Sammendrag av innholdet i regelverksutkastet

Transkript

1 Sammendrag av innholdet i regelverksutkastet Forordningen gjelder CE-merkede gjødselprodukt og får ikke anvendelse for gjødsel som markedsføres etter nasjonale regler. Det vil si at det vil fungere slik som det i dag gjør på områdene mineralgjødsel og kalk, der det er valgfritt om en vil markedsføre produktene etter forskrift om gjødsel- og kalkingsmiddel eller forskrift om EF-gjødsel. Mye av bakgrunnen for forslaget til nytt regelverk er satsingen på den sirkulære økonomien, med ønske om nye arbeidsplasser basert på resirkulering av avfall. Medlemsstatene skal ikke hindre omsetningen av CE-merket gjødselprodukter som oppfyller kravene i forordningen. Det er likevel med et forbehold om at regelverket ikke skal påvirke anvendelsen av følgende regelverk: (a) Direktiv86/278/EEC (Slam) (b) Direktiv89/391/EEC (Arbeiderhelse) (c) Forordning (EU) nr. 1907/2006 (REACH) (d) Forordning (EU) nr. 1272/2008 (CLP) (e) Forordning (EU) nr. 1881/2006 (Kontaminanter i mat) (f) Direktiv2000/29/EC (Plantehelse) (g) Forordning (EU) nr. 98/2013 (Eksplosiver) (h) Forordning (EU) nr. 1143/2014 (Fremmede arter) Produktkrav Produktene skal tilfredsstille kravene i den relevante produktkategorien i vedlegg I. Kategoriene er satt opp etter funksjon, for eksempel gjødsel eller jordforbedringsmiddel. Vedlegg I inneholder også en rekke produktkrav blant annet grenseverdier for tungmetaller. I tillegg skal produktene tilfredsstille kravene for de relevante materialkategoriene i vedlegg II. Vedlegget inneholder for eksempel krav til hvilke råvarer som kan brukes, hygienisering, innhold av fremmedlegemer og organiske miljøgifter (PAH). For noen aspekter som ikke omfattes av vedlegg I eller II må gjødselproduktene ha en slik kvalitet at deres bruk ikke fører til at mat eller fôr av vegetabilsk opprinnelse blir utrygge i henhold til betydningen i artikkel 14 og 15 i forordning (EU) nr. 178/2002 (Allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket). Merkeregler følger av vedlegg III. Krav til bransjen Det er satt tydelige krav til aktører som er involvert i de ulike leddene, fra produksjon til salg av gjødsel. Regelverket er tydelig på at ansvaret for konformitet er hos produsent, men det er plikter på alle ledd, blant annet når det gjelder varsling og oppbevaring av dokumentasjon (10år).

2 Konformitet Produsentene har ansvar for at produktene er i samsvar med regelverket og det kreves at dette dokumenteres. Den enkleste måten å dokumentere dette på er ofte å følge relevante standarder. Det er forventet at det vil bli en del nye standarder på området, og dersom norsk bransje er interessert i å følge dette arbeidet må de henvende seg til Standard Norge. Det må være en samsvarserklæring for produktene. Den skal ha struktur som fastsatt i vedlegg V, og skal inneholde elementene beskrevet i de/den relevante modulen(e) fastsatt i vedlegg IV. Et CE-merket gjødselprodukt som har gjennomgått en gjenvinningsfunksjon og er i samsvar med de kravene som er fastsatt i forordningen, skal anses å oppfylle de vilkårene som er fastsatt i artikkel 6 (1) i direktiv 2008 / 98 / EC, og har derfor sluttet å være avfall (End of waste). Det er åpnet for at kommisjonen kan gi gjennomføringsbeslutninger med spesifikasjoner av kravene i vedlegg I, II og III, i tråd med rådgivingsprosedyren (forordning (EU) 182/2011). Notifiserte organ I vurderingen av produkter av enkelte typer og av enkelte råvarer, er det krav til at en uavhengig tredjepart er inne å gjør en vurdering av om produktene er i overenstemmelse med regelverket. Et slikt organ for uavhengig tredjepartvurdering av gjødsel finnes ikke i Norge i dag og er i tilfelle noe nytt som må etableres. Bransjen er selv ansvarlig å betale kostnaden ved en slik vurdering. Det ligger også en del oppgaver på myndighetene med å utpeke et organ som skal vurdere og overvåke disse aktørene som gjør tredjepartsvurderinger av CE- merkede gjødselprodukt. Markedsovervåkning Regelverket inneholder krav til markedsovervåkning. I tillegg gjelder bestemmelsene om markedsovervåkning i forordning (EF) nr. 765/2008. Det er beskrevet ulike prodsedyrer for reaksjoner på bakgrunn av om manglende overenstemmelse med kravene skyldes brudd på kravene som er stilt i vedlegg I, II eller III eller om det gjelder forhold som ikke er beskrevet i detalj. Det er også en oppfølgingsprosedyre med vurdering av om de nasjonale tiltakene som ble gjort var begrunnet eller ikke. Gjennomføringsrettsakter Kommisjonen får delegert myndighet til oppdatere vedleggene for produkter som det kan bli betydelig handel med og som ikke utgjør en risiko. Det inkluderer å oppdatere lister i vedleggene, som listen med godkjente mikroorganismer. Det er også nevnt spesifikke krav til hvilken informasjon som må foreligge ved utvidelse av listen. Avledede slamprodukter, aske og biokull kan være aktuelle i en senere utvidelse av regelverket.

3 ikke-mikrobiell biostimulant Organisk ikke-mikrobiell biostimulant Mikrobiell biostimulant Dyrkingsmedium jordforbedringsmiddel Organisk jordforbedringsmiddel Kalk mikronæringsstoffsgjødsel hovednæringstoffsgjødsel Organisk mineralsk gjødsel Organisk gjødsel Vedlegg 1: Produktkategorier Det er syv hovedkategorier av gjødsel. Kategoriene er: gjødsel, kalk, jordforbedringsmiddel, vekstmedium, agronomisk additiv, biostimulanter og mekaniske blandinger. Definisjonene til de ulike kategoriene er ikke helt sammenfallende de som er brukt i norsk regelverk. Det er ulike grenseverdier for tungmetaller for ulike produktkategorier, som vist i tabell 1. Bakgrunnen for forskjellene er blant annet mengdene forventet brukt og hva som er oppnåelig innenfor de ulike kategoriene. Tabell 1 : Grenseverdier for tungmetall i mg per kilo tørrstoff. Cd 1, ,5 1,5 3 3 Cd (mindre enn 2,18% P) Cd (mer enn 2,18%P) 3 3 * * Cr VI Hg Ni Pb As * Grenseverdi for Cd i organiskmineralsk gjødsel og uorganisk hovednæringsstoff-gjødsel er 137,4 mg\kg P etter 5 år 91,6 mg\kg P og etter 12 år 45,8 mg\kg P. I dag er grenseverdien 100mg\kg P i Norge. Viktige forskjeller til dagens norske regelverk er at det kun er grenseverdi for Cr VI og ikke krom total. Videre mangler grenseverdier for Cu og Zn. Det er kun merkekrav for Cu og Zn dersom det er over henholdsvis 200mg og 600 mg per kg tørrstoff. De andre grenseverdiene er stort sett i klasse II og III. Utkastet har grenseverdier for tungmetall i produktkategorier hvor det ikke er grenseverdi i det norske regelverket i dag, for eksempel for kalk.

4 Vedlegg 2: Komponenter Vedlegg 2 oppgir hvilke komponenter som kan brukes til å lage en CE-merket gjødsel. CMC 1: Stoffer og blandinger av jomfruelige materialer CMC 2: Ikke-forarbeidede eller mekanisk forarbeidede planter, plantedeler eller planteekstrakter CMC 3: Kompost CMC 4: Avgasset biomasse fra energigrøder CMC 5: Avgasset biomasse bortsett fra avgasset biomasse fra energigrøder CMC 6: Biprodukter fra næringsmiddelindustrien CMC 7: Mikroorganismer CMC 8: Agronomiske additiver CMC 9: Næringsstoffpolymerer CMC 10: Polymerer bortsett fra næringsstoffpolymerer CMC 11: Visse animalske biprodukter I hver kategori følger det en rekke spesifikke krav alt etter hvilke råvarer det er åpnet for. Kravene til hygienisering for kompost og biorest inneholder ulike alternativer for tid og temperatur i tillegg til andre krav som er kjent fra biproduktregelverket. Det er også krav til omdanningsgrad og grenseverdi for PAH 16 og fremmedlegemer i disse komponentkategoriene. Kategori CMC 2 åpner for lettere behandlet plantemateriale uten krav til hygienisering. I kategori CMC 7 er det foreløpig åpnet for mikroorganismene Azotobacter spp, Mykorrhizasvampe, Rhizobium spp. og Azospirillum spp. Vedlegg III: Merkeregler Vedlegget inneholder detaljerte merkeregler på bakgrunn av produktkategori og komponentkategori. Hovedregel er at komponenter skal oppgis om de utgjør minst fem prosent av totalvekten. Det skal også merkes med alle relevante opplysninger om anbefalte tiltak som må gjøres for å styre risiko for menneskers, dyrs eller planters sunnhet, sikkerheten eller miljøet. Vedlegg IV og V: Samsvarsvurdering Det er fire ulike modeller for overensstemmelsesvurdering Modul A: Intern produksjonskontrol betyr at det er tilstrekklig at produsenten garanterer at de oppfyller forpliktelsene på eget ansvar og erklærer at produktet oppfyller relevante krav i forordningen. Modul B: Et teknisk kontrollorgan må undersøke den tekniske utformingen av produktet og verifisere og attesterer at den tekniske utformingen oppfyller kravene i forordningen.

5 Modul C: Er en typesamsvarsvurdering på grunnlag av intern produksjonskontroll der produsenten sikrer og erklærer at produktet er i samsvar med typen beskrevet i EU - typeprøvingssertifikatet og oppfyller de relevante kravene i forordningen. Modul D: Kvalitetssikring av produksjonsprosessen er en samsvarsvurdering der et eksternt akreditert bemyndiget organ må vurdere kvalitetsstyringssystemet og det skal også overvåke virksomheten blant annet gjennom besøk. For ammoniumnitratgjødsel med høyt nitrogeninnhold er det en spesialvariant av Modul A med forsterket produktkontroll.