Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Transkript

1 Gjennomføringsbarometeret 2014 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret Hvor mange ungdommer fullfører og består videregående opplæring? Fullført og bestått når vi det nasjonale målet? Fullført og bestått fordelt på utdanningsprogram Fullført og bestått fordelt på grunnskolepoeng Ikke fullført og bestått videregående opplæring Flere har fullført og bestått etter ti år Hvordan beveger elevene seg gjennom utdanningssystemet? Nådde vi målene om økt overgang mellom trinnene i videregående opplæring? Overgangen fra Vg2 yrkesfag er viktig Overgangene varierer mellom utdanningsprogrammene De fleste ungdommer begynner i videregående opplæring Hvor mange slutter i løpet av skoleåret? Hvor mange står i fare for å bli borte fra utdanningssystemet på varig basis? Oppfølgingstjenesten Ungdom som er ukjente for oppfølgingstjenesten Ungdom som kommer i aktivitet ved hjelp av oppfølgingstjenesten Hvordan går det med ungdom i oppfølgingstjenesten skoleåret etter? A - Vedlegg: Ikke fullført og bestått etter bostedskommune Figuroversikt Figur 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel Figur 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram og årskull. Prosentandel Figur 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem/seks år etter at de begynte i videregående opplæring, etter fylke, retning og antall grunnskolepoeng kullet. Prosentandel Figur 1.4: Ikke fullført og bestått innen fem år, etter kompetansenivå og årskull. Prosentandel Figur 1.5: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år, etter årskull. Prosentandel Figur 2.1: Ordinær progresjon - den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel Figur 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag Figur 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære etter utdanningsprogram. Nasjonalt. Prosentandel Figur 3.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, den nasjonale utviklingen. Prosentandel Figur 4.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen fra skoleåret til Prosentandel Figur 5.1: Frafall nasjonalt etter studieretning Figur 6.1: Utviklingen i andelen ukjente i oppfølgingstjenesten. Nasjonale tall. Prosentandel Figur 6.2: Utviklingen i andelen ungdommer i oppfølgingstjenesten som kommer i aktivitet etter å ha vært i kontakt med OT. Status ved utgangen av skoleåret. Prosentandel Figur 6.3: Status for ungdom tilmeldt OT ved utgangen av skoleåret og neste skoleår ( og ). Prosentandel Utdanningsdirektoratet

3 Gjennomføringsbarometeret Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetanse som kan verdsettes for videre studier eller i arbeidslivet. Denne rapporten Gjennomføringsbarometeret viser tilstand og utvikling over tid for et utvalg indikatorer som belyser gjennomføringsproblematikken. Indikatorene viser blant annet hvor mange som fullfører og består i løpet av en bestemt tidsperiode, hvor mange som går videre fra et nivå til et annet, og hvor mange som ikke gjør disse overgangene. I rapporten ser vi også på oppfølgingstjenesten - en fylkeskommunal tjeneste som skal ha oversikt over ungdommene som har rett til men som ikke er i videregående opplæring eller arbeid, og tilby dem veiledning og sørge for at de får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende aktiviteter. Dette er sjette utgave av Gjennomføringsbarometeret. Gjennomføringsbarometeret ble først publisert i forbindelse med Ny GIV et treårig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet. Målet med prosjektet var å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner, for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. På både nasjonalt og lokalt nivå ble det satt i verk tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet ledet arbeidet med å utvikle og utarbeide Gjennomføringsbarometeret og statistikken som presenteres i det. Fylkeskommunene har vært involvert i arbeidet med å utvikle indikatorsettet for Ny GIV. Til fire av indikatorene i indikatorsettet ble det satt nasjonale mål. Tabellen nedenfor oppsummerer nullpunkt, mål og status for de fire indikatorene: Indikator Nullpunkt nasjonalt Nasjonale mål Status nasjonalt Fullført og bestått etter 5 år 69 % (2004-kullet) 75 % i 2015 (2010-kullet) 70,6 % (2008-kullet) (1,6 %poeng) Overgang fra Vg1 til Vg2 83,8 % (2010) + 2 %poeng i % (2013) Overgang fra Vg2 til Vg3 / læreplass Overgang fra Vg3 til vitnemål / læreplass (0,2 %poeng) 79,9 % (2010) + 2 %poeng i ,2 % (2013) (0,3 %poeng) 70,8 % (2010) + 2 %poeng i ,2 % (2013) (-1,6 %poeng) Nullpunktet for indikatoren «fullført og bestått etter fem år» er gjennomføringstallene for kullet som begynte i videregående opplæring i Det nasjonale målet om 75 prosent som fullfører og består innen 2015 gjelder kullet som begynte i videregående opplæring i Statistikken for dette kullet vil være klar i Fra til 2008-kullet har andelen som fullfører og består økt med 1,6 prosentpoeng. Vi ligger bak den utviklingen som skal til for å nå målet med en jevn utvikling. Nullpunktet for de nasjonale målene for indikatorene «overgang fra Vg1 til Vg2», «overgang fra Vg2 til Vg3/lære» og «overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære» er overgangene som skjedde sommeren 2010 med andre ord overgangene fra skoleåret til Tilsvarende gjelder målet for de overgangene som skjer i 2013 fra skoleåret til Statistikken for overgangene i 2013 viser at det har vært en marginal forbedring i tallene for overgang fra Vg1 og Vg2, mens det for Vg3 er færre som fullfører og består enn i Med andre ord så har man ikke nådd målene man satte seg for disse tre indikatorene. Vi har lagt vekt på å gjøre rapporten leservennlig. En del informasjon er derfor utelatt fra rapporten, slik som de mest detaljerte beskrivelsene av indikatorene og datagrunnlaget. Lesere som ønsker denne informasjonen henvises til veiledningstekster på skoleporten.udir.no. Utdanningsdirektoratet

4 De fleste fylkene har siden nullpunktet hatt en økning i andelen som fullfører og består, men nasjonalt ligger vi bak skjema for å nå målet om 75 prosent gjennomføring. Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant elever som tar studieforberedende utdanningsprogram, enn blant elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom man tar høyde for antall grunnskolepoeng elevene har med seg inn i videregående opplæring, er det like stor andel som fullfører og består blant elever i yrkesfaglige utdanningsprogram, som blant elever i studieforberedende utdanningsprogram. De fleste som slutter underveis fullfører deler av opplæringen, som senere kan bygges ut til full videregående kompetanse. Andelen som fullfører og består øker med i underkant av 10 prosentpoeng når målingen flyttes fra fem til ti år. Utdanningsdirektoratet

5 1. Hvor mange ungdommer fullfører og består videregående opplæring? Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullfører og består innen fem år, med seks prosentpoeng innen Dette innebærer en økning fra 69 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2010-kullet. Statistikken for dette kullet er klar i Andelen som har fullfører og består videregående opplæring innen fem år etter at de begynte, er definert ved prosentandelen av et elevkull som begynte i Vg1 for første gang, som fem år senere har oppnådd vitnemål eller fag- og svennebrev. Gjennomføringsindikatorene gir et overordnet bilde av effektiviteten til utdanningssystemet hvor mange fullfører og består innen ønsket tid. Indikatorene gir også informasjon om status for de som ikke har fullført og bestått. På grunn av en måling fem (og ti) år etter påbegynt Vg1, må man vurdere endringer på bakgrunn av aktiviteter som ligger flere år tilbake i tid. Som styringsindikator gir indikatoren derfor informasjon med begrenset aktualitet. Indikatoren er allikevel viktig fordi den er den eneste som følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull gjennom opplæringsløpet. Utdanningsdirektoratet

6 1.1. Fullført og bestått når vi det nasjonale målet? De fleste fylkene har siden nullpunktet hatt en økning i andelen som fullfører og består, men nasjonalt ligger vi bak skjema for å nå målet om 75 prosent gjennomføring. Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 70 prosent siden 1999-kullet. Sammenlignet med fjorårets tall har andelen som fullfører og består fem år etter at de begynte i videregående opplæring gått noe opp. Statistikken viser at 70,6 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2008, fullførte og besto innen fem år. Til sammenligning fullførte og besto 69,3 prosent av 2007-kullet innen fem år. I Ny GIV ble det satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullførte og besto fra 69 prosent for 2004-kullet, til 75 prosent for 2010-kullet. Den stiplede linja viser utviklingen som skal til dersom dette målet skal nås med en jevn fremgang. Økningen i andelen som fullfører og består fra til 2008-kullet, gjør at vi nasjonalt ligger noe over nivået ved nullpunktet (2004-kullet), men fremdeles godt bak skjema for å nå målet om 75 prosent som fullfører og består. Fylkeskommunene satte seg egne mål om å øke andelen som fullfører og består. Fra til 2008-kullet har det vært en positiv utvikling i 16 av 19 fylker. Størst økning i denne perioden finner vi i Aust-Agder, Buskerud og Vestfold, som alle har en økning på over fire prosentpoeng. Nedgangen er størst i Sør-Trøndelag og Nordland. Ingen av fylkene har så langt innfridd egen målsetning for økning, men flere fylker ligger nært den utviklingen som skal til for å nå målet med jevn fremgang. Figur 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel Nasjonalt mål Nasjonal utvikling 73 70, Årskull Utdanningsdirektoratet

7 Tabell 1.1: Andelen elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring og målene som er satt for utviklingen, fordelt på årskull og fylke. Fullført og bestått innen fem år Mål *1994- kullet *1997- kullet *1998- kullet kullet kullet kullet kullet kullet kullet: Nasjonalt ,5 69,3 70, ,6 Østfold ,8 64,2 65, ,6 Akershus ,2 74,0 74, ,7 Oslo ,6 75,5 75, ,2 Hedmark ,3 68,6 67, ,8 Oppland ,0 67,6 69, ,5 Buskerud ,5 68,8 71, ,2 Vestfold ,3 67,2 69, ,1 Telemark ,1 69,0 70, ,2 Aust-Agder ,5 67,4 70, ,6 Vest-Agder ,8 71,4 73, ,4 Rogaland ,8 71,5 73, ,1 Hordaland ,5 69,1 70, ,9 Sogn og Fjordane ,1 74,4 76, ,7 Møre og Romsdal ,7 71,0 72, ,9 Sør-Trøndelag ,9 69,4 69, ,3 Nord-Trøndelag ,4 69,5 70, ,8 Nordland ,2 61,3 62, ,4 Troms ,6 62,6 64, ,1 Finnmark ,9 48,5 55, ,3 Høyeste verdi ,1 75,5 76, ,6 Laveste verdi ,9 48,5 55, ,3 Høyeste - Laveste ,2 27,0 21, ,9 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten (*SSB) og KS (fylkeskommunale mål) kullet kullet kullet kullet kullet Mål Endring Utdanningsdirektoratet

8 Fullført og bestått fordelt på utdanningsprogram Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant ungdom som tar studieforberedende utdanningsprogram, enn blant ungdom som tar yrkesfaglige utdanningsprogram. Andelen som fullfører og består er høyere blant elever som tar studieforberedende utdanningsprogram (86 prosent), enn blant elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram (58 prosent). Mens andelen som fullfører og består er mellom 86 og 88 prosent for alle de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, er det større variasjoner mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene markeres ytterpunktene med 42 prosent som fullfører og består blant elevene på restaurant- og matfag, og 81 prosent på medier og kommunikasjon. Andelen som fullfører og består i de ulike utdanningsprogrammene er relativt stabil over tid. Det er en god del variasjon mellom fylkene i andelen som fullfører og består de enkelte utdanningsprogrammene. Selv om andelen som fullfører og består innen de studieforberedende utdanningsprogrammene generelt sett er høy, er det relativt lave andeler som fullfører og består studiespesialisering i Finnmark, idrettsfag i Oslo og musikk, dans og drama i Buskerud og Østfold. Andelen som fullfører og består innen yrkesfaglige utdanningsprogram er høyest i kystfylkene fra Vest-Agder i sør, til Møre og Romsdal i nord. Mellom de enkelte utdanningsprogrammene er det store variasjoner mellom fylkene. For eksempel er andelen som fullfører og består innen bygg- og anleggsteknikk i Oslo, Nordland og Finnmark nær halvparten av det man finner i Sogn og Fjordane. Også innen elektrofag, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, er forskjellene store mellom fylket med høyest og lavest andel som fullfører og består. Figur 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram og årskull. Prosentandel kullet 2008-kullet

9 Tabell 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, etter fylke og utdanningsprogram kullet. Prosentandel. Studieforberedende Fullført og bestått innen fem år Yrkesfaglige utdanningsprogram I alt Studieforberedende samlet Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Yrkesfag samlet Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Nasjonalt 70,6 86,4 86,3 86,5 87,5 57,5 52,4 51,0 64,9 58,0 81,2 54,4 41,8 56,1 51,6 Østfold 65,6 83,8 83,1 88,8 79,6 49,6 43,8 43,9 65,1 52,0 78,3 48,1 31,1 43,7 43,5 Akershus 74,7 88,1 88,3 87,5 85,9 61,3 55,0 51,9 64,8 58,5 82,0 60,0 51,9 58,9 49,4 Oslo 75,2 84,7 85,6 68,4 89,9 58,1 37,3 44,5 67,8 50,0 80,8 70,3 43,9 46,1 40,6 Hedmark 67,8 87,1 86,9 86,0 90,5 54,0 48,0 62,4 70,8 52,7 91,1 44,6 44,8 57,9 38,4 Oppland 69,5 87,2 86,4 88,5 91,4 55,3 53,5 49,6 61,1 55,5 86,1 53,5 41,1 56,5 43,1 Buskerud 71,2 86,4 86,2 92,7 78,7 56,2 43,6 59,9 67,8 64,8 84,2 48,9 26,8 46,4 49,1 Vestfold 69,1 86,5 85,5 92,6 89,0 53,2 52,9 50,4 57,4 53,4 76,5 50,0 33,9 59,7 41,2 Telemark 70,2 87,0 86,7 86,8 90,8 57,7 50,0 54,3 71,1 60,6 73,4 47,8 40,0 59,0 50,9 Aust-Agder 70,6 89,2 89,3 80,0 93,1 57,4 63,3 47,9 60,0 58,4 88,3 59,2 35,8 45,4 53,5 Vest-Agder 73,4 89,3 88,5 93,0 90,0 64,1 60,0 56,8 81,4 65,3 82,1 67,5 45,9 54,3 60,1 Rogaland 73,1 88,3 89,2 81,9 87,8 64,4 59,5 60,1 73,0 64,7 79,1 50,0 47,1 59,1 63,8 Hordaland 70,1 84,9 84,3 90,7 88,1 61,1 54,5 48,1 67,1 60,2 85,3 59,6 54,5 70,0 59,0 Sogn og Fjordane 76,7 90,0 90,4 85,7 97,8 64,7 67,4 65,0 75,5 60,3 87,6 63,7 50,7 63,5 61,1 Møre og Romsdal 72,9 88,3 88,5 88,8 85,5 61,4 55,2 54,0 69,3 62,8 76,4 60,0 49,0 61,1 55,4 Sør-Trøndelag 69,7 87,5 87,1 87,2 91,8 55,6 53,7 47,5 56,1 62,5 92,1 53,2 44,9 51,7 42,1 Nord-Trøndelag 70,8 88,4 88,1 90,2 86,2 59,4 63,3 54,1 67,8 51,6 87,1 58,6 29,8 66,6 55,6 Nordland 62,6 83,9 83,5 84,7 85,2 47,9 38,2 40,0 46,8 49,8 87,7 48,0 37,8 42,1 48,8 Troms 64,1 83,5 83,2 83,0 87,8 50,3 53,8 33,0 57,7 57,8 63,2 46,9 38,0 57,9 37,6 Finnmark 55,3 74,2 72,6 83,3 85,0 44,6 38,2 50,0 50,6 50,8 64,7 48,6 32,3 37,0 38,2 Høyeste verdi 76,7 90,0 90,4 93,0 97,8 64,7 67,4 65,0 81,4 65,3 92,1 70,3 54,5 70,0 63,8 Laveste verdi 55,3 74,2 72,6 68,4 78,7 44,6 37,3 33,0 46,8 49,8 63,2 44,6 26,8 37,0 37,6 Høyeste - Laveste 21,4 15,8 17,8 24,6 19,1 20,1 30,1 32,0 34,6 15,5 28,9 25,7 27,7 33,0 26,2 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

10 1.3. Fullført og bestått fordelt på grunnskolepoeng Ved å ta høyde for antall grunnskolepoeng elevene har med seg inn i videregående opplæring, er det like stor andel som fullfører og består blant ungdom i yrkesfaglige utdanningsprogram som ungdom i studieforberedende utdanningsprogram. I kapittel 1.2 kom det frem at andelen som fullfører og består varierer mellom utdanningsprogrammene. Dette kapitlet viser at variasjonen i hovedsak skyldes forskjeller i antall grunnskolepoeng mellom elevene i de ulike programmene. De fargede arealene i figuren nedenfor viser fordelingen for antall grunnskolepoeng til elevene innen henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det er seks ganger flere elever med 50 grunnskolepoeng eller mer som begynner i studieforberedende sammenlignet med yrkesfag. Syv ganger flere elever med mindre enn 35 grunnskolepoeng begynner på yrkesfag enn studieforberedende. Kurvene viser at andelen som fullfører og består varierer med antall grunnskolepoeng. På studieforberedende fullfører og består for eksempel 28 prosent av elevene med grunnskolepoeng, mens tilsvarende andel for elever med grunnskolepoeng er 88 prosent. Dette mønsteret er svært likt for studieforberedende og yrkesfag. Ved å ta høyde for antall grunnskolepoeng, er det små forskjeller i andelen som fullfører og består mellom studieforberedende og yrkesfag. Blant elevene med mer enn 45 grunnskolepoeng er andelen som fullfører og består noe høyere i studieforberedende enn i yrkesfag, mens den er noe høyere i yrkesfag for elever med mindre enn 45 grunnskolepoeng. Den store forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag i andelen som fullfører og består, kan med andre ord forklares med at elevene som begynner i yrkesfag har systematisk færre grunnskolepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende. Det er store forskjeller mellom fylkene i andelen som fullfører og består gitt likt antall grunnskolepoeng. Dersom vi ser på elevene med grunnskolepoeng, så varierer andelen som består studieforberedende utdanningsprogram mellom 48 prosent i Finnmark og 81 prosent i Nord-Trøndelag. For samme gruppe innen yrkesfaglige utdanningsprogram er variasjonen mellom 55 prosent i Finnmark og 85 prosent i Telemark. Figur 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem/seks år etter at de begynte i videregående opplæring, etter fylke, retning og antall grunnskolepoeng kullet. Prosentandel Studieforberedende - karakterfordeling Yrkesfag karakterfordeling Studieforberedende - etter grunnskolepoeng Yrkesfag etter grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet

11 Tabell 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem/seks år etter at de begynte i videregående opplæring, etter fylke, retning og antall grunnskolepoeng kullet. Prosentandel. Fullført og bestått innen fem år Studieforberedende Yrkesfaglige utdanningsprogram I alt Mindre enn og over Ukjent I alt Mindre enn og over Ukjent Nasjonalt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Høyeste verdi Laveste verdi Høyeste - Laveste Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Fra 2007-kullet ble inndelingen i grunnskolepoeng endret. Kilde: SSB. Utdanningsdirektoratet

12 1.4. Ikke fullført og bestått videregående opplæring De fleste som slutter underveis fullfører deler av opplæringen, som senere kan bygges ut til full videregående kompetanse. En av tre som begynte i videregående opplæring i 2008, hadde ikke fullført og bestått og befinner seg heller ikke i videregående opplæring ved målingen etter fem år. Flesteparten av disse har fullført deler av opplæringen og oppnådd grunnkompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- og studiekompetanse. For noen ungdommer er denne grunnkompetansen planlagt fordi de av ulike årsaker ikke er i stand til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. De fleste av de som ikke har fullført og bestått, har oppnådd en grunnkompetanse de senere kan bygge på til full videregående kompetanse. De 30 prosentene av 2008-kullet som ikke hadde fullført og bestått innen fem år fordeler seg slik: 6 prosent var fremdeles i videregående opplæring. 7 prosent hadde fullført siste året på videregående opplæring uten å bestå. 7 prosent hadde bestått Vg2. 5 prosent hadde bestått Vg1. 4 prosent hadde deltatt i Vg1 uten å bestå. Figuren nedenfor viser at dette mønsteret har vært relativt stabilt over tid, men at det er en tendens at flere kommer lenger i opplæringen før de slutter. I tabell 1.4 finnes tilsvarende tall på fylkesnivå, men disse tallene er eldre og viser status etter fem/seks år og avviker derfor noe fra tallene i figur 1.4. Det er en del variasjoner mellom fylkene i hvor langt ungdommen kommer før de slutter. Felles for alle fylkene er imidlertid at det er en stor del av de som slutter som har kommet relativt langt bestått Vg2, eller fullført Vg3 eller lære uten og bestå før de slutter. Av disse ungdommene kan det være mange som har potensiale for å fullføre og bestå hele opplæringen. Figur 1.4: Ikke fullført og bestått innen fem år, etter kompetansenivå og årskull. Prosentandel ,3 25 6, ,6 10 5,7 7,3 6,8 Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3 / lære, ikke bestått Bestått Vg2 Bestått Vg1 7,2 5,4 5 3,4 4, Deltatt i Vg1 Utdanningsdirektoratet

13 Tabell 1.4: Gjennomføring innen fem/seks år, etter fylke og kompetansenivå kullet. Prosentandel. På normert tid Fullført og bestått På normert tid + 2 år Ikke fullført og bestått i løpet av fem/seks år Fullført Vg3 / lære uten å bestå Bestått Vg2 Bestått Vg1 Deltatt Vg1 Fremdeles i videregående opplæring Nasjonalt 56,3 15,6 7,0 6,7 5,9 4,6 3,8 Østfold 54,2 14,3 8,5 8,2 7,6 4,3 3,0 Akershus 63,1 13,4 6,3 5,2 4,5 4,6 3,0 Oslo 64,6 11,7 10,3 4,2 3,3 3,8 2,1 Hedmark 53,7 17,1 6,9 7,3 6,3 4,6 4,1 Oppland 55,9 15,5 6,4 8,5 7,3 3,9 2,6 Buskerud 55,5 15,8 7,6 6,9 6,2 5,1 2,8 Vestfold 55,9 13,7 9,7 6,0 6,3 5,6 2,7 Telemark 53,1 17,8 5,6 7,7 6,3 4,8 4,7 Aust-Agder 55,1 16,0 5,5 7,3 7,8 4,0 4,3 Vest-Agder 58,3 15,0 6,0 6,5 5,8 5,0 3,3 Rogaland 59,9 15,4 5,6 5,8 5,2 4,7 3,4 Hordaland 57,7 16,0 7,1 5,5 4,4 4,7 4,6 Sogn og Fjordane 62,5 16,2 4,8 7,2 4,4 1,7 3,1 Møre og Romsdal 56,4 17,2 6,6 6,9 4,8 3,7 4,4 Sør-Trøndelag 55,1 18,1 6,3 6,8 5,7 3,2 4,9 Nord-Trøndelag 53,3 17,2 6,7 7,3 6,8 3,0 5,7 Nordland 47,4 18,1 5,6 10,3 7,8 4,5 6,3 Troms 46,5 18,2 8,3 9,0 9,0 4,8 4,1 Finnmark 32,3 20,7 9,7 11,7 11,7 5,4 8,6 Høyeste verdi 64,6 20,7 10,3 11,7 11,7 5,6 8,6 Laveste verdi 32,3 11,7 4,8 4,2 3,3 1,7 2,1 Høyeste - Laveste 32,3 9,0 5,4 7,5 8,3 3,9 6,4 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: SSB. Utdanningsdirektoratet

14 1.5. Flere har fullført og bestått etter ti år Andelen som fullfører og består øker med i underkant av 10 prosentpoeng når målingen flyttes fra fem til ti år. Ikke alle som fullfører og består videregående opplæring gjør det innen fem år etter at de begynte. Det er et betydelig etterslep i målingen av andelen som fullfører og består. Mens 68 prosent av 2002-kullet hadde fullført og bestått innen fem år, så gjaldt det 78 prosent etter ti år. I gjennomsnitt øker andelen som fullfører og består videregående opplæring med 9 prosentpoeng dersom vi flytter tidspunktet for måling fra fem til ti år etter at ungdommen begynte i videregående opplæring. Etterslepet varierer mellom fylkene. For 2002-kullet var etterslepet størst i Finnmark og minst i Oslo. Generelt er etterslepet størst i de fylkene med lavest andel som fullfører og består innen fem år, noe som betyr at det er noe mindre variasjon mellom fylkene ved målingen ti år etter påbegynt videregående opplæring. Figur 1.5: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år, etter årskull. Prosentandel. Fullført og bestått på 5 år Fullført og bestått på 10 år kullet 1995-kullet 1996-kullet 1997-kullet 1998-kullet 1999-kullet 2000-kullet 2001-kullet 2002-kullet Utdanningsdirektoratet

15 Tabell 1.5.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år, etter årskull og fylke. Prosentandel. Fullført og bestått innen 10 år 1994-kullet 1995-kullet 1996-kullet 1997-kullet 1998-kullet 1999-kullet 2000-kullet 2001-kullet 2002-kullet 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år Økning Nasjonalt 68,0 77,4 69,2 78,0 70,1 79,1 71,1 79,4 71,4 79,4 70,9 79,1 69,5 78,3 69,1 78,1 68,3 77,7 9,3 Østfold 71,9 79,6 70,7 77,2 70,0 76,7 71,8 79,1 69,1 75,7 70,3 77,3 67,2 74,9 66,6 74,7 67,2 75,3 8,0 Akershus 68,2 77,7 70,4 79,0 70,9 79,5 73,9 80,7 76,6 82,4 71,8 79,5 71,1 79,9 71,5 80,1 71,7 79,7 8,0 Oslo 66,4 74,4 68,5 76,6 70,9 78,4 67,8 76,4 70,6 78,1 70,2 78,2 71,5 79,1 70,4 78,4 72,3 79,6 7,3 Hedmark 63,9 74,0 66,1 74,5 69,8 77,5 69,5 76,3 68,5 77,5 69,3 76,6 67,3 75,4 62,5 72,4 63,9 73,1 9,3 Oppland 69,0 77,7 69,7 77,7 73,2 82,0 76,1 82,8 73,2 80,2 73,5 80,8 72,3 79,1 72,8 80,4 71,0 79,8 8,8 Buskerud 72,9 79,4 70,3 79,1 71,3 79,7 69,0 79,8 72,3 78,7 71,7 78,3 70,5 76,8 70,7 77,4 68,9 77,2 8,3 Vestfold 69,0 78,8 68,2 77,3 69,3 78,0 70,8 78,2 70,3 78,7 74,5 81,1 67,8 76,4 71,3 79,7 64,6 74,8 10,2 Telemark 68,8 78,4 75,1 82,3 68,8 79,1 70,7 80,0 70,0 79,6 72,2 80,4 70,4 79,2 70,1 78,1 67,9 76,6 8,7 Aust-Agder 69,9 79,1 70,7 79,8 71,2 80,1 74,6 81,6 74,4 81,8 72,5 81,0 69,0 78,4 66,7 74,9 68,2 78,2 10,1 Vest-Agder 71,1 80,2 72,2 80,4 77,0 83,7 76,8 83,4 77,1 83,2 75,6 83,2 74,4 81,6 72,4 79,8 71,2 80,5 9,3 Rogaland 70,6 79,1 72,3 79,8 72,9 81,1 75,4 82,4 74,8 83,2 71,9 80,3 70,5 80,3 72,5 80,8 71,3 80,0 8,7 Hordaland 69,8 79,4 71,1 79,9 71,9 81,4 72,4 81,3 71,7 79,8 72,7 80,7 71,9 80,2 71,8 80,3 69,7 79,9 10,3 Sogn og Fjordane 65,3 79,1 74,0 83,3 75,0 85,2 73,6 82,2 75,3 83,1 73,8 83,5 74,7 85,3 72,9 83,8 72,3 82,2 9,9 Møre og Romsdal 66,9 77,8 70,4 80,2 70,5 80,6 70,8 80,4 74,2 82,2 72,2 81,9 73,4 82,0 72,9 81,1 70,0 80,5 10,5 Sør-Trøndelag 78,1 83,6 71,5 80,3 73,5 82,4 73,2 82,2 72,9 82,4 74,6 82,3 74,9 82,9 72,4 81,8 73,3 81,5 8,2 Nord-Trøndelag 70,6 80,7 70,0 80,0 72,6 82,1 75,8 83,7 73,8 82,9 72,0 80,2 73,6 82,3 71,0 80,6 70,6 80,7 10,2 Nordland 59,3 71,8 62,7 73,9 63,3 75,3 63,2 74,6 60,9 73,3 64,4 75,2 60,7 72,4 61,3 73,7 59,8 72,5 12,8 Troms 62,4 73,3 63,1 74,9 67,3 78,6 68,0 76,9 67,2 75,5 63,4 74,3 58,1 71,0 60,6 74,8 60,6 73,1 12,6 Finnmark 58,6 69,2 55,7 69,5 54,7 68,0 61,0 71,4 55,0 68,0 53,1 65,4 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 14,1 Høyeste verdi 78,1 83,6 75,1 83,3 77,0 85,2 76,8 83,7 77,1 83,2 75,6 83,5 74,9 85,3 72,9 83,8 73,3 82,2 14,1 Laveste verdi 58,6 69,2 55,7 69,5 54,7 68,0 61,0 71,4 55,0 68,0 53,1 65,4 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 7,3 Høyeste - Laveste 19,5 14,5 19,4 13,8 22,3 17,3 15,8 12,3 22,1 15,1 22,5 18,1 23,8 19,7 23,4 19,2 20,7 15,5 6,9 Noter: 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: SSB. Utdanningsdirektoratet

16 Nasjonalt nådde vi ikke målet om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring Kun én av tre elever i yrkesfaglig Vg2 har en overgang til læreplass Andelen med ordinær progresjon er lavest innen yrkesfagene, men variasjonen mellom fylkene er stor Utdanningsdirektoratet

17 2. Hvordan beveger elevene seg gjennom utdanningssystemet? Indikatorene for overganger mellom trinnene i videregående opplæring viser hvordan elevene beveger seg gjennom videregående opplæring. Det er tre hovedoverganger som måles mellom hvert trinn: Ordinær progresjon. Fra Vg1 og Vg2 er ordinær progresjon definert som overgang til et programområde på høyere nivå. Fra Vg3 er ordinær progresjon definert som oppnådd vitnemål/fag- eller svennebrev/læreplass (inkluderer såkalte alternativ Vg3/fagopplæring i skole som avlegger fag- eller svenneprøve). Repetisjon av trinn er definert som overgang til et programområde på samme eller lavere nivå. Ute av utdanning i ett år er definert som ikke å være registrert i videregående opplæring i Norge året etter. Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av perioden 2010 til Statistikken for måloppnåelsen er med i denne versjonen av gjennomføringsbarometeret. Indikatorene for overganger i videregående opplæring gir informasjon om overgangene mellom trinnene i videregående opplæring om hvor elevene ett skoleår befinner seg det påfølgende skoleåret. Foreløpig måles ikke overgang for lærlinger, men denne indikatoren er under utvikling. I figurene som følger er derfor bare overgang for elever med i indikatorene. Utdanningsdirektoratet

18 2.1. Nådde vi målene om økt overgang mellom trinnene i videregående opplæring? Nasjonalt nådde vi ikke målet om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring Det ble satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden til Ny GIV. Dette betyr en økning fra: 83,8 til 85,8 prosent på Vg1 79,9 til 81,9 prosent på Vg2 70,8 til 72,8 prosent på Vg3 Figur 2.1 viser utviklingen i andelen med ordinær progresjon på de ulike trinnene fra sommeren 2007, og fra nullpunktet som ble satt i 2010 frem til sommeren Nasjonalt ble det satt et mål om å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg1 med to prosentpoeng fra 2010 til Økningen fra 2012 til 2013 betyr at andelen med ordinær progresjon er 0,2 prosentpoeng over nivå på nullpunktet i Med andre ord ble ikke målet om to prosentpoengs økning nådd. Nasjonalt ble det satt et mål om å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg2 med to prosentpoeng fra 2010 til Tatt i betraktning de små variasjonene som det har vært i indikatoren siden 2007, og det at nullpunktet i 2010 ser ut til å være et «godt» år, er målet om en to prosentpoengs økning ambisiøst. Nedgangen fra i 2012 til 2013 betyr at andelen med ordinær progresjon er 0,3 prosentpoeng over nivå på nullpunktet i Med andre ord ble ikke målet om to prosentpoengs økning nådd. Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen som består Vg3 med vitnemål med to prosentpoeng fra 2010 til Til tross for økningen fra i 2012 til 2013, er andelen med ordinær progresjon 1,6 prosentpoeng under nivå på nullpunktet i Med andre ord ble ikke målet om to prosentpoengs økning nådd. Figur 2.1: Ordinær progresjon - den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel ,8 79,9 84,0 80,2 Vg1 Nasjonal utvikling alle program samlet Vg1 Nasjonalt mål alle program samlet Vg2 Nasjonal utvikling alle program samlet 75 Vg2 Nasjonalt mål alle program samlet Vg3 Nasjonal utvikling alle program samlet 70 70,8 69,2 Vg3 Nasjonalt mål alle program samlet Årgang med Ny GIV-elever nullpunkt Utdanningsdirektoratet

19 Tabell 2.1: Ordinær progresjon etter trinn, år og fylke. Prosentandel. Ordinær progresjon Vg1 Vg2 Vg3 Endring Vg1 Vg2 Vg3 Nasjonalt 83,8 84,5 83,7 84,0 79,9 80,5 80,7 80,2 70,8 70,5 67,5 69,2 0,2 0,3-1,6 Østfold 83,5 84,2 84,4 84,3 76,9 78,6 81,7 79,5 64,4 65,0 64,8 64,3 0,8 2,6-0,1 Akershus 86,9 87,2 86,4 86,7 83,1 82,7 84,8 83,5 70,8 71,8 68,4 70,6-0,2 0,4-0,2 Oslo 83,5 85,6 82,0 81,5 86,7 86,4 87,0 86,1 64,7 65,3 63,6 64,5-2,0-0,6-0,2 Hedmark 83,2 82,0 78,9 83,8 76,6 77,9 80,0 78,5 75,5 72,5 69,9 71,8 0,6 1,9-3,7 Oppland 81,9 83,4 83,4 83,4 78,0 80,2 80,9 79,6 76,2 72,0 70,1 73,4 1,5 1,6-2,8 Buskerud 85,6 86,8 86,6 87,1 77,6 80,3 77,7 76,9 74,3 70,6 68,6 71,4 1,5-0,7-2,9 Vestfold 84,9 87,0 87,0 87,2 83,5 84,0 79,3 77,8 72,7 69,7 63,3 72,7 2,3-5,7 0,0 Telemark 84,3 84,6 84,0 83,7 77,5 79,4 78,3 77,5 70,1 68,8 62,2 65,2-0,6 0,0-4,9 Aust-Agder 84,1 85,5 83,1 86,2 82,2 79,9 80,8 79,2 74,6 69,7 69,9 72,0 2,1-3,0-2,6 Vest-Agder 84,0 86,1 85,9 85,1 82,2 82,2 83,8 80,9 81,1 79,0 78,2 76,0 1,1-1,3-5,1 Rogaland 86,7 86,0 85,4 86,1 85,2 84,7 83,8 84,5 74,4 78,4 74,0 77,7-0,6-0,7 3,3 Hordaland 83,4 82,4 82,0 83,9 80,3 80,5 80,4 81,8 65,9 64,3 60,0 59,4 0,5 1,5-6,5 Sogn og Fjordane 84,8 87,4 87,6 87,1 79,6 74,7 76,8 81,4 79,9 77,1 75,6 74,6 2,3 1,8-5,3 Møre og Romsdal 83,0 84,0 84,0 83,8 80,8 81,1 81,5 80,4 76,2 76,4 72,1 73,6 0,8-0,4-2,6 Sør-Trøndelag 82,9 81,7 81,8 83,1 76,6 78,1 79,6 79,1 76,3 71,2 72,3 72,5 0,2 2,5-3,8 Nord-Trøndelag 83,6 86,5 86,6 85,3 78,6 78,8 78,6 77,4 77,1 72,0 72,0 73,4 1,7-1,2-3,7 Nordland 79,9 80,4 80,3 77,7 68,7 72,8 72,0 71,2 65,8 73,4 66,2 66,0-2,2 2,5 0,2 Troms 79,1 82,8 79,9 78,1 74,2 76,4 75,5 77,0 63,6 71,5 65,9 71,2-1,0 2,8 7,6 Finnmark 72,5 73,5 75,7 75,0 68,3 67,9 64,2 70,0 52,9 54,2 50,6 59,7 2,5 1,7 6,8 Høyeste verdi 86,9 87,4 87,6 87,2 86,7 86,4 87,0 86,1 81,1 79,0 78,2 77,7 2,5 2,8 7,6 Laveste verdi 72,5 73,5 75,7 75,0 68,3 67,9 64,2 70,0 52,9 54,2 50,6 59,4-2,2-5,7-6,5 Høyeste - Laveste 14,4 13,9 11,9 12,2 18,4 18,5 22,8 16,1 28,2 24,8 27,6 18,3 4,7 8,5 14,1 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Indikatoren ble for første gang laget i 2010 og tall tilbake i tid ble laget på et mer usikkert datagrunnlag. 4. Spesielt om overgang fra Vg1: Elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som tar Vg1 over to år, fanges ikke opp av denne indikatoren. 5. Spesielt om overgang fra Vg2: Elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober, fanges ikke opp av denne indikatoren. 6. Spesielt om overgang fra Vg3: Elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet, ungdom som starter i lære etter 1. oktober og elever som er oppe til høsteksamen, fanges ikke opp av denne indikatoren. Overganger fra Vg3 har vist seg å være spesielt påvirkbar av voksne elever i videregående opplæring. Voksne elever er i stor grad oppmeldt til opplæring i flere år på rad, og det er derfor en veldig liten andel av disse som mottar vitnemål hvert år. Størrelsen på denne gruppen påvirker den totale andelen med ordinær progresjon. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

20 2.2. Overgangen fra Vg2 yrkesfag er viktig Kun én av tre elever i yrkesfaglig Vg2 har en overgang til læreplass Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er en av de mest kritiske overgangene med tanke på økt gjennomføring i videregående opplæring. Det er her ungdommen skal gå fra å være elever til lærlinger. Tilgangen til læreplasser påvirker derfor overgangen i stor grad. Når vi sammenlikner fylkene, er denne en av overgangene vi har valgt å konsentrere oss om. I Figur 2.2 har vi trukket frem overgangen fra Vg2 yrkesfag de siste fem årene. Samlet har to av tre elever det som kalles ordinær progresjon fra Vg2. Av de 66 prosentene med ordinær progresjon, er det 27 prosent som har en overgang til et studiekompetansegivende utdanningsløp på Vg3 (medier og kommunikasjon og naturbruk har begge integrerte løp mot studiekompetanse), og de fleste av disse til påbygg. 39 prosent fortsetter i løp mot yrkeskompetanse, hvorav 33 prosent i lære. Det er bare 46 prosent av elevene som fortsetter i det yrkesfaglige løpet de har gått på i to år. Samlet så er det en av fire elever som ikke fortsetter direkte i noe utdanningsløp etter yrkesfaglig Vg2. Det er små endringer i disse tallene fra år til år. I løpet av de siste fire årene har andelen med overgang til læreplass økt fra 30 til 33 prosent, og andelen som slutter i videregående opplæring har sunket fra 26 til 24 prosent. Det er store forskjeller mellom fylkene i hvilke overganger elevene har fra yrkesfaglig Vg2. Det er høyest andel med ordinær progresjon blant elever i Rogaland, og det er også i Rogaland at flest elever fortsetter i yrkesfaglig løp og i løp mot yrkeskompetanse. Akershus har sjette høyest andel med ordinær progresjon, men de har allikevel lavest andel som fortsetter i et løp mot yrkeskompetanse. Andelen som har ordinær progresjon er lavest i Finnmark, men her er andelen som fortsetter i et løp mot yrkeskompetanse blant de ti høyeste. Figur 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag 100 % 90 % % Ute av vidaregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller samme trinn 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Annet Overgang til påbygging til studiekompetanse Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole Overgang til læreplass 0 % Utdanningsdirektoratet

21 Tabell 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag, etter typen overgang og fylke. Tall for Prosentandel. #1 Aggregeringer Overganger fra Vg2 yrkesfag Ordinær progresjon totalt Fortsetter i yrkesfaglig løp Fortsetter i løp mot yrkeskompetanse Overgang til læreplass Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Overgang til påbygging til studiekompetanse Annet Repetisjon på lavere eller samme trinn Nasjonalt 67,8 45,8 38,8 32,9 5,9 7,0 20,2 1,8 8,1 24,1 Ute av videregående opplæring ett år Antall elever Østfold 67,1 38,6 33,5 28,8 4,7 5,1 23,1 5,4 7,2 25, Akershus 70,1 41,6 30,0 25,2 4,8 11,6 26,2 2,3 7,7 22, Oslo 69,1 53,8 33,3 23,5 9,8 20,5 14,9 0,4 7,5 23, Hedmark 66,1 42,6 38,9 28,1 10,8 3,7 20,9 2,6 8,4 25, Oppland 67,5 41,4 34,1 28,4 5,7 7,3 23,8 2,3 9,1 23, Buskerud 61,2 36,5 32,2 28,1 4,1 4,3 23,4 1,3 10,6 28, Vestfold 61,8 39,4 32,0 26,2 5,8 7,4 19,6 2,8 10,3 28, Telemark 64,6 40,4 36,3 32,9 3,4 4,1 18,0 6,2 8,8 26, Aust-Agder 66,5 39,2 36,1 32,5 3,6 3,1 21,3 6,0 7,2 26,2 939 Vest-Agder 70,9 54,5 42,9 36,8 6,1 11,6 16,4 0,0 7,7 21, Rogaland 76,0 62,1 55,4 48,2 7,2 6,7 13,3 0,6 6,3 17, Hordaland 72,1 45,3 41,4 35,9 5,5 3,9 26,3 0,5 6,3 21, Sogn og Fjordane 70,9 49,4 44,6 39,5 5,1 4,8 20,3 1,2 9,6 19,5 868 Møre og Romsdal 71,0 49,7 43,9 37,4 6,5 5,8 20,8 0,5 8,9 20, Sør-Trøndelag 67,3 50,2 41,8 36,2 5,6 8,4 16,7 0,4 8,7 23, Nord-Trøndelag 66,7 44,5 35,8 30,8 5,0 8,7 20,5 1,7 7,2 26, Nordland 57,5 40,2 37,1 30,2 6,9 3,1 16,7 0,6 9,5 32, Troms 66,6 44,2 40,5 34,3 6,2 3,7 20,6 1,8 6,9 26, Finnmark 56,0 39,9 37,5 35,6 1,9 2,4 15,6 0,5 9,8 34,2 634 Høyeste verdi 76,0 62,1 55,4 48,2 10,8 20,5 26,3 6,2 10,6 34, Laveste verdi 56,0 36,5 30,0 23,5 1,9 2,4 13,3 0,0 6,3 17,7 634 Høyeste - Laveste 20,0 25,6 25,4 24,7 8,9 18,1 13,0 6,2 4,3 16, Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tabellen ble på grunn av forveksling av tallene for Nordland og Nord-Trøndelag oppdatert i 5. november. 2. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 3. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 4. Indikatoren ble for første gang laget i 2010 og tall tilbake i tid ble laget på et mer usikkert datagrunnlag. 5. Spesielt om overgang fra Vg2: Elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober, fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

22 Overgangene varierer mellom utdanningsprogrammene Andelen med ordinær progresjon er lavest innen yrkesfagene, men variasjonen mellom fylkene er stor Det er generelt en større andel som går fra Vg2 til Vg3 innen de studieforberedende programmene enn innen yrkesfagene. Unntaket er medier og kommunikasjon, som ligger på samme nivå som de studieforberedende programmene. Blant de øvrige yrkesfagene varierer andelen som begynner i Vg3 eller lære fra 58 prosent innen restaurant- og matfag, til 78 prosent innen elektrofag. Mellom fylkene er det tilsvarende store forskjeller i hvor stor andel som har ordinær progresjon fra de ulike utdanningsprogrammene. Innen bygg- og anleggsteknikk varierer for eksempel andelen med ordinær progresjon med hele 34 prosentpoeng fra 43,5 prosent i Finnmark, til 77,6 prosent i Troms. Også for elektrofag og helseog oppvekstfag er variasjonen stor. I helse- og oppvekstfag varierer andelen med ordinær progresjon fra 50 prosent i Buskerud, til 76 prosent i Rogaland. Figur 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære etter utdanningsprogram. Nasjonalt. Prosentandel Utdanningsdirektoratet

23 Tabell 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære etter utdanningsprogram og fylke. Tall for Prosentandel. Overgang fra Vg2 til Vg3 eller læreplass Studieforberedende Yrkesfaglige utdanningsprogram I alt Studieforberedende samlet Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Yrkesfag samlet Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Nasjonalt 80,2 94,2 93,8 97,0 94,6 67,8 66,7 61,0 77,9 64,6 90,8 74,6 57,5 60,3 61,6 Østfold 79,5 94,9 94,4 97,6 95,2 67,1 65,3 46,0 83,0 63,3 96,6 83,2 57,4 67,5 61,2 Akershus 83,5 94,7 94,4 95,9 96,7 70,1 64,6 74,3 72,7 59,1 93,1 77,0 58,2 68,8 60,7 Oslo 86,1 94,1 93,8 97,4 95,2 69,0 45,4 65,7 76,4 65,5 88,6 77,0 65,0 51,4 57,6 Hedmark 78,5 95,5 95,2 96,2 97,4 66,1 66,7 67,2 81,0 63,9 96,9 76,0 64,7 60,7 47,4 Oppland 79,6 95,7 95,6 98,4 88,9 67,6 68,3 46,2 81,8 71,5 88,6 74,6 52,1 64,2 54,2 Buskerud 76,9 95,1 95,0 98,9 90,2 61,2 67,1 60,1 71,4 50,3 93,1 64,3 55,4 62,7 54,3 Vestfold 77,8 94,7 94,6 97,7 91,3 61,6 59,3 64,6 70,7 56,4 88,7 87,8 58,9 52,2 53,2 Telemark 77,5 94,9 94,6 97,8 92,9 64,6 61,3 80,8 76,3 61,7 92,5 66,7 66,1 50,3 63,0 Aust-Agder 79,2 97,0 96,9 94,4 100,0 66,5 75,4 56,5 77,2 56,0 94,7 69,4 51,9 73,5 63,1 Vest-Agder 80,9 94,7 94,2 97,4 95,4 70,9 67,4 61,8 90,0 72,8 95,0 82,0 59,2 54,1 61,9 Rogaland 84,5 94,8 94,4 97,4 95,5 76,0 76,5 64,3 82,9 75,8 90,1 69,0 65,1 63,0 76,4 Hordaland 81,8 92,7 92,3 94,9 95,7 72,1 67,1 62,4 80,7 74,6 90,9 83,0 60,0 66,7 64,8 Sogn og Fjordane 81,4 92,5 91,2 98,5 93,0 70,9 71,7 67,5 85,1 71,0 95,8 73,5 55,0 58,4 66,0 Møre og Romsdal 80,4 94,1 93,7 100,0 89,0 71,0 74,3 59,2 88,2 64,1 88,4 69,4 53,2 66,3 69,4 Sør-Trøndelag 79,1 94,5 94,0 96,7 97,1 67,3 68,3 62,1 78,0 67,3 92,8 65,3 61,1 52,4 56,3 Nord-Trøndelag 77,4 94,9 93,5 97,9 96,1 66,7 69,1 52,7 68,7 70,4 85,3 81,3 58,6 59,2 51,1 Nordland 71,2 93,2 92,5 96,6 92,9 57,6 60,6 57,5 65,4 57,6 92,5 66,7 51,4 41,4 50,2 Troms 77,0 90,2 89,2 92,8 97,3 66,7 77,6 57,7 80,5 69,0 83,6 46,5 45,6 62,8 56,8 Finnmark 70,0 90,1 89,9 85,7 100,0 56,0 43,5 58,3 63,2 69,6 65,7 46,2 41,9 46,2 54,5 Høyeste verdi 86,1 97,0 96,9 100,0 100,0 76,0 77,6 80,8 90,0 75,8 96,9 87,8 66,1 73,5 76,4 Laveste verdi 70,0 90,1 89,2 85,7 88,9 56,0 43,5 46,0 63,2 50,3 65,7 46,2 41,9 41,4 47,4 Høyeste - Laveste 16,1 6,9 7,7 14,3 11,1 20,0 34,1 34,8 26,8 25,5 31,2 41,6 24,2 32,1 29,0 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Indikatoren ble for første gang laget i 2010 og tall tilbake i tid ble laget på et mer usikkert datagrunnlag. 4. Spesielt om overgang fra Vg1: Elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som tar Vg1 over to år, fanges ikke opp av denne indikatoren. 5. Spesielt om overgang fra Vg2: Elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober, fanges ikke opp av denne indikatoren. 6. Spesielt om overgang fra Vg3: Elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet, ungdom som starter i lære etter 1. oktober og elever som er oppe til høsteksamen, fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

24 3. De fleste ungdommer begynner i videregående opplæring De aller fleste elevene som går ut av ungdomsskole begynner i videregående opplæring samme året. Indikatoren «direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring» gir informasjon om andelen elever som begynner i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Indikatoren sier ingenting om hva de uten direkte overgang gjør, og enkelte av disse kan være i tilbud som forbereder dem på videregående opplæring (grunnskole for voksne, norskopplæring og forberedende kurs for minoritetsspråklige elever). De aller fleste elevene som går ut av ungdomsskolen begynner i videregående opplæring i august. Det er imidlertid noen elever som slutter i videregående opplæring frem mot 1. oktober det offisielle telletidspunket for elever i videregående opplæring. Figur 3.1 viser hvor stor andel av elevene i ungdomsskolen som befinner seg i videregående opplæring 1. oktober samme år. Det er to overlappende tidsserier, en som målte overgang for alle elever i 10. trinn, også voksne, og en ny som kun måler 16-åringer. Endringen til kun å se på 16-åringene gir riktigere statistikk for denne problemstillingen. Det er fordi mange av de som ikke har en direkte overgang, er voksne elever og innvandrere med kort botid, som gjerne mottar ytterligere tilbud på grunnskolenivå før overgangen til videregående. Andelen som begynner direkte i videregående opplæring er stabilt høy på i underkant av 98 prosent. Den høye andelen er gjennomgående i alle fylker. Figur 3.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, den nasjonale utviklingen. Prosentandel Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring Ny GIV-kull 97,6 97,7 97,8 97, ,1 96,2 96,1 96,8 96, Utdanningsdirektoratet

25 Tabell 3.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, den nasjonale utviklingen. Prosentandel. Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Endring siste året Nasjonalt 97,6 97,7 97,8 97,8 0,0 Østfold 96,1 97,2 97,0 97,8 0,8 Akershus 98,1 98,3 97,9 97,8-0,1 Oslo 96,2 96,3 96,6 96,1-0,5 Hedmark 98,0 97,1 97,4 98,1 0,7 Oppland 98,8 98,9 99,2 98,9-0,3 Buskerud 97,5 97,1 97,1 97,2 0,1 Vestfold 96,8 97,6 97,5 98,0 0,5 Telemark 97,1 97,8 97,6 97,5-0,1 Aust-Agder 98,7 98,0 98,0 98,7 0,7 Vest-Agder 98,6 98,2 98,9 98,5-0,4 Rogaland 97,7 97,9 98,1 97,7-0,4 Hordaland 97,8 97,8 98,4 98,6 0,2 Sogn og Fjordane 99,2 98,1 98,7 98,6-0,1 Møre og Romsdal 98,4 97,8 98,1 98,3 0,2 Sør-Trøndelag 98,3 98,2 98,6 98,2-0,4 Nord-Trøndelag 98,5 99,0 98,5 99,2 0,7 Nordland 96,6 96,8 96,7 97,3 0,6 Troms 97,3 97,1 98,1 97,7-0,4 Finnmark 97,2 97,0 95,6 96,0 0,4 Høyeste verdi 99,2 99,0 99,2 99,2 0,8 Laveste verdi 96,1 96,3 95,6 96,0-0,5 Høyeste - Laveste 3,1 2,7 3,6 3,2 1,3 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

26 4. Hvor mange slutter i løpet av skoleåret? Det er en nedgang i andelen som slutter i løpet av Vg1 Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter i løpet av skoleåret. Figur 4.1 viser utviklingen i andelen som slutter i løpet av skoleåret for hvert trinn i videregående opplæring. Skoleåret var andelen som sluttet fra Vg1 og Vg2 på samme nivå som i , mens den fra Vg3 var noe høyere. Siden målingene startet skoleåret , har andelen som slutter i løpet av skoleåret gått ned på Vg1, mens den på Vg3 har økt. På Vg2 har andelen som slutter vært relativt stabil. Siden har forskjellene mellom fylkene i andelen som slutter i Vg1 blitt mindre, og i var det 4 prosent som sluttet i Nord-Trøndelag og 7,6 prosent som sluttet i Finnmark. I Vg2 er andelen som slutter relativt stabil, men forskjellen er litt større mellom fylkene. I Vg3 er forskjellen mellom fylkene stor fordi det er noen fylker med veldig lav andel som slutter. Skoleåret var det 2,9 prosent som sluttet i Vest-Agder. Tilsvarende tall i Finnmark var 9,5 prosent. Figur 4.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen fra skoleåret til Prosentandel. 7 Vg1 Vg2 Vg ,2 5,1 4, Utdanningsdirektoratet

27 Tabell 4.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen fra skoleåret til Prosentandel. Sluttet i løpet av skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Endring Vg1 Vg2 Vg3 Nasjonalt 5,6 5,3 5,2 5,1 4,3 4,3 4,3 4,5 4,3 4,6 4,5 5,2-0,5 0,2 0,9 Østfold 5,4 5,2 6,0 5,1 4,3 6,0 5,4 4,4 5,6 4,0 4,0 4,8-0,3 0,1-0,8 Akershus 4,9 3,9 4,5 4,0 3,7 3,8 3,6 3,8 3,6 4,9 6,1 5,8-0,9 0,1 2,2 Oslo 5,0 4,6 4,4 4,5 3,1 3,2 3,0 3,4 3,2 3,7 4,7 6,0-0,5 0,3 2,8 Hedmark 4,2 4,9 4,5 4,6 2,8 2,9 3,3 4,1 3,3 3,4 4,4 4,1 0,4 1,3 0,8 Oppland 4,9 4,2 4,9 5,7 3,8 3,1 3,6 3,7 3,5 2,9 3,1 6,4 0,8-0,1 2,9 Buskerud 4,9 4,1 4,2 4,4 4,8 4,5 3,9 4,9 3,2 3,6 3,7 4,4-0,5 0,1 1,2 Vestfold 5,4 4,6 4,5 4,0 4,2 4,5 4,2 5,0 4,0 3,7 4,3 3,6-1,4 0,8-0,4 Telemark 5,7 5,8 4,2 4,8 3,8 4,2 3,2 5,4 4,6 2,4 2,7 6,7-0,9 1,6 2,1 Aust-Agder 4,6 4,2 4,4 4,4 4,6 4,1 4,5 4,5 4,9 4,2 4,8 5,8-0,2-0,1 0,9 Vest-Agder 5,1 4,2 4,2 4,4 3,4 3,1 3,6 3,7 1,6 3,0 1,8 2,9-0,7 0,3 1,3 Rogaland 5,1 4,7 5,2 4,9 3,7 3,8 3,9 3,8 3,6 3,1 2,6 3,4-0,2 0,1-0,2 Hordaland 7,4 7,1 6,9 7,3 5,2 5,2 5,1 5,1 6,1 7,8 6,3 6,5-0,1-0,1 0,4 Sogn og Fjordane 4,6 3,9 3,5 4,1 3,2 4,3 3,5 3,0 3,8 4,8 4,1 4,8-0,5-0,2 1,0 Møre og Romsdal 6,1 5,8 5,8 5,2 4,4 4,4 4,0 4,2 3,1 3,1 3,5 3,7-0,9-0,2 0,6 Sør-Trøndelag 6,1 6,1 5,3 5,7 4,8 4,9 4,2 5,4 4,8 5,4 4,1 5,8-0,4 0,6 1,0 Nord-Trøndelag 3,6 4,8 4,3 4,0 4,3 3,7 3,1 3,7 3,6 3,9 2,5 3,6 0,4-0,6 0,0 Nordland 8,1 7,4 6,8 7,0 6,6 6,0 7,9 7,7 8,2 6,9 7,4 6,8-1,1 1,1-1,4 Troms 6,6 5,4 5,2 5,2 5,6 4,2 5,5 5,3 4,9 5,3 4,2 3,4-1,4-0,3-1,5 Finnmark 9,1 11,4 7,4 7,6 6,8 8,3 8,5 5,1 9,6 14,4 8,8 9,5-1,5-1,7-0,1 Høyeste verdi 9,1 11,4 7,4 7,6 6,8 8,3 8,5 7,7 9,6 14,4 8,8 9,5 0,8 1,6 2,9 Laveste verdi 3,6 3,9 3,5 4,0 2,8 2,9 3,0 3,0 1,6 2,4 1,8 2,9-1,5-1,7-1,5 Høyeste - Laveste 5,5 7,5 3,9 3,6 4,0 5,4 5,5 4,7 8,0 12,0 7,0 6,6 2,3 3,3 4,4 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Elever som slutter før 1. oktober fanges ikke opp av indikatoren. 3. Indikatoren ble for første gang laget i 2010 og tall tilbake i tid ble laget på et mer usikkert datagrunnlag. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

28 5. Hvor mange står i fare for å bli borte fra utdanningssystemet på varig basis? 12 prosent av elevene i videregående skole skoleåret har vært utenfor opplæring de to påfølgende årene. Indikatoren «frafall» gir informasjon om andelen elever som er borte fra videregående opplæring i Norge i to år på rad. Forskning viser at ungdom som er borte fra utdanning to år på rad har en vesentlig lavere sannsynlighet for å komme tilbake i utdanning enn ungdom som er borte i ett år. Andelen som er borte i to år på rad er derfor en indikasjon på hvor stor andel som står i fare for aldri å oppnå kompetanse på videregående nivå. Indikator for frafall gjelder kun skoledelen av videregående opplæring. Figur 5.1 viser den samlede andelen elever som er borte fra videregående opplæring i to år på rad uten å ha bestått, uansett hvilket trinn de gikk på når de sluttet. Andelen har gått noe ned fra målingen i 2008 til målingen i 2013, og i tallene for 2013 viser at 12 prosent av elevene i videregående skole skoleåret har vært utenfor opplæring de to påfølgende årene. For første gang i 2013 er frafallet likt for elever i studieforberedende og elever i yrkesfaglige utdanningsprogram, 12 prosent. Utviklingen de siste årene er noe forskjellig mellom fylkene. Troms har hatt en nedgang på 4 prosent, mens Oslo har hatt en økning på 2,3 prosent. Figur 5.1: Frafall nasjonalt etter studieretning 16 Alle program samlet Studieforberedende program Yrkesfaglige program , Utdanningsdirektoratet

29 Tabell 5.1: Frafall nasjonalt etter studieretning Ungdom som har vær borte fra videregående opplæring i to etterfølgende år Alle program samlet Endring Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Nasjonalt 12,6 12,2 11,7 11,6 11,4 12,1-0,5 12,0 12,2 Østfold 15,8 14,4 12,4 14,8 13,7 13,1-2,7 12,9 13,5 Akershus 11,0 10,7 10,7 10,2 9,9 11,6 0,6 12,0 10,9 Oslo 10,3 10,1 10,6 12,3 12,6 12,6 2,3 11,9 14,6 Hedmark 13,3 13,2 10,9 11,5 12,9 13,0-0,3 12,2 13,9 Oppland 12,5 12,0 10,3 10,5 11,3 11,1-1,4 11,9 10,2 Buskerud 12,7 15,1 12,3 11,5 11,9 12,0-0,7 11,7 12,5 Vestfold 14,0 12,2 11,3 10,6 12,1 13,5-0,5 14,4 12,2 Telemark 12,5 11,9 13,7 12,4 10,8 12,4-0,1 12,8 11,9 Aust-Agder 12,0 14,5 11,2 9,3 11,8 11,6-0,4 10,3 13,1 Vest-Agder 10,5 10,2 9,0 8,8 8,6 8,4-2,1 8,2 8,6 Rogaland 10,4 9,3 9,0 9,2 8,3 9,7-0,7 9,6 9,7 Hordaland 13,8 12,5 13,5 12,6 13,0 14,0 0,2 14,3 13,5 Sogn og Fjordane 10,0 11,2 8,8 9,7 11,1 10,9 0,9 11,4 10,3 Møre og Romsdal 10,6 9,0 12,0 9,9 9,8 10,5-0,1 10,7 10,3 Sør-Trøndelag 11,5 11,7 11,6 10,3 12,3 11,1-0,4 10,6 11,9 Nord-Trøndelag 12,3 11,1 12,4 9,9 10,5 10,5-1,8 9,7 11,3 Nordland 16,2 18,1 15,1 16,6 12,0 13,5-2,7 12,8 14,3 Troms 18,2 14,6 14,6 14,6 12,3 13,8-4,4 14,3 13,2 Finnmark 20,2 20,5 18,9 17,0 16,0 19,3-0,9 19,2 19,5 Høyeste verdi 20,2 20,5 18,9 17,0 16,0 19,3 2,3 19,2 19,5 Laveste verdi 10,0 9,0 8,8 8,8 8,3 8,4-4,4 8,2 8,6 Høyeste - Laveste 10,2 11,5 10,1 8,2 7,7 10,9 6,7 11,0 10,9 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis aldri frafall. 3. Indikatoren ble for første gang laget i 2010 og tall tilbake i tid ble laget på et mer usikkert datagrunnlag. 4. Elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i skole eller lære etter 1. oktober, fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet

30 Andelen ukjente ungdommer i oppfølgingstjenesten har gått kraftig ned de siste årene. Andelen ukjente i oppfølgingstjenesten var fem prosent i 2014 Andelen ungdommer som har fått hjelp av oppfølgingstjenesten til å komme i aktivitet, for eksempel skole, arbeid eller tiltak, har økt mye de siste fem årene. Fra i fjor til i år har veksten bremset opp og gått litt tilbake 60 prosent av ungdommene som var i oppfølgingstjenesten ved utgangen av skoleåret , var i arbeid eller i videregående opplæring ved begynnelsen av neste skoleår, prosent av ungdommene var tilbake i OT Utdanningsdirektoratet

31 6. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i videregående opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til det skoleåret ungdommen fyller 21 år. Oppfølgingstjenesten skal ha oversikt over alle ungdommene i målgruppen, tilby dem veiledning og sørge for at de får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende aktiviteter. De siste årene har andelen ungdommer i OT vært relativt stabilt på rundt 9 prosent av ungdommene mellom 16 og 21 år med ungdomsrett. Det er ikke satt konkrete nasjonale mål knyttet til reduksjon eller nedgang i målgruppe, antall ukjente eller lignende for oppfølgingstjenesten. Indikatorene for oppfølgingstjenesten som presenteres her er: Andel ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten som er ukjente Andel ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten som kommer i aktivitet Status for ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten skoleåret etter Utdanningsdirektoratet

32 6.1. Ungdom som er ukjente for oppfølgingstjenesten Andelen ukjente ungdommer i oppfølgingstjenesten har gått kraftig ned de siste årene. Andelen ukjente i oppfølgingstjenesten var fem prosent i 2014 Andelen ukjente ungdommer i OT har gått betydelig ned de siste årene. Med ukjente ungdommer mener vi ungdommer som er i målgruppen til oppfølgingstjenesten, men som OT ikke klarere å etablere kontakt med. Å etablere kontakt med ungdommene i målgruppen er en sentral oppgave er for OT. I 2009 var andelen ukjente ungdommer i OT 37 prosent, mens andelen ukjente i 2014 var på 5 prosent. Innsatsen for å redusere antall ukjente i oppfølgingstjenesten har med andre ord gitt gode resultater. Alle fylker har hatt en reduksjon i andelen ukjente ungdommer. Men fordi utgangspunktet for fylkene var ganske forskjellig er det stor variasjon i den prosentvise nedgangen i andelen ukjente. Det er fremdeles forskjeller mellom fylkene i andelen ukjente, men forskjellene er mindre enn de var for 5 år siden. I juni 2014 hadde Sogn og Fjordane, Oppland og Nord-Trøndelag ingen ukjente ungdommer. I andre enden finner vi Oslo, Hordaland og Sør- Trøndelag med henholdsvis 16, 11 og 11 prosent ukjente. Figur 6.1: Utviklingen i andelen ukjente i oppfølgingstjenesten. Nasjonale tall. Prosentandel , , , ,7 7,7 5,4 0 Juni 2009 Juni 2010 Juni 2011 Juni 2012 Juni 2013 Juni 2014 Utdanningsdirektoratet

33 Tabell 6.1: Utviklingen i andel ukjente ungdommer i OT etter fylke. Status ved utgangen av skoleåret. Prosentandel. Ungdom som er ukjente for OT per juni Nasjonalt 36,8 30,0 22,4 11,7 7,7 5,4 Østfold 34,0 31,3 21,7 3,9 4,3 1,7 Akershus 71,3 67,3 21,2 10,7 7,0 4,7 Oslo 60,1 60,9 43,5 38,8 21,1 16,3 Hedmark 12,4 10,8 7,3 6,6 5,3 0,8 Oppland 1,3 1,0 0,5 0,0 0,7 0,4 Buskerud 51,3 46,3 22,8 12,9 22,9 7,7 Vestfold 5,9 5,2 4,9 4,8 4,5 3,1 Telemark 1,2 1,5 2,8 7,6 3,7 3,7 Aust-Agder 11,0 10,4 2,5 3,4 4,5 2,2 Vest-Agder 10,2 4,4 4,6 2,9 3,5 1,7 Rogaland 9,3 13,0 18,2 6,1 6,4 4,3 Hordaland 58,2 23,4 31,6 24,8 12,7 11,1 Sogn og Fjordane 14,5 17,4 13,7 6,9 0,0 0,3 Møre og Romsdal 38,7 24,9 12,1 9,6 10,1 5,2 Sør-Trøndelag 14,4 19,1 32,9 18,4 9,6 11,3 Nord-Trøndelag 39,1 54,6 47,3 2,6 0,0 0,2 Nordland 43,5 42,2 35,0 10,3 2,1 2,5 Troms 11,6 16,5 12,6 6,9 4,3 3,8 Finnmark 80,4 65,7 60,3 17,1 6,5 8,6 Høyeste verdi 80,4 67,3 60,3 38,8 22,9 16,3 Laveste verdi 1,2 1,0 0,5 0,0 0,0 0,2 Høyeste - Laveste 79,3 66,3 59,8 38,8 22,9 16,2 Noter: Se udir.no for mer informasjon om kodeverket for oppfølgingstjenesten. Kilde: Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet

34 6.2. Ungdom som kommer i aktivitet ved hjelp av oppfølgingstjenesten Andelen ungdommer som har fått hjelp av OT til å komme i aktivitet, for eksempel skole, arbeid eller tiltak, har økt mye de siste fem årene. Fra i fjor til i år har veksten bremset opp og gått litt tilbake Oppfølgingstjenesten skal gi alle i målgruppen tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Vi omtaler opplæring, arbeid og tiltak som aktivitet. Andelen ungdommer som kommer i aktivitet etter at de har hatt kontakt med OT har økt betydelig de siste årene. Fra 2013 til 2014 gikk imidlertid andelen ungdommer i aktivitet noe ned. I 2014 kom 44 prosent av ungdommene i gang med en aktivitet etter veiledning og/eller hjelp fra oppfølgingstjenesten. Av disse var 60 prosent i ulike tiltak, 25 prosent begynte i skole eller lære og 14 prosent fikk veiledning eller hjelp til å komme i arbeid. Andelen ungdommer som kommer i aktivitet har steget i alle fylker. Det er fremdeles forskjeller mellom fylkene. I 2014 fikk Vestfold 56 prosent av ungdommene i OT i aktivitet og Buskerud 55 prosent. I Oslo kom 30 prosent av ungdommene i aktivitet etter hjelp og veiledning fra OT. Figur 6.2: Utviklingen i andelen ungdommer i oppfølgingstjenesten som kommer i aktivitet etter å ha vært i kontakt med OT. Status ved utgangen av skoleåret. Prosentandel. Andel som er i tiltak Andel som er i skole Andel som er i arbeid Nasjonalt ,6 45,1 43, ,5 20,3 25, Juni 2009 Juni 2010 Juni 2011 Juni 2012 Juni 2013 Juni 2014 Utdanningsdirektoratet

35 Tabell 6.2: Utviklingen i andelen ungdommer i oppfølgingstjenesten som kommer i aktivitet etter å ha vært i kontakt med OT etter fylke. Status ved utgangen av skoleåret. Prosentandel. Ungdom i OT som har kommet i aktivitet per juni Nasjonalt 18,5 20,3 25,6 41,6 45,1 43,5 Østfold 17,0 26,2 31,1 52,6 47,2 44,3 Akershus 4,4 6,9 22,4 39,0 52,3 42,9 Oslo 10,5 8,7 10,8 27,1 30,7 30,5 Hedmark 30,4 35,8 37,8 48,5 48,0 43,8 Oppland 44,7 47,3 42,4 53,5 60,2 45,5 Buskerud 16,2 23,0 35,7 46,8 38,5 55,4 Vestfold 32,3 34,9 41,5 48,6 57,2 56,0 Telemark 23,2 28,0 28,3 34,2 33,2 40,1 Aust-Agder 24,6 30,9 31,8 44,0 41,3 39,9 Vest-Agder 33,7 36,4 34,1 49,2 43,1 44,6 Rogaland 23,1 22,7 24,0 45,4 47,0 41,5 Hordaland 14,7 5,3 14,3 26,9 36,3 37,6 Sogn og Fjordane 24,8 30,2 28,1 47,5 45,0 49,0 Møre og Romsdal 17,4 26,1 34,4 39,6 39,1 42,3 Sør-Trøndelag 17,3 18,3 14,1 31,2 32,0 35,3 Nord-Trøndelag 18,2 13,3 12,5 37,0 53,7 48,1 Nordland 19,2 19,9 23,1 49,5 55,0 49,9 Troms 27,0 29,3 27,7 49,4 47,6 39,7 Finnmark 3,4 9,4 11,4 34,2 46,4 45,8 Høyeste verdi 44,7 47,3 42,4 53,5 60,2 56,0 Laveste verdi 3,4 5,3 10,8 26,9 30,7 30,5 Høyeste - Laveste 41,3 42,0 31,7 26,7 29,5 25,6 Noter: Se udir.no for mer informasjon om kodeverket for oppfølgingstjenesten. Kilde: Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet

36 6.3. Hvordan går det med ungdom i oppfølgingstjenesten skoleåret etter? 60 prosent av ungdommene som var i OT ved utgangen av skoleåret , var i arbeid, i videregående opplæring eller lære ved begynnelsen av neste skoleår, prosent av ungdommene var tilbake i OT Oppfølgingstjenestens viktigste oppgave er å få ungdom tilbake i opplæring eller arbeid. Vi presenterer her en ny indikator som viser hva ungdommene som var i OT ved utgangen av skoleåret gjør ved starten av neste skoleår. Av de ungdommene som var i oppfølgingstjenesten ved utgangen av skoleåret , var 40 prosent i videregående opplæring eller lære, 20 prosent var i arbeid og 31 prosent var tilbake i OT skoleåret etter. 9 prosent fant vi ikke igjen i noen registre. Dette kan for eksempel være ungdom som har flyttet ut av landet uten å ha meldt flytting til folkeregisteret. 1 prosent av ungdommene var i annen utdanning enn videregående opplæring. De fleste av disse gikk på folkehøyskole. Ungdommer som, på grunn av alder, mister oppfølgingsretten fra det første til det andre skoleåret er fjernet fra figuren under. Det er store forskjeller mellom fylkene. I 2012 fikk Sogn og Fjordane halvparten av elevene tilbake i skole eller lære ved begynnelsen av neste skoleår, mens Vestfold har lavest andel, 32 prosent. Nord-Trøndelag er det fylket som har høyest andel ungdommer som er i jobb, nær en av tre ungdommer som var i OT har begynt i arbeid. Telemark er det fylket der en størst andel av OT-ungdommene er tilbake i OT neste skoleår, 41 prosent, mens Finnmark har lavest andel ungdommer som ved begynnelsen av skoleåret er tilbake i OT, 21 prosent. Figur 6.3: Status for ungdom tilmeldt OT ved utgangen av skoleåret og neste skoleår ( og ). Prosentandel. 100 % 90 % % 70 % % Ikke i andre filer 50 % 40 % 30 % I annen utdanning I OT I arbeid I videregående opplæring 20 % % 0 % Utdanningsdirektoratet

37 Tabell 6.3: Status for ungdom tilmeldt OT ved utgangen av skoleåret neste skoleår ( ). Ungdom med oppfølgingsrett fordelt på aktivitet neste skoleår I videregående opplæring I annen utdanning I arbeid Nasjonalt 39,6 1,2 19,5 31,2 8, Tilbake i OT Ikke registrert i arbeid, opplæring eller OT I alt Ungdom med oppfølgingsrett neste skoleår Ungdom tilmeldt OT ved utgangen av skoleåret Ungdom som har mistet oppfølgingsretten Østfold 35,6 1,4 17,0 37,6 8, Akershus 39,8 1,2 21,1 30,5 7, Oslo 38,9 2,5 18,0 28,0 12, Hedmark 33,7 0,9 16,7 39,4 9, Oppland 40,2 0,5 20,7 31,2 7, Buskerud 38,6 1,6 19,9 32,2 7, Vestfold 32,0 1,7 17,5 39,0 9, Telemark 35,4 0,8 12,5 41,1 10, Aust-Agder 34,9 0,8 15,7 35,5 13, Vest-Agder 36,8 0,7 17,4 34,6 10, Rogaland 42,6 0,7 19,4 28,2 9, Hordaland 40,6 1,5 19,4 28,1 10, Sogn og Fjordane 50,0 1,0 20,3 23,5 5, Møre og Romsdal 41,5 1,2 22,8 30,6 4, Sør-Trøndelag 42,1 1,3 17,4 29,5 9, Nord-Trøndelag 39,5 0,2 28,7 27,4 4, Nordland 44,1 0,8 20,8 27,5 6, Troms 39,9 0,7 23,5 30,5 5, Finnmark 45,8 1,0 23,4 21,7 8, Høyeste verdi 50,0 2,5 28,7 41,1 13, Laveste verdi 32,0 0,2 12,5 21,7 4, Høyeste - Laveste 18,0 2,3 16,2 19,4 9, Noter: 1. Dubletter mellom fylkene er fjernet. 2. Kategorien «I videregående opplæring» består av elever og lærlinger per det aktuelle skoleåret. 3. Kategorien «Mistet oppfølgingsrett» består av ungdom som har mistet oppfølgingsrette på grunn av alder og fullført videregående opplæring. Det er 144 i sistnevnte kategori på nasjonalt nivå. 4. Kategorien «I arbeid» er basert på sysselsettingsdata fra 4. kvartal. Kilde: SSB/Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet

38 A - Vedlegg: Ikke fullført og bestått etter bostedskommune Informasjon om andelen ungdommer som ikke har fullført og bestått i løpet av fem år finnes også brutt ned på kommunen som eleven bodde i ved utgangen av 10. trinn. Fordi kategorien «fremdeles i videregående opplæring» verken er med i denne statistikken, eller i statistikken over fullført og bestått, kan ikke disse statistikkene settes opp mot hverandre. Tabell A.1: Elever som ikke fullfører og består innen fem år, etter årskull og kommune Nasjonalt 25,0 25,4 25,8 25,8 25,4 25,0 Østfold 27,8 29,2 30,1 30,9 30,1 30,0 Halden 28 27, ,6 27,5 28 Moss 31,3 30,8 31,3 32,4 34,6 35 Sarpsborg 29,8 30,5 28,4 30,2 30,8 31,6 Fredrikstad 25,1 27, ,7 29,1 28,8 Hvaler 21,8 20,9 21,3 17, ,4 Aremark : : : : : 23,2 Marker 36, ,7 25,8 22,6 22,1 Rømskog : : : : : : Trøgstad 30,5 30,9 32,5 30,4 32,1 30,6 Spydeberg 27,6 22,5 19,6 18,9 23,5 24,7 Askim 31, ,3 36,1 36,4 34,4 Eidsberg 29,2 32,2 34,5 35,3 35,2 32,6 Skiptvet 30,8 37,6 38,2 34,4 29,4 30 Rakkestad 26,3 31,9 32,4 34,2 28,5 29,9 Råde 23,3 28,3 27,1 28,9 24,9 26,5 Rygge 26,7 28,2 30,2 30, ,5 Våler (Østfold) 26,8 30,2 26,8 27,9 25,4 27,8 Hobøl 24,8 29,6 32, ,9 33,7 Akershus 24,5 24,5 24,3 24,1 22,8 21,9 Vestby 31,1 28,6 31,4 32,1 29,9 29,6 Ski 25,7 26,1 25,4 24,3 21,5 20,3 Ås 25,8 27,8 28,7 26,5 24,2 23,5 Frogn 27,5 27,6 26,5 25,3 24,5 25,8 Nesodden 24,3 23,2 22,5 23,3 23,7 23 Oppegård 18,8 20,8 22,7 24,5 21,8 18,9 Bærum 18,2 17,5 15, ,6 13,2 Asker 17,6 17,8 19,4 20,5 19,5 18,1 Aurskog-Høland 24,8 27,7 28,8 30,2 28,4 26,8 Sørum 22,5 23,8 23,2 24,3 24,1 24,7 Fet 22,3 23,5 25, ,3 22,3 Rælingen 28, , ,9 Enebakk 28,6 27,9 28,5 28,8 31,2 28,4 Lørenskog 28,5 27,7 24,8 22,4 21,8 21,3 Skedsmo ,2 27,5 25,5 25,6 Nittedal 30,7 27,8 28,9 27,7 28,7 25,4 Gjerdrum 26,5 25,1 25,8 26, ,6 Ullensaker 30,5 32,8 34,4 32,4 30,3 26,6 Nes (Akershus) 29,1 30,9 32, ,2 30,1 Eidsvoll 32,4 31, ,9 29,9 29,5 Nannestad 33,4 34,2 35,1 34,2 35,5 37,2 Hurdal 24,8 32, ,2 23,3 23,8 Oslo 26,1 26,1 25,4 25,1 23,9 23,0 Hedmark 29,7 30,5 30,0 29,7 28,1 26,1 Kongsvinger 30,3 31,9 30,6 33,3 33,3 30,7 Hamar 26,7 27,1 24,4 23,5 22,1 19,7 Ringsaker 33,3 34,8 35,1 32,6 30,2 27,9 Løten 28,1 29,3 32,5 34,2 35,3 31,1 Utdanningsdirektoratet

39 Stange 29, ,2 31, ,1 Nord-Odal 26,7 32, ,2 32,7 25 Sør-Odal 29 29,3 27,5 28,1 26,7 25,6 Eidskog 32,6 26,7 27,2 33,9 35,6 32,1 Grue 26,9 30, ,5 23,6 24,4 Åsnes 32,4 30,3 35, ,2 28,9 Våler (Hedmark) 29, ,4 25,6 26,1 28 Elverum 30,2 31,5 31,8 29, ,2 Trysil 42,8 43,9 38,1 34, ,3 Åmot 34,6 38,5 39,9 41,7 41,5 40 Stor-Elvdal 24,3 19,8 20,3 19,5 22,5 19,6 Rendalen 18,9 23,3 25,6 25, ,8 Engerdal 20,1 28,1 29,1 24,4 19,1 15,6 Tolga 25,3 25,1 24,7 19,4 17,6 15,7 Tynset 22,1 23, ,7 16,7 17 Alvdal 19,3 16, ,4 19,5 15,5 Folldal 13,7 18,8 18,8 19,2 12,4 17,5 Os (Hedmark) 25,1 23,6 20,6 19,1 18,3 17,9 Oppland 23,1 24,1 25,7 27,1 27,3 27,4 Lillehammer 16,1 20,1 23,2 24, ,6 Gjøvik 23,2 22,6 23,1 26,9 29,6 32 Dovre 20,5 19,7 20,5 28,9 29,2 28,1 Lesja 19,8 22,1 33,1 30,6 31,5 21,2 Skjåk 9,6 11,7 14,4 20,3 20,7 24,6 Lom 15, ,8 20,7 11,4 12,9 Vågå 17, ,9 28,6 26,1 20,7 Nord-Fron 28,5 26, ,8 34,9 32 Sel 27,4 22,4 23,3 23,7 23,5 24,1 Sør-Fron 29,4 35,2 35,6 34,6 33,2 35,9 Ringebu 32,1 29,2 29,3 28,2 29,8 30,3 Øyer 21,3 22,4 24,9 24,1 22,5 21,9 Gausdal 24,9 28, ,6 24,2 23,2 Østre Toten 25 25,5 27, ,8 26,4 Vestre Toten 24, ,9 32,8 32,2 32,6 Jevnaker 20,1 22,3 27,9 29,6 27,7 26,3 Lunner 26 26,2 26,1 27,4 27,7 27,4 Gran 22, ,5 27,5 27,1 27,7 Søndre Land ,9 31,2 31,8 28,4 Nordre Land 27,5 27,2 24,3 25,5 26,6 30,4 Sør-Aurdal 26,1 29, ,6 27,5 24,7 Etnedal : : : : : : Nord-Aurdal 17,9 18,8 23,3 27,4 28,3 27,4 Vestre Slidre 22, ,9 24,3 25,5 Øystre Slidre 23,2 23,3 25,7 27,1 31,5 29,6 Vang 13,1 15,3 17,4 22,1 19,2 14,9 Buskerud 25,8 26,0 27,1 27,2 27,5 26,8 Drammen 26,3 26,3 28,6 28,4 30,1 28,8 Kongsberg 23,6 22,5 21,2 21, Ringerike 23,2 23,4 22,4 25,3 26,9 27,1 Hole 21,5 17,7 18,5 16,7 18,8 18,7 Flå : : : : : 41,3 Nes (Buskerud) 28,4 26,6 28,7 25,7 23,7 28,8 Gol 27,2 24,4 20,3 22,5 21,2 24,6 Hemsedal 13,1 16,1 15, ,8 11,1 Ål 21, ,9 26,5 25,1 22,9 Hol 26,3 30,3 30,7 28,9 24,2 27,6 Sigdal 21,8 18,5 17,7 19,2 21,2 20,6 Krødsherad 20, ,6 24,7 22,4 24,1 Modum 28,5 27,7 31,4 30,9 31,6 27,7 Utdanningsdirektoratet

40 Øvre Eiker 32,1 32,8 33,1 30,8 29,5 30,1 Nedre Eiker 27,5 28,5 31,8 32,7 34,4 32,7 Lier 24,4 24,1 24,8 24,8 23,4 22,1 Røyken 25 26, ,1 24,9 23,5 Hurum 24,1 27,2 32,2 34,8 32,7 27,8 Flesberg 25,2 23,4 27,4 25,3 26,7 20,7 Rollag 21, ,7 26,4 17,8 18,6 Nore og Uvdal 31,7 36,3 33,9 33,1 28,1 25,1 Vestfold 27,3 29,0 30,9 29,8 28,3 27,6 Horten 30 30,7 32,9 31,8 30,5 28,4 Holmestrand 32,2 35,1 33,8 32,2 30,8 29,9 Tønsberg 27,6 28,2 28,8 28,4 26,9 25,9 Sandefjord 28,2 30,3 33, ,1 26,7 Larvik 26,9 29,1 32,6 31,4 29,7 28,5 Svelvik 35,7 34,9 37,1 35,6 35,4 32,2 Sande (Vestfold) 27,4 33,7 34,8 29,7 27,1 27 Hof 17,8 24, ,5 28,6 29 Re 24,9 26,2 27,4 27,3 25,1 29,8 Andebu 24 24,3 28,6 27, ,9 Stokke 26,1 24,8 27,4 27,9 28,6 26,7 Nøtterøy 21,3 22,6 23,7 23, Tjøme 25,3 28,8 27,9 30,1 35,4 35,9 Lardal 27,4 44,3 44,7 36, ,4 Telemark 24,9 24,6 25,2 25,1 25,5 25,2 Porsgrunn 26,7 27,4 27,7 27,2 27,1 24,9 Skien 24,9 25,4 25, ,8 25,6 Notodden 29,4 29,3 29, ,1 27,6 Siljan 14,9 11,3 18,6 19,7 20,4 13,9 Bamble 24,1 24,1 25,7 26,4 28,9 28 Kragerø 24,8 23,6 24,3 25,3 25,2 26,7 Drangedal 25,4 22,3 25,9 21,9 28,2 27,7 Nome 27,2 24, ,2 21,5 21,7 Bø (Telemark) 26 19,4 16, ,6 24,5 Sauherad 22,6 21,4 24, ,9 28,9 Tinn 19,4 22,1 23,1 24, ,8 Hjartdal 15,9 18,1 21,5 19,7 15,7 : Seljord 20,5 16, ,9 27,8 25,1 Kviteseid 24,3 26,1 25,3 28,4 25,6 27,1 Nissedal 20,6 15,7 20,9 16,9 16,8 : Fyresdal 16 17,6 17,6 12,5 12,9 19,4 Tokke 18,4 14,3 8, ,6 17,4 Vinje 20,6 21,6 19, ,7 15,1 Aust-Agder 25,8 25,7 26,6 27,0 27,4 26,1 Risør 28 29,2 27,1 24,9 24,5 25,7 Grimstad 26,5 25,8 25, ,7 22,8 Arendal 26,5 26,9 28,4 27,8 28,1 25,6 Gjerstad 31,1 27,1 22,3 21,8 26,1 32,6 Vegårshei 22,5 18,2 14,2 15,7 16,7 19,5 Tvedestrand 22,7 24,3 24,8 26,7 25,7 26,2 Froland 31,1 26,2 26,9 27,4 33,9 36,5 Lillesand 22,8 22,9 26,2 29,2 29,9 27,1 Birkenes 24 25,7 31,6 35,6 35,1 28,7 Åmli 20,4 25,5 27,5 21, ,9 Iveland 18,6 23, ,3 23,2 32,2 Evje og Hornnes 23,1 24,1 22,6 26,8 23,9 23,6 Bygland 19,3 17,8 23,5 24,9 22,3 14,8 Valle : : : : : 14,7 Bykle : : : : : : Vest-Agder 22,2 23,8 24,0 24,4 24,4 24,5 Utdanningsdirektoratet

41 Kristiansand 22, ,4 25,2 25,4 26 Mandal 21,5 23,8 23,6 22,8 20,6 22,3 Farsund 24,5 21,8 25,2 22,5 26,4 22,2 Flekkefjord 18,5 20,3 20,2 21, ,7 Vennesla 20,9 23,1 23,8 27,5 28,9 27,2 Songdalen 26, ,4 29,1 25,5 22 Søgne 20,2 21,5 20,1 20,2 20,6 22,3 Marnardal 21, ,7 24,9 22,2 24,4 Åseral : : : : : : Audnedal : : : : : : Lindesnes 18,9 20,1 18,8 19,2 22,2 28,5 Lyngdal 27,3 31,1 29, ,2 23,5 Hægebostad 26,4 30,1 27,6 18,2 10,9 : Kvinesdal 26,5 25,8 27,9 25, ,1 Sirdal 14,4 13,2 17,1 17,5 21,2 18 Rogaland 22,8 22,7 22,9 22,9 22,7 22,8 Eigersund 18,2 21,3 21,5 21,6 19,2 21,4 Sandnes 24,5 24,7 24,9 25,4 25,3 24,5 Stavanger 24,1 23,5 23,1 23,2 22,9 23,5 Haugesund 24, , ,1 21,9 Sokndal 25,4 23, ,3 20,4 Lund 16 20,2 21,1 19,3 21,3 21,2 Bjerkreim 12,8 12,6 15,5 15,5 16,1 14,3 Hå 27,7 27,8 28,9 27,9 27,1 27 Klepp 24,8 25, ,8 28,8 27,6 Time 19,8 20,8 21,7 23,1 24,4 26,7 Gjesdal 23,1 22,2 21, ,8 20,9 Sola 24,2 23,1 22,8 22,3 22,4 23,3 Randaberg 19,1 19,3 19,1 19,8 20,9 20,8 Forsand 23,1 30,4 26,2 19,4 18,4 24,2 Strand 23,9 26,7 27,4 24,7 21,7 21,2 Hjelmeland 19,4 16, ,2 15,1 17,7 Suldal 13, ,9 17,9 17,9 17,9 Sauda 13,1 12,9 14,8 14,3 14,6 14,5 Finnøy 24,5 17,1 17,3 16,3 20,3 22,1 Rennesøy 18,5 20,5 19,2 21,4 19,6 19,8 Kvitsøy : : : : : : Bokn : : : : : 18,8 Tysvær 18,5 20,1 23,2 21,6 19,2 18,7 Karmøy 21,9 21,4 21,4 20,6 20,5 20,6 Utsira : : : : : : Vindafjord 14,1 14,7 20,7 20,6 22,8 20,2 Hordaland 22,8 23,1 23,2 23,2 22,9 23,3 Bergen 23,9 24,2 24,4 24,6 24,1 24 Etne 20, ,3 18,2 18,2 19,5 Sveio 17,5 19,8 22,2 22,5 22,4 21 Bømlo 16,8 18,7 17, Stord 20,7 20, ,3 21,9 21,2 Fitjar 11,1 16,7 20,2 24,2 19,6 19 Tysnes 22,4 23,8 23,9 21,9 21,4 21,6 Kvinnherad 23,9 23,4 21,2 21,7 22,1 26 Jondal : : : : : : Odda 16,5 17,8 18,4 21,7 20,5 19,9 Ullensvang 15,1 12,6 11,4 11,3 9,9 10 Eidfjord : : : : : : Ulvik : : : : : 12,3 Granvin : : : : : : Voss 19, ,9 18,2 20,6 21,3 Kvam 15, ,8 17,1 16,3 16,7 Utdanningsdirektoratet

42 Fusa 14,2 14,5 14,8 15,6 13,9 12,1 Samnanger 18 22,4 24,3 22,8 23,9 18,5 Os (Hordaland) 22,9 25,5 21,5 21,5 20,5 23,1 Austevoll 19,5 19,4 19,3 15,1 14,4 17,6 Sund 27,5 28,3 27,4 27,8 28,6 30,5 Fjell 29 27,3 26,5 25,6 26,2 27,2 Askøy 26,4 25,1 25,4 23, Vaksdal ,7 25,9 20,7 19,5 Modalen : : : : : : Osterøy 22,4 24,9 25,5 25,7 21,6 23 Meland 25,3 25,4 24,1 23,2 24,2 24,4 Øygarden 23,9 26,6 28, ,9 28,6 Radøy 24,3 21,6 21,5 22,8 22,8 24,2 Lindås 21,7 21,6 23,6 24, ,9 Austrheim 18 19,9 21,6 26,9 29,8 32,6 Fedje : : : : : : Masfjorden 19,8 16,2 16,4 13,1 19,9 22,6 Sogn og Fjordane 19,3 20,3 20,4 19,7 19,1 18,6 Flora 23, ,6 22,6 23,1 25,3 Gulen 13, ,4 16,9 18,1 18,6 Solund : : : : : : Hyllestad 21,4 18,6 23,5 18,6 18,3 : Høyanger 30,5 30,8 24,5 28, ,7 Vik 14,3 17,3 15,4 15,5 13,4 14,1 Balestrand 13,6 15,3 25, ,2 9,2 Leikanger 15,7 19,2 12,4 9,9 9,1 10,8 Sogndal 18 18,3 17, ,5 19,9 Aurland 22,7 22,7 24,4 13,9 9,8 14,6 Lærdal 21,5 25,8 23, ,9 10,2 Årdal 21,8 24,4 25,7 23,4 22,6 21,3 Luster 16,2 17,2 17,8 17,4 15,1 17,4 Askvoll 19,3 16,6 21,5 20,7 21,5 11,7 Fjaler 21 20,6 24,5 20,4 22,3 15,5 Gaular ,6 13,2 9,6 13,8 Jølster 18,4 16,4 12,1 11,3 16,3 18,5 Førde 21, ,5 19,8 18,7 18,3 Naustdal 24 26,4 27,8 25,5 26,8 22,9 Bremanger 19,8 20,5 22,6 21,3 16,7 14,7 Vågsøy 17,8 22,3 21,6 19,1 17,2 17 Selje 18,8 17,7 17, ,3 20,6 Eid 11,7 12,4 15,6 16,7 15,9 12,8 Hornindal : : : : : : Gloppen 14, ,9 18,7 17,4 Stryn 16,3 14,7 14,2 14,4 15,3 15,1 Møre og Romsdal 21,7 22,5 22,9 22,1 22,0 22,1 Molde 20 19,5 19, ,7 15,9 Ålesund 24,3 24,6 23,8 22, ,1 Kristiansund 23, ,6 27,9 28,6 27,5 Vanylven 14,9 11,7 14, ,6 26,5 Sande (Møre og Romsdal) 18,4 20,8 16,3 13,9 15,9 11,8 Herøy (Møre og Romsdal) 18,1 19,9 23, ,8 21,4 Ulstein 17, , ,2 14,8 Hareid 18,4 23,3 24,3 25,9 22,8 22,9 Volda 12,4 15,8 18,5 20,7 19,2 19,9 Ørsta 19,1 21,1 21,8 20,3 20,9 22,7 Ørskog 11,3 13,7 16,9 22,1 23,8 24 Norddal : : : : : : Stranda 21,2 24,6 22,8 23,1 20,1 21,4 Utdanningsdirektoratet

43 Stordal : : : : : : Sykkylven 20,3 21,6 27, ,7 22,9 Skodje 19,3 21,2 22,8 21, ,8 Sula 23,1 24, , ,5 Giske 28,2 26, ,1 21,4 Haram 18,3 21,4 23,2 21,5 18,8 19,6 Vestnes 29, , ,4 Rauma 26,9 21,8 22,1 22,6 23,2 25,5 Nesset 19,9 21,8 27,1 20,6 23,4 17,4 Midsund 27,7 23,7 22,8 23,7 26,3 23,1 Sandøy : : : : : : Aukra 25,3 26,3 23,8 21,9 19,6 21,1 Fræna 30,5 27,9 27,2 24,1 24,5 26,9 Eide 29,7 29,1 29,7 22,5 26,3 28,8 Averøy 26,3 25,6 25,7 23,7 22,3 23,3 Gjemnes 21,7 26, ,8 27,6 31,5 Tingvoll 15,2 14,5 19,8 23,7 28,5 22,7 Sunndal 21,4 23,5 20,2 20,5 18,3 19,1 Surnadal 10,8 12,4 15,3 20,9 24,5 25,7 Rindal 16,3 18,6 15,3 13,9 17,4 19 Halsa 12,5 14, ,7 9,6 8,3 Smøla 21,6 21,5 15, ,3 24,9 Aure 15,3 16,3 17,7 14,3 18,7 20,3 Sør-Trøndelag 20,8 21,5 21,6 21,8 22,2 22,6 Trondheim 20,4 21,4 21,5 21,8 22,2 22,8 Hemne 24, ,1 22,3 25,7 27,2 Snillfjord : : : : : : Hitra 29,9 36,7 34,6 32,2 26,7 27 Frøya 28, , ,7 28,5 Ørland 29,8 28, ,8 28,1 28,6 Agdenes 18 12,3 16,5 14,4 23,6 16,7 Rissa 18,5 19,1 22,7 21,2 23,4 17,9 Bjugn 28 33,3 30,6 28, ,4 Åfjord 21,5 23,7 19,9 18,3 16,1 17,1 Roan 26,7 19,4 24,1 19,5 22,6 : Osen : : : : : : Oppdal 25,2 20,7 18,9 19,4 20,7 20,6 Rennebu 7,7 12,2 16,4 21,1 21,9 19,7 Meldal 24,6 22,9 18,8 18,6 21,1 28,2 Orkdal 15,9 19,3 22,1 24,7 24,4 24,8 Røros 20,8 19,9 17,1 14,8 13,8 15,3 Holtålen : : : : : : Midtre Gauldal 16,6 15,3 15,5 18,4 17,9 19,2 Melhus 20,9 21,5 20,3 21,1 21,4 20,8 Skaun 18,1 21,4 24,3 23,7 24,4 22 Klæbu 26 26,8 27,3 24,5 24,6 27,5 Malvik 18,1 16,4 18,5 21,1 24,3 23,6 Selbu 11,3 11,6 15,2 14,3 14,1 18,3 Tydal : : : : : : Nord-Trøndelag 21,4 22,1 24,0 24,9 25,8 24,8 Steinkjer 21,6 21,7 22,9 23,7 27,1 24,7 Namsos 26,1 29,2 29,7 28,4 25,5 24,7 Meråker 29,2 32,1 31,2 29,9 27,6 32,6 Stjørdal 19,8 20,9 23,8 25,7 25,3 22,7 Frosta 20,7 21,1 22,7 25,5 26,8 32,5 Leksvik 13,3 21,5 22,8 30,3 27,5 28,7 Levanger ,8 21,4 22,1 21,2 Verdal 21,6 22,1 27,5 27, ,2 Verran 6,5 7,8 13,7 18,2 25,5 21,5 Utdanningsdirektoratet

44 Namdalseid 17,6 21,1 23,6 28,5 29,1 31,3 Snåsa 10,4 12,4 17,1 18,1 17,5 14,7 Lierne 14,7 14,4 18,9 19,3 21,4 14,2 Røyrvik 25 23,6 32,6 31,1 43,1 36,6 Namsskogan : : : : : : Grong 22 18, ,2 27,4 29,7 Høylandet 21,5 17,2 16,7 17,8 17,7 22,3 Overhalla 23,6 23,9 29,9 28,2 23,5 18,9 Fosnes : : : : : 21,1 Flatanger 21,2 25,9 32,7 25,2 19,5 15,6 Vikna 33,7 33,6 32,9 35,1 35,4 34,5 Nærøy 23,8 23,9 24,9 27,5 30,6 32,9 Leka : : : : : : Inderøy 18,6 17,3 16,3 17,5 18,9 19,2 Nordland 30,0 29,5 29,6 29,3 29,3 29,8 Bodø 30,9 29,4 29,3 30,1 30,1 30,1 Narvik 35,5 30,5 26,3 22,3 22,7 25,7 Bindal 25,4 16, ,3 30,4 Sømna 17,6 21,8 28,1 31,1 28,9 29,1 Brønnøy 29,6 25,3 25,3 25,2 26,3 25,8 Vega ,3 28,4 31,6 25 Vevelstad : : : : : : Herøy (Nordland) 27,3 35,5 38,2 38,8 43,6 34,1 Alstahaug 27,7 24,4 20,9 25,2 28,4 30,7 Leirfjord 16,2 20,9 22,4 29,6 26,8 25,1 Vefsn 24,9 22,8 23,7 23,8 27,5 30,2 Grane 22,7 22,4 26,7 30,4 30,5 28,8 Hattfjelldal 38,9 39,2 42,3 38,5 30,2 27,3 Dønna 19,4 18,5 21,6 24,5 35,9 37,9 Nesna 23, ,1 17,4 24,5 22,8 Hemnes 30,4 29,1 32,2 29, ,2 Rana 28,7 30,1 29,3 29,8 28,8 31,2 Lurøy 30 34,8 29,8 28,1 23,1 28,6 Træna : : : : : : Rødøy 26,2 26,4 29,9 34,8 30,2 32,5 Meløy 25,8 25,3 25,9 26,2 29,4 26,4 Gildeskål 20,8 21,7 33,4 31,3 35,8 32,3 Beiarn ,4 42,9 34,5 47,1 Saltdal 24,3 28,1 29,8 28,3 28,3 30,3 Fauske 29,6 32,8 31,6 35,2 31,5 32,9 Sørfold 37,7 40,2 38,4 29,9 23,7 27 Steigen 28,9 25,3 29,9 29, ,4 Hamarøy 27,7 25,9 31,8 29,1 19,4 10,7 Tysfjord 35 34,4 42,3 34,1 29,6 27 Lødingen 28, ,4 33,4 32,1 23,7 Tjeldsund : : : : : 22,1 Evenes 26,9 29,3 27,9 29,6 28,1 25,5 Ballangen 41,1 38,7 38, ,5 25,8 Røst 49,6 40,7 39,1 34,7 35,9 23,1 Værøy 29,7 27,5 32,5 40,4 48,8 49,6 Flakstad 43,3 37, ,5 29,1 32,4 Vestvågøy 28,4 28,2 29,2 27,1 28,1 29,8 Vågan 30,1 30,1 29,5 26,2 25,1 26,8 Hadsel 28,2 29,5 29,6 28,5 23,2 22,5 Bø (Nordland) 43,7 44,2 35,6 27,6 34,4 33,1 Øksnes 36,8 34,7 40,6 40, ,5 Sortland 30,7 33,4 33,4 33,5 30,4 30,5 Andøy 28,5 29,9 32,1 33,9 33,9 31,5 Moskenes 38,8 34,6 38,3 36,2 41,6 46,7 Utdanningsdirektoratet

45 Troms 31,6 31,0 31,6 31,7 32,1 31,6 Tromsø 32,1 31,1 31,7 32,8 32,4 30,4 Harstad 28 28,1 29,3 27,8 28,9 30,4 Kvæfjord 23,7 28,5 25,8 27,6 26,2 27,7 Skånland 35,9 37,6 36,5 41,9 40,6 46,1 Ibestad 29,9 34,2 36,8 25,3 18,5 16 Gratangen 30,1 27,9 33,2 23,7 20,1 21,2 Lavangen : : : : : 21,1 Bardu 29, ,2 18,5 22,4 23,4 Salangen 25,2 21,4 23,8 29,1 36,9 36,3 Målselv 30 29,2 28,3 34,4 34,4 34,7 Sørreisa 31,8 33,1 27,7 23,6 23,4 31,7 Dyrøy 25,6 33, ,4 27,1 28,8 Tranøy 27,4 20,8 36,5 27,6 21,3 : Torsken 47, ,9 51,5 58,4 40,6 Berg 43,5 37,9 40,1 33, ,3 Lenvik 32,4 28,9 27,9 27,7 30,6 32,2 Balsfjord 35,5 37,8 40,6 34,1 35,3 36 Karlsøy 33,7 32,6 36,7 40,8 41,1 37,2 Lyngen 33,1 31,6 34,4 38,8 36,5 35,3 Storfjord 40, ,6 37,6 45,5 40,5 Kåfjord 39,7 35,4 37,3 35,4 34,8 28,7 Skjervøy 27,8 31,2 30,3 31,8 30,3 28 Nordreisa 29, ,9 34,5 38,1 38,4 Kvænangen 20,6 23,9 38,9 29,2 28,6 26,3 Finnmark 38,1 38,4 38,7 39,3 39,2 38,9 Vardø 48,1 51,9 41,3 44,5 47,2 45,8 Vadsø 30,9 31,7 29,2 29,5 29,2 32 Hammerfest 42,7 43,2 43,3 46,6 43,1 44 Kautokeino 35,5 38,4 38,2 38,9 34,8 33,4 Alta 36,7 38, ,6 38,6 37,8 Loppa 28,5 23,7 15,3 23,6 35,4 32,3 Hasvik 47,8 48,2 50,1 55,5 54,5 46 Kvalsund 33,8 23,2 32,9 60,3 68,6 51,2 Måsøy 22 28,2 34,1 45,8 41,9 33,4 Nordkapp 30 23,1 30,2 26,7 30,3 28,8 Porsanger 35,6 39,9 38, ,6 43,8 Karasjok 30,8 35, ,3 40,9 36,2 Lebesby 39,7 38,2 36,3 43,4 36,7 38,5 Gamvik 44,2 35,3 29,8 32,6 30,7 40,1 Berlevåg 43,4 38,7 34, ,3 39,4 Deatnu Tana 47, , ,4 Nesseby 49,2 39,8 32,8 21,1 23,2 : Båtsfjord 39,4 41,9 51, ,7 42,4 Sør-Varanger 40,8 38,7 36,6 38,4 39,6 42,6 Kilde: SSB/Folkehelseinstituttet. Utdanningsdirektoratet

46 Telefon