SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mona Presthus Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/571-14

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mona Presthus Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Øvre Forset Deponi ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse datert ROS-analyse, datert Driftsplan, datert Vedlegg til driftsplan, datert Landbruksfaglig vurdering, datert Geoteknisk rapport, datert og mars Uttalelser til varsel om oppstart, september og november 2015 Innledning Det innsendte reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Pro Invenia som plankonsulent, på vegne av forslagsstiller Forset Grus AS. Kommunen mottok komplett planforslag Planforslaget legges fram for formannskapet, som skal ta stilling til om det skal sendes ut på høring til berørte og legges ut til offentlig ettersyn. Beliggenhet Planen omfatter et jordbruksareal omtrent 0,2 km sør for tettbebyggelsen på Tanem. Arealet nord og øst for området er for det meste jordbruksareal. I vest grenser området til Fv.704 og videre mot vest er Forset-Tanem grustak.

2 Figur 1: Planområdets beliggenhet Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette for deponering av rene masser, og i tillegg forbedre helning og drenering av arealet slik at jordbruksformål i form av kornproduksjon på sikt blir mulig. Matjord skal tas av, og tilbakeføres etappevis etter hvert som området er oppfylt. Jordbruksarealet er i dag bratt mot vest, noe som gir utfordringer ved bruk av jordbruksmaskiner. Ved å bruke overskuddsmasser til å bygge opp og planere terrenget vil en kunne forbedre dette. Utfordringer i planen Av særlige utfordringer i planarbeidet skal følgende trekkes frem: Oppfyllingsperioden vil føre til en ekstra belastning for boligområdene på Tanem, som allerede er berørt av annen lignende aktivitet i området. Reguleringsplanen omfatter et noe større areal enn det som er vist i kommunedelplanen for Vassfjellet. Tidligere vedtak og planpremisser I kommuneplanens arealdel (KPA), vedtatt , er planområdet avsatt til deponi og LNFR-formål. I KPA er 78,4 daa avsatt til deponiformål. Gjeldene kommunedelplan for området er «Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem- Tuallan», vedtatt I kommunedelplanen er 78,4 daa av avsatt til deponi.

3 Figur 2: Utsnitt fra «Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem Tullan» Ved utarbeidelse av kommunedelplanen for Vassfjellet ble et område på 102 daa foreslått avsatt til deponi før høring. I høringsrunden kom det tilbakemelding fra fylkesmannen om at utvidelsen av Øvre Forset deponi måtte tas ut av planen inntil det var foretatt en grundig landbruksfaglig vurdering. De satte en landbruksfaglig vurdering som vilkår for egengodkjenning. På dette tidspunktet var det ikke utarbeidet en slik rapport, og kommunen valgte derfor ikke å ta med utvidelsen som en del av kommunedelplanen. Fylkesmannens kritiske holdning var begrunnet med at massedeponi på dyrka mark ville ta produktive arealer ut av produksjon i lang tid, og at det var usikkert hvorvidt produktiviteten kunne bli like god igjen. Derfor burde dette bare gjøres i de tilfeller der en kunne vise klare agronomiske fordeler. Behovet for konsekvensutredning Området er konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplan Vassfjellet. En egen konsekvensutredning for reguleringsplanen vurderes ikke som nødvendig. Beskrivelse av planområdet og planforslaget Planområdet er omtrent 110 daa. Arealet er betegnet som fulldyrka jord. Planforslaget legger til rette for deponering av omtrent m 3 rene masser. Deponeringen skal foregå over en periode på omtrent 5 år. Deponeringen skal først starte i planområdet (D1) og gå fra sør-vest mot nord. 20 cm av eksisterende matjord skal tas vare på og lagres i midten av planområdet (D3). Dette området skal ikke tilføres annen masse, men det skal planeres ned m 3 masse herfra som tilføres område D1 og D2, slik at området som helhet skal få en bedre arrondering. Når

4 deponering og tilbakeføring av område D1 er ferdig, kan deponering av det sørlige området (D2) starte. Figur 3: Plankart Figur 4: Driftsplan Virkninger og vurdering Midlertidig omdisponering av matjord Det er utarbeidet en landbruksfaglig rapport som vurderer konsekvensene et massedeponi vil ha for jordbruksdrift, og en driftsplan for istandsettelse. Rapporten fra Norsk Landbruksrådgiving i Sør-Trøndelag vurderer jordkvaliteten som god, og anbefaler derfor at øverste 20 cm tas av og mellomlagres i deponiperioden. Rapporten konkluderer med at effekten av en oppfylling vil være at man får bedre arrondering og et større sammenhengende areal. Med helning mot vest, vil en kunne få gode vekstbetingelser. Helningsgraden på arealet vil kunne gi en positiv effekt for avrenning av overflatevann. Driftsplanen angir hvordan deponering av masser skal utføres, og hvordan eksisterende matjord skal håndteres. Det eksisterende matjordlaget skal tas vare på og lagres i området som betegnes D3 (området i midten) når det deponeres masse. Oppfyllingen skal skje etappevis og tilbakeføringen av jordbruksarealet skal skje underveis. Driftsplanen beskriver at det skal fjernes et areal med matjord hvert år i forhold til forventet mottak av deponimasser det kommende året. Dette for å hindre at kvaliteten til matjordlaget forringes, og for å sikre at mest mulig av dagens dyrka mark holdes i produksjon. Deponeringen skal starte sør-vest i område D1 og gå mot nord-øst. Først når dette området er ferdig kan deponeringen i område D2 starte. Denne metoden vil mest sannsynlig føre til at eventuelle belastninger for tettbebyggelsen på Tanem vil avta underveis i deponeringsperioden.

5 Forholdet til kommunedelplanen Utvidelsen av deponiområde i reguleringsplanen sammenlignet med kommunedelplanen er omtrent 31 daa. Det skal også deponeres omtrent m 3 mer masse enn det som er beskrevet i planbeskrivelsen fra Reguleringsplanforslaget følger bestemmelsene knyttet til området i kommunedelplanen. At reguleringsplanen og kommunedelplanen ikke samsvarer er noe uheldig. Særlig med tanke på fylkesmannens kritiske holdning til utvidelse ved arbeidet med kommunedelplanen. Men, fylkesmannens bakgrunn for dette var mangel på en landbruksfaglig rapport. En slik rapport foreligger nå. En stor del av utvidelsen i areal skyldes en endring i hvor eksisterende matjord skal lagres under oppfyllingsperioden, fra kanten av områdene D1 og D2 til det nye området D3 Trafikk Avkjørselen til deponiet er plassert rett overfor avkjørselen til Forset-Tanem grustak. Dette er gjort for å utnytte fordelene av vaskeanlegg og område for kontroll av masser som befinner seg her. Statens vegvesen har godkjent avkjørselen i en 10-årsperiode. Planlagt oppfylling av masser vil føre til økt trafikkmengde gjennom Tanem. Det er ikke stilt krav i kommunedelplanen om at oppfyllingen skal vente til fullføring av Fv.704. Støy og støv Deponering av masser vil gi en økt belastning av støy og støv for omgivelsene. I tørre perioder er det spesielt viktig med tiltak som hindrer støvulemper. Gjennom bestemmelsene kreves det støvdempende tiltak for å hindre ulemper med støv i form av vanning av masser, bruk av kalk, vasking av hjul og rengjøring av offentlig vegnett. Det presiseres også at kommunen kan kreve avbøtende tiltak. Støybelastningen for omgivelsene er utredet i forbindelse med kommunedelplan for Vassfjellet. Støykartet i figuren under viser støybelastningen for drift mandag-torsdag. Figuren viser at noen bygg på gården vil være i gul støysone (L den : mellom db). En mindre del av det fremtidige boligområde på Langmo, som er skravert med grønn, ligger innenfor gul støysone. Det er sikret i bestemmelsene at kommunen kan kreve støyberegninger, og at dersom grenseverdier overskrides, skal avbøtende tiltak gjennomføres.

6 Driftstid Driftstid er satt til å være lik som Forsett-Tanem grustak med drift mandag til torsdag mellom 07-20, fredag og lørdag Ved bestemmelse av driftstid må det gjøres en avveiing mellom hvor raskt deponiet skal fylles opp og belastningene på omgivelsene. Dersom driftstiden skrenkes inn for mye, vil belastningen følgelig bli mer langvarig for omgivelsene. Barn og unge Tanem skole er relativt nært planområdet. Det er ikke naturlig ferdsel mellom skolen og planområdet, men støv og trafikkbelastningen kan påvirke omgivelsene i nærheten av skolen. Avrenning For å unngå avrenning fra deponiet er det i plankartet og bestemmelsene satt krav til etablering av fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng. Disse skal tømmes jevnlig. Geoteknikk Området er under marin grense. Det er utarbeidet en geoteknisk rapport som viser god stabilitet. Det er ikke påvist kvikkleireforekomst i området. Samlet vurdering Tettbebyggelsen på Tanem kan oppleve negative konsekvenser som støv, støy og økt trafikk. Det foreligger interessemotsetning mellom hensynet til nærmiljøet og ønsket om deponering/jordforbedring. Det er gjort en avveining av disse konsekvensene i kommunedelplanen for Vassfjellet og i kommuneplanens arealdel, hvor området allerede er inkludert. Området er riktig nok ikke like stort i disse planene. Etter rådmannens vurdering er allikevel ikke utvidelsen så omfattende at den vil føre til andre forutsetninger og vesentlige endrede konsekvenser for omgivelsene.

7 Konklusjon Siden tiltaket omfatter mer areal enn det som er vist i vedtatt kommunedelplan, legges saken fram for formannskapet til 1. gangs behandling. Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Medvirkningsprosess Det ble sendt ut varsel om oppstart , med frist for innspill Naboer, offentlige myndigheter og andre med interesse i området ble varslet. Oppstart ble også varslet med annonse i Adresseavisa Merknader er vedlagt i sin helhet som vedlegg 9, og oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Internt i kommunen er det ved behandling av saken lagt vekt på samråd med barnerepresentanten, kommuneoverlegen og representanter for ulike øvrige fagområder. Økonomiske og administrative konsekvenser Erfaringsmessig tilsier saker av denne type økt behov for ressurser til kommunalt tilsyn.

8

9 Klæbu kommune Reguleringsbestemmelser for plan K , Forset Øvre Deponi Reguleringsbestemmelsene er datert: , revidert , og Vedtatt i kommunestyret: Reguleringsgrensen følger av plankartet og det regulerte området er avsatt til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) - Massedeponi (D1, D2 og D3) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr. 2) - Kjøreveg - Annen veggrunn grøntareal(svg) Landbruks-. Natur- og friluftsformål samt reindrift (PBL 12-5 nr. 5) - LNF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (Pbl 12-5 nr. 6) - Fangdammer Hensynssoner (PBL 12-6) - Frisikt 1. Fellesbestemmelser Under driftsperioden skal de deler av området som kan utgjøre fare for mennesker eller husdyr holdes forsvarlig sikret. Sikring må også hindre at uvedkommende bruker området som tipp-plass Rengjøring av offentlig vegnett Ved tilsmussing av offentlig vegnett i forbindelse med virksomheten i deponiet, skal vegen rengjøres. Rengjøring av vegnett med sidearealer utføres uten at grøfter eller dreneringssystem tettes Trafikksikkerhet og fremkommelighet Hvis det er stor trafikk til og fra området og biler må vente, skal lastebiler av sikkerhetsmessige grunner vente på steinbruddsiden av FV 704, for å unngå venting i veibanen. 2. Bebyggelse og anlegg massedeponi (D1, D2 og D3) 2.1. Bruk av området Området D1 og D2 skal benyttes til massedeponi. Driften skal deles inn i etapper. Terrenget i område D3 skal senkes, og det er kun matjord som skal lagres i dette området, ikke øvrige deponimasser.

10 2.2. Driftstid Drift skal foregå i tidsrommet mandag til torsdag kl , fredag , og lørdag På lørdag tillates kun innkjøring, men ikke bruk av bulldoser Forurensning Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende i tanker med doble vegger eller tanker plassert på tette underlag hvor hele tankens volum kan samles opp ved en eventuell lekkasje. Ved fylling av drivstoff skal dette skje på avsatte områder. Avrenning fra området skal renses via sedimentasjonskammer før utslipp til Tullbekken 2.4. Støy Støy fra området skal aldri overstige følgende grenser (forurensingsforskriften 30 7 ) Mandagfredag Kveld mandagfredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax Det skal gjennomføres støyberegninger dersom dette kreves av kommunen. Viser det seg at støy overskrider ovenstående grenser skal avbøtende tiltak gjennomføres Støv For å sikre akseptabel luftkvalitet skal grensene angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles. I tørre perioder med mye støvflukt skal det gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre støvulemper for omgivelsene. Aktuelle tiltak kan være vanning av massene, bruk av kalk og evt vasking av hjul. For å dempe støvproblem ved massetransport skal det ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Kommunen kan stille krav om avbøtende tiltak Krav til rene masser Det er ikke tillatt å deponere masser som ikke tilfredsstiller tilstandsklasse 1 angitt i Klifveileder TA-2553/2009 Tilstandsklasser for forurenset grunn. Rene masser defineres som jord, stein, sand, grus og leire uten forurensning. Utførende selskap skal drive mottakskontroll. Massenes mengde, opprinnelsessted og tilstandsklasse angitt i Klif-veileder TA-2553/2009 skal dokumenteres Behandling av matjord Matjord skal fjernes i et sjikt på ca. 20 cm før det igangsettes deponivirksomhet. Matjorden skal mellomlagres i ranker på område D3. For å forhindre avrenning og støvflukt bør rankene tilsåes hvis de blir liggende over en vekstsesong. Matjorden skal gjenbrukes når deponiområdet skal istandsettes etter drift. Mattilsynets retningslinjer for flytting av matjord skal følges Unødvendig flytting og lagring av matjord skal unngås. Lagring skal skje på en slik måte at strukturen i jorden opprettholdes, og at den ikke taper sin kvalitet for matproduksjon.

11 2.8. Kjøreveg Innenfor deponiområdet kan det etableres midlertidige anleggsveier som er nødvendige for driften Driftsplan Oppbyggingen av deponiet, helningsgrad og istandsettingsarbeider skal skje i henhold til deponiets driftsplan, og ha regelmessig tilsyn fra jordbruksfaglig personell. De øverste 120 cm av fyllingen må være fri for stein, og skal legges ut med gravemaskin. Et matjordlag (Asjikt) på ca. 20 cm legges på toppen av fyllingen. Det etableres et lag med aggregat-struktur (B-sjikt), ca. 60 cm, under matjordlaget Tilbakeføring Terrenget i planområdet skal avsluttes slik at det egner seg for rasjonell jordbruksdrift. Det vil si at det ikke må etableres helninger brattere enn 1:10. Det skal også tilpasses tilgrensende eksisterende terreng. 3. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Adkomsten skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til vegvesenets håndbok NN100. Avkjørsel er midlertidig, og er tidsbegrenset til 10 år fra vedtaksdato av denne reguleringsplan. I områder for annen veggrunn inngår grøft, vegfylling og vegskjæring. 4. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Områdene skal benyttes til etablering av sedimentasjonsdammer. Dammene skal ha sedimentasjonskammer og våtmarksfilter. Disse skal utgjøre minimum 1 % av arealet for oppfylling. Sedimentasjonskammeret overvåkes og tømmes etter behov. 5. Landbruks- natur og friluftsområder Innenfor områder til LNF skal det ikke foregå deponering i driftsperioden til deponiet. I arbeid med istandsetting av dyrka mark innen planområdet tillates arrondering mot omkringliggende terreng og nødvendig grøfting. Dersom det er nødvendig for driften er det tillatt med midlertidig anleggsveier. Eksisterende bekk i området holdes åpen. 6. Hensynssoner Innenfor område vist som frisiktsone H_140 skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende vegs nivå. I frisiktsonene tillates ikke sikthindrende gjerde, vegetasjon eller annet i strid med Statens Vegvesen sine retningslinjer. 7. Rekkefølgekrav Før drift a) Matjordlag fjernes og plasseres midlertidig innenfor område D3 før drift. b) Sedimentasjonsdammer skal være etablert.

12 Under drift a) Det skal etableres mottakskontroll for tilkjørte masser. b) Nordlig del (D1) fylles opp før sørlig del (D2). Massedeponiet skal benyttes til jordbruk etter hvert som deponeringen fullføres. Etter drift Område D1, D2 og D3 istandsettes til jordbruksareal så snart deponivirksomheten er avsluttet. Deponimasser skal bestå av mest mulig faste masser i bunnen. Øverste toppsjiktet skal ha en tykkelse på 20 cm. Dette kan bestå av den matjorda som er lagret samt annen humusholdig masse. Henvisning til øvrige dokumenter for deponiet: 1) Driftsplan for Forset Øvre deponi datert ) Klif-veileder TA-2553/2009

13 Desember 2016, sist revidert april Planbeskrivelse Detaljregulering for Forset Øvre Deponi Klæbu kommune FORSET GRUS AS

14 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 2 av 23 Forord Prosjektinformasjon Prosjektnavn: Planid: Oppdragsgiver: Oppdragsgivers representant: Dokument: Detaljreguleringsplan for Forset Øvre Deponi, gnr 38, bnr 2, Klæbu K Forset Grus AS Ole Arild Haugum Dato: Plankonsulent: Antall sider: 23 Vedlegg: Forslag til planbeskrivelse Pro Invenia AS Revisjonsoversikt Revisjon: Dato: Utarbeidet av: Tone Skeide Anne Berit Strøm Raina Losen Kontrollert av: Anne Berit Strøm Audun Sletten Anne Berit Strøm Godkjent av: Anne Berit Strøm Audun Sletten Anne Berit Strøm Revisjon Dato Revisjonen gjelder Etter ny gjennomgang av saken Tilbakemelding fra kommune om supplering av planmaterialet Dette dokumentet er utarbeidet av Pro Invenia AS, og er en del av oppdragsleveransen for prosjektet som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Pro Invenia AS og dokumentet må bare benyttes til det avtalerettslige formål i oppdraget. Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre dette dokumentet uten tillatelse fra Pro Invenia.

15 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 3 av 23 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Bakgrunn Formålet med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Vurdering av behov for konsekvensutredning Planprosessen og medvirkning Oppstartsmøte og varsel om oppstart Innkomne innspill Innkommet innspill fra Snorre Vikedal Innkommet innspill fra Skillingsveien sameieforening Innkommet innspill fra Statens Vegvesen Innkommet innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Innkommet innspill fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer og føringer Kommunale planer Regionale føringer Andre planer Reguleringsplaner i området Relevante lover Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Enkel stedsbeskrivelse Landbruk; driftsforhold og produksjonsevne Grunnforhold Naturverdier, landskap og friluftsliv Kulturminner Barns interesser Trafikkforhold Forurensning, støv, støy luft Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk, reguleringsformål Hensynssoner Bebyggelse og anlegg... 14

16 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 4 av Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF) Deponiløsning Utgangspunkt Deponeringsplan Effekter av deponiet ROS-tema Virkninger av planforslaget Landskap og landbruk Kulturminner Natur og miljø Støv og støy Avrenning Trafikkforhold Barns interesser Rekkefølgebestemmelser Juridiske dokumenter Vedlegg... 23

17 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 5 av Sammendrag Bakgrunnen for ny reguleringsplan for massedeponi ligger i det store behovet for deponiområder i Trondheimsregionen. Planområdet er på ca. 110 daa. Området er fulldyrket mark, det er tidligere planert og består i hovedsak av leire. Det er ikke systematisk grøftet og det er til dels bløte områder. Målet er at jordstykket skal oppnå en bedre arrondering og det er plan om systematisk drenering av hele området, slik at området kan egne seg for kornproduksjon, noe som ikke er tilfellet i dag. 2. Bakgrunn 2.1 Formålet med planen Hensikten med dette prosjektet er å møte behovet for deponering av masser i Trondheimsregionen. I områder rundt store byer er det press på deponiene, da det alltid vil være relativt stor bygge- og anleggsvirksomhet. I Trondheimsområdet er bl.a. ny E6 og godsterminal planlagt. Resultatet av dette er oftest store mengder overskuddsmasser. Mye av disse massene kommer fra byggegroper, som naturlig gir store mengder rene naturlige masser. Disse må flyttes bort. Steder der disse kan lovlig deponeres er mangelfulle, noe som medfører store utfordringer for igangsetting og gjennomføring av ulike anleggsarbeider i regionen. Rene masser er definert av det interkommunale samarbeidet i Trondheimsregionen som: naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire uten innhold av forurensende stoffer. I planområdet mot vest er det bratt og det er i dag utfordringer knyttet til bruk av jordbruksmaskiner her. Kulturjorden vil bli dosert av og den vil bli tilbakeført etappevis etter hvert som deponiet tilbakeføres. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Forset Grus AS, plankonsulent er Pro Invenia AS v/ Anne Berit Strøm og Audun Sletten. Grunneiere er Ole Arild Haugum og Bjørg Kristin Haugum. 2.3 Vurdering av behov for konsekvensutredning Området inngår og er konsekvensutredet i kommunedelplan for Vassfjellet, som er vedtatt Konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplanen vurderes derfor ikke som nødvendig. Det må likevel gjøres nærmere rede for virkninger/konsekvenser i planbeskrivelsen.

18 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 6 av Planprosessen og medvirkning 3.1 Oppstartsmøte og varsel om oppstart Det ble avholdt oppstartsmøte med Klæbu kommune 03. september 2015, og varsel om oppstart ble sendt ut 29. september, med frist for innspill 05.november. Varslet gikk til offentlige myndigheter, berørte naboer og andre med interesse i området. Det ble også varslet oppstart ved annonse i Adresseavisa 29.september Innkomne innspill Det er kommet inn 5 innspill/ merknader. Nedenfor følger en kort oppsummering av disse, innspillene ligger i sin helhet som vedlegg til planbeskrivelsen Innkommet innspill fra Snorre Vikedal Snorre Vikdal spør om planen berører viltkorridor/ vilttråkk. Kommentar fra plankonsulent: Planområdet berører ikke viltkorridor Innkommet innspill fra Skillingsveien sameieforening Skillingsveien sameieforening har kommentarer vedrørende støy, støv og trafikk. De er plaget av støv og støy fra virksomhetene i området, og viser til utførte målinger som viser høye verdier for nedfallsstøv. De ber om flere målinger før nye områder for deponi godkjennes. De ber også om at det tas hensyn til støyrapporter og at Folkehelseloven vurderes for støy, samt at en utvidelse av området vurderes opp mot ulemper for beboerne i Skillingsveien sameieforening. Når det gjelder trafikk ønsker de at ny FV704 er på plass før aktiviteter som vil føre til økt trafikk i området kan settes i gang. Kommentar fra plankonsulent: Dette tas med i det videre planarbeidet. Støv, støy og trafikk utredes i ROS-analysen, her vil også eventuelle avbøtende tiltak redegjøres for. Temaene er dessuten utredet i konsekvensutredningen til kommunedelplan for Vassfjellet. I kommuneplanens arealdel og i ny kommunedelplan for Vassfjellet er det båndlagt områder for fremtidig regulering av trasé for FV704. Arealet avsatt til deponi er i samme plan ikke berørt av båndleggingen.

19 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 7 av Innkommet innspill fra Statens Vegvesen Statens Vegvesen påpeker usikkerheten rundt arealdisponeringer, avkjørsler og byggegrenser som kommer av at endelig trasé for FV704 ikke er fastlagt. Statens vegvesen mener derfor at FV704 bør reguleres og bygges ut først, og ber om en rekkefølgebestemmelse som sier at planområdet ikke kan åpnes for drift før FV704 er ferdig regulert og bygd. Forøvrig minner de om hensynet til trafikksikkerhet og støy- og støvplager, med bestemmelser som angir avbøtende tiltak for å hindre tilgrising av vei og støy- og støvplager. Statens vegvesen vil kun tillate én avkjørsel til deponiet, og ber om at den nordligste avkjørselen tas ut. Kommentar fra plankonsulent: Deler av innspillet tas til følge. Den nordligste avkjørselen er tatt ut av forslaget. Bestemmelser om avbøtende tiltak som gjelder støv- og støyplager tas inn i planbestemmelsene, for øvrig utredes dette i ROS-analysen. Når det gjelder rekkefølgekrav som gjelder FV704, er dette ikke tatt med, jfr. resultat fra drøftingsmøte hos Fylkesmannen , hvor dette området ble unntatt fra krav rekkefølgebestemmelse. Båndlagt areal for planlegging av ny FV704 i ny kommunedelplan berører ikke deponiet. Dette deponiet er dermed i samsvar med overordnet plan, også uten rekkefølgebestemmelser som gjelder ny FV Innkommet innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er kritisk til midlertidig omdisponering av dyrket mark. De krever derfor en grundigere landbruksfaglig vurdering av planen, samt at det stilles krav til istandsetting og etterbruk, og at det sikres at massene som skal deponeres er egnet for jordbruksproduksjon. Videre bemerkes det at planbeskrivelse og bestemmelser må redegjøre for fremdriftsplan, driftstider og istandsetting. Størrelsene på arealene i de ulike planene må stemme overens. Når det gjelder støv og støy, må det det i planbestemmelsen sikres nødvendige avbøtende tiltak, slik at konflikter med omgivelsene forebygges og forhindres. Dersom det er fare for avrenning til eller tilslamming og forsuring av vassdrag, må det sikres avbøtende tiltak, som sedimentasjonsbasseng, i bestemmelsene. Fylkesmannen forutsetter dessuten at bekken innenfor deponiområdet ikke lukkes, men heves og holdes åpen, og at vanndekt areal, naturlig helling og elvebunnens kvalitet skal tas hensyn til og bevares så langt det lar seg gjøre. Dette må settes som krav i bestemmelsene. Fylkesmannen forutsetter at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med utarbeidingen av planen. I planforslaget må det dessuten beskrives godt de ulempene som planen kan medføre for omgivelsene, samt de avbøtende tiltakene som er nødvendig. Økt trafikk må vurderes mot barn og unges interesser

20 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 8 av 23 Kommentar fra plankonsulent: Fylkesmannens innspill tas til etterretning. Størrelse på arealet samsvarer med vedtatt kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem- Tulluan. Landbruksfaglig rapport foreligger, og fullstendig ROS-analyse er utført. Bekken er i planforslaget utenfor selve deponiområdet, og skal holdes åpen. Det etableres fangdammer som avbøtende tiltak mot avrenning til bekk og Nidelva Innkommet innspill fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Det minnes om generell aktsomhetsplikt etter 8 i kulturminneloven. Det forutsettes at planarbeidet blir sett i sammenheng med pågående arbeid med kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan. Kommentar fra plankonsulent: Dette er tatt til etterretning i planarbeidet. 4. Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer og føringer Kommunale planer Hele reguleringsområdet er omfattet av Kommunedelplan for massedeponi, vedtatt I kommunedelplanen er størstedelen av området avsatt til deponi (78,4 daa) og har navnet Øvre Forset. Det øvrige arealet er avsatt til LNF. Kommunedelplanen krever at alle områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt med oppfylling på over m 3, skal reguleres. I forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, som ble sendt på høring , er området avsatt til deponi utvidet til 102 daa. I vedtatt kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan er arealet avsatt til deponi igjen ca. 78,4 daa Regionale føringer Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP). Kommunen og Sør-Trøndelag fylkeskommune er prosjekteiere av planen. Dette er en retningsgivende plan for all planlegging i Trondheimsregionen, som blant annet har resultert i IKS-prosjekt avfall og deponi. 4.2 Andre planer Reguleringsplaner i området Planområdet grenser til to reguleringsplaner i vest og nord; K Forset Grustak, del av eiendommen 38/2, og K Brannåsen. I øst og sør er det ingen eksisterende reguleringsplaner, men i området forøvrig finnes det flere reguleringsplaner, også for boligområder.

21 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 9 av Relevante lover Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven, LOV ) Tiltaket krever reguleringsplan. Det er også søknadspliktig, ved byggesak, som vesentlig terrenginngrep. Lov om vern mot forurensninger og avfall (Forurensningsloven, LOV ) Planen innebefatter et deponi for rene masser og vil således ikke havne inn under avfallsforskriften kap. 9 om deponering av avfall. Ettersom området til en viss grad planeres ved oppfylling, havner tiltaket inn under forurensningsforskriften kap. 4 om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt. Tiltaket er dermed søknadspliktig til landbruksmyndigheten i kommunen. Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensingsforskriften, FOR nr. 931) Forskriften kommer med krav til maksimal støy, støv og utslipp til omgivelsene fra steinbrudd. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven, Lov ) Alle planer med vesentlige virkinger må vurderes mot naturmangfoldloven, 9 Føre-var prinsippet.

22 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 10 av Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Klæbu kommune, på Forset. Det foreslåtte massedeponiet ligger mellom FV704 og Nidelva, ca. 6 km kjøring fra kommunesenteret Klæbu, og ca. 18 km fra Trondheim. FV704 er planlagt forbedret og endret, men endelige planer foreligger ikke for dette området. Areal som er båndlagt i forbindelse med kommunedelplan for Vassfjellet påvirker ikke denne planen. Figur 1: Oversiktskart. Planlagt massedeponi er markert med rød ring. 5.2 Enkel beskrivelse av området Området som ønskes regulert til massedeponi ligger inntil FV704, på gården Forset Øvre. Det grenser ikke direkte til Nidelva, men ligger like vest for elven. Planområdets yttergrense ligger ca. 360 meter fra elvebredden på det nærmeste. Området er i dag fulldyrket mark, hvor det for det meste dyrkes gras på bakgrunn av helningsgrad. Etter endt drift skal området tilbakeføres til fulldyrket mark. Utover regionens behov for deponiareal, er hensikten med deponeringen å få til bedre arrondering og å gjøre det mulig å dyrke korn her, noe som ikke er mulig i dag.

23 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 11 av 23 Det er flere masseuttak, steinbrudd og deponier i kommunen. Rett ovenfor FV704 ligger det et større grustak og steinbrudd. Et nytt massedeponi vil ikke skille seg nevneverdig ut ifra områdets karakter. Området er forøvrig preget av jordbruk, samt noen boligområder og skog. Figur 3: Flybilde fra området. 5.3 Landbruk; driftsforhold og produksjonsevne Det foreslåtte planområdet er klassifisert som fulldyrket areal. Arealet ble bakkeplanert på tallet. Analyser viser at det er god landbruksjord, ulempen med arealet er stedvis helningsgrad mellom 1:3 og 1:5, samt at deler av arealet oppfattes som vassjukt. Dette begrenser mulighetene for vekstskifte, spesielt med korn. Informasjonen fremkommer etter befaring fra landbruksrådgivningen.

24 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 12 av Grunnforhold Det er utført en geoteknisk undersøkelse, denne ligger vedlagt. Størstedelen av arealet er registrert med stor til svært stor erosjonsrisiko på NIBIOs kart. Den planlagte deponeringen vil ifølge den geotekniske rapporten redusere erosjonsfaren vesentlig og øke stabiliteten. Området er ikke registrert med kvikkleire i NVEs kart, dette er heller ikke funnet i den geotekniske undersøkelsen. 5.5 Naturverdier, landskap og friluftsliv Området er i dag innmark, og vil dermed ikke påvirke friluftslivet. Utenfor planområdet er det registrert kartlagte friluftsområder, blant annet i tilknytning til Nidelva. Landskapet rundt planområdet er i stor grad preget av jordbruk og en del arrondering av jordbruksarealene, i tillegg til uttak av grus og pukk i nærheten. Massedeponiet vil endre landskapet innen planområdet i form av bedre arrondering av jordbruksarealene. Etter endt drift skal planområdet tilbakeføres til jordbruk. Endringen/terrenginngrepet er slik av midlertidig karakter, og planområdet vil harmonere med omgivelsene etter deponeringen. Innenfor planområdet er det gjort to observasjoner av gråtrost, en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Arten er ikke rødlistet, men kategorisert som livskraftig. 5.6 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i planområdet. 5.7 Barns interesser Forset Øvre Deponi ligger ca. 500 meter fra Tanem oppvekstsenter. Tanem skole blir allerede påvirket av støvflukt fra annen virksomhet i området. Deponivirksomhet vil medføre økt trafikk i området i en periode. Det er ikke gang og sykkelsti her, og ny vei under planlegging er antakelig ikke ferdig før deponiet er avsluttet. Forøvrig er området som planlegges til deponi dyrket mark i dag og beslaglegger ikke lekeareal eller friareal. 5.8 Trafikkforhold FV704 er sterkt belastet i dag, også med tungtrafikk. Deponiet medfører økning i ÅDT, men en svært liten økning og over et begrenset tidsrom. Ny vei er under planlegging, men antakeligvis ferdigstilt først etter at deponiet er avviklet og tilbakeført til jordbruk.

25 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 13 av Forurensning, støv, støy luft Området er preget av uttak av mineralressurser, og er i dag utsatt for forurensning av støv og støy. Det er utarbeidet konsekvensutredning med støysonekart i forbindelse med kommunedelplan. Ingen boliger kommer innenfor gul sone. Det er foretatt støvmålinger i kommunedelplanen. Dumping av steinmasser og flytting av massene rundt inne på deponiområdet, kan medføre støvflukt. 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål Reguleringsgrensen følger av plankartet og det regulerte området er avsatt til følgende formål: Hensynssoner (PBL 12-6) Frisikt Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) Massedeponi D1, D2 og D3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr. 2) Veg Annen veggrunn grøntareal Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (PBL 12-5 nr. 5) LNF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (PBL 12-5 nr. 6) Fangdammer Bakgrunn for reguleringsplanen er å sikre volum for permanent plassering av overskuddsmasser fra bygge- og anleggsbransjen i Trondheimsregionen, samt tilbakeføring av området som LNFformål etter at deponiet er oppfylt Hensynssoner Frisikt Ved avkjørsel fra FV704 er det lagt inn frisiktsoner som hensynssone. I tillegg er det lagt inn frisiktsone langs eksisterende avkjørsel for Brøttemsvegen like utenfor planområdet. I soner for frisikt skal det ikke være vegetasjon eller andre hindringer som er høyere enn 0,5 meter over tilstøtende vegbane.

26 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 14 av Bebyggelse og anlegg Det er innenfor dette arealformålet at deponering av masser vil foregå. Deponiløsningen gjøres rede for i punkt Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg: Dette arealet viser avkjørsel til FV704 Annen veggrunn grøntareal: I disse arealene inngår grøft, fylling og vegskjæring Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF) Her er det tillatt med lagring av matjord. Dersom det er nødvendig for driften er det tillatt med midlertidig anleggsveier. Bekken i området skal holdes åpen. 6.2 Deponiløsning Utgangspunkt Deponiet kommer til å bestå av overskuddsmasser fra bygge- og anleggsbransjen i Trondheimsregionen. Det er beregnet at massedeponiet kan ta ca m 3 med masse. Etter at deponiet er ferdig oppfylt, skal området ryddes og tilbakeføres til jordbruksformål/ dyrket mark. Det er ønskelig å planere ned ryggen sørvest for tunet, og fylle opp arealet mellom høydedragene. GeoMidt AS har gjennomført grunnundersøkelser, med tilhørende laboratorietester for å prosjektere stabiliteten til deponiet. Grunnundersøkelsene viser stabile forhold, kvikkleire er ikke registrert ved undersøkelsene og deponiområdene er utenfor NVEs registrerte kvikkleiresoner. Det skal bare deponeres rene masser. Det vil si at massene skal tilfredsstille tilstandsklasse 1 (normverdiene) angitt i Klif-veileder TA-2553/2009; tilstandsklasser for forurenset grunn. For å sikre at det er rene masser som deponeres vil det etableres en mottakskontroll før oppstart av deponiet. All masse som kjøres inn til deponiet skal kvalitetssikres i kontrollen. Massenes mengde, opprinnelsessted og renhet skal kunne dokumenteres.

27 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 15 av Deponeringsplan Det har blitt laget en detaljert deponeringsplan, for å sikre riktig innfylling av masser og tilrettelegge for jordbruksareal etter endt deponering. Det er innhentet en jordbruksfaglig vurdering fra Norsk Landbruksrådgiving, for å sikre at området oppnår gode vekstvilkår og produksjonsevne, samt god arrondering for jordbruksdriften. Den jorbruksfaglige vurderingen påpeker at det er god landbruksjord, siltig lettleire. Av denne grunn må matjorda, altså øverste 20cm tas vare på. Matjorda mellomlagres på toppen av «ryggen» på område D3. Før mellomlagring her skal D3 senkes noe. Det skal ikke lagres annen masse enn det matjordlageret i område D3. De deler av arealet som er trauformet og har ugunstig bratt helningsgrad, vil bli oppfyllt og slaket ut, slik at fremtidig jordbruksareal får en bedre arrondering. Som tidligere påpekt av landbruksrådgivningen, er kun 10% av dyrket areal drenert og en god del oppfattes som vassjukt. For å sikre god drenering på fremtidig landbruksareal etter deponering, er det laget et forslag til jordbruksdrenering, som vises i driftsplanens kartvedlegg D. Figur 4: Lagring av matjord på toppen av ryggen, illustrasjon av driftsplan. Det etableres en avkjørsel til området fra FV704, tvers over eksiterende avkjørsel til Forset grustak og steinbrudd, for inntransport av tilførte masser som vist i figur under:

28 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 16 av 23 Figur 5: Illustrasjon av planlagt avkjørsel og anleggsvei, med frisiktsoner ved ny avkjørsel og langs eksisterende avkjørsel Forset grustak og Steinbrudd. Ut fra denne veien kan det legges midlertidige stikkveier for inntransport. Disse kan fjernes etter hvert som arealet ferdigstilles. Ved å legge stikkveiene med passe avstand, kan det øverste laget, 1-1,5 meter, av massene plasseres med gravemaskin. Dette er bedre for jordstrukturen enn bruk av bulldoser, som kan brukes på nedre sjikt av fyllingen. Nedre sjikt kan bestå av steinholdige masser, mellomsjiktet må bestå av rene masser frie for store steiner og røtter. Dette er for å forenkle seinere drenering av arealet. De øverste cm, toppsjiktet, må bestå av tilbakeført matjord, eventuelt tilført jord av matjordkvalitet. For å ivareta jordstrukturen i mellomsjiktet på best mulig måte, må tilbakeføringen av matjorden kun foregå med bulldoser under svært tørre forhold. Det er hensiktsmessig å starte oppfyllingen i nordøst på arealet, og ferdigstille arealet med bunnog mellomsjikt mot FV704. I bestemmelsene for kommunedelplanen for Vassfjellet spesifiseres det også at nordlig del skal fylles opp før sørlig del, og istandsettes til jordbruk før sørlig del fylles opp. Fyllingshøyde på arealet ligger rundt 3-5 meter med en maksimal fyllingshøyde på 7 meter, dette gir feltet en varierende stigning på ca. 1:14, 1:10 og 1:8 enkelte steder. For å håndtere vannføringen fra hele arealet og fjerne leire og gjødsel fra vannet før det ledes ut i bekk og videre til Nidelva, etableres det totalt 2 fangdammer med sedimentasjonsbasseng. Området har i dag to åpne grøfter langs ytterkant av dagens dyrka mark, en langs FV704 i vest og en langs gårdsveien mot sørøst. To sedimentasjonsbasseng anlegges for å håndtere vannsiget på hver del som vist på figur nedenfor, og i kart i driftsplan «Plan for Jordbruksdrenering».

29 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 17 av 23 Figur 6: Illustrasjon som viser planlagte fangdammer, med planlagt drensgrøft. En fangdam er konstruerte våtmarker der naturlige selvrensningsprosesser er forsøkt optimalisert. Fangdammen har sedimentasjonskammer og våtmarksfilter som sammen virker for å hindre forurensning som jord- og steinpartikler, næringsstoffer etc. i å renne videre mot Nidelva via bekkene i området. I tillegg til å rense vannet bidrar fangdammen også til evt. flomdemping, økt biologisk mangfold og som estetisk kvalitet i kulturlandskapet 1. Figur 7: Prinsippskisse av fangdam. 1 ( )

30 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 18 av 23 Det er planlagt et stort sedimentasjonskammer, ettersom det er partikkelavrenning som er hovedproblemet når det kommer til avrenning fra deponivirksomheten. Det er viktig med regelmessig tømming av sedimentasjonsfilteret og det har derfor vært et poeng at også LNFarealet rundt tillater adkomst til fangdamsområdet med maskiner Effekter av deponiet. Deponiløsningen medfører bedre arrondering og et større sammenhengende areal, når den utføres etter driftsplan, og anbefalinger fra Norsk Landbruksrådgiving. Hele arealet vil kunne benyttes til kornproduksjon, noe som ikke er mulig i dag. Bedre vekstbetingelser som helning mot vest, vil gi muligheter til et vekstskifte mellom ulike vekster. Helningsgraden gir en positiv effekt på avrenning av overflatevann, og forenkler etterfølgende grøfting. I tillegg økes stabiliteten i området, og erosjonsfaren reduseres vesentlig. 7. ROS-tema Det er utarbeidet fullstendig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av planen. Nedenfor gjengis tabellen. Fullstendig ROS-analyse, med forslag til avbøtende tiltak er vedlagt. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for Ja / Nei Ja / Nei Farge risiko som: - Grunnforhold Ja Ja 1 1 Det er foretatt grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport ligger vedlagt. - Avrenning Ja Ja 3 3 Nidelva er overeksponert som resipient. Det må inn avbøtende tiltak for å forhindre tilføring av partikler eller forurensning i elven. - Endret terrengformasjon/ Landskap Ja Ja 3 1 Området bærer allerede preg av en del arrondering. Forbedret landbruksvilkår er et viktig moment i planen for oppfylling.

31 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 19 av 23 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Virksomhetsrelatert risiko Er planområdet i fare pga. Ja / Nei Ja / Nei Farge risiko som: -Trafikkulykker/ Anleggstrafikk Ja Ja 1 3 Ulykker under håndtering av anleggsmaskiner kan - Påkjørsel av myke trafikanter forekomme. Ja Ja 1 3 FV er av middels standard, men relativt oversiktlig. Det er ikke rapportert inn ulykker tidligere. Utbredelse av veien er under planlegging. Landbruk Ja Ja 3 2 Området blir midlertidig omdisponert fra landbruk, men skal forbedre både driftsforhold og produksjonsforhold. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Beredskapsrelatert risiko Er området utsatt for risiko Ja / Nei Ja / Nei Farge knyttet til - Utrykningstid for brannvesen Ja Ja 1 1 Ca. 6,5 km til brannstasjon på Sandmoen. Innsatstiden en innenfor kravene til 4-8 i forskrift om innsatstid. - Slukkevannskapasitet /vanntrykk - Manglende alternativ vegforbindelse Ja Ja 1 1 Det er tilgjengelige påkoblingsmuligheter til vann i nærheten. Ja Ja 1 3 Det er lite sannsynlighet at veien er stengt i begge retninger.

32 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 20 av 23 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Infrastruktur Vil planen utgjøre en risiko Ja / Nei Ja / Nei Farge for - Veier/gang og sykkelsti Ja Ja 1 1 Veien er dimensjonert for tungtrafikk. Noen beboere vil bli påvirket av tungtrafikken, men ny vei er under planlegging og vil bedre situasjonen Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Støy og forurensning Vil planen utgjøre en risiko Ja / Nei Ja / Nei Farge som - Luftbåren støy Ja Ja 4 1 Det er utarbeidet konsekvensutredning med støysonekart i forbindelse med kommunedelplan. Ingen boliger kommer innenfor gul sone. - Vibrasjoner Ja Ja 2 1 Vibrasjoner vil kunne føles inne på selve området ved dumping av store steinmasser, men det skal ikke foretas sprengning her, slik at vibrasjonene ikke vil føles ut fra området. - Forurensing av luft Ja Ja 4 2 Det er foretatt støvmålinger i kommunedelplanen. Støv forekommer ved tørre dager, jfr. Målinger gjort av Tom Myran. Avbøtende tiltak er nødvendig. - Forurensing av grunn Ja Ja 2 3 Det må etableres mottakskontroll for å hindre miljøskadelig deponering - Forurensing av sjø, vassdrag eller drikkevannskilde Ja Ja 2 3 Det må etableres sedimentasjonsbassenger for å begrense avrenning til Nidelva.

33 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 21 av 23 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Sårbare objekter Vil planforslaget påvirke Ja / Nei Ja / Nei Farge sårbare objekter i nærområdet som: - Skole Ja Ja 3 2 Utfordringene mot skole sees i sammenheng med støv. Se derfor avsnitt om støv - Kulturlandskap Ja Ja 3 1 Landskapsbildet vil bare midlertidig endres til anleggsområde, før det tilbakeføres. -Vassdrag Ja Ja Se punkt over vedr forurensning av vassdrag 8. Virkninger av planforslaget Det er utarbeidet konsekvensutredning for kommunedelplanen for Vassfjellet, hvor dette området inngår. I forbindelse med planarbeidet for denne reguleringsplanen, er det gjennomført fullstendig ROS-analyse. Nedenfor gjøres det kort rede for virkninger av planen. 8.1 Landskap og landbruk Arealet som planlegges til deponi er i dag landbruksjord, i likhet med området rundt. I henhold til denne planen skal området tilbakeføres til landbruk. Deponering og tilbakeføring skal foregå etappevis, slik at det hele tiden kan drives jordbruk på deler av arealet. Nordre del fylles opp og tilsås før sørlig del fylles opp. Landskapet vil endres som følge av oppfyllingen, planen er å planere ut og fylle opp slik at arealet skal bli lettere å drive og gi mulighet for vekstskifte. Deponiet er planlagt for ca. 5 år, altså et begrenset tidsrom. Når arealet er tilbakeført til landbruk vil det ikke skille seg ut i særlig grad fra nærliggende områder, nærområdet vil fremdeles være preget av jordbruk. Deponering av masser og påfølgende tilbakeføring til jordbruk slik det er beskrevet i deponeringsplanen/ rapporter fra NLR og GeoMidt, vil ha en positiv effekt på jordbruket. Landskapet er allerede i dag delvis planert. 8.2 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen planområdet. Fylkeskommunen vurderer at det er relativt liten risiko for at planen kommer i konflikt med slike. Den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8 er uansett gjeldende. Dersom det oppdages et mulig fredet kulturminne, skal arbeidet umiddelbart stanse opp og fylkeskommunen varsles.

34 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 22 av Natur og miljø Etablering av et deponi vil ha relativt liten påvirkning på natur og miljø, så lenge avbøtende tiltak som beskrevet i ROS-analysen utføres. Så lenge deponiet er i drift vil det fremstå som et sår i landskapet, men driften i deponiet er planlagt å være forholdsvis kortvarig. Etter endt drift skal hele området være tilbakeført til jordbruk slik det er i dag. Endringen medfører oppfylling og endring av helningsgrad, men det totale inntrykket vil ikke være vesentlig forskjellig fra i dag. Det er viktig å hindre avrenning til Nidelva, se pkt.8.5 og Støv og støy Det er utført konsekvensutredning vedrørende støy i forbindelse med kommunedelplan for Vassfjellet. Ettersom deponiet ikke medfører impulslyd fra sprengning, vil ingen boliger komme innenfor gul sone i forbindelse med dette tiltaket. Vibrasjoner fra dumping av steinmasser vil ikke føres langt utover området. Det vises forøvrig til støyrapporten i sin helhet. Deponivirksomheten vil kunne medføre støvflukt. Annen virksomhet i området danner allerede støvflukt, og det er derfor behov for avbøtende tiltak for å begrense dette, i form av vanning inne på deponiområdet, og vasking av vei for å hindre støvflukt fra skitne veier. 8.5 Avrenning Deponiet er planlagt for rene masser, som tilfredsstiller krav til tilstandsklasse 1 angitt i Klifveileder TA-2553/2009. Dette skal sikres gjennom å opprette mottakskontroll for å kvalitetssikre massene. For å hindre avrenning av partikler fra deponiet, etableres det fangdammer. Disse må dimensjoneres til å ta hånd om vannføringen fra hele deponiet, se forøvrig punkt Trafikkforhold Ny kommunedelplan for Vassfjellet gir rekkefølgebestemmelser som legger begrensninger på oppstart av flere tiltak før ny FV704 er på plass. Dette deponiet er i kommunedelplanen unntatt slik rekkefølgebestemmelse, og er dermed i tråd med overordnet planlegging og risikovurdering. Deponiet vil medføre en økning i tungtrafikk på veien. Det er ikke gang- og sykkelstier her, men det er ikke rapportert mye problemer og ikke rapportert ulykker. Deponiet er planlagt for kortvarig drift, ca. 5 år, og representerer dermed ikke varig økning i trafikk. Mye av massene som skal transporteres hit kommer som returlast fra Trondheimsområdet. Tippmasser har også vært kjørt til deponi på Lettingvoll, sør for avkjørsel til Forset Øvre deponi. Dette deponiet avsluttes før deponiet på Forset Øvre åpnes. Dette betyr at ikke hele økningen i ÅDT som beskrevet vil være reell. Det er planlagt én ny avkjørsel til FV704, i nærheten av avkjørsel til Forset Grus, se figur 5. Økt trafikk er en del av den totale støybelastningen i området, men utredninger gjort i forbindelse med kommunedelplanen, viser at ingen boliger havner innenfor gul støysone som følge av deponiet. Nedstøving av vei kan være et problem, og avbøtende tiltak som vanning av veien må vurderes i tørre perioder.

35 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 23 av Barns interesser Deponiet planlegges på innmark, og vil arealmessig ha liten innvirkning på barns interesser. Imidlertid vil planen medføre en økning av støv og støy, samt trafikk på vei, se punktene 8.4 og 8.6 over. Avbøtende tiltak vedrørende støv vil være viktig, spesielt med tanke på Tanem oppvekstsenter. 9. Rekkefølgebestemmelser Det er fastsatt rekkefølgebestemmelser knyttet til krav som skal tilfredsstilles for tiltaket. Det vises til planbestemmelsene i sin helhet. 10. Juridiske dokumenter Plankartet og planbestemmelsene er vedlagt. Disse dokumentene er juridisk bindende. 11. Vedlegg Plankart Planbestemmelser ROS-analyse og sjekkliste for ROS-analyse Driftsplan for deponiet Geoteknisk prosjektering, GeoMidt AS Landbruksfaglig vurdering, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag Kunngjøringsannonse Innkomne innspill

36 November/2016 Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Forset Øvre deponi Klæbu kommune

37 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 1 av 13 1 Forord Prosjektinformasjon Prosjektnavn: Planid: Øvre Forset deponi K Oppdragsgiver: Forset Grus AS Oppdragsgivers representant: Ole Arild Haugum Dokument: ROS-Analyse Dato: Plankonsulent: Pro Invenia AS Antall sider: 13 Vedlegg: Sjekkliste, jf. side 5 punkt 3.1 Revisjonsoversikt Revisjon: Dato: Utarbeidet av: Anne Laskemoen Kontrollert av: Tone Skeide Godkjent av: Tone Skeide Revisjon Dato Revisjonen gjelder 0 Innsendelse til 1. gangs behandling Dette dokumentet er utarbeidet av Pro Invenia AS, og er en del av oppdragsleveransen for prosjektet som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Pro Invenia AS og dokumentet må bare benyttes til det avtalerettslige formål i oppdraget. Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengelig gjøre dette dokumentet uten tillatelse fra Pro Invenia.

38 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 2 av 13 Innhold 1 Forord Innledning Metode Beregning av risiko Identifikasjon av uønskede farer og hendelser Sjekkliste Oversikt over uønskede farer og hendelser Analyse av risiko og forslag til avbøtende tiltak Grunnforhold Avrenning Endret terrengformasjon Trafikkulykker/anleggstrafikk Påkjørsel myke trafikanter Landbruk Utrykningstid for brannvesen Slukkevannskapasitet/vanntrykk Manglende alternativ vegforbindelse Veier/gang og sykkelsti Luftbåren støy Vibrasjoner Forurensing av luft Forurensing av grunn Forurensing av sjø, vassdrag eller drikkevannskilde Skole Kulturlandskap Samlet vurdering av risiko... 12

39 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 3 av 13 2 Innledning I plan og bygningsloven 4-3 fremgår følgende; Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Erfaring viser at å forebygge uønskede hendelser krever en bevissthet om risiko og sårbarhet tidlig i planprosessen. Dette er grunnlaget for at det i alle plansaker skal utarbeides en ROS- analyse som skal følge de øvrige plandokumentene. Denne ROS Analysen gjelder for Forset Øvre deponi og det vises til planbeskrivelsen for nærmere orientering om bakgrunn og formål med planarbeidet 3 Metode Arbeidet med ROS analysen er delt inn i 2. Den første delen består i å indentifisere de forhold som er aktuelle for planen. Dette gjennomføres ved at forhold kvitters ut ved et nei i sjekkliste, se vedlegg. De forhold som ikke er aktuelle blir ikke en del av den videre ROS analyse. Analysen er basert på metodebeskrivelse fra DSB-rundskriv Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 1 (rev. jan 2011). Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt inn i: Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Kan skje regelmessig; hendelsen inntreffer mer enn en gang hvert år Kan skje av og til; hendelsen inntreffer mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Kan skje; hendelsen inntreffer mellom en gang hvert 10. år og hvert 50. år Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold; inntreffer mindre enn en gang hvert 50. år Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt inn i følgende kategorier: Skade på eiendom, Liv /Helse Miljø forsyning m.m. Ingen Systembrudd er Ingen personskader Ubetydelig/ufarlig miljøskader, uvesentlig/midlertidig. miljøskader, kun mindre (1) kun mindre Ikke behov for forsinkelser; forsinkelser reservesystemer Mindre alvorlig/en viss fare (2) Ingen eller få/små personskader Ingen eller få/små miljøskader Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem/ alternativer ikke fins. Omkostninger opp til NOK 3 millioner. 1

40 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 4 av 13 Alvorlig/farlig (3) Meget alvorlig/meget farlig (4) Katastrofalt (5) Inntil 4 døde og /eller få men alvorlig (behandlingskrevende) personskader Under 25 døde og/eller inntil 10 farlige skader, mange alvorlige og lettere skader. Over 25 døde og/eller mer enn 10 farlige skader og et stort antall andre skader. Større skader på miljøet med opptil 10 års restaurering Alvorlige skader på miljøet med opptil 25 års restaurering. Meget alvorlige og omfattende skader på miljøet med over 25 års restaurering. System settes ut av drift over lengre tid (flere døgn). Omkostninger opp til NOK 30 millioner. Systemer settes ut av drift over lengre tid; andre avhengige systemer rammes midlertidig. Omkostninger opp til NOK 500 millioner. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Omkostninger over NOK 500 millioner. 3.1 Beregning av risiko Matrise for risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Meget alvorlig/ meget farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1.Lite sannsynlig De ulike risikoverdiene må i tillegg gis risikofarge som vist i tabellen ovenfor. Merk at risikoverdier kan ha forskjellig farge avhengig av graden av konsekvens og/eller sannsynlighet. For hendelser som ligger i rød sone, er risikoen uakseptabel. Dette innebærer at det må utføres risikoreduserende tiltak, for å få risikoen innenfor akseptable rammer (helst grønn sone). Dette kan innebære at et planlagt tiltak må tas ut av planen eller reduseres i omfang. Det kan også lages bestemmelser med rekkefølgekrav om sikringstiltak. Hvis en ikke har god nok kunnskap om risikoen, kan det stilles krav om nærmere undersøkelser i sammenheng med byggetiltak eller reguleringsplan, slik at risikoen kan kartlegges mer presist slik at eventuelle forebyggende eller avbøtende tiltak kan planlegges. Når det gjelder hendelser i gul sone, skal tiltak bli vurdert for å bedre sikkerheten. Det skal være et mål å få risikoen så lav som praktisk mulig. Hendelser i grønn sone er i utgangspunktet uttrykk for akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak bør gjennomføres når det er mulig ut ifra økonomiske og praktiske vurderinger.

41 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 5 av 13 4 Identifikasjon av uønskede farer og hendelser 4.1 Sjekkliste Det er utarbeidet en sjekkliste for å avgrense hvilke forhold som er aktuelle. Dersom et forhold ikke er relevant for planen, vil den ikke bli videre analysert i denne rapporten. Sjekklisten er vedlagt dette dokumentet. 4.2 Oversikt over uønskede farer og hendelser Hendelse / Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Situasjon Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for risiko som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Grunnforhold Ja Ja 1 1 Det er foretatt grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport ligger vedlagt. - Avrenning Ja Ja 3 3 Nidelva er overeksponert som resipient. Det må inn avbøtende tiltak for å forhindre tilføring av partikler eller forurensning i elven. - Endret terrengformasjon/ Landskap Ja Ja 3 1 Området bærer allerede preg av en del arrondering. Forbedret landbruksvilkår er et viktig moment i planen for oppfylling. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Virksomhetsrelatert risiko Er planområdet i fare Ja / Nei Ja / Nei Farge pga. risiko som: -Trafikkulykker/ Anleggstrafikk - Påkjørsel av myke trafikanter Ja Ja 1 3 Ulykker under håndtering av anleggsmaskiner kan forekomme. Ja Ja 1 3 FV er av middels standard, men relativt oversiktlig. Det er ikke rapportert inn ulykker tidligere. Utbredelse av veien er under planlegging.

42 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 6 av 13 Landbruk Ja Ja 3 2 Området blir midlertidig omdisponert fra landbruk, men skal forbedre både driftsforhold og produksjonsforhold. Hendelse / Situasjon Beredskapsrelatert risiko Er området utsatt for risiko knyttet til - Utrykningstid for brannvesen - Slukkevannskapasitet /vanntrykk - Manglende alternativ vegforbindelse Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Ja / Nei Ja / Nei Farge Ja Ja 1 1 Ca. 6,5 km til brannstasjon på Sandmoen. Innsatstiden er innenfor kravene til 4-8 i forskrift om innsatstid. Ja Ja 1 1 Det er tilgjengelige påkoblingsmuligheter til vann i nærheten. Ja Ja 1 3 Det er lite sannsynlighet at veien er stengt i begge retninger. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Infrastruktur Vil planen utgjøre en risiko for Ja / Nei Ja / Nei Farge - Veier/gang og sykkelsti Ja Ja 1 1 Veien er dimensjonert for tungtrafikk. Noen beboere vil bli påvirket av tungtrafikken, men ny vei er under planlegging og vil bedre situasjonen i området Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Støy og forurensning Vil planen utgjøre en risiko som Ja / Nei Ja / Nei Farge - Luftbåren støy Ja Ja 4 1 Det er utarbeidet konsekvensutredning med støysonekart i forbindelse med

43 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 7 av 13 kommunedelplan. Ingen boliger kommer innenfor gul sone. - Vibrasjoner Ja Ja 2 1 Vibrasjoner vil kunne føles inne på selve området ved dumping av store steinmasser, men det skal ikke foretas sprengning her, slik at vibrasjonene ikke vil føles ut fra området. - Forurensing av luft Ja Ja 4 2 Det er foretatt støvmålinger i kommunedelplanen. Støv forekommer ved tørre dager, jfr. Målinger gjort av Tom Myran. Avbøtende tiltak er nødvendig. - Forurensing av grunn Ja Ja 2 3 Det må etableres mottakskontroll for å hindre miljøskadelig deponering - Forurensing av sjø, vassdrag eller drikkevannskilde Ja Ja 2 3 Det må etableres sedimentasjonsbasseng er for å begrense avrenning til Nidelva. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Sårbare objekter Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Skole Ja Ja 3 2 Utfordringene mot skole sees i sammenheng med støv. Se derfor avsnitt om støv - Kulturlandskap Ja Ja 3 1 Landskapsbildet vil bare midlertidig endres til anleggsområde, før det tilbakeføres. -Vassdrag Ja Ja 2 3 Se punkt over vedr forurensning av vassdrag 5 Analyse av risiko og forslag til avbøtende tiltak I det videre følger en analyse av de uønskede hendelser, med tanke på utløsende årsaker og sannsynlighet for at hendelsene inntreffer. Det er foretatt en vurdering av risiko, med tanke på eventuelle konsekvenser av hendelsene og behovet for forebyggende og/eller skadebegrensende tiltak.

44 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 8 av Grunnforhold Det er foretatt geoteknisk undersøkelse av grunnforholdene. Det vises i sin helhet til denne rapporten, som ligger vedlagt. Risiko vurderes som akseptabel. 5.2 Avrenning Nidelva er overeksponert som resipient i området. Det er således viktig å forhindre at elven blir forurenset eller forsuret av deponiet. Det bør derfor etableres fordrøynings- og sedimentasjonbasseng, slik at risiko for dette dempes. Det anbefales at dette sikres i reguleringsbestemmelsene. Uten avbøtende tiltak er deponivirksomheten risikabel. Ved avbøtende tiltak vurderes risiko som akseptabel. 5.3 Endret terrengformasjon Deponering av masser medfører at terrenget heves og således endrer noe formasjon. Det er et utgangspunkt for grunneier at terrenget skal få en forbedret landbruksmessig arrondering. Fyllingshøyden er beregnet til 3-5 meter, maksimalt 6 meter. Deler av området har i dag en helning på mellom1:3 og 1:5. Etter oppfylling vil hellingen hovedsakelig ligge mellom 1:10 og 1:15. Det er ikke registrert noe landskapsvern i området. Arealet er tidligere planert og har til dels bløte områder. Det foreligger dreneringsbehov, jf. skogoglandskap.no. Jorden består i hovedsak av leire. Det er et formål med deponiet at det skal tilrettelegge for bedre drenering og forbedret arrondering for jordbruk. Risiko vurderes som akseptabel. 5.4 Trafikkulykker/anleggstrafikk Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan har lagt inn rekkefølgebestemmelser som hindrer en del andre tiltak i å utvikles før ny FV704 er på plass. Dette deponiet er vurdert uten slik rekkefølgebestemmelse og er således i tråd med overordnet planlegging og overordnet risikovurdering. Deponiet har avkjøring via Fv704. Deponiet er beregnet til å kunne ta imot m 3 masser. Med en driftstid på 5 år utgjør dette gjennomsnittlig 77 m 3 masser innkjørt daglig, beregnet med 260 virkedager i året. En standard lastebil frakter 10 m 3 pr. lass beregningen viser da 8 daglige lastebiler. Dette utgjør en trafikkøkning på 0,23 % fra dagen ÅDT på 3380 biler, en svært beskjeden økning. Overordnet plan bidrar til å begrense annen økning i ÅDT på veien. Sør for avkjørsel til Forset Øvre Deponi ligger i dag Lettingvoll deponi. Dette deponiet vil stenge før Forset Øvre deponi åpnes. I tillegg vil en del av massene som skal deponeres her kjøres som returmasser fra Trondheimsområdet. Dermed vil økningen i ÅDT på strekningen antakeligvis bli mindre enn utregningen over viser.

45 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 9 av 13 Siktlinjen i avkjørselen er god. Fartsgrensen ved avkjørsel er 80 km/t, med 40 km/t i mer tettbygde områder på Tanem. Sårbarhet vurderes som akseptabel. 5.5 Påkjørsel myke trafikanter Som nevnt i punkt 5.5 vil deponiet medføre en økning av tungtrafikk på Fv704. Området har ikke gang- og sykkelvei og myke trafikanter er således sårbar for økningen. Det er likevel rapportert lite problemer knyttet til denne problemstillingen og myke trafikanter og det er ikke rapportert inn ulykker. Det viktigste er at det er ny vei under planlegging, som vil forbedre forholdet for myke trafikanter. Dette deponiet er planlagt for svært kortvarig drift og vil ikke representere en varig økning av tungtrafikk på veien. Risiko vurderes som akseptabel. 5.6 Landbruk Det er i utgangspunktet uønsket å benytte landbruksjord til deponi, selv når deponi er av midlertidig karakter. Når det kommer til dette arealet er det per i dag fulldyrket jord, men arealet er allerede preget av planering i forsøk på å forbedre driftsforholdene. Arealet er preget av dårlig drenering og er til dels bløte områder. Det foreligger dreneringsbehov. For grunneier er det en forutsetning at disse forholdene blir forbedret gjennom oppfylling. Det anbefales at etterbruk som landbruk sikres i bestemmelsene. Deler av arealet oppfattes i dag som vassjukt. Helningen på arealene og oppfyllingen av masser som beskrevet i deponeringsplanen, vil ha positiv effekt på avrenning og forenkle senere drenering/ grøfting. Analyser har vist at dette er god landbruksjord. Matjordlaget skal derfor tas av og mellomlagres før deponeringen kan starte, dette skal seinere tilbakeføres, og eventuelt suppleres med jord av matjordkvalitet. Det er planlagt at arealet skal ha pågående landbruk hele tiden. Oppfyllingen skal derfor foregå i to trinn, jf. planbestemmelser og tilhørende illustrasjon i kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem- Tulluan. Trinn 1 skal istandsettes og være tilbakeført landbruket, før trinn 2 tas i bruk for deponivirksomheten. Ettersom det planlegges i et begrenset tidsrom og at det hele tiden skal foregå landbruksdrift, samt at vilkår for drift blir forbedret etter oppfylling, vurderes risiko som akseptabel. 5.7 Utrykningstid for brannvesen Det er krav til utrykningstid for brannvesenet. Disse kravene er oppstilt i forskrift om innsatstid 4-8. Utenfor tettsted er det satt krav til innsatstid på 30 min. Det er ca. 6,5 km til Sandmoen brannstasjon, som gir en kjøretid i henhold til fartsgrenser på ca. 10 minutter. Fra Trondheim Brann- og redningstjenestestasjon på Sluppen er det 14 km og 18 minutters kjøretur unna.

46 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 10 av 13 Risiko vurderes som akseptabel. 5.8 Slukkevannskapasitet/vanntrykk Det vil være mulig vanntilkobling fra gården Forset Øvre. Nidelva vil også kunne benyttes ved sterkt behov, men er da avhengig av medbragt pumpe. Risiko vurderes som akseptabel. 5.9 Manglende alternativ vegforbindelse Deponiet har bare én avkjørsel, men det er lite trolig at denne vil stenges i begge retninger. Det vil ikke stå fare for liv og helse ved stengt veg, men forholdet kan få økonomisk betydning i form av forsinkelser på prosjekter med behov for deponering av masser. Risiko vurderes som akseptabel Veier/gang og sykkelsti Fv704 er dimensjonert for tungtrafikk, men sterkt belastet. Ny vei er under planlegging. Med den korte driftstiden for deponiet vil trolig virksomheten være avviklet og området istandsatt før ny vei er på plass. Det blir således en trafikk som eksisterende fylkesvei belastes for. Deponiet er av en begrenset størrelse og medfører en beskjeden økning i ÅDT. Nedstøving av veg er noe som må hensynstas ved driften. Risiko vurderes som akseptabel Luftbåren støy Det er utført konsekvensutredning på støy i forbindelse med kommunedelplan for Vassfjellet- Tanem- Tulluan. Denne viser målinger både med og uten impulslyd (T- 1442). Deponivirksomheten vil ikke medføre impulslyder. Ingen boliger vil da komme innenfor gul støysone. Det vises for øvrig til støytredningsrapporten i sin helhet. Risiko vurderes således som akseptabel Vibrasjoner Inne på selve området vil vibrasjoner kunne føles når det dumpes store steinmasser. Ut over dette vil vibrasjonene ikke føres langt. Det vil ikke foregå sprengning i området. Risiko vurderes som akseptabel.

47 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 11 av Forurensing av luft Dumping av steinmasser og flytting av massene rundt inne på deponiområdet, kan medføre støvflukt. Det er utarbeidet en rapport om støvnedfall for Forset Grus AS i forbindelse med kommunedelplanen for Tanem- Tulluan. Støvmålinger rundt driften fra grustaket har foregått siden Rapporten viser at det forekommer støvflukt og deponiet vil trolig medfører en økning av verdiene som rapporten har resultert i. Det er således behov for avbøtende tiltak. Dette vil være å etablere vanningsanlegg for driften, for å begrense støvflukten. Det er viktig å være ekstra påpasselig med vanning på tørre dager. Det er også behov for jevnlig vasking av vei, for å forhindre at veien blir nedstøvet av anleggstrafikken. Ellers vil det også være støvflukt fra skitne veger. Det må sikres at avbøtende tiltak blir utført. Ved avbøtende tiltak vurderes risiko som akseptabel Forurensing av grunn Dette er et deponi for rene masser. Ettersom arealet etter deponidriften skal benyttes til matproduksjon er det en forutsetning at dumpet masse tilfredsstiller krav til tilstandsklasse 1 angitt i Klif-veileder TA-2553/2009. For i sikre dette må det etableres mottakskontroll før oppstart. Dette for å kvalitetssikre innkjøring av massene, slik at massenes mengde, opprinnelsessted og renhet kan dokumenteres. Det anbefales at dette sikres i reguleringsbestemmelsene. Uten avbøtende tiltak er deponivirksomheten risikabel. Ved avbøtende tiltak vurderes risiko som akseptabel Forurensing av sjø, vassdrag eller drikkevannskilde Se vurdering i punkt Skole Tanem skole blir allerede påvirket av støvflukt fra øvrig virksomhet i området. Se over under punkt Avbøtende tiltak er nødvendig for å oppnå akseptabel risiko for oppstart av deponiet Kulturlandskap Deponidriften vil medføre midlertidig sår i landskapet. Forutsetningen om etappevis utvikling er viktig for å dempe negative virkninger på landskapet. Risiko vurderes som akseptabel.

48 ROS-Analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Side 12 av 13 6 Samlet vurdering av risiko Ut i fra en total vurdering av sannsynlighet og konsekvens, vurderes det samlet sett å være liten sannsynlighet for risiko knyttet de omtalte faktorer, og dermed liten konsekvens for tiltaket. Under følger ROS-analyseskjema etter avbøtende tiltak er gjennomført. Objekt Vurderin g før avbøten de tiltak Ny Sannsynligh et/konsekve ns Ny risiko 1-5 Farge Avbøtende tiltak Avrenning 1/1 Sedimenta sjonbasse ng - Landbruk 2/2 Landbruksfaglig plan. Kommentar tiltak Dette punktet kan også sees i sammenheng med «forurensing av grunn». Etter etablering av sedimentasjonbasseng vil avrenning til Nidelva være minimal og trolig mye mindre enn når det driftes normalt landbruk her. Oppfyllingsplan følges for å sikre god landbruksjord. Etterbruk av arealet må sikres i bestemmelsene, Etappevis deponering med påfølgende tilbakeføring må sikres i bestemmelsene. - Støy 4/1 Driftstider Det er ingen boliger som kommer i støysone gul ved etablering av deponiet. Men det er viktig at driftstider overholdes. - Støv 3/2 Vanning Ved behov innføres vanning og vegvask. -Forurensning av grunn -Forurensning av sjø, vassdrag eller drikkevannskil de 1/2 Mottaksko ntroll 1/1 Sedimenta sjonbasse ng Kontroll ved mottak av masser for å sikre rene masser. Se over på avrenning.

49 Sjekkliste ROS analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Vedlegg 1: Sjekkliste for ROS-Analyse Hendelse / Situasjon Naturrelatert risiko Aktuelt Ja Nei Kommentar - Flom: elv, sidevassdrag, stormflo, havnivåstigning - Overvann / vanninntrenging Nei Nei Det er ikke registrert flom i dette området. Ingen treff i NVE Det vil ikke foretas bekkelukking av området og god drenering blir sikret i oppfyllingsplan. Det er ikke risiko for oversvømmelse. - Grunnforhold Ja Det foretas geotekniske undersøkelser - Radon Nei Aktsomhetskart for Radon viser laveste registreringer av Radon: Moderat til lav. - Kvikkleireskred Nei Dette er ikke et område med registrert kvikkleire - Jord- og flomskred Nei - Snøskred Nei - Fjellskred/steinsprang Nei - Skog/gress brann Nei - Endret lokalklima (f.eks. fjerning av vegetasjonssoner, bygninger som gir ugunstige vindforhold) - Påvirkes planområdet av naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare. Nei Nei - Spesielt vindutsatt Nei - Spesielt nedbørutsatt Nei - Avrenning Ja Nidelva er overeksponert som resipient - Endret terrengformasjon Erosjonsrisiko Ja Ja Oppfylling medfører endring av eksisterende terreng.

50 Sjekkliste ROS analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Hendelse / Situasjon Virksomhetsrelatert risiko Aktuelt Ja Nei Kommentar - Industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp / forurensninger) - Lagringsplasser for farlige stoffer (industri, bensinstasjoner) Nei Nei -Trafikkulykker/ Anleggstrafikk - Påkjørsel av myke trafikanter Ja Ja Deponiet vil generere økt trafikk i området Deponiet vil generere økt trafikk i området - Trafostasjoner Nei - Elektromagnetisk felt fra kraftledninger - Elektrisitet / ledningsbrudd elektrisitetsforsyningsområde Nei Nei - Nærhet til jernbane Nei - Risiko for vannledningsbrudd/ Nei dambrudd - Avrenning fra fyllplass / tidligere avfallsdeponi. - Transport av farlig gods (spesielle traséer) Nei Nei Landbruk Ja Omdisponering av fulldyrket jord. Jordkvaliteten er god. Jordressursen har moderate begrensninger da den har vært utsatt for planering, eller masser har blitt påkjørt. Jorden har dreneringsbehov, jf. skogoglandskap.no.

51 Sjekkliste ROS analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Hendelse / Situasjon Beredskapsrelatert risiko Aktuelt Ja Nei Kommentar - Utrykningstid for brannvesen - Slukkevannskapasitet /vanntrykk Ja Ja - Manglende avløpskapasitet /sårbart vassdrag Nei - Manglende alternativ vegforbindelse Ja Hendelse / Situasjon Infrastruktur Aktuelt Ja Nei Kommentar - Vannledninger/ Nei Overvannledinger/ Spilvanneldeninger - Veier/gang og sykkelsti Ja - Telekommunikasjon Nei - Trafostasjoner Nei Hendelse / Situasjon Støy og forurensing Aktuelt Ja Nei Kommentar - Luftbåren støy Ja - Vibrasjoner Ja - Forurensing av luft Ja - Forurensing av grunn Ja - Forurensing av sjø, vassdrag eller drikkevannskilde Ja

52 Sjekkliste ROS analyse for detaljregulering av Øvre Forset deponi Hendelse / Situasjon Sårbare objekter Aktuelt Ja Nei Kommentar - Barnehage Nei - Skole Ja - Helse- og Nei omsorgsinstitusjoner - Andre viktige offentlige Nei bygg (brann- og politistasjon, rådhus, etc.) - Barns leke- og Nei oppholdsarealer - Kulturminner Nei /kulturmiljøer - Kulturlandskap Ja Ingen kulturminner i direkte konflikt. Det er noen arkeologiske registrerte minner på andre siden av fylkesveien, uten at disse er særskilt vernet. Bygningene på Forset nedre er vernet, jf. sefrakregisteret. - Skogsbruksarealer Nei - Viktige naturområder: Nei (biomangfold) - Sårbar Nei flora/fauna/fisk/rødlisteart er - Viktige friluftsområder Nei Dette er innmark. Friluftsliv blir ikke påvirket. - Viktige oppholdsområder og trekkveien for vilt Nei - Drikkevannskilder Nei Artsforekomstområde langs Nidelva, øst for deponiområdet. ID: BA med navnet «Nidelva med kantsoner» i Naturbasen til Miljødirektoratet. Beiteområde for Andefulger hele året. Videre er det registrert Stær i nærheten. Dette vurderes ikke som sårbart på grunn av deponivirksomheten. Det er ikke direkte arealkonflikt. - Vernede vassdrag (innenfor 100 m sonen) og andre viktige vassdrag Er tiltaket et sabotasje/terrormål Foreligger det sabotasje/terrormål i nærheten Nei Nei Nei

53 Forset massedeponi Plan for drift og avslutning Rapportdato: Versjon: 2 Lokalitet: Forset Øvre Gradering: Åpen Forfatter: Audun Sletten Siv. Ing. Kommune: Klæbu Tiltakshaver: Forset Grus AS Kontaktperson: Ole Arild Haugum Sammendrag: Dyrkamarka på eiendom 38/2, sør for Tanem ønskes planert på ny gjennom oppfylling med deponimasser i søkkene og avtak av m 3 fra kollen midt på området. Massedeponiet skal ha adkomst fra sørvest-enden og vil kunne ta imot ca m 3 rene deponimasser fra omkringliggende bygg- og anleggsprosjekter. Planen beskriver oppbygging av deponifyllingen, tiltak mot avrenning og hvordan hele området skal istandsettes og arronderes til dyrka mark igjen.

54 Driftsplan Forset massedeponi Innhold 1. Innledning Utredninger Geoteknisk vurdering Jordbruksfaglig vurdering Driftstider Kontroll av masser Miljøhensyn Dreneringsgrøfter Sedimentasjonsbasseng Overvåkning av avrenning Avkjørsel og driftsveier Fyllingsplan Avdekking av dyrka jord Utlegging av deponimasser Dimensjonering av fyllingen Masseberegning Avslutning og istandsetting av dyrka mark... 8 Vedlegg: A Kart dagens situasjon B Kart plan for drift av deponi C Kart ferdig deponi D Kart istandsatt jordbruk, plan for jordbruksdrenering E Tverrsnitt F Geoteknisk rapport G Pro Invenia

55 Driftsplan Forset massedeponi 1. Innledning Tiltakshaver Forset Grus AS har fremmet reguleringsplanforslag for massedeponi ved Forset, Klæbu kommune. Deponiet ligger på eiendom Gnr/bnr 38/2. Driftsplanen beskriver i detalj hvordan arbeidet med massedeponiet er tenkt utført og hvordan deponiet skal istandsettes til dyrka mark ved avslutning. 2. Utredninger 2.1. Geoteknisk vurdering Rapport datert fra GeoMidt konkluderer med stabile grunnforhold basert på dreietrykksondering og opptatte prøver. Grunnen består av leire over sand og grus, midt i området er leirelaget ca. 10m mektig, i sørøst er det i tillegg ca. 1,5m torvlag over silt og leire. Geo Midt utførte også stabilitetsberegninger i tverrsnitt, først for en mindre oppfylling (rapporten fra ), deretter for en ny større oppfyllingsplan (rapport fra ). Sistnevnte rapport konkluderer med at oppfyllingsplanen som vist i kartvedlegg C, vil gi stabile forhold. Rapporten er vedlagt i sin helhet Jordbruksfaglig vurdering Rapporten datert fra Norsk Landbruksrådgivning vurderer jordkvaliteten som god og anbefaler derfor avtaking og mellomlagring av øverste 20cm sjiktet. Dreneringstilstand er dårlig og helningsgrad ugunstig. Verdien på arealet for grasdyrking, vurderes som middels god. Massedeponiet kan forbedre helning og drenering av arealet slik at kornproduksjon også blir mulig. Landbruksrådgivningen anbefaler at øverste sjiktet av fyllingen legges ut med gravemaskin for å unngå pakningskader, mens nedre sjiktene av fylling kan legges ut med bulldoser. 3. Driftstider Angis av reguleringsbestemmelse 2.2: Mandag til fredag: Fredag: Lørdag: (På lørdag tillates kun innkjøring, men ikke bruk av bulldoser.) Pro Invenia

56 Driftsplan Forset massedeponi 4. Kontroll av masser Det skal kun deponeres masser som tilfredsstiller tilstandsklasse 1 i henhold til Klif-veileder TA- 2553/2009 «Tilstandsklasser for forurenset grunn». Forset Grus AS, innhenter egenerklæring for levering av rene masser fra tiltakshaver for de ulike prosjekt hvor masser hentes fra. Adgangsbom plassert ved innkjørsel hindrer uvedkomne adgang til deponiet og registrerer innkjørte lass. I tillegg til kontrollen med massenes opprinnelsessted, vil det gjennomføres stikkprøve av deponerte masser etter følgende rutine: RUTINE FOR STIKKPRØVEKONTROLL AV DEPONERTE MASSER Hyppighet Hver m 3 deponert, eller 1 gang per år som minimum Tilleggsundersøkelse ved mistanke om forurensning Prøvetakning Ekstern miljøkonsulent samler inn prøver fra aktuelle masser og stedfester prøvelokalitetene Analyse Samtlige prøver vurderes i felt. Et utvalg av prøvene sendes lab. for analyse Tiltak Dersom grenseverdiene for tilstandsklasse 1 overskrides, iverksettes kartlegging for å avgrense massene som deretter fjernes. 5. Miljøhensyn 5.1. Dreneringsgrøfter Området har i dag to åpne grøfter langs ytterkantene av dagens dyrka mark; ene går langs fylkesveien i vest og en går langs gårdsveien mot sørøst. Begge grøfter fører vann gjennom hver sine stikkrenner under fylkesveien og ned mot Tullbekken. Grøften langs fylkesveien ble oppgradert med ny steinsetting for et par år siden. De to eksisterende grøftene skal opprettholdes og brukes til å lede overflatevann fra deponiet og ut av området, via sedimentasjonsbassenger. Nevnte grøfter skal også bestå etter ferdig deponi og brukes som samlegrøfter for jordbruksdreneringen Sedimentasjonsbasseng Det må anlegges to sedimentasjonsbasseng, et som håndterer vannsiget fra nordvestre del og et som håndterer vannsiget fra sørøstre del, plasseringer av disse vist på kartvedlegg B. De to bassengene vil utløpe til hver sin stikkrenne under fylkesveien og videre ned mot Tullbekken. Viktigste formålet med bassengene er å fordrøye vannet, slik at det roer seg og partikler sedimenterer på bunn. For at dette skal skje er det viktig med tilstrekkelig dybde og en fungerende terskel nedstrøms, som vist på illustrasjonen under. Bassengene er planlagt med 1,5m dybde. Pro Invenia

57 Driftsplan Forset massedeponi Bassengene må tømmes for sedimenter med jevne mellomrom. I forlengelsen av et sedimentasjonskammer, kan det være nyttig med en fangdam med våtmarksfilter som plukker opp fosfor og nitrogen fra jordbruket. Dette har størst betydning etter deponiperioden, når området igjen er dyrket Overvåkning av avrenning Figur 1 Utforming av sedimentasjonsbasseng For å sjekke at sedimentasjonskammer og drenering fungerer tilfredsstillende, undersøkes vannet nedstrøms av kammeret for suspendert stoff og evt. annet innhold. Pro Invenia

58 Driftsplan Forset massedeponi 6. Avkjørsel og driftsveier Flere alternative plasseringer for avkjørsel er vurdert og vi har landet på plasseringen tvers ovenfor eksisterende avkjørsel til Forset grustak som beste løsning. Valg av denne plassering krever imidlertid en større skjæring i terrenget til driftsveiene, som vist med blå linje på kart i Figur 2. Avkjørselen dimensjoneres ihht. vegvesenets håndbok N100, med en romslig bredde på 10m og hjørneavrunding med radius 10m. Figur 2 Kart med plan for ny avkjørsel og driftsveier Pro Invenia

59 Driftsplan Forset massedeponi 7. Fyllingsplan 7.1. Avdekking av dyrka jord Øverste 20cm sjiktet av eksisterende dyrka mark skal tas av og mellomlagres på toppen av «ryggen», som vist i vedlagte kart. Avtaking kan med fordel gjøres etter at telen har satt seg på vinteren, ved å rippe opp «briketter» som løftes opp med graver. Planen er å avdekke et areal hvert år ift. forventet mottak av deponimasse det kommende året, slik at mest mulig av dagens dyrka mark holdes i produksjon lengst mulig Utlegging av deponimasser Fra de to driftsveiene som går til nordre og søndre deponi, anlegges det regelmessig stikkveier ut på området, for lastebiladkomst der det skal tippes. Massene legges ut langs ytterkanten i vest og sørøst først, utlegging fortsetter oppover stigende terreng. Bulldoser doserer massene ut i lag med maksimalt 2m mektighet. Mellom hvert utlagte lag, må massene gis tid til egensetning, over en 1 mnd, før nytt lag legges oppå. De øverste 120cm av fyllingen legges ut med gravemaskin for å unngå pakkeskader. De øverste 120cm må være fri for stein, for å få riktig jordprofil, som vist på Figur 3. Til slutt legges matjord, minimum 20cm sjikt oppå fyllingen Dimensjonering av fyllingen Langs nederste del av fylling, mot vest og sørøst, skal det anlegges en voll med skråningsvinkel 1:2 som mothold til fyllingen. Denne vil rage 2m over eksisterende terreng på det meste. Vollen må bygges opp med faste stabile masser i bunn, fortrinnsvis stein. Skråning fyllingsfot langs ytterkant 1 : 2 Største fyllingshøyde 7m Helning jordbruksland oppå ferdig deponi Varierer mellom 1:10 og 1:14, enkelte steder 1: Masseberegning Område Areal (dekar) Volum (m 3 ) Massetype Matjord avtak (øverste 20 cm) HELE Masse som skal «skjæres» av ryggen og flyttes til D1 og D2 Masse til oppfylling (deponikapasitet) D Leire D D Deponimasse Pro Invenia

60 Driftsplan Forset massedeponi Masseberegningen over tar ikke høyde for setninger eller utvidelse. I realiteten vil man kunne ta imot mer deponimasse enn beregnet pga. egensetninger i massene. 8. Avslutning og istandsetting av dyrka mark Området skal avsluttes med en egnet jordprofil for kornproduksjon, som vist i figur under. De øverste 120cm må være steinfrie. Det såkalte B-sjiktet må ha en minimum tykkelse på 60cm og være utlagt med gravemaskin for å unngå pakningsskader. Det er viktig at B-sjiktet får en god aggregatstruktur etter utlegging, slik at vannlagringsevnen og oksygentilgangen blir tilfredsstillende for røttene. Massene som nyttes i B-sjiktet kan med fordel være silt med en mindre andel leire og sand og et lite innhold av organisk materiale. A-sjiktet legges også ut med gravemaskin og skal bestå av organisk jord med høyt humusinnhold. Figur 3 Krav til toppsjiktet av fyllingen Området skal også dreneres med 8m grøfteavstand som vist i kartvedlegg D. Pro Invenia

61

62

63

64

65 Dagens terreng Terreng etter ferdig fylling Vei Plangrense NB! Høydeaksen er forstørret x 2

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76 Org.no Geoteknisk prosjektering NY oppfyllingsplan. Oppdrag G Forset Øvre Deponi Klæbu kommune Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 1 av 14

77 Org.no Fylke: Sør Trøndelag Kommune: Klæbu Sted: gnr/bnr 38/2 Tiltakshaver Forset grus Oppdragsgiver: Forset Grus Oppdrag formidlet av: Ole Arild Haugum, Forset Grus Oppdragsreferanse: Ole Arild Haugum, mob Jens Ljøkjell, mob Anne Berit Strøm, mob Antall sider: Tegn.nr Prosjekt-tittel: Forset Øvre Deponi Rapport tittel: Oppdrag: G Oppdragsleder: Geoteknisk prosjektering Rapport: 02 Rev:01 Dato: Oppdrag: G Kontr.: Halldor Berg og Lise LL Utarbeidet av: Olav R Aarhaug / Olav R Aarhaug Olav R Aarhaug. olav.r@geomidt.no, SAMMENDRAG: Refererer til tidligere prosjektert, 2016, G: Forset Grus planlegger et massedeponi på Forset Øvre, gnr/bnr 38/2 i Klæbu kommune. Situasjonskart / planutkast er vist på tegning GeoMidt AS har i denne sammenheng foretatt grunnundersøkelser med 13 dreietrykksonderinger og to prøveserier i karakteristiske punkter i deponiområdet, vist på tegning 103, som grunnlag for prosjektering av stabiliteten. Skrednett.no / kvikkleire viser ingen kvikkleireforekomst i området, se tegning 112. Opprinnelitg prosjekt visere god stabilitet i utvalgte kritiske snitt / profiler. Pro Invenia ønsker i ny driftsplan, tilsendt 7. mars 2019 å ha noe større oppfylling enn det som ble prosjektert i rapport G. De ønsker ny vurdering av stabiliteten etter «ny» oppfyllingsplan. Endringen består blant annet i å avslutte fyllingen med en fyllingsfot på ca 2 meter langs fyllingens ytterkant, dvs. mot veg som skissert på tegning 109. Dermed oppnås større innfyllingsvolum. På tegning 109 er lagt inn fire snitt, profilert på tegning 110: Snitt A: Tilsvarer profil CD tegning 103, beregnet stabilitet tegning 107. GOD. Etter ny oppfyllingsplan er stabiliteten beregnet i snitt A på tegning 111. Stabiliteten fortsatt meget god. Snitt B: På tvers av snitt A. Snitt B er slakere enn snitt A. Gir gog motfylling ved veg. Dekkes av snitt A. Problemfritt. Snitt C: På tvers av snitt A. Ingen «bruddmulighet» i den retning. Dekkes av Snitt A. ok. Snitt D: Avlasting. Stabilitetsforbedring, inngår i snitt A og stabilitet tegning 111. Mvh Olav R Olav R Aarhaug GeoMidt AS. Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 2 av 14

78 Org.no Tegning 101 Oversikt 1, del av Klæbu kommune Forset Øvre Deponi er innrammet, til tegning 102 og 103 Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Prosjekt Forset Øvre Deponi Oppdrag: G Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 3 av 14

79 Org.no Tegning 102 N 1 cm = 32 m Oversikt 2, Forset Øvre Deponi Opprinnelig situasjonsplan, gitt av Forset grus Undersøkte profiler, fra tegning 103 Skraverte områder er foreslåtte og vurderte arealer på tre deponiområder fra Forset Grus AS Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Prosjekt Forset Øvre Deponi Oppdrag: G Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 4 av 14

80 Org.no Tegning 103 BP11 BP12 z=139 z=133,8 BP 11 BP 12 BP9 BP 10 BP9 z=142,5. Prøve ø55 mm 1,3 4,7 m BP10 z=146 N BP 13 BP13 z=132,0 BP 1 BP1 z=149,8 BP 2 BP2 z=148,2 BP3 z=140 BP 3 BP8 z=133 BP7 z=129,5 BP 8 BP 7 BP4 z=133,5 BP 4 BP5 z=130,5. Prøve, ø55mm 1,2 3,8 m BP6 z=129 BP 5 BP 6 Mål: 1 cm = 32 m Profil Borpunkter, BP Prøveserie BP På tegning nr A - B 1 og C - D 1, 3, 4, 5 og 6 5 m / kornford.analyse 106,107,108 og 109 E - F 7 og G - H 13, 9 og og 112 I - J 13, 11 og Borplan Detaljert deponiområde vist på situasjonsplan, tegning 102. Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Prosjekt Forset Øvre Deponi Dreietrykksondering, DTR 13x Prøveserie, ø54 mm borpunkt 5 og 9 Georigg Geotech 605 D Geosuite Oppdrag: G Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 5 av 14

81 Org.no Tegning 104 X Y Z Bordybde Prøveserie Boring nr m BP ,8 15,02 BP ,2 10,93 BP ,0 7,85 BP ,5 6,88 BP ,5 12,90 1,2 3,8 m, kornford 3,5 m. BP ,0 10,85 BP ,5 12,38 BP ,0 12,88 BP ,5 27,20 1,3 4,7m. BP ,0 17,00 BP ,8 4,88 BP ,0 10,88 Bp ,0 6,93 Borpunkter BP1 BP13 Koordinater X, Y og Z samt bordybder og prøveserier Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Prosjekt Forset Øvre Deponi Oppdrag: G Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 6 av 14

82 Org.no Tegning K 125 Prøveserie til 3,8 m. Urene masser. Topplag på 1,5 meter torv, videre silt og leire over fin sand på 3,5 m. Grovere masser på dypere nivå. Kornfordelingsanalyse på 3,5 m vist på tegning 109. Borprofil BP 5 Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Prosjekt Forset Øvre Deponi Dreietrykksondering, DTR Prøveserie, ø54 mm Georigg Geotech 605 D Geosuite Oppdrag: G Mål 1: 125 Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 7 av 14

83 150 C Org.no Tegning Dagens terreng, maks helning 1: Oppfyllingsplan, helning 1:10, maks mektighet ca 6,0 m 135 leire 130 Sand / grus Torv / myr Veg, Brøttemsvegen D 125 NB! Overdrevet høydeprofil Horisontalt BP1 BP6 = 185 m Profil C D, fra tegning 103 DTR borpunkt BP 1, 3, 4, 5 og 6 NB! Overdrevet høyde / lengdeforhold. Korrekt forhold vist på tegning 108. Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Prosjekt Forset Øvre Deponi Dreietrykksondering, DTR Prøveserie, ø54 mm BP 5, tegn.107 Georigg Geotech 605 D Geosuite Oppdrag: G Mål Hor.: 1: Vert.: 1: 200 Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 8 av 14

84 Org.no Tegning 107 γ m = 5,6. a=0 kpa, tan φ = 0,8. q= 5m*18 kn/m 3 γ m = 3,2 før og 3,9 etter oppfylling. a=5 kpa, tan φ = 0,7. C Opprinnelig terrenghelning 1:4 3 leire Sand / grus q 4 Oppfylling, deponi helning 1:10, maks «tykk» ca 6,0 m 5 6 Grov grus Myrområde mot vegen Veg, Brøttemsvegen D Sann terrengprofil. Mål = 1:1.250 Profil C D, fra tegning 103. DTR borpunkt BP 1, 3, 4, 5 og 6 Boreresultater tegning 106. Stabilitetsberegning opprinnelig plan. Etter ny oppfyllingsplan er stabilitet vist på tegning 111. Prosjekt Forset Øvre Deponi Oppdrag: G Mål 1: Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Dreietrykksondering, DTR Prøveserie, ø54 mm BP 5, tegn.107 Georigg Geotech 605 D Geosuite Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 9 av 14

85 Org.no Tegning 108 Koter før og etter planlagt ny oppfyllingsplan Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Prosjekt Forset Øvre Deponi Oppdrag: G Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 10 av 14

86 Org.no Tegning 109 Ny oppfyllingsplan, fra Pro Invenia / Forset Grus Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Prosjekt Forset Øvre Deponi Oppdrag: G Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 11 av 14

87 Org.no Tegning 110 Profilering fra Pro Invenia for ny vurdering Snitt tatt fra tegning 108 og 109. Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Prosjekt Forset Øvre Deponi Oppdrag: G Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 12 av 14

88 Org.no Tegning 111 Ny stabilitetsvurdering etter «ny» oppfyllingsplan Stabilitetsvurdering av snitt A. Test av opprinnelig oppfylling samme snitt tegning 107, profil C-D Snitt A dekker alle snitt på tegning 110 Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Prosjekt Forset Øvre Deponi Oppdrag: G Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 13 av 14

89 Org.no Tegning 112 Utsnitt kvikkleirekart og marin grense MG, fra skrednett.no Oppdrag: G Forset Øvre Prosjekt Forset Øvre Deponi Mål = 1: Gnr/bnr 38/2 Klæbu kommune Dato / sign / Olav R Geoteknisk prosjektering, oppdrag G Forset Øvre Deponi, gnr/bnr 38/2, Klæbu kommune Side 14 av 14

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mona Presthus Arkiv: L13 Arkivsaksnr-dok.nr: 18/ Detaljregulering av Nidelvstien, Storvollen - Svean bru - trasealternativ Rådmannens innstilling Formannskapet anbefaler at alternativ Vest legges til grunn for reguleringsplanen for strekningen Storvollen-Svean bru. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Vurderingsgrunnlag for valg av traséalternativ, datert Saksopplysninger Bakgrunn Som en del av intensjonsavtalen om kommunesammenslåing er det et hovedmål å etablere en helhetlig turstitrasé langs hele Nidelven. På grunn av utfordringer på strekningen fra Storvollen til Svean er det gjort en ekstra vurdering av alternative traseer. Det er vurdert tre alternative løsninger i en vurderingsrapport. Rapporten er utarbeidet av Norconsult på vegne av Trondheim kommune. Rapporten er vedlagt i sin helhet. Formannskapet skal ta stilling til hvilket av alternativene som skal legges til grunn i utarbeidelse av reguleringsplan og gjennomføring. Tidligere vedtak i forbindelse med Nidelvstien Anbefalt trasé ble vedtatt i Fellesnemdas møte «Trasévalg og forutsetninger for prosjektgjennomføring av Nidelvstien fra nedre Leirfossen til Trongfossen» ble behandlet som sak 87/18 i formannskapsmøtet og i kommunestyret som sak 56/ Det ble her vedtatt at det skulle gjøres en tilleggsutredning for strekningen mellom Nordsetfossen til Tanem bru. o Kommunestyret ble orientert om «Vurderingsgrunnlag for valg av traséalternativ: Nordsetfossen Tanem bru» i kommunestyremøte Beskrivelse av alternativene Det er vurdert tre delstrekninger fra Storvollen til Svean bru.

106 1. Øst 1: Alternativet går langs dyrket mark ved Storvollen i øst ned til Storvollbekken, følger bekken nordover, krysser bekken i bru, og går deretter oppover til dyrket mark sør for Ner-Eidstu. Det går deretter videre langs dyrket mark i ytterkant ned til eksisterende sti og sørover til Svean bru. 2. Øst 2: Alternativet går langs dyrket mark ved Storvollen i sør ned til Storvollbekken, krysser bekken i bru, og går deretter oppover med trapp til dyrket mark sør for Ner- Eidstu. Det går deretter videre langs dyrket mark i ytterkant ned til eksisterende sti og sørover til Svean bru. 3. Vest: Alternativet går fra østsiden av elva ved Storvollen ned til Storvollbekken og krysser elva i bru nord for Storvollbekken. Deretter går det sørover til Svean Bru gjennom Moodden friluftsområde, i stor grad langs eksisterende sti. Figur 1 Oversiktskart: Storvoll - Svean bru Vurderingsmetoden brukt i vurderingsgrunnlaget I arbeidet med Nidelvstien er det lagt til grunn en vurderingsmetodikk som er basert på et utvalg kriterier som vektes (flermålsanalyse). Vektingen og kriteriene er utarbeidet i startfasen av arbeidet med Nidelvstien, og er gjort i samarbeid mellom konsulenter for silingsrapporten og Trondheim kommune. Hovedkriteriene er; Attraktivitet, Forholdet til omgivelsene, Kostnader, Teknisk gjennomføringsevne og Robusthet. Innenfor hvert hovedkriterium er det et ulikt antall

107 delkriterier. Hvert delkriterium er vektet fra 1 til 3, hvor 1 er viktig, 2 er viktigere, 3 er viktigst. I vurderingen av hvert løsningsalternativ gis det en poengsum avhengig av hvordan alternativet bidrar til å oppfylle hvert kriterium. Hvert delkriterium kan gis en poengsum fra 1-5. Hvor 5 er beste oppfyllelse av kriteriet høyest attraktivitet, rimeligste kostnad, minst potensiell konflikt osv. Vektingen og poengsummen for hvert delkriterium multipliseres, og fra dette fremkommer det en skår som tilslutt summeres for hvert løsningsalternativ. Tabell 1 Kriterier og vekting Bakgrunnen for vektingen av hvert kriterium og hva som menes med hvert kriterium kommer ikke direkte frem fra rapporten.

108 Trondheim kommunes vurdering av alternativene Øst 1 Tabellen under viser hvordan alternativ Øst 1 er vurdert opp mot hvert delkriterium. Tabell 2: Vurdering av Øst 1

109 Øst 2 Tabellen under viser hvordan alternativ Øst 2 er vurdert opp mot hvert delkriterium. Tabell 3: Vurdering av Øst 2

110 Vest Tabellen under viser hvordan alternativ Vest er vurdert opp mot hvert delkriterium. Tabell 4: Vurdering av Vest

111 Fra vurderingstabellene fremkommer det at alternativ Øst 1 og Øst 2 er vurdert til nesten samme oppfyllelse av kriteriene. Det som skiller de to er at Øst 2 ikke påvirker grunneierinteresser like mye som Øst 1. Vest-alternativet skiller seg fra Øst 1 og 2 ved høyere oppfyllelse av følgende kriterier: mulighet for universell utforming, solforhold, natur- og kulturmiljø, nærings- og grunneierinteresser, driftskostnader, grunnforhold, anleggsgjennomføring og motstandsdyktighet. Vest-alternativet har fått lavere oppfyllelse av følgende kriterier: nærhet til befolkningen og investeringskostnad. Basert på Trondheim kommunes vurdering vil Vest-alternativet være enklere å gjennomføre enn alternativene på østsiden. Det er vurdert som mindre kompliserte grunnforhold, samt at anleggsgjennomføringen er mer tilgjengelig på vestsiden. Østsiden virker å ha større risiko enn vestsiden. Rådmannens vurdering Rådmannen ønsker å påpeke at ved bruk av en vurderingsmetodikk som dette at er det noen begrensinger en bør være klar over. De tallfestede verdiene kan ikke direkte oversettes og sammenlignes som i matematikk (Jordanger mfl., 2003) (Pinto, 2013). Det blir det samme som om en gir terningkast til filmer eller bøker en bok med terningkast 3 kan ikke sies å være halvparten så god som en bok med terningkast 6 (Jordanger mfl., 2003). Dersom et alternativ har fått 4 poeng og et annet har fått 2, er det ikke slik at en direkte kan si at det ene alternativet er dobbelt så bra som det andre. Rådmannen er for det meste enig i vurderingen i rapporten. Det er allikevel noen punkter fra rapporten som Rådmannen ønsker å kommentere: - For de to alternativene på østsiden ville ikke rådmannen lagt like stor vekt på grunneierinteresser. - Nærhet til befolkningen er i rapporten vurdert som dårligere på vestsiden enn på østsiden. Rådmannen deler ikke dette synspunktet. Det er få som bor i dette området, og det er relativt likt å komme seg til/fra Svean friluftspark og Moodden. - Alternativet på vestsiden burde også ha kommet bedre ut på mulighet for støttende tilrettelegging, på grunn av allerede eksisterende tilrettelegging på Moodden. Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnadsestimatet for hvert alternativ viser vesentlige forskjeller mellom alternativene. Øst 1 og Øst 2 har en estimert entreprisekostnad på henholdsvis 3,8 og 4,5 millioner, Vest har en entreprisekostnad på 11,3 millioner. Øst-alternativene er vurdert til å ha høyere driftskostnader enn Vest-alternativet. Konklusjon Med bakgrunn i vurderingsrapporten, anbefales det å legge alternativ Vest med ny bru over Nidelva til grunn for reguleringsplanen. Finansieringen er ikke en del av plansaken, men rådmannen ser behov for aksept fra fellesnemda før planforslaget fremmes. Referanser Jordanger, I., Malerud, S., Minken, H., Strand, A. (2003) Flermålsanalyser i store statlige investeringsprosjekt, (Concept rapport nr. 18), Trondheim: Concept-programmet Institutt for bygg, anlegg og transport NTNU

112 Pinto, JK. (2013), Project Management: Achieving competitive advantage (3. utgave), Person Education Limited

113 Nidelvstien - Klæbu kommune Vurderingsgrunnlag for valg av trasealternativ Storvollen Svean bru Norconsult Østsiden av Nidelva fra Storvollbekken

114 Bakgrunn Prosjektledelsen for Nidelvstien sin anbefalte hovedtrase for Nidelvstien og gjennomføring av traseutredning er presentert i silingsrapport av august Anbefalt trase ble vedtatt av Fellesnemnda i møte 4. september Videre behandling i Trondheim kommune har vært behandling i kultur-, idrett-, og friluftslivkomiteen i møte den 16. oktober 2018, og vedtak i formannskapet den 23. oktober I Klæbu kommune ble Trasevalg og forutsetninger for prosjektgjennomføring av Nidelvstien fra nedre Leirfossen til Trongfossen behandlet som sak 87/18 i formannskapsmøtet den 4. oktober alternativene: Attraktivitet - Forhold til omgivelsene - Kostnader - Teknisk gjennomføring og robusthet. Metodikken tar utgangspunkt i at hvert alternativ vurderes ut fra utvalgte delkriterier som er vektet etter oppdragsgivers anbefaling; 1 (viktig) 2 (viktigere) 3 (viktigst). De fire hovedkriteriene består av ulikt antall delkriterier. Samlet er attraktivitet gitt størst vekt (8), deretter forhold til omgivelsene (6), kostnader (3) samt teknisk gjennomføring og robusthet (3). Tabellen under viser vurderingsmetodikken med de fire hovedkriteriene, tilhørende delkriterier og deres vektlegging. Jo blåere farge, jo viktigere hovedkriterium. Hovedkriterier Delkriterier Vekt Som svar på prikkpunkt 2 i vedtaket oversendte prosjektledelsen notatet "Vurderingsgrunnlag for valg av trasealternativ Nordset-Tanem bru" 26. april Notatet konkluderer med: Ut fra den samlede vurderingen anbefales det å legge alternativ Vest til grunn for reguleringsplanen for Nidelvstien mellom Nordset og Tanem bru. En tilsvarende vurdering av trasealternativ øst og vest for Nidelva gjøres nå for delstrekningen Storvollen Svean bru. Den tar utgangspunkt i gjennomføring, metode, evaluering av alternativer og anbefaling, presentert i utredningsrapport / silingsrapport på prosjektets hjemmeside. Silingsrapporten med alternativer både på østsiden og vestsiden av elva (se delstrekning 7 og 8, s 76-80) beskriver, vurderer og anbefaler at traseen legges på østsiden av elva på denne strekningen. I dette notatet presenteres et vurderingsgrunnlag for valg av trasealternativ mellom Storvollen og Svean bru basert på opplysninger i silingsrapporten samt innspill og tilbakemeldinger kommet ifm. kunngjøring av planoppstarten. Det har bl.a. vært avholdt eget dialogmøte med grunneierlaget der trasealternativer ble diskutert. Terrenget på østsiden av elva er utfordrende ift å få fram gode traseer. Vurderingsmetode Trasealternativene er vurdert med samme metodikk som i silingsrapporten. Den baserer seg på eksisterende tverrfaglig kunnskap om fire hovedkriterier ved Attraktivitet Opplevelseskvaliteter Nærhet til befolkning Mulighet for universell utforming Mulighet for støttende tilrettelegging Sol- skyggeforhold Forholdet til omgivelsene Natur- og kulturmiljø Nærings- og grunneierinteresser Forhold til gjeldende planer Kostnader Investeringskostnader Driftskostnader Teknisk gjennomføring og robusthet Grunnforhold Anleggsgjennomføring Motstand mot erosjon, flom og naturprosesser 8 (3) (2) (1) (1) (1) 6 (3) (2) (1) 3 (2) (1) 3 (1,5) (0,75) (0,75) 2

115 Trasealternativene er vurdert etter hvert enkelt delkriterium og gitt en skår på en poengskala fra 1-5, der 5 betyr høyest attraktivitet, rimeligste kostnader, minst mulig potensielle konflikter med omgivelsene samt gode grunnforhold, enkel anleggsgjennomføring og robusthet mot naturfarer. Det er gjennomført befaringer av samtlige aktuelle alternativer, og funn/registreringer og konklusjoner fra befaringene utgjør et utgangspunkt for vekting og vurdering når det gjelder kriterium for attraktivitet. Miljødirektoratets naturbase har utgjort et viktig grunnlag for vurdering av konsekvens og skåring for de ulike alternativene. Biologer i Trondheim kommune har bidratt med vurderinger og vekting innenfor dette fagområdet for alternativer i Trondheim kommune. Fagfolk fra administrasjonen i Klæbu kommune har innenfor mange fagområder bidratt med vurderinger og vekting for alternativer i Klæbu kommune. Hydrologer hos Sweco, geoteknikere i Trondheim kommune og Norconsult samt fagfolk med erfaring fra planlegging, anleggsgjennomføring, drift og vedlikehold har alle vært involvert for å få fram relevant informasjon til vurderingene. Vurderte trasealternativer Strekningen Storvollen Svean bru tilsvarer delstrekning 8 i silingsrapporten. Strekningen Tullbekken Svean bru tilsvarer deler av delstrekning 7 i silingsrapporten. Øst for elva inngår optimaliserte utgaver av hele alternativ 8A og 8C i vurderingen. Vest for elva inngår sørligste del av alternativ 7B/7D. Det knytter seg til anbefalt alternativ 7A på delstrekningen Gjellifitja-Storvollen via en ny gangbruforbindelse over Nidelva. Trasealternativene er vist på følende kartskisse; øst-alternativene i rødt og vestalternativet i grønt. 3

116 Delstrekning Storvollen Svean bru Alternativ Lengde Kort beskrivelse av alternativene Øst_ Langs dyrket mark ved Storvollen i øst ned til Storvollbekken, følger bekken nordover, krysser bekken i bru, og deretter går oppover til dyrket mark sør for Ner- Eidstu. Videre langs dyrket mark i ytterkant ned til eksisterende sti og sørover til Svean bru. Øst_ Langs dyrket mark ved Storvollen i sør ned til Storvollbekken, krysser bekken i bru, og deretter går oppover med trapp til dyrket mark sør for Ner-Eidstu. Videre langs dyrket mark i ytterkant ned til eksisterende sti og sørover til Svean bru. Vest 1085 Alternativet går fra østsiden av elva ved Storvollen ned til Storvollbekken og krysser elva i bru nord for Storvollbekken. Deretter går det sørover til Svean Bru gjennom Moodden friluftsområde, i stor grad langs eksisterende sti. Svean friluftspark Moodden friluftsområde Langs Storvollbekken 4

117 Vekt Poeng Vektet skåre Vekt Poeng Vektet skåre Vurderingsresultater - Alternativ Øst_1 Vurderingsresultater - Alternativ Øst_2 Kriterier Begrunnelse herunder innspill fra planoppstarten Kriterier Begrunnelse herunder innspill fra planoppstarten Attraktivitet 27 Opplevelseskvaliteter Nærhet til befolkning Mulighet for universell utforming Mulighet for støttende tilrettelegging Ingen muligheter Sol- /skyggeforhold Kupert men spennende turterreng. Alternativet går forholdsvis nært Nidelva. Ligger noe ulendt til, men på rettsiden. Tilgjengelighet til alternativet fra Sveanvegen, noe som anses som positivt. Attraktivt areal for tilrettelegging ved åpning av Storvollbekken. Forholdsvis nært Svean og eksisterende tilrettelegging. Storvollbekken er ikke spesielt solrik. Varierende forhold. Forhold til omgivelsene 15 En kort strekning berører et rikt naturmangfold ved Natur- og kulturmiljø Storvollbekken. Nærings- og grunneierinteresser Berører to gårder. Gjeldende planer og aktiviteter Ingen konflikt. Kostnader 7 Bru over Storvollbekken øker kostnadene. Investeringskostnader Entreprisekostnad: 3,8 mkr Driftskostnader Kompliserte forhold når det gjelder drift. Gjennomføring og robusthet 3,75 Grunnforhold 1,5 1 1,5 Svært bratte skråninger. Tykk havavsetning. Stort terrenginngrep med skjæring i bunn på flere skråninger. Anleggsgjennomføring 0,75 1 0, 75 Kompliserte forhold. Motstandsdyktighet mot erosjon, flom og naturprosesser 0,75 2 1,5 Total poengskår 52,75 Stor usikkerhet. Strekning langs Storvollbekken må hensyntas. Attraktivitet 27 Opplevelseskvaliteter Nærhet til befolkning Mulighet for universell utforming Mulighet for støttende tilrettelegging Kupert men spennende turterreng. Alternativet går forholdsvis nært Nidelva. Ligger noe ulendt til, men på rettsiden. Tilgjengelighet til alternativet fra Sveanvegen, noe som anses som positivt Ingen muligheter. Behov for trapp Sol- /skyggeforhold Forhold til omgivelsene 17 Natur- og kulturmiljø Attraktivt areal for tilrettelegging ved åpning av Storvollbekken. Forholdsvis nært Svean og eksisterende tilrettelegging. Storvollbekken er ikke spesielt solrik. Varierende forhold. En kort strekning berører et rikt naturmangfold ved Storvollbekken. Nærings- og Berører to gårder. Mindre berøring av Ner-Eidstu enn grunneierinteresser øvrige alternativ. Gjeldende planer og aktiviteter Ingen konflikt. Kostnader 7 Bru over Storvollbekken samt trapp øker kostnadene. Investeringskostnader Entreprisekostnad: 4,5 mkr Driftskostnader Kompliserte forhold når det gjelder drift. Gjennomføring og robusthet 3,75 Svært bratte skråninger. Tykk havavsetning og Grunnforhold 1,5 1 1,5 breelvavsetning. Graving i bunn av skråning. Anleggsgjennomføring 0,75 1 0,75 Kompliserte forhold. Motstandsdyktighet mot erosjon, flom og naturprosesser 0,75 2 1,5 Total poengskår 54,75 Stor usikkerhet. Strekning langs Storvollbekken må hensyntas. 5

118 Vekt Poeng Vektet skåre Trasealternativ Vest Vurderingsresultater - Alternativ Vest Kriterier Begrunnelse herunder innspill fra planoppstarten Attraktivitet 27 Opplevelseskvaliteter Fint turterreng på eksisterende sti nært Nidelva. Ny brukryssing trekker opp. Moodden Nærhet til befolkning Mulighet for universell utforming Mulighet for støttende tilrettelegging Sol- /skyggeforhold Forholdsvis gode solforhold. Forhold til omgivelsene 22 Natur- og kulturmiljø Lengre vei fra Klæbu, men tilgjengelighet til alternativet fra Sveanvegen. Muligheter for tilrettelegging iht. kravene om universell utforming på store deler av strekningen. Vanskelig å få til fra Storvollen ned til Storvollbekken. Attraktivt areal for tilrettelegging ved åpning av Storvollbekken. Moodden er allerede tilrettelagt. En veldig kort strekning berører et rikt naturmangfold ved Storvollbekken. Nærings- og grunneierinteresser Få konfliktpunkter. Berører en gård. Gjeldende planer og aktiviteter Ingen konflikt. Kostnader 5 Investeringskostnader Ny 100 m lang bru over Nidelva øker kostnadene. Mye eksisterende sti og kortere stistrekning. Entreprisekostnad: 11,3 mkr Driftskostnader Noe utilgjengelig og kupert terreng ved Storvollbekken. Gjennomføring og robusthet 10,5 Grunnforhold 1,5 4 6 Anleggsgjennomføring 0,75 3 2,25 Motstandsdyktighet mot erosjon, flom og naturprosesser 0,75 3 2,25 Total poengskår 64,5 Tykk havavsetning og skråning fra Storvollen ned til Storvollbekken. Kurante grunnforhold for resten av strekningen. Noe utilgjengelig og kupert terreng ved Storvollbekken. Ellers mye opparbeidet sti Antas brukbar motstandsdyktighet mot dette. Usikkerhet ved Storvollbekken. 6

119 Alternativ Vest - Brukryssing nord for Storvollbekken Brukostnadene er estimerte entreprisekostnader med nøyaktighet +/- 35% som omfatter pele-, montasje-, stål- og betongarbeider samt tredekke, rekkverk og elektro. De er estimert på bakgrunn av lignende prosjekter i Norge og utlandet med utgangspunkt i løpemeterpriser Påslag til planlegging, prosjektering og ledelse samt usikkerheter kommer i tillegg. Prosjektering av slike brutyper ligger i området 6-10% av entreprisekostnad. Brukostnadene er ikke inkludert MVA. Skisser (oppriss og snitt) på type brukonstruksjon (hengebru) som ligger til grunn for estimatet er vist nedenfor (målene stemmer ikke med situasjonen ved Storvollbekken). Kostnadsestimat Her framgår reviderte kostnadsestimat (entreprisekostnader før påslag) for østog vest-alternativene på strekningen mellom Storvollen og Svean bru med utgangspunkt i kostnadsvurderingene i silingsrapporten. Estimatene er «oversatt» til «investeringskostnads-poeng» i vurderingsmatrisene. Alternativ Øst_1 Enhet Mengde Enhetspris Kostnad Sti i uopparbeidet terreng m 1256 kr kr Sti på delvis opparbeidet sti/tråkk/veg m 598 kr 750 kr Sti på/langs eksisterende sti/tråkk/veg m - kr 100 Tilleggsløpemeter for antatt vanskelige forhold m 922 kr Kr Kostbare bygningselementer; 1 bru over Storvollbekken; 9 m lang stk 1 bru kr Kr Sum 1854 kr Grunnforholdene på strekningen Storvollen Svean er preget av marine avsetninger med innslag av mulige kvikkleireforekomster. Det er behov for et minimum av grunnboringer for å kunne fastslå fundamenteringskostnadene for brua med større grad av sikkerhet. Alternativ Øst_2 Enhet Mengde Enhetspris Kostnad Sti i uopparbeidet terreng m 1208 kr kr Sti på delvis opparbeidet sti/tråkk/veg m 598 kr 750 Kr Sti på/langs eksisterende sti/tråkk/veg m - kr 100 Tilleggsløpemeter for antatt vanskelige forhold m 874 kr kr Kostbare bygningselementer; 1 bru over Storvollbekken; 9 m lang stk 1 bru kr kr Kostbare bygningselementer; 2 trapper stk 2 trapper Kr Kr Sum 1806 kr

120 Alternativ Vest_1 Enhet Mengde Enhetspris Kostnad Sti i uopparbeidet terreng m 644 kr kr Sti på delvis opparbeidet sti/tråkk/veg m 220 kr 750 Kr Sti på/langs eksisterende sti/tråkk/veg m 221 kr 100 Kr Tilleggsløpemeter for antatt vanskelige forhold m 192 kr Kr Kostbare bygningselementer; 100 m lang bru over Nidelva stk 1 bru Kr Kr Sum 1085 kr Investeringskostnadene ved vest-alternativet vil bli vesentlig høyere hovedsakelig pga. kostnadene til ny bru over Nidelva. Stikostnadene utenom brukryssingen vil bli lavere på vestsiden pga. 720 m kortere strekning og enklere byggeforhold. Vurderingsresultatene for de tre alternativene satt sammen i en tabell: Oppsummerende vurdering Entreprisekostnaden for vest-alternativet vil bli omlag 7 mill. kr høyere enn østalternativene. Den samlede vurderingen av alle kriteriene, inkludert kostnader, viser imidlertid at vest-alternativet skårer klart høyere enn øst-alternativene. Hovedårsakene er at alternativet vil være mer skånsomt i forhold til omgivelsene, både natur- og kulturmiljø samt nærings- og grunneierinteresser, og at det være vesentlig enklere å gjennomføre pga. bedre grunnforhold enn på øst-siden. Alternativ Vest sammenlignet med alternativ Øst: Øst og vest er vurdert som like attraktive, men har ulike attraksjonselementer Øst har større potensielle konflikter med naturmiljø, kulturmiljø og landbruk Øst har klart lavere investeringskostnader, men høyere driftskostnader Vest er enklere å gjennomføre teknisk gjennomføring og mer robust Kriterier Øst_1 Øst_2 Vest Attraktivitet Gir mulighet for naturopplevelse Nærhet til befolkning Mulighet for universell utforming Mulighet for støttende tilrettelegging Sol- /skyggeforhold Forhold til omgivelsene Natur- og kulturmiljø Nærings- og grunneierinteresser Forhold til gjeldende planer Kostnader Investeringskostnader Driftskostnader Teknisk gjennomføring og robusthet 3,75 3,75 10,5 Grunnforhold 1,5 1,5 6 Anleggsgjennomføring 0, 75 0,75 2,25 Erosjon, flom og naturprosesser 1,5 1,5 2,25 Total poengskår 52,75 54,75 64,5 Anbefaling Ut fra en samlet vurdering av kriteriene iht metodikken anbefales det å legge alternativ Vest med ny bru over Nidelva til grunn for reguleringsplanen mellom Storvollen og Svean bru. 8

121 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Håvard Tiller Arkiv: GNR 42/1 Arkivsaksnr-dok.nr: 19/373-5 Gnr.42/1 - Jordleieavtale - Nideng Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å videreføre leieavtale for jordbruksarealene på kommunens eiendom 42/1 og 42 med Kjetil Ulstad. Avtalen vil gjelde i 10 år fra vedtaksdato. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til avtale 2. Kart over området 3. Søknad/notat fra Idar Indset 4. Søknad fra Kjetil Ulstad Saksopplysninger Klæbu kommune er grunneier på landbrukseiendommen Nideng, gnr 42, bnr 1 og 42. Fram til nå har Kjetil Ulstad drevet arealene til grasproduksjon, og denne leieavtalen har nå gått ut. For å oppfylle driveplikt, må Klæbu kommune få på plass ny leieavtale for arealene fra og med vekstsesongen mars 2019 ble det rykket inn annonse i KlæbuPosten med følgende tekst: Utleie av landbruksareal Klæbu kommune søker ny forpakter av innmarksarealene på kommunens eiendom Nideng gnr. 42, bnr. 1 og 42. Arealene omfatter 33 dekar maskinjord og ca. 47 dekar produktivt innmarksbeite. Landbruksforetak med mulighet for aktiv bruk av beitearealene oppfordres til å søke. Dagens produksjon ved driftsenheten og nærhet til arealene vil bli vektlagte kriterier. Nærmere opplysninger kan gis av fagkonsulent Lars Håvard Tiller, telefon Søknad sendes Klæbu kommune, Postboks 200, 7541 Klæbu, eller som e-post til postmottak@klabu.kommune.no, innen 25. mars 2015.

122 Innen fristen hadde det kommet inn to søknader, en per e-post og en per telefon og tidligere korrespondanse. Dette var tidligere leier Kjetil Ulstad (e-post vedlagt) og eier av nærmeste landbrukseiendom, Idar Indset (notat fra telefonmøte vedlagt). Kjetil Ulstad er i dag eier av Torven, et gårdsbruk lokalisert ved Klæbu kirke. Ulstad driver i dag med hestehold og fôrproduksjon på gården. Ulstad har fram til nå leid arealene til grasproduksjon, og ønsker å videreføre leieforholdet. Idar Indset er bosatt på en landbrukseiendom i Meldal, og eier naboeiendommen gnr. 42 bnr. 2. Indset ønsker å bygge opp driften rundt gårdstunet i Nideng, og ønsker derfor å leie kommunens arealer for å styrke driftsgrunnlaget. Indset opplyser i søknaden at han har utstyr for å kunne høste brattlendt areal maskinelt. Familien har for tiden to hester, men det kan være aktuelt å anskaffe flere beitedyr på sikt dersom det inngås leieavtale. Det bemerkes at avtalen kun gjelder jordbruksarealer, ikke skog og utmark på eiendommen. Arealer som ikke kan høstes med vanlig landbrukstraktor behandles som innmarksbeite. Det er et sterkt ønske fra kommunens side at beitearealene blir beita i vekstsesongen. Leiepriser er hentet som et gjennomsnitt for middels jordkvalitet i Trøndelag, henholdsvis 125,- pr dekar for areal til grasproduksjon og 40,- per dekar for kulturbeite. Jordleiekontrakt er basert på standard mal for jordleiekontrakter. Vurdering Som grunneier av landbruksareal har Klæbu kommune plikt til å påse at dyrket mark blir drevet. Dette er også viktig for vedlikehold av kulturlandskapet. Grunnet eiendommens utforming, er det ønskelig at leietaker driver med husdyr for å kunne benytte beitene. Som det blir understreket i utlysningen, er husdyrdrift og nærhet til arealene vektlagte kriterier. I denne saken er det da noen momenter som må vurderes. Når det gjelder husdyrdrift er det ingen av søkerne som driver med produksjonsdyr. Likevel er hester gode beitedyr som holder kulturlandskapet i hevd. Av søkerne er det Ulstad som i dag har flest beitedyr tilgjengelig, men Indset kan kompensere noe av dette med å høste brattlendt areal maskinelt. Videre kan også nærheten til arealene drøftes. Det er et godt argument at Indset driver eiendom i umiddelbar nærhet, men søkeren er selv ikke bosatt i kommunen ved dags dato. Driftsplanen han har presentert ligger fram i tid, og eiendommen han driver i Nideng i dag er ikke en selvstendig enhet produksjonsmessig. Samtidig vil driftsapparatet med maskiner og bygninger ha behov for stor oppgradering. Ulstad bor i Klæbu selv, men på andre siden av elva ved kirka. Det er her noe lengre kjøring for å slå arealene og å hente avlingen. Likevel har Ulstad drevet arealene i lengre tid, og dyrkajorda i Nideng er en del av dagens driftsgrunnlag. På bakgrunn av dette ønsker Rådmannen å forlenge kontrakten med Kjetil Ulstad.

123 Økonomiske og administrative konsekvenser Utleie av arealene medfører en årlig leieinntekt til Klæbu kommune på 6030 kr. Vedtaket har utover dette ingen økonomisk eller administrative konsekvenser.

124 Jordleiekontrakt Det inngås avtale mellom Klæbu kommune (eier) og xxx (leier) for jordbruksarealet på eiendommen Nideng, gnr. 42 bnr. 1 og 42 i Klæbu kommune. Vilkår 1. Avtalen omfatter alt jordbruksareal på eiendommen. Dette utgjør 33 dekar maskinjord og 47 dekar beitearealer. 2. Leier kan fritt, på egen bekostning om nødvendig, foreta drenering og andre jordforbedrende tiltak, samt rydding av skogsvirke i kulturbeitene. 3. Jorda skal etter kontraktens utløp overleveres i minst like god stand som ved opprettelsen av kontrakten. 4. All inntekt fra jorda tilfaller leietaker. Dette omfatter også jordbruksmessige tilskudd som tilfaller arealene. 5. Leietaker oppfordres sterkt til å bruke beitedyr på områder som ikke kan høstes med vanlig landbrukstraktor. 6. Oppsetting og vedlikehold av beitegjerder er leietakers ansvar. 7. Leietaker har gjerdeplikt mot veier på areal som beites av husdyr. 8. Framleie er ikke tillatt uten grunneiers skriftlige samtykke. 9. Årlig leie settes til 125 kr/daa for fulldyrket jord og 40 kr/daa for beite. Prisene justeres tilsvarende endringer i konsumprisindeks hvert 5. år. Leien innbetales hvert år innen 1. august.

125 10. Parseller og/eller deler av parseller kan bli berørt av utbyggingstiltak eller andre inngripende i leieforholdet. Leieavgiften reduseres tilsvarende det eventuelt berørte arealet. 11. Avtalen gjelder fra xx.xx.2019 og løper i 10 år, eller til en av partene sier opp leieforholdet. Oppsigelse av denne kontrakt skjer skriftlig med ett års gjensidig varsel. Klæbu, den KLÆBU KOMMUNE Grunneier Leietaker

126 Landbrukseiendom /1/0 Markslag AR5 7 klasser Målestokk 1:4000 ved A4 liggende utskrift Dato: :17 - Eiendomsdata verifisert: :16 - Side 1 av 1

127 Klæbu kommune Plan, eiendom og kommunalteknikk Notat Til: Kopi til: Fra: Lars Håvard Tiller Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 19/373-3 GNR 42/ Gnr. 42/1 - Jordleieavtale - Nideng I forbindelse med utlysning av leie av kommunens jordbruksarealer i Nideng, ble det enighet om at Idar Indsets tidligere korrespondanse med kommunen per e-post og telefon var god nok til å kunne anse ham som søker for å leie arealene. Indset bad om et møte med kommunen for å kunne komme med litt utdypende info. Dette ble gjennomført som telefonmøte den og dette notatet er et referat. De argumentene som framkom i møtet, er det som Indset ønsker å legge til grunn for kommunens avgjørelse. Indset er fra før eier av naboeiendommen 42/2. Driftsgrunnlaget på denne gården er begrenset, og det er i dag liten selvstendig drift på eiendommen. Husene på gården er heller ikke modernisert. Indset har planer om å styrke Nideng-gården som gårdsbruk, og ønsker derfor å leie tilleggsjord. Dette vil kunne i en større og mer effektiv driftsenhet, og på sikt kunne drive Nideng som et aktivt gårdsbruk. Indset har tidligere vært i kontakt med kommunen om kjøp av landbruksarealene som nå skal leies ut. Når det gjelder produksjonsform og planer for drift, er det grasproduksjon som inntil videre planlegges. Dette gjelder også de brattere jordene som i dag er ansett som beiter, da Indset opplyser at han har tohjuls-traktor, og kan derfor høste ulendt areal maskinelt. Familien disponerer i tillegg to hester. På sikt kan det være aktuelt å anskaffe husdyr for beiting av arealene. I sum trekker Indset fram at nærheten til eiendommen og sammenhengende driftsareal er de viktigste argumentene for at han skal vurderes som leietaker. Han sier han har konkrete planer for drifta i Nideng, og at å disponere kommunens dyrka mark er en forutsetning for å kunne ha et tilstrekkelig driftsgrunnlag. Lars Håvard Tiller fagkonsulent

128 Fra: Kjetil Ulstad Til: Lars Håvard Tiller [/o=exchangelabs/ou=exchange Administrative Group (FYDIBOHF23SPDLT)/cn=Recipients/cn=userd656cb74] Kopi: Sendt: :32:07 Emne: SV: Utleie Nideng Vedlegg: Heisann!! Jeg er interessert i å fortsette mitt leieforhold på Klæbu Kommunes jordbruksareal på eiendommen 42/1 og 42 på Nideng. Mvh Kjetil Ulstad Fra: Lars Håvard Tiller <Lars.Havard.Tiller@klabu.kommune.no> Sendt: 26. februar :51 Til: Kjetil Ulstad <kjetil@torven.no> Emne: Utleie Nideng Hei! Klæbu kommune skal reforhandle utleie av arealene i Nideng, da det for tiden ikke foreligger gyldig 10-årig leiekontrakt. Det opplyses om at det kommunen må ha offentlig utlysning av slik utleie. Følgende annonsetekst er i dag overlevert til Klæbuposten for annonse neste uke: Utleie av landbruksareal Klæbu kommune søker ny forpakter av innmarksarealene på kommunens eiendom Nideng gnr. 42, bnr. 1 og 42. Arealene omfatter 33 dekar maskinjord og ca. 47 dekar produktivt innmarksbeite.

129 Landbruksforetak med mulighet for aktiv bruk av beitearealene oppfordres til å søke. Dagens produksjon ved driftsenheten og nærhet til arealene vil bli vektlagte kriterier. Nærmere opplysninger kan gis av fagkonsulent Lars Håvard Tiller, telefon Søknad sendes Klæbu kommune, Postboks 200, 7541 Klæbu, eller som e-post til HYPERLINK innen 25. mars Som nåværende leietaker av arealene oppfordres du til å levere enkel søknad. Vedtak og ny leieavtale er planlagt ferdig før påske. Mvh Lars Håvard Tiller Fagkonsulent Landbrukskontoret Klæbu kommune Tlf: HYPERLINK une.no

130 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hakan Narci Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/ Årsberetning og årsregnskap for 2018 Klæbu kommune Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner årsberetning og årsregnskap Regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,- anvendes som følger: a) Lojalitetskompensasjonsavtalen på kr ,- (kr ,- inklusive arbeidsgiveravgift), jfr sak FSK 16/185 den b) Det resterende beløp kr ,- avsettes til disposisjonsfondet for å ta høyde for det budsjetterte driftsunderskudd i 2019, og som bidrag til nye Trondheim kommune. SAKSUTREDNING Regnskapsresultatet for Klæbu kommune for året 2018 er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på kr 8 millioner kroner ekskl. fellesnemda sitt budsjett. Størrelsen på netto drifts resultat sier noe om resultatet av kommunens ordinære drift. Årets netto driftsresultat utgjør 1,5 prosent av kommunens totale driftsinntekter, som er nært det anbefalte nivået på 1,75 prosent fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). I forhold til de budsjettvedtak kommunestyret har gjort, foreligger det et regnskapsmessig mindreforbruk på 26.4 millioner kroner som skal disponeres. Årsaken til mindreforbruket fremkommer på side 2 i kapittlet om driftsregnskapet i årsrapporten, og skyldes i hovedsak: Tall i mill.kr Høyere skatt og rammetilskudd 6,6 Lavere netto finansutgifter 2,6 Lavere andre statlige overføringer -0,5 Mindreforbruk netto fond -1,2 Lavere sentrale utgifter 8,5 Mindreforbruk på tjenesteområdene 10,4 SUM 26,4 Slik regnskapet foreligger før disponering av mindreforbruket utgjør disposisjonsfondet 14,8 millioner kroner. Dersom rådmannens innstilling tas til følge økes disposisjonsfondet til 39,2 millioner kroner. I vedtatte økonomiplanen for er det budsjettert med 6,5

131 millioner kroner fra disposisjonsfondet til tjenesteproduksjonen. Det tilsier en saldo på 32,7 millioner kroner pr Regnskapsresultatet for investeringene fremkommer i tabellen under. Regnskap Budsjett Avvik Rårdmannen (IKT) 1,7 1,8 0,2 Kultur og oppvekst 19,6 24,2 4,6 Helse og omsorg 4,0 16,0 12,0 Eiendom 9,6 21,6 12,0 Veg 12,5 14,2 1,7 Vann/avløp 27,8 50,2 22,3 SUM 75,1 128,0 52,8 For året 2018 er vedtatt budsjett på 128 millioner kroner og regnskapet viser at det ble investert i anleggsmidler for 75,1 millioner kroner. Avviket på 52,8 millioner kroner er i hovedsak tidsavvik, og utgiftene forventes å komme i Lavere investeringsutgifter gir utslag i lavere bruk av lånemidler og lavere kompensasjon av merverdiavgift. Rådmannen har satt i gang tiltak for å øke gjennomføringsgraden i 2019, der det er hensiktsmessig har rådmannen som mål å få ferdigstilt flest mulig investeringsprosjekter før kommunesammenslåingen Det faktum at sentrale nøkkelpersoner får nye jobbmuligheter i Trondheim kommune allerede i 2019 utfordrer investeringsarbeidet. Rådmannen har satt i gang tiltak for å sikre kontinuitet i investeringsprosjekter i den nye kommunen etter Vedlegg - Årsberetning og årsregnskap 2018 Klæbu kommune. - Kontrollutvalgets brev om Klæbu kommunes årsregnskap 2018, datert Kontrollutvalgets uttalelse til Klæbu kommunes årsregnskap 2018, datert Revisjonsberetning, Revisjon Midt-Norges uttalelse om årsregnskapet 2018, datert Økonomiske og administrative konsekvenser De økonomiske konsekvenser av rådmannens innstilling innebærer at disposisjonsfondet styrkes, og vil således utgjøre en verdifull reserve for driften fram mot kommunesammenslåingen.

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hakan Narci Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 18/ Økonomirapport ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport med finansrapport til orientering. 2. Kommunestyret vedtar følgende omdisponeringer i driftsbudsjettet (tall i kr): Tjenesteområdet Rådmannen 614 Tjenesteområdet Kultur og oppvekst Tjenesteområdet Helse og omsorg Tjenesteområdet Eiendom og kommunalteknikk -16 Fellesområdet Disposisjonsfondet SUM 0 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet 2019 (tall i kr): Investering: IKT/EDB tilføres SØRBORGEN SKOLE tilføres 300 LADEPUNKT EL-BIL tilføres 350 KLÆBU UNGDOMSSKOLE (OPPGRADERING KJØKKEN MAT&HELSE) tilføres STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG tilføres 85 SYKEHJEMSDEL - KLÆBU HVS reduseres OMSORGSBOLIGER - KLÆBU HVS tilføres RÅDHUSET - KLÆBU HVS tilføres REHABILITERING KIRKE reduseres UTVIDELSE KIRKEGÅRD reduseres -60 STANDARDHEVING BYGG tilføres 100 STANDARDHEVING, TEKNISK reduseres -100 MILJØGATE tilføres ASFALTERINGSPROGRAM tilføres KALSIUMTILTAK FREMO reduseres RESERVEVANNSLØSNING TRONDHEIM reduseres AVLØP reduseres -875 AVLØP TRONDHEIM reduseres RØNNINGSVEGEN AVLØPS-DEL tilføres 2 100

174 DELSUM REDUKSJON INVESTERING: Nye investeringsprosjekt med oppstart i 2019: NYTT BIBLIOTEKSYSTEM 350 KULTURHUSET NY HIMLING FOAJE 250 DELSUM ØKNING INVESTERING: 600 SUM REDUKSJON INVESTERING Finansiering: SALG EIENDOM/TOMT reduseres MVA-KOMPENSASJON reduseres BRUK AV LÅN reduseres SUM REDUKSJON FINANSIERING Kommunestyret vedtar å ta opp lån til investeringer i 2019 for inntil 100,5 millioner kroner. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Rådmannen har utarbeidet en økonomirapport pr 1. tertial (pr april) for året 2019, mht drift, investeringer, sykefravær og årsverk (se vedlegg 1). I tillegg er det utarbeidet en egen finansrapport pr april, der det blant annet måles rammer opp mot finansreglementet (se vedlegg 2). Prognosen for året viser som helhet at det forventes et kommunebudsjett som går med et reelt mindreforbruk med de endringer som følger. Skatteinntektene forventes å bli noe høyere enn anslått. Det forventes lavere renteutgifter, høyere renteinntekter og konsesjonskraftsinntektene blir høyere som følge av høye strømpriser. Samtidig er det meldt inn både mer- og mindreforbruk på tjenesteområdene. Omdisponeringer i driftsbudsjettet skyldes i hovedsak endring i netto inntekt og ikke nødvendigvis endring i driftsrammen til tjenesteområdet. Det henvises til rapporten for nærmere detaljer. Generelt sett er status for framdrift og økonomi for investeringsprosjektene i henhold til plan, men her råder det usikkerhet. Der det er hensiktsmessig har rådmannen som mål å få ferdigstilt flest mulig investeringsprosjekter før kommunesammenslåingen. I arbeidet med handlings- og økonomiplan for er Klæbu-prosjekter hensyntatt slik at kontinuitet er sikret. Finansrapporten viser ingen rammebrudd. Videre viser finansrapporten at Klæbu kommune har meget god likviditet i Vedlegg - Vedlegg 1: Økonomirapport Vedlegg 2: Finansrapport Sett inn saksutredningen over denne linja

175 Økonomirapport 1, 2019 med revidering av budsjett for Klæbu kommune

176 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE 1. Innledning Hensikten med rapporten er å gi et helhetlig bilde av kommunens økonomiske stilling ved utgangen av april og anslå hvordan resultatet blir ved utgangen av året. Rapporten gir informasjon om overordnede inntekter og utgifter, samt informasjon om den økonomiske situasjonen og anslag på årsresultat for tjenesteområdene. Rapporten omfatter både drift og investering. Det legges spesielt vekt på å forklare reelle avvik fra årets budsjett på ansvarsnivå. Rådmannen legger frem forslag til budsjettkorreksjoner i økonomirapporten der dette antas formålstjenlig. Budsjettkorreksjoner foretas på poster og områder hvor man med rimelig sikkerhet kan anta at det blir vesentlige endringer i forhold til budsjettet, og hvor det dreier seg om endringer knyttet til spesielle hendelser det aktuelle året. Som en følge av denne rapport fremmer rådmannen forslag til budsjettendringer på både drift og investeringer i saksfremlegget. Finansrapport 1, 2019 følger saken som vedlegg. 1

177 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE 2. Drift 2.1 Resultat pr ansvarsområde med revidering av budsjett I tabellen under fremgår forbruket og budsjett pr april på kommune-, tjeneste- og enhetsnivå (ansvarsnivå), med forslag til budsjettkorrigeringer på ansvarsnivå. ENHETENES RAPPORT Regnskap pr. april Vedtatt budsjett Forslag endring prognose Forslag revidert budsjett Rådmannen RÅDMANNEN ØKONOMI OG LØNN POST & ARKIV PERSONAL IKT POLITISKE ORGANER Kultur og oppvekst SLETTEN BARNEHAGE BRANNÅSEN BARNEHAGE HESTESKOEN BARNEHAGE TANEM BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE TANEM SKOLE KLÆBU UNGDOMSSKOLE FLYKTNINGETJENESTEN FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST KULTUR, IDRETT OG FRITID Helse og omsorg HJEMMETJENESTEN KLÆBU SYKEHJEM HELSE- OG FAMILIETJENESTEN NAV FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG KJØKKENENHETEN Eiendom og kommunalteknikk PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA EIENDOMSKONTORET DOV BYGG OG EIENDOM DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) DOV RENHOLDERE FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE SUM ANSVAR

178 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Fellesformål FELLESFORMÅL Herav bruk av disposisjonsfond FELLESFORMÅL ekskl. disposisjonsfond Prognosen for året viser som helhet at det forventes et kommunebudsjett som går med et reelt mindreforbruk med de endringer som følger. Skatteinntektene forventes å bli noe høyere enn anslått, det forventes lavere renteutgifter og høyere renteinntekter og konsesjonskraftsinntektene blir høyere som følge av høye strømpriser. Samtidig er det meldt inn både mer og mindreforbruk på tjenesteområdene. Rådmannen vil videre legge spesielt vekt på å forklare vesentlige avvik fra årets budsjett på ansvarsnivå. Rådmannsområdet Klæbu kommune har 2 HR/personal ansatte som er innleid fra Trondheim kommune. Budsjettrevideringen viser at tidligere anslag på lønnsbudsjettet er for lavt og rådmannen ber om å øke budsjettet med om lag 0,3 millioner kroner i Klæbu kommune budsjetterer med omstillingsmidler tiltenkt ansatte som får arbeidsforhold i et annet tjenesteområde. Rådmannen har i budsjettprosessen i 2018 avglemt å beregne helårseffekt i 2019 og rådmannen ber om økt midler til dette formål på om lag 0,3 millioner kroner. Kultur og oppvekstområdet Barnehager 210 Sletten barnehage Sletten barnehage har fått øremerket tilskudd fra staten på om lag 446` tiltenkt bemanningsnormen. Dette var også tilfelle i 2018, jf. Økonomirapport 2 i Årsaken til at Sletten barnehage og Klæbu kommune får øremerket tilskudd tiltenkt bemanningsnormen er at staten legger til grunn rapporteringen i BASIL per og på det tidspunktet hadde Sletten barnehage for lav bemanning. 213 Hesteskoen barnehage I tillegg til rammeoverføring fra kommunen har barnehagene inntekter fra foreldre som har barn i barnehagen. På grunn av at flere foreldre har fått innvilget reduksjon i foreldrebetalingen får barnehagen mindre netto rammer til drift av barnehagen, i tilknytning er det i tillegg ledige plasser og mindre refusjonsinntekter enn opprinnelig anslått. Rådmannen ber derfor om økt midler til Hesteskoen barnehage på 0,2 millioner kroner. Skoler 221 Tanem skole Tanem skole anslår et mindre merforbruk på om lag 0,2 millioner kroner. Årsaken er økt bemanning i tilknytting til nye elever med behov for særskilt norsk og morsmålsopplæring. Rådmannen ber om økt midler til Tanem skole på om lag 0,2 millioner kroner. 3

179 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE 222 Klæbu ungdomsskole Klæbu ungdomsskole anslår et merforbruk på om lag 0,6 millioner kroner. Hovedårsaken er at elevmassens samlede behov for tilrettelegging og spesialundervisning er større enn forventet, i tillegg er det noe merkostnader tilknyttet arbeid med sykefravær og forebygging av dette. Rådmannen ber om økt midler til ungdomskolen på 0,6 millioner kroner. 280 Flyktningetjenesten Rådmannen har i økonomirapport 2 i 2018 beskrevet utviklingen i antall flyktninger til Norge og konsekvensen dette har for norske kommuner og Klæbu kommune. Året 2019 viser at utviklingen og antall bosetninger har kommet mer på normale nivåer. I 2019 ber IMDI kommuner om å bosette flyktninger tilsvarende som i 2018, mens i 2017 var antallet over I motsetning til dette har rådmannen budsjettert med en økning i antall flyktninger til kommunen gitt informasjonen man hadde på det tidspunktet budsjettet ble utarbeidet. Som følge av mindre flyktninger til Klæbu viser revideringen at statlige overføringer reduseres med om lag 2,3 millioner kroner. På den andre siden reduseres utgiftsnivået med om lag 4 millioner kroner. I det sistnevnte er hovedårsaken mindre utbetalinger til flyktninger og lavere utgifter til ytelse til livsopphold (økonomisk støtte), samt lavere utgifter til voksenopplæring og til annen relatert driftskostnad. I sum går området med et mindreforbruk på om lag 1,7 millioner kroner. 2,9 millioner kroner av kostnadsreduksjonen på 4 millioner kroner tilknyttes ytelse til livsopphold (økonomisk støtte), av de 2,9 million kroner er 0,5 millioner kroner ompostert til NAV budsjettet under tjenesteområdet Helse og omsorg. Den reelle reduksjonen på utgifter til ytelse til livsopphold er da om lag 2,4 millioner kroner. Helse og omsorgsområdet 327 Sykehjemmet Hovedårsaken til merforbruket skyldes ulike forsterkningstiltak og økt bemanning som en tilpasning til nye pasienter med nye behov. I tillegg har sykehjemmet fått på plass en ny enhetsleder som gjør at lønnsbudsjettet må justeres noe opp. Rådmannen ber om økt midler til sykehjemmet på om lag 0,4 millioner kroner. 330 Helsetjenesten Helsetjenesten har midler på fond som foreslås som finansiering på området i Tiltaket som fondet var tiltenkt er gjennomført og dokumentert. 340 NAV Dette er en teknisk overføring på 0,5 millioner kroner fra NAV budsjettet fra Flykningtjenesten, se omtalen om Flykningtjenesten over. NAV i Klæbu er tidlig overført til Trondheim kommune og nye systemet i NAV skiller ikke mellom flyktninger og andre innbyggere. Så er det slik at Trondheim kommune ikke skiller på budsjett til sosial stønad (ytelse til livsopphold) til flyktninger og andre innbyggere, så dette kan anses som en tilpassing. 4

180 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE 399 Fellesområdet Helse Hovedårsaken til merforbruket på fellesområdet helse skyldes økt behov for ressurser til kommunesammenslåingsarbeidet og høyere kostnader til trygghetsalarmer enn tidligere anslått, om lag 0,25 millioner kroner, jf. sak 21/19, vedtatt på kommunestyret 9.mai. Rådmannen ber om økt midler til fellesområdet på om lag 0,5 millioner kroner. Eiendom og kommunalteknikk 422 Eiendomskontoret Rådmannen anslår at eiendomskontoret vil få betydelig lavere husleieinntekter enn det budsjettforutsetningene tilsier. Årsaken er tredelt. For det første ble fraflyttingen fra Vikingvegen 12, 14, 16 og 20 gjennomført tidligere enn det som var lagt til grunn i budsjettet. For det andre viser det seg at det tar lengre tid enn forutsatt å harmonisere husleiene til Trondheim kommune sitt nivå. Den tredje årsaken er salg av tre leiligheter i Buevegen og tre leiligheter i Skjoldvegen. Rådmannen ber om økt midler til eiendomskontoret på om lag 0,75 millioner kroner. 460 DOV bygg og eiendom Som følge av tidlig innplassering av leder i Trondheim kommune blir det en besparelse på lønnsutgifter på om lag 0,35 millioner kroner som følge av at personen blir leid ut. 499 Fellesutgifter Teknisk område Som følge av tidlig innplassering av leder i Trondheim kommune blir det en besparelse på lønnsutgifter på om lag 0,4 millioner kroner som følge av at personen blir leid ut. Fellesformål Fellesområdet benyttes for å samle felles inntekter og kostnader for kommunen på ett ansvarssted, for så å tildele økonomiske rammer ut på de fire tjenesteområdene. De viktigste inntektene er rammeinntekter og skatteinntekter. I revidert nasjonalt budsjett (RNB) for 2019 øker regjeringen anslaget på skatteinntekter med 1-2 milliarder kroner. Når rådmannen legger seg på lavere sjiktet på 1,3 milliarder kroner og hensyntar at Klæbu kommune har hatt lavere skattevekst enn landsgjennomsnittet siste årene medfører dette anslagsvis en økt skatteinntekt for Klæbu kommune på om lag 1 millioner kroner. På finansområdet får kommunen lavere renteutgifter og høyere renteinntekter. Dette skyldes i hovedsak at låneopptak i 2018 er utsatt til 2019 og at kommunen har meget god likviditet. Dette relateres til investeringstakten. Klæbu kommune har konsesjonskraftsinntekter og som følge av høyere strømpriser medfører dette merinntekt på om lag 1 million kroner. Tabellen under oppsummerer endringer innen fellesområdet. 5

181 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Prognoseavvik Skatteinntekter Renteutgift Renteinntekter Konsesjonskraftsinntekter Sum merinntekt Vann, avløp og renovasjon Nedenfor vises inntekter og utgifter pr 1.tertial for områdene vann, avløp og renovasjon. Disse tjenestene finansieres av avgifter og regnskapsførers etter selvkostprinsippet, noe som krever at det balanseres mot selvkostfond i slutten av året. Når vi sammenligner regnskap pr april 2019 med samme periode i fjor ser vi at avgiftsøkningene som ble vedtatt for vann og avløp har sin virkning. På vannområdet er den totale inntekten 1,3 mill kr lavere i 2019, og årsaken er todelt: lavere inntekt på kommunale avgifter vann (744 ), og lavere gebyrinntekter vedr. tilknytningsavgifter (590 ). På avløpsområdet er den totale inntekten noe lavere i 2019, og hovedårsakene er: høyere inntekt på kommunale avgifter avløp i 2019 (394 ), og lavere gebyrinntekter vedr. tilknytningsavgifter (600 ). Regnskap 1.tert Regnskap 1.tert Endring fra i fjor Budsjett 2019 ALLE PRODUKSJON AV VANN LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DISTRIBUSJON AV VANN LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DELSUM VANN AVLØPSRENSING LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER

182 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE 3531 TØMMING AV SEPTIKKTANKER LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DESLUM AVLØP INNSAMLING AV AVFALL LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DELSUM AVFALL For å få et bilde på den økonomiske utviklingen over selvkostfondene er det hensiktsmessig med en oversikt. I tabellen under fremgår status på selvkostfondene. BUNDNE DRIFTSFOND (mill.) Saldo Bevegelse 2018 Saldo VANN 9,9-0,3 9,6 AVLØP 1,3 0,6 1,9 SUM VA 11,2 0,3 11, RENOVASJON -0,2 3,2 2,9 SUM VAR 10,9-3,5 14,4 Vann- og avløpsfondene har i sum en mindre økning, utviklingen i fondene viser at avgiftsøkningene som ble vedtatt for vann og avløp har sin virkning. Renovasjonsfondets økning er et direkte resultat av at Klæbu kommune fikk utbetalt om lag 4,5 millioner kroner fra Envina i

183 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE 3. Investeringsregnskapet inkl. tiltak INVESTERINGER 2019 (tall i hele tusen) Regnskap 1. tertial Budsjett inkl. endring 2019 Forslag endring ØR Forslag revidert budsjett 2019 IKT/EDB SUM RÅDMANNEN SØRBORGEN SKOLE STANDARDHEVING KULTUR- OG OPPVEKSTBYGG INVENTAR/UTSTYR SKOLE & BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE: SIKRING LEKEPLASS 1. TRINN HESTESKOEN: UTEOMRÅDE OPPGRADERING OG FERDIGSTILLING REHAB. SANITÆRANLEGG SVEAN, MOODDEN, TANEMSBRUA KULTURHUS (KJØKKEN, GARDEROBE, SVØMMEHALL) LADEPUNKT EL-BIL SØRBORGEN SKOLE (KJØKKEN, SFO, UTEOMRÅDE) KLÆBU UNGDOMSSKOLE (OPPGRADERING KJØKKEN MAT&HELSE) TANEM BARNEHAGE (KJØKKEN, UTEOMRÅDE) SLETTEN BARNEHAGE (UTEOMRÅDE) UNGDOMSSKOLEN BENKER OG UVÆRSKUR MERKING AV OG INFO OM TURSTIER I KLÆBU UNGDOMSKLUBBEN BANDROM OG NØDV. OPPGRADERINGER NYTT BIBLIOTEKSYSTEM KULTURHUSET NY HIMLING FOAJE SUM KULTUR OG OPPVEKST VELFERDSTEKNOLIGI HELSE STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG STANDARDHEVING INVENTAR HELSE SYKEHJEMSDEL - KLÆBU HVS OMSORGSBOLIGER - KLÆBU HVS RÅDHUSET - KLÆBU HVS SUM HELSE OG OMSORG REHABILITERING KIRKE UTVIDELSE KIRKEGÅRD KVIKKLEIRE SENTRUM EIENDOMSOMSETNING % Tomteopparbeidelser KVIKKLEIRESIKRING LITJUGLA STANDARDHEVING BYGG STANDARDHEVING, TEKNISK SANERING GRINDVOLLEN BARNEHAGE KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER, OMBYGGING ÅSVEGEN SUM EIENDOM

184 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE INVESTERINGER 2019 (tall i hele tusen) Regnskap 1. tertial Budsjett inkl. endring 2019 Forslag endring ØR Forslag revidert budsjett 2019 MILJØGATE ASFALTERINGSPROGRAM GS-VEGFORBEREDENDE TILTAK SENTRUM-LYSKLETT- KAMBRUA TRAFIKKSIKRING, EGENANDEL MINDRE PROSJEKTER VEGLYS SUM VEG VANN KALSIUMTILTAK FREMO RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM HALLSET UTBYGGINGSAVTALE RØNNINGSVEGEN VANN-DEL SUM VANN AVLØP AVLØP TRONDHEIM RØNNINGSVEGEN AVLØPS-DEL SUM AVLØP SUM ALLE FINANSIERING: TILSKUDD/REFUSJONER SALG EIENDOM/TOMT MVA-KOMPENSASJON BRUK AV LÅN For året 2019 er vedtatt budsjett 276,5 millioner kroner og regnskapet viser at det ble investert i anleggsmidler for 21 millioner kroner. Rådmannen foreslår å redusere budsjettet med 62,6 millioner kroner til 213,9 millioner kroner. Årsaken er i hovedsak periodiseringsavvik og ikke utsettelse av prosjekter og gjelder i hovedsak Klæbu HVS og VA prosjekter i samarbeid med Trondheim kommune. Generelt sett er status for framdrift og økonomi for investeringsprosjektene i henhold til plan men her råder det usikkerhet. Der det er hensiktsmessig har rådmannen som mål å få ferdigstilt flest mulig investeringsprosjekter før kommunesammenslåingen. I arbeidet med handlings- og økonomiplan for er Klæbu prosjekter hensyntatt slik at kontinuitet er sikret. Under beskriver rådmannen status investeringsprosjekter med fokus på større prosjekter og vesentlige avvik. 9

185 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Rådmannen (IKT) Utbygging bredbånd Klæbu: I vedtatt handlings- og økonomiplan vedtok kommunestyret å bevilge midler til bredbåndutbygging til Tulluan og Hyttfossen. I etterkant har Telenor besluttet å nedlegge kobbernettet som medfører at beboere i Svemarka mister internett tilgangen. Beboere på Svemarka har henvendt seg til både Klæbu kommune og fylkeskommunen. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med 0,4 millioner kroner slik at prosjektet kan utvides til å også gjelde Svemarka. 0,4 millioner kroner er kommunens egenandel som er om lag 26 % av totale kostnadene, resterende dekkes gjennom av bredbånd-tilskuddsordningen som forvaltes av fylkeskommunen. Oppgradering PC-park: Klæbu skolene skal oppgradere og harmonisere PC-parken som følge av kommunesammenslåingen. Det er satt av midler fra fellesnemda sitt budsjett men anslag er noe lavt. Kommunestyret har bevilget 0,5 millioner kroner i vedtatt budsjett, men nye beregninger tilsier at behovet er høyere. Rådmannen foreslår å øke budsjettet med 0,55 millioner kroner. Oppgradering nettverk skole: Trondheim kommune har igangsatt et prosjekt for å oppgradere trådløse nettverket på skolene. For å sikre at Klæbu skolene kommer på lik standard er det behov for å investere i dekningskartlegging og innkjøp av utstyr (aksesspunkter og kabling). Rådmannen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til oppgradering av nettverket på Klæbu skolene. Tjenesteområde Kultur og Oppvekst SØRBORGEN SKOLE Prosjektet er ferdigstilt og avsluttet og dette er en sluttregning på 0,3 millioner kroner. I ØR informerte rådmannen om merutgifter på grunn av jording feil og andre diverse uforutsette. SØRBORGEN SKOLE (KJØKKEN, SFO, UTEOMRÅDE) Prosjektet har en vedtatt ramme på 0,85 millioner kroner og gjelder fullføring av uteområdet. I tillegg har prosjektet fondsmidler på 0,3 millioner kroner som er tiltenkt formålet, totalt 1,15 millioner kroner. I arbeidet med uteområdet er det avdekket nye behov som beløper seg til 8,1 millioner kroner, i tillegg oppgradering av garderobe og toalett i E-fløya med et anslag på 0,4 millioner kroner. I sum 8,5 millioner kroner. Rådmannen igangsetter en markedsundersøkelse i form av et anbud som vil gi svar på om dette lar seg gjennomføre i 2019 eller ikke. Rådmannen vil komme tilbake med et evt. merbehov for 2019 når dette forholdet er avklart. Sørborgen skole, sikring lekeplass 1. trinn Sees i sammenheng med prosjektet «Sørborgen skole (kjøkken, sfo, uteområde) Ungdomsskolen benker og uværskur Sees i sammenheng med prosjektet «Sørborgen skole (kjøkken, sfo, uteområde) HESTESKOEN: UTEOMRÅDE OPPGRADERING OG FERDIGSTILLING Planlegges gjennomført sommerhalvåret Det råder noe usikkerhet vedrørende total kostnad, rådmannen kommer tilbake til dette i økonomirapport 2, høst

186 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE REHAB. SANITÆRANLEGG SVEAN, MOODDEN, TANEMSBRUA Planlegges gjennomført i sin helhet i sommerhalvåret KULTURHUS (KJØKKEN, GARDEROBE, SVØMMEHALL) Prosjektet er under gjennomføring og planlegges sluttført sommeren LADEPUNKT EL-BIL Gjelder 4 ladepunkt ved Sørborgen skole og 2 ved Tanem skole. Rådmannen ber om å øke prosjektets totalramme til 0,5 millioner kroner, i samsvar med innkomne tilbud. Prosjektene planlegges gjennomført i KLÆBU UNGDOMSSKOLE (OPPGRADERING KJØKKEN MAT&HELSE) I Handlings - og økonomiplan ble renovering av to skolekjøkken på Klæbu ungdomsskole vedtatt med en bevilgning på 1,2 millioner kroner. Beløpet bygget på erfaringstall fra Sørborgen skole ettersom prosjektet var tenkt gjennomført seinere i planperioden. Forprosjektet tilsier at behovet på ungdomskolen er større. I tillegg til 2 kjøkken krever bygningsmessige tilstanden oppgradering av gulv, vegger, tak, vindu, avtrekkssystemet og det underdimensjonerte elektriske anlegget. Tiltakene vil være forebyggende for risiko knyttet til brannvern, hygiene, matkvalitet og inneklima. Rådmannen foreslår å øke budsjettet med 1,8 millioner kroner. Totalsummen for prosjektet blir 3 millioner kroner. TANEM BARNEHAGE (KJØKKEN, UTEOMRÅDE) Anbudsprosessen er gjennomført og videre plan er å ferdigstille prosjektet høst SLETTEN BARNEHAGE (UTEOMRÅDE) Påbegynt, ferdigstilles ila MERKING AV OG INFO OM TURSTIER I KLÆBU Planlegges gjennomført i Trondheim kommune bistår med teknisk ressurs. UNGDOMSKLUBBEN BANDROM OG NØDV. OPPGRADERINGER Under fullføring innenfor vedtatt kostnadsramme. NYTT BIBLIOTEKSYSTEM Det er behov for å oppgradere biblioteksystemene slik at biblioteket i Klæbu kommune kan være selvbetjent og meråpen. Dette er en del av harmoniseringsarbeidet i forhold til kommunesammenslåingen. Rådmannen foreslår derfor å bevilge 0,35 millioner kroner. KULTURHUSET NY HIMLING FOAJE Vår 2019 ble lysarmaturene byttet ut, i etterkant viser det seg at det er behov for å bytte himlingen for å få et mer helhetlig og penere tak. Rådmannen foreslår at det bevilges 0,25 millioner kroner. Tjenesteområde Helse og Omsorg VELFERDSTEKNOLOGI HELSE Gjelder E-rom på sykehjemmet, innkjøp planlagt høst

187 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG Gjelder nytt kjøkken hjemmetjenesten. KLÆBU HVS SYKEHJEMSDEL Det er ingen endring i prosjektets fremdriftsplan. Det er et periodiseringsavvik som gjør at rådmannen foreslår å reduseres årets budsjettramme med om lag 60,8 millioner kroner. KLÆBU HVS OMSORGSBOLIGER Som følge av pågående arbeid med mulighetsstudie i tilknytning til nye omsorgsleiligheter vil det anslagsvis påløpe om lag 2,5 millioner kroner. Rådmannen foreslår å bevilge 2,5 millioner kroner til dette formål. KLÆBU HVS RÅDHUSET Som følge av pågående arbeid med mulighetsstudie i tilknytning til rådhuset vil det anslagsvis påløpe om lag 2,5 millioner kroner. Rådmannen foreslår å bevilge 2,5 millioner kroner til dette formål. Tjenesteområde Plan, eiendom & kommunalteknikk Eiendom REHABILITERING KIRKE Klæbu kommune gir tilskudd til kirken som fører eget regnskap der de håndtere momskompensasjon. Dette er en teknisk justering på 1 million kroner for å trekke ut momskompensasjonen fra tilskuddet. UTVIDELSE KIRKEGÅRD Klæbu kommune gir tilskudd til kirken som fører eget regnskap der de håndtere momskompensasjon. Dette er en teknisk justering på kroner for å trekke ut momskompensasjonen fra tilskuddet. KVIKKLEIRE SENTRUM Prosjektet er i sluttfasen og planlagt avslutning er sommer Det råder usikkerhet rundt kostnad vedrørende rivning av gamle hus og ryddearbeid, samt etablering av en bro. Rådmannen kommer tilbake til dette i økonomirapport 2, høst STANDARDHEVING BYGG & STANDARDHEVING TEKNISK Gjennomføring er i henhold til plan. SANERING GRINDVOLLEN BARNEHAGE Prosjektet er planlagt gjennomført første forsommeren KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER, OMBYGGING ÅSVEGEN 1 Viser til sak 17/19 Åsvegen 1 investeringsbeslutning behandlet av kommunestyret den 4.april. Prosjektets totalramme er på 46,2 millioner kroner. Arbeidet er påbegynt og planlagt ferdigstilt i Se politiske saken for nærmere detaljer. Veg MILJØGATE Det er avdekket dårligere grunnforhold enn først antatt som medfører økt behov for masseutskifting. Rådmannen foreslår å øke rammen med om lag 1,3 millioner kroner. 12

188 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE ASFALTERINGSPROGRAM Vann- og avløpsprosjekter på seminarplassen kombineres med vegarbeid (fra Seminarplassen til Hallsetbakken) for å ta ut synergieffekter. Rådmannen foreslår derfor å øke budsjettrammen til asfalteringsprogrammet med om lag 2 millioner kroner. GS-VEGFORBEREDENDE TILTAK SENTRUM-LYSKLETT-KAMBRUA Tiltak er under planlegging. Vann VANN Saneringstiltak ledningsnett: prosjekt på Seminarplassen er oppstartet og etter plan Beredskapsplan/klausulering vannforsyning: høringsfase skilting av kilde KALSIUMTILTAK FREMO Prosjektet er utsatt til Årsaken skyldes at kostnaden er mye høyere enn anslått og det er behov for å vurdere andre alternative løsninger. Dette i samarbeid med Trondheim kommune. Rådmannen foreslår derfor å reduseres budsjettet i sin helhet. RESERVEVANNLØSNING TRONDHEIM Prosjektet er noe utsatt som følge av pågående forhandlinger med grunneier. Rådmannen foreslår å reduseres årets ramme med 1,5 million kroner. Planlagt oppstart er august RØNNINGSVEGEN VANN-DEL Se Rønningsvegen avløp-del. Avløp AVLØP Seminarplassen Hallset: prosjekt igangsatt. Bromstadtrøa RA: prosjekteringsarbeidet er ferdig og er nå ute på anbud Avløp generelt inkl. saneringstiltak: samlepost for diverse tiltak som ikke har spesifikk bevilgning o Mulig deler av dette budsjettet omfordeles til Bromstadtrøa RA Andre øvrige tiltak er i henhold til framdrift og økonomi AVLØP TRONDHEIM Prosjektet er noe utsatt som følge av pågående forhandlinger med grunneier. Rådmannen foreslår å reduseres årets ramme med 11,7 million kroner. Planlagt oppstart er august RØNNINGSVEGEN AVLØPS-DEL (2.100 ) Det er behov for midler til prosjektering som følge av utfordringer i tilknytning til grunnforholdene. Rådmannen foreslår å øke rammen med 2,1 millioner kroner. Finansiering EIENDOMSOMSETNING Det er budsjettert med 34,6 millioner kroner i salgsinntekter i Dette gjelder eiendommene i Buevegen, Skjoldvegen, Skarpsnovegen, samt tomt og parkeringsplass Rydlandsvegen. 13

189 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE I sak 57/18 vedtok kommunestyret å rive skarpsnovegen 23. Samtidig er salg av tomt i Rydlandsvegen utsatt i påvente av avklaringer fra en interessent. Rådmannen anser det hensiktsmessig å hensynta de arealer som er tatt i bruk til midlertidige flyktningeboliger. På motsatt side ble salg av eiendommene i Buevegen og Skjoldvegen utsatt fra 2018 til Pr april er 4 av 6 leiligheter solgt, resterende forventes solgt i Forventet salgspris på Granmo oppjusteres med 0,7 millioner kroner. Tabellen under oppsummerer endringene innen investeringsinntekter Vedtatt budsjett 34,6 Skarpsmovegen -6,2 Rydland -25 Buevegen og Skjoldvegen 9 Granmo 0,7 Sum reduksjon -21,5 Sum revidert budsjett 13,1 Tall i millioner kroner Overnevnte medfører i sum en reduksjon i salgsinntekter på om lag 21,5 millioner kroner som øker lånebehovet i 2019 tilsvarende. LÅNEOPPTAK Som følge av de endringer rådmannen foreslår og tap av salgsinntekter reduseres i sum lånebehovet fra om lag 210,1 millioner kroner til 179,2 millioner kroner i En reduksjon på ca. 31,8 millioner kroner. Hensyntatt andre investeringsinntekter som momskompensasjon, tilskudd og salg. Fra regnskapsåret 2018 til 2019 ble det overført ubrukte lånemidler tiltenkt investeringer på om lag 17,1 millioner kroner samtidig ble lånet i 2018 på om lag 61,6 millioner kroner utsatt til Hensyntatt disse forhold er det behov for ytterligere låneopptak på om lag 100,5 millioner kroner. Pr. april 2019 har Klæbu kommune meget god likviditet. Rådmannen har planlagt å realisere låneopptaket på 61,6 millioner kroner høsten 2019 og vurdere likviditetssituasjon opp mot behovet for nye låneopptak i Ansattrelaterte forhold 4.1 Sykefraværsrapport Som det fremgår av figurene under, har sykefraværet hatt en negativ trend siste 12 månedene, der vi har en økning fra underkant av 9 prosent til 10,9 prosent. Rådmannen har iverksatt en rekke tiltak for å redusere sykefraværet. Rådmannen deltar i AMU på enheter med høyt fravær for å få dialog med lokale tillitsvalgte og verneombud om mulige tiltak. Det gis lederopplæring og lederstøtte både med interne ressurser, og ved bruk av NAV Arbeidslivssenteret og vår Bedriftshelsetjeneste Klinikk5. 14

190 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Videre foretas en gjennomgang av enkeltsaker med gjentakende stort sykefravær, jfr. ny IA avtale Figuren under viser at utviklingen i langtidsfraværet er hovedforklaringen på økningen i sykefraværet. Som innebærer at en mindre andel står for en stor del av sykefraværet. 15

191 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE 4.2 Årsverksrapport Ansvar Årsverk des 2017 Årsverk des 2018 Årsverk pr. mai 2019 Endring des-mai Rådmannen 3,7 3,2 3,2 0,0 Økonomi og lønn 7,0 6,1 6,1 0,0 Kommentar Post og Arkiv 3,8 3,9 3,1-0,8 Redusert bemanning Personal 1,0 0,0 0,0 0,0 IKT 1,0 1,0 1,0 0,0 Politiske organer 1,4 1,4 1,4 0,0 SUM RÅDMANN 17,9 15,6 14,8-0,8 Sletten barnehage 21,0 21,2 21,2 0,0 Brannåsen barnehage 13,6 15,6 15,6 0,0 Hesteskoen barnehage 13,4 13,4 13,4 0,0 Tanem barnehage 12,3 14,1 14,1 0,0 Sørborgen skole 55,4 52,6 52,9 0,3 Tanem skole 25,5 25,9 25,9 0,0 Klæbu ungdomsskole 40,8 40,4 39,8-0,6 Flyktningetjenesten 3,0 2,0 2,0 0,0 Kultur og fritid 11,5 9,8 10,3 0,4 PPT, Barnevern, komm.sjef stab 12,2 11,0 2,0-9,0 Barnevern og PPT overført TK SUM KULTUR OG OPPVEKST 208,7 206,1 197,2-8,9 Hjemmetjenesten 60,1 60,9 59,5-1,4 Klæbu sykehjem 44,3 42,5 40,5-2,0 1 årsverk til stab Helse 14,6 15,3 11,7-3,7 NAV 3,0 0,0 0,0 0,0 Kjøkken 4,3 4,2 4,2 0,0 Helsest./jordmor/skolehelsetj. overført TK Kommunalsjef stab 2,5 2,5 3,5 1,0 1 årsverk fra sykehjemmet SUM HELSE OG OMSORG 128,8 125,4 119,4-6,0 PEK 10,8 10,8 10,8 0,0 DOV 24,7 24,7 23,1-1,7 vedr renhold SUM PLAN,EIENDOM,VEDLIKEHOLD 35,5 35,5 33,9-1,7 TOTALT FASTE ANSATTE 390,9 382,6 365,2-17,4 Total nedgang på 17,4 årsverk siden desember Herav er 12,7 årsverk overført til Trondheim kommune. 16

192 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Finansrapport 1. tertial 2019 Denne rapporten gir en oversikt over sentrale nøkkeltall og deres utvikling for gjeldsporteføljen Lån til investeringsformål i Klæbu kommune. Beløpene vises i NOK. Innhold 1 Rentemarkedet 2 Trender 3 Gjeldsprofil 4 Fordeling fast og flytende rente 5 Finansiell risiko 6 Rentekostnader 7 Renterisiko 8 Långivere og motparter 9 Rammer i finansreglementet 10 Aktivaforvaltning / likviditet 1

193 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Rentemarkedet På rapportdagen var NIBOR3M-1,40%, NIBOR6M-1,56%-og 10-års swaprente-2,11%. Grafer og tabeller nedenfor viser en nærmere oversikt. Korte renter (NIBOR) INDEKS SISTE -1m -3m NIBOR1M 1,24% 1,25% 1,00% NIBOR3M 1,40% 1,34% 1,27% NIBOR6M 1,56% 1,48% 1,42% Nibor er en rentebasis som norske banker benytter ved lån seg imellom, for 1, 3 eller 6 måneder. Nibor er ofte brukt som referanserente i ulike låneprodukter. Lån tilknyttet Nibor har normalt et marginpåslag fra banken. Lange renter (Swap) LØPETID SISTE -1m -3m Swap 2Y 1,77% 1,68% 1,60% Swap 3Y 1,83% 1,73% 1,69% Swap 4Y 1,88% 1,77% 1,78% Swap 5Y 1,92% 1,80% 1,85% Swap 6Y 1,96% 1,84% 1,91% Swap 7Y 2,00% 1,87% 1,96% Swap 8Y 2,04% 1,90% 2,01% Swap 9Y 2,07% 1,93% 2,05% Swap 10Y 2,11% 1,96% 2,10% Swap 11Y 2,14% 1,99% 2,13% Swap 12Y 2,16% 2,02% 2,16% Swap 15Y 2,21% 2,07% 2,21% Swap 20Y 2,26% 2,11% 2,26% Swap 25Y 2,27% 2,12% 2,27% Swaprenten er den faste renten i en rentebytteavtale. Bankene bruker denne renten som utgangspunkt for å prise sine fastrenteutlån. Et fastrentelån har normalt i tillegg et marginpåslag fra banken. En lang fastrente på f.eks 10 år (10Y) er normalt høyere enn en kort fastrente på 3 år (3Y). Grafene sammenligner hvordan de ulike rentene har endret seg fra analysedato (seneste) og hhv. 1 og 3 måneder tilbake i tid. 2

194 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Forventede NIBOR-renter Tabellen nedenfor viser forventede renter frem i tid (implisitte renter), basert på markedsdata på analysetidspunktet. Indeks Siste Forventet om 1 år Forventet om 2 år Forventet om 3 år NIBOR1M Endring 1,24% 1,60% 0,36% 1,71% 0,47% 1,80% 0,56% NIBOR3M Endring 1,40% 1,71% 0,31% 1,81% 0,41% 1,90% 0,50% NIBOR6M Endring 1,56% 1,80% 0,24% 1,90% 0,34% 1,98% 0,42% Da tilsvarende tabell ble laget pr desember 2018 (ØR3) var forventning om at 3 mnd NIBOR om 3 år skulle ligge på 1,76%, så dette illustrerer fortsatt en renteøkning men en gradvis økning over flere år. 2 Trender Tabellen nedenfor viser utvalgte nøkkeltall for gjeldsporteføljen for Lån til investeringsformål i Klæbu kommune Utestående nettobalanse Utestående bruttobalanse Utestående nominelt i derivater Derivater i % av restgjeld 20,56% 20,47% 20,16% Gjennomsnittlig rente siste 12 mnd 2,34% 2,34% 2,35% Gjennomsnittlig rente eks. derivater siste 12 mnd 1,81% 1,74% 1,66% Rentekostnader siste 12 mnd Rentekostnader eks. derivater siste 12 mnd Rentebinding (år) 0,88 0,97 1,06 Andel rentebinding < 1 år 61,33% 61,50% 61,64% Rentebinding (år) eks. derivater 0,37 0,41 0,45 Andel rentebinding < 1 år eks. derivater 81,89% 81,97% 81,80% Kapitalbinding (år) 13,62 13,80 13,85 Andel av kapitalbinding < 1 år 2,66% 2,65% 3,21% På analysedagen var snittrenten (siste 12 mnd)-2,34%-(30/360 basis) på utestående nettobalanse kr. Rentekostnad (siste 12 mnd) frem til analysedato er kr. 3

195 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Gjeldsprofil Dette er en prognose på fremtidig gjeldsprofil og gjennomsnittlig rente, som også fremstiller effekten av forventede refinansieringer i gjeldsporteføljen. Gjennomsnittlig rente, som på analysedato er-2,49%, forventes å være ca.-2,98%-for Periode Gjennomsnittlig hovedstol i perioden Gjennomsnittlig hovedstol til refinansiering Gjennomsnittlig hovedstol hensyntatt refinansiering Snittrente Snittrente hensyntatt refinansiering ,58% 2,58% ,34% 2,34% ,49% 2,49% ,69% 2,69% ,77% 2,77% ,65% 2,65% ,61% 2,61% ,69% 2,69% ,74% 2,74% ,81% 2,81% ,88% 2,88% ,95% 2,95% ,98% 2,98% 4

196 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Fordeling fast og flytende rente Gjeldsporteføljen for-lån til investeringsformål-i-klæbu kommune-(ikke hensyntatt refinansieringer) har- 39,50%-andel fast rente for inneværende år. Uten derivater er andelen-18,83%. Den fremtidige utviklingen av fordelingen vises i nedenfor. 5 Finansiell risiko Diagrammene nedenfor viser fordeling av kapitalbinding og rentebinding per rullerende år. Kapitalbinding gir et bilde av den samlede porteføljens gjeldsstruktur (kun kapitalen, ikke rentene). Hensyntar avdragsstrukturen. F.eks. har et avdragsfritt 10 års lån ved oppstart en kapitalbinding på 10. Har derimot samme lån serieavdrag ned til null etter 10 år, halveres kapitalbindingen til 5. 5

197 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: En stor andel kort kapitalbinding indikerer at store deler av porteføljen snart forfaller og må refinansieres eller innløses innen kort tid. Rentebinding gir et bilde av den samlede porteføljens rentestruktur (kun rentene, ikke gjelden). Hensyntar avdragsstrukturen. F.eks. har en 10 års fastrente på et avdragsfritt lån ved oppstart en rentebinding på 10. Følger derimot samme fastrente en avdragsprofil ned til null etter 10 år, halveres rentebindingen til 5. Lån med flytende rente har rentebinding lavere enn 1 år. En stor andel kort rentebinding eksponerer porteføljen for endringer i rentemarkedet. Gjeldsporteføljens gjennomsnittlige kapitalbinding er-13,61-år og den gjennomsnittlige rentebindingen er-0,88- år. I porteføljen har -2,66%-en kapitalbinding på 1 år eller mindre, og -61,33%-har en rentebinding på 1 år eller mindre. Uten derivater hadde-81,89%-av porteføljen hatt en rentebinding på 1 år eller kortere. Rentebinding (år) Rentebinding (kr) Kapitalbinding (år) Kapitalbindning (kr) 0-1 År 0, , År 1, , År 2, , År 3, , År 0,00 0 4, År 0,00 0 5, År 0,00 0 6, År 0,00 0 7, År 0,00 0 8, År 0,00 0 9, Over 10 År 0, , Totalt 0, ,

198 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Rentekostnader For inneværende kalenderår-(2019)-forventes rentekostnader hensyntatt forventede refinansieringer å bli kr-av dette beløpet utgjør-0 kr-rentekostnader for forventede men ikke utførte refinansieringer. Grafen nedenfor viser forventet utvikling av rentekostnader 10 år frem i tid. Periode Rentekostnader, inkludert derivater og forventede refinansieringer Rentekostnader inkludert derivater, uten forvententede refinansieringer Rentekostnad kun for forventede refinansieringer

199 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Renterisiko Tabellen og grafen nedenfor viser endring i rentekostnader på porteføljen, hensyntatt forventede refinansieringer, ved en parallelll forhøyning av hele rentekurven med 100 bp (1%). Periode Rentekostnad Rentekostnad +1 % Andel økning renterisiko 1% Denne endringen med 100 bp (1%) vil potensielt medføre kr-høyere rentekostnad for inneværende år, og inntil totalt kr-over de 10 kommende årene. 8

200 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Långivere og motparter Største långiver er-kommunalbanken-som har en andel på-56%. Nest størst er-klp Kommunekreditt-med-44%. Långiver Gjeld Andel i % KommunalBanken ,29% KLP Kommunekreditt ,51% Andre ,20% Største motpart for derivater er-danske Bank-med en andel på-100,00%. Motparter vises i tabellen nedenfor. Motpart Nominellt (derivat) Andel i % Danske Bank ,00% Derivater er en samlebetegnelse på finansielle kontrakter som er utledet av ett eller flere andre finansielle instrumenter, slik at kontraktsverdien bestemmes av (derives from = utledes fra) utviklingen i de underliggende instrumenter. Eksempler på derivater er opsjoner, futures, renteswapper og FRA-avtaler (fremtidig renteavtale). Den vanligste typen derivater benyttet i kommunal gjeldsforvaltning er renteswapper (rentebytteavtaler). En renteswap kan benyttes på flere måter. I den mest benyttede varianten av en renteswap betaler man en fastrente, og mottar samtidig en flytende rente (normalt 3 mnd nibor). En renteswap er altså kun en avtale om å betale en rente og motta en annen rente, og inkluderer ikke selve lånet. Et alternativ til bruk av renteswap for å sikre renten er å inngå et ordinært lån med fastrente. Nedenfor vises markedsverdien på derivater per motpart. En negativ verdi tilsvarer en kredittrisiko til motparten. Motpart Markedsverdi Danske Bank

201 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Rammer i finansreglementet Tabellen nedenfor viser gjeldsporteføljens status i forhold til rammer angitt i finansreglementet. Grenseverdier Finansreglement Klæbu kommune vedtatt juni 2017 Andel fastrente 33,33-66,67 (Prosent) 39,55% 39,37% 39,22% Antall lån som overstiger 25.0 % av total gjeld ,00-5,00 Tid til endelig forfall for lengste derivat (Levetid) 3,14 År 3,38 År 3,64 År Som det fremgår av tabellen er det ingen brudd på finansreglementet. 10 Aktivaforvaltning / likviditet Rapportering likviditet pr Driftslikviditet: Kr Rentesats Sparebank1 SMN ,93 % Klæbu Sparebank ,25 % SUM Plasseringer (32 dager oppsigelse) 0 Total likviditet Ubenyttet trekkrettighet: Sparebank1 SMN

202 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato:

203 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 19/372-8 Kjøp av brakkerigg til midlertidig barnehage Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret godkjenner kjøp av brakkerigg på de betingelser som går fram av kjøpekontrakt av Brakkeriggen skal benyttes som barnehage i den tiden det tar å rehabilitere Brannåsen barnehage. 2) Kommunestyret godkjenner at kostnader til kjøp, transport, tilrettelegging og montering, kr ,- inkl. mva, dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. 3) Kommunestyret legger til grunn at leieinntekter, og/eller inntekter fra salg av riggen, tillegges disposisjonsfondet. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) Kjøpekontrakt datert Saksopplysninger Bakgrunn for saken: Etter brannen i Brannåsen barnehage ble det etablert et strakstilbud i Tanem skole/tanem barnehage i påvente en mer permanent løsning fram til barnehagen er rehabilitert. Flere løsningsmodeller er vurdert, men ut fra kvalitetskrav og tidsfaktor er anskaffelse av brakkerigg valgt som midlertidig løsning. Det antas at Brannåsen barnehage tidligst vil være ferdig rehabilitert ved kommende årsskifte. Alternativer: I utgangspunktet stilles det de samme kravene til midlertidige barnehagelokaler som til permanente. På den bakgrunn ble leie av lokaler og bruk av egne ledige lokaler forkastet tidlig i vurderingsprosessen. Kostnadene med ombygging, og nødvendige tilpasninger for å få lokalene godkjent, ville blitt alt for høye. Innleie av en midlertidig brakkerigg fremsto derfor som det eneste reelle alternativet, og da med en klar forutsetning om at riggen/lokalene måtte være operative og kunne settes i drift innen utgangen av uke 23. Ingen av de aktuelle leverandørene klarte å levere rigg innen fristen, primært fordi det ikke var tilgjengelige moduler i markedet, som holdt nødvendig kvalitet (TEK 10). Det er på denne bakgrunn Malthus Uniteam as ble kontaktet. Firmaet har lang erfaring i levering og tilpasning av rigger til barnehage. Firmaet hadde en fullverdig barnehagerigg stående på lager i Oslo. Denne var tidligere benyttet som barnehage av Oslo kommune, var i god stand og oppfylte alle tekniske krav.

204 Leie eller kjøp av riggen: En leie av riggen ville vært basert på en minimumsperiode på ett år. Dette ville gitt en leiekostnad, inkl transport og montering, på kr ,- inkl. mva. Kjøp av riggen, inkl transport og montering gir en kostnad på vel 2,6 mill kr. I tillegg kommer utgifter til planering av tomt, rørlegger ventilasjonsoperatør og elektriker, totalt kr ,- inkl. mva. Forholdet til forsikringen: Kommunen har sine forsikringer i Klp, og forsikringen dekker kommunens utgifter til drift/leie av midlertidige lokaler fram til Brannåsen barnehage er ferdig rehabilitert. Klp forutsettes å dekke markedsleie, hvilket innebærer rundt kr for perioden fram til Lokalisering og tomt: Kommunen har vurdert ulike tomtealternativer. Ut fra tidsaspektet har en i realiteten ikke andre alternativ enn tomten i Hallsetvegen 2-4. Tomten er av tilstrekkelig størrelse, er ferdig opparbeidet/planert og vann, avløp og strøm er tilgjengelig inne på tomten. Lokalisering i Klæbu sentrum var ikke ønskelig fra brukernes side, men er forstått og akseptert ut fra forutsetningene. Det er avholdt møte med foreldrene der bl.a. dette var et av temaene som ble gjennomgått og drøftet. Vurdering Rådmannen anbefaler at kommunen kjøper brakkeriggen og at kjøpet finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Det legges da vekt på at riggen etter bruk vil ha en grei restverdi og være relativ enkel å selge. Rådmannen legger til grunn at husleierefusjon fra Klp og inntektene fra salg av riggen skal tilføres disposisjonsfondet. Rådmannen har registret signaler fra Trondheim kommune om behov for en slik brakkerigg i sørdelen av byen til eventuell bruk som barnehage eller skole. Dersom dette framstår som et konkret alternativ får en drøfte nærmere hvordan dette løses økonomisk mellom de to kommunene. Rådmannen vil ellers understreke at riggen skal demonteres når barnehagen flytter tilbake til Brannåsen, enten for salg eller for videre bruk i nye Trondheim kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Etablering av midlertidig barnehage i Hallsetvegen 2-4 har de økonomiske konsekvensene det er redegjort nærmere for i vurderingsdelen. Saken har ingen administrative konsekvenser.

205

206

207

208