Audun Sletten Siv. Ing. Kommune: Klæbu

Transkript

1 Forset massedeponi Plan for drift og avslutning Rapportdato: Versjon: 2 Lokalitet: Forset Øvre Gradering: Åpen Forfatter: Audun Sletten Siv. Ing. Kommune: Klæbu Tiltakshaver: Forset Grus AS Kontaktperson: Ole Arild Haugum Sammendrag: Dyrkamarka på eiendom 38/2, sør for Tanem ønskes planert på ny gjennom oppfylling med deponimasser i søkkene og avtak av m 3 fra kollen midt på området. Massedeponiet skal ha adkomst fra sørvest-enden og vil kunne ta imot ca m 3 rene deponimasser fra omkringliggende bygg- og anleggsprosjekter. Planen beskriver oppbygging av deponifyllingen, tiltak mot avrenning og hvordan hele området skal istandsettes og arronderes til dyrka mark igjen.

2 Innhold 1. Innledning Utredninger Geoteknisk vurdering Jordbruksfaglig vurdering Driftstider Kontroll av masser Miljøhensyn Dreneringsgrøfter Sedimentasjonsbasseng Overvåkning av avrenning Avkjørsel og driftsveier Fyllingsplan Avdekking av dyrka jord Utlegging av deponimasser Dimensjonering av fyllingen Masseberegning Avslutning og istandsetting av dyrka mark... 8 Vedlegg: A Kart dagens situasjon B Kart plan for drift av deponi C Kart ferdig deponi D Kart istandsatt jordbruk, plan for jordbruksdrenering E Tverrsnitt F Geoteknisk rapport G 2

3 1. Innledning Tiltakshaver Forset Grus AS har fremmet reguleringsplanforslag for massedeponi ved Forset, Klæbu kommune. Deponiet ligger på eiendom Gnr/bnr 38/2. Driftsplanen beskriver i detalj hvordan arbeidet med massedeponiet er tenkt utført og hvordan deponiet skal istandsettes til dyrka mark ved avslutning. 2. Utredninger 2.1. Geoteknisk vurdering Rapport datert fra GeoMidt konkluderer med stabile grunnforhold basert på dreietrykksondering og opptatte prøver. Grunnen består av leire over sand og grus, midt i området er leirelaget ca. 10m mektig, i sørøst er det i tillegg ca. 1,5m torvlag over silt og leire. Geo Midt utførte også stabilitetsberegninger i tverrsnitt, først for en mindre oppfylling (rapporten fra ), deretter for en ny større oppfyllingsplan (rapport fra ). Sistnevnte rapport konkluderer med at oppfyllingsplanen som vist i kartvedlegg C, vil gi stabile forhold. Rapporten er vedlagt i sin helhet Jordbruksfaglig vurdering Rapporten datert fra Norsk Landbruksrådgivning vurderer jordkvaliteten som god og anbefaler derfor avtaking og mellomlagring av øverste 20cm sjiktet. Dreneringstilstand er dårlig og helningsgrad ugunstig. Verdien på arealet for grasdyrking, vurderes som middels god. Massedeponiet kan forbedre helning og drenering av arealet slik at kornproduksjon også blir mulig. Landbruksrådgivningen anbefaler at øverste sjiktet av fyllingen legges ut med gravemaskin for å unngå pakningskader, mens nedre sjiktene av fylling kan legges ut med bulldoser. 3. Driftstider Angis av reguleringsbestemmelse 2.2: Mandag til fredag: Fredag: Lørdag: (På lørdag tillates kun innkjøring, men ikke bruk av bulldoser.) 3

4 4. Kontroll av masser Det skal kun deponeres masser som tilfredsstiller tilstandsklasse 1 i henhold til Klif-veileder TA- 2553/2009 «Tilstandsklasser for forurenset grunn». Forset Grus AS, innhenter egenerklæring for levering av rene masser fra tiltakshaver for de ulike prosjekt hvor masser hentes fra. Adgangsbom plassert ved innkjørsel hindrer uvedkomne adgang til deponiet og registrerer innkjørte lass. I tillegg til kontrollen med massenes opprinnelsessted, vil det gjennomføres stikkprøve av deponerte masser etter følgende rutine: RUTINE FOR STIKKPRØVEKONTROLL AV DEPONERTE MASSER Hyppighet Hver m 3 deponert, eller 1 gang per år som minimum Tilleggsundersøkelse ved mistanke om forurensning Prøvetakning Ekstern miljøkonsulent samler inn prøver fra aktuelle masser og stedfester prøvelokalitetene Analyse Samtlige prøver vurderes i felt. Et utvalg av prøvene sendes lab. for analyse Tiltak Dersom grenseverdiene for tilstandsklasse 1 overskrides, iverksettes kartlegging for å avgrense massene som deretter fjernes. 5. Miljøhensyn 5.1. Dreneringsgrøfter Området har i dag to åpne grøfter langs ytterkantene av dagens dyrka mark; ene går langs fylkesveien i vest og en går langs gårdsveien mot sørøst. Begge grøfter fører vann gjennom hver sine stikkrenner under fylkesveien og ned mot Tullbekken. Grøften langs fylkesveien ble oppgradert med ny steinsetting for et par år siden. De to eksisterende grøftene skal opprettholdes og brukes til å lede overflatevann fra deponiet og ut av området, via sedimentasjonsbassenger. Nevnte grøfter skal også bestå etter ferdig deponi og brukes som samlegrøfter for jordbruksdreneringen Sedimentasjonsbasseng Det må anlegges to sedimentasjonsbasseng, et som håndterer vannsiget fra nordvestre del og et som håndterer vannsiget fra sørøstre del, plasseringer av disse vist på kartvedlegg B. De to bassengene vil utløpe til hver sin stikkrenne under fylkesveien og videre ned mot Tullbekken. Viktigste formålet med bassengene er å fordrøye vannet, slik at det roer seg og partikler sedimenterer på bunn. For at dette skal skje er det viktig med tilstrekkelig dybde og en fungerende terskel nedstrøms, som vist på illustrasjonen under. Bassengene er planlagt med 1,5m dybde. 4

5 Bassengene må tømmes for sedimenter med jevne mellomrom. I forlengelsen av et sedimentasjonskammer, kan det være nyttig med en fangdam med våtmarksfilter som plukker opp fosfor og nitrogen fra jordbruket. Dette har størst betydning etter deponiperioden, når området igjen er dyrket Overvåkning av avrenning Figur 1 Utforming av sedimentasjonsbasseng For å sjekke at sedimentasjonskammer og drenering fungerer tilfredsstillende, undersøkes vannet nedstrøms av kammeret for suspendert stoff og evt. annet innhold. 5

6 6. Avkjørsel og driftsveier Flere alternative plasseringer for avkjørsel er vurdert og vi har landet på plasseringen tvers ovenfor eksisterende avkjørsel til Forset grustak som beste løsning. Valg av denne plassering krever imidlertid en større skjæring i terrenget til driftsveiene, som vist med blå linje på kart i Figur 2. Avkjørselen dimensjoneres ihht. vegvesenets håndbok N100, med en romslig bredde på 10m og hjørneavrunding med radius 10m. Figur 2 Kart med plan for ny avkjørsel og driftsveier 6

7 7. Fyllingsplan 7.1. Avdekking av dyrka jord Øverste 20cm sjiktet av eksisterende dyrka mark skal tas av og mellomlagres på toppen av «ryggen», som vist i vedlagte kart. Avtaking kan med fordel gjøres etter at telen har satt seg på vinteren, ved å rippe opp «briketter» som løftes opp med graver. Planen er å avdekke et areal hvert år ift. forventet mottak av deponimasse det kommende året, slik at mest mulig av dagens dyrka mark holdes i produksjon lengst mulig Utlegging av deponimasser Fra de to driftsveiene som går til nordre og søndre deponi, anlegges det regelmessig stikkveier ut på området, for lastebiladkomst der det skal tippes. Massene legges ut langs ytterkanten i vest og sørøst først, utlegging fortsetter oppover stigende terreng. Bulldoser doserer massene ut i lag med maksimalt 2m mektighet. Mellom hvert utlagte lag, må massene gis tid til egensetning, over en 1 mnd, før nytt lag legges oppå. De øverste 120cm av fyllingen legges ut med gravemaskin for å unngå pakkeskader. De øverste 120cm må være fri for stein, for å få riktig jordprofil, som vist på Figur 3. Til slutt legges matjord, minimum 20cm sjikt oppå fyllingen Dimensjonering av fyllingen Langs nederste del av fylling, mot vest og sørøst, skal det anlegges en voll med skråningsvinkel 1:2 som mothold til fyllingen. Denne vil rage 2m over eksisterende terreng på det meste. Vollen må bygges opp med faste stabile masser i bunn, fortrinnsvis stein. Skråning fyllingsfot langs ytterkant 1 : 2 Største fyllingshøyde 7m Helning jordbruksland oppå ferdig deponi Varierer mellom 1:10 og 1:14, enkelte steder 1: Masseberegning Område Areal (dekar) Volum (m 3 ) Massetype Matjord avtak (øverste 20 cm) HELE Masse som skal «skjæres» av ryggen og flyttes til D1 og D2 Masse til oppfylling (deponikapasitet) D Leire D D Deponimasse 7

8 Masseberegningen over tar ikke høyde for setninger eller utvidelse. I realiteten vil man kunne ta imot mer deponimasse enn beregnet pga. egensetninger i massene. 8. Avslutning og istandsetting av dyrka mark Området skal avsluttes med en egnet jordprofil for kornproduksjon, som vist i figur under. De øverste 120cm må være steinfrie. Det såkalte B-sjiktet må ha en minimum tykkelse på 60cm og være utlagt med gravemaskin for å unngå pakningsskader. Det er viktig at B-sjiktet får en god aggregatstruktur etter utlegging, slik at vannlagringsevnen og oksygentilgangen blir tilfredsstillende for røttene. Massene som nyttes i B-sjiktet kan med fordel være silt med en mindre andel leire og sand og et lite innhold av organisk materiale. A-sjiktet legges også ut med gravemaskin og skal bestå av organisk jord med høyt humusinnhold. Figur 3 Krav til toppsjiktet av fyllingen Området skal også dreneres med 8m grøfteavstand som vist i kartvedlegg D. 8