Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommersialisering med miljø som rammebetingelse"

Oddbjørn Andersen
8 år siden
Visninger:

1 Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo 26. november 2015

aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk

2 Miljø som rammebetingelser Markedsbaserte rammebetingelser: Omdømme Merverdi/etterspørsel av miljøvennlige produkter Politiske Økonomiske: støtteordninger og avgifter Regulerende: forskrifter, lover og vedtekter

miljøvennlige produkter Politiske Økonomiske:

3 Miljøvennlige produkter lønnsomt (Kilde: Dagens Næringsliv)

4 Eksempel omdømme Kilde: Telemarksavisa nett 01. februar 2015

5 Støtteordninger Kilde: Bondebladet

6 Reguleringer EU rammedirektiv for avfall Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

7 Avfallshierarkiet Bilde: LOOP

8 Livsløpsperspektiv kan gi andre løsninger enn avfallshierarkiet Kilder Logistikk Behandling Anvendelse Nytten av anvendelse Sagbruk Innsamling Herding Skogbruk Jordbruk Erstatte andre innsatsfaktorer Treforedling Mellomlagring Blanding Grøntanlegg Teknisk anvendelse Økt produksjon Fjernvarme Transport Pelletering Deponi

Jordbruk Erstatte andre innsatsfaktorer Treforedling Mellomlagring Blanding

9 Deponering Dagens praksis, men lavest i avfallshierarkiet Priser på rundt 600 kroner per tonn pluss transport

10 Materialgjenvinning- Kriterier for avfallsfasens opphør Hva skal til for at det ikke lenger er avfall? Stoffet er normalt brukt til spesifikke formål Marked eller etterspørsel er tilstede Stoffet oppfyller tekniske krav for anvendelsen og eksisterende forskrift og standarder Bruken må ikke overordnet negativ miljø- eller helsepåvirkning

Stoffet er normalt brukt til spesifikke formål Marked eller etterspørsel er tilstede

11 Gjenvinning til teknisk anvendelse NOAH motter tonn flyveaske årlig fra forbrenningsanlegg Substitusjonseksempel med tall fra askeprøvene og produksjon av brent kalk: 1 kg bunnaske (tørrvekt) Brukt til å nøytralisere syre istedenfor kalk Unngår utslipp på 0,3-0,5 kg CO 2 -ekv.

askeprøvene og produksjon av brent kalk: 1 kg bunnaske (tørrvekt) Brukt

12 Bruk i jordbruk og grøntanlegg - Kriterier for avfallsfasens opphør Kriterier for avfallsfasen opphør Stoffet er normalt brukt til spesifikke formål Marked eller etterspørsel er tilstede Stoffet oppfyller tekniske krav for anvendelsen og eksisterende forskrift og standarder Bruken må ikke overordnet negativ miljø- eller helsepåvirkning Sitasjon anvendelse i skog Omfattende bruk av gjødsling Brukt i flere tilfeller Krav i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Antar ok når samsvar med forskrift, men mulig endring i krav i revidert forskrift Omfattet av forskrift og behov for næringsstoffer, men aske er foreløpig kun brukt i noen tilfeller

helsepåvirkning Sitasjon anvendelse i skog Omfattende bruk av gjødsling Brukt i flere tilfeller Krav i forskrift om gjødselvarer mv.

13 Bruk i skog - Kriterier for avfallsfasens opphør Kriterier for avfallsfasen opphør Stoffet er normalt brukt til spesifikke formål Marked eller etterspørsel er tilstede Stoffet oppfyller tekniske krav for anvendelsen og eksisterende forskrift og standarder Bruken må ikke overordnet negativ miljø- eller helsepåvirkning Sitasjon anvendelse i skog Ikke normalt med P og K gjødsling til skog i Norge. Brukt i Sveige ved GROT-uttak Ikke normalt med P og K gjødsling til skog i Norge. Ikke omfattet av dagens forskrift, men Miljødirektoratet et åpen for at det kan inkluderes i revidert forskrift under visse forutsetninger Begrensede negative effekter under visse betingelser og potensial for tilvekst Forskrift kan åpne for bruk i skog, men etterspørsel usikker. Med tanke på omfanget av konvensjonell gjødsling i skog, så er det usikkert at tilvekst for skogeier er nok. Klimatiltak for økt tilvekst og GROT-uttak kan endre rammebetingelser

Brukt i Sveige ved GROT-uttak Ikke normalt med P og K gjødsling til skog i Norge.

14 Erstatning av andre innsatsfaktorer i anleggsjord 10 kg treaske kan brukes per m 3 anleggsjord Alternativt: 4 kg kalkstein CaCO 3 2,4 kr 0,5 kg fullgjødsel mikro 2,7 kr Totalt cirka 5 kroner spart per m 3 Per tonn aske gir dette 500 kroner spart Gir miljøgevinst ved å substituerer produksjon av konvensjonelle gjødselvarer

mikro 2,7 kr Totalt cirka 5 kroner spart per m 3 Per tonn aske gir dette 500

15 Avfallshierarkiet Bilde: LOOP

16 Avfallsreduksjon Hvordan kan man redusere mengden askeavfall? Fullstendig forbrenning Endre brennstoff Bark 4 % aske Ved 0,3 % aske Skifte fra barkfyring til ved har da i teorien potensiale om 90 % reduksjon av aske Aske fra flis mindre innhold av kadmium, krom og kobber enn bark Redusert etterspørsel etter flis kan gjøre dette lønnsomt, men avhengig av etterspørsel etter bark

til ved har da i teorien potensiale om 90 % reduksjon av aske Aske fra flis mindre innhold av

17 Torvuttak er omstridt Kilde: nrk.no

18 Bruk av bark til jordprodukter Overgang fra bark til flis som bioenergi er avhengig av marked for bark til andre anvendelser. Bruk bark som erstatning av torv i jordprodukter kan ha klimamessige fordeler Rammebetingelser som kan endre seg: Regulering eller avgift på uttak av torv Privatpersoner eller offentlig anskaffelser av jordprodukter kan unngå torv

Bruk bark som erstatning av torv i jordprodukter kan ha klimamessige fordeler

19 Oppsummering Deponering ser ut til å være den mest brukte løsningen nå, men kostbart og lavest i avfallshierarkiet Langøyas bruk av aske regnes av myndighetene som gjenvinning og gir klimabesparelser, men kostbart Bruk av aske som gjødsel av aske kan gjøres der hvor det er omfattet av regelverk og markedet har behov. Dagens situasjon grøntanlegg og jordbruk Skog hvis ny forskrift og støtteordninger eller krav til gjødsling Reduksjon i aske som trenger behandling kan gjøres ved å sikre fullstendig forbrenning og skifte fra bark til ren flis

omfattet av regelverk og markedet har behov.

20 Referanser Belbo, H. & Gjølsjø, S. (2008). Trevirke Brennverdier og energitetthet. Viten fra Skog og landskap 01/08.

Like dokumenter

AP5: Økonomi og bærekraft

AP5: Økonomi og bærekraft Lars Tellnes, Treteknisk Seminar i FoU-prosjektet Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskaping og bærekraftig skogbruk 25. oktober 2013 Forskningsveien 3 B,