GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø"

Transkript

1 GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

2 Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater

3 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker osv Forskrift fremmede arter, lokale tilpasninger Stressfysiologi og funksjon Biologisk mangfold Multifunksjonalitet i grønn infrastruktur Oppbygning og funksjon vekstmedier

4 PROSJEKTER Exxon Mobil Regionalt forskningsfond Vestlandet EØS midler Romania Strategisk Instituttsatsing Nibio Miljødirektoratet Stadig involvert i nye søknader - multifunksjonalitet i grønn infrastruktur økosystemtjenester Tverrfaglig: koblinger, teknologi, biologi og samfunnsvitenskaper

5 EXXON MOBIL Bygge opp infrastruktur til forskning Etablere tiltak på eiendom Leplanting av trær Bioswale på parkeringsplass, Case study: To typer substrat ulik kornfordeling. Visuelle forskjeller, målinger starter senere i år. Rundt 15 plantearter, kombinasjon lokale og prydplanter Etableringsfasen Vekstmasser: 40 cm Drenslag 30 cm med rør til kum Fiberduk leire

6

7 REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET Robuste og bærekraftige lokalsamfunn - Lokal overvannnsdisponering og blågrønne tiltak er en del av løsningen Stavanger kommune - prosjekteier 5 kommuner på Nord Jæren + Bergen + private + Nibio optimalisere blå-grønne løsninger for en helhetlig og bærekraftig lokal overvannsdisponering tilpasset dagens og framtidens klima Tretrinns - tak, retensjon og infiltrasjon, flomveier

8 MÅL: Konstruksjon, dimensjonering og plantevalg for blå-grønn infrastruktur som grønne tak, grønne vegger og infiltrasjonsbed tilpasset klimaet på Vestlandet. Kvantifisere effekten av ulike aktuelle tiltak basert på eksperimenter med optimalisering og bruk av blågrønn arealfaktor som indikator. Etablere og dokumentere demonstrasjonsanlegg for grønne tak og regnbed i de deltakende kommunene (Stavanger, Bergen, Sandnes, Sola og Randaberg) som formidlingstiltak Kartlegge incentiver for raskere implementering av grønne løsninger for LOD hos privathusholdninger og bedrifter

9 STRATEGISK INSTITUTTSATSING - NIBIO Grønne byer: Multifunksjonelle grøntmiljø for å begrense forurensninger og flommer i byer og tettsteder Miljø og Klimadept Koble kompetanse på vann, planter, jord, teknologi Oppstartsfasen User manual NIBIOs power point template

10 MÅL: Utvikle kunnskap om hvordan samspillet mellom vegetasjon, jord, vann og infrastruktur i grønne miljø kan benyttes til å utvikle økosystemtjenester som infiltrasjon, overvannshåndtering og bedre kontroll på forurenset vann. Helkjedetilnærming - koble og modellerer effektiviteten av ulike tiltak, f.eks. grønne tak, grasdekte infiltrasjons- og retensjonsanlegg, biofiltre, renseparker og åpne vannspeil User manual NIBIOs power point template

11 FoU - INNFALLSVINKLER Kunnskapsproduksjonen i bransjen mye basert på case studies. Bra, men får ikke sett på mekanismer og samspill mellom faktorer. Overlapp mellom prosjekter Tretrinns tilnærming User manual NIBIOs power point template

12 FAGLIGE PROBLEMSTILLINGER Vegetasjonens toleranse (salt, vannmetning, tørke, osv) Ekstensive løsninger Samspill vegetasjon, substrat, teknologi, klima, forurensing Endring i vegetasjon over tid endring i funksjon? Multiple funksjoner økosystemtjenester Lokalt plantemateriale Utvidet plantemateriale for å bygge inn flere funksjoner ++ User manual NIBIOs power point template

13 INFRASTRUKTUR Bruker vanlige tilnærminger for planteforskning: veksthus, klimarom osv, Spesielt: Grønne tak, forsøksanlegg Ulik skala: potter til tak, individ til bestand Infiltrasjonssystemer User manual NIBIOs power point template

14 User manual NIBIOs power point template

15 User manual NIBIOs power point template

16 Instrumentering Campbell CR1000, trykksensorer, regn og vind, jordtemp og -fuktighet Nedgravd 340L tank med pumpe for tømming Logging Vannstand i tank måles hvert 5. min med trykksensor, beregner volumøkning i tidsperiode Ved nedbør >= 0.4 mm vil data bli lagret hvert 5. minutt Ved nedbør < 0.4 mm i minst 60 minutter vil data bli lagret hvert 60. minutt User manual NIBIOs power point template

17 FORSØK ULIK SAMMENSETNING VEKSTMEDIUM Nr Type Beskrivelse 1 Blanding 1 10% kompost*, 10% skjellsand, 55% pimpstein, 25 % singel 2 Blanding 2 10 % kompost*, 10% skjellsand, 5 % biokull, 20 % steinull, 40 % pimpstein, 15% singel 3 Blanding 3 10 % kompost*, 10 % skjellsand, 10 % biokull, 20 % steinull, 35 % pimpstein, 15 % singel 4 Blanding 4 10 % kompost*, 10 % skjellsand, 20 % biokull, 20 % steinull, 25 % pimpstein, 15 % singel Vegetasjon,: bitterbergknapp, kystbergknapp, kvitbergknapp, broddbergknapp Tykkelse: 5 cm vekstmedium User manual NIBIOs power point template

18 EN FIG MED DATA RETENSJON OG AKKUMULERT Ko User manual NIBIOs power point template

19 V Kontroll User manual NIBIOs power point template

20 Kont User manual NIBIOs power point template

21 VEKSTMEDIER - FORELØPIGE RESULTATER Ulik sammensetning mhp. organisk materiale, porøsitet osv. Biokull: små mengder har positiv effekt på vekst for noen arter Øker overlevelsen på 5 cm tykkelse av vekstmedium Tykkelse viktigere enn biokull Nå: samspill substrat x vind x tørke User manual NIBIOs power point template

22 User manual NIBIOs power point template

23 User manual NIBIOs power point template

24 OPPSUMMERING Metodikk og infrastruktur etablert Analyse av data i startfasen Flere forsøk kjøres nå og i årene framover Retensjons og infiltrasjonssystemer fluktuerende forhold Miljødirektoratet: Vurdering av tilstand «Framtidens byer» User manual NIBIOs power point template

Resultater fra ROBÆR-prosjektet. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø

Resultater fra ROBÆR-prosjektet. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø Resultater fra ROBÆR-prosjektet Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø ROBÆR prosjektet Formidling og Demonstrasjonsanlegg Insentiver i kommenen FoU Hvor er vi på vei Langsom forskning Siste året av prosjektet

Detaljer

Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering. Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim

Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering. Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim Kombinasjonen av grønt, blått og grått! Hvorfor bry seg med plantene? Fokus på grønne løsninger

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Presentasjon på ROBÆR seminar «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn i Norge»

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB Hva gjør ILP ved UMB? ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting Spørsmål

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Klima 2050 og overvannshåndtering

Klima 2050 og overvannshåndtering Klima 2050 og overvannshåndtering Edvard Sivertsen (SINTEF Byggforsk) Per Møller-Pedersen (Storm Aqua AS) Vannforsk 29. november 2016 Målsetning Hovedmål er å redusere samfunnsrisiko på grunn av klimaendringer

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Fagdag om evaluering og erfaringer med folkehelserelatert forskning 10.desember 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Fagdag om evaluering og erfaringer med folkehelserelatert forskning 10.desember 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Fagdag om evaluering og erfaringer med folkehelserelatert forskning 10.desember 2015 Regionale forskingsfond (RFF) Midler fra Kunnskapsdepartementet Bestilling fra fylkestingene

Detaljer

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Bent C. Braskerud og Kim H. Paus Grunnvann og kulturminner 4. Mars 2013 Vannforeningen Årsak til utfordringene: Tradisjonell håndtering

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer 1 Klimatilpasning i Framtidens byer Utvikle strategier for å møte dagens og framtidens klima Arbeidet skal føre til: mer forpliktende

Detaljer

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Strategier og planer Bestemmelser i kommuneplanen Hovedplan avløp og vannmiljø

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Sunn byutvikling og fortetting. Aasne Haug Asplan Viak as NFBiB jubileumsseminar

Sunn byutvikling og fortetting. Aasne Haug Asplan Viak as NFBiB jubileumsseminar Sunn byutvikling og fortetting Aasne Haug Asplan Viak as NFBiB jubileumsseminar 8.12.2016 Kampen om tilværelsen Erfaringer fra de siste 25 år viser at det ofte er konflikter mellom fortettingspolitikk

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) ved UMB ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting

Detaljer

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad

Detaljer

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker 16. mai 2017 Tønsberg Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra

Detaljer

Erfaringer med drift og vedlikehold av permeable dekker og infiltrasjonssystemer

Erfaringer med drift og vedlikehold av permeable dekker og infiltrasjonssystemer Erfaringer med drift og vedlikehold av permeable dekker og infiltrasjonssystemer Presentasjon på Klimatilpasningsdagene i Sandnes 26. august 2016 Per Møller-Pedersen, Storm Aqua AS Verktøyer for overvannshåndtering

Detaljer

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs 7. sept. 2016 Gjøvik Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Forsikringsbransjens skadedata

Forsikringsbransjens skadedata Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Jan Stenersen, Tromsø kommune Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting

Detaljer

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Signe Nybø Forskningssjef Innhold Litt historikk og påvirkninger på livsgrunnlaget Hva er økosystemtjenester? Biologisk mangfold, økosystemtjenester og

Detaljer

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling

BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling Vedlegg 3 BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling 28.0.204 Sumpbed i Christian Krohgs gate 39-4. Landskapsarkitekt: Dronninga landskap. Foto: Adam Stirling Gatebeplantning på Carl Berners plass. Takhage i Christian

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs XYZ Januar 2016 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting i byer

Detaljer

BLÅGRØNN FAKTOR (BGF)

BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) NORSKE LANDSKAPSARKITEKTERS FORENING; BÆREKRAFT FOR LANDSKAPSARKITEKTER, 13. OG 14. NOVEMBER 2013 BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) KATLINN CLAVIER Landskapsarkitekt MNLA For Bærum og Oslo kommune og Framtidens byer

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN. Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN. Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering, utførelse og vedlikehold av permeable

Detaljer

Forvaltningens behov for kunnskap

Forvaltningens behov for kunnskap Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no

Detaljer

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede

Detaljer

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Velkommen til restaureringsseminar 2016 Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre

Detaljer

Praktiske løsinger for overvannshåndtering

Praktiske løsinger for overvannshåndtering Praktiske løsinger for overvannshåndtering Presentasjon ved Byutviklingsseminar 2016 om klimatilpasning og overvann Stavanger, 3. juni 2016 Per Møller-Pedersen, Storm Aqua AS Skjæveland Gruppen En innovativ

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i en kommune. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Helhetlig vannforvaltning i en kommune. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Helhetlig vannforvaltning i en kommune v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Sandnes kommune organisering av vannforvaltningsarbeid Tradisjon for tverrfaglig vannforvaltning Miljøvernleder koordinerer

Detaljer

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune Lokal overvannsdisponering, LOD VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune Rammevilkår VA-bransjen har lenge etterlyst både en sektorlovgivning og en overvannsmyndighet, i dag er ansvaret fordelt over mange

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult Hva er blågrønn faktor? Blågrønn faktor er et kvantitativt verktøy hvor man bruker poengsetting av ulike

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best

Detaljer

Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til:

Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til: Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til: Oslos arbeid med Grønn arealfaktor og Bærums arbeid med Grønne tak, ba Framtidens byer v/miljøverndepartementet de to kommunene utarbeide Nasjonal

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Hva vi vil? Hva vi får til?

Hva vi vil? Hva vi får til? Hva vi vil? Hva vi får til? Byutvikling, overvann og blågrønne løsninger Kathrine Strøm president Norske landskapsarkitekters forening initiativtaker i nettverket Blågrønne byer utviklingssjef bærekraftig

Detaljer

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Bent C. Braskerud 28. mars. Vått og vilt? Klimatilpassing Strømsø som eksempel Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold

Detaljer

Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes

Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes Nettverkssamling Framtidens byer Litteraturhuset 07.oktober 2013 Odd Arne Vagle Seniorrådgiver Stab Kultur og byutvikling Klimaendringer og havstigning 2100 Normalvannstand

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Hvordan bruke Biokatalysator?

Hvordan bruke Biokatalysator? Hvordan bruke Biokatalysator? Oppstart! Hvor skal vi dosere? Det er viktig å sørge for god innblanding av Biokatalysator. Du må derfor finne et sted med mest mulig turbulens og innblanding. På pumpestasjoner

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Standardiseringsarbeid generelt beskriver et produkt et system en arbeidsprosess eller deler av disse basert

Detaljer

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Klimaendringen utfordringer for Sandnes Klimaendringen utfordringer for Sandnes Klimatilpasningsdagene 2016 Sandnes 25-26 august Odd Arne Vagle Seniorrådgiver i Sandnes kommune Klimaendring og vannstand i 1993 ca. kote + 1,10 Klimautforfordringene

Detaljer

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Dimensjonering av dekker Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Klimatilpasning av dekker Varmere, villere og våtere klima skaper utfordringer Innhold i innlegg: Nyheter fra Statens

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs Bakgrunn og formål Utvalget ble nedsatt av regjeringen 11. april 2014 for å gjennomgå gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser

Detaljer

GNR/BNR 63/85-65/541 - KA-1, STANGELAND. PLAN OVERVANNSBEHANDLING

GNR/BNR 63/85-65/541 - KA-1, STANGELAND. PLAN OVERVANNSBEHANDLING Oppdragsgiver Sandnes Tomteselskap Rapporttype Notat overvann 2014-10-07 GNR/BNR 63/85-65/541 - KA-1, STANGELAND. PLAN 2014 115 OVERVANNSBEHANDLING 2 (6) OVERVANNSBEHANDLING Oppdragsnr.: 1350002577 Oppdragsnavn:

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Hva er forskningsbehovet slik ETT SINTEF ser det? Jon Røstum (VA) Jan Ove Busklein (Geo) Berit Time (Bygninger) Knut Noreng (Tak, membraner)

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Hva har bruk av VA-rammeplaner betydd for Bergen? Fagsamling Norsk Vann Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune GRØNN STRATEGI POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Bedre balanse mellom

Detaljer

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d

Detaljer

Fremtidens overvannsløsninger forskning og realisering i Klima 2050

Fremtidens overvannsløsninger forskning og realisering i Klima 2050 Fremtidens overvannsløsninger forskning og realisering i Klima 2050 Edvard Sivertsen (SINTEF Byggforsk) KLIMAX frokostseminar 26. April 2017 Målsetning Redusere samfunnsrisiko på grunn av klimaendringer

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,

Detaljer

Overvann og økt nedbørsintensitet

Overvann og økt nedbørsintensitet Overvann og økt nedbørsintensitet Fagkonferanse: plan- og byggesak DFDS Seaways Oslo- København 3.november 2014 Odd Arne Vagle Seniorrådgiver Kultur og byutvikling stab Oversvømmelse i Sandnes 1960 Oversvømmelse

Detaljer

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.

Detaljer

Hvem er jeg? Bachelor Energiteknologi, HIB, 2007 Master industriell økonomi UIS, 2013. Bærekraftentusiast Har BREEAMa siden 2012

Hvem er jeg? Bachelor Energiteknologi, HIB, 2007 Master industriell økonomi UIS, 2013. Bærekraftentusiast Har BREEAMa siden 2012 Hvem er jeg? Åsta Vaaland Veen Energi- og BREEAM-rådgiver avve@niras.com 40636439 Bachelor Energiteknologi, HIB, 2007 Master industriell økonomi UIS, 2013. Bærekraftentusiast Har BREEAMa siden 2012 1 BREEAM-

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET

OVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET OVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET OPPDRAG FRA OVERVANNSUTVALGET Målsetting: Utrede risikoakseptkriterier for overvannsflom og dimensjonerende

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer