Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv

Transkript

1 Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi, Ås FAGUS Vinterkonferanse, Mange gravplasser har ikke tilstrekkelig gode forhold for nedbrytning, og det lar seg ikke gjøre å foreta ny gravlegging etter 20 år Det er ikke uvanlig med minst 40 års omløpstid på gravplasser, og når det først ikke er gode nedbrytningsforhold (anaerobe forhold) blir mange gravplasser til en gangs bruk Med for sterk drenering og liten vanntilgang oppstår en annen form for konservering, mumifisering. Slike forhold oppstår i gravkrypter og i for godt drenert jord Med økende befolkning i større byer og aldrende befolkning, øker behovet for nye gravplasser i tillegg til at mange eksisterende ikke kan gjenbrukes som forutsatt i lover og forskrifter. Det øker presset på areal som må omdisponeres til gravplasser Hvor i jordsmonnet er det best forhold for nedbrytning av organisk materiale? Naturlig jordsmonn har et topplag med anrikning av organisk materiale med stor biologisk aktivitet (A sjikt) Begravde A sjikt (etter ras/sedimentasjon) har liten biologisk aktivitet, og organisk materiale blir bevart i lang tid Begravd organisk materiale (trær) kan ligge nærmest uomdannet i anaerobt miljø i flere tusen år, men omdannes raskt ved lufttilgang Hva påvirker nedbrytningsforholdene? Klimatiske faktorer: temperatur (vekstsesong), nedbør (tørke, nedbørsfordeling, nedbøroverskudd Fysiske faktorer: tekstur, lagdeling, avsetningstype >infiltrasjonsevne, vannlagringsevne, vannledningsevne, porestørrelsesfordeling og kontinuitet, fasthet, bæreevne Kjemiske faktorer: surhetsgrad, mineralogi, innhold av potensielt løselige makro og mikronæringsstoffer Biologiske faktorer: innhold og kvalitet av organisk materiale i jordsmonnet, mikrobiell flora, jordfauna >hvor dypt ned i jorda er det tilstrekkelig biologisk aktivitet

2 Viktige egenskaper til jordsmonn på gravplasser og kirkegårder Tilstrekkelig vannledningsevne Tilstrekkelig vannlagringsevne God luftveksling Mikrobiell aktivitet Noe innhold av organisk materiale Naturlig dreneringsgrad Naturlig dreneringsgrad Beskrivelse Typiske masser Aktuelle tiltak Overflødig sterk God Moderat god Ufullstendig Dårlig Svært dårlig Ikke vann opphopning i Sortert sand og grus øverste 150 cm Ikke vann opphopning i Siltig sand øverste 100 cm. Ujevne fargenyanser i massene dypere enn 100 cm Jordsmonn med grålig farge Lettleire, siltig sand, sandig dypere enn 100 cm, og silt med ujevne fargenyanser mellom 50 og 100 cm Jordsmonn med periodevis Siltig lettleire, sandig silt reduserende forhold dypere enn 50 cm Jordsmonn med periodevis reduserende forhold dypere enn 25 cm Jordsmonn med periodevis reduserende forhold dypere i øverste 25 cm Silt, siltig mellomleire, mellomleire, stiv leire Silt, siltig mellomleire, mellomleire, stiv leire, torvjord Ingen Ingen Drenering og bortledning av vann Drenering og bortledning av vann kombinert med delvis masseutskiftning Masseutskifting Masseutskifting Hva slags prosesser påvirker nedbrytning av ulike deler av gravinnholdet Bløtdeler rask nedbrytning ved aerobe prosesser og optimal fuktighet. For høy fuktighet gir anaerobe forhold og for lite gjør at prosessen stopper opp Bein kjemisk forvitring og oppløsning. Krever surt miljø for rask oppløsning (jfr. studier av oppløsning av kjøttbeinmel) Treverk i kiste langsom nedbytning, hovedsakelig av sopper (råtesopper) ved aerob nedbrytning Tekstiler rask aerob nedbrytning av naturlige fibre som bomull, ull, lin og lignende. Meget langsom nedbrytning av kunststoffer som polyester, nylon og lignende Godt drenert jordsmonn med tykt topplag og stor biologisk aktivitet

3 Overflødig sterkt drenert jordsmonn med sortert sand over grusrik sand Utvidelse av kistegravfelt på gravlund med israndavsetning Ønske fra kirkevergen: planlegging for dobbel gravdybde på grunn av antatt veldrenert jord til stor dybde Undersøkelse i sand fra israndavsetning Vertikalsnitt av jordprofil med utskiftede masser Undersøkelser viser: Øverste lag av sortert sand eller siltig sand med morenepreg Dybde til leirrike lag 1,4 3,5 m Dybde til grunnvann: 1,8 2,8 m Konklusjon: ikke tilrådelig med dobbel gravdybde. Lokale masser godt egnet til enkel gravdybde Grusholdig, siltig grovsand. Hovedfraksjonen er grov sand 0, ,6 0,6-0,2 Sand Silt Leir Grus 0,2-0,06 0,06-0,02 0,02-0,006 0,006-0,002 <0, Jordtetthet på 1,7 kg/l, ingen rotutvikling under topplaget

4 Vanninnhold i utskiftede masser Et eksempel på kravspesifikasjon av for grove masser En bedre løsning jordegenskaper etter modell av jordsmonn med tilfredsstillende nedbrytning Lage jordblanding med selvdrenerende egenskaper og tilstrekkelig vannlagringsevne > gir et jordsmonn med god funksjon for rotutvikling av planter og mulighet for jordbiologisk aktivitet i dybden Sørge for effektiv bortledning av vann på nivå dypere enn kistebunn Utarbeide kravspesifikasjoner ut fra kunnskap om hvilke gravlunder en vet har tilfredsstillende nedbrytningsforhold og funksjon for plantevekst Masseutskrifting i kistegravfelt oppbygning av nytt jordsmonn med god drenering Tidligere arealbruk: dyrka leirjord (Trondheim) Tekstur: siltig mellomleire, moldholdig ploglag Dreneringsgrad: dårlig Umulig å oppnå tilfredsstillende dreneringsegenskaper for gravplass uten masseutskifting Tiltak: utarbeide jordblandinger for kistegravfelt og anleggsjord som saen skulle gi gode dreneringsegenskaper og godt tilslag av grøntanleggsplanter (estetisk fint anlegg)

5 God etablering av grøntanleggsplanter Jord i kistegravfelt Dypt topplag av siltig grovsand med god rotutvikling(0 40 cm) Noen svært fine og fine røtter ned til 50 cm dybde, få fine røtter ned til 70 cm dybde i lag av lettleire (blanding av sand og stedlig siltig mellomleire) Fuktighet i jordsmonnet Hafslund kirkegård, Sarpsborg Jevn fuktighet gjennom hele profilet (Havstein), og mye mer vann holdes i jorda enn i siltig grovsand (Tiller) Ingen vannansamling på kistedybden (drenering på 160 cm dybde)

6 Hafslund kirkegård, Sarpsborg Konklusjoner Publiserte anbefalinger om egenskaper til masser til kistegravfelt gir tilstrekkelig drenering, men nesten ingen vannlagring. Fungerer som rotsperrelag og gir risiko for at nedbrytningsprosessen stopper (mumifisering). Gravplasser kan legges til veldrenert jord, slik som en finner på gamle kirkegårder som har fungert bra i flere hundre år Ved masseutskifting bør en se massene til kistegravfelt og topplagsmasser som en helhet. Lokal produksjon av egnede blandinger vil kunne gi meget godt resultat