Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE

Transkript

1 Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE

2 Standardiseringsarbeid generelt beskriver et produkt et system en arbeidsprosess eller deler av disse basert på behov i markedet utarbeides av interessegrupper som ønsker felles spilleregler i markedet på frivillig basis som organiseres i tekniske komiteer uavhengig aktivitet, også fra nasjonale myndigheter er et forslag, men utelukker ikke andre løsninger, og er frivillig å bruke 28 11,1 29,8 36,4 Salgsinntekter Prosjektinntekter Statstilskudd Andre inntekter Frivillig ressursinnsats er beregnet å være millioner kroner per år 2

3 Norsk standarder (NS) bidrar til: like konkurransevilkår, kjente spilleregler og forutsigbarhet oppfylle myndighetenes regelverk enhetlig terminologi hensyn til HMS, UU og Miljø underlag for dokumentasjon ved tilsyn, produksjon, kjøp og salg brobygger mellom ulike interesseparter samle dagens praksis stille krav som kan føre til utvikling Kunnskap settes i system og tas i bruk. 3

4 HVORFOR GRØNNE TAK? håndtering av overvann, særlig ekstremnedbør lokal overvanns disponering (LOD)

5 en biotop et hjemsted for planter, insekter, dyr, fugler og andre organismer øke estetisk verdi, tilby utsikt som reduserer stress og gir økt følelse av velvære

6 beskytte andre byggevarer for UVstråling og dermed forlenget levetiden for disse forbedrer virkningsgraden på solcellepanel ved å redusere oppheting demper oppheting av urbane strøk 6

7 forbedre luftkvalitet ved å binde støv og gasser dempe støy (ute og inne) varmeisolerende Kan gi bedre rangering i miljøklassifisering av bygg

8 3 typer grønne tak: Intensive grønne tak Semi-intensive grønne tak Ekstensive grønne tak (NS 3840) 8

9 1 - Intensive grønne tak Takhager Lokk (tak som oppfører seg som vanlig grøntanlegg) Potter og kar Intensive grønne tak Normalt til stort skjøtselbehov cm vekstmedium Varierende typer vekstmedium Brett spekter av planter Vanningssystem Brannsikkerhet: kan være god med mineralsk og tykk jord 9

10 2 - Semi-intensive grønne tak Tradisjonelle torvtak En type semi-intensive tak Semi-Intensive grønne tak Middels til lite skjøtselbehov (1-5 g år) cm vekstmedium I urbane strøk : næringsfattig mineraljord, torvtak: organisk jord Smalere utvalg av planter tilpasset vokseforholdene primært ettårige engplanter, stauder, grasarter og busker Brannsikkerhet: varierende - må vurderes 10

11 3 - Ekstensive grønne tak Ekstensive grønne tak Laft skjøtselbehov (2 g år) Under 10 cm vekstmedium Mineralsk vekstmedium, ofte med tilslag av lette porøse materialer Planter: sukkulenter fra bergknappfamilien, moser og liknede små tørketålende planter Brannsikkerhet: god hvis i henhold til NS3840 Sedumtak En type ekstensive grønne tak 11

12 12 Foto: Merete Fadler

13 Veldig sammensatt Offentlig forvaltning Arkitekter Biologisk mangfold Planteprodusenter Bygningsfysikk Brannkrav Grønne tak Jordleverandører Landskapsarkitekter Spredningsøkologer Konstruksjonsteknikk Prosjekterende ingeniør Takentreprenører Anleggsgartnere 13

14 14

15 Komite SN/K 352 Grønne tak BREDT SAMMENSATT OG ENGASJERT MEDLEMMER Bergknapp AS Blomstertak AS Braathen Landskapsentreprenør AS Bærum Kommune Områdeutvikling Direktoratet for byggkvalitet Hallingtorv AS Isola AS Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges vassdrags- og energidirektorat Norsk forening for grønne tak Norske anleggsgartnere miljø og landskapsentreprenører OLDROYD AS Oslo Kommune Vann og avløpsetaten Protan AS SINTEF Byggforsk Statens vegvesen Veg Tech AB Vital Vekst AS ZinCo Norge AS Komité SN/K 352 Grønne tak Leder: Pedro Ardila, Bærum Kommune (Kun deler av komiteen var tilstede ved fotografering.) Foto: Standard Norge 15 Presentasjon av Standard Norge - per januar 2014

16 Høydepunkter fra NS 3840

17 Omfang NS 3840 (hentet fra standarden) Bestemmelser for planlegging, prosjektering, utførelse, skjøtsel og drift av ekstensive grønne tak Med grønne tak menes plantesamfunn på en konstruksjon uten kontakt med terreng Definerer også terminologi, gir målemetode og retningslinjer for grønne tak Bestemmelsene kan benyttes i alle deler av landet og for både eksisterende og nye byggverk Gjelder ikke: Semi-intensive eller intensive grønne tak, men en del prinsipper kan anvendes som veiledning Tekniske funksjoner for å sikre tett tak Helse, miljø og sikkerhet 17

18 Definerte termer for felles forståelse

19 Planlegging Rolleavklaring og fokus på prosjekteringsfasen Prinsippskisser Standarden gir ikke detaljerte beskrivelse av oppbyggingen Krav til hva som skal vurderes når et grønt tak prosjekteres 19

20 Når planter skal integreres i bygg Henviser til relevante Eurokoder og andre standarder Bygget skal prosjekteres som vanlige bygg (laster, vanntetting og avløp) Det gis veiledning for tiltak som normalt vil forhindre brannspredning Veiledning for tekniske funksjoner som bør prosjekteres for å lette drift (vannuttak, adkomst etc.) 20

21 Forutsigbart produkt: NS 4417 Ny standard: NS 4417 Planteskolevarer Sedummatter Regler for kvalitet, sortering, pakking og merking Bygger på generelle bestemmelser fra NS 4400 og supplerer NS 4405 Stauder 21

22 Eksempel Postgrunnlag fra NS 3420 K Anleggsgartnerarbeider: KB6.33 FERDIG DYRKET PLANTEDEKKE MED STAUDER Lokalisering: (del 1, 4, y5) Navn: Sedum acre (bitterbergknapp), Sedum album (hvitbergknapp), Sedum anglicum (kystbergknapp), NS 4417, Gruppe 2 sm Andre krav: (K, y1.1; KB6, y2.4) [Pris per m 2 ] 22

23 Utførelse Krav til kontroll før oppstart Krav til mottakskontroll Krav til mellomlagring Krav til utførelse: Utførelse gjøres på bakgrunn av produsentenes angivelser og prosjekterte planer Dekker både: utlegging av matter og etablering med stiklinger, planting eller såing i vekstmedie på taket 23

24 Etableringsskjøtsel Det skal tegnes avtale for to års etableringsskjøtsel Etableringsskjøtsel inkluderer: Skjøtsel, bl.a. næringstilførsel, ugrashåndtering og vanning Kontroll minst 3 ganger i året, med særlig fokus på om det står vann i vekstmediet 24

25 Fire tillegg Tillegg A (normativt): Produktdokumentasjon Tillegg B (Informativt): Målemetode for dekningsgrad Tillegg C (Informativt): Planteliste Tillegg D (Informativt): Eksempler på postgrunnlag etter NS

26 Forskrift om fremmede skadelige organismer (FOR ) Standarden viser til forskriften Standarden viser til Artsdatabankens kartlegging av økologisk risiko Tak med biologisk mangfold etter NS 3840 skal ikke inkludere arter med «svært høy eller høy økologisk risiko i det aktuelle området» Produktinformasjon jf. Tillegg A skal inkludere vitenskapelige plantenavn og økologisk risiko for alle arter i vegetasjonsprodukt for grønne tak Plantelisten (Tillegg C) angir økologisk risiko og oppføring på forbudslisten (med unntak) Gråbergknapp Bitterbergknapp Sibirbergknapp Hvitbergknapp Gravbergknapp 26

27 NS 3840 og NS 4417 Tilgjengelig i nettbutikken Revideres når det er erfaring med bruk av standarden 27

28 Takk for oppmerksomheten! Mer informasjon? Hanne G. Wells Alle foto i presentasjonen er ved Hanne G. Wells (med mindre annet er angitt)