Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst?"

Transkript

1 Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst? Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Trond Knapp Haraldsen 2), Siv Lene Gangenes Skar 3), Annbjørg Øverli Kristoffersen 3), Christian Uhlig 4) og Ruth Gebauer 5) 1) Bioforsk Økologisk 2) Bioforsk Jord og miljø 3) Bioforsk Øst 4) Bioforsk Nord 5) Dr.ing., privat, Alta

2 Innhold Litt om Bioforsk Fiskeslam til energiproduksjon - Biogass, hvordan produseres det? - Økt gassutbytte med tilsetning av slam Fiskeslam til plantevekst - Hva inneholder fiskeslam, og hva trenger plantene? - Gjødseleffekt av fiskeslam - Mulig teknologi for å forenkle utnyttelsen av slam Muligheter i blå-grønt samarbeid

3 Bioforsk 7 forskingssentre og 13 lokaliteter over hele landet Bioforsk Nord, Holt, Tromsø Svanhovd Bodø Tjøtta Totalt ca. 450 ansatte Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Fureneset Ullensvang Bioforsk Vest, Særheim Landvik Løken Bioforsk Øst, Apelsvoll Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Plantehelse Bioforsk ledelse

4 Aktiviteter i Bioforsk av interesse for havbruks-sektoren Alger: Høsting, seleksjon, kultivering/dyrking, utnyttelse til fôr, Bodø. Mikroalger til energi, Ås Integrert multitrofisk akvakultur, pilot i Gildeskål 2013 Akvaponics: Planter renser vann for næringsstoffer, Landvik Bioenergi: Biogass, substrater, prosess, mikrobiologi, Ås, Tingvoll Gjødsel og jordforbedring, resirkulering av næringsstoffer og organisk materiale, Ås, Tingvoll God kompetanse på kjemiske analyser: Bioaktive stoff, fiskevaksiner fra planter, Ås God geografisk spredning og god kontakt med landbruksnæringa

5 Fiskeslam til energiproduksjon? Ja takk! Metan-utbytte (L/kg substrat) 100 % slam M:S 0:100 M:S 12,5:87,5 M:S 25:75 M:S 37,5:62,5 M:S 50:50 M:S 67:33 M:S 83:17 M:S 100: Days 100 % kumøkk Metan-utbytte i liter per kg substrat for de ulike substrat-blandingene. M: Storfegjødsel, S: Fiskeslam.

6 Hva er biogass? Biogass dannes når organisk materiale, f.eks. husholdningsavfall eller husdyrgjødsel, gjærer uten tilgang på luft (anaerob utråtning) Biogass produseres også naturlig, ved nedbryting av organisk materiale f.eks. i myrer, deponier eller gjødsellagre Biogass består hovedsakelig av metan (CH 4 ) og karbondioksid (CO 2 ) Biogass kan utvinnes fra gjødsel, evt. i kombinasjon med annet organisk materiale (avfall). CH 4 -andel ca. 60% Biogass fra gamle søppeldynger kalles deponigass; CH 4 - andel ca. 50% Biogassen dannes av metandannende bakterier. Enkel kjemi: -COOH blir til CH 4 + H 2 i stedet for at COOH blir til CO 2 og H 2 O CH 4 Nærbilde av metandannende bakterier

7 Hvorfor behandle husdyrgjødsel i biogassanlegg? CH 4 Kilde: Landbrukets klimamelding, 2009: Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla til biogass innen Kilde: St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. egpubl/stmeld/ /stmeld-nr html?id= KLIMA - Mindre tap av metan fra gjødsellageret etter utråtning - Bra å utnytte en ressurs som ellers går til spille - Biogassen kan erstatte fossil energi og dermed gi ytterligere reduksjon i klimabelastning Valtra Duel Fuel

8 Hvorfor behandle husdyrgjødsel i biogassanlegg? AGRONOMI - Gjødsla blir enklere å spre, synker raskere ned i jorda - Mindre ubehagelig lukt fra gjødsla ved spredning - Bedre N-tilgjengelighet? - Hygienisering (frø, parasitter) Organisk N blir til ammonium (NH 4 ) i biogassprosessen

9 Elementer i et biogassanlegg Ca. 30 % av energien kan omgjøres til el. strøm Organisk avfall Biogass CHP Combined Heat and Power Biogass Biogass 10 % til oppvarming Varme Gjødsel Evt. annet substrat Reaktor (anaerob) Nedkjøling Sluttlager

10 Gårdsbasert anlegg på Tingvoll gard - Gjødsla samles i flyterenne med oppsamling i pumpekum - Pumpes over til råtnetank på 30 m 3 (2 stk), via miksetank inne i styringskontaineren - Gasslager i råtnetankene - Gass skal brennes i gassovn i gamlelåven

11 Tingvoll gard ny og gammel driftsbygning, biogassanlegg og CHP

12 Råtnetankene i biogassanlegget på Tingvoll gard - Omrøring skjer med gass (jet-strøm) - En skillevegg (rød linje) bremser det øverste laget, med høyest TS innhold, når tanken rømmes (2 g /dag) - Gjødsel på vei ut (brun) møter en gass-strøm som bremser faste partikler (grønn pil)

13 Utprøving: Slam til biogass Minireaktorer laget av 8 liters plastkanner, tilkoplet gasstette poser for oppsamling av gass Oppvarming i vannbad med sirkulasjon, 33 C Reaktorene må ha nytt «fôr» jevnlig En reaktor fôret med husdyrgjødsel, de andre med blanding av husdyrgjødsel og fiskeslam 2 reaktorer (gjentak) med 25 % slam, en med mål om 50 % slam, i praksis mindre Reaktorene fylt med 8 liter biorest I en stabiliseringsperiode fram til 10.8 ble de «fôret» med husdyrgjødsel i samme blandingsforhold som i råtnetanken i anlegget, 1 : 26 (3 dl per dag; 0,3/8=26) I reaktorene med 25 % slam ble husdyrgjødsla gradvis skiftet ut med slam til «fôret» inneholdt 25 % slam og 75 % husdyrgjødsel Reaktoren med 50 % slam fikk mange problemer underveis

14 Enkel metodikk En gassmåler og ei stoppeklokke brukes til å måle volumet med gass når posene tappes Gassmåleren måler andelen metan i biogassen

15 Mer biogass med fiskeslam! Stappfulle gassposer etter 9 dager med innmating av fiskeslam og husdyrgjødsel Mini-reaktoren med bare husdyrgjødsel har vesentlig lavere gassproduksjon OBS: Rett etter at bildet ble tatt, stoppet gassproduksjonen opp pga. «overfôring» Husdyrgjødsel og slam Husdyrgjødsel

16 Utvikling i ph og fettsyrer underveis Fettsyrer (VFA), mg/liter ph Dag 10-20: Forholdsvis stabil ph, men likevel opphopning av fettsyrer Dag 20: Kraftig dropp i ph FS FS 25-2 FS-X Dag 10: VFA høyere enn anbefalt, men buffereffekten gir stabil ph og vi antar at prosessen er god Dag 18: Endelig fikk vi i gang titratoren! Prøvene før dag 18 er analysert i ettertid Dager etter start tilførsel av «fôr» Dag 20-60: Det tok lang tid å bryte ned fettsyrene igjen!

17 Titrator for måling av fettsyrer i biogass-substrat Årsaker til opphopning av fettsyrer kan være tilgang på luft, for mye ammonium eller for mye fett. Det er de metandannende bakteriene som er påvirket. Fettsyrene kan dermed være en indikasjon på et annet problem Uansett er de et substrat som må brytes ned før ytterligere fôring kan skje

18 Gassproduksjon i ulike blandinger Akkumulert gassproduksjon CH 4 [l] HG 19 FS-25_1 19 FS-25_2 37 FS-50_X 16 Maksimal gassproduksjon på ett døgn (17.august) CH 4 [l] HG 1 FS-25_1 5 FS-25_2 6 FS-50_X 5

19 Metan-utbytte (L/kgVS) Bra å blande slam og gjødsel 3 mnd ved konstant temperatur, 35 ºC Inokulum : Substrat = 3 : 2 (v : v) Ingen utskifting av substrat, ingen lufttilførsel Max utbytte per kg VS: 87,5 % slam M:S 0:100 M:S 12,5:87,5 M:S 25:75 M:S 37,5:62,5 M:S 50:50 M:S 67:33 M:S 83:17 M:S 100: Days

20 Les mer i fersk rapport Kvalifiseringsprosjekt fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge Prosjekteier: Smøla klekkeri og settefisk

21 Hva med salt slam? Saltinnhold hemmer prosessen Salt kan tynnes ut med ferskvann, eller fjernes ved avvanning Mer i neste avsnitt

22 Fiskeslam til plantevekst? Planter trenger 6 makronæringsstoff: N, K, P, Ca, Mg, S Fiskeslam inneholder mye N, P og Ca; lite K og Mg. S?

23 Bjorå gartneri, Evje i Setesdal: Samdyrking av fisk og drivhusvekster Grafikk: Jan Grytting, Fædrelandsvennen,

24 Bjorå gartneri, Evje i Setesdal: Tomater dyrkes med næringstilførsel kun fra fisken (men det tilføres kalium med KOH) Fisk: Små ørret fanget i ruser i elva Otra. Fôres opp til rakfisk? Ingen utslipp av næringssalter. Tomater: Med vann som dyrkingsmedium er oppvarming overflødig. Skar, pers. medd. 2012

25 Lokal tilnærming på Nordmøre: Slam fra smoltoppdrett på Tustna

26 Næringsinnhold i fiskeslam (ferskvann) Type/ Lokalitet Laksesmolt Kyrksæterøra 1992, middel av 3 (*2) analyser Røye, Bardu villmarksfisk Laksesmolt, Marine harvest Nordheim, Tustna Laksesmolt, Marine harvest Nordheim, Tustna Husdyrgjødsel, melkeku, Tingvoll gard TS, % Tot-N NH 4 -N P K Ca Mg ph Referanse eller lab % av TS ,2-12,3 8,7 1,5 2,3 0,1* 3,1* 0,2 5,4-6,2 Gebauer & Eikebrokk ,7 7,6 1,1 1,9 0,1 5,5 0,1 5,8 Uhlig ,6 11,8 6,1 2,9 0,2 5,6 0,2 5,8 15,4 3,6 1,2 1,2 0,1 2,3 0,1 5,4 Eurofins ,6 3,3-0,9 0,1 2,0 0,1 5,5 Nofima ,8 4,8 2,7 0,8 5,8 1,8 0,7 7,1 Eurofins 2012

27 Potteforsøk med raigras Potter volum ca 8 liter, fylt med 5,4 kg næringsfattig sandjord + slam eller husdyrgjødsel Forsøksvekst raigras, 30 frø per potte Lav mengde 200 g slam/gjødsel per potte = 9 tonn/daa Høy mengde 400 g slam/gjødsel per potte = 18 tonn/daa Kontroll-ledd uten gjødsel, tre gjentak (potter) per forsøksledd Vekstperiode 27. juni - 9. september 2012, pottene sto ute

28 Spirehemming ved høy mengde slam Potte med høy (t.v.) og lav (t.h.) mengde slam, Antall planter av raigras per potte, gjennomsnitt for hver behandling Dato Kontroll HG lav HG høy Slam lav Slam høy

29 Dårligere vekst med enn uten slam? Tørrvekt av raigras per potte, g. Gjennomsnitt for hver behandling Dato Kontroll 0,2 3,8 HG lav 1,2 5,5 HG høy 0,7 9,1 Slam lav 0,2 1,7 Slam høy 0,0 3,2 P-verdi 0.7 (ns) 0,03 (*) Fra venstre: HG lav, HG høy, slam lav, slam høy, kontroll,

30 God virkning av røyeslam til timotei Gjødselvirkning av fiskeslam og fiskeensilasje er minst like bra som husdyrgjødsel eller mineralgjødsel (Uhlig & Haugland 2007)

31 Potteforsøk med avfallsbasert gjødsel til hvete,16 kg N/daa Haraldsen et al. Ugjødslet Kalksalpeter + aske Kjøttbeinmel + aske Matavfall + aske Fiskeslam + aske

32 Organisk gjødsel basert på avfall Parameter Enhet Avvannet slam fra Behandlet organisk avfall (GE) settefiskanlegg Fiskeslam Fiskeslam Matavfall settefisk torsk År Tørrstoff % 13,5 10, Total-N g/100 g TS 3,98 4,76 6,9 7,7 4,9 Ammonium-N g/100 g TS 1,22 1,64 0,26 0,26 0,02 Total-P g/100 g TS 2,38 2,87 1,7 2,2 0,52 Total-K g/100 g TS 0,05 0,06 0,3 0,13 0,76 Total-Mg g/100 g TS 0,06 0,07 0,17 0,49 0,09 Total-Ca g/100 g TS - - 2,9 5,3 1,3 Total-S g/100 g TS 0,37 0,43 0,42 0,46 0,23 Total-Na g/100 g TS - - 0,20 1,0 0,05 Løst klorid g/100 g TS Kadmium mg/kg TS 0,89 1,00 0,40 0,17 0,01 Kobber mg/kg TS Sink mg/kg TS Krom mg/kg TS 2,8 3,6 2,0 2,1 0,5 Nikkel mg/kg TS <4 <4 0,5 2,4 2,1 Haraldsen, pers. medd. 2013

33 Effektiv avvanning: Global Enviro Fra Rica hotell Sunnfjord i Førde Styringsenhet og behandlingsanlegg for av matavfall Matvavfallet kvernes på kjøkkenet, går i vakuumrør til separasjonsenhet for vann og fett (fettavskiller) Protein og karbohydratrikt materiale går inn i komposteringsreakto ren, der varmgang utnyttes til tørking Foto: Trond Knapp Haraldsen

34 Fra flytende slam til pulver Pulver etter endt behandling av matavfall fra storhusholdning Fiskeslammet blir omtrent likt, men noe mer finpartikulært I oppdrettsanlegg er første avvanning mekanisk filter eller sentrifuge Haraldsen, pers. medd Foto: Trond Knapp Haraldsen

35 Økt kornavling med avfallsgjødsel Kristoffersen et al., 2013

36 Videre spørsmål Er GE-pulver egnet som substrat i biogassanlegg? Kan GE-behandling redusere problemene med slam fra saltvann? Kan ferskt slam brukes som eneste substrat i biogassprosess på smoltanlegg? Kan utråtning stabilisere slammet og kanskje redusere ubehagelig lukt? Hva med hygiene ved bruk av slam som gjødsel? Kan vi supplere slam med treaske for økt K og Mg? Vi ønsker oss (minst) ett nytt prosjekt

37 Konklusjon: Fra fjord til jord? Slam fra fiskeoppdrett kan brukes til både gjødsel og biogass, men det gjenstår mye utprøving for å etablere gode system i praksis Samarbeid mellom blå og grønn sektor gjør at vi forsker på nye problemstillinger Bioforsk er tilgjengelig over hele landet, velkommen til å ta kontakt!

Utnyttelse av slam fra akvakultur

Utnyttelse av slam fra akvakultur Utnyttelse av slam fra akvakultur -til gjødsel og biogassproduksjon Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Susanne Friis Pedersen 1), Siv Lene Gangenes Skar 2), Christian Uhlig 3) og Ruth Gebauer 4) 1)

Detaljer

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk Innlegg på Forum Fornybar Arrangert av Energiregion Møre Molde, 5.4.2011 Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese Joshua Cabell Forsker i avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi Den Norske Gasskonferansen 05.04.2017 AGENDA Litt om NIBIO Om biogass og fiskeslam Eksempler

Detaljer

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS Agenda (18 minutter) Dagens situasjon Slam i settefiskindustrien Kriterier for valg av utstyr

Detaljer

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014

Detaljer

Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel

Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk -med god hjelp fra Roald Sørheim, Espen Govasmark m.fl., Bioforsk jord og miljø Innlegg på fagseminar:

Detaljer

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale

Detaljer

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Praktiske erfaringer med biogassanlegg Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Pumpekummen. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk

Pumpekummen. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk Pumpekummen Her i pumpekummen rundpumpes møkka for å blande inn møkka som kommer fra flyterenna. Møkka, som kommer fra ca. 25 melkekyr som bor i fjøset bør være homogen for å sikre stabil drift og jevn

Detaljer

Bærekraftig landbruk på norske ressurser? Kristin Sørheim Landbrukskonferansen i Molde 7.mars 2014

Bærekraftig landbruk på norske ressurser? Kristin Sørheim Landbrukskonferansen i Molde 7.mars 2014 Bærekraftig landbruk på norske ressurser? Kristin Sørheim Landbrukskonferansen i Molde 7.mars 2014 Er det mulig? Ikke faglig enighet om hva et bærekraftig landbruk er Mat er makt Ikke politisk enighet

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Don t waste the energy!

Don t waste the energy! Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Bruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro!

Bruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro! Bruk av biorest Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar 2011 Ivar Sørby Re Bioconsult Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hva er biogassproduksjon Hva er biorest Næringsinnhold

Detaljer

Iselin B. Sæther. Veileder: Johan Oppen

Iselin B. Sæther. Veileder: Johan Oppen Iselin B. Sæther Veileder: Johan Oppen 1 Minimizing the cost of fish sludge recycling for land based hatcheries in Møre og Romsdal 2 Disposisjon Introduksjon Beskrivelse av problemet Forskningsspørsmål

Detaljer

Energiproduksjon, klimaeffekt og avlingseffekt i et gårdsbasert biogassanlegg

Energiproduksjon, klimaeffekt og avlingseffekt i et gårdsbasert biogassanlegg Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 98 2014 Energiproduksjon, klimaeffekt og avlingseffekt i et gårdsbasert biogassanlegg Ingvar Kvande, Anne-Kristin Løes Bioforsk Økologisk Hovedkontor/Head office

Detaljer

Biogass for settefisk

Biogass for settefisk Biogass for settefisk TEKSET 2016 Kristian T. Reiten, Senior prosjektleder Bakgrunn og Problemstilling Settefiskanlegg opplever skjerpede krav til Rensing av utslippsvann Utslippsvolum Vannforbruk Konsekvenser

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk BIOGASS 11 Ørland kultursenter Brekstad, 8. og 9. mars 2011 Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk Kort om hva jeg vil si litt om: St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene

Detaljer

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 149 Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Jostein Skretting 2, Anne Kari Bergjord 3 & Trond Knapp Haraldsen

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor

System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 33 2012 System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor Anne-Kristin Løes, Ingvar Kvande, Knut Tronsen og Morten Holvik Forsidebilde: Lager av bleikejord fra margarinproduksjon

Detaljer

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt ECOPRO AS Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt 16,73% 18,31% 16,75% Nøkkelinformasjon 10% 28,21% 10% Fabrikken i drift siden 2008 Eid av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

HYPERTERMOFIL FERMENTERING

HYPERTERMOFIL FERMENTERING HYPERTERMOFIL FERMENTERING Hyperthermics Energy (HTE) Kompakt, kost effektiv og robust teknologi. Biohydrolytisk forbehandling ved høye temperaturer gir økte utbytter og hygienisering HTE Forskning i verdensklasse

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

kalket slam som jordforbedringsmiddel

kalket slam som jordforbedringsmiddel kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel

Detaljer

Fiskeslam frå oppdrettsanlegg

Fiskeslam frå oppdrettsanlegg Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 27 2014 Fiskeslam frå oppdrettsanlegg Gjødsel til planter eller råstoff for biogass? Eivind Vangdal, Kristin Kvamm-Lichtenfeld, Roald Sørheim og Øystein Svalheim

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap)

Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap) Forprosjekt, prosjektbeskrivelse: Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap) Mål Prosjektet Biogasskunnskap skal undersøke hvordan

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og

Detaljer

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bakgrunn: Økte slammengder Biogass-prosessen Gassproduksjon Forskningsprosjekt Stikkord: Skogsbilvei/turvei Hordvikskogen 2 Krav

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus

Detaljer

Aske - hva og hvorfor

Aske - hva og hvorfor Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Kretsløpsbaserte avløpsløsninger - et reelt alternativ

Kretsløpsbaserte avløpsløsninger - et reelt alternativ Kretsløpsbaserte avløpsløsninger - et reelt alternativ Ola Stedje Hanserud, Bioforsk Foto: Länsstyrelsen i Västerås Struktur Hvorfor kretsløpsbasert avløpshåndtering i Norge? Litt mer om P Avløpsvannets

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Siv.ing. Bjarne Paulsrud, Paulsrud Consulting AS Norsk Vann sitt fagtreff 25 26.10.16, Quality Hotel 33, Oslo 1

Detaljer

Hva skal vi gjøre med fosforet? Arbeidet med nasjonal fosforstrategi

Hva skal vi gjøre med fosforet? Arbeidet med nasjonal fosforstrategi Hva skal vi gjøre med fosforet? Arbeidet med nasjonal fosforstrategi Venus Alkymisten Brand ville utvinne salter fra urin Han fant et hvitt stoff som brant med lys flamme Fosforescens brukes fremdeles

Detaljer

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg side 1 Dagens anlegg Bygd og satt i drift i 1977 og ble rehabilitert i 1994 Mekanisk/kjemisk rensing basert på etterfellingsprinsippet Avvanning

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen

Detaljer

Fiskeslam som nitrogengjødsel

Fiskeslam som nitrogengjødsel Fiskeslam som nitrogengjødsel Effekt av ulike behandlingsteknologier NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 118 2016 Eva Brod, Trond Knapp Haraldsen, Tore Krogstad* NIBIO miljø og naturressurser, Ås, *NMBU, Ås TITTEL/TITLE

Detaljer

Fiskeslam i omløp Lindum AS. Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 09. februar 2017

Fiskeslam i omløp Lindum AS. Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 09. februar 2017 Fiskeslam i omløp Lindum AS Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 09. februar 2017 Om Lindum Lindum Eier: Drammen Kommune 100 % Omdannet til aksjeselskap i 2001 markedsorientering Industrikonsern 2008

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Fag- og prosjektområder Forbehandling og blandinger av substrater Mikrobiologi Reaktortyper

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer