Skogfrøverket i en spennende tid!

Transkript

1 Årsmelding

2 i en spennende tid! For var et år med stor aktivitet og flere viktige begivenheter. Opptakten kom allerede i, med god blomstring og frømodning på gran. Gjennom høsten og vinteren ble det derfor klenget og produsert mye verdifullt frø for lager. Dette sikrer frøforsyningen for de sentrale skogområdene i Sør-Norge i flere år framover. Det plantes stadig mer skog i Norge, og etterspørselen etter foredlet frø er økende. For å sikre tilgang til tilstrekkelig mengder med frø de neste årene, er det anlagt flere nye frøplantasjer. «Plantasjeprogrammet », som ble vedtatt i 2013 og finansiert bl.a. med fylkesinntrukne rentemidler, følger oppsatte planer. I 2014 ble det etablert eller igangsatt arbeider med plantasjer både på Skavhaugen i Elverum, vin i Hardanger, Huse i Lillehammer, Svenneby i Våler, Røra i Inderøy og Munkrøstad i Levanger. Det er solid oppslutning om skogplanteforedlingen både politisk og fra skognæringen. Foredling gir økt produksjon pr. arealenhet, bedre tømmerkvalitet, større lønnsomhet og et plantemateriale som er mer robust i forhold til framtidige klimaendringer. Dessuten bindes mer CO2, som ikke minst er viktig i den nasjonale klimapolitikken. Fra og med bidrar skogeierne med et pristillegg på 5 øre pr. foredlet skogplante som skal bidra til finansiering av foredlingsvirksomheten. fikk i også en ekstrabevilgning på 6 mill. kr fra Landbruks- og Matdepartementet, såkalte klimamidler, for å styrke foredlingsarbeidet. Disse midlene har gjort det mulig å intensivere foredlingsvirksomheten og tilføre bedriften mer kompetanse og kapasitet. Etableringen av et fordelingssenter på Kvatninga er i gang, og prosjekteringen av et tilsvarende senter på Biri har startet. s lokaler i Hamar ble bygd i perioden Siden den gang har bygget gradvis blitt preget av tidens tann. Det har vært lite midler til vedlikehold og oppgradering av lokalene, og bygningen har i mange år framstått som nokså nedslitt og dårlig vedlikeholdt. I falt endelig finansieringen av en oppussing på plass. Gjennom tildelinger fra skogbrukets rentemidler, låneopptak og egenkapital kunne prosjekteringsarbeidet endelig settes i gang for alvor! I løpet av 2017 vil Birkebeinerveien 11 framstå i ny drakt.

3 Innhold Innhold Styret Ansatte Kontrollutvalget...4 Styrets årsberetning...5 Resultatregnskap...5 Balanse...5 Noter til regnskapet...9 Årsberetning Revisjonsberetning s virksomhet Forskning og utviklingsarbeid Kongen er død Lenge leve Kongen...31 i tall...33 Forsiden: I var det rik blomstring på gran i deler av Sør-Norge. Foto: Ragnar Johnskås Bilde side 2:Kontrollert bestøvning på gran. Foto: Marte Friberg Myre Baksiden: Gummistrikk til begjær. Foto: Ragnar Johnskås 3

4 Styret ansatte kontollutvalget Styret ansatte kontrollutvalget Styrets sammensetning Styremedlemmer: Fra institusjon/virksomhet: Oppnevnt av: Styremedlemmer: Fra institusjon/virksomhet: Oppnevnt av: Lars W. Grøholt, leder Skogeier Det norske Skogselskap Kjersti Kinderås, nestleder Kystskogbruket Det norske Skogselskap Tore Frisli Hov Alstahaug planteskole Fylkesskogselskapene Gwidon Tyczynski Det norske Skogfrøverk s ansatte Johannes Bergum Mjøsen Skog BA Det norske Skogselskap Ivar Ekanger Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet Merete Larsmoen Fylkesmannen i Sogn- og fjordane Fylkesskogselskapene Terje Dahl Fylkesmannen i Troms Landbruks- og matdepartementet Aud Irene Vatland Farsund kommune Fylkesskogselskapene Monica Grindberg Statskog Det norske Skogselskap Gaute Nøkleholm Norskog Det norske Skogselskap Vararepresentanter: Ansatte Frode Hjorth Øyvind Meland Edvardsen Astrid Johannessen Frode Murud Ragnar Johnskås Bjørn Hageberg Håvard Hageberg Marte Friberg Myre Heidi Røsok Bye, 70% stilling Arne Steffenrem, 50% stilling Torstein Myhre Jan-Ole Skage, 20 % stilling Arjan Besemer, 50 % stilling Gwidon Tyczynski Terese Heppner, årsengasjement i 16 % stilling Diana Floor 40 % stilling Utvalget for kontroll av frøforsyningen i skogbruket (Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet) 4 Mari Mette Tollefsrud, leder Norsk institutt for bioøkonomi Torfinn Kringlebotn Fylkesmannen i Hedmark Per Olav heim Fylkesmannen i Buskerud Terje Hoel Landbruks- og matdepartementet

5 Regnskap 5

6 Regnskap 6

7 Regnskap 7

8 Regnskap 8

9 Noter til regnskapet 9

10 Noter til regnskapet 10

11 Noter til regnskapet 11

12 Noter til regnskapet 12

13 Årsberetning 13

14 Årsberetning 14

15 Årsberetning 15

16 Revisjonsberetning 16

17 Revisjonsberetning 17

18 s virksomhet s virksomhet 2014 har et ideelt formål om å skaffe skogbruket frø av høy kvalitet. Det skjer gjennom frøverksdrift og forvaltningsoppgaver som gjennomføres med finansiering fra Landbruks- og matdepartementet. Frøverksdriften s frøverksdrift består i tilvirkning, kvalitetsfremmende behandling, lagring og salg av frø til kunder. Denne virksomheten skal drives forretningsmessig og eventuelle overskudd skal være med på å styrke forvaltningsoppgaver og forskning og utvikling. En fast prosentsats av salget skal bidra til finansiering av foredlingen. Landbruks- og matdepartementet bidrar til å dekke utgifter til konglesanking i områder nordafjells og i høyereliggende områder med sjelden og dårlig frøsetting. Det ble tilvirket mindre mengder frø i 2014, hvorav det meste var sitka fra Honganvik frøplantasjen. Det ble importert flere store partier med fjelledelgran og et stort parti med granfrø fra Walsrode Oberharz frøplantasjen i Tyskland. I var det god blomstring i de fleste frøplantasjene på gran, med unntak av frøplantasjene 18 Drogseth og Svenneby. I sesongen / ble det sanket drøye 95 tonn med kongler i frøplantasjene som gav kg frø av høy kvalitet. Frøutbyttet kunne vært høyere hadde det ikke vært for mye nedbør i den kritiske perioden for bestøvning. Det var mindre god blomstring i skogen og problemer med frømodningen i de mer høyereliggende områdene. Det ble sanket noe grankongler i skog på Østlandet, Vestlandet og nordafjells. Det ble importert mer fjelledelgranfrø i og granfrø fra Walsrode Oberharz i, foruten mindre partier av andre treslag. I perioden fra 2014 til økte salget av frø kraftig. I var salget av granfrø 356,8 kg, en økning på 28 % i forhold til I perioden utgjorde gran 89 % av frøsalget. Det resterende salgsvolumet er i hovedsak furu og fjelledelgran. I utgjorde frøplantasjefrø 83,2 % av granfrøsalget. I 2014 og var andelen ca. 70 %. Økningen skyldes bedre tilgang på frøplantasjefrø og økt etterspørsel. Det er eksportert kg frø årlig i perioden. Det aller meste av eksporten er granfrø til svenske planteskoler etter avtale om kontraktsdyrking for norske kunder. Leveranse av kongler fra Kaupanger frøplantasje til, høsten. Foto: Øyvind Meland Edvardsen

19 s virksomhet Frøbank er frøbank for skogbruket. Frøbeholdningen på gran er god, med unntak i midlere høydelag hvor det om noen år kan bli mangel på frøplantasjefrø. Beholdningen av furufrø kan bli bedre over hele landet da etterspørselen er økende. Det er også ønskelig å bedre tilgangen på fjelledelgranfrø av de ønskede proveniensene. Tilgangen på frø fra USA og Canada har vært dårlig i flere år nå. Nasjonalt register Sertifisert import og eksport av skogfrø og skogplanter føres i Nasjonalt register av. Søknader om godkjenningsbevis for innførsel av frø og planter sendes til Kontrollutvalget for skogfrøforsyningen. skriver ut sertifikater for godkjente søknader. en av både frø og planter har økt kraftig de senere årene. ert frø er i stor grad foredlet furufrø for direkte såing i Hedmark. Det importeres både gran og furu for skogplanting og i ble det godkjent import av over 4 millioner planter. Den faktiske importen kan avvike i forhold til det som er registrert i søknaden og Nasjonalt register. Den økte importen skyldes blant annet økende interesse for foredlet furumateriale og mangel på granplanter. Det er også importert noe edelgranfrø til dyrking av juletre- og pyntegrøntplanter. s import og eksport redegjøres ikke under Nasjonalt register. Planteskolestatestikken Etterspørselen etter skogplanter har vært jevnt økende siden 2010 og i ble det levert 35,4 millioner planter fra norske skogplanteskoler hvorav over 97% av plantene var gran. Sammen med importen er det plantet over 39 millioner planter i og utført 430 spiretester av lagerpartier i I var det kongleår på gran, og 127 kongleprøver og 249 spireanalyser ble gjennomført dette året. I ble det utført 15 kogleprøver og 261 spireanalyser. Det ble også gjort en rekke analyser i forbindelse med testing av importerte frøpartier og eldre frøpartier som er blitt renset på nytt for å heve kvaliteten til dagens standard. ne I Strategi for skogplanteforedling ( ) er målsettingen full frødekning av foredlet frø til hele landet. Det ble satt som forutsetning at avvirkningsnivået i skogstrøkene opprettholdes og at avvirkningen i skogreisningsstrøkene økes i takt med at skogen blir hogstmoden. Videre ble det forutsatt at planting gjøres i henhold til anbefalinger fra NIBIO. For å dekke en etterspørsel etter foredlet frø under disse forutsetningene, var det nødvendig å fornye flere gamle plantasjer og å etablere helt nye plantasjer på nye arealer. hadde ikke finansiering til å gjennomføre en slik stor satsing, og etablerte i 2014 derfor Prosjekt program Nye frøplantasjer for skogbruket. Som grunnlag for prosjektet utarbeidet produksjonsmodeller for alle eksisterende frøplantasjer og sammenstilte modellene med en revidert frøbehovsanalyse, se figur 1. Dette er et viktig verktøy for å analysere frøproduksjon på lang sikt og planlegge nye anlegg. Forvaltningsoppgavene består i drift frøplantasjer og foredlingsprogram, kontrolloppgaver og informasjon. Målsettingen i frøplantasjeprogrammet er å etablere fem frøplantasjer med gran og en plantasje for fjelledlegran i perioden Programmet ble planlagt for å dekke et prekært behov for foredlet frø i midlereog høyereliggende strøk på Østlandet, på Vestlandet og i Midt-Norge inkludert Helgeland. Testing av kongler og frø Anleggsetablering i frøplantasjeprogram s frølaboratorium tester nytilvirkede, importerte og lagrede frøpartier og bidrar til kvalitetssikring av frøproduksjonen blant annet ved analyse av kongleprøver. En full frøanalyse omfatter spiring, renhet, 1000-kornvekt og vanninnhold. Røntgen er et viktig verktøy ved analyse av kongleprøver og tetrazolium brukes for å klassifisere uspirte frø som levende eller døde. Det ble analysert 37 kongleprøver Areal i dekar Svenneby III 75 Skavhaugen 100 «Vestlandet» 100 Munkrøstad 50 Røra 60 Huse Fjelledelgran 40 19

20 s virksomhet Budsjettet for programmet er på totalt 8,3 millioner. Det ble sendt søknad til Landbruksdirektoratet i 2014 om delfinansiering, og responsen var positiv! Arbeidet med å anlegge de første plantasjene startet da umiddelbart opp. Fra er det også søkt om midler fra Fylkesinntrukne rentemidler, og alle fylker har bevilget midler til prosjektet. Programmet er forlenget til 2019 fordi det har tatt tid å få på plass avtaler for nye arealer og fordi det store frøåret i førte til at noen tiltak måtte utsettes. Vi er likevel tilfredse med framdriften i prosjektet og svært takknemlige for Landbruksdirektoratet og fylkesmennenes vilje til å finansiere prosjektet med rentemidler. Munkrøstad Munkrøstad er en helt ny frøplantasje som ligger i Levanger kommune med bruksområde Trøndelag lavland. Etableringen av frøplantasjen startet i 2014 med både første og andregenerasjons materiale, valgt ut blant de beste klonene i Lyngdal- og Undesløs frøplantasje og de beste avkommene av disse klonene. Produksjonstiden for Munkrøstad vil starte om år og den vil da erstatte de to nevnte frøplantasjene som trolig er avviklet da. Hele frøplantasjearealet på Munkrøstad er nå avvirket, det siste vinteren /, og det nye arealet ble kjørt over med stubbefres og fuktige områder drenert. Fremdriften er god. Planlagt plantearbeid er utført og tilslaget på utplantede podninger er godt. Etableringen videre vil skje ved bruk både av første- og andre generasjons materiale. I 2017 vil det bli plantet ut pottepodinger, men videre vil poding i større grad skje i felt på grunnstammer som er tidligere utplantet. Podinger. Foto: Marte Friberg Myre Beskrivelse av anleggene 20 Svenneby III: Det har vært frøplantasje på Svennebyøya i Våler siden midt på 1960 tallet. Bruksområdet for plantasjen er midlere høydelag på Østlandet. Den midtre delen av den gamle frøplantasjen ble avvirket i forbindelse med konglesanking i Det ble inngått ny leieavtale med grunneier for 60 år og arbeid med tilrettelegging av arealet ble gjort våren Arealet ble frest for å fjerne gamle stubber, og deretter sloddet. Utvalget som ble gjort i 2014 og består av 30 kloner av testede 1 generasjons avlstrær. Alle ubeslektede. Det ble bestilt grunnstammer fra Biri planteskole som ble pottet i 2 liters potter og podet etter to år i planteskolen av s ansatte. De ferdige podningene ble deretter plantet ut i felt. Pr er 80 % av planlagt antall podninger plantet ut i felt. Planting på Munkrøstad frøplantasje. Foto: Arne Steffenrem Skavhaugen Etablerer av en ny frøplantasje som skal forsyne høyereliggende områder på Østlandet er også godt i gang. Det var svært krevende å finne egnede arealer for denne plantasjen, men vinteren 2014 ble det inngått leieavtale for 50 år med grunneier Skavhaugen Gårds Legat. Eiendommen ligger på ca 300 m.o.h i Julussdalen i Elverum kommune. Arealet ble avskoget vinteren 2014 og fresing av jord og stubber ble utført i mai For å unngå risiko for elgbeiting ble hele arealet inngjerdet vinteren Utvalget som ble gjort i 2014 og består av 22 kloner av testet 1. generasjonsmateriale og

21 s virksomhet 19 kloner av avkom, dvs 2. generasjons materiale. Det ble podet til Skavhaugen i og etter samme metode som for Svenneby III. Etableringsarbeidet på Skavhaugen er imidlertid utfordrende på grunn av det skrinne jordsmonnet og problemer med snutebiller, og det har derfor vært en del avgang av podninger. Det er planlagt stor aktivitet for poding og utplanting av nye planter i anlegget i ble gjort høsten. I Strategi for skogplanteforedling ( ) er fjelledelgran definert som et prioritert treslag for å kunne gi norsk juletrenæring sikker forsyning av norskprodusert, foredlet frø. Arealet på Huse skal bli en av tre viktige frøplantasjer for fjelledelgran. Grunnstammer er bestilt fra Skjerdingstad planteskole og skal plantes ut i felt i vin Det var også krevende å finne arealer på Vestlandet som kan egne seg som frøplantasje og som det er mulig å leie. Olav Haugse i vin kommune har vært svært engasjert i arbeidet og flere arealer er befart og vurdert. I fikk vi tilbud om å leie arealer av to grunneiere i vin, som har beite- og slåttemark som grenser inntil hverandre. Vi har stor tro på at dette området skal gi god frøproduksjon. Entreprenørarbeid med rydding av lauvkratt er igangsatt. Det er mye hjort i området og gamle viltgjerder må repareres og nye må settes opp. Planene er å starte podearbeider i I denne plantasjen skal det foredles for tømmerkvalitet. Utvalgsarbeidet er allerede godt i gang gjennom prosjekt «Foredling av tømmerkvalitet på Vestlandet». Planting i Skavhaugen. Foto: Marte Friberg Myre Røra Røra er en eiendom i Inderøy kommune som tidligere var i drift under navnet «Åsen Frøavlsgård avd. Røra», som frøplantasje for furu. kjøpte eiendommen av Skogselskapene i Trøndelag i 2014 for å omgjøre frøplantasjen til en ny plantasje for gran. Etableringen av granplantasjen ble startet i, og utført arbeid og tilslag er så langt godt. Oppbygging skjer med materialer med opprinnelse fra indre og høyereliggende deler av Trøndelag og lavereliggende deler av Helgeland. Bruksområdet for frøet vil bli høyereliggende og nordlige deler av Trøndelag og Helgeland. Etableringen videre vil skje ved bruk både av første- og andre generasjons materiale. I 2017 vil det bli plantet ut pottepodinger, men videre vil poding i større grad skje i felt på grunnstammer som er tidligere utplantet. Huse Det har vært frøplantasje for gran på eiendommen Huse ved Fåberg i Lillehammer kommune siden 1960 tallet. Det ble inngått ny avtale med grunner for 50 år allerede i Arbeid med å fjerne stubber og røtter areal i vin. Foto: Jan Ole Skage Program for frøplantasjeetableringer Det skjer en gledelig utvikling i planteaktiviteten. I ble det utplantet over 38 millioner planter i norske skoger Dette er en økning i forhold til plantenivået de siste 15 årene. Med bakgrunn i skognæringens egne strategier og tydelige politiske signaler, må vi forvente at dette plantenivået opprettholdes eller økes. I Stortings- 21

22 s virksomhet melding nr. 6 (-2017) «Verdier i Vekst» sier regjeringen blant annet; «skogressursene skal utvikles gjennom aktiv skogkultur og planteforedling». Dette innebærer at vi ved langsiktig planlegging av frøplantasjeetableringen, tar høyde for et framtidig plantebehov på 50 millioner planter årlig. s analyse av produksjonskapasitet i frøplantasjer, viser at vi har behov for om lag 1150 dekar med nye frøplantasjer i perioden for å sikre frøforsyning for produksjon av opp mot 50 millioner planter. Prognosene er forsiktige, plantasjene kan ha høyere produksjonskapasitet enn modellen viser. Dette avhenger blant annet av skjøtsel. I 2017 setter i gang et arbeid med å planlegge plantasjeetableringer som skal skje i perioden har en vedtatt strategi om å kjøpe arealer for frøplantasjer og trearkiv, og håper å gjennomføre kjøp av minst én egnet eiendom allerede i De er også et arbeid i gang med å forhandle om forlengelse av leieavtaler for anlegg vi ønsker å videreføre. Skogplanteforedling sønnafjells Foredlingen skal fremskaffe materialer med gode egenskaper for klimatilpasning, vekst, karbonbinding og kvalitet. Dette er et kontinuerlig arbeid hvor fremskrittene i foredlingsfronten ligger mange år i forkant av hva som kan realiseres i frøplantasjene. Figur 1. Figuren viser revidert produksjonsmodell per Det nedlegges hvert år mye arbeid i etablering, skjøtsel og målinger i avkomforsøk og klonarkiver. med beregnet tilgang på planter av foredlet materiale fra eksisterende anlegg, anlegg etablert i frøplantasjeprogram og i program etter I Strategi for skogplantefordeling er det forutsatt et forventet langsiktig frøbehov for produksjon av ca. 50 millioner planter(linje). 22 Konglesanking i Møystad frøplantasje høsten. I forbindelse med frøåret i ble det samlet inn frøprøver fra 473 avlstrær for bruk i framtidige forsøk. Av disse var 322 familier etter fri bestøvning av tidligere utestede kloner, og 151 fullsøskenfamilier etter kontrol- Foto: Øyvind Meland Edvardsen

23 s virksomhet lerte krysninger mellom tidligere testede kloner. Med basis i forsøksfrø fra Jortveitmoen, skal det etableres forsøksfelt med to forsøksserier med frø fra 55 avlstrær i hver serie, hvor 3 av sortene finnes i begge serier. I tillegg ble det plukket ut 18 frøpartier fra handelsfrø (bestands- og frøplantasjer) som fungerer som testkontroller i begge forsøkene, herav tre svenske kontroller som skal fungere som «bruer» mellom norske og svenske forsøk. Det meste av utvalgsarbeidet foregår nå i eldre avkomforsøk, der det fortrinnsvis velges ut avkom fra familier med de beste avlsverdiene. På bakgrunn av prestasjonene til de enkelte avkom velges det ut avlstrekandidater manuelt eller statistisk, som sjekkes ut og vurderes i felt. En god del avkom er også tatt ut som kandidater ved sluttmålingen av forsøket. De blir gitt en score etter en helhetsvurdering der veksterlighet og en feilfri stamme betyr mest, men kvalitetskriterier som kvistsetting, kvisttykkelse, stammeform og stammerakhet betyr også mye. Vurdering for avlstre. Foto: Oto Brösztl I ble det gjort utvalg på følgende lokaliteter: Forsøksnr Lokalitet Kommune Sone Nye avlstrær * Oppformeres Drogsetsæteråsen Gjøvik G3 2 (13) Skavhaugen frøplantasje Braset Hamar G1 27 (51) Sanderud trearkiv og Biri Sjurderud Våler G1 23 (96) Sanderud trearkiv og Biri Terningmoen Elverum G1 53 (80) Sanderud trearkiv og Biri Veldre, Danseråsen Ringsaker G3 1 (22) Skavhaugen frøplantasje Jonskås Drangedal G2 4 (29) Avkom til forsøk v/roligholsetra Sigdal G3 0 (20) «Breeding Without Breeding» * Nye avlstrær. Tallene aktuelle for utvalget, er antall trær tatt inn i avlsprogrammet i. Tallene i parentes er antall kandidater Sanking av podekvist. Foto: Gwidon Tyczynski 23

24 I ble det ved samlet inn podekvist i følgende anlegg: Anlegg nr. Navn Type anlegg Treslag Vår 1010 Øygarden Trearkiv x 1016 Romedal arkiv Trearkiv 1115 Hallen (gml) 1117 Svenneby_1(gml) 1215 Hallen_ny P. nr. Prosjekt 1305 Planteforedling SYD 1117 Nyetablering x 1117 Nyetablering x 1105 r SYD x 1305 Planteforedling SYD Svenneby_2 x Drogset_ny x 5019 Jønsberg Trearkiv Fjelledelgran 5128 Braset Fjelledelgran 5128 Braset Fjelledelgran Ringebu Avkomforsøk Enga Avkomforsøk Enga x 1117 Nyetablering x 1105 r SYD x 1360 Foredling juletrær x 1160 r juletrær 1160 r juletrær x 1305 Nyetablering x 1305 Nyetablering Avkomforsøk x 1305 Nyetablering Drogset-åsen Avkomforsøk x 1305 Planteforedling SYD Braset Avkomforsøk 1305 Planteforedling SYD Våler Avkomforsøk x 1305 Planteforedling SYD Terningen Avkomforsøk x 1305 Planteforedling SYD Det aller meste av podekvisten som samles inn går til foredlingsanlegg og frøplantasjer med gran. Et lite kvantum går til juletreforedling og frøplantasjedrift med fjelledelgran. I Sanderud trearkiv for sone G1 (lavereliggende skog på Øst- og Sør-landet) ble det i plantet ut 6 eksemplarer av 80 avlstrær samlet inn fra flere anlegg. Podingen foregikk på anlegget til «Skogplanter Øst-Norge» på Biri. 21 avlstrær (2. generasjon) valgt ut i avkomforsøk plantet i 1985 på Braset i Vangsåsen ( ) 26 avlstrær (2. generasjon) valgt ut i avkomforsøk plantet ut i 1990 ved Elverum ( ) 21 kloner overført fra den nordlige delen av trearkivet på Sanderud (hogd i forbindelse med konglesankinga i ) 12 kloner fra Øygarden trearkiv 2. generasjons avlstrær fra Braset og Elverum ble også podet i 4 eksemplarer til det framtidige foredlingssenteret på Biri. 24 Høst I Braset trearkiv for G3, høyereliggende skog >550 moh., ble det podet inn 8 eldre avstrær, som ble flyttet fra den gamle delen av Hallen frøplantasje. x x x I ble følgende vedlikeholdsarbeider utført i forsøksfeltene: Forsøksnr. Lokalitet Vedlikeholdsarbeid Biri planteskole Lauvrydding Løten almenning Lauvrydding Lodd1, Korperuddalen Lauvrydding DEMO Braset Lauvrydding Drangedal Lauvrydding Sigdal Lauvrydding ved lokalt mannskap Sigdal Lauvrydding ved lokalt mannskap Lauvrydding Nordagutu Nes, Kise Lauvrydding Spydeberg Lauvrydding ved lokalt mannskap Hovindsholm Lauvrydding Registrering av skuddskyting og skader Tidspunkt for skuddskyting og vekstavslutning er viktig for klimatilpasning. I skogplanteforedlingen er det gjort erfaringer med at en sein skuddskyting er fordelaktig for en bedre vekstavslutning, spesielt på gode boniteter. Tidlig skuddskyting derimot, forårsaker ofte dårlig innvintring med større hyppighet av høstskudd og skade på toppknoppen. Summen av dette gir økt risiko for gankvist og dobbelttopp.

25 s virksomhet Skuddskytingsregistreringer ble i foretatt i følgende anlegg: riene høyde, antall toppskader, høstskudd og sannsynlighet for toppskade grunnet høstskuddet. Anlegg nr. Anlegg Type anlegg 1014 Sanderud arkiv Trearkiv 1214 Sanderud Nordagutu Avkomforsøk med Kilen-materiale Nes, Kise Avkomforsøk med Sanderud-materiale Sluttmålinger i avkomforsøk 3 forsøksfelt ble sluttmålt i. Standard for sluttmålinger i avkomforsøksfelt er måling av høyde, diameter og kvistdiameter, samt bedømmelse av stammerakhet, kvistsetting og skader Brøttum, Lier gård Forsøk for testing av frøpartier fra 2006 I 2009 ble det plantet ut et forsøk på 4 lokaliteter for å teste ut egenskapene til de enkelte avlstrærne i Kilen frøplantasje: Anlegg nr. Lokalitet Drangedal Nordagutu Kapp Sigdal Forsøket innehar 72 sorter med avkom fra avlstrær i Kilen frøplantasje, Møystad frøplantasje og med frø fra s frøpartier (salgsfrø/«kontroller»). I ble disse forsøksfeltene bedømt i forhold til krite- Anlegg nr. Lokalitet Kommune Helgerud(Bondelia) Gjøvik Lodd1, Korperuddalen Vestre Toten Espa Stange Planteforedling nordenfjells Foredlingsarbeidet Nordenfjells er i all hovedsak knyttet til klonarkivene og forsøkene som er etablert tidligere og til etablering av nye forsøk. Den gode blomstringa på gran nordafjells i gjorde det mulig å foreta kryssinger i Lyngdalsarkivet ved Stiklestad, sanke kongler i klonarkivene i Skjørholmskogen i Verdal og Spjutnes i Namsos. Det ble gjort et utvalg av fremtidige avlstrær i to avkomforsøk med Lyngdalsmateriale. Flere generasjoner planteforedlere var samlet i Sigdal i juni, der hovedfokus var utvalg av avlstrær. Fra venstre: Gunnar Haug, pensjonist (tidligere frøavlsleder i Oppland Skogselskap, daglig leder ), Thomas Solvin, NIBIO, Arjan Besemer,, Gwidon Tyczynski,, Kjersti Holt Hanssen, Nibio, Erik Lien, pensjonist, (tidligere planteforedler ved NISK, senere skogbruksleder i Sigdal), Kittil Dyrud, pensjonist, (tidligere planteforedler ved NISK, senere bestyrer ved Telemark Skogplanteskule) Foto: Ragnar Johnskås, 25

26 s virksomhet Det ble sanket pollen i Lyngdalsarkivene på Stiklestad, Høgåsen i Selbu, Kråkholten i Overhalla samt i klonarkivene i Skjørholmskogen og Spjutnes. Det ble foretatt kryssinger i 12 kloner og 14 trær på Stiklestad og brukt pollen fra 14 fedre, hovedsakelig Lyngdalskloner. I de fleste trærne var det få hunnblomster og lite å velge blant. Der det var mulig ble hver mor krysset med 2 forskjellige fedre. Det ble litt frø fra de aller fleste kryssingene som ble sådd på Skogplanter Midt Norge sitt anlegg på Kvatningen våren. Likså viktig som selve frøet var erfaringene vi fikk når det gjelder logistikk omkring arbeidet: tilgjengelighet, trestørrelser (praktisk gjennomføring), sanking av pollen og selve kryssingsarbeidet (isolering og pollinering). Det ble sanket frø fra alle kloner med kongler i klonarkivene i Skjørholmskogen og Spjutnes. Trærne i disse to klonarkivene er fra utvalgte bestand i hele Trøndelag, og flere av klonene er ikke testet tidligere og derfor ikke brukt i foredlingen foreløpig. Frøet ble sådd på Kvatningen våren og plantene vil plantes ut i avkomforsøk og fortest til stiklingeproduksjon våren Det ble foretatt utvalg av avlstrær i to avkomforsøk med Lyngdalsmaterialet. Et tilsvarende utvalg ble gjort i 2013, men da uten tilgang til DNA-analyser. Etter DNA analysen viste det seg at det var slektskap mellom noen av de utvalgte trærne. I det nye utvalget i, er det kontroll på slektskapet og alle er ubeslektet. Materiale blir brukt til oppbygging av Munkrøstad frøplantasje i Levanger. Mye av arbeidet i var knyttet til nye forsøk. Arbeid i eldre forsøk har bestått i generelle befaringer og kartrevisjon. Det ble sådd to nye forsøk på Skogplanter Midt-Norge sitt anlegg på Kvatningen og ett forsøk i deres anlegg på Skjerdingstad. Det ble testet nytt frø fra fra Undesløs frøplantasje på Østre Toten: To K2-partier fra Orkdal og Melhus, og ett K4-parti fra Rennebu i Sør-Trøndelag. I tillegg ble det sådd handelsfrø av trønderske provenienser som det nye frøet vil bli sammenlignet mot. Det ble også sådd tre svenske frøparti som ledd i et nordisk foredlingssamarbeid. 26 Planter fra et utvalg av proveniensene ble på høsten plantet på Kvatningen med 60 cm avstand. Vekstrytme og skader vil bi registrert over en periode på 4 5 år. Planter fra alle proveniensene vil bli plantet ut på Kvatningen våren 2017 i et større korttidsforsøk. Hensikten i begge korttidsforsøkene er å se på vekstrytmen til det nye og det gamle frøet for å kunne gi anbefalinger om bruk. Et større nyfrøforsøk ble sådd på Skogplanter MidtNorge sitt anlegg Skjerdingstad med materiale som testes for Vestlandet. I dette forsøket inngår både mellomeuropeiske og norske granprovenienser. Det samme materialet ble også sådd på Hoxmark. På Skjerdingstad ble det utført knoppregistrering på høsten. Plantene skal etter to år i planteskolen settes ut i feltforsøk i skog på Vestlandet. Frøprøver som høsten ble sanket i Skjørholmskogen i Verdal og på Spjutneset i Namsos, samt frø fra kryssinger gjort i Lyndalsarkivet på Stiklestad, ble sådd på Kvatningen. Plantene skal dyrkes i to år i planteskolen før plantene plantes ut i feltforsøk i skog i Trøndelag. Hensikten er å teste avkommene for senere bruk i foredlingen. En del av plantene skal etter to år plantes ut i seng på Kvatningen som fortesting før stiklingeproduksjon. Det ble gjort registreringsarbeid i «Nyfrøforsøket 2011», et korttidsforsøket som ligger på NIBIO sitt anlegg Kvithamar og i et feltforsøk i Melhus. Skuddutviklingen på våren ble registrert etter Krutzsch skala og strekningsveksten ble målt systematisk i vekstsesongen. Planter fra Undesløs frøplantasje Avkom fra 45 avlstrær i Undesløs frøplantasje pluss kontroller ble våren plantet ut i seng som en fortest før dyrking av stiklinger. Hensikten er å få erfaring med fortesting av plantemateriale før dyrking av stiklinger til feltforsøk. Plantene vil bli stående i sengen i 4 5 år i sengen og planter som viser seg ikke å være tilpasset vil bli fjernet. Kun fra de beste vil det bli klippet stiklingekvist. Juletreforedling Fra 2010 ble det anlagt 4 serier med totalt 26 forsøksfelt i juletreforedlingen. Tre av seriene er forsøk med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og ett med gran (Picea abies). Forsøksfeltene i alle seriene er spredt rundt på lokaliteter på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag.

27 s virksomhet Forsøksfelter plantet ut 2010 : Forsøk nr. Treslag Type forsøk Plantemateriale Ant.felt Ant. sorter Fjelledelgran Avkomforsøk Familier fra Stange og Kråkhue 6 27 (18) * Fjelledelgran Proveniensforsøk Mest aktuelle provenienser Avkomforsøk Benyttede prov. +krysninger 8 30 (19) * 01 Fjelledelgran Avkomforsøk Fam. fra Biri frøpl., Drogset() 6 35 (18) * * Tallene med fet skrift er sum sorter (inklusive provenienser som «kontroller»). Tallene i parentes er antall testede mortrær (familier). For forsøksseriene og hadde mange av plantene på de fleste feltene kommet i en slik størrelse at de begynte å nærme seg juletrestørrelse. Plantematerialet i avkomforsøksserien ble plantet ut i 12 «blokker» med 4 planter pr. sort i hver blokk, mens proveniensforsøket (201003) ble plantet ut i 4 «blokker» à 25 planter av hver sort pr. blokk. Revisjonsopplegget ble å gjennomføre sluttmåling og bedømmelse av trærne i disse forsøksfeltene i løpet av 3 år. I 9 av forsøkene er det i ulikt omfang gjort registreringer av egenskaper som høyde, kronevidde, kvistvinkel, bartype, barfarge, nålelengde, antall kvister i kransen, antall skader og høstskudd. De beste trærne i alle feltene ble valgt ut som mulige avlstrær. Huse frøplantasje ved Hunderfossen i Lillehammer kommune er nå under oppbygging, og avlsmaterialet vil bli basert på en eller flere provenienser og avlstrær som er valgt ut i forsøksfeltene. Forsøksserien med vanlig gran ble etablert først og fremst for å finne ut hvilke eksisterende frøkilder som er best på forskjellige lokaliteter. Alle kjente provenienser brukt til juletreformål er tatt med i tillegg til 19 krysninger fra frøplantasjene, de fleste fra Stange. I ble det gjort høydemåling og registrert skader og høstskudd i de fleste feltene. I ett av feltene ble det også gjort skuddskytingsregistreringer på våren, og i tillegg ble alle trærne fotografert på høsten etter registrering. Fotograferingen vil bli gjentatt også de 2 neste årene, og bli benyttet som et verktøy for videre foredlingsarbeid. Alle trærne ble også bedømt i kvalitetsklasser som samstemmer med juletrenæringens egen klasseinndeling for juletrær. Nødvendig beskjæring ble utført og registrert, og trær som var høyere enn 1,6 m eter eller bedømt i de 2 dårligste kodene på kvalitetsskalaen ble frigjort til verten av forsøksfeltet. Bedømmelse av trær som ikke har nådd opp i juletrestørrelse vil fortsette i 2017 og Det er gjort ettersyn i alle felt av fjelledelgran som ble plantet ut i. De fleste av feltene har kommet godt i gang. Det er ikke gjort registreringer i disse feltene i. Pollinering av fjelledelgran. Frøslipp på gran. Foto: Øyvind Meland Edvardsen Foto: Ragnar Johnskås 27

28 s virksomhet Forskning og utviklingsarbeid 2014 Foredlings- og veiledningsaktiviteten ved genererer stadig nye oppgaver for forskning, og ny kunnskap som skal omsettes i praktisk foredling. Resultatene kommer gjerne med ujevne mellomrom, men perioden - var år med veldig høy aktivitet på dette området. Mange av resultatene er imidlertid produkt av fra mange års arbeid av tålmodige ingeniører, forskere og samarbeidspartnere. vil derfor rette en stor takk til alle som er involvert, og bidrar til framdrift og ny kunnskap, i randsonen mellom det kjente og ukjente innen frøforsyningen. Prosjektet «Approaching advanced generation breeding in Norway spruce: balancing genetic gain and genetic diversity», også kalt SustBreed, ble avsluttet med en svært vellykket konferanse på Staur gård i Stange høsten. Bakgrunnen for prosjektet er at vi ønsker å optimalisere genetisk gevinst fra frøplantasjene ved å bruke et mindre utvalg av de beste klonene som foreldre. Samtidig må vi balansere genetisk gevinst mot genetisk diversitet, både for skogproduksjonens sikkerhet og stabilitet, og for den generelle diversiteten i skogøkosystemene. Prosjektet ble ledet av Tor Myking ved NIBIO, og mye av forskningsarbeidet ble gjennomført der. har vært involvert i både planlegging, gjennomføring og publisering fra prosjektet. I tillegg har vi hatt et godt samarbeid med Bo Karlsson () og Yousry El-Kassaby (Canada). Prosjektet startet i 2012 og ble finansiert av Forskningsrådet (4.0 mill. kr), (1.8 mill. kr) og NIBIO (1 mill. kr). 28 Håvard Hageberg ble ansatt som prosjektleder s prosjekt Nye metoder i skogplanteforedlingen i november. Prosjektet skal forsøke å gjøre den praktiske gjennomføringen av skogplanteforedlingen mer effektiv og «sikrere». Prosjektet er delt i arbeidspakker med oppgaver som: 1) å gjøre geografisk informasjon om forsøksfelt tilgjengelig for aktørene i skogbruket gjennom deres GIS-løsninger, 2) samle inn data om bestand for å gjøre raskt og fremoverrettet utvalg til nye frøplantasjer og foredlingspopulasjoner (Breeding Without Breeding), 3) prøve ut nye løsninger for digital datainnsamling i felt, 4) operasjonalisere utvalg for høyere virkeskvalitet og 5) tilrettelegge for fjernmåling av avkomforsøk og frøplantasjer. I ble svært mange av s avkomforsøk og frøplantasjer kartlagt som til sammen 327 polygoner i en geodatabase. Denne kan kobles til foredlingsdatabasen for å hente ut alle data om forsøkslokaliteten og plantasjen. Det ble også etablert et klimarom for å kondisjonere borprøver fra foredlingspopulasjonen på Vestlandet til riktig fuktighet for CT-skanning og densitetsmålinger. Soppen Sydowia polyspora kan forårsake to typer skade på nobeledelgran ( Abies procera) og andre edelgranarter: Flekker på årsnåler (Current Season Needle Necrosis (CSNN)) og visne årsskudd (Sclerophoma shoot dieback). Begge typer symptomer er vanlig å se i planteskoler, og soppen kan gjøre stor skade i juletre og klippegrøntfelt. I Perioden ble det ved Bioforsk utført flere forsøk der formålet var å påvise og undersøke effekten av frøsmitte på ulike bartrefrø. har bidratt med frø og forbehandling samt enkelte analyser i forbindelse med disse forsøkene. Et varmere klima kan gi færre klimarelaterte skader i skogen. Allikevel, etter to tiår med relativt varmt klima, er det mange skogeiere som observerer mer dobbelttopp og toppskader i ungskogen enn noen gang før. Prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel hadde derfor som mål å redusere kostnader og økonomisk tap forbundet med toppskader i ung granskog. deltok i prosjektet med en betydelig egeninnsats, samtidig som foredlingsdata ble tilgjengeliggjort for analyser. Prosjektet startet i 2014 og ble avsluttet i. Rapporter fra prosjektet vil bli publisert i Gunnhild Søgaard, NIBIO, var prosjektleder. deltar i et nordisk samarbeidsprosjekt om å etablere funksjoner for optimaliserte bruksområder for gran fra bestands- og frøplantasjefrø, også kalt «forflytningsfunksjoner». Funksjonene etableres ved å modellere plantematerialenes prestasjon (vekst og overlevelse) ved bruk på lokaliteter som sør- og nord, lavere eller høyere, enn der materialet opprinnelig har sitt opphav. Ofte viser det seg nemlig at granas optimale bruksområde ikke er der den har sitt opphav,

29 s virksomhet og at lokalt frø sjelden er best. Skogforsk () og LUKE (Finland) har tidligere etablert slike funksjoner for furu, og der var det i hovedsak temperaturen på plantelokaliteten og breddegraden til opphavet som beskrev prestasjonene til materialene best. Prosjektet startet i med innsamling av eksiterende data fra foredlings- og forskningsinstitusjonenes databaser. Den opprinnelige planen var å bruke interpolerte klimadata for ruter på 5x5 km for modelleringen. Det etableres da et datasett med klimadata for slike ruter basert på interpolering mellom klimastasjoner i nettverket til landenes meteorologiske institutter og deres samarbeidspartnere. Dette viste seg imidlertid for grovt for norske forhold der topografien spiller en viktig rolle, slik at vi nå ønsker å etablere interpolerte datasett på bakgrunn av 1x1 km ruter, og i tillegg ta hensyn til topografien i større grad. Funksjoner som er laget for andre treslag tidligere har ikke inneholdt den «epigenetiske» komponenten til plantenes tilpasning. Det er nå NIBIOs spesielle oppgave å karakterisere disse i en slik grad at de kan modelleres og legges inn i funksjonene på lik linje med den konvensjonelle genetiske tilpasningen. Det nordiske samarbeidet omfatter, Finland, de baltiske landene og Norge. Prosjektet ledes av Skogforsk ved Mats Berlin. Prosjektet har vært en viktig inngangsport for utvidet samarbeid om foredling og frøforsyning i Norden, og er en forutsetning for at den faglige kontakten mellom landene er svært god. Prosjektet er på norsk side hovedsakelig finansiert av LMD. I Norge er Thomas Solvin ansatt som doktorgradsstipendiat i prosjektet, med veiledning av Line Nybakken (NMBU) og Arne Steffenrem (/NIBIO). Data fra svært mange av s avkomforsøk vil inngå modelleringene. I tillegg er «Ny-frø forsøkene» etablert i Midt-Norge og på Østlandet i 2009 og 2010 svært viktige for å kvantifisere den epigenetiske komponenten for tilpasning. Den norske delen av prosjektet skal avsluttes i Da ikke all finansiering i det nordiske samarbeidet er klar er det noe usikkert når hele prosjektet kan gjennomføres og avsluttes. Det arbeides nå med å sikre finansiering til helheten av prosjektet gjennom bl.a. søknad til EUs program Horizon I prosjektet Klimatilpasset gran i Midt-Norge ( ) karakteriserte Tore Skrøppa og Arne Steffenrem vekstrytmemønstrene til «Trøndergrana» fra forsøksdata samlet inn fra forsøk etablert i hele Midt-Norge over en årrekke. Resultatene viser at det er mulig å model- lere og predikere forventet vekstrytme og produksjon basert på materialenes opphav. Resultatene og dataene fra prosjektet blir nå tatt med inn i modelleringen av forflytningsfunksjoner i det nordiske samarbeidet beskrevet over. Prosjektet var finansiert av Allskog SA (gjennom støtte fra Skogtiltaksfondet) og Utviklingsfondet for skogbruk. Jan Ole Skage, nå ansatt ved, er prosjektleder for Foredling av tømmerkvalitet på Vestlandet. Prosjektet startet i og skal avsluttes i Prosjektets hovedmål er å sikre frøforsyning med best mulig genetiske materialer for Vestlandet på kort og lang sikt. Dette skal oppnås ved å etablere nye frøplantasjer på bakgrunn av et utvalg av de beste avlsmaterialene, samt teste importerte frøkilder. I frøplantasjen/klonarkivet som ligger på Årøy, der de utvalgte avlsmaterialene for Vestlandet er samlet, ble det i gjort målinger av virkesegenskaper som resonans, densitet og fiberhelling, samt tatt DNA-prøver for å bestemme opphavet til materialene (norsk eller mellom-europeisk). Det ble også registrert høyde og visuelle skader. Dataene vil bli brukt for å gjøre utvalg til den nye frøplantasjen som er planlagt i vin, samt de langsiktige foredlingspopulasjonene på Vestlandet. I ble det sanket frøprøver av 40 av avlstrærne slik at avkomtestingen kan starte. Prosjektet eies av NIBIO og all aktivitet foregår i tett samarbeid mellom NIBIO og. Prosjektet er finansiert av et stort spleiselag som omfatter Utviklingsfondet for skogbruket, Vestskog (gjennom søknad til Skogtiltaksfondet), vin skogeigarlag, Voss skoglag, Fane skoganlegg, FMLA Rogaland, FMLA Hordaland, FMLA Sogn og Fjordane, FMLA Møre og Romsdal, Rogaland skogselskap, Skogselskapet Bergen og Hordaland, Sogn og Fjordane skogselskap, Møre og Romsdal skogselskap, og NIBIO. Skogplanteforedling for økt resistens mot rotråte og blåvedsopp gjennom skogplanteforedling var hovedmålet i WoodRes som pågikk i perioden Prosjektet var finansiert av Norges Forskningsråd og. Genetisk variasjon for resistens, og genetiske korrelasjoner med andre egenskaper som vekst, densitet og fiberhelling, ble studert ved inokulering på foreldretrær i Møystad frøplantasje og deres avkom i forsøk på Braset ved Hamar og Jord ved Vestby. Prosjektet viser at det er genetisk variasjon for resistensegenskaper, og at disse ikke ser ut til å være 29

30 korrelerte med de andre egenskapene vi studerte. Prosjektledere var Halvor Solheim og Tore Skrøppa ved NIBIO. Det var NIBIO som gjennomførte forskningen, men hoveddelen av materialene som ble studert var fra s foredlingspopulasjon. er direkte eller indirekte involvert også i en rekke andre prosjekter for tiden. I GenTree (finansiert av EUs Horizon 2020 program) samarbeider NIBIO med forskningsinstitutter i hele Europa om å optimalisere forvaltning og bærekraftig bruk av trærs genetiske ressurser. Noen av s feltforsøk vil være aktuelle for å studere hvordan man ved fjernmåling kan karakterisere skogbestand for bl.a. å hente ut ny genetisk variasjon for foredlingen. I Bærekraftig skogplanteforedling (finansiert av Norsk Genressurssenter) samarbeider vi med prof. Milan Lstiburek, ved University of Life Sciences i Praha, om å evaluere foredlingsstrategien Breeding Without Breeding som grunnlag for å gjøre utvalg til frøplantasjer og foredlingspopulasjoner over fler generasjoner. Arne Steffenrem er prosjektleder ved september i arrangerte Venche Talgø og Inger Sundheim Fløistad, begge NIBIO, sammen med UFRO en internasjonal konferanse om forskning innen juletredyrking «Christmas tree research and extension conference» på Honne. var aktivt med i konferansen og deltarkerne fikk bl. a. omvisning på s laboratorium av Heidi Røsok Bye og på den nye frøplantasjen på Braset av Ragnar Johnskås. Publikasjoner i perioden 2014 der ansatte ved har vært involvert som medforfatter, prosjektdeltakelse eller bidrag med data eller materialer. Brodal G., Iben Margrete Thomsen, Eleonora Høst, Heidi Røsok Bye, Arne Stensvand & Venche Talgø Is Sydowia polyspora infection in Nordmann fir transplants caused by seed borne inoculum? Plakat Bioforskkonferansen, Hamar 5-6 februar Brodal G., Iben Margrete Thomsen, Eleonora Høst, Heidi Røsok Bye, Arne Stensvand og Venche Talgø Frøsmitte - årsak til angrep av Sydowia polyspora på nordmannsedelgran i planteskoler? Bioforsk Fokus 9 (2), side 147. Brodal G., Eleonora Høst, Heidi Røsok Bye, Arne Stensvand & Venche Talgø Seed borne inoculum of Sydowia polyspora may cause infection in conifer seedlings. 7th ISTA Seed Health Symposium, June 2014, Edinburgh, UK. Book of abstracts, p Brodal G., Heidi Røsok Bye, Arne Stensvand, Venche Talgø Sydowia polyspora may reduce emergence of noble fir seed. Poster presentation and abstract, 11th Conference of the European Foundation for Plant Pathology, 8 13 September 2014, Krakow, Poland. Book of abstracts, Healthy plants healthy people, S12.P4, p 372. Brodal, G., Bye, H.R., Stensvand, A. & Talgø, V Sydowia polyspora kan redusere spiring av stratifiserte frø. Nåledrys 90, Brodal G., Bye, H. R., Eleonora, H. & Talgø, V.. Seed-borne fungi on Christmas trees. NIBIO Book 1(1): 37. Brodal, G., Bye, H. R., Stensvand, A. & Talgø, V.. Soppen Sydowia polyspora kan redusere spireevnen hos frø av nobeledelgran. Bioforsk Fokus 10(2):123 Haapanen M, Jansson G, Nielsen UB, Steffenrem A, Stener LG () The status of tree breeding and its potential for improving biomass production A review of breeding activities and genetic gains in Scandinavia and Finland. Stener LG (ed). Uppsala, Skogforsk, Sweden Jansson G, Hansen JK, Haapanen M, Kvaalen H, Steffenrem A () The genetic and economic gains from forest tree breeding programs in Scandinavia and Finland. Scand J Forest Res 0:1-14 Myking T, Rusanen M, Steffenrem A, Kjær ED, Jansson G () Historic transfer of forest reproductive material in the Nordic region: drivers, scale and implications. Forestry 89: Skrøppa T, Solheim H, Hietala A () Variation in phloem resistance of Norway spruce clones and families to Heterobasidion parviporum and Ceratocystis polonica and its relationship to phenology and growth traits. Scand J Forest Res 30: Skrøppa T, Solheim H, Steffenrem A () Genetic variation, inheritance patterns and parent offspring relationships after artificial inoculations with Heterobasidion parviporum and Ceratosystis polonica in Norway spruce seed orchards and progeny tests. Silva Fenn 49:12 doi: /sf.1191 Skrøppa T, Steffenrem A () Selection in a provenance trial of Norway spruce (Picea abies L. Karst) produced a land race with desirable properties. Scand J Forest Res 31: doi: / Steffenrem A, Kvaalen H, Dalen KS, Høibø OA (2014) A high-throughput X-ray-based method for measurements of relative wood density from unprepared increment cores from Picea abies. Scand J Forest Res 29: doi: / Steffenrem A, Lohne TP, Kvaalen H, Solberg S (2014) Tree height estimation in progeny trials using UAS photogrammetry. Paper presented at the 2014 IUFRO Forest Tree Breeding Conference, Prague, Czech Republic, Steffenrem A, Solheim H, Skrøppa T () Genetic parameters for wood quality traits and resistance to the pathogens Heterobasidion parviporum and Endoconidiophora polonica in a Norway spruce breeding population. European Journal of Forest Research 135: Talgø V, Skage JO, Steffenrem A, Junker C, Eikemo H, Brurberg MB, Johnskås OR () Delphinella Shoot Blight on Abies lasiocarpa Provenances in Norway. Forests 7. Tollefsrud MM, Skrøppa T () : Viktig å bruke klimatilpasset materiale. Skog 2:24-26

31 Kongen er død Lenge leve kongen! Kongen er død Lenge leve kongen! Kongen av Nordmarka Tryvannsgrana ble erklært død i. Treet hadde da vært et landemerke for generasjoner av markatravere og skiløpere, der det har raget majestetisk over alle andre graner i skogen. Sigmund Hov Moen skrev nekrologen over den døde kjempen: Nekrolog over Tryvannsgrana (Sigmund Hov Moen) Den britiske sangen «He is dead but he won t lie down» som Otto Nilsen oversatte til norsk, og gjorde kjent i 1966, kunne ha vært en sang tilegnet deg, Tryvannsgran. Vi har passert din imponerende reisning hundrevis av ganger de siste 30 årene. Og hver eneste gang tatt lua av og bøyd hodet. Lenge har du sett frisk og fin ut. Inntil vårt siste møte en sen augustdag i. Var det uttrykk for fremskreden livslede det vi så i krona di? En telefon til Skogvesenet bekreftet vår mistanke; du har skrantet i det siste; dødsattesten ble skrevet ut av fagfolk allerede på senvinteren i år. Men du har kjempet rakrygget mot det uunngåelige. Og du har fortsatt å rage høyt over skogen rundt deg. Med en høyde på 40 meter og et volum på mer enn 10 kubikkmeter, er du er blant landets største grantrær. Du trådte dine barnesko i begynnelsen av 1700-tallet. Det var svært skrinne år. I ettertid er denne perioden blitt kalt Den Lille Istid. Det var smått med mat, og åringene dine ble smale og harde. Men du overlevde og greide å klore deg fast ved bredden av Tryvannet. Og ble til litt av en hardhaus! 31

32 Kongen er død Lenge leve kongen! Årene gikk og markatraverne ble flere. Du så de første skjørtekledte skiløpere som utforska marka, uten å fortrekke en mine. Kanskje hørte du susen fra hoppbakken ved Besserudtjernet den gangen i 1892 da det første hopprennet ble arrangert der? Du fikk slippe å møte motorsaga. Lenger er det kanskje ikke mulig å komme for et grantre med en litt trøblete oppvekst? I tillegg har Skogvesenet eller Bymiljøetaten som det nå heter, bestemt at du skal stå på lit de parade, ikke ligge! Og ikke skarve 2 3 dager som presidenter og andre stormenn må nøye seg med, men noen uker. Som et eksempel for de kommende slekter av både tobente og de med røtter. Vi skal minnes deg med vemod. Måtte alle de sporer du har sendt opp gjennom årene gi deg etterkommere i tusenvis. Hvil i fred! Av: Sigmund Noe forkortet Hov Moen, Epilog Kongen av Nordmarka lever videre! I 1959 ble det tatt podekvist av Tryvannsgrana. Den gangen var treet 34 meter høyt og hadde en diameter på 87 cm. Kvisten ble podet inn på grunnstammer og plantet i Øygarden trearkiv i Etne i Hordaland. Siden har flyttet det genetiske materialet videre til trearkivet på Sannerud utenfor Hamar. Her kan treet bli tatt inn i avlen. Kanskje vil det fortsette å spre sine gener i skogen. 32

33 2,00 Pinus sylvestris, utenlandsk 0,34 0,31 1,70 3,30 4,27 17,59 SUM 293,83 305,39 11,56 318,78 Picea abies 89 % Abies lasiocarpa 3 % Pinus sylvestris 6 % Andre treslag 2 % Andel av totalt frøsalg ,00 1,31 0,59 Lerkearter (Larix) 1,30 0,25 Lauvtrearter, norsk 0,34 Andre edelgranarter (Abies) 4,94 0,50 0,10 1,30 Abies lasiocarpa Andre bartrær 0,75 4,94 Andre furuarter (Pinus) 1,50 288,465 0,59 2,10 4,26 17,54 380,99 0,51 0,10 0,20 12,03 1,09 1,00 8,60 0,70 24,95 331,81 Totalt salg 360,69 0,51 0,10 0,20 12,03 0,30 1,00 8,60 0,70 24,95 312,30 Innenlands 20,30 0,79 19,51 Eksport 100,00 % 0,24 % 0,02 % 0,36 % 0,57 % 3,44 % 0,35 % 0,30 % 5,45 % 0,13 % 6,76 % 82,38 % Andel tot. salg ,00 % 0,22 % 0,01 % 0,26 % 0,61 % 3,66 % 0,24 % 0,32 % 5,15 % 0,12 % 5,61 % 83,78 % Andel Innenlands 100,00 % 0,50 % 0,16 % 1,93 % 0,02 % 0,08 % 1,99 % 0,00 % 9,89 % 0,16 % 24,12 % 61,14 % Andel eksport Salget økte kraftig i. Hovedparten av eksporten i perioden er granfrø til for kontraktsdyrking av planter til norske kunder. Det er også solgt furufrø av proveniens Hm1 Lindås som er etterspurt i. Det er eksport frø til,, Island og Finland. 30,315 0,1 1,2 0,015 0,05 0,20 6,15 0,1 12,00 10,50 Eksport 2,00 23,96 0,47 16,04 0,57 218,56 30,11 16,04 229,06 Innenlands Andre granarter (Picea) 3 8 Totalt salg Pinus sylvestris, norsk furu 8,50 259,21 Eksport 19,49 11,50 Picea abies, utenlandsk 2014 Innenlands 31,49 267,21 Totalt salg Picea abies, norsk gran Treslag s frøsalg(kg) fordelt på treslag 2014-T otalt salg, innenlands og eksport Tabeller 33

34 % 0,2 % 260,55 0,44 0,00 181,37 28,91 51,86 22,36 202,45 276,67 Egen tilvirkning Leiekleng Frøimport Sum ,62 40,90 31, ,41 75,7 34,28 0,00 41,45 Sum 3 115,02 277,63 53, % 0,2 % 0,0 % 69,6 % 11,1 % 19,1 % 2 783,72 Nye frøpartier tilvirket eller innkjøpt av Det norske Skogfrøverk (kg) ,71 0,50 Klon, testet 0,0 % 70,3 % 6,9 % 49, % 0,0 % 10,7 % 72,5 % 4,1 % 12,7 % 2014 Klon, testet, kvalifisert, testet, lokalitetsbestemt, utvalgt Andelen frøplantasjefrø er økt fra 70,3% i 2014 til 83,2% i. Det skyldes først og fremst tilgang på nytt frø fra frøplantasjene i og økt etterspørsel. 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 Tilvirket frø er i all hovedsak frøplantasjefrø av gran i forbindelse med frøåret, men også noe bestandsfrø av gran og furu. Det er også tilvirket frøplantasjefrø av sitkagran, contortafuru, nobelgran og svartor i s egne frøplantasjer. ert frø er til stor del gran fra Walsrode Relikt Oberharz frøplantasjen i Tyskland og bestandsfrø av fjelledelgran fra Canada og USA. For kunde er det importert svensk frøplantasjefrø av furu. Leiekleng av gran og fjelledelgran for juletrær. 356,76 0,00 38,00 258,80 14,80 45,16 Frøsalg (kg) Frøkilder Sum 0,01, testet 196,00 19,30, utvalgt 22,6 % 300,00, kvalifisert 62,90, lokalitetsbestemt 2014 s frøsalg( kg) fordelt på frøkilder Totalt salg, innenlands og eksport

35 F F F Sertifikat Eksport Eksport Eksport F F F Nr nasj.reg. F F F F F F F F F F F F F F F Juletre/pyntegr. Formål Abies nordmanniana Quercus petraea Quercus petraea Treslag Pinus contorta Pinus contorta FP-508 FP-504 FP-26 FP-1114 Frøkildenr: FP-504 FP-1114 FP-713 FP-621 FP-508 FP-504 FP-26 FP-621 FP-621 FP-620B FP-616 FP-621 FP-714 FP-504 FP-26 FP-504 FP-1114 FP-508 FP-66 FP-506 FP-508 FP-1114 Frøkildenr: Almnäs Ålbrunna Jung Apsheronsk, Mezmai F1 F1 Sanderud Proveniens Ålbrunna Sanderud Skörserum Västerhus T10 Almnäs Ålbrunna Jung Västerhus T10 Västerhus T10 Gnarp, Frak. B Sollerön T14:2 Västerhus T10 Larslund Ålbrunna Jung Ålbrunna Sanderud Almnäs Saleby Nedra Sandby Almnäs Sanderud Proveniens Russland Norge Norge Norge Land Norge Norge Norge Land Spredt forekomst Spredt forekomst Kategori Planter(stk) Til/Fra 5, , , Frø(kg) Planter(stk) Til/Fra 0,0 Frøkilde 28,0 Eksport Sum ,0 8,0 4,0 11,0 Testet Testet Testet Testet Testet Kategori Frø(kg) Frøkilde F F F F F Treslag F F Eksport F Formål Sertifikat Nr nasj.reg Nasjonalt register (import og eksport) Sertifikater utstedt av Skogrøverket (ikke inkl. s egen handel) Tabeller 35

36 Eksport F F F F F F F F F F F F F F F Eksport F F Sertifikat Nr nasj.reg. F F F F F F F F F F Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Formål Juletre/pyntegr. Abies fraseri Pinus contorta Abies procera Abies nordmanniana Abies las. arizonica Abies lasiocarpa Abies fraseri Treslag Quercus petraea Abies nordmanniana Pinus contorta FP-26 FP-66 FP-65 FP-620B FP-616 FP-621 FP-714 FP-508 FP-26 FP-623 F-665 FP-1114 Frøkildenr: FP-66 FP-504 FP-713 FP-621 FP-26 FP-1114 FP-26 FP-508 FP-506 FP-26 FP-621 FP-620B FP-616 FP-621 FP-714 Roan Mt, West Virginia Jung Saleby Rørby Gnarp T12, Frak B Sollerön T14:2 Västerhus T10 Larslund Almnäs Jung C.E. Flensborg Berritzgaard Apache NF, Arizona McGillivray Lake, BC. Roan Mt, West Virginia Sanderud Proveniens F1, Kjerneområdet Walsrode-Oberharz Saleby Ambrolauri Ålbrunna Skörserum Västerhus T10 Jung Sanderud Jung Almnäs Nedra Sandby Jung Västerhus T10 Gnarp T12, Frak B Sollerön T14:2 Västerhus T10 Larslund USA USA Canada USA Norge Land Norge Tyskland Georgia Norge Planting Frøkilde Testet Testet Utvalgt Kategori ,0 8,0 1,3 2,0 1,0 1,6 1, Frø(kg) Planter(stk) Til/Fra 27, ,0 Eksport Sum 684,0 15,0 4,0 3,0 Utvalgt Testet Testet Testet Testet F F F Pinus contorta F F F F Tabeller

37 Eksport Eksport Eksport Eksport F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Quercus petraea Quercus petraea Quercus petraea Picea sitchensis Abies las. arizonica Abies las. arizonica Alnus glutinosa Quercus petraea Fagus sylvatica Betula pendula Picea omorica Picea engelmanni Abies procera Abies nordmanniana Abies nordmanniana Abies las. arizonica Abies koreana Treslag FP-1118 FP-1114 FP-66 FP-508 FP-65 FP FP-602 FP-625 FP-621 FP-1114 F-782 F-413 F-817 FP-248 F-480 L-179 Frøkildenr: F1 F1, Dømmesmoen F1, Kjerneområdet Drogseth Sanderud Saleby Almnäs Rørby Saleby Walsrode-Oberharz Mosås C.E.Flensborg Västerhus T10 Sanderud Apache NF, Arizona Arizona Truust F1 Gråsten Høng Stensberg New Mexico Sønderskovgård Frusenborg Apsheronsk Ambrolauri, Tlugi Apache NF, Arizona Dyrelund Proveniens Land Norge Norge Norge Land Tyskland Norge USA USA Norge USA Russland Georgia USA ,1 Sum 1 220, , ,0 26, Frø(kg) Planter(stk) Til/Fra Eksport ,0 Utvalgt Testet Testet Utvalgt Utvalgt Utvalgt Utvalgt Utvalgt Kategori Spredt forekomst Spredt forekomst Spredt forekomst Planting Planting Planting Frøkilde Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Juletre/pyntegrønt Formål Oversikten omfatter sertifisert import og eksport av skogfrø og skogplanter. Det faktiske volum frø og planter som er importert eller eksportert kan avvike. s import og eksport av frø inngår ikke i denne oversikten. Sertifikat Nr nasj.reg. Tabeller 37

38 Tabeller Nasjonalt register (import og eksport) Egen tilvirkning og import Kongler 38 Frøparti Treslag Proveniens Opprinnelse Frøkilde Kategori F Walsrode Relikt Oberharz Niedersachsen, Tyskland F Pinus contorta Braset 0, F Abies lasiocarpa Crystal Mountain Washington, USA 11, F Abies lasiocarpa Walker Creek-Upper Fraser British Columbia, Canada 43, F Picea sitchensis Prince of Wales Alaska, USA F Av7 F Västerhus T10 Testet F Sollerön T14 F Ø1 F Picea sitchensis Honganvik F Abies lasiocarpa Gi6 Leiekleng N. Juletreservice F Abies lasiocarpa Cv8 F Alnus glutinosa Sanderud Västerhus T10 Hl Kg Kg frø Årgang Sp. (%) 143,60 1,5 8,3 75,0 354, , , , , ,0 640,0 9, , ,0 37, ,0 239,0 22, ,7 9,0 0, , F Testet 1, F Abies bornmuelleriana Bolu Kökez Tyrkia 0, F Abies bornmuelleriana Artvin-Savsat-Yayla Tyrkia 0, F Av7 F Abies lasiocarpa George Mountain British Columbia, Canada 2,0 1, , F Sanderud ,0 791,27 97 F Sanderud - utv. kloner Testet F Undesløs 179, ,0 170, , ,0 111,52 F Opsahl 35, ,0 23,71 98 F Romedal 108,0 F Kaupanger Frostherdig Testet 503, ,0 82, ,0 289,33 F Kaupanger Sams 334, F Årøy 26, ,0 F Kilen 438, ,0 21, ,29 F Hallen 2 Testet 71, , ,66 98 F Jordtveitmonen 307,0 F Abies procera Kaupanger 8, ,0 263, ,0 12,48 F Bastøy , ,0 151, ,0 89, ,0 169,49 F Stein Leiekleng Busk. Skogselskap 96, ,0 31,31 97 F D2 23,5 762,0 23,26 98 F Cv4 29,0 866,0 17, F Av4 Utvalgt 23,0 742,0 19,42 F Cv2 14,0 545,0 6,95 97 F Im2 Utvalgt 19,5 646,5 8,48 96 F K4 F K2 Utvalgt F Bv3 6,0 134,6 2, ,3 575,0 7, ,5 12,0 0, F P1 Utvalgt 10,0 272,5 4,30 F Larix decidua Im2 Utvalgt 1,3 12,0 0,22 30 F Abies nordmanniana Apsheronsk - Mezmai Russland 9,21 40 Utvalgt 11, , ,07 98 F Jm1 F Västerhus T10 Testet F Walsrode Relikt Oberharz Niedersachsen, Tyskland

39 5 60,0 4 50,0 Kg frø Millioner planter av frø og planter - godkjenningsbevis 40,0 3 30,0 2 20,0 1 10, ,0 Planter Frø Det importerte frøet er i hovedsak furufrø for direkte såing i skogen og edelgranfrø for jule- og pyntegrøntproduksjon Leverte skogplanter fra norske produsenter Andre 39

40 Postboks 118, N-2301 Hamar Birkebeinerveien 11 Tlf.: Faks.: E-post: skogfroverket@skogfroverket.no Web-adresse: