Gjennomførings -barometeret 2013:2

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomførings -barometeret 2013:2"

Transkript

1 Gjennomførings -barometeret 213:2 Dette er femte utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser tilstanden for vedtatte indikatorer, og er grunnlag for å se om vi når målsettingene i Ny GIV. Endelige tall er også publisert i Skoleporten. Rapporten er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratet 27. november 213

2 2

3 Ny GIV gjennomføring i videregående opplæring Ny GIV er et tre-årig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet. Målet med prosjektet er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. På både nasjonalt og lokalt nivå er det satt i verk tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Samarbeidet har tre hovedtema: Overgangsprosjektet: et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger. Målet er at de svakeste elevene skal få bedre forutsetning for å gjennomføre videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektet: skal styrke samarbeidet mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom mellom år som ikke er i videregående opplæring eller arbeid. Målet er at oppfølgingstjenesten skal etablere kontakt med målgruppen og i samarbeid med NAV og andre tilby tiltak og oppfølging som bidrar til at målgruppen klarer å gjennomføre videregående opplæring eller kommer i ordinært arbeid. Statistikkprosjektet: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen knyttet bedre gjennomføring av videregående opplæring I tillegg til de tre hovedprosjektene, består Ny GIV av en rekke andre tiltak. Denne rapporten Gjennomføringsbarometeret viser tilstand og utvikling over tid for vedtatte indikatorer. Utdanningsdirektoratet leder arbeidet med å utvikle og utarbeide Gjennomføringsbarometeret. Hensikten med arbeidet er å samle inn data og å utvikle og presentere et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for vurdering av måloppnåelse i Ny GIV. Statistikk og indikatorer omfatter overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet, men også annen statistikk og indikatorer som kan være relevante for å vurdere om vi når målene i Ny GIV. Fylkeskommunene har vært involvert i arbeidet med å utvikle indikatorsettet for Ny GIV Gjennomføringsbarometeret skal, så langt det er mulig, gi informasjon på to nivåer: relevant styringsinformasjon til partnerne som kan brukes til utforming av tiltak på nasjonalt og lokalt nivå relevant styringsinformasjon til skoleeier som kan brukes i deres kvalitetsutviklingsarbeid Vi har lagt vekt på å gjøre rapporten leservennlig. En del informasjon er derfor utelatt fra rapporten, slik som de mest detaljerte beskrivelsene av indikatorene og datagrunnlaget. Lesere som ønsker denne informasjonen henvises til veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. Vi vil oppdatere rapporten etter hvert som oppdaterte tall blir tilgjengelige. Dette er femte utgave av Gjennomføringsbarometeret. Denne femte utgaven inneholder ikke fylkessammenstillingene som var med i den fjerde utgaven. Tilsvarende sammenstillinger vil publiseres digitalt som vedlegg til rapporten. Mer informasjon om Ny GIV og prosjektene i Ny GIV finnes på nettsiden:

4 Innhold Ny GIV gjennomføring i videregående opplæring... 3 I. Indikatorsettet Ny GIV... 6 II. Presentasjon av de nasjonale målene Gjennomføring i videregående opplæring Gjennomføring - når vi det nasjonale målet? Hvordan gjør fylkene det i forhold til det nasjonale målet om gjennomføring? Hvordan gjør fylkene det i forhold til sine egne mål om gjennomføring? Gjennomføring etter utdanningsprogram Etterslep - mange fullfører og består i perioden fem til ti år etter studiestart Hva med de som ikke har fullført og bestått innen fem år? Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå? Ikke fullført og bestått i løpet av fem år for kommunene Overganger i videregående opplæring Når vi de nasjonale målene for overganger i videregående opplæring? Hvordan ligger fylkene an i forhold til det nasjonale målet på overgangsindikatorene? Hvordan er utviklingen i andelen med ordinær progresjon i de forskjellige fylkene? Hvordan er overgangene på de ulike utdanningsprogrammene Hva med de som ikke har ordinær progresjon? Overgang fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer Bestått Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med vitnemål Overgang fra grunnskolen til videregående opplæring Hvor mange har direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring? Sluttet i løpet av skoleåret Hvor mange slutter i de ulike trinnene på videregående opplæring? Er det forskjeller mellom fylkene i andelen som slutter? Flytskjema skjematisk fremstilling av indikatorene

5 6. Ungdom utenfor og uten videregående opplæring Hvordan er den nasjonale utviklingen? De fleste ungdommene utenfor videregående opplæring er i arbeid Frafall i videregående opplæring Hvordan er den nasjonale utviklingen? Hvordan ligger fylkene an i forhold til det nasjonale snittet? Ungdom i oppfølgingstjenesten Nær 1 av 1 ungdommer mellom 16 og 21 år er i OTs målgruppe Ungdom meldes til oppfølgingstjenesten fordi de ikke søker videregående opplæring Oppfølgingstjenesten har fått betydelig bedre oversikt over målgruppa Andelen ukjente ungdommer gått ned fra 37 prosent til 8 prosent på fire år Betydelig flere ungdommer i oppfølgingstjenesten er i aktivitet Andelen ungdommer i aktivitet har økt Ungdom som oppfølgingstjenesten ikke jobber aktivt med Årsaker til at oppfølgingstjenesten ikke arbeider med ungdom Oppsummering hovedtrekk i oppfølgingstjenesten Ungdom i oppfølgingstjenesten som er i skole eller lære påfølgende skoleår En av tre er i gang med videregående opplæring påfølgende skoleår Halvparten av de som kom i gang med skole eller lære har fullført og bestått, eller er fortsatt i lære ved skoleårets slutt Gjengangere i oppfølgingstjenesten Nedgang i andelen ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten to år på rad Figuroversikt Sluttnoter

6 I. Indikatorsettet Ny GIV Hovedmålet i Ny GIV er å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. I samarbeid med fylkeskommunene har vi etablert et indikatorsett for å vurdere tilstand og måloppnåelse i arbeidet med å øke gjennomføringen. Indikatorsettet belyser ulike områder av gjennomføringsproblematikken. Nedenfor finner dere alle indikatorene i Statistikkprosjektet med kapittelreferanse. Mer informasjon om indikatorene finnes i de respektive kapitlene. Indikatorer Kapittel Gjennomføring: viser andelen som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. 1 Overganger i videregående opplæring: viser andelen som fortsetter i videregående opplæring etter Vg1 og Vg2 og som fullfører Vg3 med vitnemål eller fag/svennebrev. 2 Overgang fra grunnskolen: viser hvor stor andel som har direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. 3 Sluttet i løpet av skoleåret: viser andelen elever som slutter på hvert trinn for hvert skoleår. 4 Ungdom utenfor og uten videregående opplæring: viser hvor stor andel av åringene som ikke verken har bestått eller deltar i videregående opplæring. 6 Frafall fra videregående opplæring: viser andelen elever som er borte fra utdanning i mer enn ett år på hvert trinn for hvert skoleår. 7 Ungdom i Oppfølgingstjenesten 8 Ungdom som er ukjent for Oppfølgingstjenesten 9 Ungdom i Oppfølgingstjenesten som har kommet i aktivitet 1 Ungdom som Oppfølgingstjenesten ikke jobber aktivt med 11 Ungdom som er tilbake i skole etter OT 12 Ungdom i OT to år på rad 13 6

7 II. Presentasjon av de nasjonale målene Til fire av indikatorene i Gjennomføringsbarometeret har Ny GIV satt nasjonale mål. Tabellen nedenfor oppsummerer nullpunkt, mål og status for de fire indikatorene: Indikator Nullpunkt nasjonalt Nasjonale mål Status nasjonalt Fullført og bestått etter 5 år 69 % (24-kullet) 75 % i 215 (21-kullet) 69,3 % (27-kullet) (,3 %poeng) Overgang fra Vg1 til Vg2 83,8 % (21) + 2 %poeng i ,7 % (212) (-,1 %poeng) Overgang fra Vg2 til Vg3 / læreplass Overgang fra Vg3 til vitnemål / læreplass 79,9 % (21) + 2 %poeng i 213 8,7 % (212) (,8 %poeng) 7,8 % (21) + 2 %poeng i ,5 % (212) (-3,3 %poeng) Nullpunktet for indikatoren «fullført og bestått etter fem år» er gjennomføringstallene for kullet som begynte i videregående opplæring i 24. Det nasjonale målet om 75 prosent som fullfører og består innen 215 gjelder kullet som begynte i videregående opplæring i 21. Statistikken for dette kullet vil være klar i 216. Nullpunktet for de nasjonale målene for indikatorene «overgang fra Vg1 til Vg2», «overgang fra Vg2 til Vg3/lære» og «overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære» er overgangene som skjedde sommeren 21 med andre ord overgangene fra skoleåret 29-1 til Tilsvarende gjelder målet for de overgangene som skjer i 213 fra skoleåret til Statistikken for denne overgangen vil være klar i september 214. Nasjonalt viser den siste målingen at vi for to av indikatorene har hatt en positiv utvikling siden nullpunktet, mens vi for de to andre har hatt en negativ utvikling. For alle de fire indikatorene ligger vi imidlertid bak den utviklingen som skal til for å nå målene med en jevn utvikling. 7

8 1. Gjennomføring i videregående opplæring Om gjennomføring Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått innen fem år med seks prosentpoeng innen 215. Dette innebærer en økning fra 69 for 24-kullet til 75 prosent for 21-kullet. Statistikken for dette kullet vil være klar i 216. Andelen som har fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år etter at de begynte er definert ved prosentandelen av et elevkull som begynte i Vg1 for første gang, som fem år senere har oppnådd vitnemål eller fag- og svennebrev. Illustrasjonen nedenfor viser hvordan målingen gjøres for 25-kullet. Elev Vg1, Fullført og bestått, 21 Gjennomføringsindikatorene gir et overordnet bilde av effektiviteten til utdanningssystemet hvor mange fullfører og består innen ønsket tid. Indikatorene gir også informasjon om status for de som ikke har fullført og bestått. På grunn av en måling 5 (og 1) år etter påbegynt Vg1 må endringer vurderes på bakgrunn av aktiviteter som ligger flere år tilbake i tid. Som styringsindikator gir indikatoren derfor informasjon med begrenset aktualitet. Indikatoren er allikevel viktig fordi den er den eneste som følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull gjennom opplæringsløpet. For flere detaljer om indikatorene vises det til veiledningstekster i Skoleporten. 8

9 1.1. Gjennomføring - når vi det nasjonale målet? Figur 1.1.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. Nasjonalt mål Nasjonal utvikling ,3 Årskull Kilde: Skoleporten 1 Slik leser du figuren Av alle som begynte i videregående opplæring for første gang i 24, hadde 69 prosent fullført og bestått videregående opplæring i 29 fem år etter at de begynte. Det er et nasjonalt mål å øke denne andelen til 75 prosent for kullet som begynte i videregående opplæring i 21. Andelen som fullfører og består har ligget stabilt mellom 67 og 7 prosent siden 1999-kullet Figur 1.1.a viser først og fremst at andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 7 prosent siden 1999-kullet. Siden 1999-kullet sank andelen som fullførte og besto frem til 23-kullet. Etter dette økte andelen frem mot 25-kullet, for så å synke litt igjen frem til 27-kullet. Nasjonalt ligger vi bak skjema for å nå målet om 75 prosent gjennomføring I Ny GIV er det satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullfører og består fra 69 prosent for 24-kullet, til 75 prosent for 21-kullet. Den stiplede linja viser utviklingen som skal til dersom dette målet skal nås med en jevn fremgang. Nedgangen i andelen som fullfører og består fra 25- til 26-kullet, gjør at vi nasjonalt ligger 2,7 prosentpoeng bak skjema for å nå målet om 75 prosent som fullfører og består. 9

10 1.2. Hvordan gjør fylkene det i forhold til det nasjonale målet om gjennomføring? Figur 1.2.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, etter skolefylke og studieretning. 27-kullet. Prosentandel. alle program samlet nasjonalt mål studieforberedende samlet yrkesfag samlet , 9, 8, 7, , 5, 4, ,3 48,5 61,3 62,6 64,2 67,2 67,4 67,6 68,6 68,8 69, 69,1 69,4 69,5 71, 71,4 71,5 74, 74,4 75,5 3, 2, 1,, Kilde: Skoleporten 2 Stor variasjon mellom fylkene Figur 1.2.a viser først og fremst at det er stor variasjon mellom fylkene i andelen elever som fullfører og består innen fem år fra Oslo med 76 prosent, til Finnmark med 49 prosent. Bare tre fylker ligger i nærheten av det nasjonale målet for 21-kullet Den lilla vannrette linja i figuren viser at den nasjonale målsetning om at 75 prosent skal fullføre og bestå innen fem år er en ambisiøs målsetning. Det er kun ett par fylker som for 27-kullet lå i nærheten av dette målet. Siden den nasjonale målsetningen er et gjennomsnitt må alle fylker øke andelen som fullfører og består for at målet skal nås. Derfor har også alle fylker satt seg egne mål for andelen som skal fullføre og bestå. Langt flere fullfører og består i studieforberedende enn yrkesfag Videre viser figuren at det er en større andel som fullfører og består blant elevene som begynner på studieforberedende utdanningsprogrammer, enn elevene som begynner i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nasjonalt ligger forskjellen på rundt 3 prosentpoeng, og forskjellen gjelder for alle fylkeskommunene. 1

11 1.3. Hvordan gjør fylkene det i forhold til sine egne mål om gjennomføring? Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått innen fem år med seks prosentpoeng innen 215. Tilsvarende har fylkeskommunene satt egne fylkeskommunale mål. Figur 1.3.a viser endringen i andelen som har fullført og bestått fra 24-kullet (nullpunktet) til 27-kullet sammenlignet med målet fylkeskommunene har satt seg. 12 av de 19 fylkene har hatt en fremgang, og Hedmark og Aust-Agder har hatt den største fremgangen. Disse fylkene har også høye mål for 21-kullet. Figur 1.3.a: Fullført og bestått i løpet av fem år endring siden nullpunkt og mål etter fylke. Prosentandel 2 Mål for 21-kullet i 215 økning fra 24- til 27-kullet nedgang fra 24- til 27-kullet ,1 1,4 1,2,5,3, , 2,, ,7 2,4 3,5 2,2-1,4-2,3-1,1 -,2 -,6-1,4-1,3-5 Kilde: SSB og KS. Endret 9. desember Gjennomføring etter utdanningsprogram Det er store forskjeller mellom studieretningene i andelen som fullfører og består innen 5 år. De studieforberedende utdanningsprogrammene har høyest andel som fullfører og består, og de ligger alle høyere enn de yrkesfaglige. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene markeres ytterpunktene med 42 prosent som fullfører og består på restaurant- og matfag, og 79 prosent på medier og kommunikasjon. 11

12 42,4 41,7 49,9 48,5 5,5 49,4 53,4 51,4 52,6 53,6 54,1 54,9 56,6 58,1 6,7 6,3 79,9 78,6 84,9 85,5 84,5 86, ,7 Figur 1.4.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Prosentandel kullet 27-kullet Fullført og bestått samlet 27-kullet Kilde: Skoleporten Etterslep - mange fullfører og består i perioden fem til ti år etter studiestart Figur 1.5.a viser at det er mange elever som fullfører og består i perioden fem til ti år etter studiestart. Nasjonalt øker andelen som fullfører og består med rundt ni prosentpoeng i løpet av denne perioden. Figur 1.5.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år etter at de begynte i videregående opplæring. Utviklingen fra 1995-kullet til 21-kullet. Prosentandel Fullført og bestått på 1 år Fullført og bestått på 5 år kullet 1996-kullet 1997-kullet 1998-kullet 1999-kullet 2-kullet 21-kullet Kilde: SSB 4 Statistikk som ikke er vist her (se Gjennomføringsbarometeret 213:1) viser at det er mindre variasjon mellom studieretningene og fylker etter 1 år enn etter fem år. Alle studieretningene har et etterslep av elever som fullfører og består, men etterslepet varierte for 2-kullet fra 3 prosentpoeng i musikk, dans og drama til 19 prosentpoeng i 12

13 1994-kullet 1998-kullet 22-kullet 24-kullet 25-kullet 26-kullet 27-kullet elektrofag. Elektrofag har mange utdanningsløp som er lengre enn hovedmodellen for lærefag (2+2), slik at en måling etter fem år er tilnærmet normert tid for enkelte av løpene. Etterslepet gjør at det er mindre variasjon mellom studieretningene etter 1 år enn etter fem år. Etterslepet i andelen som fullfører og består er også ulik mellom fylkene. Vest-Agder, Østfold og Hedmark har det minste etterslepet (7 prosentpoeng), mens Finnmark har det største (13 prosentpoeng). Dette betyr at det også er mindre variasjon mellom fylkene etter 1 år enn etter fem år Hva med de som ikke har fullført og bestått innen fem år? Figur 1.6.a: Gjennomføring innen fem år etter studiestart, etter årstall for påbegynt videregående opplæring. Prosentandel. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Sluttet underveis Fullført Vg3/VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring Fullført og bestått på mer enn normert tid Fullført og bestått på normert tid Kilde: SSB 5 N = N = N = N = N = N = N = Gjennomføringsindikatoren viser også status for de som ikke fullfører og består innen fem år. Av alle som begynte i videregående opplæring for første gang i 27, hadde 56 prosent fullført og bestått på videregående opplæring på normert tid. I 212 fem år etter at de begynte hadde ytterligere 13 prosent fullført og bestått (på mer enn normert tid). Seks prosent befant seg fremdeles i videregående opplæring i 212. Syv prosent hadde fullført siste året på videregående opplæring uten å bestå. 17 prosent sluttet underveis, før avslutningen av siste år. Som figuren ovenfor viser, har dette mønsteret vært stabilt over lang tid, men det er en jevn nedgang i andelen som slutter underveis. Mange mangler bestått i enkeltfag for å få vitnemål eller fagbrev Figur 1.6.b viser at mange av de som ikke får vitnemål eller fag- og svennebrev har fullført deler av utdanningen og har oppnådd det som kalles grunnkompetanse. For enkelte er dette et planlagt løp, mens det for andre ikke er planlagt. Av 27-kullet er det etter fem år 69 prosent som har fullført og bestått og 6 prosent som fremdeles er i videregående opplæring. Av de 24 prosentene som ikke hadde fullført begynte 11 prosentpoeng på det siste året i opplæringsløpet, og over halvparten av disse fullførte det siste året. Dette betyr at en av fire som ikke har fullført og bestått faktisk 13

14 har fullført alle årene i videregående opplæring men mangler ett eller flere fag for å få vitnemål eller fag- og svennebrev. Syv prosentpoeng begynte på Vg2 og en tredjedel av disse bestod dette nivået uten å begynne på Vg3. Seks prosentpoeng kom ikke lengre enn til Vg1, men de fleste av disse fullførte det første året. I kapittel 1.8 finner du en oversikt over andel som ikke har fullført og bestått i løpet av fem år fordelt på bostedskommune på 1. trinn. Figur 1.6.b: Ikke fullført og bestått innen fem år, etter hvilket trinn ungdommen begynte på før de sluttet. 27-kullet. Prosentandel. Fortsatt i videregående opplæring; 6 7 Begynte i Vg3/Lære Bestått; 69 Ikke bestått; 24 6 Begynte i Vg2 Begynte i Vg1 11 Kilde: SSB Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå? Grunnskolepoeng har størst betydning for gjennomføring Det er, ikke overraskende, en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består. Det er elever med høy grunnskolepoengsum fra grunnskolen som i høyest grad oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Mens nesten alle som hadde grunnskolepoengsum over 5 fullførte og besto, gjaldt dette mindre enn 2 prosent av dem som hadde grunnskolepoengsum under 3. Figur 1.7.a viser at forskjeller mellom studieforberedende og yrkesfaglig reduseres betraktelig ved å ta høyde for forskjeller i antall grunnskolepoeng. Elevene som begynner i yrkesfag har systematisk færre grunnskolepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende. De vannrette stiplede linjene viser at det er en større andel som fullfører og består av ungdommen som begynner på studieforberedende enn yrkesfag. Av elevene som begynte i studieforberedende i 27, har i gjennomsnitt 83 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, mens det tilsvarende gjennomsnittet for yrkesfaglig var 55 prosent. Tallene for 27-kullet avviker lite fra tidligere år. 14

15 Kurvene viser at andelen som fullfører og består varierer med antall grunnskolepoeng. På studieforberedende fullfører og består for eksempel 2 prosent av elevene med grunnskolepoeng, mens tilsvarende andel for elever med 4-44 grunnskolepoeng er 87 prosent. Dette mønsteret er svært likt for studieforberedende og yrkesfaglig. Med andre ord ved å ta høyde for antall grunnskolepoeng, så er det små forskjeller i andelen som fullfører og består mellom studieforberedende og yrkesfaglig. Blant elevene med mer enn 35 grunnskolepoeng er andelen som fullfører og består noe høyere i studieforberedende enn i yrkesfaglig, mens den er noe høyere i yrkesfaglig enn studieforberedende for elever med mindre enn 35 grunnskolepoeng. Figur 1.7.a: Fullført og bestått innen fem år, etter retning og antall grunnskolepoeng. 27-kullet. Prosentandel Kilde: SSB < N = 2511 N = 5282 N = 9485 N = 11461N = 13423N = N = 5974 N = 851 Antall grunnskolepoeng (ny inndeling fra 27-kullet) 87 Karakterfordeling, studieforberedende Karakterfordeling, yrkesfag Studieforberedende etter gskp Yrkesfag etter gskp Studieforberedende totalt Yrkesfag totalt De fargede arealene i bunn viser karakterfordelingen til elevene innen henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det er ti ganger flere elever med 5 grunnskolepoeng eller mer som begynner i studieforberedende sammenlignet med yrkesfag, og det er seks ganger flere elever med mindre enn 35 grunnskolepoeng som begynner på yrkesfag enn studieforberedende. Den store forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag i andelen som fullfører og består kan med andre ord forklares av at elevene som begynner i yrkesfag har systematisk færre grunnskolepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende Ikke fullført og bestått i løpet av fem år for kommunene Informasjon om andelen ungdommer som ikke har fullført og bestått i løpet av fem år finnes også brutt ned på kommunen som eleven bodde i ved utgangen av 1. trinn. Siden kategorien «fremdeles i videregående opplæring» verken er med i denne statistikken, eller i statistikken over fullført og bestått, kan ikke disse statistikkene settes opp mot hverandre. 15

16 22,8 13,6 19,5 21,5 21,8 21,8 23,3 23,7 24,1 24,2 24,3 24,5 25, ,4 28,7 29,9 29,9 3,2 3,3 31,2 35,5 3, ,6 23,5 24,9 25,4 27,5 28, ,1 29,4 3,8 32,1 33,9 34,6 35,2 36,4 Figur 1.8.a: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Østfold. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 8 Figur 1.8.b: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Akershus. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 9 16

17 Oppland Lom Vang Skjåk Øyer Lillehammer Sel Gausdal Vestre Slidre Vågå Nordre Land Østre Toten Gran Sør-Aurdal Jevnaker Lunner Nord-Aurdal Dovre Gjøvik Ringebu Lesja Øystre Slidre Søndre Land Vestre Toten Sør-Fron Nord-Fron Etnedal 27,3 11,4 19,2 2,7 22, ,5 24,2 24,3 26,1 26,6 26,8 27,1 27,5 27,7 27,7 28,3 29,2 29,6 29,8 31,5 31,5 31,8 32,2 33,2 34,9 28,1 12,4 16,7 17,6 18,3 19,1 19,5 22,1 22,5 23, ,1 26, ,2 32,7 33,3 34,2 35,3 35,6 41,5 Figur 1.8.c: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Hedmark. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 1 Figur 1.8.d: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Oppland. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 4 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 11 17

18 28, ,1 26,9 27, ,1 28,6 28,6 29,7 3,5 3,8 35,4 35,4 27,5 14,8 17,8 18,8 21,2 21,2 22, ,4 23,7 24,2 24,9 25,1 26,7 26,9 28,1 29,5 3,1 31,6 32,7 34,4 Figur 1.8.e: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Buskerud. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 12 Figur 1.8.f: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Vestfold. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 5 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 13 18

19 27,4 16,7 22,3 23,2 23,7 23,9 24,5 25, ,1 28,1 29,9 33,9 35,1 25,5 12,9 15,7 16,6 16,8 18,7 2,4 21,5 22,6 24, ,2 25,6 27,1 27,8 28,2 28,9 28,9 29,1 Figur 1.8.g: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Telemark. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 35 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 14 Figur 1.8.h: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Aust-Agder. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 15 19

20 Rogaland Sauda Hjelmeland Bjerkreim Suldal Forsand Eigersund Tysvær Rennesøy Sokndal Finnøy Karmøy Randaberg Haugesund Lund Strand Gjesdal Sola Vindafjord Stavanger Time Sandnes Hå Klepp Kvitsøy Bokn Utsira 22,7 14,6 15,1 16,1 17,9 18,4 19,2 19,2 19,6 2,3 2,3 2,5 2,9 21,1 21,3 21,7 21,8 22,4 22,8 22,9 24,4 25,3 27,1 28,8 24,4 1,9 2,6 2, ,2 22,2 22, ,2 25,4 25,5 26,4 28,9 Figur 1.8.i: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Vest-Agder. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 16 Figur 1.8.j: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Rogaland. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 35 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 17 2

21 Sogn og Fjordane Leikanger Gaular Aurland Vik Luster Stryn Eid Jølster Bremanger Lærdal Vågsøy Gulen Hyllestad Selje Førde Gloppen Sogndal Askvoll Balestrand Fjaler Årdal Flora Naustdal Høyanger Solund Hornindal 19,1 9,1 9,6 9,8 13,4 15,1 15,3 15,9 16,3 16,7 16,9 17,2 18,1 18,3 18,3 18,7 18,7 19,5 21,5 22,2 22,3 22,6 23,1 26,8 28 Hordaland Ullensvang Fusa Austevoll Bømlo Kvam Etne Fitjar Masfjorden Odda Os (Hordaland) Voss Vaksdal Tysnes Osterøy Stord Kvinnherad Sveio Radøy Samnanger Lindås Bergen Meland Askøy Fjell Sund Austrheim Øygarden Jondal Eidfjord Ulvik Granvin Modalen Fedje 22,9 9,9 13,9 14, ,3 18,2 19,6 19,9 2,5 2,5 2,6 2,7 21,4 21,6 21,9 22,1 22,4 22,8 23, ,1 24, ,2 28,6 29,8 29,9 Figur 1.8.k: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Hordaland. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 18 Figur 1.8.l: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Sogn og Fjordane. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 19 21

22 Sør-Trøndelag Røros Selbu Åfjord Midtre Gauldal Oppdal Meldal Melhus Rennebu Bjugn Trondheim Roan Rissa Agdenes Malvik Orkdal Skaun Klæbu Frøya Hemne Hitra Ørland Snillfjord Osen Holtålen Tydal 22,2 13,8 14,1 16,1 17,9 2,7 21,1 21,4 21, ,2 22,6 23,4 23,6 24,3 24,4 24,4 24,6 24,7 25,7 26,7 28,1 Møre og Romsdal Halsa Smøla Molde Sande (Møre og Romsdal) Skodje Ulstein Rindal Sunndal Aure Haram Volda Aukra Stranda Giske Ørsta Averøy Vanylven Hareid Ålesund Vestnes Rauma Nesset Ørskog Fræna Surnadal Sula Herøy (Møre og Romsdal) Midsund Eide Sykkylven Gjemnes Tingvoll Kristiansund Norddal Stordal Sandøy 22 9,6 14,3 15,7 15, ,2 17,4 18,3 18,7 18,8 19,2 19,6 2,1 2,1 2,9 22,3 22,6 22, ,2 23,4 23,8 24,5 24, ,8 26,3 26,3 26,7 27,6 28,5 28,6 Figur 1.8.m: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Møre og Romsdal. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 2 Figur 1.8.n: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Sør-Trøndelag. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 5 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 21 22

23 Nordland Hamarøy Narvik Lurøy Hadsel Sørfold Nesna Vågan Bindal Brønnøy Leirfjord Steigen Vefsn Evenes Vestvågøy Saltdal Alstahaug Rana Sømna Flakstad Meløy Tysfjord Bodø Hattfjelldal Rødøy Sortland Grane Fauske Ballangen Vega Hemnes Lødingen Andøy Bø (Nordland) Beiarn Gildeskål Dønna Røst Moskenes Herøy (Nordland) Værøy Øksnes Vevelstad Træna Tjeldsund 29,3 19,4 22,7 23,1 23,2 23,7 24,5 25,1 26,3 26,3 26, ,5 28,1 28,1 28,3 28,4 28,8 28,9 29,1 29,4 29,6 3,1 3,2 3,2 3,4 3,5 31,5 31,5 31, ,1 33,9 34,4 34,5 35,8 35,9 35,9 41,6 43,6 48,8 49 Nord-Trøndelag Snåsa Høylandet Inderøy Flatanger Lierne Levanger Overhalla Stjørdal Namsos Verran Frosta Steinkjer Grong Leksvik Meråker Verdal Namdalseid Nærøy Vikna Røyrvik Namsskogan Fosnes Leka 25,8 17,5 17,7 18,9 19,5 21,4 22,1 23,5 25,3 25,5 25,5 26,8 27,1 27,4 27,5 27, ,1 3,6 35,4 43,1 Figur 1.8.o: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Nord-Trøndelag. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 22 Figur 1.8.p: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Nordland. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 6 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 23 23

24 39,2 23,2 29,2 3,3 3,7 34,8 35, ,3 36,7 38,6 39,6 4,9 41,9 43,1 43,6 46,7 47,2 54,5 68,6 Troms Ibestad Gratangen Tranøy Bardu Sørreisa Kvæfjord Dyrøy Kvænangen Harstad Skjervøy Lenvik Tromsø Berg Målselv Kåfjord Balsfjord Lyngen Salangen Nordreisa Skånland Karlsøy Storfjord Torsken Lavangen 32,1 18,5 2,1 21,3 22,4 23,4 26,2 27,1 28,6 28,9 3,3 3,6 32, ,4 34,8 35,3 36,5 36,9 38,1 4,6 41,1 45,5 58,4 Figur 1.8.q: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Troms. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel. 7 Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 24 Figur 1.8.r: Ikke fullført og bestått i løpet av fem år, etter bostedskommune i Finnmark. Gjennomsnittet for kullene og kullene. Prosentandel Gjennomsnitt kullene Hele landet kullene Gjennomsnitt kullene 1 Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 25 24

25 2. Overganger i videregående opplæring Om overganger i videregående opplæring Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden. Indikatorene for overganger i videregående opplæring gir informasjon om overgangene mellom trinnene i videregående opplæring om status året etter for de som var i videregående opplæring året før. Det er tre hovedoverganger som måles for hvert trinn: Ordinær progresjon som fra Vg1 og Vg2 er definert som overgang til et programområde på høyere nivå og som fra Vg3 er definert som oppnådd vitnemål/fag- eller svennebrev/læreplass (inkluderer såkalte alternativ Vg3/fagopplæring i skole som avlegger fag- eller svenneprøve). Repetisjon av trinn er definert som overgang til et programområde på samme eller lavere nivå. Ute av utdanning i ett år er definert som ikke å være registrert i videregående opplæring i Norge året etter. Repetisjon Vitnemål eller fag- eller svennebrev Ordinær progresjon Vg3 Ordinær progresjon Vg2 Ordinær progresjon Vg1 Ikke i videregående opplæring Styringsindikator - Overgangsindikatorene fungerer i større grad som styringsindikatorer enn gjennomføringsindikatorene. De gir aktuell informasjon som gjør det mulig å vurdere resultater på bakgrunn av fjorårets aktiviteter. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er allikevel rimelig å anta at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til høyere andel med fullført og bestått. Kun elever: Foreløpig måles ikke overgang for lærlinger, men denne indikatoren er under utvikling. I figurene som følger er derfor bare overgang for elever med i indikatorene. For flere detaljer om indikatorene vises det til veiledningstekster i Skoleporten. 25

26 2.1. Når vi de nasjonale målene for overganger i videregående opplæring? Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden. Dette betyr en økning fra: 83,8 til 85,8 prosent på Vg1 79,9 til 81,9 prosent på Vg2 7,8 til 72,8 prosent på Vg3 Figur 2.1.a viser utviklingen i andelen med ordinær progresjon på de ulike trinnene fra sommeren 27 og fra nullpunktet som ble satt i 21, frem til sommeren 212. Figur 2.1.a: Ordinær progresjon - den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel ,7 8,7 67,5 Vg1 Nasjonal utvikling alle program samlet Vg1 Nasjonalt mål alle program samlet Vg2 Nasjonal utvikling alle program samlet Vg2 Nasjonalt mål alle program samlet Vg3 Nasjonal utvikling alle program samlet Vg3 Nasjonalt mål alle program samlet Årgang med Ny GIV-elever Kilde: Skoleporten 26 Slik leser du figuren Figuren viser andelen med ordinær progresjon for hvert trinn siden 27. Årstallet viser til årstallet for sommeren overgangen fant sted. Med ordinær progresjon fra Vg1 menes overgang fra Vg1 til Vg2, Vg3 eller læreplass. Det er svært få som har en direkte overgang fra Vg1 til Vg3 eller lære, men det forekommer. Med ordinær progresjon fra Vg2 menes overgang fra Vg2 til Vg3 eller læreplass. Med ordinær progresjon fra Vg3 menes normalt fullført og bestått med vitnemål. Enkelte som tar fagopplæring i skole i stedet for i bedrift registreres som elever, og disse registreres med ordinær progresjon dersom de består fag- eller svenneprøven. I enkelte utdanningstilbud i yrkesfag tilbys tre år i skole før opplæring i bedrift og i disse registreres med ordinær progresjon dersom de har overgang til læreplass. Vi minner om at lærlinger ikke er med i beregningen av denne overgangen. 26

27 Jevn økning i andelen med overgang fra Vg1 til Vg2 siden Kunnskapsløftet Figur 2.1.a viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg1 har økt helt siden det første kullet i Kunnskapsløftet gikk over i Vg2. Sommeren 27 var andelen med ordinær progresjon fra Vg1 81 prosent, og andelen økte til 84,5 prosent i 211. I 212 sank andelen til 83,7, som er på nivå med nullpunktet i 21. Målet om to prosentpoengs økning i overgangen fra Vg1 blir vanskelig Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med to prosentpoeng fra 21 til 213. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring, må økningen ligge på i gjennomsnitt,7 prosentpoeng årlig. Siden tallene for 212 er på nivå med nullpunktet i 21 må hele økningen komme i 213. Fylkeskommunen har stor kontroll på overgangen fra Vg1 Overgangen fra Vg1 er den overgangen fylkeskommunene har størst kontroll på selv. Mens overgangen fra Vg2 i stor grad avhenger av overgang til læreplass og overgangen fra Vg3 avhenger av at elevene oppnår vitnemål eller fag- og svennebrev, er det for overgangen fra Vg1 ikke noe nasjonalt krav til å ha bestått alle fag og det er i liten grad overganger til læreplass. Reglene for hvor mange fag elevene kan mangle karakter i og allikevel få lov til å begynne på Vg2 varierer mellom fylkene, og endringer i det lokale regelverket vil påvirke tallene på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Små variasjoner i andel med overgang fra Vg2 til Vg3 eller lære Figuren viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg2 kun har variert med 1,4 prosentpoeng fra 27 til 21. I 27 var andelen med ordinær progresjon fra Vg2 8 prosent, og andelen sank til 79 prosent i 29. I 21 var trenden snudd, og andelen med ordinær progresjon var igjen over 27-nivået. Tallene for 212 viser en liten økning til 8,7. Ambisiøst nasjonalt mål for overgang fra Vg2 Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg2 med to prosentpoeng fra 21 til 213. Tatt i betraktning de små variasjonene som det har vært i indikatoren siden 27 og det at nullpunktet i 21 ser ut til å være et «godt» år, så må målet om en to prosentpoengs økning betraktes som ambisiøst. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring må økningen ligge på i gjennomsnitt,7 prosentpoeng årlig dersom målet skal nås med jevn fremgang. Med økningen fra i 21 til 212 ligger vi bak skjema for at målet skal nås, og i 213 må andelen øke med 1,2 prosent for at målet skal nås. Overgangen fra Vg2 til læreplass er kritisk for å nå det nasjonale målet om gjennomføring. For at andelen som fullfører og består videregående opplæring skal øke er det viktig at ungdom får tilgang til læreplass. Det er med andre ord grunn til å holde oppmerksomheten på overgang fra Vg2, og da spesielt overgang fra yrkesfaglig Vg2 til læreplass, oppe. I denne forbindelse er arbeidet med samfunnskontrakten spesielt interessant. 27

28 Liten endring i andel som består Vg3 Figuren viser at andelen med ordinær progresjon fra Vg3 økte fra 27 til 29. I 27 var andelen med ordinær progresjon 69 prosent, og andelen økte med fire prosentpoeng (til over 74 prosent) i 21. I 21 snudde trenden, og andelen med ordinær progresjon er igjen tilbake på 27-nivået rundt 7 prosent. Det var liten endring i tallet i 211, mens det i 212 sank med tre prosentpoeng. En nedgang på 3 prosentpoeng betyr at 16 færre elever fikk vitnemål i 212 enn i 211. Nedgangen er størst innen påbygging til generell studiekompetanse hvor 9 færre elever fikk vitnemål. Innen idrettsfag og helse- og oppvekstfag var det en nedgang på henholdsvis 24 og 13 elever. Til sammen utgjør nedgangen innen disse tre utdanningsprogrammene 8 prosent av den totale nedgangen fra 212. Nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg3 med 2 prosentpoeng Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med to prosentpoeng fra 21 til 213. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring må andelen øke med 6 prosentpoeng til neste år. Siden nesten 9 % av elevene i Vg3 går på et studieforberedende program, og om lag en tredjedel av disse tar påbygg, er det i hovedsak her økningen må skje Hvordan ligger fylkene an i forhold til det nasjonale målet på overgangsindikatorene? Figur 2.2.a-c viser hvordan fylkeskommunene ligger an sammenlignet med de nasjonale målene på hvert trinn, og variasjonen mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Seks fylker ligger over den nasjonale målsetningen for overganger fra Vg1 Figur 2.2.a viser hvordan fylkeskommunene ligger an i forhold til det nasjonale målet som er satt for andel med ordinær progresjon fra Vg1. Tallene for 212 viser at det er seks fylker Vest-Agder, Akershus, Nord-Trøndelag, Buskerud, Vestfold og Sogn og Fjordane som ligger marginalt over den nasjonale målsetningen. Siden det nasjonale målet er et gjennomsnitt, må alle fylker ha en forbedring for at vi skal nå dette målet. Fire fylker ligger over den nasjonale målsetningen for overgang fra Vg2 Figur 2.2.b viser hvordan fylkeskommunene ligger an i forhold til det nasjonale målet som er satt for andel med ordinær progresjon fra Vg2. Tallene for 212 viser at det er fire fylker som ligger over den nasjonale målsetningen, med Akershus og Oslo som fylkene som skiller seg mest ut. Siden det nasjonale målet er et gjennomsnitt, må alle fylker ha en forbedring for at vi skal nå dette målet. Tre fylker ligger over den nasjonale målsetningen for overgang fra Vg3 Figur 2.2.c viser hvordan fylkeskommunene ligger an i forhold til det nasjonale målet som er satt for andel med ordinær progresjon fra Vg3. Tre av fylkene Rogaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder ligger over den nasjonale målsetningen. Siden det nasjonale målet er et gjennomsnitt, må alle fylker ha en forbedring for at vi skal nå dette målet. 28

29 83,7 75,7 78,9 79,9 8,3 81,8 82, 82, 83,1 83,4 84, 84, 84,4 85,4 85,9 86,4 86,6 86,6 87, 87,6 Figur 2.2.a: Ordinær progresjon fra Vg1 overgang til Vg2, lære eller Vg3. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen Prosentandel : nasjonalt mål 212 studieforberedende 212 yrkesfag 1, 9 9, 8 8, 7 7, 6 6, 5 5, 4 4, 3 3, 2 2, 1 1,, Kilde: Skoleporten 27 29

30 8,7 64,2 72, 75,5 76,8 77,7 78,3 78,6 79,3 79,6 8, 8,4 8,8 8,9 81,5 81,7 83,8 83,8 84,8 87, Figur 2.2.b: Ordinær progresjon fra Vg2 overgang til Vg3 eller lære. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen Prosentandel : nasjonalt mål 212 studieforberedende 212 yrkesfag 1 1, 9 9, 8 8, 7 7, 6 6, 5 5, 4 4, 3 3, 2 2, 1 1,, Kilde: Skoleporten 28 3

31 67,5 5,6 6, 62,2 63,3 63,6 64,8 65,9 66,2 68,4 68,6 69,9 69,9 7,1 72, 72,1 72,3 74, 75,6 78,2 Figur 2.2.c: Ordinær progresjon fra Vg3 oppnådd vitnemål eller fag- eller svennebrev eller fortsetter i lære. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen Prosentandel : nasjonalt mål 212 studieforberedende 212 yrkesfag 1, 1 9, 9 8, 8 7, 7 6, 6 5, 5 4, 4 3, 3 2, 2 1, 1, Kilde: Skoleporten 29 31

32 Forskjellen mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram varierer mellom fylker Figurene viser at det er forskjeller mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer i alle overgangene. Forskjellen er størst i overgangen fra Vg2 til Vg3 eller læreplass. Figur 2.2.b viser at det for hele landet i 21 var hele 25 prosentpoengs forskjell i andelen med ordinær progresjon fra Vg2 fra studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. For Sogn og fjordane var forskjellen på rundt 18 prosentpoeng, mens den for Finnmark, Buskerud og Nordland var i overkant av 3 prosentpoeng. Også for overgang fra Vg1 og Vg3 varierer forskjellen mellom yrkesfaglige og studieforberedende programmer mellom fylkene. Denne variasjonen er en indikasjon på at fylkene har ulike utfordringer knyttet til å øke andelen med ordinær progresjon Hvordan er utviklingen i andelen med ordinær progresjon i de forskjellige fylkene? 11 av fylkene har positiv utvikling fra Vg1 Figur 2.3.a-c viser endringene i andelene som har ordinær progresjon fra Vg1, Vg2 og Vg3 fra nullpunktet i 21 til 212. Fra Vg1 har det på nasjonalt nivå vært en liten nedgang i andelen som begynner i Vg2. Av fylkene er det 11 som har en positiv utvikling, mens 8 fylker har en negativ utvikling. 13 av fylkene har positiv utvikling fra Vg2 Fra Vg2 har det på nasjonalt nivå vært en økning i andelen som begynner i Vg3 eller i lære. Av fylkene er det 13 som har en positiv utvikling, mens 5 fylker har en negativ utvikling. 16 av fylkene har negativ utvikling fra Vg3 På nasjonalt nivå har det samlet vært en nedgang i andelen som består Vg3, eller begynner i lære etter Vg3. Av fylkene er det 3 som har en positiv utvikling, mens 16 fylker har en negativ utvikling. 32

33 Figur 2.3.a: Ordinær progresjon fra Vg1, den fylkeskommunale utviklingen fra 21 til 212. Prosentandel. alle program samlet endring fra 21 til ,4,8, ,5 1,9 2,1 2,8 3 3, ,1-1,5-1,4-1,3-1,1-1 -,5 -, ,3 Kilde: Skoleporten 3 33

34 Figur 2.3.b: Ordinær progresjon fra Vg2, den fylkeskommunale utviklingen fra 21 til 212. Prosentandel. alle program samlet endring fra 21 til , ,9 3 3,3 3,4 2 1,8,1,1,3,7,8 1,3 1,6 1, ,4-1, ,2-4,1-2,8 Kilde: Skoleporten 31 34

35 Figur 2.3.c: Ordinær progresjon fra Vg3, den fylkeskommunale utviklingen fra 21 til 212. Prosentandel. alle program samlet endring fra 21 til ,3 2,4,4-2 -1,1 -, ,3-6,1-5,9-5,7-5,6-5,1-4,7-4,3-4,1-4 -2,9-2,4-2,3-8 -7,9-1 -9,4 Kilde: Skoleporten 32 35

36 2.4. Hvordan er overgangene på de ulike utdanningsprogrammene Som vi så av figurene i kapittel 2.2 så er det generelt en større andel som går fra Vg1 til Vg2 innen de studieforberedende programmene enn innen yrkesfagene. Unntaket er medier og kommunikasjon og elektrofag som har en høyere andel med overgang til Vg2 enn studiespesialisering. Blant yrkesfagene er det for øvrig også en del forskjeller. Figur 2.4.a: Overganger fra Vg1 til Vg2 etter utdanningsprogram. Nasjonalt. Prosentandel Idrettsfag (3956) Musikk, dans og drama (241) Medier og kommunikasjon (3777) Elektrofag (4839) Studiespesialisering (29434) Bygg- og anleggsteknikk (493) Naturbruk (1851) Teknikk og industriell produksjon (6935) Helse- og oppvekstfag (8894) Service og samferdsel (3582) Restaurant- og matfag (2497) Design og håndverk (392) Alle utdanningsprogram (76245) 92,4 9,5 89,1 87,3 86,8 81,9 81,4 79,3 77,6 77,2 75,4 7,5 83, Kilde: Skoleporten 33 Ønsker du flere tall? Statistikk på andelen med ordinær progresjon fra Vg1, Vg2 og Vg3 fordelt på utdanningsprogram og fylke finnes i Skoleporten Hva med de som ikke har ordinær progresjon? Overgangsindikatorene viser også status for de som ikke har ordinær progresjon. Figurene viser hvor stor andel av elevene i videregående opplæring som: 34 har ordinær progresjon går om igjen på samme eller på et lavere trinn, er ute av videregående opplæring Det er kun små variasjoner mellom de tre målingene som er vist her. 2 av 1 elever i Vg1 repeterer samme trinn eller er ute av videregående opplæring året etter Figur 2.5.a-c viser først og fremst at de fleste har en ordinær progresjon gjennom videregående opplæring. Ser vi på overgangene fra Vg1 ser vi, som vi tidligere har vist, at andelen med ordinær progresjon er på i overkant av 8 prosent. 7 prosent repeterer samme trinn (inkludert omvalg), mens i underkant av ti prosent er ute av videregående opplæring i ett år.

37 Høyere andel utenfor videregående opplæring etter Vg2 enn etter Vg1 Fra Vg2 er andelen med ordinær progresjon noe lavere enn fra Vg1 rundt 8 prosent. Det er en høyere andel som ikke befinner seg i videregående opplæring året etter Vg2 (15 prosent) enn hva tilfellet var for Vg1, og det er en lavere andel som repeterer året etter (5 prosent). Nær 1 av 3 består ikke Vg3 og er heller ikke i videregående opplæring året etter Fra Vg3 er det under 7 prosent som har en ordinær progresjon, det vil si oppnår vitnemål, fag- eller svennebrev eller har overgang til læreplass. 28 prosent består ikke, og befinner seg heller ikke i videregående opplæring året etter. 5 prosent av de uten ordinær progresjon fra Vg3 er å finne i videregående opplæring året etter (inkluderer omvalg). Figur 2.5.a: Overganger fra Vg1. Prosentandel 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 9, 8,7 8,9 7,3 6,9 7,4 83,8 84,5 83, Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon Nasjonalt Kilde: Skoleporten 35 Figur 2.5.b: Overganger fra Vg2. Prosentandel 1, 9, 15,1 14,4 14,3 8, 5, 5,1 5, 7, 6, 5, 4, 79,9 8,5 8,7 3, 2, 1,, Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon Nasjonalt Kilde: Skoleporten 36 37

38 Figur 2.5.c: Overganger fra Vg3. Prosentandel 1, 9, 8, 24,2 24,1 27,6 7, 5, 5,4 5, 6, 5, 4, 3, 7,8 7,5 67,5 2, 1,, Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon Nasjonalt Kilde: Skoleporten Overgang fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer Som vi tidligere har vært inne på er overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer et av de mest kritiske punktene for å nå det nasjonale målet om økt gjennomføring. Når vi nå skal sammenligne overganger mellom fylkene er derfor denne overgangen en av overgangene vi har valgt å konsentrere oss om. Figur 2.6.a: Overganger fra Vg2 yrkesfag 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Ute av vidaregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller samme trinn Annet Overgang til påbygging til studiekompetanse Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole % Overgang til læreplass Kilde: Skoleporten 38 38

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2012:1

Gjennomførings -barometeret 2012:1 Gjennomførings -barometeret 2012:1 Dette er tredje utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2015 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partinavn Parti Fylke Skjåk Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Vang Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Finnøy Arbeidarparti Arbeiderpartiet

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev Nr Fylkeskommune/kommune Organisering Eier Brukere 1 Østfold Skanner hos andre Sarpsborg 2 Akershus Skanner hos andre Asker 3 Oslo Skanner hos seg 4 Hedmark Skanner hos andre Hamar 5 Oppland Skanner hos

Detaljer

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett Tingretter Kommuner i rettskretsen Mulig sammenslåingsalternativ Inntrøndelag tingrett Namdal tingrett Inderøy Namdalseid Snåsa Steinkjer Verran Frosta Verdal Leksvik Levanger Meråker Stjørdal Flatanger

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom.

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom. Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

færre bos gruppert folketall

færre bos gruppert folketall færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling

Detaljer

Flatanger Brann & Redning (FBR) 1 1 Har ikke søkt utstyrspakker Flekkefjord brannvesen Flesberg brannvesen Flora brannvesen

Flatanger Brann & Redning (FBR) 1 1 Har ikke søkt utstyrspakker Flekkefjord brannvesen Flesberg brannvesen Flora brannvesen Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Akershus 10 Fet Akershus 10 Frogn Akershus 10 Lørenskog Akershus

Detaljer

Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter) Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter)

Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter) Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter) Rapport nr. R202 KU - Disponible kvoter 2017, kommuneoversikt foretak med 0101 Halden 14 4 056 458 2 0105 Sarpsborg 28 6 475 641 2 0106 Fredrikstad 8 2 515 492 1 0118 Aremark 2 680 306-0119 Marker 6 2

Detaljer

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 0 VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 1. Kommuner som søkte om og mottok tilskudd fra 2012 0101 Halden Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst

Detaljer

Rapport nr. R202 KU - Kvoter 2016, kommuneoversikt

Rapport nr. R202 KU - Kvoter 2016, kommuneoversikt Rapport nr. R202 KU - Kvoter 2016, kommuneoversikt 0101 Halden 13 4 047 309 2 0105 Sarpsborg 28 6 633 985 2 0106 Fredrikstad 8 2 555 562 1 0118 Aremark 2 650 433-0119 Marker 7 2 347 388 1 0122 Trøgstad

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk Tabell 1b 1, antall og gjennomsnittlig 0101 Halden 2.425 1.902 523 1.880 1.436 444 78 76 85 0104 Moss 2.077 1.687 390 1.645 1.333 312 79 79 80 0105 Sarpsborg 4.194 3.353 841 3.153 2.441 713 75 73 85 0106

Detaljer

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0104 Moss 2.476 1.998 478 1.926 1.539 387 78 77 81 0105 Sarpsborg 4.272 3.410 862 3.232 2.500 732 76 73 85 0106 Fredrikstad 5.637 4.444 1.193 4.399

Detaljer

Forebyggende brannvern 2008

Forebyggende brannvern 2008 13 A-objekter 13 A-objekter Brannvesen Kommune objekter objekter Agdenes 26 19 5 26 7 6 86 11 10 2 20 1 0 0.0 987 462 1500 478 1622 26 19 5 26 7 6 86 11 10 2 20 1 0 0.0 987 462 1500 478 Alstahaug brannvesen

Detaljer

Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post plan rus opplæringen Helsesøstre Frivilligsentaler

Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post plan rus opplæringen Helsesøstre Frivilligsentaler 101 HALDEN 127 494 279 558 12 1 469 104 MOSS 139 598 293 591 12 1 632 105 SARPSBORG 235 975 520 1 048 23 2 802 106 FREDRIKSTAD 338 1 378 734 1 485 46 3 982 111 HVALER 15 52 39 70 0 176 118 AREMARK 5 15

Detaljer

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud Knr Kommune Fylke Sum Rangering Demensplan (DP) DP politisk behandlet Demensteam Demenskoordinator Dagaktivitetstilbud Støtte- kontakt for personer med demens Gjennomført pårørendeskole 2013 og/eller 2014

Detaljer

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 KOMMUNE_NAVN Sum Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 Sandnes kommune 9 Skiptvet kommune 7 Skånland kommune

Detaljer

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Vedlegg 1 Fordeling til kommunene Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 25 387 0104 Moss 21 045 25 335 0105 Sarpsborg 38

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret 2014. Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret 2014. Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2014 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 0119 Marker 10 0121 Rømskog 10 0122 Trøgstad 10 0123 Spydeberg

Detaljer

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 %

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 % 0101 Halden 17 579 2 790 690 678 392 0104 Moss 25 297 2 040 1 097 1 078 622 0105 Sarpsborg 51 829 11 140 1 882 1 850 1 068 0106 Fredrikstad 56 415 1 120 2 625 2 580 1 490 0111 Hvaler 5 031-239 235 136

Detaljer

Endring i kommunens Sør-Norge tilskudd og småkommunetillegg med uendrede grenseverdier (1 000 kroner) Dagens distriktsindeks. Ny distriktsindeks

Endring i kommunens Sør-Norge tilskudd og småkommunetillegg med uendrede grenseverdier (1 000 kroner) Dagens distriktsindeks. Ny distriktsindeks den nåværende en ikke kan sammenliknes direkte med verdiene i endringen i vil bety for den enkelte kommune dersom dagens for regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet ikke endres. 101 HALDEN 51,6 67,2

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant 101 Halden 20170921 90 10 885 223 10 536 302 1 123 392 62 18 119 1 459 734 27 54 064 70 20 104 Moss 20170921 101 19 558 984 20 161 108 1 811 693 77 23 528 1 291 411 22 58 701 79 22 105 Sarpsborg 20170921

Detaljer

Midler til fordeling trinn

Midler til fordeling trinn Fordeling av midler til økt lærertetthet på 1.-4. trinn Midler til fordeling 1.-4. trinn 1 193 500 000 Økt lærertetthet 1.-4. trinn: 0101 Halden 6 746 817 0104 Moss 6 969 674 0105 Sarpsborg 12 480 539

Detaljer

Fordeling økning i frie inntekter 1,4 mrd. kroner. Fordeling økning i frie inntekter 5,6 mrd. kroner Kommune

Fordeling økning i frie inntekter 1,4 mrd. kroner. Fordeling økning i frie inntekter 5,6 mrd. kroner Kommune Vedlegg spørsmål nr. 206 til skriftlig besvarelse 0101 Halden 7 880 31 520 0104 Moss 7 995 31 980 0105 Sarpsborg 14 138 56 554 0106 Fredrikstad 19 733 78 930 0111 Hvaler 1 161 4 645 0118 Aremark 477 1

Detaljer

Totalt antall innbyggere

Totalt antall innbyggere Totalt antall innbyggere Innbyggere fordelt etter alder per 1.7.2014 0-1 år 0-17 år 2-5 år 6-15 år 16-22 år 18-49 år 23-66år 50-66 år 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0101 Halden 30 230 620 6 354 1 396 3 571 2 775 12

Detaljer

Plasser med Aps forslag. Bevilgning i budsjettet for 2016 (1 000 kr) Bevilgning med Aps forslag (1 000 kr)

Plasser med Aps forslag. Bevilgning i budsjettet for 2016 (1 000 kr) Bevilgning med Aps forslag (1 000 kr) budsjettet Aps 0101 Halden 2 092 18 3 399 32 0104 Moss 2 222 19 3 610 34 0105 Sarpsborg 3 689 31 5 994 56 0106 Fredrikstad 5 346 45 8 687 82 0111 Hvaler 260 2 422 4 0118 Aremark 90 1 146 1 0119 Marker

Detaljer

Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2012

Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2012 0101 Halden 6 681 000 3 340 500 3 447 396 3 561 160 1 543 0104 Moss 6 753 000 3 376 500 3 484 548 3 599 538 1 560 0105 Sarpsborg 11 672 000 5 836 000 6 022 752 6 221 503 2 696 0106 Fredrikstad 16 583 000

Detaljer

Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter

Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter avsetninger 101 HALDEN 0,4 72,6-13,2 104 MOSS 3,0 76,0 6,4 105 SARPSBORG -1,2 80,6 5,4 106 FREDRIKSTAD 2,7 81,7 6,0 111 HVALER 0,8 79,5 7,4 118 AREMARK 0,5 13,9 0,9 119 MARKER -2,1 51,4-2,1 121 RØMSKOG

Detaljer

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter avsetninger av 101 HALDEN 3,5 80,0-7,4 104 MOSS 4,2 72,9 11,5 105 SARPSBORG 3,2 82,7 9,1 106 FREDRIKSTAD 3,0 83,7 8,8 111 HVALER -0,5 90,8 4,8 118 AREMARK -0,3 83,5 0,9 119 MARKER 6,5 52,3 6,9 121 RØMSKOG

Detaljer

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Spm: av økte frie kommunene. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 0104 Moss 21 045 0105 Sarpsborg 38 052 0106 Fredrikstad 52 832 0111 Hvaler 3 037 0118 Aremark 1 304 0119 Marker 2 769

Detaljer

E-søknader kommuner og fylker 2016 og 2017 pr mai

E-søknader kommuner og fylker 2016 og 2017 pr mai E- kommuner og fylker 2016 og 2017 pr mai Side Østfold 2 Akershus 3 Oslo.... 4 Hedmark. 5 Oppland.. 6 Buskerud 7 Vestfold.. 8 Telemark 9 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland.. 12 Hordaland. 13 Sogn og

Detaljer

Tabell 2b 1. KOMMUNER Aldersgruppens årsverk i prosent av alle årsverk. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Under 30 år Andel av alle årsverk

Tabell 2b 1. KOMMUNER Aldersgruppens årsverk i prosent av alle årsverk. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Under 30 år Andel av alle årsverk Tabell 2b 1 Aldersgruppens i prosent. Tall pr. 1.12.2011. 30 59 0101 Halden 100,0 12,4 23,0 27,1 26,0 11,5 0104 Moss 100,0 11,5 26,7 28,3 22,7 10,8 0105 Sarpsborg 100,0 11,5 22,2 29,1 27,0 10,2 0106 Fredrikstad

Detaljer

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Kommuner med registrert kystlynghei verdi A eller B Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Oslo/Akershus

Detaljer

FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550

FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550 FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550 Hordaland Lindås 1514 Hordaland Voss 1188 Hordaland

Detaljer

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Vedlegg 2 Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Kilde:GSI pr 01.10.2007 Musikk Visuelle Teater Dans Skapende Andre Elevplasser Kommune kunstfag skriving kunstfag i alt Hele landet 86 890 7 477 7 462

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007 FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 12923 82 353 1638 388 15384 1132 31 1393 777 16 6888 25621 MOSS 12295 45 223 1238 236 14037 190 24 1339 651 9 3957 20207 SARPSBORG 24261 254 586 3274 763 29138 1538 41 2520 1314

Detaljer

Distriktsindeks inntektssystem 2018

Distriktsindeks inntektssystem 2018 101 HALDEN 52 53 104 MOSS 63 64 105 SARPSBORG 70 65 106 FREDRIKSTAD 65 68 111 HVALER 68 69 118 AREMARK 34 37 119 MARKER 36 40 121 RØMSKOG 55 55 122 TRØGSTAD 53 55 123 SPYDEBERG 76 76 124 ASKIM 59 61 125

Detaljer

Kommune Antall elever Antall elever Antall elever vanlig undervisning spesiell undervisning i undervisning (2008/2009) (2008/2009) med opphold (2008/2

Kommune Antall elever Antall elever Antall elever vanlig undervisning spesiell undervisning i undervisning (2008/2009) (2008/2009) med opphold (2008/2 Kommune Antall elever Antall elever Antall elever vanlig undervisning spesiell undervisning i undervisning (2008/2009) (2008/2009) med opphold (2008/2009) 0101 Halden 39 0 0 0104 Moss 137 4 0 0105 Sarpsborg

Detaljer

Forebyggende brannvern 2010

Forebyggende brannvern 2010 Forebyggende brannvern 2010 Feiing/ med piper/ildsteder A-objekter B-objekter Antall Antall Antall Antall Halden 0101 Halden 235 158 188 119 % 64 22 34 % 51 46 40 87 % 3 3 100 % 11437 3313 17389 6007 Mosseregionens

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010 0101 Halden 631 899 5 873 0 0 7 403 0104 Moss 697 1 288 8 432 0 0 10 417 0105 Sarpsborg 1 027 2 242 12 697 0 0 15 967 0106 Fredrikstad 1 681 3 459 16 181 0 0 21 321 0111 Hvaler 42 128 0 0 0 170 0118 Aremark

Detaljer

Vedlegg 1 Virkning av vekst frie inntekter 3,5 mrd. kroner

Vedlegg 1 Virkning av vekst frie inntekter 3,5 mrd. kroner Vedlegg 1 Virkning av vekst frie 3,5 mrd. kroner Tabellforklaring Kolonne 1: Antall innbyggere Kolonne 2: 2016 etter saldert (1000 kr.) Kolonne 3: 2016 etter saldert (kr. per innb.) Kolonne 4: (1000 kr)

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011 0101 Halden 1 309 924 9 398 0 0 11 631 0104 Moss 1 427 1 324 12 370 0 0 15 121 0105 Sarpsborg 2 130 2 305 13 703 0 0 18 138 0106 Fredrikstad 3 488 3 556 20 574 0 0 27 618 0111 Hvaler 88 131 554 0 0 773

Detaljer

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i %

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2013. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2012 til 2013 i prosent Kommune vann avløp renovasjon feiing

Detaljer

Kommune Vedlikeholdstilskudd Frie inntekter Sum av kolonne Skattekomp fordelt fordelt etter etter kostnadsnøkkelen 1-2 ( 1000 kr) etter

Kommune Vedlikeholdstilskudd Frie inntekter Sum av kolonne Skattekomp fordelt fordelt etter etter kostnadsnøkkelen 1-2 ( 1000 kr) etter innbyggertall 0101 Halden 18 920 5 785 24 705 6 086 0104 Moss 19 720 5 587 25 307 5 878 0105 Sarpsborg 34 456 10 332 44 788 10 870 0106 Fredrikstad 48 540 14 542 63 082 15 299 0111 Hvaler 2 679 866 3 546

Detaljer

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Fullført og bestått, hva forteller tallene? Fullført og bestått, hva forteller tallene? Prosjektleder Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet, Oslo 1 1 1 1 9 9 9 8 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 4 3 3 2 2 1 1 1 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som

Detaljer

Tabell 3b 1. KOMMUNER Ansatte etter aldersgruppe og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Alle aldersgrupper

Tabell 3b 1. KOMMUNER Ansatte etter aldersgruppe og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Alle aldersgrupper Tabell 3b 1 Ansatte etter aldersgruppe og gjennomsnittlig. 30-39 40-49 50-59 0101 Halden 78 64 80 80 81 78 0104 Moss 79 71 83 79 81 77 0105 Sarpsborg 75 59 77 79 80 73 0106 Fredrikstad 76 60 78 79 80 77

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014 Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If

Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If Antall By/sted Fylke Kildehenvisning: 222 Fredrikstad Østfold Forsikringsselskapet If 111 Sarpsborg Østfold 89 Halden Østfold 49

Detaljer

Tabell 1.3.6b. KOMMUNER Gjennomsnittlig stillingsstørrelse, per aldersgruppe. (Prosent) Tall pr

Tabell 1.3.6b. KOMMUNER Gjennomsnittlig stillingsstørrelse, per aldersgruppe. (Prosent) Tall pr , per aldersgruppe. (Prosent) 20 50-0101 HALDEN 75,0 43,3 38,7 65,3 78,9 79,7 78,6 76,5 0104 MOSS 79,0 56,9 56,9 71,9 78,5 81,7 82,0 78,8 0105 SARPSBORG 76,8 31,2 44,9 71,1 78,3 82,5 81,1 75,9 0106 FREDRIKSTAD

Detaljer

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter K.nr. Kommune Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter Netto lånegjeld korrigert for ubunde investeringsfond i pst av driftsinntekter Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig

Detaljer

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30.

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. 0104 MOSS 31.802 2.456 114 680 303 1.156 119 84. 0105 SARPSBORG 54.192 4.692 434 1.257 308 2.402 176 115. 0106 FREDRIKSTAD 78.159 6.457 589 1.609

Detaljer

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud Knr Kommune Fylke Sum Rangering Demensplan (DP) DP politisk behandlet Demensteam Demenskoordinator Dagaktivitetstilbud Støtte- kontakt for personer med demens Gjennomført pårørendeskole 2013 og/eller 2014

Detaljer

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul.

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fylker og avgrensninger Østfold Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten) Fisketid

Detaljer

Halden kommune. Moss kommune. Sarpsborg kommune. Fredrikstad kommune. Hvaler kommune. Aremark kommune. Marker kommune.

Halden kommune. Moss kommune. Sarpsborg kommune. Fredrikstad kommune. Hvaler kommune. Aremark kommune. Marker kommune. Halden kommune Moss kommune Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune Aremark kommune Marker kommune Rømskog kommune Trøgstad kommune Spydeberg kommune Askim kommune Eidsberg kommune Skiptvedt

Detaljer

Tabell C-k: Tilskudd til med særskilt fordeling. Kommunene 2009.

Tabell C-k: Tilskudd til med særskilt fordeling. Kommunene 2009. 0101 Halden 872 0 5 696 0 6 568 0104 Moss 1 249 0 8 179 0 9 428 0105 Sarpsborg 2 175 0 12 315 0 14 490 0106 Fredrikstad 3 355 0 15 694 0 19 049 0111 Hvaler 124 0 0 0 124 0118 Aremark 155 0 256 0 411 0119

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Helt ledige". I henhold til Statistikklovens 2-6 har NAV valgt å erstatte verdier

Detaljer

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Helt ledige". I henhold til Statistikklovens 2-6 har NAV valgt å erstatte verdier

Detaljer

Vedlegg 2: Endring i årsverk til ordinær undervisning. Alle kommuner

Vedlegg 2: Endring i årsverk til ordinær undervisning. Alle kommuner Vedlegg 2: Endring i årsverk til. Alle kommuner (ordinær 0101 Halden 4,79-4,09 1,55-5,29 0104 Moss 0,24-3,41 1,15-5,78 0105 Sarpsborg -4,06-20,1-9,40-28,78 0106 Fredrikstad 4,41 8,69-1,41-4,14 0111 Hvaler

Detaljer

Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker

Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker kommune Askim kommune Askvoll kommune Askøy kommune Audnedal

Detaljer

Vedlegg 1 Rammetilskudd 2017, kommunene

Vedlegg 1 Rammetilskudd 2017, kommunene Vedlegg 1, kommunene Tabellforklaring: Kol. 1: Prop. 1 S (2016-), (1 000 kr). Kol. 2: innbyggertilskudd pga. øremerking av midler til tidlig (1 000 kr). Kol. 3: innbyggertilskudd redusert spørsel pga.

Detaljer

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene 16-åringer (f. 1993) - fylkene Fylker Befolkning Difteri Stivkrampe Meslinger Kusma Østfold 3674 91 92 95 95 95 94 92 Akershus 7505 93 93 95 95 95 95 93 Oslo 5366 Hedmark 2516 94 94 96 96 96 96 92 Oppland

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang en gjennomgang Kjetil Helgeland, prosjektleder. Utdanningsdirektoratet Prosjektledersamling Ny GIV, Kompetanseheving i 16 fylkeskommuner Kartgrunnlag: Statens kartverk 2 3 4 Andel fullført og bestått innen

Detaljer

Administrasjon Undervisning Barnehager Helse pleie omsorg

Administrasjon Undervisning Barnehager Helse pleie omsorg ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 1.672 156 474 93 839 90 20. 0104 MOSS 31.802 1.795 102 498 227 798 102 67. 0105 SARPSBORG 54.192 3.299 367 857 222 1.574 197 82. 0106 FREDRIKSTAD 78.159 4.962 588 1.204 367 2.310

Detaljer

Intervall for endringer Rapporten er kjørt

Intervall for endringer Rapporten er kjørt Intervall for endringer 01.10.2015-30.09.2016 Rapporten er kjørt 21.10.2016 Til bruk Kommunenr. Kommunenavn FDV 2017 101 HALDEN 389 104 MOSS 55 105 SARPSBORG 612 106 FREDRIKSTAD 663 111 HVALER 156 118

Detaljer

Vedlegg 4: Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning, andel uten godkjent utdannelse og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17)

Vedlegg 4: Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning, andel uten godkjent utdannelse og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17) Vedlegg 4:, andel uten godkjent og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17) med godkjent Andel assistentårsverk Østfold 88,6 4,9 6,5 0101 Halden 91,3 5,1 3,6 0104 Moss 87,3 3,1 9,6 0105 Sarpsborg 89,2

Detaljer

St.prp. nr. 1 ( ), kap 571

St.prp. nr. 1 ( ), kap 571 St.prp. nr. 1 (2007-2008), kap 571 0101 Halden 236 172 0 0 3 200 16 425 255 797 0104 Moss 209 850 0 0 3 300 24 106 237 256 0105 Sarpsborg 384 324 0 0 5 500 32 505 422 329 0106 Fredrikstad 556 883 0 0 7

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2010 0101 Halden 8108 3554 0104 Moss 7894 3447 0105 Sarpsborg 10000 6519 0106 Fredrikstad 10000 9197

Detaljer

Styrking kommuneøkonomien RNB Kommuner

Styrking kommuneøkonomien RNB Kommuner Styrking - Kommuner Tabellforklaring: Kol. 1: Kol. 2: Kol. 3: Styrking av. Fordelt etter skatteandel 2014, framskrevet med bef.tall. per 1.1.15, inkl. skatteutjevning (1000 kr) Kompensasjon for endringer

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2011 0101 Halden 8118 3559 0104 Moss 7948 3474 0105 Sarpsborg 10000 6446 0106 Fredrikstad 10000 9248

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/

FYLKE : ØSTFOLD VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/ FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 15482 35 128 2305 308 18258 1308 36 1627 1040 19 8946 31234 MOSS 14446 25 74 1558 201 16304 226 17 1647 889 22 5348 24453 SARPSBORG 27787 89 196 4219 592 32883 1630 43 2993 1927

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/

FYLKE : ØSTFOLD VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/ FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 14931 34 153 2196 336 17650 1247 34 1646 951 18 8365 29911 MOSS 13692 22 107 1549 205 15575 212 19 1590 792 32 5006 23226 SARPSBORG 26781 119 268 4098 646 31912 1579 41 2891 1737

Detaljer

Fylke Fylkesnavn Kommune Kommunenavn Antall fastsatte krav. Beløp

Fylke Fylkesnavn Kommune Kommunenavn Antall fastsatte krav. Beløp 01 ØSTFOLD 0101 HALDEN 21 786 52 554 405,00 0104 MOSS 19 594 49 294 430,00 0105 SARPSBORG 38 287 95 265 925,00 0106 FREDRIKSTAD 50 424 127 012 865,00 0111 HVALER 3 462 8 276 205,00 0118 AREMARK 1 440 3

Detaljer

Kommune (år 2005) Menn Kvinner Totalt /-

Kommune (år 2005) Menn Kvinner Totalt /- 0101 HALDEN 3 5 8 0104 MOSS 1 4 5 0105 SARPSBORG 8 6 14 0106 FREDRIKSTAD 7 7 14 0111 HVALER 0 0 0 0118 AREMARK 0 0 0 0119 MARKER 0 0 0 0121 RØMSKOG 0 0 0 0122 TRØGSTAD 0 1 1 0123 SPYDEBERG 2 0 2 0124 ASKIM

Detaljer

Utlyste sykepleierstillinger per kommune. Fylkesvis inndeling

Utlyste sykepleierstillinger per kommune. Fylkesvis inndeling Utlyste sykepleierstillinger per kommune. Fylkesvis inndeling Ekstravakter og sesongstillinger er ekskludert Akkumulerte tall fra 1.2.2017-31.12.2017 Utlyser: Fylke/Kommune Heltid Deltid Uspesifisert Total

Detaljer

Fordeling av spillemidler 2012 kommuneoversikt

Fordeling av spillemidler 2012 kommuneoversikt Fordeling av spillemidler 2012 kommuneoversikt Geografi Tildelt 2012 Norge 696 066 396 Akershus 62 370 000 ASKER 7 016 000 AURSKOG HØLAND 1 923 000 BÆRUM 16 552 000 EIDSVOLL 4 132 000 ENEBAKK 1 511 000

Detaljer

Årsavgiften fakturert 2015

Årsavgiften fakturert 2015 Årsavgiften fakturert 2015 ØSTFOLD HALDEN 20 728 54 628 840 MOSS 18 874 52 255 710 SARPSBORG 36 859 100 366 355 FREDRIKSTAD 48 602 134 155 395 HVALER 3 341 8 869 605 AREMARK 1 418 3 284 800 MARKER 3 549

Detaljer

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak)

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak) Fylkesnavn Kommune Kommunenavn all fastsatte krav Beløp Antall purret Beløp purret Antall - % av fastsatt Beløp - % av fastsatt 01 ØSTFOLD 0101 HALDEN 21 236 56 952 590,00 870 2 103 198,00 4,10 3,69 0104

Detaljer

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Totalt tilskudd er 295,2 mill., hvorav 294 mill. er avsatt på hovedfordelingen 2015 og 1,2 mill.

Detaljer

Økning til kommunene med SVs budsjett

Økning til kommunene med SVs budsjett Økning til kommunene med SVs budsjett Kommune Anslag på frie inntekter 2018 med regjeringens forslag Anslag på økning i frie inntekter med SVs alternative statsbudsjett for 2018, økning på 2,48 mrd. kroner.

Detaljer

Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet, inkl. eiendomsskatt, konsesjon- og hjemfallsskatt

Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet, inkl. eiendomsskatt, konsesjon- og hjemfallsskatt Frie inntekter korrigert for variasjonar i utgiftsbehov for kommunane. Tabellen viser inntekt per innbyggjar i landsgjennomsnittet. Tal frå 2006 Kommune prosent 0101 Halden 92 93 0104 Moss 93 100 0105

Detaljer

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård kommune 7 625 Nedre Eiker kommune 9 1127 Randaberg kommune

Detaljer

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1. juli 2010

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1. juli 2010 Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1. juli 2010 - satser i øre pr. liter innveid melk Kommune Satser 101 Halden 19 104 Moss 15 105 Sarpsborg 15 106 Fredrikstad 19 111 Hvaler 34 118 Aremark 33 119 Marker

Detaljer

Helt ledige. Fylke og kommune. En måned

Helt ledige. Fylke og kommune. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Helt ledige". I henhold til Statistikklovens 2-6 har NAV valgt å erstatte verdier

Detaljer

Sametingsvalget Oversikt over hvilke kommuner som tar i mot stemmer på valgdagen og hvilke kommuner som kun tar i mot forhåndsstemmer

Sametingsvalget Oversikt over hvilke kommuner som tar i mot stemmer på valgdagen og hvilke kommuner som kun tar i mot forhåndsstemmer Sametingsvalget 2013 Oversikt over hvilke kommuner som tar i mot stemmer på og hvilke kommuner som kun tar i mot forhåndsstemmer Kommuner som er markert med fet skrift har 30 eller flere stemmeberettigede

Detaljer

Tabell HOVEDSTILLINGER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER. Turnover per kommune. Gjennomsnitt over siste fire år. Prosent

Tabell HOVEDSTILLINGER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER. Turnover per kommune. Gjennomsnitt over siste fire år. Prosent Turnover per. Gjennomsnitt over siste fire år. Prosent i i 0100 ØSTFOLD 87,7 4,8 7,5 0101 HALDEN 88,4 1,5 10,1 0104 MOSS 86,1 2,2 11,6 0105 SARPSBORG 89,0 1,8 9,2 0106 FREDRIKSTAD 88,0 1,6 10,4 0111 HVALER

Detaljer

Mottatte forhåndsstemmer fordelt på kommune til og med 8. september 2017

Mottatte forhåndsstemmer fordelt på kommune til og med 8. september 2017 Side 1/10 Mottatte forhåndsstemmer fordelt på kommune til og med 8. september 2017 Kommune-nummer Kommune Stemme-berettigede Totalt antall stemmer Prosent stemt 0101 Halden 23 247 3 221 13,9 % 0104 Moss

Detaljer