Analyse av søkertall 2011

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyse av søkertall 2011"

Transkript

1 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og 18 år gamle. Det er store forskjeller i søkingen for gutter og jenter. Jenter er i overtall i studieforberedende orientering, mens gutter er i overtall i yrkesfaglig orientering. Analysen av søkertallene til videregående opplæring viser at en høy andel av elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram søker påbygging til generell studiekompetanse etter vg2. Men det er store forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene og programområdene, og mellom fylkene. Helse- og sosialfag er det største utdanningsprogrammet, etter studiespesialisering. Det er hovedsakelig kvinner som søker seg til dette utdanningsprogrammet. I tillegg har helse- og sosialfag det høyeste aldersgjennomsnittet og lavest andel med ungdomsrett. Strukturen i videregående opplæring 1. mars hvert år søkes det opptak til videregående opplæring den kommende høsten. Elevene tas opp for ett år av gangen og må derfor søke på nytt for hvert trinn. Med innføringen av Kunnskapsløftet ( ) ble videregående opplæring delt inn i tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogram. De tre studieforberedende utdanningsprogrammene er studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Fullføring av disse utdanningsprogrammene gir studiekompetanse og kvalifiserer for opptak til universiteter og høyskoler. De ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene er bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og sosialfag, medier og kommunikasjon, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Disse programmene fører frem til et yrke og gir yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev. Innen medier og kommunikasjon og naturbruk finnes det også et studiekompetansegivende løp. I tillegg kan elever i yrkesfaglige utdanningsprogram søke påbygging til generell studiekompetanse etter fullført vg2 eller etter gjennomført læretid (Rogalandsretten). Innenfor hvert utdanningsprogram finnes ulike programområder. Dette fører til videre spesialisering innenfor det respektive fagområdet. For eksempel er studiespesialisering delt opp i programområdene formgivningsfag, realfag og språk, samfunn og økonomi, mens helse- og sosialfag i vg2 er delt opp i programområdene ambulansefag, barne- og ungdomsarbeiderfag, fotterapi og ortopediteknikk, helsearbeiderfag, helseservicefag og hudpleie. I dette notatet fokuseres det spesielt på søkingen til påbygging til generell studiekompetanse og søkingen til og fra helse- og sosialfag for skoleåret Nasjonale søkertall 2011 Det var i år rekordhøy søking til videregående opplæring i offentlige skoler. Til de ulike trinn og utdanningsprogram var det til sammen søkere. Dette er nesten flere enn i fjor. Det ble søkt på 269 ulike programområder, og 848 ulike varianter av disse. 1

2 Figur 1: Søkere til de ulike trinn og orientering for skoleåret Selv om det studiespesialiserende utdanningsprogrammet er det desidert største av alle utdanningsprogrammene, er søkingen størst til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene totalt sett i både vg1 og vg2. I vg3 er det imidlertid motsatt. Dette skyldes at en stor andel av elevene i vg2 yrkesfag søker påbygging til generell studiekompetanse. Søkere etter trinn Tabell 1: Søkere til videregående opplæring etter trinn Søkere vgo 2010 Søkere vg Søkere vg Søkere vg Søkere lære Andre søkere 100 Totalt Det er flest søkere på de laveste nivåene i den videregående skolen. Dette gjelder også når søkere til vg3 i skole og søkere til læreplass slås sammen. Dette er i overensstemmelse med tidligere år og skyldes frafall underveis i utdanningsløpet. Stort aldersspenn Det er et stort aldersspenn på søkerne til videregående opplæring. De yngste fyller 14 år i løpet av 2011, mens de eldste er 65 år. Men mesteparten av søkermassen finnes innen et lite aldersintervall. Omtrent 86 prosent av søkerne er mellom 16 og 18 år. 1 Tabell 2: Gjennomsnittsalderen til søkere fordelt etter trinn og orientering Trinn Yrkesfaglig Studieforberedende Påbygg Vg1 16,9 16,2 Vg2 17,9 17,1 Vg3 18,6 18,1 19,3 Lære 19,1 1 Men det er en del voksne søkere som søker utenfor det ordinære opptaket. De regnes ikke med her. 2

3 Gjennomsnittsalderen til søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram er høyere enn for studieforberedende utdanningsprogram for alle trinn. Forskjellen ligger mellom et halvt og ett år. Grunner til dette kan være at yrkesfagselever i større grad går trinn om igjen, tar pauseår eller av andre årsaker bruker lengre tid på å gjennomføre videregående opplæring. Det skyldes også at det er flere voksne som søker yrkesfag og som dermed trekker opp snittet. Mens det kun er 76 søkere til studieforberedende (ekskludert påbygg) som er over 25 år, er 1517 av søkerne til yrkesfag over denne alderen. Kjønnsforskjeller i utdanningsvalg Videregående opplæring i Norge er til dels svært kjønnssegregert. Tabell 3: Andel gutter som søker fordelt etter trinn og orientering Trinn Yrkesfaglig Studieforberedende Påbygg Vg1 57 % 47 % Vg2 58 % 45 % Vg3 45 % 45 % 39 % Lære 69 % Det er klart flest gutter som ønsker å ta en yrkesfaglig studieretning, men de er i mindretall i studieforberedende og påbygg. Spesielt er søking til læreplass svært mannsdominert. Kjønnsforskjellene er imidlertid i realiteten enda større enn det som kommer frem av tabellen over. Yrkesfaglig studieretning favner en rekke utdanningsprogrammer som er enten kvinne- eller mannsdominert. For eksempel har utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon henholdsvis 97, 95 og 90 prosent gutter, mens design og håndverk og helse- og sosialfag kun har 10 og 13 prosent gutter. Det innebærer at snittet av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene viser en jevnere kjønnsfordeling enn det virkelig er. Påbygging til generell studiekompetanse Andelen som søker påbygging til generell studiekompetanse har økt jevnt og trutt de siste årene og er det nest største programområdet i tredje trinn. En elev kan søke seg til påbygg etter å ha gjennomført vg2 i et yrkesfaglig utdanningsprogram, eller etter oppnådd yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev (Rogalandsretten). Omtrent søkte på bakgrunn av det første alternativet, mens i overkant av søkte påbygg etter oppnådd yrkeskompetanse. Det er knyttet bekymring til at en stor andel søker påbygging til generell studiekompetanse etter vg2. Rogalandsretten ble opprinnelig innført som et forsøk på å begrense søkingen til påbygg, uten at dette ser ut til å ha hatt den tilsiktede virkningen. I følge en rapport av NIFU STEP (Høst & Evensen 2009) er grunnen til ønsket om å begrense søkingen til påbygg at fylkeskommunene er bekymret for at elever søker påbygg i stedet for læreplass. Dette vurderes som uheldig, da elevene ikke får brukt kompetansen de har tilegnet seg de første to årene i skolen. Ettersom opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram er mer kostnadskrevende enn studieforberedende opplæring, kan det også vurderes som uheldig bruk av ressurser. At en stor andel velger å avslutte sin yrkesfaglige utdanning halvveis, mener Høst & Evensen (2009) bidrar til å svekke yrkesutdanningssystemet. Hvem søker påbygg? Tabell 4: Søkere til påbygg fordelt etter registrert utdanningsprogram Utdanningsprogram Antall Andel Bygg- og anleggsteknikk 677 5,6 3

4 Design og håndverk 927 7,7 Elektrofag 755 6,2 Helse- og sosialfag ,5 Medier og kommunikasjon 602 5,0 Naturbruk 236 1,9 Restaurant- og matfag 479 4,0 Service og samferdsel ,0 Teknikk og industriell produksjon 631 5,2 Påbygg til generell studiekompetanse 205 1,7 Ikke i vgo på søknadstidspunktet ,0 Annet 29 0,2 Totalt ,0 Elever fra alle yrkesfaglige utdanningsprogram søker seg til påbygg. I tillegg er en stor andel av søkerne ikke registrert i videregående utdanning på søknadstidspunktet. Det er imidlertid stor forskjell i søkemengden fra de ulike utdanningsprogrammene. Helse- og sosialfag utgjør den klart største fagbakgrunnen. Men den store andelen som ikke var registrert i videregående opplæring på søknadstidspunktet innebærer at det er en stor gruppe hvor fagbakgrunnen er ukjent. Over halvparten av disse var imidlertid registrert i videregående opplæring , og også blant disse var helse- og sosialfag utdanningsprogrammet flest gikk på. Tabell 5: Andel av elever i vg2 som søkte påbygg fordelt etter utdanningsprogram Utdanningsprogram Andel Bygg- og anleggsteknikk 14,3 Design og håndverk 33,2 Elektrofag 15,0 Helse- og sosialfag 34,9 Medier og kommunikasjon 20,5 Naturbruk 16,6 Restaurant- og matfag 17,8 Service og samferdsel 33,6 Teknikk og industriell produksjon 9,1 Yrkesfag totalt 22,7 Av vg2-elever i design og håndverk, helse- og sosialfag og service og samferdsel søker så mange som én av tre påbygging til generell studiekompetanse det tredje året. Det kan være flere grunner til hvorfor så mange velger denne retningen i studiene sine. I følge rapporten av NIFU STEP (Høst & Evensen 2009) kan en mulig årsak være at elevene ønsker å fortsette i skolens trygge omgivelser sammen med sine jevnaldrende heller enn å gå alene ut i arbeidslivet. En annen forklaring er at lærere på indirekte eller direkte vis kan påvirke elevene til å foretrekke studieforberedende fremfor yrkesfag. Det er overraskende at såpass stor andel fra medier og kommunikasjon og naturbruk søker påbygg, med tanke på at disse utdanningsprogrammene har egne interne løp som gir studiekompetanse. 4

5 Av utdanningsprogrammenes respektive programområder bidrar helsearbeiderfag og ungdomsarbeiderfag med flest søkere til påbygg, men størst andel søkere er det i design og tekstil og reiseliv med henholdsvis 60,2 og 48,0 prosent som ønsker påbygging til generell studiekompetanse. Tabell 6: Programområdene i vg2 med høyest andel søkere til påbygg Programområde Antall Andel Design og tekstil ,2 Reiseliv ,0 Barne- og ungdomsarbeiderfag ,3 Salg, service og sikkerhet ,1 Interiør og utstillingsdesign ,6 Helsearbeiderfag ,6 Fylkesvise forskjeller Av alle søkere til vg3 eller læreplass ønsker 19,5 prosent å ta påbygg til generell studiekompetanse. Men denne andelen varierer fra fylke til fylke. I Oslo har kun 13,6 prosent søkt dette, mens i Finnmark har hele 24,8 prosent av søkerne til vg3 påbygg som førsteønske. Figur 2: Andel av søkerne til vg3/lære som søker til påbygg fordelt på fylker Oslo Vest-Agder Akershus Rogaland Nord-Trøndelag Aust-Agder Telemark Sør-Trøndelag Vestfold Østfold Buskerud Oppland Nordland Hordaland Hedmark Troms Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Finnmark 13,6 16,2 17,0 18,3 18,5 19,1 19,3 19,4 19,4 19,8 20,4 20,8 21,3 22,2 22,4 22,5 22,6 23,4 24,8 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 5

6 Mye av de regionale forskjellene i søking til påbygg forsvinner hvis det tas høyde for at andelen elever i yrkesfag i vg2 varierer mellom fylkene. I Oslo er for eksempel over 65 prosent av vg2- elevene i studieforberedende utdanningsprogram, og disse søker naturligvis ikke påbygging til generell studiekompetanse. I Finnmark er derimot nesten 60 prosent av vg2-elevene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Langt i fra alle de fylkesvise forskjellene kan imidlertid forklares av styrkeforholdet mellom studieretningene i fylkene. Vest-Agder, som har nest lavest andel som søker påbygg, har flere i yrkesfag i vg2 på søknadstidspunktet enn Sogn og Fjordane, som har nest høyest søkerandel til påbygg. Søking til og fra helse- og sosialfag Det har vært mye oppmerksomhet rundt rekrutteringen til helse- og sosialfag de siste årene, blant annet gjennom kampanjen Aksjon Helsefagarbeider. En grunn til dette er bekymring for at rekrutteringen ikke er stor nok til å fylle det store behovet for arbeidere i helse- og omsorgssektoren i årene som kommer. I følge en beregning av SSB (Texmon & Stølen 2009) vil det i 2030 være et underskudd av helsepersonell på årsverk, og underskuddet er særlig stort fra gruppene som utdannes i videregående opplæring. Spesielt trekkes behovet for helsefagarbeidere frem. Etter synkende interesse for helse- og sosialfaglig utdannelse i flere år har utviklingen snudd, og vi har sett en relativt stor økning i søkertallene til helse- og sosialfag de par siste årene. På to år har det totale søkertallet til helse- og sosialfag økt med omtrent 11 prosent. Hvem søker helse- og sosialfag? Analyser utført av Utdanningsdirektoratet viser at søkere til helse- og sosialfag vg1 har omtrent samme gjennomsnittskarakterer som gjennomsnittet av søkere til yrkesfaglig opplæring totalt. I 2010 hadde søkere til helse- og sosialfag vg1 i snitt 34,8 grunnskolepoeng. 2 Høyt aldersgjennomsnitt Med 712 søkere over 25 år, har helse- og sosialfag 40 prosent av de voksne søkerne til videregående opplæring. Helse- og sosialfag er altså de klart mest attraktive fagene for voksne. Tabell 7: Aldersfordelingen av søkere til helse- og sosialfag fordelt etter trinn Vg1 Vg2 Vg3 Lære Elever totalt Aldersgruppe Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel 16 år og yngre ,0 6 0,1. 0,0. 0, ,9 17 år , ,7 1 0,1 7 0, ,1 18 år 571 6, , , , ,6 19 år 400 4, , , , ,2 20 år 310 3, ,0 58 7, , ,1 21 til 25 år 530 6, , , , ,7 26 år og eldre 206 2, ,0 60 8, , ,4 Totalt , , , , ,0 Helse- og sosialfag er dermed også det utdanningsprogrammet med høyest gjennomsnittsalder av de tolv utdanningsprogrammene. Det er særlig i søkingen til vg3 og læreplass som helse- og sosialfag skiller seg ut. Til læreplass er gjennomsnittsalderen nesten ett og et halvt år høyere enn til utdanningsprogrammet med nest høyest gjennomsnittsalder (20,6 mot 19,2 år). Noe av forklaringen til dette kan ligge i sammensetningen av de ansatte i helse- og sosialsektoren. Omtrent en tredjedel av personellet er ufaglærte (Helsedirektoratet 2009). Det har derfor vært fokus på å legge til rette for at disse arbeidstakerne skal kunne videreutdanne seg og oppnå formell yrkeskompetanse. Blant annet legger Regjeringen vekt på tiltak knyttet til 2 Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av karakterene fra vitnemålet i grunnskolen multiplisert med 10. 6

7 videre- og etterutdanningstilbud for personell uten helse- og sosialutdanning (Helse- og Omsorgsdepartementet) i Kompetanseløftet Mange uten ungdomsrett 3 Med tanke på alderssammensetningen av søkerne til helse- og sosialfag, er det ingen overraskelse at dette utdanningsprogrammet også har høyest andel søkere uten ungdomsrett. Spesielt til vg3 og lære er andelene betydelige. Tabell 8: Andel søkere uten ungdomsrett fordelt etter utdanningsprogram og trinn Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Lære Elever totalt Bygg- og anleggsteknikk 5,9 5,2. 11,9 7,1 Design og håndverk 6,0 7,4 14,7 16,8 8,3 Elektrofag 6,2 5,2 6,1 18,8 8,5 Helse- og sosialfag 8,9 9,9 26,6 31,2 13,1 Idrettsfag 0,6 0,2 2,1. 1,0 Musikk, dans og drama 1,2 0,3 3,0. 1,5 Medier og kommunikasjon 2,3 1,3 4,1 26,2 2,6 Naturbruk 4,4 6,4 18,5 27,9 9,6 Restaurant- og matfag 9,4 9,7. 14,4 10,6 Service og samferdsel 6,5 8,2. 20,8 10,3 Studiespesialisering 2,4 0,8 3,3. 2,2 Teknikk og industriell produksjon 7,6 8,6. 14,2 9,5 Totalt 4,5 4,4 11,1 18,7 7,1 Høy andel kvinner Helse- og sosialfag har en svært skjev kjønnsfordeling. Bare design og håndverk har en større andel kvinnelige søkere enn helse- og sosialfag. Av søkerne til alle trinn er 87 prosent kvinner. Tabell 9: Andel kvinnelige søkere fordelt etter utdanningsprogram og trinn Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Lære Elever totalt Bygg- og anleggsteknikk 4,6 2,8. 2,9 3,5 Design og håndverk 89,7 90,4 91,6 88,9 90,0 Elektrofag 5,2 4,5 4,8 4,6 4,8 Helse- og sosialfag 84,2 88,3 96,5 88,6 87,0 Idrettsfag 36,7 40,1 41,3. 39,2 Musikk, dans og drama 61,8 64,0 62,8. 62,7 Medier og kommunikasjon 55,5 59,0 57,6 58,9 57,0 Naturbruk 52,7 55,3 59,8 38,4 53,1 Restaurant- og matfag 48,3 48,2. 49,2 48,5 Service og samferdsel 44,4 31,6. 29,2 35,2 Studiespesialisering 55,2 56,4 56,7. 56,0 Teknikk og industriell produksjon 12,4 9,8. 9,2 10,7 Totalt 47,8 48,0 56,8 30,6 48,4 Hva søker helse- og sosialfagselever? Som i alle andre utdanningsprogram er det et felles grunnkurs i vg1 for helse- og sosialfag. I vg2 kan elevene derimot velge mellom 6 programområder: ambulansefag, barne- og ungdomsarbeiderfag, fotterapi og ortopediteknikk, helsearbeiderfag, helseservicefag og hudpleie. Deretter må man spesialisere seg i ett av 9 programområder. Ambulansefaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget og ortopediteknikkfaget gir fagbrev etter to år i lære, mens 3 Ungdomsrett er at ungdom som har fullført grunnskolen, har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. I lærefag hvor opplæringstiden er lenger, varer ungdomsretten også lenger. For mer detaljert informasjon, se her. 7

8 apotekteknikk, fotterapi, helsesekretær, hudpleier og tannhelsesekretær gir yrkeskompetanse etter vg3 i skole. Av disse er barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget de klart største programområdene. Mange søker påbygging til generell studiekompetanse Imidlertid er det, som tidligere nevnt, svært mange som ikke søker seg videre i helse- og sosialfag etter vg2. Av elevene som tar barne- og ungdomsarbeiderfag og helsearbeiderfag på søknadstidspunktet var det bare henholdsvis 33 og 31 prosent som søkte læreplass i det tilsvarende faget i Begge disse fagene kjennetegnes også av svært høy søkerandel til påbygging til generell studiekompetanse. Tabell 10: Søkemønstret til elever registrert på helse- og sosialfag vg fordelt etter fagområde Helse- og sosialfag Påbygging Andre utd.program Ikke søkt Elever totalt Fagområde Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Ambulansefag , ,1 3 1, , Barne-/ungdomsarbeider , ,3 80 2, , Fotterapi/ortopediteknikk 24 82,8 2 6,9 0 0,0 3 10, Helsearbeiderfag , ,6 39 1, , Helseservicefag , ,3 2 0, , Hudpleie , ,6 6 1,9 15 4, Helse- og sosialfag totalt , , , , I tillegg til de tidligere nevnte årsakene til å velge påbygging i tredje trinn fremfor lære, kan det være andre årsaker til at helse- og sosialfag har høyest andel søkere til påbygg. Siden helse- og sosialfag gjerne regnes som mer praktisk rettet og mindre teoritung enn studiespesialisering, er det sannsynlig at mange av de som begynner her allerede fra begynnelsen har planlagt å ta påbygging det tredje året. For eksempel kan dette vurderes som en attraktiv vei gjennom videregående opplæring for de som planlegger å bli sykepleiere eller førskolelærere og som derfor trenger studiekompetanse. Denne teorien støttes blant annet av at det barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget som skiller seg ut med spesielt høy andel søkere til påbygg. Det er også mulig at lærere oppfordrer elevene til å ta påbygging til generell studiekompetanse for å kunne ta videre utdanning innen fagområdet. Fylkesvise forskjeller Figur 3: Andel av søkere til videregående opplæring som søker helse- og sosialfag 4 Omtrent 5 prosent fra begge programområder søkte repetisjon eller omvalg innen helse- og sosialfag 8

9 Oslo Akershus Sogn og Fjordane Hordaland Vestfold Rogaland Buskerud Vest-Agder Sør-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Finnmark Hedmark Telemark Oppland Nord-Trøndelag Aust-Agder Nordland Østfold 7,0 7,1 8,1 9,4 9,6 9,7 9,7 10,1 10,4 10,6 10,7 11,9 12,3 12,4 12,5 12,6 12,9 13,0 13,2 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 En av ti søkere til videregående opplæring søker seg til helse- og sosialfag. Men det er regionale forskjeller. I følge Helsedirektoratet (2009) har rekrutteringen til pleieyrkene alltid vært lav i de store byene, og spesielt i Oslo. Dette mønstret kan kjennes igjen i søkingen i år. Fylker som Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland har alle lave søkerandeler til helse- og sosialfag. Men sammenhengen mellom sentralitet og søking er langt i fra absolutt. Østfold, som er et fylke med høy befolkningstetthet, har den høyeste søkerandelen til helse- og sosialfag, mens Sogn og Fjordane, som har lav befolkningstetthet og ingen store byer, er av fylkene med lavest søkerandel. Det er nesten dobbelt så høy andel som søker helse- og sosialfag i Østfold enn i Oslo og Akershus. Kilder Helsedirektoratet (2009): Utdanne nok og utnytte godt. Innenlandske bidrag for å møte den nasjonale og globale helsepersonellutfordringen. Helsedirektoratet Rapport 03/2009. Helse- og Omsorgsdepartementet: html?id= (Lesedato: ). 9

10 Høst, Håkon og Miriam Evensen (2009): Ny struktur tradisjonelle mønstre? Om Kunnskapsløftets strukturendringer i det videregående opplæringssystemet, og utforming av tilbud og dimensjonering i fylkeskommunene. NIFU STEP Rapport 28/2009. Texmon, Inger og Nils Martin Stølen (2009): Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD Statistisk Sentralbyrå: Rapporter 2009/09. Utdanningsdirektoratet (2011): 10

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2015 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO INNOVASJONSCAMP(GRUNDERCAMP) 1 Hovedintensjonen med Utdanningsvalg

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2010, 2011,2012, 2013 og 2014 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veiledesøkere i

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2017-2018 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg inn med MinID Sjekke at det

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Kunst, Design og Arkitektur Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Studiespesialisering Studiespesialisering med

Detaljer

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013 Resultat 1. inntak pr 9. juli Elevtall pr. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID BA 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 10 BA 2 Vg2 Byggteknikk 8 3 ST 1 Vg1 Studiespesialisering 24 23 24 21 ST 1 Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Bry deg lær deg vær deg Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess Det er du som må gå på skolen. Bruk dine evner, følge dine drømmer. Skape din

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

SØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24.

SØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24. SØKERE PR... REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Innføringsår GS for min.spr ALTERNATIV OPPLÆRING (APO/SAK) Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Mus/dans/drama

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Vedlegg 1: Klasser og elever skoleåret 2016/2017 per

Vedlegg 1: Klasser og elever skoleåret 2016/2017 per Skolenavn nivå Kursnavn Klasser Plasser Arendal vg1 Kunst, design og 0,5 16 15 1 94 % arkitektur Arendal vg4 Påb.gsk e 2,0 60 45 15 75 % yrkeskompetanse Arendal vg3 Påbygg. gen. 1,0 30 30 0 100 % studiekompetanse

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret

Detaljer

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016

Detaljer

VELKOMMEN ALLE FORESATTE

VELKOMMEN ALLE FORESATTE VELKOMMEN ALLE FORESATTE Agenda: 18.00 ca.19.00: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 19.00 19.30: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.30 20.30: Stands i

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i skule

Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i skule Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i 2017-2018 Dale vidaregåande Eid vidaregåande 1 Helse- og oppvekstfag 1,0 17 26 1 Studiespesialisering 1,0 31 24 1 Teknikk og industriell produksjon 1,0 15 29

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og Oppvekst Naturbruk Restaurant- og matfag Service og

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal Gjennomføringsbarometeret April 2011 Møre og Romsdal Indikatorer for måloppnåelse i Ny Giv-prosjektet Overgang fra 10. trinn til videregående opplæring Andel av elevene i 10. trinn høsten 2009 som er elever

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang en gjennomgang Kjetil Helgeland, prosjektleder. Utdanningsdirektoratet Prosjektledersamling Ny GIV, Kompetanseheving i 16 fylkeskommuner Kartgrunnlag: Statens kartverk 2 3 4 Andel fullført og bestått innen

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Yrkesfag lengre vei til målet

Yrkesfag lengre vei til målet Yrkesfag lengre vei til målet Det er mindre sannsynlig at elever som velger yrkesfag, fullfører videregående opplæring enn dem som tar studieforberedende. Mens 83 prosent av elevene på studieforberedende

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Fullført og bestått, hva forteller tallene? Fullført og bestått, hva forteller tallene? Prosjektleder Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet, Oslo 1 1 1 1 9 9 9 8 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 4 3 3 2 2 1 1 1 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som

Detaljer

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Konferansen er et samarbeid med STFK og NTNU.

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2012,2013,2014,2015 og 2016 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett

Detaljer

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 -

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 - Meråker videregående skole skoletilbud 2014/2015 Vg1,Vg2,Vg3 og Vg4 Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Vg1 13-14 Programområder Studiespesialisering 7 7 Realfag 4 11 Idrettsfag 20 18 Idrettsfag 20 23 15

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring

Elevers fagvalg i videregående opplæring Elevers fagvalg i videregående opplæring 2008 2009 Utdanningsdirektoratet presenterer her en analyse av elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring etter innføringen

Detaljer

Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten 2012.

Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten 2012. Til elever og foresatte i 10 klasse! SØKNAD TIL VIDEREGÅENDE SKOLE HØSTEN 2012! Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole 31.01.2017 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier. Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap (gir

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen? Inntak på Vg1 på ett av tre prioriterte utdanningsprogram Tre års videregående opplæring

Detaljer

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016.

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016. VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Den vidaregåande opplæringa i Sogn og Fjordane har som mål: Målekart Læringsmiljø trivsel og meistring Læring karakterutvikling og resultat Gjennomføring Samsvar mellom dimensjonering

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2016-2017 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Innhold: Ulike nettsteder: www.stfk.no -tjenester-elev. Ser på PC-ordning www.lanekassen.no

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2013,2014,2015,2016 og 2017 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Fylkessjef for videregående opplæring

Fylkessjef for videregående opplæring Tilbakemeldning om elevresultater og dialog om samarbeid for bedre resultater i Glåmdalsregionen 21.januar Fylkessjef for videregående opplæring Plan for dagen 1000 1045 Innledning ved Tore Gregersen 1045

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2012:1

Gjennomførings -barometeret 2012:1 Gjennomførings -barometeret 2012:1 Dette er tredje utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2011,2012, 2013,2014 og 2015 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 21.09.2017 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Fraværsutvikling Tidsplan for utdanningsvalg. Statistikk for inntak Jobbintervju IKO Jobbskygging 2 + 2 modellen Utplassering i videregående skole Struktur

Detaljer