Gjennomførings -barometeret 2013:1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomførings -barometeret 2013:1"

Transkript

1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser tilstanden for vedtatte indikatorer, og er grunnlag for å se om vi når målsettingene i Ny GIV. Endelige tall er publisert i Skoleporten. Foreløpige tall publiseres kun i denne rapport. Rapporten er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratet 15. mars 213

2 2

3 Ny GIV gjennomføring i videregående opplæring Ny GIV er et tre-årig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet. Målet med prosjektet er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. På både nasjonalt og lokalt nivå er det satt i verk tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Samarbeidet har tre hovedtema: Overgangsprosjektet: et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger. Målet er at de svakeste elevene skal få bedre forutsetning for å gjennomføre videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektet: skal styrke samarbeidet mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom mellom år som ikke er i videregående opplæring eller arbeid. Målet er at oppfølgingstjenesten skal etablere kontakt med målgruppen og i samarbeid med NAV og andre tilby tiltak og oppfølging som bidrar til at målgruppen klarer å gjennomføre videregående opplæring eller kommer i ordinært arbeid. Statistikkprosjektet: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen knyttet bedre gjennomføring av videregående opplæring I tillegg til de tre hovedprosjektene, består Ny GIV av en rekke andre tiltak. Denne rapporten Gjennomføringsbarometeret viser tilstand og utvikling over tid for vedtatte indikatorer. Utdanningsdirektoratet leder arbeidet med å utvikle og utarbeide Gjennomføringsbarometeret. Hensikten med arbeidet er å samle inn data og å utvikle og presentere et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for vurdering av måloppnåelse i Ny GIV. Statistikk og indikatorer omfatter overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet, men også annen statistikk og indikatorer som kan være relevante for å vurdere om vi når målene i Ny GIV. Fylkeskommunene har vært involvert i arbeidet med å utvikle indikatorsettet for Ny GIV Gjennomføringsbarometeret skal, så langt det er mulig, gi informasjon på to nivåer: relevant styringsinformasjon til partnerne som kan brukes til utforming av tiltak på nasjonalt og lokalt nivå relevant styringsinformasjon til skoleeier som kan brukes i deres kvalitetsutviklingsarbeid Vi har lagt vekt på å gjøre rapporten leservennlig. En del informasjon er derfor utelatt fra rapporten, slik som de mest detaljerte beskrivelsene av indikatorene og datagrunnlaget. Lesere som ønsker denne informasjonen henvises til sluttnoter og vedlegg A og B. Vi vil oppdatere rapporten etter hvert som oppdaterte tall blir tilgjengelige. Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret. Mer informasjon om Ny GIV og prosjektene i Ny GIV finnes på nettsiden: 3

4 Innhold Ny GIV gjennomføring i videregående opplæring... 2 I. Indikatorsettet Ny GIV... 8 II. Presentasjon av de nasjonale målene Gjennomføring i videregående opplæring Gjennomføring - når vi det nasjonale målet? Hvordan gjør fylkene det i forhold til det nasjonale målet om gjennomføring? Hvordan gjør fylkene det i forhold til sine egne mål om gjennomføring? Gjennomføring etter utdanningsprogram Etterslep - Mange fullfører og består i perioden fem til ti år etter studiestart Hva med de som ikke har fullført og bestått innen fem år? Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå? Forskjeller i betydning av grunnskolepoeng Overganger i videregående opplæring Når vi de nasjonale målene for overganger i videregående opplæring? Hvordan ligger fylkene an i forhold til det nasjonale målet på overgangsindikatorene? Hvordan er utviklingen i andelen med ordinær progresjon i de forskjellige fylkene? Overganger fra Vg1 og Vg2 foreløpige tall for Hvordan er overgangene på de ulike utdanningsprogrammene Hva med de som ikke har ordinær progresjon? Overgang fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer Betydningen av kontrakter etter 1. oktober for overganger fra Vg Bestått Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med vitnemål Overgang fra grunnskolen til videregående opplæring Hvor mange har direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring? Sluttet i løpet av skoleåret Hvor mange slutter i de ulike trinnene på videregående opplæring?

5 4.2. Er det forskjeller mellom fylkene i andelen som slutter? Flytskjema skjematisk fremstilling av indikatorene Ungdom utenfor og uten videregående opplæring Hvordan er den nasjonale utviklingen? De fleste ungdommene utenfor videregående opplæring er i arbeid Frafall i videregående opplæring Hvordan er den nasjonale utviklingen? Hvordan ligger fylkene an i forhold til det nasjonale snittet? Ungdom i oppfølgingstjenesten Nær 1 av 1 ungdommer mellom 16 og 21 år er i OTs målgruppe Ungdom meldes til oppfølgingstjenesten fordi de ikke søker videregående opplæring Oppfølgingstjenesten har fått betydelig bedre oversikt over målgruppa Andelen ukjente ungdommer gått ned fra 37 prosent til 12 prosent på fire år Betydelig flere ungdommer i oppfølgingstjenesten er i aktivitet Andelen ungdommer i aktivitet har økt Ungdom som oppfølgingstjenesten ikke jobber aktivt med Årsaker til at oppfølgingstjenesten ikke arbeider med ungdom Oppsummering hovedtrekk i oppfølgingstjenesten Ungdom i oppfølgingstjenesten som er i skole eller lære påfølgende skoleår En av tre er i gang med videregående opplæring påfølgende skoleår Gjengangere i oppfølgingstjenesten Nedgang i andelen ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten to år på rad Oppfølgingstjenesten og innvandrerungdom Andelen innvandrere registrert i OT Andelen innvandrere i OT og foreldrenes utdanningsbakgrunn Fylkessammenstillinger Akershus

6 15.2. Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Figuroversikt Sluttnoter Vedlegg som publiseres separat: Vedlegg A: Detaljert informasjon om indikatorene Vedlegg B: Datakilder 6

7 7

8 I. Indikatorsettet Ny GIV Hovedmålet i Ny GIV er å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. I samarbeid med fylkeskommunene har vi etablert et indikatorsett for å vurdere tilstand og måloppnåelse i arbeidet med å øke gjennomføringen. Indikatorsettet belyser ulike områder av gjennomføringsproblematikken. Nedenfor finner dere alle indikatorene i Statistikkprosjektet med kapittelreferanse. Mer informasjon om indikatorene finnes i de respektive kapitlene. Indikatorer Kapittel Gjennomføring: viser andelen som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. 1 Overganger i videregående opplæring: viser andelen som fortsetter i videregående opplæring etter Vg1 og Vg2 og som fullfører Vg3 med vitnemål eller fag/svennebrev. Overgang fra grunnskolen: viser hvor stor andel som har direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. 3 Sluttet i løpet av skoleåret: viser andelen elever som slutter på hvert trinn for hvert skoleår. 4 Ungdom utenfor og uten videregående opplæring: viser hvor stor andel av åringene som ikke verken har bestått eller deltar i videregående opplæring. 6 Frafall fra videregående opplæring: viser andelen elever som er borte fra utdanning i mer enn ett år på hvert trinn for hvert skoleår. 7 Ungdom i Oppfølgingstjenesten 8 Ungdom som er ukjent for Oppfølgingstjenesten 9 Ungdom i Oppfølgingstjenesten som har kommet i aktivitet 1 Ungdom som Oppfølgingstjenesten ikke jobber aktivt med 11 Ungdom som er tilbake i skole etter OT 12 Ungdom i OT to år på rad 13 8

9 II. Presentasjon av de nasjonale målene Til fire av indikatorene i Gjennomføringsbarometeret har Ny GIV satt nasjonale mål. Tabellen nedenfor oppsummerer mål og nullpunkt for de fire indikatorene: Nullpunktet for indikatoren «fullført og bestått etter fem år» er gjennomføringstallene for kullet som begynte i videregående opplæring i 24. Det nasjonale målet om 75 prosent som fullfører og består innen 215 gjelder kullet som begynte i videregående opplæring i 21. Statistikken for dette kullet vil være klar i 216. Nullpunktet for de nasjonale målene for indikatorene «overgang fra Vg1 til Vg2», «overgang fra Vg2 til Vg3/lære» og «overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære» er overgangene som skjedde sommeren 21 med andre ord overgangene fra skoleåret 29-1 til Tilsvarende gjelder målet for de overgangene som skjer i 213 fra skoleåret til Statistikken for denne overgangen vil være klar i september

10 1

11 1. Gjennomføring i videregående opplæring Om gjennomføring Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått innen fem år med seks prosentpoeng innen 215. Dette innebærer en økning fra 69 for 24-kullet til 75 prosent for 21-kullet. Statistikken for dette kullet vil være klar i 216. Andelen som har fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år etter at de begynte er definert ved prosentandelen av et elevkull som begynte i Vg1 for første gang, som fem år senere har oppnådd vitnemål eller fag- og svennebrev. Illustrasjonen nedenfor viser hvordan målingen gjøres for 25-kullet. Elev Vg1, Fullført og bestått, 21 Gjennomføringsindikatorene gir et overordnet bilde av effektiviteten til utdanningssystemet hvor mange fullfører og består innen ønsket tid. Indikatorene gir også informasjon om status for de som ikke har fullført og bestått. På grunn av en måling 5 (og 1) år etter påbegynt Vg1 må endringer vurderes på bakgrunn av aktiviteter som ligger flere år tilbake i tid. Som styringsindikator gir indikatoren derfor informasjon med begrenset aktualitet. Indikatoren er allikevel viktig fordi den er den eneste som følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull gjennom opplæringsløpet. For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A (egen publisering). 11

12 1.1. Gjennomføring - når vi det nasjonale målet? Figur 1.1.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel Nasjonalt mål 69 Nasjonal utvikling 69,5 75 Årskull Kilde: Skoleporten 1 Slik leser du figuren Av alle som begynte i videregående opplæring for første gang i 24, hadde 69 prosent fullført og bestått videregående opplæring i 29 fem år etter at de begynte. Det er et nasjonalt mål å øke denne andelen til 75 prosent for kullet som begynte i videregående opplæring i 21. Andelen som fullfører og består har ligget stabilt mellom 67 og 7 prosent siden 1999-kullet Figur 1.1.a viser først og fremst at andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 7 prosent siden 1999-kullet. Siden 1999-kullet sank andelen som fullførte og besto frem til 23-kullet. Etter dette økte andelen frem mot 25-kullet, for så å synke litt igjen for 26-kullet. Nasjonalt ligger vi bak skjema for å nå målet om 75 prosent gjennomføring I Ny GIV er det satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullfører og består fra 69 prosent for 24-kullet, til 75 prosent for 21-kullet. Den stiplede linja viser utviklingen som skal til dersom dette målet skal nås med en jevn fremgang. Nedgangen i andelen som fullfører og består fra 25- til 26-kullet, gjør at vi nasjonalt ligger ett og et halvt prosentpoeng bak skjema for å nå målet om 75 prosent som fullfører og består. 12

13 69,5 48,9 6,6 61,2 65,8 66,4 67,3 67,3 67,5 67,5 68, 68,1 69,9 7,7 7,8 71,5 72,8 74,2 75,6 76, Hvordan gjør fylkene det i forhold til det nasjonale målet om gjennomføring? Figur 1.2.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, etter skolefylke og studieretning. 26-kullet. Prosentandel. alle program samlet nasjonalt mål studieforberedende samlet yrkesfag samlet 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Kilde: Skoleporten 2 Stor variasjon mellom fylkene Figur 1.2.a viser først og fremst at det er stor variasjon mellom fylkene i andelen elever som fullfører og består innen fem år fra Sogn og Fjordane med 76 prosent, til Finnmark med 49 prosent. Bare to fylker ligger på det nasjonale målet for 25-kullet Figuren viser at en nasjonal målsetning om at 75 prosent skal fullføre og bestå innen fem år er en ambisiøs målsetning. Det er kun et par fylker som for 26-kullet lå i nærheten av dette målet. Siden den nasjonale målsetningen er et gjennomsnitt, må alle fylker øke andelen som fullfører og består for at målet skal nås. Langt flere fullfører og består i studieforberedende enn yrkesfag Videre viser figuren at det er en større andel som fullfører og består blant elevene som begynner på studieforberedende utdanningsprogrammer, enn elevene som begynner i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nasjonalt ligger forskjellen på rundt 3 prosentpoeng, og forskjellen gjelder for alle fylkeskommunene. Halvparten av fylkene har positiv utvikling Figur 1.2.b viser endring i andelen som har fullført og bestått fra nullpunktet (24-kullet) til 26-kullet. Ti av fylkene har en positiv utvikling, mens fem fylker har en negativ utvikling og for fire fylker er det relativt liten endring i tallene. I Aust-Agder og Hedmark er økningen på over tre prosent mens nedgangen i Sør-Trøndelag er på to prosent. 13

14 -2,1-1,4-1,3 -,9 -,6 -,3 -,2 -,1,8,4,9 1,6 1,8 1,8 2, 2,1 2,1 2,3 3,1 3,4 Figur 1.2.b: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Fylkeskommunal utviklingen fra 24- til 26-kullet. Sortert etter samlet endring for alle utdanningsprogram. Prosentandel. 8 alle program samlet endring fra 24 til 26 studieforberedende samlet endring fra 24 til 26 yrkesfag samlet endring fra 24 til Kilde: SSB Statistikkbanken 3 14

15 Forskjeller mellom fylker i utviklingen innen utdanningsløp Det er store variasjoner mellom fylkene i endringen innen studieforberedende og yrkesfag. For eksempel har Troms og Aust-Agder hatt en stor økning i andel som består studieforberedende programmer, mens Hedmark har hatt stor økning innenfor yrkesfag. Størst nedgang finner vi innen yrkesfag i Troms, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal og innen studieforberedende i Vest-Agder og Nordland. Forflytning av elever fra yrkesfag til studieforberedende Årsaken til denne variasjonen er vanskelig å forklare. Dersom vi ser på Rogaland så er det en liten økning totalt mens det er en nedgang i både studieforberedende og yrkesfag. Dette skyldes at det er en forflytning av elevmassen fra yrkesfag til studieforberedende. Elevene som forflyttes er elever som antas å ha høyere sannsynlighet for å fullføre og bestå enn gjennomsnittet på yrkesfag, men lavere sannsynlighet enn gjennomsnittet på studieforberedende. Resultatet er at andelen som fullfører og består går ned i både yrkesfag og studieforberedende, mens den øker litt samlet sett. Også Vest-Agder har denne forflytningen fra yrkesfag til studieforberedende. Det viktige spørsmålet er om dette kunne sett annerledes ut? Det er ikke bare Rogaland og Vest-Agder som har en forflytning av elever fra yrkesfag til studieforberedende. Dette er, som blant annet evalueringen av Kunnskapsløftet har pekt på, en langvarig trend i hele landet. Det mest interessante spørsmålet blir da hvorfor det er forskjeller mellom fylkene? Kan det kanskje skyldes at noen fylker i større grad klarer å tilpasse opplæringen i studieforberedende for den elevgruppen som tidligere valgte yrkesfag? Kan økningen mange fylker har innen yrkesfag peke på at de har tilpasset opplæringen innen yrkesfags, eller lagt ned ekstra innsats for å skaffe læreplasser? Dette er spørsmål som vi ikke kan besvare ut fra denne statistikken, men som det kanskje er mulig å utforske videre lokalt knytte iverksatte tiltak til oppnådde resultater og bruke resultater for å iverksette tiltak Hvordan gjør fylkene det i forhold til sine egne mål om gjennomføring? Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått innen fem år med seks prosentpoeng innen 215. Tilsvarende har fylkeskommunene satt egne fylkeskommunale mål. Figur 1.3.a viser andelen av 24 kullet som fullførte og besto videregående opplæring, og målet fylkeskommunene har satt seg for 21-kullet. Figuren viser også status for 26- kullet. Det ingen klar sammenheng mellom andelen som fullførte og besto i 24-kullet og målsettingen til fylkene. Figur 1.3.b viser endringen i andelen som har fullført og bestått fra 24-kullet til 26-kullet sammenlignet med målet fylkeskommunene har satt seg. Hedmark, Aust-Agder og Oslo har hatt den største fremgangen, og disse fylkene har også høye mål for 21-kullet. 15

16 Figur 1.3.a: Fullført og bestått i løpet av fem år - nullpunkt, mål og status etter fylke. Prosentandel 24-kullet: nullpunkt Mål for 21-kullet i 215 status 26-kullet Kilde: SSB og KS Figur 1.3.b: Fullført og bestått i løpet av fem år endring siden nullpunkt og mål etter fylke. Prosentandel 2, alle program samlet endring fra 24 til 26 Mål for 21-kullet i , 17 1, 5,, -5, ,4 1,8 2,,8 1,6 2,1 1,8 2,1,4,9 -,2-2,1-1,4 -,1 -,3 -,9 -,6 11 3,1 11-1,3 2,3 Kilde: SSB og KS 1.4. Gjennomføring etter utdanningsprogram Andelen fullført og bestått på fem år varierer fra 43 til 89 prosent på de ulike utdanningsprogrammene Det er store forskjeller mellom studieretningene i andelen som fullfører og består innen 5 år. De studieforberedende utdanningsprogrammene har høyest andel som fullfører og består, og de ligger alle høyere enn de yrkesfaglige. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene markeres ytterpunktene med 42 prosent som fullfører og består på restaurant- og matfag, og 8 prosent på medier og kommunikasjon. 16

17 Figur 1.4.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. 26-kullet. Prosentandel Fullført og bestått Alle program Studieforberedende samlet Yrkesfaglig samlet 42,4 49,9 5,5 52,6 53,4 54,1 56,6 6,7 79,9 84,5 84,9 89 Kilde: Skoleporten Etterslep - Mange fullfører og består i perioden fem til ti år etter studiestart Flere som har fullført og bestått etter ti år Figur 1.5.a-b viser at det er mange elever som fullfører og består i perioden fem til ti år etter studiestart. Nasjonalt øker andelen som fullfører og består med rundt ti prosentpoeng i denne perioden. Mindre variasjon mellom studieretningene etter 1 år enn etter fem år Figur 1.5.a viser gjennomføringen for 2-kullet etter fem, seks og ti år fordelt på studieretninger 5. De studieforberedende studieretningene ligger vesentlig høyere enn de yrkesfaglige. Enkelte av de yrkesfaglige studieretningene ligger lavt under 5 prosent har fullført og bestått etter fem år. Alle studieretningene har et etterslep av elever som fullfører og består. Etterslepet varierer fra 3 prosentpoeng i musikk, dans og drama til 19 prosentpoeng i elektrofag. Elektrofag har mange utdanningsløp som er lengre enn hovedmodellen for lærefag (2+2), slik at en måling etter fem år er tilnærmet normert tid for enkelte av løpene. Blant de yrkesfaglige studieretningene, har elektrofag sammen med kjemi og prosessfag og medier og kommunikasjon høyest andel fullført og bestått etter 1 år. Etterslepet gjør at det er mindre variasjon mellom studieretningene etter 1 år enn etter fem år. Mindre variasjon mellom fylkene etter 1 år enn etter fem år Det er store forskjeller mellom fylkeskommunene i andelen fullført og bestått etter fem år fra Finnmark på 52 prosent til Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag på 75 prosent. Figur 1.5.b viser at etter ti år er det Sogn og Fjordane som har høyest andel med fullført og bestått, mens Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag kommer opp på nivå med Vest-Agder og Sør-Trøndelag. Dette skyldes at etterslepet i gjennomføringen er ulik 17

18 mellom fylkene. Vest-Agder, Østfold og Hedmark har det minste etterslepet (7 prosentpoeng), mens Finnmark har det største (13 prosentpoeng). Dette gjør også at det er mindre variasjon mellom fylkene etter 1 år enn etter fem år. Figur 1.5.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem, seks og ti år etter at de begynte i videregående opplæring, etter studieretning (Reform 94). 2-kullet. Prosentandel Etter 5 år Etter 6 år Etter 1 år Etter 1 år totalt Kilde: SSB 6 Figur 1.5.b: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem, seks og ti år etter at de begynte i videregående opplæring, etter fylke. 2-kullet. Prosentandel. 1 Etter 5 år Etter 6 år Etter 1 år Etter 1 år totalt Kilde: SSB 7 18

19 1.6. Hva med de som ikke har fullført og bestått innen fem år? Figur 1.6.a: Gjennomføring innen fem år etter studiestart, etter årstall for påbegynt videregående opplæring. Prosentandel. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Kilde: SSB kullet 1998-kullet 22-kullet 24-kullet 25-kullet 26-kullet N = N = N = N = N = N = Sluttet underveis Fullført Vg3/VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring Fullført og bestått på mer enn normert tid Fullført og bestått på normert tid Gjennomføringsindikatoren viser også status for de som ikke fullfører og består innen fem år. Av alle som begynte i videregående opplæring for første gang i 26, hadde 56 prosent fullført og bestått på videregående opplæring på normert tid. I 211 fem år etter at de begynte hadde ytterligere 13 prosent fullført og bestått (på mer enn normert tid). Fem prosent befant seg fremdeles i videregående opplæring i 211. Syv prosent hadde fullført siste året på videregående opplæring uten å bestå. 18 prosent sluttet underveis, før avslutningen av siste år. Som figuren ovenfor viser, har dette mønsteret vært stabilt over lang tid. Mange mangler bestått i enkeltfag for å få vitnemål eller fagbrev Figur 1.6.b viser at mange av de som ikke får vitnemål eller fag- og svennebrev har fullført deler av utdanningen og har oppnådd det som kalles grunnkompetanse. For enkelte er dette et planlagt løp, mens det for andre ikke er planlagt. Av de 3 prosentene av 26-kullet som ikke hadde fullført og bestått befant fem prosentpoeng seg fremdeles i videregående opplæring. En tredjedel (11 prosentpoeng) begynte på det siste året i opplæringsløpet, og over halvparten av disse fullførte det siste året. Dette betyr at en av fire som ikke har fullført og bestått faktisk har fullført alle årene i videregående opplæring men mangler ett eller flere fag for å få vitnemål eller fag- og svennebrev. Åtte prosentpoeng begynte på Vg2 og en tredjedel av disse bestod dette nivået uten å begynne på Vg3. Seks prosentpoeng kom ikke lengre enn til Vg1, men de fleste av disse fullførte det første året. 19

20 Figur 1.6.b: Ikke fullført og bestått innen fem år, etter hvilket trinn ungdommen begynte på før de sluttet. 26-kullet. Prosentandel. 6 5 Fortsatt i videregående opplæring Begynte i Vg3/Lære Begynte i Vg Begynte i Vg1 Kilde: SSB Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå? Grunnskolepoeng har størst betydning for gjennomføring Det er, ikke overraskende, en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består. Det er elever med høy grunnskolepoengsum fra grunnskolen som i høyest grad oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Mens nesten alle som hadde grunnskolepoengsum over 5 fullførte og besto, gjaldt dette under 2 prosent av dem som hadde grunnskolepoengsum under 3. Figur 1.7.a viser at forskjeller mellom studieforberedende og yrkesfaglig reduseres betraktelig ved å ta høyde for forskjeller i antall grunnskolepoeng. Elevene som begynner i yrkesfag har systematisk færre grunnskolepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende. De vannrette stiplede linjene viser at det er en større andel som fullfører og består av ungdommen som begynner på studieforberedende enn yrkesfag. Av elevene som begynte i studieforberedende i 26, har i gjennomsnitt 83 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, mens det tilsvarende gjennomsnittet for yrkesfaglig var 55 prosent. 26-tallene avviker lite fra tall fra tidligere år. Kurvene viser at andelen som fullfører og består varierer med antall grunnskolepoeng. På studieforberedende fullfører og består for eksempel 9 prosent av elevene med grunnskolepoeng, mens tilsvarende andel for elever med grunnskolepoeng er 87 prosent. Dette mønsteret er svært likt for studieforberedende og yrkesfaglig. Med andre ord ved å ta høyde for antall grunnskolepoeng, så er det små forskjeller i andelen som fullfører og består mellom studieforberedende og yrkesfaglig. Blant elevene med mer enn 4 grunnskolepoeng er andelen som fullfører og består noe høyere i studieforberedende enn i yrkesfaglig, mens den er noe høyere i yrkesfaglig enn studieforberedende for elever med mindre enn 4 grunnskolepoeng. 2

21 Figur 1.7.a: Fullført og bestått innen fem år, etter retning og antall grunnskolepoeng. 26-kullet. Prosentandel. 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, Karakterfordeling, studieforberedende Karakterfordeling, yrkesfag Studieforberedende etter gskp Yrkesfag etter gskp 3, 2, 1, Studieforberedende totalt Yrkesfag totalt, Kilde: SSB 1 < N = 1742 N = 336 N = 63 N = 8833 N = 1115N = 11983N = N = 6471 Antall grunnskolepoeng De fargede arealene i bunn viser karakterfordelingen. Det er nesten seks ganger flere elever som begynner i studieforberedende med 5 grunnskolepoeng eller mer sammenlignet med yrkesfag, og det er nesten fem ganger flere elever med mindre enn 4 grunnskolepoeng som begynner på yrkesfag enn studieforberedende. Den store forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag i andelen som fullfører og består kan med andre ord forklares av at elevene som begynner i yrkesfag har systematisk færre studiepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende. Kjønnsforskjeller og grunnskolepoeng Det er en større andel som fullfører og består av jentene enn av guttene av jentene som begynte i videregående opplæring i 26 har 74 prosent fullført og bestått i løpet av fem år, mens tilsvarende andel for gutter er 65 prosent. 26-tallene avviker lite fra tall fra tidligere år. Kjønnsforskjellene utlignes for en stor del når man tar høyde for antall grunnskolepoeng. Ved å sammenligne gutter og jenter med likt antall grunnskolepoeng, så er faktisk andelen som fullfører og består noe høyere blant gutter enn jenter for de som har færre enn 45 grunnskolepoeng. Forskjellen mellom gutter og jenter skyldes med andre ord at det nesten er dobbelt så mange jenter med 5 grunnskolepoeng eller mer sammenlignet med gutter. Siden det er store forskjeller mellom gutter og jenter i valg av utdanningsprogram påvirker kjønnsforskjellene i antall grunnskolepoeng gjennomføringen i utdanningsprogrammene. Jenter velger i større grad studieforberedende utdanningsprogram, og som Figur 1.7.a viste, er andelen som fullfører og består her større enn for yrkesfaglige utdanningsprogram. 21

22 Foreldres utdanningsnivå Det er også er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og andelen som fullfører og består. En høyere andel av elevene og lærlingene som har foreldre med høyere utdanning fullfører og består enn elever og lærlinger som har foreldre med utdanning på grunnskole eller videregående nivå. 88 prosent av elevene med foreldre med lang høyere utdanning fullførte og besto. Bare 55 prosent av elevene med foreldre med grunnskoleutdanning fullførte og besto, mens 65 prosent av elevene med foreldre på videregående nivå fullførte og besto. Innvandrerbakgrunn Videre viser SSB sin statistikk at det er en klar sammenheng mellom innvandrerbakgrunn og andelen som fullfører og består. 5 prosent av innvandrere (utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre) i 26-kullet fullfører og består i løpet av fem år (mot 69 prosent av hele befolkningen). 67 prosent av etterkommerne (norskfødte med to utenlandsfødte foreldre) fullfører og består mot 7 prosent av alle elever sett under ett Forskjeller i betydning av grunnskolepoeng Som vist i kapittel 1.7 er tidligere skoleprestasjoner er den beste predikatoren for å lykkes senere i utdanningsløpet. For målinger av gjennomføringen i videregående opplæring er antall grunnskolepoeng den tidligste tilgjengelige informasjonen om elevers skoleprestasjoner vi har. Figur 1.8.a: Fullført og bestått innen normert tid pluss to år, etter grunnskolepoeng. 24-kullet. Prosentandel <25 (N= 1784) (N= 295) Karakterfordeling (N= 5868) (N= 8278) Fullført og bestått (N= 1339) (N= 11364) (N= 1172) (N= 5855) Kilde: SSB Figur 1.8.a viser andelen som fullfører og består innen normert tid pluss to år etter antall grunnskolepoeng. Figuren viser først og fremst at det er store forskjeller mellom ungdom med få og mange grunnskolepoeng i andelen som fullfører og består. En av ti med mindre enn 25 grunnskolepoeng fullfører og består, mens tilsvarende andel for de med over 55 grunnskolepoeng er tilnærmet 1 prosent. Det er med andre ord en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består videregående opplæring. 22

23 Figur 1.8.b: Fordeling av elever etter antall grunnskolepoeng og fylke. 24-kullet Prosentandel. Under 4 (N= 18835) 4-44 (N= 1339) Over 44 (N= 28291) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Kilde: SSB Figur 1.2.a viste at det er store forskjeller i andelen som fullfører og består mellom fylkene. Kan denne forskjellen skyldes forskjeller i antall grunnskolepoeng mellom fylkene? Figur 1.8.b viser forskjellene i grunnskolepoeng mellom fylkene. Den viser hvor stor andel av elevene som fikk henholdsvis 4 til 44 grunnskolepoeng, under 4 grunnskolepoeng og over 44 grunnskolepoeng. Landsgjennomsnittet viser at 17 prosent av elevene fikk 4-44 grunnskolepoeng, 32 prosent fikk under 4 grunnskolepoeng og 48 prosent fikk mer enn 5 grunnskolepoeng. Fordelingen av elever med 4 til 44 grunnskolepoeng varierer lite mellom fylkene og andelen ligger mellom 16 og 19 prosent. Det er tilsvarende små variasjoner i andre grunnskolepoengintervall. Det er noen større variasjoner i andelen som har mer enn 44 grunnskolepoeng fra 42 prosent i Aust-Agder til 56 prosent i Sogn og Fjordane. Figuren viser at fylker som har en høy andel som fullfører og består Sogn og Fjordane, Oslo, Akershus og Hordaland også har en høyere andel elever med mer enn 44 grunnskolepoeng. Det er imidlertid flere avvik fra dette mønsteret. For eksempel har Rogaland og Vest-Agder, to fylker som har en høy andel som fullfører og består, en mer beskjeden andel elever med mer enn 44 grunnskolepoeng. Hovedbildet er at forskjellene mellom fylkene når det gjelder antall grunnskolepoeng er vesentlig mindre enn variasjonen i gjennomføring. Forskjellene i grunnskolepoeng kan derfor ikke alene forklare variasjonen i andelen som fullfører og består videregående opplæring. Betyr dette at det er forskjeller mellom fylkene i hvor stor andel som fullfører og består blant elever med likt antall grunnskolepoeng? Figur 1.8.c viser at det er til dels store forskjeller mellom fylkene i andelen som fullfører og består blant elever med like mange grunnskolepoeng. Blant elever med 4 til 44 23

24 73,9 52,4 62,6 66, 69,4 7,2 7,4 72,2 74,6 74,6 74,8 75,3 75,3 75,5 76,5 77,2 79,7 8,2 8,5 8,6 grunnskolepoeng en gruppe som utgjør 17 prosent av elevene er det samlet sett 74 prosent av elevene som fullfører og består. Andelen varierer med hele 28 prosentpoeng mellom fylkene fra 52 prosent i Finnmark til 81 prosent i Sør-Trøndelag. Det er tilsvarende forskjeller blant elever med lavere grunnskolepoengsum de med 3 til 34 grunnskolepoeng og blant elever med høyere grunnskolepoengsum - elever med 45 til 49 grunnskolepoeng (ikke vist her). Figur 1.8.c: Fullført og bestått etter 5 år for elever med 4 til 44 grunnskolepoeng, etter fylke. Prosentandel. 24-kullet. 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Kilde: SSB Oppsummert kan vi si at det er store forskjeller mellom fylkene i andelen som fullfører og består blant ungdom med likt antall grunnskolepoeng. Mulige årsaker til dette kan være at det er: a) forskjeller mellom fylkene i kvaliteten på videregående opplæring b) forskjeller mellom skolene i fylkene i fastsetting av standpunktkarakter på ungdomstrinnet c) forskjeller i kulturelle/sosiale forhold (for eksempel forskjeller i hvordan utdanning verdsettes) i de ulike fylkene d) forskjeller mellom fylkene i tilgang til læreplass e) lokal variasjon i vurdering av fullført og bestått videregående opplæring (for eksempel ved lokalt gitt eksamen og vurdering av fag- og svenneprøven) Vi kan ikke besvare alle disse problemstillingene, men SSB 11 har funnet at det er betydelig variasjon mellom grunnskoler i nivået på karaktersettingen. Noen skoler særlig de små ser ut til å overvurdere nivået til elevene på sin skole, mens andre særlig store skoler ser ut til å undervurdere. Funnene tilsier videre at forskjellen mellom standpunkt- og eksamenskarakterer drives av skolekjennetegn heller enn enkeltlærere. 24

25 2. Overganger i videregående opplæring Om overganger i videregående opplæring Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden. Indikatorene for overganger i videregående opplæring gir informasjon om overgangene mellom trinnene i videregående opplæring om status året etter for de som var i videregående opplæring året før. Det er tre hovedoverganger som måles for hvert trinn: Ordinær progresjon som fra Vg1 og Vg2 er definert som overgang til et programområde på høyere nivå og som fra Vg3 er definert som oppnådd vitnemål/fag- eller svennebrev/læreplass (inkluderer såkalte alternativ Vg3/fagopplæring i skole som avlegger fag- eller svenneprøve). Repetisjon av trinn er definert som overgang til et programområde på samme eller lavere nivå. Ute av utdanning i ett år er definert som ikke å være registrert i videregående opplæring i Norge året etter. Repetisjon Vitnemål eller fag- eller svennebrev Ordinær progresjon Vg3 Ordinær progresjon Vg2 Ordinær progresjon Vg1 Ikke i videregående opplæring Styringsindikator - Overgangsindikatorene fungerer i større grad som styringsindikatorer enn gjennomføringsindikatorene. De gir aktuell informasjon som gjør det mulig å vurdere resultater på bakgrunn av fjorårets aktiviteter. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er allikevel rimelig å anta at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til høyere andel med fullført og bestått. Kun elever: Foreløpig måles ikke overgang for lærlinger, men denne indikatoren er under utvikling. I figurene som følger er derfor bare overgang for elever med i indikatorene. For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A. 25

26 2.1. Når vi de nasjonale målene for overganger i videregående opplæring? Figur 2.1.a: Ordinær progresjon - den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel ,5 85,3 8,3 Vg1 Nasjonal utvikling alle program samlet Vg1 Nasjonalt mål alle program samlet Vg2 Nasjonal utvikling alle program samlet Vg2 Nasjonalt mål alle program samlet Vg3 Nasjonal utvikling alle program samlet Vg3 Nasjonalt mål alle program samlet Kilde: Skoleporten (* foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet) 12 Slik leser du figuren Figuren viser andelen med ordinær progresjon for hvert trinn siden 27. Årstallet viser til årstallet for sommeren overgangen fant sted. Med ordinær progresjon fra Vg1 menes overgang fra Vg1 til Vg2, Vg3 eller læreplass. Det er svært få som har en direkte overgang fra Vg1 til Vg3 eller lære, men det forekommer. Med ordinær progresjon fra Vg2 menes overgang fra Vg2 til Vg3 eller læreplass. Med ordinær progresjon fra Vg3 menes normalt fullført og bestått med vitnemål. Enkelte som tar fagopplæring i skole i stedet for i bedrift registreres som elever, og disse registreres med ordinær progresjon dersom de består fag- eller svenneprøven. I enkelte utdanningstilbud i yrkesfag tilbys tre år i skole før opplæring i bedrift og i disse registreres med ordinær progresjon dersom de har overgang til læreplass. Det minnes om at lærlinger ikke er med i denne overgangen. Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden. Dette betyr en økning fra: 83,8 til 85,8 prosent på Vg1 79,9 til 81,9 prosent på Vg2 7,8 til 72,8 prosent på Vg3 26

27 Figur 2.1.a viser utviklingen i andelen med ordinær progresjon på de ulike trinnene fra sommeren 27 og fra nullpunktet som ble satt i 21 til 211. I tillegg har gjennomføringsbarometeret for 212 laget foreløpige tall for overgangene fra Vg1 og Vg2. Generelt er de foreløpige tallene mer sikre på nasjonalt nivå enn på mer detaljert nivå som fylkesnivå. På detaljert nivå gir tilfeldige variasjoner større utslag, noe som skyldes et mindre antall elever. Jevn økning i andelen med overgang fra Vg1 til Vg2 siden Kunnskapsløftet Figur 2.1.a viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg1 har økt helt siden det første kullet i Kunnskapsløftet gikk over i Vg2. Sommeren 27 var andelen med ordinær progresjon fra Vg1 81 prosent, og andelen økte til 84,5 prosent i 211. De foreløpige tallene for 212 viser at økningen fortsetter til 85,3, men erfaringer fra tidligere år tilsier at de foreløpige tallene ligger noe høyere enn endelige tall. Målet om to prosentpoengs økning i overgangen fra Vg1 er oppnåelig Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med to prosentpoeng fra 21 til 213. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring, må økningen ligge på i gjennomsnitt,7 prosentpoeng årlig, noe som tilsvarer økningen fra 21 til 212. Økningen kan tyde på at dette er et oppnåelig mål. Fylkeskommunen har stor kontroll på overgangen fra Vg1 Overgangen fra Vg1 er den overgangen fylkeskommunene har størst kontroll på selv. Overgangen fra Vg2 avhenger i stor grad av overgang til læreplass mens overgang fra Vg3 avhenger av at elevene oppnår vitnemål eller fag- og svennebrev. Når det gjelder overgangen fra Vg1 er det derimot ikke noe krav til å ha bestått alle kurs, og antallet kurs elever får lov til å stryke og allikevel få begynne i Vg2 varierer mellom fylkene. Små variasjoner i andel med overgang fra Vg2 til Vg3 eller lære Figuren viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg2 kun har variert med 1,4 prosentpoeng fra 27 til 21. Andelen med ordinær progresjon fra Vg2 sank fra 27 til 29. I 27 var andelen med ordinær progresjon 8 prosent, og andelen sank til 79 prosent i 29. I 211 var trenden snudd, og andelen med ordinær progresjon var igjen over 27-nivået. De foreløpige tallene for 212 viser en liten nedgang til 8,3, men erfaringer fra tidligere år tilsier at det foreløpige tallet ligger noe lavere enn endelige tall. Ambisiøst nasjonalt mål for overgang fra Vg2 Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med to prosentpoeng fra 21 til 213. Tatt i betraktning de små variasjonene i indikatoren siden 27 og det at nullpunktet var et «godt» år, så må målet om en to prosentpoengs økning betraktes som ambisiøst. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring må økningen ligge på i gjennomsnitt,7 prosentpoeng årlig, noe som tilsvarer økningen fra 21 til 211. Nedgangen i 212 kan tyde på at målet er ambisiøst. Overgangen fra Vg2 til læreplass er kritisk for å nå det nasjonale målet om gjennomføring. For at andelen som fullfører og består videregående opplæring skal øke er det viktig at ungdom får tilgang til læreplass. Det er med andre ord grunn til å holde oppmerksomheten på overgang fra Vg2, og da spesielt overgang fra yrkesfaglig Vg2 til læreplass, oppe. I denne forbindelse er arbeidet med samfunnskontrakten spesielt interessant. 27

28 Liten endring i andel som består Vg3 Figuren viser at andelen med ordinær progresjon fra Vg3 økte fra 27 til 29. I 27 var andelen med ordinær progresjon 69 prosent, og andelen økte med fire prosentpoeng (til over 74 prosent) i 21. I 21 snudde trenden, og andelen med ordinær progresjon er igjen tilbake på 27-nivået rundt 7 prosent. Det var liten endring i tallet i 211. Nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg3 med 2 prosentpoeng Nasjonalt er det satt et mål om å øke andelen med to prosentpoeng. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring må økningen ligge på i gjennomsnitt,7 prosentpoeng årlig. Nedgangen fra 21 til 211 betyr at vi ligger bak det nasjonale målet om to prosentpoengs økning Hvordan ligger fylkene an i forhold til det nasjonale målet på overgangsindikatorene? Egne fylkeskommunale mål - Fylkeskommunene skal sette egne fylkeskommunale mål for økning i andelen med ordinær progresjon. Figur 2.2.a-c viser hvordan fylkeskommunene ligger an i forhold til de nasjonale målene på hvert trinn, og variasjonen mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Syv fylker ligger over den nasjonale målsetningen for overganger fra Vg1 Figur 2.2.a viser hvordan fylkeskommunene ligger an i forhold til det nasjonale målet som er satt for andel med ordinær progresjon fra Vg1. Tallene for 211 viser at det er syv fylker Rogaland, Vest-Agder, Nord-Trøndelag, Buskerud, Vestfold, Akershus og Sogn og Fjordane som ligger marginalt over den nasjonale målsetningen. Siden det nasjonale målet er et gjennomsnitt, må alle fylker ha en forbedring for at vi skal nå dette målet. Fem fylker ligger over den nasjonale målsetningen for overgang fra Vg2 Figur 2.2.b viser hvordan fylkeskommunene ligger an i forhold til det nasjonale målet som er satt for andel med ordinær progresjon fra Vg2. Tallene for 211 viser at det er seks fylker som ligger over den nasjonale målsetningen, med Rogaland og Oslo som fylkene som skiller seg mest ut. Siden det nasjonale målet er et gjennomsnitt, må alle fylker ha en forbedring for at vi skal nå dette målet. Fem fylker ligger over den nasjonale målsetningen for overgang fra Vg3 Figur 2.2.c viser hvordan fylkeskommunene ligger an i forhold til det nasjonale målet som er satt for andel med ordinær progresjon fra Vg3. Fem av fylkene ligger over den nasjonale målsetningen, med Vest-Agder som fylket som skiller seg mest ut. Siden det nasjonale målet er et gjennomsnitt, må alle fylker ha en forbedring for at vi skal nå dette målet. 28

29 Forskjellen mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram varierer mellom fylker Figurene viser at det er forskjeller mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer i alle overgangene. Forskjellen er størst i overgangen fra Vg2 til Vg3 eller læreplass. Figur 2.2.b viser at det for hele landet i 21 var hele 26 prosentpoengs forskjell i andelen med ordinær progresjon fra Vg2 fra studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. For Rogaland var forskjellen på rundt 16 prosentpoeng, mens den for Finnmark, Hedmark, Østfold og Buskerud var i overkant av 3 prosentpoeng. Også for overgang fra Vg1 og Vg3 varierer forskjellen mellom yrkesfaglige og studieforberedende programmer mellom fylkene. Denne variasjonen er en indikasjon på at fylkene har ulike utfordringer knyttet til å øke andelen med ordinær progresjon. 29

30 84,5 73,5 8,4 81,7 82, 82,4 82,8 83,4 84, 84,2 84,6 85,5 85,6 86, 86,1 86,5 86,8 87, 87,2 87,4 Figur 2.2.a: Ordinær progresjon fra Vg1 overgang til Vg2, lære eller Vg3. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen Prosentandel. 1, : nasjonalt mål 211 studieforberedende 211 yrkesfag 1, 9, 9, 8, 8, 7, 7, 6, 6, 5, 5, 4, 4, 3, 3, 2, 2, 1, 1,,, Kilde: Skoleporten 13 3

31 8,5 67,9 72,8 74,7 76,4 77,9 78,1 78,6 78,8 79,4 79,9 8,2 8,3 8,5 81,1 82,2 82,7 84, 84,7 86,4 Figur 2.2.b: Ordinær progresjon fra Vg2 overgang til Vg3 eller lære. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen Prosentandel : nasjonalt mål 211 studieforberedende 211 yrkesfag 1, 1, 9, 9, 8, 8, 7, 7, 6, 6, 5, 5, 4, 4, 3, 3, 2, 2, 1, 1,,, Kilde: Skoleporten 14 31

32 7,5 54,2 64,3 65, 65,3 68,8 69,7 69,7 7,6 71,2 71,5 71,8 72, 72, 72,5 73,4 76,4 77,1 78,4 79, Figur 2.2.c: Ordinær progresjon fra Vg3 oppnådd vitnemål eller fag- eller svennebrev eller fortsetter i lære. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen Prosentandel : nasjonalt mål 211 studieforberedende 211 yrkesfag 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,,, Kilde: Skoleporten 15 32

33 2.3. Hvordan er utviklingen i andelen med ordinær progresjon i de forskjellige fylkene? 15 av fylkene har positiv utvikling fra Vg1 Figur 2.3.a-c viser endringene i andelene som har ordinær progresjon fra Vg1, Vg2 og Vg3 fra nullpunktet i 21 til 211. Fra Vg1 har det på nasjonalt nivå vært en økning i andelen som begynner i Vg2. Økningen gjelder både for yrkesfag, studieforberedende og samlet. Av fylkene er det 15 som har en positiv utvikling, mens 4 fylker har en negativ utvikling. Økningen er størst innenfor yrkesfag Det er innenfor yrkesfag vi finner den største fremgangen, og i Oslo og Troms ligger den på over fem prosent. Aust-Agder, Buskerud og Nordland har størst fremgangen innen studieforberedende. 12 av fylkene har positiv utvikling fra Vg2 Fra Vg2 har det på nasjonalt nivå vært en økning i andelen som begynner i Vg3 eller i lære. Økningen gjelder både for yrkesfag, studieforberedende og samlet. Av fylkene er det 12 som har en positiv utvikling, mens 6 fylker har en negativ utvikling. Økningen er hyppigst innenfor yrkesfag Det er flere fylker som har en økning innen yrkesfag enn innen studieforberedende. 8 av fylkene har positiv utvikling fra Vg3 På nasjonalt nivå har det samlet vært en liten nedgang i andelen som består Vg3, eller begynner i lære etter Vg3. Av fylkene er det 8 som har en positiv utvikling, mens 11 fylker har en negativ utvikling. Økningen er størst innenfor yrkesfag Det er flere fylker som har en nedgang innen yrkesfag enn innen studieforberedende, men det er vesentlig færre elever i yrkesfag enn studieforberedende. Kompliserte sammenhenger også i overgangene Årsaken til variasjoner mellom fylker er vanskelig å forklare. Dersom vi ser på overgangen fra Vg1 i Rogaland så er det en nedgang totalt mens det er en liten økning i både studieforberedende og yrkesfag. Dette skyldes at det er en forflytning av elevmassen fra studieforberedende til yrkesfag. Elevene som forflyttes er elever som typisk har lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå enn gjennomsnittet på studieforberedende, men høyere sannsynlighet enn gjennomsnittet på yrkesfag. Resultatet er at andelen som fullfører og består går opp i både yrkesfag og studieforberedende, mens den synker litt samlet sett. 33

34 Figur 2.3.a: Overgang fra Vg1, den fylkeskommunale utviklingen fra 21- til 211-kullet. Prosentandel. alle program samlet Endring fra 21 til 211 studieforberedende samlet Endring fra 21 til 211 yrkesfag samlet Endring fra 21 til Kilde: Skoleporten 16 34

35 Figur 2.3.b: Overgang fra Vg2, den fylkeskommunale utviklingen fra 21- til 211-kullet. Prosentandel. alle program samlet Endring fra 21 til 211 studieforberedende samlet Endring fra 21 til 211 yrkesfag samlet Endring fra 21 til Kilde: Skoleporten 17 35

36 Figur 2.3.c: Overgang fra Vg3, den fylkeskommunale utviklingen fra 21- til 211-kullet. Prosentandel. alle program samlet Endring fra 21 til 211 studieforberedende samlet Endring fra 21 til 211 yrkesfag samlet Endring fra 21 til Kilde: Skoleporten 18 36

37 2.4. Overganger fra Vg1 og Vg2 foreløpige tall for 212 Generelt er de foreløpige tallene mer sikre på nasjonalt nivå enn på mer detaljert nivå som fylkesnivå. På detaljert nivå gir tilfeldige variasjoner større utslag, noe som skyldes et mindre antall elever. På nasjonalt nivå viser foreløpige tall for overgangen fra Vg1 i 212 en økning på,8 prosentpoeng fra overgangen i 211, noe som tilsvarer omtrent 6 elever. De to siste årene var det foreløpige tallet noe høyere enn det endelige, så det kan hende at økningen blir noe mindre når endelige tall er tilgjengelige i august. Figur 2.4.a viser fylkesvis andelen elever i Vg1 som begynner i Vg2, Vg3 eller i lære det påfølgende skoleåret for de siste tre årene. Andelen med ordinær progresjon går litt mer opp og ned fra år til år på fylkesnivå enn nasjonalt nivå, og som nevnt innledningsvis er tallene mindre sikre på fylkesnivå enn nasjonalt nivå. Fra 211 til 212 er det størst økning i Finnmark, og størst nedgang i Troms. To av fylkene som hadde størst nedgang i de foreløpige tallene i fjor Sør-Trøndelag og Hedmark, endte opp med kun små nedganger i de endelige tallene. På nasjonalt nivå viser foreløpige tall for overgangen fra Vg2 i 212 viser at det er en svak nedgang fra overgangen i 211. De to siste årene var de foreløpige tallene noe lavere enn det endelige, så det kan hende at «svak nedgang» blir til en «ingen endring» eller «svak økning» når endelige tall er tilgjengelige i august. Figur 2.4.b viser fylkesvis andelen elever i Vg2 som begynner i Vg3 eller i lære det påfølgende skoleåret. Andelen med ordinær progresjon går litt mer opp og ned fra år til år på fylkesnivå enn nasjonalt nivå, og som nevnt innledningsvis er tallene mindre sikre på fylkesnivå enn nasjonalt nivå. Fra 211 til 212 er det størst økning i Sogn og Fjordane, og størst nedgang i Vestfold. Utslag på fylkesnivå kan være tilfeldige og/eller skyldes måten indikatoren er konstruert på. Kort fortalt følger vi de som gikk på Vg2 per 1. oktober ett år og ser på utdanningsaktivitet 1. oktober året etter. Vi vet noen får læreplass etter 1. oktober, og disse fanges ikke opp av denne indikatoren. Med andre ord vil en forsinket formidlingsprosess i ett fylke ett år kunne føre til en lavere andel med ordinær progresjon fra Vg2 for dette fylket. 37

38 83,8 84,5 85,3 72,5 73,5 77,1 79,9 8,4 82,3 82,9 81,7 81,8 83,2 82, 79,2 83,4 82,4 83,2 79,1 82,8 79,8 81,9 83,4 85,8 83, 84, 85,5 83,5 84,2 85,5 84,3 84,6 84,1 84,1 85,5 85,2 83,5 85,6 84, 86,7 86, 86,2 84, 86,1 88,9 83,6 86,5 88,3 85,6 86,8 89,2 84,9 87, 89,5 86,9 87,2 9, 84,8 87,4 89, Figur 2.4.a: Overgang fra Vg1, den fylkeskommunale utviklingen fra 21 til 212. Sortert etter 211. Prosentandel. 1, 21 nullpunkt 211 * : nasjonalt mål 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Kilde: Skoleporten (*foreløpige tall Utdanningsdirektoratet) 19 38

39 79,9 8,5 8,3 68,3 67,9 64,1 68,7 72,8 71,9 79,6 74,7 79,4 74,2 76,4 74,3 76,6 77,9 8, 76,6 78,1 79,7 76,9 78,6 8,6 78,6 78,8 75,9 77,5 79,4 78, 82,2 79,9 8, 78, 8,2 79,8 77,6 8,3 77,6 8,3 8,5 8,5 8,8 81,1 81,6 82,2 82,2 83,4 83,1 82,7 84,6 83,5 84, 78, 85,2 84,7 83,2 86,7 86,4 86,8 Figur 2.4.b: Overgang fra Vg2, den fylkeskommunale utviklingen fra 21 til 212. Sortert etter 211. Prosentandel. 1, 21 nullpunkt 211 * : nasjonalt mål 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Kilde: Skoleporten (* foreløpige tall Utdanningsdirektoratet) 2 39

40 7,5 75,4 77,3 79,5 8, 81,9 82,1 87, 87,8 89,8 9,9 93, Hvordan er overgangene på de ulike utdanningsprogrammene Figur 2.5.a: Overganger fra Vg1 til Vg2 etter utdanningsprogram. Nasjonalt. Prosentandel samlet 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Kilde: Skoleporten 21 Som vi så av figurene i kapittel 2.2 så er det generelt en større andel som går fra Vg1 til Vg2 innen de studieforberedende programmene enn innen yrkesfagene. Unntaket er Medier og kommunikasjon som har en høyere andel med overgang til Vg2 enn Studiespesialisering. Blant yrkesfagene er det for øvrig også en del forskjeller. Ønsker du flere tall? Statistikk på andelen med ordinær progresjon fra Vg1, Vg2 og Vg3 fordelt på utdanningsprogram og fylke finnes i Skoleporten Hva med de som ikke har ordinær progresjon? Overgangsindikatorene viser også status for de som ikke har ordinær progresjon. Figurene viser hvor stor andel av elevene i videregående opplæring som: 22 Har ordinær progresjon Går om igjen på samme eller på et lavere trinn, Er ute av videregående opplæring 2 av 1 elever i Vg1 repeterer samme trinn eller er ute av videregående opplæring året etter Figur 2.6.a-c viser først og fremst at de fleste har en ordinær progresjon gjennom videregående opplæring. Ser vi på overgangene fra Vg1 ser vi, som vi tidligere har vist, at andelen med ordinær progresjon er på i overkant av 8 prosent. 1 prosent repeterer samme trinn (inkludert omvalg), mens rundt ti prosent er ute av videregående opplæring i ett år. Høyere andel utenfor videregående opplæring etter Vg2 enn etter Vg1

41 Fra Vg2 er andelen med ordinær progresjon noe lavere enn fra Vg1 rundt 8 prosent. Det er en høyere andel som ikke befinner seg i videregående opplæring året etter Vg2 (15 prosent) enn hva tilfellet var for Vg1, og det er en lavere andel som repeterer året etter (5 prosent). Nær 1 av 4 består ikke Vg3 og er heller ikke i videregående opplæring året etter Fra Vg3 er det rundt 7 prosent som har en ordinær progresjon, det vil si oppnår vitnemål, fag- eller svennebrev eller har overgang til læreplass. 24 prosent består ikke, og befinner seg heller ikke i videregående opplæring året etter. Rundt 5 prosent av de uten ordinær progresjon fra Vg3 er å finne i videregående opplæring året etter (inkluderer omvalg). Figur 2.6.a: Overganger fra Vg1. Prosentandel 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 1, 9, 8,7 7,6 7,3 6,9 82,3 83,8 84, Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon Nasjonalt Kilde: Skoleporten 23 Figur 2.6.b: Overganger fra Vg2. Prosentandel 1, 9, 15,7 15,1 14,4 8, 5,4 5, 5,1 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 78,9 79,9 8, Nasjonalt Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon Kilde: Skoleporten 24 41

42 Figur 2.6.c: Overganger fra Vg3. Prosentandel 1, 9, 21,9 24,2 24,1 8, 7, 4,5 5, 5,4 6, 5, 4, 3, 73,6 7,8 7,5 2, 1,, Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon Nasjonalt Kilde: Skoleporten Overgang fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer Som vi tidligere har vært inne på er overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer et av de mest kritiske punktene for å nå det nasjonale målet om økt gjennomføring. Når vi nå skal sammenligne overganger mellom fylkene er derfor denne overgangen en av overgangene vi har valgt å konsentrere oss om. Figur 2.7.a: Overganger fra Vg2 yrkesfag 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Ute av vidaregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller samme trinn Annet Overgang til påbygging til studiekompetanse Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole Overgang til læreplass Kilde: Skoleporten 26 42

43 Mange veier etter Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer I Figur 2.7.a har vi trukket frem overgangen fra Vg2 yrkesfag de siste tre årene. Den viser at det er stor grad av stabilitet fra år til år: 3 prosent av elevene begynner i lære starter som lærlinger 7 prosent fortsetter i et yrkesfagløp i skole 3 prosent begynner i studieforberedende (enten påbygging til generell studiekompetanse eller studiekompetansegivende utdanningsløp innen et yrkesfaglig utdanningsprogram) 8 prosent har en repetisjon på samme eller lavere trinn 25 prosent slutter i videregående opplæring Totalt har to av tre elever på yrkesfaglige utdanningsprogram det som kalles ordinær progresjon, mens halvparten av disse starter altså på et studiekompetansegivende utdanningsløp. Med andre ord er det bare en av tre som fortsetter på det yrkesfaglige løpet de har gått på i to år. Rogaland har størst overgang til læreplass Rogaland er det fylket hvor en høyest andel av elevene i yrkesfaglig Vg2 har en overgang til læreplass. 44 prosent av elevene i Rogaland har overgang til lære, mens dette gjelder 21 prosent av elevene i Oslo. Akershus har størst overgang til påbygning til generell studiekompetanse I de fleste fylker er andelen som begynner i påbygging til generell studiekompetanse lavere enn andelen som begynner i lære, men i Akershus er den høyere. Andelen som begynner i påbygg er lavest i Sør-Trøndelag med 15 prosent og høyest i Akershus med 28 prosent. Andelen med overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram (medier og kommunikasjon og naturbruk) er høyest i Oslo hvor 2 prosent av yrkesfagelevene på Vg2 har en slik overgang. I Sogn og Fjordane er tilsvarende andel tre prosent. Forskjellen er knyttet til hvor stor andel av elevene som tar Medier og kommunikasjon. Andelen som begynner i annet yrkeskompetansegivende løp i skole enn læreplass varierer mellom 11 prosent i Oslo og 2 prosent i Finnmark. Ønsker du flere tall? Statistikk på overganger fra Vg2 yrkesfag og for hvert enkelt utdanningsprogram finnes i Skoleporten. 43

44 Figur 2.7.b: Overganger for elever på yrkesfaglig Vg2. Sortert etter andel med overgang til læreplass. Prosentandel % 9 % % % % % % % % % Ute av vidaregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller samme trinn Annet Overgang til påbygging til studiekompetanse Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole Overgang til læreplass % Kilde: Skoleporten 27 44

45 2.8. Betydningen av kontrakter etter 1. oktober for overganger fra Vg2 Overgangen fra Vg2-yrkesfag påvirkes i stor grad av tegningen av lærekontrakter. Noen har påpekt at det er en stor svakhet at tellingen av lærekontrakter er 1. oktober når formidlingen til læreplasser er en prosess som pågår til ut i november. 28 Bekymringen er at mange av kontraktene som tegnes utover høsten ikke fanges opp og at indikatoren derfor gir en dårlig indikasjon på hvor mange som faktisk har en ordinær progresjon fra Vg2 til læreplass. Vi har undersøkt i hvor stor grad overgangen fra Vg2 endres ved å forskyve telletidspunktet utover høsten. For å kunne si noe om hvordan høstens kontraktstegning påvirker overgangsindikatoren, trenger vi å vite hvor mange kontrakter som tegnes etter 1. oktober. Utdanningsdirektoratet mottar månedlige datafiler over antall inngåtte kontrakter og vi har derfor muligheten til å undersøke omfanget av kontraktstegningen og hvilken innvirkning det vil ha. Fra 1. oktober til 1. november ble det på landsbasis tegnet 23 lærekontrakter, og frem mot 1. januar ble det tegnet 84 kontrakter. Det er imidlertid ikke alle disse som ble inngått av elever som gikk i Vg2 skoleåret før. Kun halvparten av disse kontraktene ble tegnet av elever som kom rett fra Vg2. Når vi vet at det er omtrent 35 elever i yrkesfaglig Vg2, er dette et relativt lavt antall. De nasjonale tallene for overgangen fra Vg2 blir i mindre grad påvirket av høstens tegning av lærekontrakter enn fryktet. Per 1. oktober var andelen med ordinær progresjon fra Vg2 yrkesfag 68,6 prosent. Sammenlignet med 1. oktober ville andelen med ordinær progresjon økt med,3 prosentpoeng frem til 1. november, og 1,1 prosentpoeng til 1. januar. Denne utredningen konkluderer derfor med at formidlingsprosessen og tegningen av lærekontrakter utover høsten ikke er av stort nok omfang til å undergrave relevansen og nytten av overgangsindikatoren for Vg2 yrkesfag Bestått Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med vitnemål Figur 2.9.a viser antall elever som tar påbygg til generell studiekompetanse har økt fra 9 elever i skoleåret 27/28 til 14 i skoleåret 212/213. Endringen tilsvarer en økning på over 5 prosent. I samme periode har andelen som består påbygg til studiekompetanse med vitnemål gått ned fra 58 til 52 prosent, noe som tilsvarer en nedgang på 6 prosentpoeng. Den sterke økningen i antallet elever som tar påbygg, kombinert med den relativt beskjedne nedgangen i andelen som består, tyder på at det er liten endring i hvilke elever som tar påbygg elevene er på samme faglige nivå som tidligere. Samtidig tyder en strykprosent på nesten 5 prosent på at det er mange som tar påbygg som ikke har forutsetningene for å bestå. 45

46 Prosentandel Antall Figur 2.9.a: Antall elever som tar og andel som består påbygg til generell studiekompetanse, etter skoleår Nasjonalt Avsluttet påbygg med vitnemål Nasjonalt Antall elever i påbygg , ,7 52, *27 * Kilde: Skoleporten (* antall hentet fra SSB) 29 Dersom det hadde vært en direkte sammenheng mellom antallet elever i påbygg og andelen som består, så ville en økning i antallet elever også har ført til en nedgang i andelen som består. Figur 2.9.b viser prosentvis økning i antallet elever og andel som består påbygg for hvert av fylkene. Vi ser at det ikke er en klar sammenheng mellom en økning i antallet påbyggselever og andelen som består. I Finnmark er økningen i antall elever på 9 prosent, mens andelen som består har sunket med 15 prosent. 15 prosents nedgang i andelen som består finner vi også i Aust-Agder hvor økningen i antall elever er på 15 prosent. 46

47 Figur 2.9.b: Påbygging til generell studiekompetanse. Endring i antall elever og andel som avslutter med vitnemål, etter fylke. Prosentandel. Endring i andel med vitnemål fra 29 til 211 Endring i antall elever fra 29 til 211 Aust-Agder Sør-Trøndelag Telemark Buskerud Nordland Rogaland Oppland Oslo Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Østfold Troms Akershus Hordaland Vest-Agder Vestfold Hedmark Sogn og Fjordane Finnmark Nasjonalt -4, -2,, 2, 4, 6, 8, 1, Kilde: Skoleporten 3 47

48 3. Overgang fra grunnskolen til videregående opplæring Om overgang fra grunnskolen til videregående opplæring Indikatoren direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring gir informasjon om andelen elever som begynnere i videregående opplæring samme år som man avslutter grunnskolen. Indikatoren sier ingenting om hva de uten direkte overgang gjør, og enkelte av disse kan være i tilbud som forbereder ungdommen på videregående opplæring (grunnskole for voksne, norskopplæring og forberedende kurs for minoritetsspråklige elever). Antallet elever dette gjelder kan ikke tallfestes av utdanningsdirektoratet, men skoleeier kan ha oversikt over dette. Som styringsindikator er en måling av direkte overgang fra grunnskolen til videregående av høy aktualitet siden endringer i indikator kan knyttes til fjorårets aktiviteter. Informasjon om direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Siden overgangsprosjektet gir intensivert opplæring i 1. trinn, er dette allikevel en overgang det i Ny GIV sammenheng er viktig å følge med på. Det er ikke satt noen nasjonale målsetninger for andelen med direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. Indikatoren er definert ved andelen av elevene som avslutter grunnskolen med direkte overgang til videregående opplæring. Direkte overgang er definert ved å være registrert i videregående opplæring 1. oktober samme år. Illustrasjonen nedenfor viser hvordan målingen av overgang til videregående opplæring gjøres. 1. Trinn våren 21 I videregående opplæring 1. oktober 21 Ikke i videregående opplæring 1. oktober 21 For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A. 48

49 3.1. Hvor mange har direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring? Figur 3.1.a: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, den nasjonale utviklingen. Prosentandel Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring 97,6 97,7 97,1 96,8 96,6 96,2 96, Kilde: Skoleporten 31 Slik leser du figuren Figuren viser andelen med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring for hvert år. Årstallet viser til året overgangen fant sted. Frem til 21 er alle som avslutter grunnskolen med i beregningen, mens det fra 21 kun er 16-åringer som er med. Ungdom uten direkte overgang kan være i andre tilbud som forbereder ungdommen på videregående opplæring, som grunnskole for voksne, norskopplæring og forberedende kurs for minoritetsspråklige elever. Se vedlegg A for flere detaljer om indikatoren. Figuren viser at 97,7 prosent av alle 16-åringene i 1. trinn skoleåret begynte i videregående opplæring skoleåret Dette er på samme nivå som året før. Det er relativt små forskjeller mellom fylkene, Oslo lå lavest med en overgang på 96 i 21 mens Sogn og Fjordane lå høyest samme år med en overgang på

50 97,7 96,3 96, ,1 97,1 97,1 97,2 97,6 97,8 97,8 97,8 97, ,1 98,2 98,2 98,3 98,9 99 Figur 3.1.b: Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole, etter fylke. Prosentandel Nasjonalt Kilde: Skoleporten 32 5

51 4. Sluttet i løpet av skoleåret Om sluttet i løpet av skoleåret Indikatoren sluttet i løpet av skoleåret gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter i løpet av skoleåret. Indikatorene for sluttet i skoleløpet er ferdig utviklet, mens indikatorer for de som slutter i lære må utvikles. Andelen som slutter er en nyttig styringsindikator. Den gir aktuell informasjon og endringer i indikatoren kan knyttes til aktiviteter som står nært i tid. Informasjon om andel som sluttet i løpet av skoleåret kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det å slutte i løpet av skoleåret kan resultere i frafall fra videregående opplæring og det er derfor viktig å følge med på utviklingen til disse tallene. Det er ikke knyttet noe nasjonalt mål til andelen elever i videregående opplæring som slutter i løpet av skoleåret. Sluttet i løpet av skoleåret er definert ved fullførtkode = S på elevkurslinje. For personer med flere elevkurslinjer telles andre fullførtkoder før S. For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A. 51

52 4.1. Hvor mange slutter i de ulike trinnene på videregående opplæring? Figur 4.1.a: elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen fra skoleåret til Prosentandel. 7, Vg1 Nasjonalt Vg2 Nasjonalt Vg3 Nasjonalt 6, 5, 4, 5,3 4,6 4,3 3, 2, 1,, Kilde: Skoleporten 33 Slik leser du figuren Figuren viser andelen elever som sluttet i videregående opplæring for hvert trinn for hvert år. Årstallet viser til skoleåret elevene sluttet. Det er en litt høyere andel som slutter på Vg1 enn på Vg2 og Vg3 Figuren viser andelen elever som sluttet i videregående opplæring i løpet av skoleåret : 5,3 prosent av elevene i Vg1 sluttet 4,3 prosent av elevene på Vg2 sluttet 4,6 prosent av elevene på Vg3 sluttet Andelen som slutter i løpet av skoleåret har siden skoleåret økt for både Vg2 og Vg3, mens det har vært en nedgang for Vg Er det forskjeller mellom fylkene i andelen som slutter? Figur 4.2.a-c viser hvordan fylkene ligger an i forhold til hverandre etter andelen sluttet i løpet av skoleåret for hvert trinn, og variasjonen mellom studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram. 52

53 Noen fylker har en større andel som slutter Figur 4.2.a viser at andelen som slutter i Vg1 ligger på i overkant av fem prosent på landsbasis. Syv fylker har en høyere andel enn landsgjennomsnittet, og andelen som slutter varierer fra 4 prosent i Akershus til 11 prosent i Finnmark. Figur 4.2.b viser at andelen som slutter i løpet av Vg2 ligger på i overkant av fire prosent på landsbasis. Åtte fylker har en høyere andel enn landsgjennomsnittet, og andelen som slutter varierer fra 3 prosent i Hedmark til 8 prosent i Finnmark. Figur 4.2.c viser at andelen som slutter i løpet av Vg3 ligger på mellom fire og fem prosent på landsbasis. Syv fylker har en høyere andel enn landsgjennomsnittet, og andelen som slutter varierer fra 2 prosent i Telemark til 15 prosent i Finnmark. Betydelig større andel som slutter i yrkesfaglige studieprogram enn i studieforberedende I Vg1 og Vg2 er det, totalt for hele landet, tre ganger så stor andel av elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram som slutter enn hva tilfellet er for elevene i studieforberedende utdanningsprogram. Dette mønsteret gjelder for alle fylker, selv om forskjellen mellom de to varierer mellom fylkene. I Vg3 er det en større andel av elevene i studieforberedende som slutter enn hva tilfellet er for elevene i yrkesfag. Andelen for Vg3 samlet er nær andelen for studieforberedende, noe som skyldes at det er få elever i yrkesfaglige tilbud på Vg3-nivå. 53

54 5,3 3,9 3,9 4,1 4,2 4,2 4,2 4,6 4,6 4,7 4,8 4,9 5,2 5,4 5,8 5,8 6,1 7,1 7,4 11,4 Figur 4.2.a: Elever som slutter i videregående opplæring, Vg1 etter fylke. Prosentandel studieforberedende yrkesfag 16, 16, 14, 14, 12, 12, 1, 1, 8, 8, 6, 6, 4, 4, 2, 2,,, Kilde: Skoleporten 34 54

55 4,3 2,9 3,1 3,1 3,2 3,7 3,8 3,8 4,1 4,2 4,2 4,3 4,4 4,5 4,5 4,9 5,2 6, 6, 8,3 Figur 4.2.b: Elever som slutter i videregående opplæring, Vg2 etter fylke. Prosentandel studieforberedende yrkesfag 12, 12, 1, 1, 8, 8, 6, 6, 4, 4, 2, 2,,, Kilde: Skoleporten 35 55

56 4,6 2,4 2,9 3, 3,1 3,1 3,4 3,6 3,7 3,7 3,9 4, 4,2 4,8 4,9 5,3 5,4 6,9 7,8 14,4 Figur 4.2.c: Elever som slutter i videregående opplæring, Vg3 etter fylke. Prosentandel studieforberedende yrkesfag 16, 16, 14, 14, 12, 12, 1, 1, 8, 8, 6, 6, 4, 4, 2, 2,,, Kilde: Skoleporten 36 56

57 5. Flytskjema skjematisk fremstilling av indikatorene Indikatorene i kapittel 2, 3 og 4 kan settes sammen til et flytskjema som gir en oversikt over hvor i systemet de største utfordringene finnes. I kapittel 15 finnes tilsvarende flytskjema for studieforberedende og yrkesfag for alle fylker. Vi ser at lekkasjen er størst i overgang fra Vg2 og at det er en stor andel i Vg3 som ikke oppnår vitnemål. Kilde: Skoleporten (satt sammen av flere indikatorer) 37 57

58 Videre ser vi at lekkasjen er vesentlig større innen yrkesfaglige utdanningsprogram enn studieforberedende utdanningsprogram. Kilde: Skoleporten (satt sammen av flere indikatorer) 38 58

59 6. Ungdom utenfor og uten videregående opplæring Om indikatoren Indikatoren ungdom utenfor og uten videregående opplæring gir informasjon om andelen ungdom i alderen som verken er i opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring. Videre skiller indikatoren denne gruppen mellom de som er i arbeid og de som ikke er i arbeid. Som styringsindikator gir indikatoren som gjennomføringsindikatoren det store bildet på de utfordringene vi står overfor. Siden indikatoren gir et bilde av situasjonen her og nå, er informasjonen den gir av høyere aktualitet enn gjennomføringsindikatoren. Det er ikke satt noen nasjonale mål for andelen ungdom utenfor opplæring og arbeid. Andelen ungdom utenfor opplæring og arbeid er definert som andelen av all ungdom mellom 16 og 25 år som verken har fullført og bestått videregående opplæring eller befinner seg i videregående opplæring. Aldersgruppen 16 til 25 år er valgt siden disse faller inn under Ungdomsretten, men også ungdommer uten ungdomsrett er med i nevneren. For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A. 59

60 16,7 12,6 14,3 14,4 14,7 15, 15,6 15,7 16,4 16,9 17,1 17,5 17,6 18,7 19, 19,4 2,4 2,7 21, 24, Hvordan er den nasjonale utviklingen? Figur 6.1.a: Ungdom i alderen 16 til 25 som verken er i utdanning eller har fullført og bestått videregående opplæring, etter alder Prosentandel. Andel uten og utenfor utdanning Gjennomsnitt 25, 2, 15, 1, 5,, 1,8 5,5 9, 19, 23, 22,4 22,1 21,9 21,1 2,4 16 år 17 år 18 år 19 år 2 år 21 år 22 år 23 år 24 år 25 år Kilde: SSB Slik leser du figuren Figuren viser andelen personer mellom 16 og 25 år som verken har fullført og bestått videregående opplæring, eller befinner seg i videregående opplæring fordelt etter alder. Nær 17 prosent av ungdom i alderen har verken fullført, eller er i gang med videregående opplæring Figur 6.1.a viser at i hele landet er det 16,7 prosent av all ungdom i alderen år som verken har fullført og bestått videregående opplæring, eller befinner seg i videregående opplæring. Figuren viser at andelen er lavest i de aldersgruppene som normalt er i videregående opplæring. Figur 6.1.b: Ungdom i alderen 16 til 25 år som verken er i utdanning eller har fullført og bestått videregående opplæring, etter fylke Prosentandel. 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Kilde: SSB 39 6

61 Lavest andel utenfor videregående opplæring i Sogn og Fjordane, høyest i Finnmark Figur 6.1.b viser at det er store variasjoner mellom fylkene. I Sogn og Fjordane er andelen utenfor videregående opplæring er 13 prosent, mens det i Finnmark er 24 prosent av ungdommene De fleste ungdommene utenfor videregående opplæring er i arbeid Figur 6.2.a: Ungdom i alderen 16 til 25 år som verken er i utdanning eller har fullført og bestått videregående opplæring, etter arbeidstilknytning Prosentandel. Verken fullført eller bestått, ikke i arbeid Verken fullført eller bestått, i arbeid 25, 2, 15, 1, ,, år 17 år 18 år 19 år 2 år 21 år 22 år 23 år 24 år 25 år år Kilde: SSB Figur 6.2.a viser at tre av fem ungdommer uten og utenfor videregående opplæring er i arbeid. Tallene sier ingenting om hva som ligger i at ungdommen er i arbeid omfang, lengde og inntekt men arbeidsmarkedstilknytning kan i seg selv være en indikasjon på at ungdommen ikke er helt isolert. Dersom vi trekker denne gruppen fra andelen utenfor utdanning, finner vi de ungdommene som er mest utsatt de uten videregående opplæring som står utenfor arbeidslivet. Den mest utsatte gruppen er relativt stabil fra 19-årsalderen. Andelen ungdom som er mest utsatt varierer relativt lite mellom fylkene Figur 6.2.b viser at det med enkeltunntak er små variasjoner mellom fylkene i andelen ungdom som er mest utsatt. Den viser imidlertid at det er store variasjoner mellom fylkene i andelen som er i arbeid blant de som verken har fullført og bestått eller befinner seg i videregående opplæring. Fra 17 prosent i Finnmark til 8 prosent i Oslo og Sør- Trøndelag. Det ser med andre ord ut til at arbeidsmarkedet er et reelt alternativ for mange ungdommer bosatt i fylker hvor andelen som består videregående opplæring er relativt lav. 61

62 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Figur 6.2.b: Ungdom i alderen 16 til 25 år som verken er i utdanning eller har fullført og bestått videregående opplæring, etter arbeidstilknytning og fylke Prosentandel. Verken fullført eller bestått, ikke i arbeid Verken fullført eller bestått, i arbeid 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Kilde: SSB 4 Andelen ungdom som er mest utsatt varierer lite mellom gutter og jenter Figur 6.2.c viser at andelen som verken deltar i eller har bestått videregående opplæring er lavere for jenter enn for gutter. Blant disse er det er imidlertid flere gutter enn jenter som er i arbeid. Andelen gutter og jenter som er blant de mest utsatt ungdommene er relativt lik. Figur 6.2.c: Ungdom i alderen 16 til 25 som verken er i utdanning eller har fullført og bestått videregående opplæring, etter alder og kjønn Prosentandel. Verken fullført eller bestått, ikke i arbeid Verken fullført eller bestått, i arbeid 3, 25, 2, 15, 1, 5,, år 17 år 18 år 19 år 2 år 21 år 22 år 23 år 24 år Kilde: SSB 62

63 7. Frafall i videregående opplæring Om frafall Indikatoren frafall gir informasjon om andelen elever som er borte fra videregående opplæring i Norge i to år på rad. Forskning viser at ungdom som er borte fra utdanning to år på rad har en vesentlig lavere sannsynlighet for å komme tilbake i utdanning enn ungdom som er borte i ett år. Andelen som er borte i to år på rad er derfor en indikasjon på hvor stor andel som står i fare for aldri å oppnå kompetanse på videregående nivå. Indikator for frafall fra læreplass er under utvikling. Som styringsindikator er en måling av frafall av middels aktualitet siden målingen av frafall skjer to år etter at elevene befant seg i videregående opplæring og endringer i indikatoren lar seg ikke knytte til fjorårets aktiviteter. Indikatoren kan si noe direkte om andelen som ikke kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring, og er viktig for å kartlegge hvor stor andel av elevmassen som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig basis. Det er ikke satt noen nasjonale målsetninger for andelen med frafall fra videregående opplæring. Frafall er definert ved andel av elevene som var registrert i videregående opplæring (i Norge) ett år (eks 28) som verken har deltatt i, eller fullført og bestått videregående opplæring de to neste årene (eks 29 og 21). Illustrasjonen nedenfor viser hvordan målingen av frafall fra Vg1 gjøres. Elev Vg1 1.oktober 29 Ikke elev 1.oktober 21 Ikke elev 1.oktober 211 For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A. 63

64 7.1. Hvordan er den nasjonale utviklingen? Figur 7.1.a: Frafall nasjonalt etter studieretning 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, Alle trinn Nasjonalt alle program samlet Alle trinn Nasjonalt studieforberedende samlet Alle trinn Nasjonalt yrkesfag samlet 2,, Kilde: Skoleporten prosent står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på varig basis Figur 7.1.a viser den samlede andelen elever som er borte fra videregående opplæring i to år på rad uten å ha bestått, uansett hvilket trinn de gikk på når de sluttet. Samlet for alle utdanningsprogram er andelen som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig bases på i underkant av 12 prosent. Andelen har gått noe ned fra målingen i 28 til målingen i Hvordan ligger fylkene an i forhold til det nasjonale snittet? Figur 7.2.a: Frafall etter fylke og studieretning alle program samlet 211 studieforberedende samlet 211 yrkesfag samlet ,6 8,8 9,2 9,3 9,7 9,9 9,9 1,2 1,3 1,5 1,6 11,5 11,5 12,3 12,4 12,6 14,6 14,8 16, Kilde: Skoleporten 42 64

65 Store variasjoner mellom fylkene Figur 7.2.a viser at det er relativt store forskjeller mellom fylkene i andelen ungdom som er borte fra videregående opplæring i to år. Andelen varierer fra 9 prosent i Vest-Agder til 17 prosent i Finnmark. Generelt er andelen høyest blant elever som tar yrkesfag, men for Rogaland, Troms og Nordland er den høyest for de som går på studieforberedende utdanningsprogrammer. 65

66 8. Ungdom i oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste som skal følge opp ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året de fyller 21 år. Oppgaven oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom i målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Oppfølgingsprosjektet er ett av de tre hovedprosjektene i Ny Giv. Målet med oppfølgingsprosjektet er å skape et bærekraftig, strukturert og målrettet system slik at flest mulig av ungdommene i oppfølgingstjenesten motiveres og kvalifiseres til deltakelse i opplæringsløp som fører til grunnkompetanse, yrkeskompetanse eller studiekompetanse.. Prosjektet jobber spesielt med å bedre samarbeidet mellom fylkeskommune og NAV, men også med andre aktører som jobber med ungdommer i denne gruppen. Et eksempel på samarbeid mellom NAV og oppfølgingstjenesten er at en praksisplass kombineres med opplæringsmål fra videregående opplæring Nær 1 av 1 ungdommer mellom 16 og 21 år er i OTs målgruppe Andelen ungdommer med ungdomsrett i OTs målgruppe er et uttrykk for hvor stor andel av ungdomsgruppa i alderen år som verken har fullført eller er i gang med videregående opplæring eller er i arbeid 43. Tenker vi fremover vil det være positivt å redusere andelen ungdommer i OT. Det vil være en indikasjon på at andelen ungdommer utenfor opplæring og arbeid går ned. Figuren viser at andelen ungdommer i OT ligger ganske stabilt over tid når vi ser på den nasjonale utviklingen. Med ungdommer i oppfølgingstjenesten mener vi ungdommer som ikke var i arbeid eller opplæring på det tidspunktet de ble kontaktet av OT. En del av disse ungdommene går i gang med videregående arbeid i løpet av skoleåret, men de er allikevel en del av OTs målgruppe hele skoleåret. 66

67 Figur 8.1.a Andel ungdom i OT av ungdom med ungdomsrett, år. Nasjonale tall Juni 29 Juni 21 Juni 211 Juni 212 Kilde: Utdanningsdirektoratet Finnmark og Nordland har størst andel ungdommer i oppfølgingstjenesten Det er betydelige forskjeller mellom fylkeskommunene når vi ser på andelen ungdommer i oppfølgingstjenesten. Andelen er høyest i Finnmark og Nordland og lavest i Oslo, Akershus og Sogn og Fjordane. Slik speiler denne indikatoren mønstrene vi finner i statistikken for gjennomføring for øvrig - ungdom som avbryter videregående opplæring havner i oppfølgingstjenesten. Figur 8.1.b:Andel ungdommer i oppfølgingstjenesten per fylke. Per juni 212 Fylker Nasjonalt Kilde: Utdanningsdirektoratet 8.2. Ungdom meldes til oppfølgingstjenesten fordi de ikke søker videregående opplæring Den viktigste årsaken til at ungdommer tilmeldes oppfølgingstjenesten er at de ikke søker plass i videregående opplæring. Det er også en god del som tilmeldes OT fordi de avbryter opplæring eller fordi de takker nei til plass. Årsakene er relativt stabile de siste årene, men vi ser en økende tendens 67

68 til at ungdommer tilmeldes fordi de avbryter opplæring. Det kan både skyldes at flere avbryter opplæringen og det kan skyldes bedre rapportering fra skolene om elever som slutter. Figur 8.2.a Årsaker til at ungdommer tilmeldes oppfølgingstjensten.* Nasjonale tall. 1 % 9 % 8 % 7 % % 5 % % 3 % 2 % % % 29 (N = 19992) 21 (N = 21213) 211 (N = 18598) 212 (N = 232) Data mangler Andre grunner Avbrudd Takket nei til plass Ikke søkt Kilde: Utdanningsdirektoratet De yngste havner hos oppfølgingstjenesten fordi de takker nei til skoleplass eller avbryter opplæringen Vi ser at tilmeldingsårsak varierer betydelig med alder. De yngste blir i størst grad tilmeldt fordi de takker nei til plass eller avbryter opplæringen, mens de eldre ungdommene havner i oppfølgingstjenesten fordi de ikke søker videregående opplæring. Figur 8.2.b Årsaker til at ungdom meldes inn til OT fordelt på alder. Tall per 15.juni 212. N = % % % % 6 % 5 % % 3 % % 1 % 15 Kilde: Utdanningsdirektoratet 28 % <=16 17 Ikke søkt 18 Takket nei til plass Avbrudd 19 Andre grunner

69 9. Oppfølgingstjenesten har fått betydelig bedre oversikt over målgruppa 9.1. Andelen ukjente ungdommer gått ned fra 37 prosent til 12 prosent på fire år Med ukjente mener vi ungdommer som er tilmeldt oppfølgingstjenesten, men som oppfølgingstjenesten ikke klarer å etablere kontakt med. Det har tidligere vært et stort problem at oppfølgingstjenesten ikke har fått kontakt med en stor del av målgruppa. Det har derfor vært et viktig innsatsområde for oppfølgingsprosjektet å redusere antall ukjente ungdommer. I juni 29 var 73 ungdommer ukjente, mens antallet i juni 212 var 23. Figur 9.1.a Antall ukjente i OT. Tidslinje 5 Andel ukjente Kilde: Utdanningsdirektoratet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Juni 212 Fortsatt store forskjeller mellom fylkene i andelen ukjente Selv om andelen ukjente har gått ned de siste årene, har fortsatt noen av fylkene en betydelig andel ukjente. Fylkene med de største byene, altså Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag også har den største andelen ukjente. Oppland hadde ingen ukjente, mens Østfold, Nord-Trøndelag, og Agder-fylkene alle hadde under 5 prosent ukjente i juni Figur 9.1.b Fordeling andel ukjente skoleåret 211/212 per juni Fylker juni 212 Nasjonalt juni Kilde: Utdanningsdirektoratet 69

70 Positiv start på skoleåret 212/213 sammenlignet med 211/212 Etter at vi fikk tre årlige innsamlinger av tall fra oppfølgingstjenesten har det vært interessant å følge utviklingen i andel ukjente i løpet av skoleåret. I skoleåret 211/212 var det 36 prosent ukjente ved første innsamling i november, mens den gikk ned til 12 prosent i juni. Med andre ord lykkes oppfølgingstjenesten i å få kontakt med to tredjedeler av de ukjente etter første datainnsamling i november. Skoleåret 212/213 starter bedre enn forrige skoleår, 26 prosent var ukjente i november, mens andelen har gått ned til 13 prosent i februar. Andelen ukjente er med andre ord halvert fra november 212 til februar 213 og er omtrent på nivå med andelen i juni 212. Figur 9.1.c: Utviklingen i andelen ukjente i OT i løpet av skoleåret / / November Februar Juni Kilde: Utdanningsdirektoratet 7

71 Tabell 9.1 Antall ukjente og antall i målgruppa Juni 212 (211/212) Februar 213 (212/213) I målgruppa Ukjente I målgruppa Ukjente I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

72 1. Betydelig flere ungdommer i oppfølgingstjenesten er i aktivitet 1.1. Andelen ungdommer i aktivitet har økt Frem til og med skoleåret 21/211 var det to kategorier for ungdom i aktivitet, det var enten NAVtiltak eller fylkeskommunale tiltak. I forbindelse med revidert kodeverk høsten 211, ønsket vi å synliggjøre ungdommer som kom i gang med videregående opplæring eller arbeid ved hjelp av oppfølgingstjenesten 44. Disse ungdommene teller vi med når vi ser på ungdom i aktivitet. At ungdommer får hjelp fra oppfølgingstjenesten til å komme i gang med videregående opplæring kan blant annet bety at de får hjelp av oppfølgingstjenesten til å søke skoleplass, eller at de får hjelp til å få skoleplass etter skolestart. Det kan også bety at de har fått hjelp av oppfølgingstjenesten til å komme i kontakt med andre instanser, for eksempel rådgivningstjenesten på skolen, og der utfallet blir at de går i gang med videregående opplæring. Figur 1.1.a Andel ungdommer i oppfølgingstjenestens målgruppe som er i aktivitet. Tidslinje Andel i aktivitet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Juni 212 Kilde: Utdanningsdirektoratet Østfold og Oppland har høyest andel ungdommer i aktivitet Ser vi på skoleåret 211/212 ser vi at det er store forskjeller mellom fylkene i andelen som er i aktivitet. I Hordaland og Oslo er andelen 27 prosent, mens mer enn halvparten er i aktivitet i Østfold og Oppland. Vi ser også at aktivitetstypene varierer Oslo har for eksempel 7 prosent i NAV-tiltak mens Østfold har 42 prosent. 72

73 Figur 1.1.b Fordeling aktivitetstyper i oppfølgingstjenesten. Skoleåret 211/212 per juni Fylkeskommunale tiltak NAV-tiltak I arbeid via OT I videregående opplæring via OT Kilde: Utdanningsdirektoratet Høyere andel i aktivitet hittil i skoleåret 212/213 enn i forrige skoleår Figur 1.1.c viser hvordan vi ligger an i skoleåret 212/213 sammenlignet med fjoråret. Vi ser at andelen i aktivitet var betydelig høyere i november 213 enn i november året før. I februar har det jevnet seg litt ut, men fortsatt er andelen 6 prosentpoeng høyere i februar 213 enn i februar prosent er i aktivitet februar 213, det er en nesten like høy andel som i juni i forrige skoleår. Figur 1.1.c Utviklingen i andelen i aktivitet i løpet av skoleåret 211/ / November Februar Juni Kilde: Utdanningsdirektoratet Figur 1.1.d viser at etter første datainnsamling i november er det først og fremst andelen som er i NAV-tiltak som øker. Andelen som er i videregående opplæring ved hjelp av OT er nær uforandret. Det er naturlig at ungdommer ikke går i gang med videregående opplæring etter november i inneværende skoleår. 73

74 Figur 1.1.d Fordeling aktivitetstyper skoleåret 212/213 sammenlignet med 211/ I videregående opplæring via OT I arbeid via OT NAV-tiltak Fylkeskommunale tiltak Kombinasjonstiltak November Februar Juni November Februar Skoleår 211/212 Skoleår 212/13 Kilde: Utdanningsdirektoratet De yngste ungdommene er i større grad enn de eldre i fylkeskommunale tiltak og videregående opplæring Figurene viser at NAV-tiltak er den største gruppen aktivitetstype for alle aldersgrupper og at andelen i NAV-tiltak øker med økt alder. Høsten 212 innførte vi koden «kombinasjonstiltak». Kombinasjonstiltak er tiltak der fylkeskommunen og NAV samarbeider, for eksempel om tiltak som kombinerer opplæringselementer med arbeidspraksis og/ eller midler fra NAV. Figur 1.1.e viser at 6 prosent av ungdommene på 16 og 17 år er i kombinasjonstiltak. Totalt er 1 prosent av de yngste ungdommene i kombinasjonstiltak eller fylkeskommunale tiltak, mens andelen kun er 3 prosent for 19- og 2-åringene. Figur 1.1.e Aktivitetstyper i OT fordelt på alder. Skoleåret 212/213 per februar % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Kombinasjonstiltak NAV-tiltak I videregående opplæring via OT Fylkeskommunale tiltak I arbeid via OT Kilde: Utdanningsdirektoratet 74

75 11. Ungdom som oppfølgingstjenesten ikke jobber aktivt med Årsaker til at oppfølgingstjenesten ikke arbeider med ungdom Noen ungdommer er i målgruppen for oppfølgingstjenesten, men er i en situasjon der de ikke har behov for, eller nytte av, hjelp fra oppfølgingstjenesten Totalt utgjorde denne gruppen 27 prosent av målgruppen ved utgangen av skoleåret 211/212. Andelen er relativt stabil de siste årene. Gruppen ungdommer som oppfølgingstjenesten ikke jobber aktivt med er svært sammensatt. Her finner vi ungdommer som er i militæret og ungdommer som er i gang med ikke-formell opplæring, for eksempel folkehøyskole. En annen gruppe er ungdom som har omsorg for små barn og som derfor i en periode er i en situasjon der opplæring eller arbeid ikke er aktuelt. Det er også en gruppe ungdommer som er for syke (psykisk eller fysisk) til at det er aktuelt med videregående opplæring, og der andre instanser enn oppfølgingstjenesten er ansvarlig for å følge opp. En siste gruppe er ungdommer som takker nei til hjelp fra oppfølgingstjenesten eller som oppfølgingstjenesten har forsøkt å hjelpe over en lenger periode, men som de til slutt registrerer at de ikke har lykkes med å hjelpe. Felles for gruppen av ungdommer som oppfølgingstjenesten ikke jobber aktivt med, er at vi antar at oppfølgingstjenesten i liten grad har innflytelse på hvor stor denne gruppa er. Hovedgrunnen til at oppfølgingstjenesten ikke jobber med ungdom er at de er syke eller at ungdommen har takket nei til hjelp Figur 11.1.a viser at den største gruppen er ungdommer som er syke og/ eller i institusjon. Den utgjør 7 prosent av målgruppa. Dette er altså ungdommer som er i en situasjon der de ikke kan nyttiggjøre seg opplærings- eller jobbtilbud. Oppfølgingstjenesten har ansvar for å forsikre seg om at ungdommene blir tatt hånd om av andre aktuelle instanser. 6 prosent av ungdommene har takket nei til hjelp fra OT, mens fire prosent er i gang med ikke-formell opplæring. Fire prosent har ansvar for barn. 75

76 Figur 11.1.a Årsaker til at OT ikke jobber med ungdom. Skoleåret 211/212 per juni 212. OT har ikke lyktes å hjelpe ungdommen 3 Syk/ insitusjon 7 Ungdom takket nei til hjelp fra OT 6 Militæret 2 I gang med ikke-formell opplæring 4 Omsorg for barn Kilde: Utdanningsdirektoratet Oppsummering hovedtrekk i oppfølgingstjenesten Som vi ser har det vært en utvikling der antallet ungdommer i oppfølgingstjenesten som er i aktivitet har økt jevnt samtidig som antallet ungdommer oppfølgingstjenesten ikke får kontakt med har gått ned. Dette er de gruppene som oppfølgingstjenesten i størst grad kan påvirke. Antallet i gruppa som er under oppfølging og veiledning, eller som OT ikke jobber med er relativt stabilt, Antallet ungdommer i målgruppa er relativt stabilt fra skoleår til skoleår 45. Figur 11.2.a: Hovedutviklingstrekkene i oppfølgingstjenesten de siste skoleårene. Antall i målgruppa Antall ukjente Antall i aktivitet Juni Juni Juni Februar Juni Februar 28/29 29/21 21/ / /213 Kilde: Utdanningsdirektoratet 76

77 12. Ungdom i oppfølgingstjenesten som er i skole eller lære påfølgende skoleår En av tre er i gang med videregående opplæring påfølgende skoleår En indikasjon på at oppfølgingstjenesten lykkes i sitt arbeid er at ungdommer kommer i gang med videregående opplæring. Tar vi utgangspunkt i ungdommene som var i oppfølgingstjenestens målgruppe skoleåret 211/212, finner vi at en tredjedel av disse, 33 prosent, er i gang med videregående opplæring ved elevtellingen 1.oktober Totalt utgjør dette 6 7 ungdommer. Vi ser at andelen tilbake i skole/ lære varierer fra 27 prosent i Vestfold til 44 prosent i Sogn og Fjordane i 212. Figur 12.1.a Andel i skole/lære av OTs målgruppe Per fylke. N = Alle fylker Nasjonalt Kilde: Utdanningsdirektoratet Alder har størst betydning for sannsynligheten for komme i gang med videregående opplæring Sannsynligheten for å være i gang med videregående opplæring har nær sammenheng med ungdommenes alder. Figur 12.1.b viser at de yngste ungdommene i langt større grad enn de eldste er i gang med videregående opplæring påfølgende skoleår. Går vi nærmere inn i tallene (Figur 12.1.c) ser vi at 8 prosent av 16- og 17-åringene åringene som var i gang med videregående opplæring via OT (per juni 212), fortsatt er i videregående opplæring høsten prosent av 16 åringene som var i et fylkeskommunalt tiltak var også i gang med videregående opplæring høsten 212. Figur 12.1.c viser at uansett hvilken situasjon de yngste ungdommene var i da de var i oppfølgingstjenesten, er sannsynligheten for at de er i gang med videregående opplæring skoleåret etter, betydelig høyere enn for snittet av ungdommene i OT. For eksempel er over halvparten av åringene som var ukjente for oppfølgingstjenesten i gang med videregående opplæring påfølgende skoleår. 77

78 Figur 12.1.b Andel i skole/lære av OTs målgruppe Fordel på alder. N = Alder Alle aldre (N=2126) 17 (N = 2934) 18 (N=5248) 19 (N = 536) 2 (N = 4561) Kilde: Utdanningsdirektoratet Figur 12.1.c Andel i skole/lære av OTs målgruppe Fordel på alder og statuskode (utvalgte statuskoder). N = Kilde: Utdanningsdirektoratet 78

79 Fylkeskommunale tiltak har positivt effekt på sannsynligheten for å komme i gang med videregående Figur 12.1.d viser at 62 prosent av dem som var i gang med skole eller lære ved hjelp av OT i fjor fortsatt er i skole eller lære dette skoleåret. Blant dem som var i et fylkeskommunalt tiltak i juni forrige skoleår er halvparten, 51 prosent, i skole eller lære. 29 prosent av dem som var i et NAV-tiltak er i skole eller lære dette skoleåret. Figur 12.1.d I skole/ lære oktober 212 fordelt etter status i OT skoleåret 211/212. N = 2 32 Statuskode OT Totalt Kilde: Utdanningsdirektoratet 13. Gjengangere i oppfølgingstjenesten Nedgang i andelen ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten to år på rad Ungdom som er i oppfølgingstjenestens målgruppe to skoleår på rad, omtaler vi som gjengangere. Det er altså ungdommer som, i prinsippet, er ute av opplæring og arbeid to år på rad. Av de ungdommene som registrert hos oppfølgingstjenesten ved skoleårets slutt i , er 37 prosent også tilmeldt OT i februar 213. I februar 212 var andelen gjengangere 4 prosent på nasjonalt nivå. Det er altså 3 prosentpoeng færre gjengangere i OT i februar 213 sammenliknet med samme tidspunkt i 212. Vi ser at Oslo og Sogn og Fjordane er fylkene med lavest andel gjengangere. Disse fylkene har også hatt en betydelig nedgang i andel gjengangere fra februar 212 til februar 213. Østfold, Hedmark, Vest-Agder og Akershus er fylkene med høyest andel gjengangere. 79

80 Figur 13.1.a Andel ungdommer som er i OT to skoleår på rad. Tall for februar Gjengangere februar 212 Gjengangere februar Kilde: Utdanningsdirektoratet 8

81 14. Oppfølgingstjenesten og innvandrerungdom I dette avsnittet skal vi se på ungdommer med innvandrerbakgrunn registrert i oppfølgingstjenesten. Vi benytter oss av to ulike innvandrerkategorier (http://www.ssb.no/innvandring/): Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Landbakgrunn er definert som EU etc.: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Afrika, Asia etc.: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Vi skal også se på innvandrernes botid i Norge og foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. Utgangspunktet for tabellene i dette avsnittet er OT-data per 15. juni 211. Dubletter er fjernet fra datagrunnlaget før påkobling av bakgrunnsvariablene Andelen innvandrere registrert i OT I hele befolkningen var ni prosent av alle ungdommer med ungdomsrett i alderen opp til 21 år registrert i oppfølgingstjenesten per 15. juni 211. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var andelen som var registrert i oppfølgingstjenesten syv prosent, altså to prosentpoeng lavere enn i befolkningen for øvrig. Kjønnsfordelingen er den samme blant norskfødte med innvandrerforeldre som for befolkningen for øvrig. Blant innvandrere, både fra EU etc. og Afrika, Asia etc., var en høyere andel ungdommer registrert i oppfølgingstjenesten enn i den øvrige befolkningen. Blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. var andelen 14 prosent, mens blant innvandrere fra EU etc, var andelen 11 prosent. Kort oppsummert kan vi si at norskfødte med innvandrerforeldre i mindre grad enn den øvrige befolkningen tilmeldes oppfølgingstjenesten, mens innvandrere tilmeldes oppfølgingstjenesten i større grad enn den øvrige befolkningen. Uavhengig av innvandrerkategori og landbakgrunn, er gutter i større grad enn jenter i oppfølgingstjenesten. Kjønnsforskjellene er større blant innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre enn blant befolkningen for øvrig. 81

82 Figur 14.1.a: Andel ungdommer registrert i OT etter landbakgrunn og innvandrerkategori. Data per 15. juni 211, N= Alle Menn Kvinner Innvandrere (N=31) Norskfødte med innvandrerforeldre (N=35) Innvandrere (N=152) Norskfødte med innvandrerforeldre (N=497) Øvrig befolkning i OT (N=17896) EU/EØS,USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS Norge Kilde: Utdanningsdirektoratet og SSB Botid slår positivt ut for innvandrere med bakgrunn fra EU etc.: 14 prosent av innvandrerne med en botid på -2 år fra EU etc. tilmeldes oppfølgingstjenesten (se Figur 14.1.b). Etter mer enn to års botid i Norge er andelen innvandrere fra EU etc. som er i oppfølgingstjenesten, på nivå med andelen i oppfølgingstjenesten for befolkningen for øvrig. For innvandrere fra Afrika, Asia etc., er andelen ungdommer med en botid på -2 år som tilmeldes oppfølgingstjenesten, 13 prosent. Men i motsetning til innvandrerne fra EU etc., synker ikke denne andelen med økt botid. Andelen ungdommer i oppfølgingstjenesten med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. stiger med økt botid. Figur 14.1.b: Andel ungdommer registrert i OT etter landbakgrunn og botid. Data per 15.juni 211, N=2 258 Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS (N=152) EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand (N=31) år (N=256) år (N=267) år (N=292) år (N=346) år (N=188) år (N=18) 15 1 over 13 år (N=31) Kilde: Utdanningsdirektoratet og SSB 82

83 14.2. Andelen innvandrere i OT og foreldrenes utdanningsbakgrunn SSB har ikke opplysninger om utdanning fra utlandet før innvandring, derfor er utdanningen til fire av ti innvandrere ukjent. Det samme mønsteret finner vi derfor blant innvandrerne i oppfølgingstjenesten. 42 prosent av innvandrerne i OT har foreldre som har uoppgitt utdanningsbakgrunn og 28 prosent har grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning (se Figur 14.2.a). Det er grunn til å tro at de med uoppgitt utdanning ville fordelt seg slik at mønsteret og forskjellene mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og fra EU etc. forsterkes (ssb.no). Blant dem som har bodd relativt kort tid i Norge, er andelen med "uoppgitt" størst. 12 prosent av innvandrerne i OT har foreldre som har høyere utdanning, både kort og lang. 21 prosent av innvandrere født i Norge som er tilmeldt OT, har foreldre med høy utdanning. Det er nesten like stor andel som øvrige i OT, der 23 prosent har foreldre som har høyere utdanning. Av ungdommer med ungdomsrett som ikke er i OT, har er 43 prosent foreldre med høy utdanning. Med andre ord er foreldrenes utdanningsnivå til ungdommer tilmeldt OT klart lavere enn i hele befolkningen om ikke er i OT. Det er ikke store forskjeller mellom andel foreldre som har høyere utdanning for innvandrere født i Norge og befolkningen for øvrig i OT. Innvandrere i OT har lavest andel foreldre med høy utdanning. Figur 14.2.a: Ungdommer i OT etter landbakgrunn og foreldres utdanningsnivå. Data per , N= % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Lang høyere utdanning Kort høyere utdanning Videregående utdanning Grunnskoleutdanning Innvandrere i OT (N=183) Uoppgitt Norskfødte med innvandrerforeldre i OT (N=532) Øvrige befolkning i OT (N=17896) Hele befolkningen, ikke i OT (N=2214) Kilde: Utdanningsdirektoratet og SSB 83

84 15. Fylkessammenstillinger Akershus Hovedfunn: a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer med ordinær progresjon er for alle trinn høyere i Akershus enn det nasjonale gjennomsnittet b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogram med ordinær progresjon fra Vg1 er høyere i Akershus enn det nasjonale gjennomsnittet c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Akershus fra 14 prosent i Bærum til 36 prosent i Nannestad. d) Oppfølgingstjenesten i Akershus har gått fra å ha en ukjent-andel på over 7 prosent i juni 29, til å være nede i 1 prosent i juni 212. Andelen som er i aktivitet er omtrent på nivå med landsgjennomsnittet. 84

85 22,8 13,6 19,5 21,5 21,8 21,8 23,3 23,7 24,1 24,2 24,3 24,5 25, ,4 28,7 29,9 29,9 3,2 3,3 31,2 35,5 Fylkesfigur: Ikke fullført og bestått etter fem år - gjennomsnitt for 29 til 211 (24-26-kullene), etter kommune. Prosentandel. Ikke fullført og bestått, Hele landet Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB Fylkesfigur: Oppfølgingstjenesten Akershus Nasjonalt andel ukjente Akershus andel ukjente Nasjonalt andel i aktivitet Akershus andel i aktivitet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Februar 212 Juni 212 Februar I skoleåret 212/213 per februar 213 hadde Akershus 1989 ungdommer i OTs målgruppe. 977 av disse var i aktivitet. 29 var ukjente for OT. 85

86 15.2. Aust-Agder Hovedfunn: a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Aust-Agder enn det nasjonale gjennomsnittet b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer med ordinær progresjon er for alle trinn høyere i Aust-Agder enn det nasjonale gjennomsnittet for alle trinn c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Aust-Agder fra 17 prosent i Vegårshei til 35 prosent i Birkenes. d) Oppfølgingstjenesten i Aust-Agder har god oversikt over målgruppa. Under 1 prosent er ukjente og omtrent 4 prosent er i aktivitet. Andelen ukjente har vært stabil og lav over lengre, mens andelen i aktivitet har økt jevnlig og er på linje med landsgjennomsnittet. 86

87 27,4 16,7 22,3 23,2 23,7 23,9 24,5 25, ,1 28,1 29,9 33,9 35,1 Fylkesfigur: Ikke fullført og bestått etter fem år - gjennomsnitt for 29 til 211 (24-26-kullene), etter kommune. Prosentandel. Ikke fullført og bestått, Hele landet Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 48 Fylkesfigur: Oppfølgingstjenesten Aust-Agder Nasjonalt andel ukjente Nasjonalt andel i aktivitet Aust-Agder andel ukjente Aust-Agder andel i aktivitet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Februar 212 Juni 212 Februar 213 I skoleåret 212/213 per februar 213 hadde Aust-Agder 418 ungdommer i OTs målgruppe. 163 av disse var i aktivitet. 29 var ukjente for OT. 87

88 15.3. Buskerud Hovedfunn: a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer som repeterer trinn er for alle trinn lavere i Buskerud enn det nasjonale gjennomsnittet b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Buskerud enn det nasjonale gjennomsnittet c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Buskerud fra 15 prosent i Hemsedal til 34 prosent i Nedre Eiker. d) Oppfølgingstjenesten i Buskerud har redusert andelen ukjente fra over 5 prosent i juni 29 til 13 prosent i juni 212, og er med det på nivå med landsgjennomsnittet. Nær halvparten er i aktivitet. I februar 213 er andelen ukjente på 27 prosent som er langt høyere enn juni forrige skoleår 88

89 27,5 14,8 17,8 18,8 21,2 21,2 22, ,4 23,7 24,2 24,9 25,1 26,7 26,9 28,1 29,5 3,1 31,6 32,7 34,4 Fylkesfigur: Ikke fullført og bestått etter fem år - gjennomsnitt for 29 til 211 (24-26-kullene), etter kommune. Prosentandel. Ikke fullført og bestått, Hele landet Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 49 Fylkesfigur: Oppfølgingstjenesten Buskerud Nasjonalt andel ukjente Buskerud andel ukjente Nasjonalt andel i aktivitet Buskerud andel i aktivitet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Februar 212 Juni 212 Februar I skoleåret 212/213 per februar 213 hadde Buskerud 139 ungdommer i OTs målgruppe. 359 av disse var i aktivitet. 34 var ukjente for OT. 89

90 15.4. Finnmark Hovedfunn: a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer som repeterer trinn er for alle trinn høyere i Finnmark enn det nasjonale gjennomsnittet b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer med ordinær progresjon er for alle trinn lavere i Finnmark enn det nasjonale gjennomsnittet c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Finnmark fra 23 prosent i Nesseby til 69 prosent i Kvalsund. d) Oppfølgingstjenesten i Finnmark har redusert andelen ukjente i oppfølgingstjenesten fra 8 prosent i juni 29 til 17 prosent i juni 212. Nedgangen skyldes blant annet bedret registreringspraksis. 9

91 39,2 23,2 29,2 3,3 3,7 34,8 35, ,3 36,7 38,6 39,6 4,9 41,9 43,1 43,6 46,7 47,2 54,5 68,6 Fylkesfigur: Ikke fullført og bestått etter fem år - gjennomsnitt for 29 til 211 (24-26-kullene), etter kommune. Prosentandel. Ikke fullført og bestått, Hele landet Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB Fylkesfigur: Oppfølgingstjenesten Finnmark Nasjonalt andel ukjente Nasjonalt andel i aktivitet Finnmark andel ukjente Finnmark andel i aktivitet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Februar 212 Juni 212 Februar 213 I skoleåret 212/213 per februar 213 hadde Finnmark 426 ungdommer i OTs målgruppe. 162 av disse var i aktivitet. 13 var ukjente for OT. 91

92 15.5. Hedmark Hovedfunn: a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Hedmark enn det nasjonale gjennomsnittet b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Hedmark enn det nasjonale gjennomsnittet c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Hedmark fra 12 prosent i Folldal til 42 prosent i Åmot. d) Hedmark har alltid hatt god oversikt over ungdommene i oppfølgingstjenesten, og andelen ukjente har gått ned til 7 prosent i juni 212. Nær halvparten av ungdommene var i aktivitet. 92

93 28,1 12,4 16,7 17,6 18,3 19,1 19,5 22,1 22,5 23, ,1 26, ,2 32,7 33,3 34,2 35,3 35,6 41,5 Fylkesfigur: Ikke fullført og bestått etter fem år - gjennomsnitt for 29 til 211 (24-26-kullene), etter kommune. Prosentandel. Ikke fullført og bestått, Hele landet Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB Fylkesfigur: Oppfølgingstjenesten 6 5 Nasjonalt andel ukjente Hedmark andel ukjente Hedmark Nasjonalt andel i aktivitet Hedmark andel i aktivitet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Februar 212 Juni 212 Februar I skoleåret 212/213 per februar 213 hadde Hedmark 768 ungdommer i OTs målgruppe. 33 av disse var i aktivitet. 1 var ukjente for OT. 93

94 15.6. Hordaland Hovedfunn: a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer med ordinær progresjon er for alle trinn lavere i Hordaland enn det nasjonale gjennomsnittet b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn høyere i Hordaland enn det nasjonale gjennomsnittet c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Hordaland fra 1 prosent i Ullensvang til 3 prosent i Øygarden. d) Oppfølgingstjenesten i Hordaland har hatt dårligere oversikt over målgruppa si enn landsgjennomsnittet. Andelen ungdommer som er ukjente for oppfølgingstjenesten er imidlertid redusert fra 6 prosent i juni 29 til 25 prosent i juni 212. Andelen i aktivitet er tilsvarende lavere enn for landsgjennomsnittet med en andel på 28 prosent i juni 212. Fylkesfigur: Ikke fullført og bestått etter fem år - gjennomsnitt for 29 til 211 (24-26-kullene), etter kommune. Prosentandel. 94

95 Hordaland Ullensvang Fusa Austevoll Bømlo Kvam Etne Fitjar Masfjorden Odda Os (Hordaland) Voss Vaksdal Tysnes Osterøy Stord Kvinnherad Sveio Radøy Samnanger Lindås Bergen Meland Askøy Fjell Sund Austrheim Øygarden Jondal Eidfjord Ulvik Granvin Modalen Fedje 22,9 9,9 13,9 14, ,3 18,2 19,6 19,9 2,5 2,5 2,6 2,7 21,4 21,6 21,9 22,1 22,4 22,8 23, ,1 24, ,2 28,6 29,8 29,9 Ikke fullført og bestått, Hele landet Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 5 Fylkesfigur: Oppfølgingstjenesten Hordaland Nasjonalt andel ukjente Hordaland andel ukjente Nasjonalt andel i aktivitet Hordaland andel i aktivitet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Februar 212 Juni 212 Februar 213 I skoleåret 212/213, per februar 213, hadde Hordaland 177 ungdommer i OTs målgruppe. 481 av disse var i aktivitet. 486 var ukjente for OT. 95

96 15.7. Møre og Romsdal Hovedfunn: a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer med ordinær progresjon fra Vg3 er høyere i Møre og Romsdal enn det nasjonale gjennomsnittet b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer med ordinær progresjon et er for alle trinn høyere i Møre og Romsdal enn det nasjonale gjennomsnittet c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Møre og Romsdal fra 1 prosent i Halsa til 29 prosent i Kristiansund. d) Oppfølgingstjenesten i Møre og Romsdal har hatt en utvikling i andelen ukjente som ligger nær landsgjennomsnittet. 1 prosent av ungdommene var ukjente for OT ved utgangen av skoleåret

97 Møre og Romsdal Halsa Smøla Molde Sande (Møre og Romsdal) Skodje Ulstein Rindal Sunndal Aure Haram Volda Aukra Stranda Giske Ørsta Averøy Vanylven Hareid Ålesund Vestnes Rauma Nesset Ørskog Fræna Surnadal Sula Herøy (Møre og Romsdal) Midsund Eide Sykkylven Gjemnes Tingvoll Kristiansund Norddal Stordal Sandøy 22 9,6 14,3 15,7 15, ,2 17,4 18,3 18,7 18,8 19,2 19,6 2,1 2,1 2,9 22,3 22,6 22, ,2 23,4 23,8 24,5 24, ,8 26,3 26,3 26,7 27,6 28,5 28,6 Fylkesfigur: Ikke fullført og bestått etter fem år - gjennomsnitt for 29 til 211 (24-26-kullene), etter kommune. Prosentandel. Ikke fullført og bestått, Hele landet Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 51 Fylkesfigur: Oppfølgingstjenesten Møre og Romsdal Nasjonalt andel ukjente Nasjonalt andel i aktivitet Møre og Romsdal andel ukjente Møre og Romsdal andel i aktivitet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Februar 212 Juni 212 Februar 213 I skoleåret 212/213, per februar 213, hadde Møre og Romsdal 961 ungdommer ungdommer i OTs målgruppe. 358 av disse var i aktivitet. 121 var ukjente for OT. 97

98 15.8. Nordland Hovedfunn: a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret for alle trinn høyere i Nordland enn det nasjonale gjennomsnittet b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret for alle trinn høyere i Nordland enn det nasjonale gjennomsnittet c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Nordland fra 19 prosent i Hamarøy til 49 prosent i Øksnes. d) Oppfølgingstjenesten i Nordland har redusert andelen ungdommer som er ukjente fra over 4 prosent til 1 prosent fra 29, det meste av nedgangen skjedde fra 211 til 212. Andelen som er i aktivitet er litt over landsgjennomsnittet og lå på 5 prosent i juni

99 Nordland Hamarøy Narvik Lurøy Hadsel Sørfold Nesna Vågan Bindal Brønnøy Leirfjord Steigen Vefsn Evenes Vestvågøy Saltdal Alstahaug Rana Sømna Flakstad Meløy Tysfjord Bodø Hattfjelldal Rødøy Sortland Grane Fauske Ballangen Vega Hemnes Lødingen Andøy Bø (Nordland) Beiarn Gildeskål Dønna Røst Moskenes Herøy (Nordland) Værøy Øksnes Vevelstad Træna Tjeldsund 29,3 19,4 22,7 23,1 23,2 23,7 24,5 25,1 26,3 26,3 26, ,5 28,1 28,1 28,3 28,4 28,8 28,9 29,1 29,4 29,6 3,1 3,2 3,2 3,4 3,5 31,5 31,5 31, ,1 33,9 34,4 34,5 35,8 35,9 35,9 41,6 43,6 48,8 49 Fylkesfigur: Ikke fullført og bestått etter fem år - gjennomsnitt for 29 til 211 (24-26-kullene), etter kommune. Prosentandel. Ikke fullført og bestått, Hele landet Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 52 Fylkesfigur: Oppfølgingstjenesten Nordland Nasjonalt andel ukjente Nordland andel ukjente Nasjonalt andel i aktivitet Nordland andel i aktivitet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Februar 212 Juni 212 Februar I skoleåret 212/213 per februar 213 hadde Nordland 1366 ungdommer i OTs målgruppe. 652 av disse var i aktivitet. 93 var ukjente for OT. 99

100 15.9. Nord-Trøndelag Hovedfunn: a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer med ordinær progresjon er fra Vg1 og Vg3 høyere i Nord-Trøndelag enn det nasjonale gjennomsnittet b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer som repeterer trinn er for alle trinn lavere i Nord-Trøndelag enn det nasjonale gjennomsnittet c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Nord-Trøndelag fra 18 prosent i Snåsa til 43 prosent i Røyrvik. d) Oppfølgingstjenesten Nord-Trøndelag har siden 29 fått betydelig bedre oversikt over ungdommene i målgruppa si. De har redusert andelen ungdommer som er ukjente fra over 5 prosent til bare 3 prosent i juni 212. Andelen som er i aktivitet har økt fra under 2 prosent i 211 til 37 prosent i februar

101 25,8 17,5 17,7 18,9 19,5 21,4 22,1 23,5 25,3 25,5 25,5 26,8 27,1 27,4 27,5 27, ,1 3,6 35,4 43,1 Fylkesfigur: Ikke fullført og bestått etter fem år - gjennomsnitt for 29 til 211 (24-26-kullene), etter kommune. Prosentandel. Ikke fullført og bestått, Hele landet Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB 53 Fylkesfigur: Oppfølgingstjenesten Nord Trøndelag Nasjonalt andel ukjente Nord-Trøndelag andel ukjente Nasjonalt andel i aktivitet Nord-Trøndelag andel i aktivitet Juni 29 Juni 21 Juni 211 Februar 212 Juni 212 Februar I skoleåret 212/213, per februar 213, hadde Nord-Trøndelag 545 ungdommer i OTs målgruppe. 279 av disse var i aktivitet. 1 var ukjente for OT. 11

102 15.1. Oppland Hovedfunn: a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Oppland enn det nasjonale gjennomsnittet b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Oppland enn det nasjonale gjennomsnittet c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Oppland fra 11 prosent i Lom til 35 prosent i Nord-Fron. d) Oppfølgingstjenesten i Oppland har svært god oversikt over ungdommene sine og har de siste fire årene ikke hatt noen ukjente ungdommer ved utgangen av skoleåret. 12

Gjennomførings -barometeret 2012:1

Gjennomførings -barometeret 2012:1 Gjennomførings -barometeret 2012:1 Dette er tredje utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Fullført og bestått, hva forteller tallene? Fullført og bestått, hva forteller tallene? Prosjektleder Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet, Oslo 1 1 1 1 9 9 9 8 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 4 3 3 2 2 1 1 1 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2015 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:2

Gjennomførings -barometeret 2013:2 Gjennomførings -barometeret 213:2 Dette er femte utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser tilstanden

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret 2014. Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret 2014. Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2014 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. november 212 Sammendrag OTs målgruppe er omtrent like stor som i november 211 16 9 1 ungdommer er tilmeldt OT per november 212.

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring?

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Det er blitt en vanlig overskrift at hver tredje elev dropper ut av videregående opplæring. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det stemmer at

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold

Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold Gjennomføringsindikatorer... 1 Hvordan forstå indikatorene?... 2 Gjennomføring... 2 Frafall... 2 Overgang fra grunnskolen:... 2 Overganger

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i engelsk for til. Det presenteres også fylkesvise endringer

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal Gjennomføringsbarometeret April 2011 Møre og Romsdal Indikatorer for måloppnåelse i Ny Giv-prosjektet Overgang fra 10. trinn til videregående opplæring Andel av elevene i 10. trinn høsten 2009 som er elever

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

Flere tar utdanning og stadig lengre

Flere tar utdanning og stadig lengre Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Oppfølgingsprosjektet

Oppfølgingsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Prosjektleder Lennart Hartgen 16-17 oktober, Sundvollen Status og resultater i prosjektet OT-statistikk Evaluering Nye innsatsområder i Ny GIV 2 Partnerskap 19 fylkesopplæringssjefer,

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 00-0 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret 2012:1

Gjennomføringsbarometeret 2012:1 Gjennomføringsbarometeret 2012:1 Vedlegg A: Detaljert informasjon om indikatorene Vedlegg B: Datakilder Utdanningsdirektoratet 19. april 2012. Sist oppdatert: 7. september 2011 0 Innhold Vedlegg A: Detaljert

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland 2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder 25.4.2012 Halvard Berg 1 Mål for kvalitet i grunnopplæringen St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen,

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/0 Det er fremdeles nedgang i eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer. Jentene

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader

Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader Torberg Falch Professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medarbeider, Senter for økonomisk forskning AS Temating Steinkjer 8.12.2010

Detaljer

Styring, ledelse og resultater i grunnopplæringen

Styring, ledelse og resultater i grunnopplæringen Styring, ledelse og resultater i grunnopplæringen Torberg Falch Professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medarbeider, Senter for økonomisk forskning AS Forskning om utdanning 2010 Disposisjon Videregående

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø NY GIV Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Ny GIV. Organisering i Troms Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Overgangsprosjektet Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning:

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning: 2. Interpellasjon fra Oddleif Olavsen, Høyre Videregående skole i Nordland, faglige resultater og frafall Over mange år har man fått målt standpunktkarakter og eksamensresultater i Nordland. Resultatene

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer