Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington

Transkript

1 Årsmelding

2

3 Innhold Innhold Innhold... 3 Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 7 Balanse... 8 Noter til regnskapet... 9 Revisjonsberetning Skogfrøverkets virksomhet Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington Forsiden: Gisle Skaret (tidligere planteforedler for Nord-Norge) i trearkivet for lutzgran på Råvoll i Hadsel. Foto: Arne Steffenrem, Skogfrøverket Bilde side 2. Skogfrøverkets daglig leder under innsamling av kongleprøver i Upper Fraser Valley sammen med Peter Hellenius i Silva Enterprises i august. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Baksiden: Institutt for skog og landskap og Skogfrøverket samarbeider om et pilotprosjekt for bruk av droner for høydemåling av trær ved flyfoto. Flere oppmålingsselskaper er spurt om å gjøre test med ulik teknologi og metode. Foto: Marte Friberg Myhre, Skogfrøverket 3

4 Styret ansatte kontollutvalget Styret ansatte kontrollutvalget Styrets sammensetning Styremedlemmer: Fra institusjon/virksomhet: Oppnevnt av: Olav Kaveldiget, leder (til 07.03) Det norske Skogselskap Det norske Skogselskap Lars W. Grøholt, leder (fra 07.03) Skogeier Det norske Skogselskap Kjersti Kinderås, nestleder Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Det norske Skogselskap Tore Frisli Hov Alstahaug planteskole Fylkesskogselskapene Knut Ivar Løken (til 07.03) Fylkesmannen i Vestfold Landbruks- og matdepartementet Benthe L. Kveseth (til 07.03) Norskog Det norske Skogselskap Bjørn Hageberg Det norske Skogfrøverk Skogfrøverkets ansatte Jon Olav Brunvatne (til 07.03) Landbruks- og matdepartementet Fylkesskogselskapene Johannes Bergum (fra 07.03) Mjøsen Skog BA Det norske Skogselskap Ivar Ekanger (fra 07.03) Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet Merete Larsmon (fra 07.03) Fylkesmannen i Sogn- og fjordane Fylkesskogselskapene Johannes Bergum (til 07.03) Mjøsen Skog BA Det norske Skogselskap Magne Gullord (til 07.03) Graminor AS Det norske Skogselskap Merete Larsmon (til 07.03) Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesskogselskapene Terje Dahl Fylkesmannen i Troms Landbruks- og matdepartementet Aud Irene Vatland (fra 07.03) Farsund kommune Fylkesskogselskapene Monica Grindberg (fra 07.03) Statskog Det norske Skogselskap Gaute Nøkleholm (fra 07.03) Norskog Det norske Skogselskap Vararepresentanter: Ansatte Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Astrid Johannessen Jan Ulitzsch Frode Murud Ragnar Johnskås Bjørn Hageberg Marte Friberg Myre Heidi Røsok Bye, 70% stilling Arne Steffenrem, 50% stilling Torstein Myhre, 75% stilling Arjan Besemer, prosjektengasjement i 70 % stilling Gwidon Tyczynski, årsengasjement i 100 % stilling i 9 mnd Terese Heppner, årsengasjement i 16 % stilling Diana Floor, 50 % stilling Utvalget for kontroll av frøforsyningen i skogbruket (Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet) 4 Mari Mette Tollefsrud, leder Norsk institutt for skog og landskap Torfinn Kringlebotn Fylkesmannen i Hedmark Ellen A. Finne Fylkesmannen i Vestfold

5 Styrets beretning Styrets beretning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk, i dagligtale Skogfrøverket, driver virksomhet i egne lokaler i Hamar og har avdelingskontor i Steinkjer. Stiftelsens formål er å sørge for landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. Stiftelsen skal også drive rådgivning vedrørende frø- og planteforsyning. Skogfrøverket driver produksjon og salg av frø, yter frøtjenester, og løser forvaltningsoppgaver for Landbruks- og matdepartementet. Forvaltningsoppgavene er skogplanteforedling, frøplantasjedrift, testing av kongler og frø, informasjons- og kontrolloppgaver. Økonomi Årsregnskapet viser et overskudd på kr etter finansinntekter. Driften gav et underskudd på kr Det var budsjettert med et underskudd på kr Det gode resultatet skyldes mer frøsalg enn forventet, først og fremst til norske skogplanteskoler. Styret mener at det framlagte årsregnskapet med tilhørende noter gir god informasjon om Skogfrøverkets drift og stilling pr Det er et stort behov for Skogfrøverkets tjenester og styret legger til grunn at driften ved Skogfrøverket skal fortsette som forutsetning for regnskapsavleggelsen. På slutten av året i 2012 fikk Skogfrøverket en ekstraordinær tildeling fra Landbruks- og matdepartementet på 1,5 millioner kroner. Midlene skulle brukes til modernisering av skogfrøforsyningen og til styrking av planteforedlingen. Skogfrøverkets prioriteringer for disse midlene ble behandlet av styret og godkjent av departementet og kroner ble inntektsført i. De resterende midlene ble balanseført for bruk i Skogfrøverkets frøpriser er for salgsesongen 2014 justert etter endringer i konsumprisindeksen Behandlede saker Det ble holdt 6 styremøter i og behandlet 37 saker. Samarbeidet i styret er konstruktivt og godt for å nå opptrukne mål for virksomheten. Norsk institutt for skog og landskap fikk i i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utrede elementer av et nordisk samarbeid i skogfrøforsyningen. Styret påpekte for departementet at leveranser av frø og tjenester er et strategisk viktig forretningsområde som vil være med på å styrke stiftelsens ideelle formål i Norge. Styret anså også at Skogfrøverkets virksomhet er tilstrekkelig utredet for å kunne ta beslutninger på dette fagfeltet. Skog og landskap valgte å involvere Skogfrøverket i utredningen og departementet har gitt god tilbakemelding på resultatet. Nytt styre for Skogfrøverket ble konstituert den 7. mars og Lars Wilhelm Grøholt ble valgt til ny styreleder. Kjersti Kinderås fortsatte som nestleder. Det nye styret har fått en god orientering om alle sakene som ble behandlet i Strategi for skogplanteforedling og status for skogfrøforsyningen ble behandlet spesielt grundig. Skogfrøverket har i tråd med strategien utredet alternativer for finansiering av foredlingen og det er gjennomført flere møter med Norskog og Skogeierforbundet for å finne en modell som kunne bidra til at en andel av finansieringen kom fra skogeierne. Skogeierne har som utgangspunkt vært positive, men det har ikke vært mulig å enes om en fungerende modell. Skogfrøverket er imidlertid oppfordret til å søke skogbrukets ulike fond om prosjektfinansiering i samarbeid med skogeierorganisasjonene. Styret er svært fornøyd med å ha fått en god innføring i Skogfrøverkets arbeid med foredlingsplaner for gran og planer for etablering av frøplantasjer for å sikre en god tilgang på foredlet frø i fremtiden. Styret legger til grunn at et potensielt behov for 50 millioner granplanter skal kunne dekkes med frø fra skogfrøplantasjer i fremtiden. I forbindelse med utløp av kontrakten for frøplantasjen Opsahl har det oppstått en konflikt med grunneier i tolking av kontrakten. Partene er i prosess ved at begge parter har engasjert advokat. Drogset frøplantasje er et annet anlegg hvor det dessverre har oppstått en konflikt etter at grunneier avvirket trearkivet på eiendommen som Skogfrøverket leier. Styret har gitt administrasjonen fullmakt til å forhandle om et erstatningsoppgjør som også kan inkludere kjøp av frøplantasjearealet. Importen av skogplanter, særlig fra Sverige, har økt i de senere år. Skogfrøverket har fått signaler om at norske aktører har inngått avtaler om kontraktsdyrking av skogplanter i Sverige. Styret ønsker Landbruks- og matepartementets syn på eksport av frø til utlandet for leieproduksjon av planter og de juridiske sidene av dette med hensyn til Skogfrøverkets vedtekter. Etter ønske fra Skogfrøverket ble det i 2012 gjennomført forhandlinger mellom Landbruks- og mat- 5

6 Styrets beretning departementet og Det norske Skogselskap om salg av eiendommen Birkebeinerveien 11 til Skogfrøverket. Kjøpet ble gjennomført i og prisen ble 1,6 millioner kroner inkludert Skogselskapets omkostninger. Skogfrøverket valgte å akseptere denne prisen for å få saken ut av verden. Eierskap til produksjonslokalene blir viktig for å kunne finansiere og gjennomføre nødvendige vedlikeholds- og moderniseringsarbeider på eiendommen. Konsulentfirmaet Sjåtil og Fornæss er nå engasjert i planlegging og prosjektering av rehabiliteringsbehovene. Et prosjektbudsjett vil bli lagt frem for styret underveis i prosessen. Personal Skogfrøverket har 10 faste medarbeidere, hvorav 3 stillinger er deltid. Fire medarbeidere er ansatt i flerårige prosjekter eller engasjementer av ett års varighet. Gjennomsnittlig antall årsverk i var 11, inkludert sesongarbeidskraft. Skogfrøverket ivaretar likestilling og tilrettelegger for ansatte med nedsatt funksjonsevne og spesielle behov. Av de faste ansatte er 3 kvinner. Daglig leder er mann. Styret består av 2 kvinner og 5 menn. Bedriften har en rekrutterings- og personalpolitikk som skal sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering. På Skogfrøverket er nå 4 nasjonaliteter representert i bedriften i tillegg til norsk. Helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljøet ved Skogfrøverket er tilfredsstillende. Sykefraværet i var 86 dager. Dette utgjør 3,4% av den totale arbeidstiden. Skogfrøverket gjennomfører nødvendige tiltak innen helse, miljø og sikkerhet. Det har ikke vært arbeidsuhell verken i produksjon eller utearbeider. Stiftelsen arbeider etter bærekraftige prinsipper og forurenser ikke det ytre miljøet i nevneverdig grad. Hamar, 28. februar 2014 Lars Wilhelm Grøholt Styets leder 6 Kjersti Kinderås Nestleder Tore Frisli Hov Styremedlem Ivar Ekanger Styremedlem Bjørn Hageberg Styremedlem (ansattes representant) Øyvind Meland Edvardsen Daglig leder Merete Larsmon Styremedlem Johannes Bergum Styremedlem

7 Resultatregnskap Resultatregnskap Note Salgsinntekter 1 Forvaltningsmidler Lønnskostnad Avskrivning Sum driftsinntekter Beholdningsendring egentilvirkede varer Varekostnad Annen driftskostnad Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum driftskostnader Annen finanskostnad Resultat av finansposter Årsresultat Disponering av årsresultatet Til/fra (-) Annen Egenkapital Til/fra (-) frøsikringsfondet Til/fra (-) vedlikeholdsfond Sum disponering Hamar, 28. februar

8 Balanse Balanse Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Bygninger Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. Sum varige driftsmidler 4 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 2 Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Sum omløpsmidler Sum Eiendeler Bankinnskudd, kontanter og lignende 8 Egenkapital og gjeld Note Egenkapital Innskutt egenkapital Innskutt grunnkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Frøsikringsfond 6 Annen egenkapital Vedlikeholdsfond Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital 5, Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld 8 Sum Gjeld og Egenkapital

9 Noter til regnskapet Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med stiftelsesloven, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av frø. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Tilskudd inntektsføres for det år de er tildelt for. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter «først inn - først ut»-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for tilvirkede varer er anskaffelseskost for råvarer, direkte lønn samt andel av variable indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. Se også omtale under note 2. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Note 2 varer Endring Ferdigvarer Konglelager Beholdninger: Handelsvarer, frøimport Sum varer Verdsettelsen av ferdigvarelageret vurderes til variabel tilvirkningskost. Ved verdsettelse av ferdigvarelageret inngår kun frøpartier med tilfredsstillende spireprosent. Ved nye tester i laboratoriet vil det kunne forekomme at partier oppnår bedre spireprosent enn ved tidligere Hvis denne oppgangen antas å være av forbigående art, taes ikke partiet med. Minimum spireprosent for gran er 90% og for furu 85%. Dette er uforandret fra Det er ingen forhold som tilsier at grensene for kvalifisering til oppføring av varelageret skal endres i årsregnskapet for. Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m. Lønnskostnader mm. Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Gjennomsnittlig antall årsverk: Selskapet er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets har en pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse som tilfredsstiller lovkravene til obligatorisk tjenestepensjon. Godtgjørelser (i kroner) Lønn Daglig leder Styret Ytelse til pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse Revisor Kostnadsført honorar til revisor for utgjør totalt kr hvorav kr i annen bistand. Beløpene er eks mva. 9

10 Noter til regnskapet Note 4 Varige driftsmidler Bygningsmessig anlegg Transportmidler Driftsløsøre mm Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Årets avskrivning Økonomisk levetid år 10 år 3-20år Lineær Lineær Lineær Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Avskrivningsplan Note 6 Frøsikringsfond Årets tilgang driftsmidler: Bygning Birkebeinervegen Bokført verdi Veg Braset og snuplass Drogset Alarmer fryse- og kuldeanlegg ATV med henger, Trønderlag Toyota Hiace 4WD Avsetning til frøsikringsfond iht til styrevedtak Renter frøsikringsfond Serverutstyr og PC Kjøleaggregat Note 7 Offentlige forvaltningsmidler Sum: Bokført verdi Tilhenger Note 5 Fri egenkapital Stiftelsens egenkapital pr er hovedsakelig bundet i varelager og likviditetsreserve. Denne reserven er ansett å være nødvendig til delvis dekning av kommende konglesankinger. Stiftelsen mottar forvaltningsstøtte fra Landbruksdepartementet til dekning av forvaltningsoppgavene. For ble stiftelsen tildelt kr til forvaltningsoppgaver. I tillegg er det mottatt kr i ekstraordinære midler, hvorav kr er inntektsført i. Kr. 1, er balanseført pr og tas til inntekt i 2014, da oppgavene de skal brukes til blir utført dette året. Utover dette er det mottatt kr i tilskudd fra FMLA Nord-Trøndelag til foredlingen nordafjells. Det er også inntektsført kr , hvorav kr er rentemidler fra fylkesmenn og kr er prosjektmidler fra Norsk Genressurssenter. Note 8 Bundne midler I bankinnskudd er det bundne midler til skattetrekk med kr Note 9 Egenkapital Grunnkapital Egenkapital Frøsikringsfond Vedlikeholdsfond Annen egenkapital Sum Årets endring i egenkapital: 10 Åresesultat Egenkapital

11 Noter til regnskapet Note 10 - Aktivitetsbasert resultatregnskap Frøverksdrift Konglesanking Refusjon fra LMD Frøplantasjedrift Foredlingsoppgaver Ekstraordinære tilskudd fra LMD Samarbeid Skog og landskap Andre tilskudd Driftsinntekter Finansinntekter Kostnader Resultat Kontrolloppgaver Refusjon fra LMD Informasjon drift Sum drift/ forvaltning * FOU- aktiviteter Ekstraordinære tilskudd fra LMD Andre tilskudd Driftsinntekter Finansinntekter Til balansen Resultat Svartor Trearkiv Trøndelag Wood Res Ny-frøet Østlandet NFR-Klima Gran M-N Bærekraftig skogplanteforedling Refusjon fra LMD Andre tilskudd Kostnader * FOU-aktiviteter: Sum Sust Breed Stratifisering fjelledelgran Kostnader Til balansen Skogfrøv. egenandel Hovedfinansiering Konglesanking Frøplantesjedrift GUS NFR Foredlingsoppgaver Skog og landskap Kontrolloppgaver Informasjonsoppgaver Sum bidrag forvaltning FMLA NFR GUS Sum FOUaktiviteter NFR EGET Note 11 Skogfrøverkets bidrag til forvaltningsoppgaver Inntekter fra frøverksdriften skal etter avtale med Landbruks- og matdepartementet være med på å finansiere de av forvaltningsoppdragene som klart gir et bidrag til frøverksdriften. Dette fremkommer ved at det er lagt et pristillegg på foredlet frø på 30 % av grunnprisen. Det er ført aktivitetsbasert regnskap i, basert på et timeregistreringssystem. Dette gir en mer presis kalkyle av bidraget til forvaltningsoppgavene. 11

12 Revisjonsberetning Revisjonsberetning 12

13 Skogfrøverkets virksomhet Skogfrøverkets virksomhet Skogfrøverket har et ideelt formål om å skaffe skogbruket frø av høy kvalitet. Det skjer gjennom frøverksdrift og forvaltningsoppgaver som gjennomføres med finansiering fra Landbruks- og matdepartementet. Frøverksdriften Skogfrøverkets frøverksdrift består i tilvirkning, kvalitetsfremmende behandling, lagring og salg av frø til kunder. Denne virksomheten skal drives forretningsmessig og eventuelle overskudd skal være med på å styrke forvaltningsoppgaver og forskning og utvikling. Landbruks- og matdepartementet bidrar til å dekke utgifter til konglesanking i områder nordafjells og i høyereliggende områder med sjelden og dårlig frøsetting. Det ble ikke tilvirket verken gran eller furufrø ved Skogfrøverket i. Den kalde sommeren i 2012 gav ett dårlig grunnlag for blomstring og konglesetting. Det samme kan sies om sommeren i, slik at det ikke forventes blomstring og konglesetting av betydning i 2014 heller. Det var ingen leieklenging dette året. Det ble importert drøye 36 kg med frø, av dette var knappe 20 kg frø av fjelledelgran for juletreproduksjon. Skogfrøverket følger spesielt godt med når det gjelder frøforsyningen av fjelledelgran og utnytter mulighetene for konglesanking og kjøp av frø fra Canada og USA når forutsetningene for dette er tilstede. Det ble også importert gran fra Hartz7 i Tyskland for produksjon av planter til Vestlandet. Kvaliteten på dette partiet ble betydelig forbedret ved IDS behandling. Det ble solgt over 337 kg frø innenlands i og nær 306 kg av dette var granfrø. Det er en økning i forhold til året før med henholdsvis 11,4 % på samlet frøsalg og 16,1 % på salget av granfrø. Økningen i salgsinntekter på det samlede salget (innenlands og eksport) utgjorde 5,5 %. Det ble eksportert langt mindre frø i sammenlignet med Av drøye 15 kg ble 10 kg granfrø solgt til kunde i Sverige. Etterspørselen etter foredlet granfrø er stor i Sverige og Finland, men som stiftelse må Skogfrøverket hele tiden sørge for frøsikkerheten for det norske skogbruket og eksporten må derfor tilpasses dette. Prismatrisen for gran- og furufrø ble justert med 4 % for salgssesongen. Frøbank Skogfrøverket er frøbank for skogbruket. Det lagres over 16 tonn gran- og furufrø i anlegget på Hamar. 231 kg furufrø og 8680 kg granfrø spirer over 90% og betraktes som salgsvare. 797 kg er verdifullt frøplantasjefrø, hvorav det aller meste er gran. I tillegg kommer frø fra andre treslag. Forvaltningsoppgavene består i drift av frøplantasjer og foredlingsprogram, kontrolloppgaver og informasjon. Testing av kongler og frø Skogfrøverkets frølaboratorium tester nytilvirkede, importerte og lagrede frøpartier og bidrar til kvalitetssikring av frøproduksjonen blant annet ved analyse av kongleprøver. En full frøanalyse omfatter spiring, renhet, 1000-kornvekt og vanninnhold. Røntgen er et viktig verktøy ved analyse av kongleprøver og tetrazolium brukes for å klassifisere uspirte frø som levende eller døde. Det ble i alt analysert 7 kongleprøver og utført 247 spiretester av lagerpartier i. Det ble også gjort en rekke analyser i forbindelse med testing av importerte frøpartier og eldre frøpartier som er blitt renset på nytt for å heve kvaliteten til dagens standard. Frøplantasjene En viktig oppgave i frøplantasjeforvaltningen har vært å finne arealer for etablering av nye frøplantasjer. Det ble sendt utlysning etter nye frøplantasjearealer i Trøndelag og det indre østlandet på nyåret, og det ble tatt kontakt med organisasjoner, grunneiere og skogfunksjonærer med spørsmål om tips til aktuelle arealer. Reaksjonene var gode og vi opplevde et positivt engasjement fra skogbruket på å bidra til å finne arealer. Et frøplantasjeareal skal oppfylle mange kriterier, og arbeidet med å finne gode arealer var derfor vanskelig og tidkrevende. Mange arealer ble befart og vurdert. I Trøndelag ble det enighet med en grunneier om leie av 50 dekar på Munkrøstad. Det ble også tatt beslutning om å inngå avtale med Skavhaugen Gårds Legat om et areal på 130 dekar i Julussdalen i Elverum. Dette arealer skal brukes til etablering av en frøplantasje som skal produsere frø til bruk i høgereliggende områder på Østlandet. Frøplantasjene omsetter foredlingsgevinstene til realiserbare verdier for skognæringen i form av foredlet frø. Det har også vært mye arbeid med fornyelse av leieavtaler som løper ut og avvikling av eldre frøplantasjer, og tinglysing av ulike rettigheter. 13

14 Skogfrøverkets virksomhet Konglesanking og frøframstilling Treslag Sankeområde Svartor FPL-Sanderud Tabell 1 Sanket kongler Høydelag hl. Frøproduksjon kg kg SUM Spiring (%) partier 14d 0, ,25 1 0,00 0 Leiekleng SUM Frøimport Tabell 2 Treslag Proveniens Ant.kg Spiring (%) 14d 21d 8, , Plantasje Sv 309, Finland 2, Plantasje Sv 309, Finland 0, BC, George Mountain, Canada 9, Gran Picea abies Harz 7, Andreasberg, Tyskland Korkedelgran Abies lasiocarpa arizonica Apache Nat. Forest, Green Peak, USA Sibirsk lerk Larix sibirica Sibirsk lerk Larix sibirica Fjelledelgran Abies lasiocarpa Fraseredelgran Abies fraseri Roan Mountain, USA / DK 3,95 Valbjørk Betula verrucosa carelica Plantasje Sv 453, Finland 0,40 Lavlandsbjørk Betula verrucosa Plantasje Sv 423, Finland 1,00 SUM 28d ,52 Frøeksport Tabell 3 Mottakerland Treslag Østerrike Danmark Island Sverige UK Kg totalt Antall kg Gran 14 Picea abies Contortafuru Pinus contorta var. latifolia Sitkagran Picea sitchensis Furu Pinus sylvestris 1,52 0,03 0,25 1,00 10,00 11,80 1,62 1,62 1,02 0,10 0,18 0,28 Fjelledelgran Abies lasiocarpa 0,12 0,12 Bergfuru Pinus mugo var. rostrata 0,10 0,10 Nobelgran Abies procera 0,05 0,05 Lavlandsbjørk Betula verucosa Douglasgran Pseudotsuga menziesii var. glauca Fraseredelgran Abies fraseri Koloradoedelgran Abies concolor Nikkogran Abies homolepis Sachalinedelgran Abies sachalinensis Tyrkeredelgran Abies bornmuelleriana Lutzgran Picea lutzii SUM 0,002 0,01 1,52 0,06 0,01 3,38 10,00 0,18 15,14

15 Skogfrøverkets virksomhet Frøsalg innenlands Tabell 4 Treslag Gran norsk opprinnelse Gran utenlandsk opprinnelse Antall kg Andel % Picea abies 294,61 87,27 Picea abies 11,96 3,54 0,03 Kvitgran Picea glauca 0,10 Fjelledelgran Abies lasiocarpa 6,54 1,94 Furu Pinus sylvestris 15,23 4,51 Nordmannsgran Abies nordmanniana 0,40 0,12 Lavlandsbjørk Betula verrucosa 1,96 0,58 Valbjørk Betula verrucosa carelica 0,50 0,15 Fraseredelgran Abies fraseri 0,51 0,15 Japansk lerk Larix leptolepis 2,00 0,59 Sibirsk lerk Larix sibirica 0,86 0,25 0,39 Nobelgran Abies procera 1,30 Serbergran Picea omorika 0,50 0,15 Sitkagran Picea sitchensis 0,30 0,09 Svartor Alnus glutinosa 0,80 0,24 Gråor Alnus incana SUM 0,01 0,00 337,58 100,00 Frøsalg gran Antall kg fordelt på frøkilder og landsdeler Landsdel Tabell 5 Ordinær sanking Utvalgt bestand Midt-Nord-Norge Frøplantasje Import Sum 45,20 13,20 4,20 0,00 62,70 Sørlandet 0,00 1,00 6,00 0,00 7,00 Vestlandet 0,00 0,00 1,00 4,00 5,00 Østlandet 7,00 0,50 223,53 0,00 231,03 52,20 14,70 234,83 4,0 305,63 SUM Frøbehandling Tabell 6 Treslag Prov. Årg. Gran Harz 7 / Tyskland 1984 F13-001a Gran FPL Lyngdal a Gran P2 Hemnes i SUM Frøparti nr. Antall kg Før Spiring % d Etter Behandling Etter Før 8,00 5, IDS+VIT 6,00 5, IDS+VIT 6,00 5, IDS+VIT 20,00 16,55 15

16 Skogfrøverkets virksomhet Nasjonalt register Tabell 7 Formål Treslag Eksportsertifikat Gran Picea abies Formerings type Planter Vintereik Quercus petraea Frø Antall partier SUM Eksportsertifikat Godkjenningsbevis Mengde frø Antall planter kg kg Furu Pinus sylvestris Planter 3 Furu Pinus sylvestris Frø 4 Gran Picea abies Planter 14 Contortafuru Pinus contorta Planter 1 Contortafuru Pinus contorta Frø 1 2kg kg SUM Godkjenningsbevis kg Planteskolestatestikk (planter solgt fra norske skogplanteskoler) Gran Tabell Furu Andre Alle Andre Furu Gran

17 Skogfrøverkets virksomhet For Huse frøplantasje er det inngått ny 50 års avtale, og det er gitt offentlige godkjenninger for både leieavtalen og for tilplanting av fremmede treslag. Planen er å etablere en ny frøplantasje for fjelledelgran på Huse. Det er også inngått formelle leieavtaler med Namdal Skogselskap om arealene med trearkiv på Spjutneset og Kvatningen. Det er utført mye praktisk arbeid i forbindelse med anlegg, skjøtsel og vedlikehold av frøplantasjene bl.a. på Sanderud, Drogset og Svenneby. Svennebyøya er av naturlige årsaker ikke tilgjengelig hele året, og i år med mye nedbør har det vært vanskelig å få gjennomført effektiv skjøtsel. Vadet som ble ferdigstilt i 2010 er imidlertid til stor nytte og i år med normal vannstand er det nå mulig å kjøre over med personbil. I ble det kjørt ut vindfall og kvist med lassbærer. På høsten ble det også igangsatt en større tynning av den eldste delen av plantasjen. Det var mye store grunnstammer og gjenvekst av både bar- og løvtrær mellom radene. Etter tynningen er plantasjen klargjort for neste konglesanking. I den yngre avdelingen ble arbeid med rydding mellom rader og fjerning av grunnstammer påbegynt. Dette var et svært tidkrevende arbeid. Gamle trær som skal fungere som «pollentrær» i denne avdelingen har gitt et teppe av naturlig foryngelse av gran mellom og i radene. Sand på trærne etter flom gjør bladene på ryddesagene raskt sløve. Arbeidet ble ikke fullført og det ble i stedet besluttet å forsøke maskinell fresing mellom radene til vinteren. På Braset er det satt opp viltgjerde rundt fjelledelgranplantasjen og ny skogsbilvei til nytt trearkiv er ferdigstilt. Skogplanteforedlingen Foredlingen skal fremskaffe materialer med gode egenskaper for klimatilpasning, vekst, karbonbinding og kvalitet. Dette er et kontinuerlig arbeid hvor fremskrittene i foredlingsfronten ligger mange år i forkant av hva som kan realiseres i frøplantasjene. Det nedlegges hvert år mye arbeid i etablering, skjøtsel og målinger i avkomforsøk og klonarkiver. I var de viktigste tiltakene: Etablering av de to siste avkomforsøkene i en serie på fem for testing av Kaupanger frøplantasje anlagt i Vinje i Telemark og Melhus i Sør-Trøndelag. Flere avkomforsøk er revidert, hvilket gir grunnlag for beregning av avlsverdier og senere utvalg av materialer til nye frøplantasjer. Revisjon av et forsøksfelt fra 1982 med parkryssinger. Det ble tatt diametermåling av alle trærne og gjort skaderegistreringer og kvalitetsbedømmelser på trær med diameter over 12 cm. I 2000 ble det valgt ut avlstrær for poding i Sanderud frøplantasje fra dette forsøket med utgangspunkt i målinger utført i Det vil være interessant å gjøre en evaluering av disse utvalgene etter årets revisjon. Revisjon av to forsøksfelt i Hurdal og Sigdal i samme serie med pollenmix-kryssinger fra Svenneby. Feltene ble etablert i 1990 og i begge felt ble det målt høyde, diameter og kvistdiameter på alle trær over tre meter høyde. På de samme trærne ble det også gjort skaderegistreringer og vitalitets- og kvalitetsbedømminger. I hvert av feltene var det 30 blokker med 81 sorter i hver blokk, ved utplanting til sammen 4860 planter. Det ble også valgt ut kandi dater til nye avlstrær for neste generasjons frøplantasjer. I tillegg gjorde Institutt for skog og landskap forsøk med høydemålinger i forsøket i Hurdal basert på droneteknologi. Høydemålinger, skaderegistreringer og kvalitetsbedømminger i forsøksfelt med parkryssinger fra Svenneby plantet ut i 1998 i Sigdal kommune. Målinger av forsøk med Svennebymaterialer har vært viktig for å fremskaffe best mulig grunnlag for utvalg til nye Svenneby frøplantasje. Høydemåling, registrering av toppskader og høstskudd i to forsøksfelt i Hamar kommune. Disse registreringene er gjort for det fjerde året på rad. Det er tidligere gjort både registreringer av tidspunkt for skuddskyting (tidlighet) og knoppsetting. Forsøksfeltene står på meget god bonitet, og resultatene fra målingene i disse forsøkene viser klare sammenhenger mellom tidspunkt for skuddskyting og høstskuddfrekvens, og i hvor stor grad høstskudd fører til gankvist/toppskade. Registreringer av høyde, høstskudd og toppskader i to forsøksfelt med plantemateriale fra Kilen frøplantasje. Forsøksfeltene er plantet ut i 2009 i Drangedal og Sauherad kommuner på god bonitet. I et forsøks- 17

18 Skogfrøverkets virksomhet felt i samme serien i Østre Toten kommune ble det sammen med høydemåling, registrering av skader og vitalitet også gjort registrering av tidspunkt for skuddskyting. Det er nå standard med registrering av tidlighet, høstskudd og toppskader ved 4-6 års alder i forsøksfelt på gode boniteter. Kunnskap om trærnes fenologi (vekstrytmens tilpasning til klima) er viktig for å gjøre gode utvalg av individer, familier og provenienser lite utsatt for skader og for å fastsette riktige bruksområder for frøplantasjene. Nordafjells er mange av Strategiskplan forsøkene anlagt 2003 og 2005 i Trøndelag besøkt, stelt og kontrollert. Det samme gjelder avkomforsøkene med avlsmateriale fra Undesløs, ett avkomforsøk og seks kontrollfelter med Lyngdalsplanter. Utvalgsarbeid til Røra granfrøplantasjer og Munkrøstad frøplantasjer. Det er begynte med inventeringer i avkomforsøk fra Lyngdal frøplantasje for å finne 2. generasjonsindivider til frøplantasjen på Røra. Denne frøplantasjen planlegges etablert i hovedsak med 2. generasjonsmaterialer hentet fra avkomforsøk. På grunn av begrenset tilgang på podekvist vil det heller bli brukt et større antall kloner. Utvalget blir gjennomført i pollen-mix og full-søsken forsøkene til Gisle Skaret i Nordland. For Munkrøstad er det gjort et krevende arbeid med lokalisering av foreldre brukt i pollenmixforsøk. Det er sanket barprøver fra tre forsøksfelter for slektskapsanalyse. De beste klonene er rangert og deretter utvalgt i felt. 18 Det er i arbeidet mye med overføring av avlsmateriale fra eldre frøplantasjer som må avvikles, til nye arkiver. Et eksempel er Opsahl frøplantasje som sammen med Kaupanger har vært den viktigste frøplantasjen for høyereliggende skog. Kontrakten med grunneier gikk ut i, og siden det ikke har vært mulig for Skogfrøverket å få forlenget kontrakten, måtte det beste av avlsmaterialet sikres gjennom poding og reetablering i Braset trearkiv. I alt 49 avlstrær fra Opsahl ble podet opp på Biri i. De aller beste klonene fra Opsahl vil også sammen med de beste avlstrærne fra Kaupanger og de beste kryssingene fra avkomførsøkene (2. generasjon) inngå i en ny frøplantasje for fjellskogen. Fra Muan frøplantasje er det også tatt vare på flere kloner, aktuelle i foredlingen både nord og sør. Romedal frøplantasje er først og fremst en plantasje for høydelag 4-5, men anlegget inneholder også et midlertidig arkiv for fjellskogkloner, hvor unike avlstrær fra tidligere Jønsberg frøplantasje ble oppbevart. 11 av de 33 klonene ble etter en gjennomgang av avkommenes prestasjoner i avkomforsøk valgt ut til å være med videre i avlen. Podekvist fra disse ble samlet inn i og podet i potter på Biri. I 2014 vil podningene bli plantet inn i det nye arkivet på Braset i Vangsåsen. Skogfrøverket arbeider ikke bare med bartrær. Dette året er trearkivet for nordlige svartorpopulasjoner på Kvatningen vedlikehold og det er podet inn nytt materiale med støtte fra Norsk Genressurssenter. På Sanderud er det gjort diametermålinger og bedømt stammerakhet og skader på forsøk med lavlandsbjørk fra Utvikling av metode for identifisering av foreldretrær i gran ved hjelp av DNA markører (Skog og landskap) I forskningsprosjektet SUSTBREED bruker man DNA markører til å identifisere foreldre fra frø produsert i ulike frøplantasjer for å estimere antallet foreldre som bidrar og også graden av fremmedpollinering. Muligheten til å identifisere foreldre er også veldig nyttig i foredlingen, i spesielt i forsøk der man har benyttet seg av åpen pollinering eller pollen mix. Hvis man med sikkerhet kan identifisere pollendonoren vil presisjonen i beregningen av avlsverdien øke betydelig. For sikkert å kunne identifisere foreldre behøver vi et tilstrekkelig stort antall DNA markører som gir utvetydige resultater. Skog og landskap har brukt markører som Mari Mette Tollefsrud brukte i sine studier av granas innvandringshistorie og har supplert disse med noen fler slik at vi endte opp med 12 markører. For å spare tid og penger er disse designet slik at de kan analyseres i 3 sett. Vi testet ut dette systemet på DNA isolert fra frøprøver hvor vi visste hvilket tre frøet kom fra og der pollendonoren er en av klonene i frøplantasjen. Selve identifiseringen baseres på en statistisk analyse der man finner en ratio mellom sannsynligheten for at de ulike trærne er pollendonor for hver prøve. Deretter regner man ut ratioen av den mest sannsynlige donoren delt på donoren med nest høyest sannsynlighet. Basert på simuleringer reg-

19 Skogfrøverkets virksomhet Figuren viser bidraget (y-aksen) til de ulike klonene (på x-aksen) i et frøparti fra Kaupanger frøplantasje (frostherdig) i Den siste søylen representerer pollenkontaminering. ner man ut et signifikansnivå utfra denne ratioen og man kan bruke dette signifikansnivået til å bestemme når man med sikkerhet kan si hvilket tre som er donor. I de tilfellene der dette ikke lar seg gjøre kan man anta at fremmedpollinering er årsaken. Det ble i samlet inn DNA-prøver fra 2. generasjons avlstrær utvalgt i forsøksfelt på Braset og deres mødre i Svenneby frøplantasje. Det ble også samlet inn DNA-prøver fra de klonene som inngikk i pollenmixen som ble brukt i krysningsserien fra Dette for å kunne bestemme farskapet til de nye avlstrærne. Forbedrede analyser (Skog og landskap) I forbindelse med utvalget fra Opsahl frøplantasje til arkiv er det gjort en «Forenkla analyse av parkryssingar fra Opsahl i forsøk på Enga og Drogsetåsen.» Tilsvarande analyse er også gjort for forsøk på Jord og Braset. I forbindelse med dette er et program for å finne første og andre ordens nærmeste naboer til alle tre i et forsøk blitt omarbeidet. Med dette kan en korrigere for konkurranseeffekter og lage enkelttremodeller der konkurransetilhøva er eksplisitt definerte. Bonitetsfuksjoner er blitt omarbeidet slik at en kan standardisere høgdeveksten til en bonitet. Dette er nyttig når mange forsøk og tilvekstperioder skal analyseres sammen. I samarbeid med andre prosjekter har et program som kan brukes til å måle veddensitet ved bruk av bilde fra CT skanner blitt omarbeidet. Dette arbeidet er ikke ferdig. Foredling for juletrær Det ble i sådd inn et nytt forsøk med fjelledelgran. Elleve utvalgte kloner (de fleste av korkedelgran) fra Biri frøplantasje og 7 kloner fra et bestand i Snertingdal skal testes og sammenlignes med 15 handelsprovenienser. Tidligere forsøksfelt med fjelledelgran fra 2010 er stelt og det er gjort registreringer av høyde, skader, høstskudd og vitalitet. I forbindelse med etablering av ny frøplantasje for fjelledelgran på Braset, ble det gjort utvalg av avlstrær i juletrefelt og innsamling av podekvist fra 34 avlstrær av proveniensen «Grassie Mountain». Edelgranskuddsjuke og Neonectria er to alvorlige skadegjørere for juletrenæringen. I trearkivet med fjelle- 19

20 Skogfrøverkets virksomhet 20 delgran på Jønsberg er det stadfestet alvorlige angrep av edelgranskuddsjuke forårsaket av soppen delphinella abietis. Det ser imidlertid ut til å være genetiske forskjeller, da enkelte (blå) provenienser var så å si fri for angrep. Det er gjort registreringer av disse angrepene og vi vil rapportere på dette senere når resultatene er analysert. Arkivet er tynnet og det er positivt med hensyn til å begrense skadeomfanget. I Biri frøplantasje er det konstatert angrep av Neonectria soppen. Døde og sterkt skadede trær ble sanert i, men det må tas stilling til om hele frøplantasjen bør avvirkes. Skriftlige avtaler mellom alle forsøksverter og Skogfrøverket for alle avkom- og proveniensforsøk ble gjennomført i. Alle avtalene er blitt signerte, hvor forsøksverten og Skogfrøverket har hvert sitt eksemplar. Eiendomsretten til genetiske ressurser og innsamlet tallmateriale, samt Skogfrøverkets ønske om kjøp av plusstrær og bevaring av disse er blitt innarbeidet i alle avtalene. Alle forsøkene er stort sett gjødslet og ugraset blir kontrollert ved manuell slått, sprøyting eller beiting av sau, alt etter avtale med Skogfrøverket eller Skog og landskap. Det er ikke observert skader av sopp og insekt i noen av forsøkene, men frosttørke har gjort betydelig skade og ført til stor avgang på Tau i Ryfylke. Våren ble dette forsøket inspisert og det var særdeles mye brune nåler, spesielt i proveniensforsøket, men noe mindre i avkomforsøket. Alle forsøkene med provenienser og avkom er blitt reviderte høsten av ansatte ved Skogfrøverket eller Skog og landskap. Tall for avgang, høydeutvikling og skader er blitt registrert. Alle doble topper og stammer er registrerte og klippet bort i alle forsøk. I et av gjentakene (proveniensforsøket) på Tau i Ryfylke var omtrent 90 % av trærne døde på grunn av frosttørke. Også forsøkene i Gjerstad på Osterøy og på Skage i Bergen hadde en del skade og avgang på grunn av frosttørke. Det er etter avtale gjennomført bunnklipping i forsøket på Inderøy i Nord-Trøndelag. Ugraskontroll og gjerdehold er også blitt vurdert, på Skage i Bergen hadde en hjort kommet seg inn på feltet og feid noen få trær. Tallmateriale som ble samlet inn i forsøkene på Vestlandet i er arkivert hos Skog og landskap, øvrige forsøk er arkivert hos Skogfrøverket. Materialet er ikke blitt bearbeid og analysert. Forskning og utvikling Skogfrøverket har et stort FoU engasjement. Nedenfor er en oversikt over prosjekter som har løpt i. FoUkostnadene (ekskl. egeninnsats) utgjorde kr i. Det er en FoU andel på 6,4 % av omsetningen. De største prosjektene er SustBreed og WoodRes. I SustBreed skal det utvikles et langsiktig foredlings-system for effektiv og bærekraftig frøproduksjon hos gran. Genetisk gevinst og genetisk diversitet skal balanseres slik at potensialet for tilpasning til klimaendringer ikke blir svekket i foredlings-populasjonen. I WoodRes studeres genetisk variasjon i resistens, og hvordan en gjennom foredling kan redusere skader av rotråte og barkebilleassosiert blåvedsopp. Prosjektet skal også forbedre kunnskapen om genetisk variasjon for viktige virkesegenskaper, og hvordan vi kan forbedre disse mest mulig effektivt. Arjan Besemer studerer fjelledelgran hardt angrepet av edelgranskuddsjuke. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

21 Skogfrøverkets virksomhet Tittel Prosjekteier Samarbeidspartnere Prosjektperiode Finansiering fra SFV 1) Kontant 2) Egeninnsats Ekstern finansiering 1) Forskningsrådet 2) Skogutv. F. 3) Skogtilt. F. 4) Verdisk. F. 5) Rentemidler FMLA 6) Genressurssenter 7) Andre Approaching advanced-generation breeding in Norway spruce: balancing genetic gain and genetic diversity (Sustbreed).Prosj. Nr 1512 Skog og landskap Skogfrøverket ) ) Bruk av UAS metodikk i foredlingen. Prosj. Nr 1518 Skogfrøverket Skog og landskap, Asker Oppmåling ) 0 Klimatilpasset gran i Midt-Norge. Prosj. Nr 1507 Skog og landskap Skogfrøverket, Allskog, Skogselskapet i Trøndelag ) ) Bærekraftig skogplanteforedling. Prosj. Nr Skogfrøverket University of life sciences, Praha, Norsk genressurssenter ) ) Bedre veiledning for planteproduksjon og for optimal bruk av provenienser av skogfrø!. Prosj. Nr 1506 Skogfrøverket Skog og landskap, Granli planteskole, Ketil Kohmann, Skog og trestrategien i Hedmark og Oppland ) ) Foredling av gran for høy virkeskvalitet og resistens mot angrep av rotråte og blåvedsopp» (WoodRes). Prosj. Nr 1505 Skog og landskap Skogfrøverket ) ) ) Svartor i Nord-Trøndelag. Prosj. Nr 1501 Skogfrøverket Skogfrøverket, Ketil Kohmann ) ) ) Forsøksfelt med fjelledelgran etablert i 2010 på Inderøya i Nord-Trøndelag. Foto: Torstein Myhre, Skogfrøverket 21

22 Artikkel artikkel Foredling av lutz-gran i Nord-Norge Av: Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Gisle Skaret 22 Gjennom skogplanteforedling utnyttes treslagenes genetiske variasjon i vekst, klimatilpasning og virkeskvalitet til effektiv og bærekraftig skogproduksjon. Om lag 75 % av granplantene som settes ut i norske skoger i dag stammer fra frøplantasjer etablert innenfor foredlingsprogrammet i perioden fra 1950-tallet til midten av 1980-tallet. Gran har vært hovedtreslaget i norsk skogbruk, og dermed hatt hovedfokuset i skogplanteforedlingen, men genetikerne har også vært aktiv i skogreisingsstrøkene. Da er det spesielt sitka- og lutzgran arbeidet har vært rettet mot. I dag har vi to frøplantasjer for sitkagran i Norge. Dette er Kaupanger og Honganvik som ble etablert i perioden I tillegg ligger den islandske plantasjen Taraldsøy på norsk jord. Imidlertid er ikke frøet fra disse plantasjene brukt i stort omfang, verken i Norge eller på Island. Skogbruket langs kysten ble etter hvert oppmerksom på at kvalitet og produksjon i sitkaplantingene hang sterkt sammen med materialenes opphav, og dette er i stor grad ukjent for de to norske frøplantasjene. I tillegg viste det seg at lutzgrana nok var et vel så viktig alternativ for NordNorge. I Nord-Norge ble det derfor på 1980-tallet satt i gang omfattende testing av provenienser og familier av sitka og lutz for å finne ut hvilke egenskaper som var viktige for effektiv skogproduksjon i landsdelen. Lutz-gran er hybriden mellom sitka- og kvitgran (Picea sitchensis x P. glauca). I Nord-Amerika vokser ren sitkagran kun på øyene og i et smalt belte langs kysten. I motsetning til kvitgran krever den et oseanisk miljø med lang vekstsesong og milde vintre. Kvitgrana er et kontinentalt treslag med stor utbredelse og i nord er den godt tilpasset kortere vekstsesonger og kalde vintre. Nord i British Columbia og i Alaska møter sitkagrana kvitgran og der oppstår hybriden «Picea lutzii» naturlig. Lenger sør hybridiserer sitkagran, kvitgran og engelsmannsgran i en salig blanding til det som kalles «interior spruce». I Nord-Norge er handelsprovenienser av lutz fra Seward og Kenai området i Alaska mye brukt. Hybriden kombinerer sitkagranas vekstkraft med kvitgranas herdighet og var dermed godt egnet for Nord-Norge. Greinsettingen er mye finere sammenlignet med sitkagran, og siden årringveksten er smalere blir densiteten høyere. Kvaliteten på tømmeret blir dermed betydelig bedre enn hos sitkagrana. I tillegg kan såkalte hybrideffekter bidra ekstra til den sterke «vigøren» og veksterligheten hos lutz. Hybrideffekter er kjent fra mange treslag og utnyttes i flere avlsprogrammer for å øke produksjonen. Forsøkene med lutz ble etter hvert mer avansert, og 1991 ble de første kontrollerte kryssningene mellom 32 kvitgran fedre fra Alaska og 32 sitka mødre fra Råvollmarka i Hadsel kommune i Vesterålen gjennomført. Med fryselagret pollen fra innsamlingen i Alaska 1990 ble det utført en krysningsserie i bestand av sitkagran i Råvollmarka. Proveniensen på morpopulasjonen er Gjermund Pettersen, Fylkesmannen i Nordland og Arne Steffenrem ved trearkivet med Lutz på Råvoll i Vesterålen. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket

23 Artikkel Seward (60o06'N, 149o26'V), Alaska. Dette er sannsynligvis de første kontrollerte kryssningene i størres skala mellom sitka og kvitgran i verden. Hver mor ble krysset med fire tilfeldig utvalgte fedre slik at en fikk 120 fullsøskenfamilier. Ved sanking av frøet ble det også høstet åpenpollinert frø fra mødrene, samt frø fra enkelttrær i tre andre bestand. Formålet med forsøkene var å teste forskjeller mellom naturlig og krysset lutzgran, identifisere gode mødre for senere kryssninger, teste forskjeller mellom fedre fra forskjellige breddegrader, og finne grensen for hvor lutzgran bør plantes. I perioden ble derfor materialet plantet ut i18 avkomforsøk av forskjellig størrelse i Nordland og Troms. For de fleste forsøkene foreligger data for overlevelse etter etablering, mens noen av forsøkene også er blitt høy- demålt. Hovedforsøket ble lagt til Råvoll i Hadsel og inneholder alle familiene i serien. Dette forsøket er fulgt tett opp med høydemålinger i 1997, 2000 og 2010, samt registrering av vekststart på våren Heather L. Danfort skrev sin Barchelor-oppgave ved University of British Columbia (Danforth, 2002) på bakgrunn av materialet og viste at det var stor genetisk variasjon både i vekst og vekstrytme i materialet. Hun beregnet også avlsverdier for vekst og vekststart fram til 2001 som kunne danne grunnlag for utvalg for videre foredling av materialene. På bakgrunn av høydemålinger i 2010 har vi beregnet nye avlsverdier og sett nærmere på variasjonsmønsteret. Figur 1 viser hvordan høydeveksten varierer mellom mødrene og fedrene når den vurderes på Figur 1: Avlsverdier for mødrene og fedrene som inngår i den kryssningsserien der pollen ble hentet fra kvitgran i Alaska for å bestøve sitka-plusstrær i Råvollmarka i Hadsel (Vesterålen). Avlsverdiene er beregnet for høydevekst etter 15 år. 23

24 Artikkel Figur 2: Kvitgran-fedrenes avlsverdi for høydevekst (y-aksen) mot deres opprinnelse: breddegrad, lengdegrad, høyde over havet og temperatursum (estimert etter Wang et al. 2009). 24 bakgrunn av deres avkoms prestasjoner. Variasjonen er størst blant kvitgranfedrene. Det skyldes nok at de er samlet inn over en stor geografisk gradient, fra N og m o.h., mens alle mødrene er plusstrær fra det samme bestandet i Råvollmarka i Hadsel. Variasjonen vi ser mellom fedrene tilsvarer en arvbarhet på 0,50, noe som må betraktes som veldig høyt. Den beste faren har en avlsverdi som er nesten 2 m høyere enn gjennomsnittet. Det betyr ikke at middeltallet for familiene denne inngår i er 2 m høyere enn gjennomsnittet, men at dersom dette individet var krysset med mødre som er like gode, så ville avkommene vært 2 m høyere enn gjennomsnittet. Dette er altså en prediksjon av foreldretreets genetiske egenskaper. Den beste moren har en avlsverdi på ca 60 cm over gjennomsnittet, og det tilsvarer 12 % bedre høydevekst. Denne variasjonen tilsvarer en arvbarhet på ca 0,15, hvilket er et normalt nivå for denne parameteren også for vanlig gran i Norge. Når en sammenligner gjennomsnittet av disse familiene med produksjonen til det handelsfrøet vi har importert, så viser det seg ofte at høydeveksten er % bedre for familiene. Det er altså mulig

25 Artikkel å produsere frø til planter som produserer betydelig bedre enn de materialene skogbruket i Nord-Norge bruker i dag. Det er også andre interessante variasjonsmønstre i materialet som vi kan dra lærdom av. Figur 2 viser at det er klare effekter av kvitgran-fedrenes opphav, både breddegrad og høyde over havet. Når breddeog lengdegrad, samt høyde over havet brukes for å estimere temperatursummen til opphavsstedet (Wang et al., 2006), så er det også tydelig sammenheng her. Dersom vi skal produsere lutz-frø gjennom kontrollerte kryssninger i Norge betyr disse resultatene at kvitgranpollenet faktisk med fordel kan hentes fra nordlige områder testet her (rundt 64-65oN) men så lavt i terrenget som mulig. Ved eventuell videre testing er det aktuelt å forsøke opphav som er enda varmere enn det som er prøvd her. Materialene ble plantet ut over hele Nord-Norge og står i dag klar for å samle inn mer kunnskap om denne produktive hybriden. Veien videre blir nå å produsere frø til kommersielt skogbruk på de beste individene fra disse kryssningene. I første omgang vil vi gjøre om avkomforsøket på Råvoll til en frøplanteplantasje gjennom å tynne det suksessivt. Vi kan forvente frøproduksjon der i løpet av de nærmeste ti årene. I tillegg ønsker vi å etablere en klonfrøplantasje på arealet som ligger ved siden av forsøket. Dette planlegges gjennomført i løpet av Når disse plantasjene kommer i produksjon håper vi å kunne produsere foredlet frø til planter årlig. Litteratur Danforth HL. Lutz spruce in the Vesteraalen islands, Northern Norway: selecting the best parents for further tree breeding. In: Faculty of forestry (2002): University of British Columbia. 55. Wang T, Hamann A, Spittlehouse DL, Aitken SN. Development of scale-free climate data for western Canada for use in resource management. Int J Climatol (2006) 26: Gisle Skaret ved avkomforsøk med Lutz kryssinger på Helgeland. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket 25

26 Artikkel artikkel Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington Av: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket 26 I var Skogfrøverket på befaring i noen aktuelle områder med fjelledelgran i British Columbia. Det viste seg å være bra med kongler nord i Rocky Mountains og det ble avtalt sanking av kongler fra Upper Fraser Valley i British Columbia i Canada. I USA var det langt dårligere konglesetting på fjelledelgran, men det lyktes å fremskaffe noe kongler fra Washington State i USA. Frøet vil bli klart for levering i Frøet fra British Columbia stammer fra Walker Creek i Upper Fraser Valley. Frø fra den samme lokaliteten har tidligere vært markedsført fra Skogfrøverket som frøparti F og vi har fått god tilbakemelding på juletrekvalitetene fra dette partiet. Walker Creek strekker seg nordover fra Fraser River mot Rocky Mountains. Dette er et relativt nedbørsrikt område i frøsonen Subalpine 2. Mange juletredyrkere har god erfaring med Upper Fraser provenienser. Det var relativt bra med kongler i området i fjor og Skogfrøverket har sikret en god beholdning av frø. Frøet fra Kaskadene i Washington er sanket på Crystal Mountain, som er en del av den samme fjellryggen hvor proveniensen kalt Chinook Pass ble hentet (fjelledelforsøkene fra 1999). Sankelokaliteten Crystal Mountain er ca 3 km nord for Chinook Pass og med 500 m høyere beliggenhet. Trærne i Chinook Pass ble beskrevet som «grønnblå farge på baret». Av de 6 proveniensene som ble beskrevet fra Washington ble kun Red Mt. og Chinook Pass beskrevet som grønnblå. De øvrige fra Washington ble da beskrevet som «grønn farge på baret». Proveniensen ble testet i 5 forsøk i Midt og SørNorge. På Jønsberg i Stange var juletreutbyttet 28 %, i Halden 4 %, på Stord 23 %, i Rauma 61 % og i Verdal ble det 62 %. I Rauma og Verdal presterer denne proveniensen på høyde med de beste proveniensene i denne forsøksserien med 67 provenienser. (Skage, Nyeggen & Østgård 2012). Skogfrøverket tror at Crystal Mountain vil være en spennende proveniens å prøve. Tabellen på neste side viser øvrige provenienser på lager. Trær og barkvalitet av den samme proveniens og fra samme lokalitet i Upper Fraser Valley som bildene på neste side, slik det fremstår hos en juletreprodusent i Setskog. Foto: Fredrik Gedde.

27 Artikkel Land Region Proveniens Testet Kommentar Canada British Columbia Chuwhels Mountain Fra 2010 Evaluert i 1998 Anbefalt i 2001 Proveniens Chuwhels Mountain kommer fra et typisk innlandsklima med varme, tørre somre og kalde vintre med mye snø. Kan sannsynligvis dyrkes på Østlandet og i Trøndelag, også det indre Østlandet. Nålefarge: Grønn, uten fargevariasjon (J.O.Skage). Canada British Columbia Sicamous Fra 2010 Innkjøpt pga frømangel Proveniens Sicamous ble innkjøpt etter konsultasjon med Skog og landskap. Nærliggende proveniens til Bastion Creek som ble undersøkt i Nålefarge Bastion Creek: Grønn, uten fargevariasjon (J.O. Skage). Kan sannsynligvis dyrkes på Østlandet og i Trøndelag. Canada British Columbia Barkerville Fra 2010 Innkjøpt pga frømangel Proveniens Barkerville ble innkjøpt etter konsultasjon med Skog og landskap. Nærliggende proveniens til Cunningham Creek som er med i proveniensforsøkene fra Cunningham Creek gav 69% juletreutbytte i forsøket i Dalane i Rogaland. Nålefarge Cunningham Creek: Grønn / blågrønn (J.O. Skage). Bruksområdet kan være ved kysten på Vestlandet og i Trøndelag. Canada British Columbia George Mountain 2014 Innkjøpt for utprøving Proveniens George Mountain ligger i nærheten til Spring Mountain og et mindre parti er innkjøpt for utprøving da Spring Mountain er utsolgt. Egenskapene til denne proveniensen forventes å være lik Spring Mountain og bruksområdet kan være ved kysten på Vestlandet og i Trøndelag. Området ble besøkt av Skogfrøverket i USA Colorado Arapaho NF - Ingen spesiell anbefaling Proveniens Arapaho ble innkjøpt i 1998 og har ingen spesiell anbefaling fra Skog og landskap. Nærliggende provenienser fra 1999 forsøkene ga noe lavt juletreutbytte (J.O. Skage). USA Arizona Apache NF Greens Peak - Evaluert i 2001 Korkedelgran fra Apache National Forest. Området Greens Peak ble besøkt av Skage, Stavrum og Pundsnes i 2001 og med utgangspunkt i evaluerte småtrær ble proveniensen bedømt til å være blågrønn. Bruksområdet er sannsynligvis i milde kyst- og fjordstrøk på Vestlandet (Sogn, Hardanger og Ryfylke) med liten lokal frostfare. Trær og barkvalitet slik det fremstår på trær og småplanter ved Walker Creek i Upper Fraser Valley. Foto: Øyvind Meland Edvardsen 27

28 Postboks 118, N-2301 Hamar Birkebeinerveien 11 Tlf.: Faks.: E-post: skogfroverket@skogfroverket.no Web-adresse: