opplæring i 24. Det nasjonale målet om 75 prosent som fullfører og består innen 215 gjelder kullet som begynte i videregående opplæring i 21. Statistikken for dette kullet vil være klar i 216. Nullpunktet for de nasjonale målene for indikatorene «overgang fra Vg1 til Vg2», «overgang fra Vg2 til Vg3/lære» og «overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære» er overgangene som skjedde sommeren 21 med andre ord overgangene fra skoleåret 29-1 til Tilsvarende gjelder målet for de overgangene som skjer i 213 fra skoleåret til Statistikken for denne overgangen vil være klar i september 214. Nasjonalt viser den siste målingen at vi for to av indikatorene har hatt en positiv utvikling siden nullpunktet, mens vi for de to andre har hatt en negativ utvikling. For alle de fire indikatorene ligger vi imidlertid bak den utviklingen som skal til for å nå målene med en jevn utvikling. 7

8 1. Gjennomføring i videregående opplæring Om gjennomføring Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått innen fem år med seks prosentpoeng innen 215. Dette innebærer en økning fra 69 for 24-kullet til 75 prosent for 21-kullet. Statistikken for dette kullet vil være klar i 216. Andelen som har fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år etter at de begynte er definert ved prosentandelen av et elevkull som begynte i Vg1 for første gang, som fem år senere har oppnådd vitnemål eller fag- og svennebrev. Illustrasjonen nedenfor viser hvordan målingen gjøres for 25-kullet. Elev Vg1, Fullført og bestått, 21 Gjennomføringsindikatorene gir et overordnet bilde av effektiviteten til utdanningssystemet hvor mange fullfører og består innen ønsket tid. Indikatorene gir også informasjon om status for de som ikke har fullført og bestått. På grunn av en måling 5 (og 1) år etter påbegynt Vg1 må endringer vurderes på bakgrunn av aktiviteter som ligger flere år tilbake i tid. Som styringsindikator gir indikatoren derfor informasjon med begrenset aktualitet. Indikatoren er allikevel viktig fordi den er den eneste som følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull gjennom opplæringsløpet. For flere detaljer om indikatorene vises det til veiledningstekster i Skoleporten. 8

9 1.1. Gjennomføring - når vi det nasjonale målet? Figur 1.1.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. Nasjonalt mål Nasjonal utvikling ,3 Årskull Kilde: Skoleporten 1 Slik leser du figuren Av alle som begynte i videregående opplæring for første gang i 24, hadde 69 prosent fullført og bestått videregående opplæring i 29 fem år etter at de begynte. Det er et nasjonalt mål å øke denne andelen til 75 prosent for kullet som begynte i videregående opplæring i 21. Andelen som fullfører og består har ligget stabilt mellom 67 og 7 prosent siden 1999-kullet Figur 1.1.a viser først og fremst at andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 7 prosent siden 1999-kullet. Siden 1999-kullet sank andelen som fullførte og besto frem til 23-kullet. Etter dette økte andelen frem mot 25-kullet, for så å synke litt igjen frem til 27-kullet. Nasjonalt ligger vi bak skjema for å nå målet om 75 prosent gjennomføring I Ny GIV er det satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullfører og består fra 69 prosent for 24-kullet, til 75 prosent for 21-kullet. Den stiplede linja viser utviklingen som skal til dersom dette målet skal nås med en jevn fremgang. Nedgangen i andelen som fullfører og består fra 25- til 26-kullet, gjør at vi nasjonalt ligger 2,7 prosentpoeng bak skjema for å nå målet om 75 prosent som fullfører og består. 9

10 1.2. Hvordan gjør fylkene det i forhold til det nasjonale målet om gjennomføring? Figur 1.2.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, etter skolefylke og studieretning. 27-kullet. Prosentandel. alle program samlet nasjonalt mål studieforberedende samlet yrkesfag samlet , 9, 8, 7, , 5, 4, ,3 48,5 61,3 62,6 64,2 67,2 67,4 67,6 68,6 68,8 69, 69,1 69,4 69,5 71, 71,4 71,5 74, 74,4 75,5 3, 2, 1,, Kilde: Skoleporten 2 Stor variasjon mellom fylkene Figur 1.2.a viser først og fremst at det er stor variasjon mellom fylkene i andelen elever som fullfører og består innen fem år fra Oslo med 76 prosent, til Finnmark med 49 prosent. Bare tre fylker ligger i nærheten av det nasjonale målet for 21-kullet Den lilla vannrette linja i figuren viser at den nasjonale målsetning om at 75 prosent skal fullføre og bestå innen fem år er en ambisiøs målsetning. Det er kun ett par fylker som for 27-kullet lå i nærheten av dette målet. Siden den nasjonale målsetningen er et gjennomsnitt må alle fylker øke andelen som fullfører og består for at målet skal nås. Derfor har også alle fylker satt seg egne mål for andelen som skal fullføre og bestå. Langt flere fullfører og består i studieforberedende enn yrkesfag Videre viser figuren at det er en større andel som fullfører og består blant elevene som begynner på studieforberedende utdanningsprogrammer, enn elevene som begynner i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nasjonalt ligger forskjellen på rundt 3 prosentpoeng, og forskjellen gjelder for alle fylkeskommunene. 1

11 1.3. Hvordan gjør fylkene det i forhold til sine egne mål om gjennomføring? Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått innen fem år med seks prosentpoeng innen 215. Tilsvarende har fylkeskommunene satt egne fylkeskommunale mål. Figur 1.3.a viser endringen i andelen som har fullført og bestått fra 24-kullet (nullpunktet) til 27-kullet sammenlignet med målet fylkeskommunene har satt seg. 12 av de 19 fylkene har hatt en fremgang, og Hedmark og Aust-Agder har hatt den største fremgangen. Disse fylkene har også høye mål for 21-kullet. Figur 1.3.a: Fullført og bestått i løpet av fem år endring siden nullpunkt og mål etter fylke. Prosentandel 2 Mål for 21-kullet i 215 økning fra 24- til 27-kullet nedgang fra 24- til 27-kullet ,1 1,4 1,2,5,3, , 2,, ,7 2,4 3,5 2,2-1,4-2,3-1,1 -,2 -,6-1,4-1,3-5 Kilde: SSB og KS. Endret 9. desember Gjennomføring etter utdanningsprogram Det er store forskjeller mellom studieretningene i andelen som fullfører og består innen 5 år. De studieforberedende utdanningsprogrammene har høyest andel som fullfører og består, og de ligger alle høyere enn de yrkesfaglige. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene markeres ytterpunktene med 42 prosent som fullfører og består på restaurant- og matfag, og 79 prosent på medier og kommunikasjon. 11

12 42,4 41,7 49,9 48,5 5,5 49,4 53,4 51,4 52,6 53,6 54,1 54,9 56,6 58,1 6,7 6,3 79,9 78,6 84,9 85,5 84,5 86, ,7 Figur 1.4.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Prosentandel kullet 27-kullet Fullført og bestått samlet 27-kullet Kilde: Skoleporten Etterslep - mange fullfører og består i perioden fem til ti år etter studiestart Figur 1.5.a viser at det er mange elever som fullfører og består i perioden fem til ti år etter studiestart. Nasjonalt øker andelen som fullfører og består med rundt ni prosentpoeng i løpet av denne perioden. Figur 1.5.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år etter at de begynte i videregående opplæring. Utviklingen fra 1995-kullet til 21-kullet. Prosentandel Fullført og bestått på 1 år Fullført og bestått på 5 år kullet 1996-kullet 1997-kullet 1998-kullet 1999-kullet 2-kullet 21-kullet Kilde: SSB 4 Statistikk som ikke er vist her (se Gjennomføringsbarometeret 213:1) viser at det er mindre variasjon mellom studieretningene og fylker etter 1 år enn etter fem år. Alle studieretningene har et etterslep av elever som fullfører og består, men etterslepet varierte for 2-kullet fra 3 prosentpoeng i musikk, dans og drama til 19 prosentpoeng i 12

13 1994-kullet 1998-kullet 22-kullet 24-kullet 25-kullet 26-kullet 27-kullet elektrofag. Elektrofag har mange utdanningsløp som er lengre enn hovedmodellen for lærefag (2+2), slik at en måling etter fem år er tilnærmet normert tid for enkelte av løpene. Etterslepet gjør at det er mindre variasjon mellom studieretningene etter 1 år enn etter fem år. Etterslepet i andelen som fullfører og består er også ulik mellom fylkene. Vest-Agder, Østfold og Hedmark har det minste etterslepet (7 prosentpoeng), mens Finnmark har det største (13 prosentpoeng). Dette betyr at det også er mindre variasjon mellom fylkene etter 1 år enn etter fem år Hva med de som ikke har fullført og bestått innen fem år? Figur 1.6.a: Gjennomføring innen fem år etter studiestart, etter årstall for påbegynt videregående opplæring. Prosentandel. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Sluttet underveis Fullført Vg3/VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring Fullført og bestått på mer enn normert tid Fullført og bestått på normert tid Kilde: SSB 5 N = N = N = N = N = N = N = Gjennomføringsindikatoren viser også status for de som ikke fullfører og består innen fem år. Av alle som begynte i videregående opplæring for første gang i 27, hadde 56 prosent fullført og bestått på videregående opplæring på normert tid. I 212 fem år etter at de begynte hadde ytterligere 13 prosent fullført og bestått (på mer enn normert tid). Seks prosent befant seg fremdeles i videregående opplæring i 212. Syv prosent hadde fullført siste året på videregående opplæring uten å bestå. 17 prosent sluttet underveis, før avslutningen av siste år. Som figuren ovenfor viser, har dette mønsteret vært stabilt over lang tid, men det er en jevn nedgang i andelen som slutter underveis. Mange mangler bestått i enkeltfag for å få vitnemål eller fagbrev Figur 1.6.b viser at mange av de som ikke får vitnemål eller fag- og svennebrev har fullført deler av utdanningen og har oppnådd det som kalles grunnkompetanse. For enkelte er dette et planlagt løp, mens det for andre ikke er planlagt. Av 27-kullet er det etter fem år 69 prosent som har fullført og bestått og 6 prosent som fremdeles er i videregående opplæring. Av de 24 prosentene som ikke hadde fullført begynte 11 prosentpoeng på det siste året i opplæringsløpet, og over halvparten av disse fullførte det siste året. Dette betyr at en av fire som ikke har fullført og bestått faktisk 13

14 har fullført alle årene i videregående opplæring men mangler ett eller flere fag for å få vitnemål eller fag- og svennebrev. Syv prosentpoeng begynte på Vg2 og en tredjedel av disse bestod dette nivået uten å begynne på Vg3. Seks prosentpoeng kom ikke lengre enn til Vg1, men de fleste av disse fullførte det første året. I kapittel 1.8 finner du en oversikt over andel som ikke har fullført og bestått i løpet av fem år fordelt på bostedskommune på 1. trinn. Figur 1.6.b: Ikke fullført og bestått innen fem år, etter hvilket trinn ungdommen begynte på før de sluttet. 27-kullet. Prosentandel. Fortsatt i videregående opplæring; 6 7 Begynte i Vg3/Lære Bestått; 69 Ikke bestått; 24 6 Begynte i Vg2 Begynte i Vg1 11 Kilde: SSB Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå? Grunnskolepoeng har størst betydning for gjennomføring Det er, ikke overraskende, en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består. Det er elever med høy grunnskolepoengsum fra grunnskolen som i høyest grad oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Mens nesten alle som hadde grunnskolepoengsum over 5 fullførte og besto, gjaldt dette mindre enn 2 prosent av dem som hadde grunnskolepoengsum under 3. Figur 1.7.a viser at forskjeller mellom studieforberedende og yrkesfaglig reduseres betraktelig ved å ta høyde for forskjeller i antall grunnskolepoeng. Elevene som begynner i yrkesfag har systematisk færre grunnskolepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende. De vannrette stiplede linjene viser at det er en større andel som fullfører og består av ungdommen som begynner på studieforberedende enn yrkesfag. Av elevene som begynte i studieforberedende i 27, har i gjennomsnitt 83 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, mens det tilsvarende gjennomsnittet for yrkesfaglig var 55 prosent. Tallene for 27-kullet avviker lite fra tidligere år. 14

15 Kurvene viser at andelen som fullfører og består varierer med antall grunnskolepoeng. På studieforberedende fullfører og består for eksempel 2 prosent av elevene med grunnskolepoeng, mens tilsvarende andel for elever med 4-44 grunnskolepoeng er 87 prosent. Dette mønsteret er svært likt for studieforberedende og yrkesfaglig. Med andre ord ved å ta høyde for antall grunnskolepoeng, så er det små forskjeller i andelen som fullfører og består mellom studieforberedende og yrkesfaglig. Blant elevene med mer enn 35 grunnskolepoeng er andelen som fullfører og består noe høyere i studieforberedende enn i yrkesfaglig, mens den er noe høyere i yrkesfaglig enn studieforberedende for elever med mindre enn 35 grunnskolepoeng. Figur 1.7.a: Fullført og bestått innen fem år, etter retning og antall grunnskolepoeng. 27-kullet. Prosentandel Kilde: SSB < N = 2511 N = 5282 N = 9485 N = 11461N = 13423N = N = 5974 N = 851 Antall grunnskolepoeng (ny inndeling fra 27-kullet) 87 Karakterfordeling, studieforberedende Karakterfordeling, yrkesfag Studieforberedende etter gskp Yrkesfag etter gskp Studieforberedende totalt Yrkesfag totalt De fargede arealene i bunn viser karakterfordelingen til elevene innen henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det er ti ganger flere elever med 5 grunnskolepoeng eller mer som begynner i studieforberedende sammenlignet med yrkesfag, og det er seks ganger flere elever med mindre enn 35 grunnskolepoeng som begynner på yrkesfag enn studieforberedende. Den store forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag i andelen som fullfører og består kan med andre ord forklares av at elevene som begynner i yrkesfag har systematisk færre grunnskolepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende Ikke fullført og bestått i løpet av fem år for kommunene Informasjon om andelen ungdommer som ikke har fullført og bestått i løpet av fem år finnes også brutt ned på kommunen som eleven bodde i ved utgangen av 1. trinn. Siden kategorien «fremdeles i videregående opplæring» verken er med i denne statistikken, eller i statistikken over fullført og bestått, kan ikke disse statistikkene settes opp mot hverandre. 15

16 22,8 13,6 19,5 21,5 21,8 21,8 23,3 23,7 24,1 24,2 24,3 24,5 25, ,4 28,7 29,9 29,9 3,2 3,3 31,2 35,5 3, ,6 23,5 24,9 25,4 27,5 28, ,1 29,4 3,8 32,1 33,9 34,6 35,2 36,4 Figur 1.8.a: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Østfold. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 8 Figur 1.8.b: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Akershus. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 9 16

17 Oppland Lom Vang Skjåk Øyer Lillehammer Sel Gausdal Vestre Slidre Vågå Nordre Land Østre Toten Gran Sør-Aurdal Jevnaker Lunner Nord-Aurdal Dovre Gjøvik Ringebu Lesja Øystre Slidre Søndre Land Vestre Toten Sør-Fron Nord-Fron Etnedal 27,3 11,4 19,2 2,7 22, ,5 24,2 24,3 26,1 26,6 26,8 27,1 27,5 27,7 27,7 28,3 29,2 29,6 29,8 31,5 31,5 31,8 32,2 33,2 34,9 28,1 12,4 16,7 17,6 18,3 19,1 19,5 22,1 22,5 23, ,1 26, ,2 32,7 33,3 34,2 35,3 35,6 41,5 Figur 1.8.c: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Hedmark. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 1 Figur 1.8.d: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Oppland. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 4 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 11 17

18 28, ,1 26,9 27, ,1 28,6 28,6 29,7 3,5 3,8 35,4 35,4 27,5 14,8 17,8 18,8 21,2 21,2 22, ,4 23,7 24,2 24,9 25,1 26,7 26,9 28,1 29,5 3,1 31,6 32,7 34,4 Figur 1.8.e: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Buskerud. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 12 Figur 1.8.f: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Vestfold. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 5 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 13 18

19 27,4 16,7 22,3 23,2 23,7 23,9 24,5 25, ,1 28,1 29,9 33,9 35,1 25,5 12,9 15,7 16,6 16,8 18,7 2,4 21,5 22,6 24, ,2 25,6 27,1 27,8 28,2 28,9 28,9 29,1 Figur 1.8.g: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Telemark. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 35 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 14 Figur 1.8.h: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Aust-Agder. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 15 19

20 Rogaland Sauda Hjelmeland Bjerkreim Suldal Forsand Eigersund Tysvær Rennesøy Sokndal Finnøy Karmøy Randaberg Haugesund Lund Strand Gjesdal Sola Vindafjord Stavanger Time Sandnes Hå Klepp Kvitsøy Bokn Utsira 22,7 14,6 15,1 16,1 17,9 18,4 19,2 19,2 19,6 2,3 2,3 2,5 2,9 21,1 21,3 21,7 21,8 22,4 22,8 22,9 24,4 25,3 27,1 28,8 24,4 1,9 2,6 2, ,2 22,2 22, ,2 25,4 25,5 26,4 28,9 Figur 1.8.i: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Vest-Agder. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 16 Figur 1.8.j: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Rogaland. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 35 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 17 2

21 Sogn og Fjordane Leikanger Gaular Aurland Vik Luster Stryn Eid Jølster Bremanger Lærdal Vågsøy Gulen Hyllestad Selje Førde Gloppen Sogndal Askvoll Balestrand Fjaler Årdal Flora Naustdal Høyanger Solund Hornindal 19,1 9,1 9,6 9,8 13,4 15,1 15,3 15,9 16,3 16,7 16,9 17,2 18,1 18,3 18,3 18,7 18,7 19,5 21,5 22,2 22,3 22,6 23,1 26,8 28 Hordaland Ullensvang Fusa Austevoll Bømlo Kvam Etne Fitjar Masfjorden Odda Os (Hordaland) Voss Vaksdal Tysnes Osterøy Stord Kvinnherad Sveio Radøy Samnanger Lindås Bergen Meland Askøy Fjell Sund Austrheim Øygarden Jondal Eidfjord Ulvik Granvin Modalen Fedje 22,9 9,9 13,9 14, ,3 18,2 19,6 19,9 2,5 2,5 2,6 2,7 21,4 21,6 21,9 22,1 22,4 22,8 23, ,1 24, ,2 28,6 29,8 29,9 Figur 1.8.k: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Hordaland. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 18 Figur 1.8.l: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Sogn og Fjordane. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 19 21

22 Sør-Trøndelag Røros Selbu Åfjord Midtre Gauldal Oppdal Meldal Melhus Rennebu Bjugn Trondheim Roan Rissa Agdenes Malvik Orkdal Skaun Klæbu Frøya Hemne Hitra Ørland Snillfjord Osen Holtålen Tydal 22,2 13,8 14,1 16,1 17,9 2,7 21,1 21,4 21, ,2 22,6 23,4 23,6 24,3 24,4 24,4 24,6 24,7 25,7 26,7 28,1 Møre og Romsdal Halsa Smøla Molde Sande (Møre og Romsdal) Skodje Ulstein Rindal Sunndal Aure Haram Volda Aukra Stranda Giske Ørsta Averøy Vanylven Hareid Ålesund Vestnes Rauma Nesset Ørskog Fræna Surnadal Sula Herøy (Møre og Romsdal) Midsund Eide Sykkylven Gjemnes Tingvoll Kristiansund Norddal Stordal Sandøy 22 9,6 14,3 15,7 15, ,2 17,4 18,3 18,7 18,8 19,2 19,6 2,1 2,1 2,9 22,3 22,6 22, ,2 23,4 23,8 24,5 24, ,8 26,3 26,3 26,7 27,6 28,5 28,6 Figur 1.8.m: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Møre og Romsdal. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 2 Figur 1.8.n: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Sør-Trøndelag. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 21 22

23 Nordland Hamarøy Narvik Lurøy Hadsel Sørfold Nesna Vågan Bindal Brønnøy Leirfjord Steigen Vefsn Evenes Vestvågøy Saltdal Alstahaug Rana Sømna Flakstad Meløy Tysfjord Bodø Hattfjelldal Rødøy Sortland Grane Fauske Ballangen Vega Hemnes Lødingen Andøy Bø (Nordland) Beiarn Gildeskål Dønna Røst Moskenes Herøy (Nordland) Værøy Øksnes Vevelstad Træna Tjeldsund 29,3 19,4 22,7 23,1 23,2 23,7 24,5 25,1 26,3 26,3 26, ,5 28,1 28,1 28,3 28,4 28,8 28,9 29,1 29,4 29,6 3,1 3,2 3,2 3,4 3,5 31,5 31,5 31, ,1 33,9 34,4 34,5 35,8 35,9 35,9 41,6 43,6 48,8 49 Nord-Trøndelag Snåsa Høylandet Inderøy Flatanger Lierne Levanger Overhalla Stjørdal Namsos Verran Frosta Steinkjer Grong Leksvik Meråker Verdal Namdalseid Nærøy Vikna Røyrvik Namsskogan Fosnes Leka 25,8 17,5 17,7 18,9 19,5 21,4 22,1 23,5 25,3 25,5 25,5 26,8 27,1 27,4 27,5 27, ,1 3,6 35,4 43,1 Figur 1.8.o: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Nord-Trøndelag. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 22 Figur 1.8.p: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Nordland. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 6 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 23 23

24 39,2 23,2 29,2 3,3 3,7 34,8 35, ,3 36,7 38,6 39,6 4,9 41,9 43,1 43,6 46,7 47,2 54,5 68,6 Troms Ibestad Gratangen Tranøy Bardu Sørreisa Kvæfjord Dyrøy Kvænangen Harstad Skjervøy Lenvik Tromsø Berg Målselv Kåfjord Balsfjord Lyngen Salangen Nordreisa Skånland Karlsøy Storfjord Torsken Lavangen 32,1 18,5 2,1 21,3 22,4 23,4 26,2 27,1 28,6 28,9 3,3 3,6 32, ,4 34,8 35,3 36,5 36,9 38,1 4,6 41,1 45,5 58,4 Figur 1.8.q: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Troms. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 7 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 24 Figur 1.8.r: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Finnmark. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 1 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 25 24

25 2. Overganger i videregående opplæring Om overganger i videregående opplæring Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden. Indikatorene for overganger i videregående opplæring gir informasjon om overgangene mellom trinnene i videregående opplæring om status året etter for de som var i videregående opplæring året før. Det er tre hovedoverganger som måles for hvert trinn: Ordinær progresjon som fra Vg1 og Vg2 er definert som overgang til et programområde på høyere nivå og som fra Vg3 er definert som oppnådd vitnemål/fag- eller svennebrev/læreplass (inkluderer såkalte alternativ Vg3/fagopplæring i skole som avlegger fag- eller svenneprøve). Repetisjon av trinn er definert som overgang til et programområde på samme eller lavere nivå. Ute av utdanning i ett år er definert som ikke å være registrert i videregående opplæring i Norge året etter. Repetisjon Vitnemål eller fag- eller svennebrev Ordinær progresjon Vg3 Ordinær progresjon Vg2 Ordinær progresjon Vg1 Ikke i videregående opplæring Styringsindikator - Overgangsindikatorene fungerer i større grad som styringsindikatorer enn gjennomføringsindikatorene. De gir aktuell informasjon som gjør det mulig å vurdere resultater på bakgrunn av fjorårets aktiviteter. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er allikevel rimelig å anta at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til høyere andel med fullført og bestått. Kun elever: Foreløpig måles ikke overgang for lærlinger, men denne indikatoren er under utvikling. I figurene som følger er derfor bare overgang for elever med i indikatorene. For flere detaljer om indikatorene vises det til veiledningstekster i Skoleporten. 25

26 2.1. Når vi de nasjonale målene for overganger i videregående opplæring? Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden. Dette betyr en økning fra: 83,8 til 85,8 prosent på Vg1 79,9 til 81,9 prosent på Vg2 7,8 til 72,8 prosent på Vg3 Figur 2.1.a viser utviklingen i andelen med ordinær progresjon på de ulike trinnene fra sommeren 27 og fra nullpunktet som ble satt i 21, frem til sommeren 212. Figur 2.1.a: Ordinær progresjon - den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel ,7 8,7 67,5 Vg1 Nasjonal utvikling alle program samlet Vg1 Nasjonalt mål alle program samlet Vg2 Nasjonal utvikling alle program samlet Vg2 Nasjonalt mål alle program samlet Vg3 Nasjonal utvikling alle program samlet Vg3 Nasjonalt mål alle program samlet Årgang med Ny GIV-elever Kilde: Skoleporten 26 Slik leser du figuren Figuren viser andelen med ordinær progresjon for hvert trinn siden 27. Årstallet viser til årstallet for sommeren overgangen fant sted. Med ordinær progresjon fra Vg1 menes overgang fra Vg1 til Vg2, Vg3 eller læreplass. Det er svært få som har en direkte overgang fra Vg1 til Vg3 eller lære, men det forekommer. Med ordinær progresjon fra Vg2 menes overgang fra Vg2 til Vg3 eller læreplass. Med ordinær progresjon fra Vg3 menes normalt fullført og bestått med vitnemål. Enkelte som tar fagopplæring i skole i stedet for i bedrift registreres som elever, og disse registreres med ordinær progresjon dersom de består fag- eller svenneprøven. I enkelte utdanningstilbud i yrkesfag tilbys tre år i skole før opplæring i bedrift og i disse registreres med ordinær progresjon dersom de har overgang til læreplass. Vi minner om at lærlinger ikke er med i beregningen av denne overgangen. 26

27 Jevn økning i andelen med overgang fra Vg1 til Vg2 siden Kunnskapsløftet Figur 2.1.a viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg1 har økt helt siden det første kullet i Kunnskapsløftet gikk over i Vg2. Sommeren 27 var andelen med ordinær progresjon fra Vg1 81 prosent, og andelen økte til 84,5 prosent i 211. I 212 sank andelen til 83,7, som er på nivå med nullpunktet i 21. Målet om to prosentpoengs økning i overgangen fra Vg1 blir vanskelig Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med to prosentpoeng fra 21 til 213. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring, må økningen ligge på i gjennomsnitt,7 prosentpoeng årlig. Siden tallene for 212 er på nivå med nullpunktet i 21 må hele økningen komme i 213. Fylkeskommunen har stor kontroll på overgangen fra Vg1 Overgangen fra Vg1 er den overgangen fylkeskommunene har størst kontroll på selv. Mens overgangen fra Vg2 i stor grad avhenger av overgang til læreplass og overgangen fra Vg3 avhenger av at elevene oppnår vitnemål eller fag- og svennebrev, er det for overgangen fra Vg1 ikke noe nasjonalt krav til å ha bestått alle fag og det er i liten grad overganger til læreplass. Reglene for hvor mange fag elevene kan mangle karakter i og allikevel få lov til å begynne på Vg2 varierer mellom fylkene, og endringer i det lokale regelverket vil påvirke tallene på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Små variasjoner i andel med overgang fra Vg2 til Vg3 eller lære Figuren viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg2 kun har variert med 1,4 prosentpoeng fra 27 til 21. I 27 var andelen med ordinær progresjon fra Vg2 8 prosent, og andelen sank til 79 prosent i 29. I 21 var trenden snudd, og andelen med ordinær progresjon var igjen over 27-nivået. Tallene for 212 viser en liten økning til 8,7. Ambisiøst nasjonalt mål for overgang fra Vg2 Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg2 med to prosentpoeng fra 21 til 213. Tatt i betraktning de små variasjonene som det har vært i indikatoren siden 27 og det at nullpunktet i 21 ser ut til å være et «godt» år, så må målet om en to prosentpoengs økning betraktes som ambisiøst. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring må økningen ligge på i gjennomsnitt,7 prosentpoeng årlig dersom målet skal nås med jevn fremgang. Med økningen fra i 21 til 212 ligger vi bak skjema for at målet skal nås, og i 213 må andelen øke med 1,2 prosent for at målet skal nås. Overgangen fra Vg2 til læreplass er kritisk for å nå det nasjonale målet om gjennomføring. For at andelen som fullfører og består videregående opplæring skal øke er det viktig at ungdom får tilgang til læreplass. Det er med andre ord grunn til å holde oppmerksomheten på overgang fra Vg2, og da spesielt overgang fra yrkesfaglig Vg2 til læreplass, oppe. I denne forbindelse er arbeidet med samfunnskontrakten spesielt interessant. 27

28 Liten endring i andel som består Vg3 Figuren viser at andelen med ordinær progresjon fra Vg3 økte fra 27 til 29. I 27 var andelen med ordinær progresjon 69 prosent, og andelen økte med fire prosentpoeng (til over 74 prosent) i 21. I 21 snudde trenden, og andelen med ordinær progresjon er igjen tilbake på 27-nivået rundt 7 prosent. Det var liten endring i tallet i 211, mens det i 212 sank med tre prosentpoeng. En nedgang på 3 prosentpoeng betyr at 16 færre elever fikk vitnemål i 212 enn i 211. Nedgangen er størst innen påbygging til generell studiekompetanse hvor 9 færre elever fikk vitnemål. Innen idrettsfag og helse- og oppvekstfag var det en nedgang på henholdsvis 24 og 13 elever. Til sammen utgjør nedgangen innen disse tre utdanningsprogrammene 8 prosent av den totale nedgangen fra 212. Nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg3 med 2 prosentpoeng Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med to prosentpoeng fra 21 til 213. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring må andelen øke med 6 prosentpoeng til neste år. Siden nesten 9 % av elevene i Vg3 går på et studieforberedende program, og om lag en tredjedel av disse tar påbygg, er det i hovedsak her økningen må skje Hvordan ligger fylkene an i forhold til det nasjonale målet på overgangsindikatorene? Figur 2.2.a-c viser hvordan fylkeskommunene ligger an sammenlignet med de nasjonale målene på hvert trinn, og variasjonen mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Seks fylker ligger over den nasjonale målsetningen for overganger fra Vg1 Figur 2.2.a viser hvordan fylkeskommunene ligger an i forhold til det nasjonale målet som er satt for andel med ordinær progresjon fra Vg1. Tallene for 212 viser at det er seks fylker Vest-Agder, Akershus, Nord-Trøndelag, Buskerud, Vestfold og Sogn og Fjordane som ligger marginalt over den nasjonale målsetningen. Siden det nasjonale målet er et gjennomsnitt, må alle fylker ha en forbedring for at vi skal nå dette målet. Fire fylker ligger over den nasjonale målsetningen for overgang fra Vg2 Figur 2.2.b viser hvordan fylkeskommunene ligger an i forhold til det nasjonale målet som er satt for andel med ordinær progresjon fra Vg2. Tallene for 212 viser at det er fire fylker som ligger over den nasjonale målsetningen, med Akershus og Oslo som fylkene som skiller seg mest ut. Siden det nasjonale målet er et gjennomsnitt, må alle fylker ha en forbedring for at vi skal nå dette målet. Tre fylker ligger over den nasjonale målsetningen for overgang fra Vg3 Figur 2.2.c viser hvordan fylkeskommunene ligger an i forhold til det nasjonale målet som er satt for andel med ordinær progresjon fra Vg3. Tre av fylkene Rogaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder ligger over den nasjonale målsetningen. Siden det nasjonale målet er et gjennomsnitt, må alle fylker ha en forbedring for at vi skal nå dette målet. 28

29 83,7 75,7 78,9 79,9 8,3 81,8 82, 82, 83,1 83,4 84, 84, 84,4 85,4 85,9 86,4 86,6 86,6 87, 87,6 Figur 2.2.a: Ordinær progresjon fra Vg1 overgang til Vg2, lære eller Vg3. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen Prosentandel : nasjonalt mål 212 studieforberedende 212 yrkesfag 1, 9 9, 8 8, 7 7, 6 6, 5 5, 4 4, 3 3, 2 2, 1 1,, Kilde: Skoleporten 27 29

30 8,7 64,2 72, 75,5 76,8 77,7 78,3 78,6 79,3 79,6 8, 8,4 8,8 8,9 81,5 81,7 83,8 83,8 84,8 87, Figur 2.2.b: Ordinær progresjon fra Vg2 overgang til Vg3 eller lære. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen Prosentandel : nasjonalt mål 212 studieforberedende 212 yrkesfag 1 1, 9 9, 8 8, 7 7, 6 6, 5 5, 4 4, 3 3, 2 2, 1 1,, Kilde: Skoleporten 28 3

31 67,5 5,6 6, 62,2 63,3 63,6 64,8 65,9 66,2 68,4 68,6 69,9 69,9 7,1 72, 72,1 72,3 74, 75,6 78,2 Figur 2.2.c: Ordinær progresjon fra Vg3 oppnådd vitnemål eller fag- eller svennebrev eller fortsetter i lære. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen Prosentandel : nasjonalt mål 212 studieforberedende 212 yrkesfag 1, 1 9, 9 8, 8 7, 7 6, 6 5, 5 4, 4 3, 3 2, 2 1, 1, Kilde: Skoleporten 29 31

32 Forskjellen mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram varierer mellom fylker Figurene viser at det er forskjeller mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer i alle overgangene. Forskjellen er størst i overgangen fra Vg2 til Vg3 eller læreplass. Figur 2.2.b viser at det for hele landet i 21 var hele 25 prosentpoengs forskjell i andelen med ordinær progresjon fra Vg2 fra studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. For Sogn og fjordane var forskjellen på rundt 18 prosentpoeng, mens den for Finnmark, Buskerud og Nordland var i overkant av 3 prosentpoeng. Også for overgang fra Vg1 og Vg3 varierer forskjellen mellom yrkesfaglige og studieforberedende programmer mellom fylkene. Denne variasjonen er en indikasjon på at fylkene har ulike utfordringer knyttet til å øke andelen med ordinær progresjon Hvordan er utviklingen i andelen med ordinær progresjon i de forskjellige fylkene? 11 av fylkene har positiv utvikling fra Vg1 Figur 2.3.a-c viser endringene i andelene som har ordinær progresjon fra Vg1, Vg2 og Vg3 fra nullpunktet i 21 til 212. Fra Vg1 har det på nasjonalt nivå vært en liten nedgang i andelen som begynner i Vg2. Av fylkene er det 11 som har en positiv utvikling, mens 8 fylker har en negativ utvikling. 13 av fylkene har positiv utvikling fra Vg2 Fra Vg2 har det på nasjonalt nivå vært en økning i andelen som begynner i Vg3 eller i lære. Av fylkene er det 13 som har en positiv utvikling, mens 5 fylker har en negativ utvikling. 16 av fylkene har negativ utvikling fra Vg3 På nasjonalt nivå har det samlet vært en nedgang i andelen som består Vg3, eller begynner i lære etter Vg3. Av fylkene er det 3 som har en positiv utvikling, mens 16 fylker har en negativ utvikling. 32

33 Figur 2.3.a: Ordinær progresjon fra Vg1, den fylkeskommunale utviklingen fra 21 til 212. Prosentandel. alle program samlet endring fra 21 til ,4,8, ,5 1,9 2,1 2,8 3 3, ,1-1,5-1,4-1,3-1,1-1 -,5 -, ,3 Kilde: Skoleporten 3 33

34 Figur 2.3.b: Ordinær progresjon fra Vg2, den fylkeskommunale utviklingen fra 21 til 212. Prosentandel. alle program samlet endring fra 21 til , ,9 3 3,3 3,4 2 1,8,1,1,3,7,8 1,3 1,6 1, ,4-1, ,2-4,1-2,8 Kilde: Skoleporten 31 34

35 Figur 2.3.c: Ordinær progresjon fra Vg3, den fylkeskommunale utviklingen fra 21 til 212. Prosentandel. alle program samlet endring fra 21 til ,3 2,4,4-2 -1,1 -, ,3-6,1-5,9-5,7-5,6-5,1-4,7-4,3-4,1-4 -2,9-2,4-2,3-8 -7,9-1 -9,4 Kilde: Skoleporten 32 35

36 2.4. Hvordan er overgangene på de ulike utdanningsprogrammene Som vi så av figurene i kapittel 2.2 så er det generelt en større andel som går fra Vg1 til Vg2 innen de studieforberedende programmene enn innen yrkesfagene. Unntaket er medier og kommunikasjon og elektrofag som har en høyere andel med overgang til Vg2 enn studiespesialisering. Blant yrkesfagene er det for øvrig også en del forskjeller. Figur 2.4.a: Overganger fra Vg1 til Vg2 etter utdanningsprogram. Nasjonalt. Prosentandel Idrettsfag (3956) Musikk, dans og drama (241) Medier og kommunikasjon (3777) Elektrofag (4839) Studiespesialisering (29434) Bygg- og anleggsteknikk (493) Naturbruk (1851) Teknikk og industriell produksjon (6935) Helse- og oppvekstfag (8894) Service og samferdsel (3582) Restaurant- og matfag (2497) Design og håndverk (392) Alle utdanningsprogram (76245) 92,4 9,5 89,1 87,3 86,8 81,9 81,4 79,3 77,6 77,2 75,4 7,5 83, Kilde: Skoleporten 33 Ønsker du flere tall? Statistikk på andelen med ordinær progresjon fra Vg1, Vg2 og Vg3 fordelt på utdanningsprogram og fylke finnes i Skoleporten Hva med de som ikke har ordinær progresjon? Overgangsindikatorene viser også status for de som ikke har ordinær progresjon. Figurene viser hvor stor andel av elevene i videregående opplæring som: 34 har ordinær progresjon går om igjen på samme eller på et lavere trinn, er ute av videregående opplæring Det er kun små variasjoner mellom de tre målingene som er vist her. 2 av 1 elever i Vg1 repeterer samme trinn eller er ute av videregående opplæring året etter Figur 2.5.a-c viser først og fremst at de fleste har en ordinær progresjon gjennom videregående opplæring. Ser vi på overgangene fra Vg1 ser vi, som vi tidligere har vist, at andelen med ordinær progresjon er på i overkant av 8 prosent. 7 prosent repeterer samme trinn (inkludert omvalg), mens i underkant av ti prosent er ute av videregående opplæring i ett år.

37 Høyere andel utenfor videregående opplæring etter Vg2 enn etter Vg1 Fra Vg2 er andelen med ordinær progresjon noe lavere enn fra Vg1 rundt 8 prosent. Det er en høyere andel som ikke befinner seg i videregående opplæring året etter Vg2 (15 prosent) enn hva tilfellet var for Vg1, og det er en lavere andel som repeterer året etter (5 prosent). Nær 1 av 3 består ikke Vg3 og er heller ikke i videregående opplæring året etter Fra Vg3 er det under 7 prosent som har en ordinær progresjon, det vil si oppnår vitnemål, fag- eller svennebrev eller har overgang til læreplass. 28 prosent består ikke, og befinner seg heller ikke i videregående opplæring året etter. 5 prosent av de uten ordinær progresjon fra Vg3 er å finne i videregående opplæring året etter (inkluderer omvalg). Figur 2.5.a: Overganger fra Vg1. Prosentandel 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 9, 8,7 8,9 7,3 6,9 7,4 83,8 84,5 83, Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon Nasjonalt Kilde: Skoleporten 35 Figur 2.5.b: Overganger fra Vg2. Prosentandel 1, 9, 15,1 14,4 14,3 8, 5, 5,1 5, 7, 6, 5, 4, 79,9 8,5 8,7 3, 2, 1,, Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon Nasjonalt Kilde: Skoleporten 36 37

38 Figur 2.5.c: Overganger fra Vg3. Prosentandel 1, 9, 8, 24,2 24,1 27,6 7, 5, 5,4 5, 6, 5, 4, 3, 7,8 7,5 67,5 2, 1,, Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon Nasjonalt Kilde: Skoleporten Overgang fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer Som vi tidligere har vært inne på er overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer et av de mest kritiske punktene for å nå det nasjonale målet om økt gjennomføring. Når vi nå skal sammenligne overganger mellom fylkene er derfor denne overgangen en av overgangene vi har valgt å konsentrere oss om. Figur 2.6.a: Overganger fra Vg2 yrkesfag 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Ute av vidaregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller samme trinn Annet Overgang til påbygging til studiekompetanse Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole % Overgang til læreplass Kilde: Skoleporten 38 38