RAPPORT. RoAF. Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Reguleringsplan. Geoteknisk rapport r

Transkript

1 RAPPORT RoAF Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Reguleringsplan Geoteknisk rapport r2

2 RAPPORT Prosjekt: Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Dokumentnavn: Reguleringsplan Dokumentnr: r2 Dato: Kunde: Kontaktperson: Kopi: RoAF Glenn Vidar Karlsen Rapport utarbeidet av: Rapport kontrollert av: Prosjektleder: Janne Reitbakk Geir Solheim Janne Reitbakk Sammendrag: GrunnTeknikk AS er engasjert av RoAF for å utføre grunnundersøkelser og lage geoteknisk rapport for reguleringsplanområde for ny gjenvinningsstasjon på Skårer i Lørenskog. Geoteknisk datarapport r1 datert fra GrunnTeknikk AS beskriver grunnen i området. Det undersøkte området ligger på landbruksmark mellom eksisterende gjenvinningsstasjon i vest og Nordliveien i øst. Terrenget stiger mot sør fra dagens innkjøring til gjenvinningsstasjonen. Nye tiltak i form av utvidelse av gjenvinningsstasjonen vurderes å kunne gjennomføres uten risiko for områdestabilitetsproblemer. Nærmere vurdering av geotekniske forhold framgår av rapporten. GRUNN TEKNIKK AS Pb VEAR Org.nr

3 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Historikk av området Terreng og grunnforhold Terreng Grunnforhold Stabilitet, områdestabilitet Fundamentering Kritiske forhold... 8 VEDLEGG 1) Gammel fyllingsgrense med dybder.[1] REFERANSER Rapport_Deponigass_Nordlimyra, Berdal Strømme AS, datert r1 Geoteknisk Datarapport Lørenskog Gjenvinningsstasjon, GrunnTeknikk AS, datert

4 Side 3 1 Innledning GrunnTeknikk AS er engasjert av RoAF for å utføre grunnundersøkelser og lage geoteknisk rapport for reguleringsplanområde for ny gjenvinningsstasjon på Skårer i Lørenskog. Kontaktperson for oppdraget har vært Glenn Vidar Karlsen hos RoAF. Utførte grunnundersøkelser er beskrevet i geoteknisk datarapport r1 fra GrunnTeknikk AS, datert [2]. Området er i dag hovedsakelig dyrket mark på gamle deponimasser. Foreliggende rapport omhandler geotekniske forhold ved utvikling av området til en utvidelse av eksisterende gjenvinningsstasjon, hovedsakelig stabilitet- og fundamenteringsforhold. På figur 1 er flyfoto av undersøkt område vist. Figur 2 viser en skisse av plassering for den nye Lørenskog gjenvinningsstasjon. Figur 1 Flyfoto over undersøkt område Figur 2 Kartskisse over nye Lørenskog gjenvinningsstasjon 2 Historikk av området Området som ROAF ønsker å etablere ny gjenvinningsstasjonen på er tidligere Nordimyra avfallsplass. Avfallsplassen ble etablert først i I perioden frem til ble det deponert avfall på myrområdet mellom Solheimveien (nord for aktuelt område) og sør/opp til kote 165. Deponiet ble deretter avsluttet og tildekket. [1] I 1972 ble det etablert et nytt deponi noe lenger sør på området. Dette ble drevet som tipplass frem til 1977, deretter kompaktert og drevet frem til [1] Kart og dybder angitt fra deponitiden er lite detaljerte og utydelig.

5 Side 4 Figur 3 Situasjonskart fra konkurransegrunnlaget med antydning til gammel fyllingsgrense Vedlegg i referanse 1 viser en noe annerledes fyllingsfront, se vedlegg. Figur 4 viser flyfoto over området fra 1984 [Finn.no-historiske kart]. Fotoet viser dyrket mark og antatt fyllingsfront på den tiden. Figur 4 Bilde fra finn.no sin historiske kartløsning "OSLO-1984"

6 Side 5 3 Terreng og grunnforhold 3.1 Terreng Det undersøkte området ligger på landbruksmark mellom eksisterende gjenvinningsstasjon i vest og Nordliveien i øst. Terrenget stiger mot sør fra dagens innkjøring til gjenvinningsstasjonen. Det er registrert fjell i dagen på området, og det er på befaring registrert mye fjell i dagen utenfor området mot vest og sør. Fjell i dagen Figur 5 Flyfoto over aktuelt område med fjell i dagen og skråningshelning

7 Side Grunnforhold Figur 6 Løsmassekart fra NGU sine nettsider, undersøkt område er ringet med rødt Løsmassekart fra NGU sine nettsider, vist på figur 6 viser antatte grunnforhold. Løsmasser på det aktuelle området er beskrevet som «Tykk havavsetning». I tillegg er det kjent at området er brukt som deponi fra [1]. Utførte grunnundersøkelser viser varierende dybde til fjell. Dybden varierer fra 0,8 m 16,0 m i utførte boringer. [2] Store deler av området består av deponimasser, resterende område består av tørrskorpeleire og middels fast siltig leire til fjell. Det er ikke registrert sensitive masser eller kvikkleire på området. Installert piezometer er avlest 14 dager etter installasjon med grunnvannsstand 2,2 m under terreng, utsnitt av borplan fra [2] er vist i figur 7.

8 Side 7 Figur 7 Borplan GrunnTeknikk rapport r1 [2]. Vi viser til vår datarapport r1 for nærmere beskrivelse av grunnforholdene. 4 Stabilitet, områdestabilitet Det er ikke funnet kvikkleire eller sensitive leirmasser i noen av sonderingspunktene på området. Utredning iht kap 4.3 i NVEs kvikkleireveileder 7/2014 er derfor ikke nødvendig. Dagens terreng har en gjennomsnittlig helning 1:12 og området står dermed med god sikkerhet. Vi har i denne fasen ikke utført stabilitetsberegninger, men anser områdestabiliteten som god ut i fra terrenggeometrien og data fra grunnundersøkelsen. Nye tiltak i form av utvidelse av gjenvinningsstasjonen vurderes å kunne gjennomføres uten risiko for områdestabilitetsproblemer. Det er innenfor området tilstrekkelig areal for å benytte graveskråninger. I forbindelse med anleggsarbeider og eventuell masseutskifting er det mulig at utføre arbeidene med graveskråning 1:2. Det må påregnes graving under grunnvannstand og innsig av varierende mengder vann, siden det er varierende permeabilitet i massene. Vi anbefaler oppfølging av grunnvannsstanden i installert piezometer for en periode. 5 Fundamentering Det er i videre planer for området aktuelt å sette opp konstruksjoner. Fundamenteringsforholdene innenfor reguleringsområdet består av to forskjellige grunnforhold; 1. konstruksjoner på opprinnelig siltig leire over fjell 2. konstruksjoner på deponimasser

9 Side 8 I henhold til ref [1] utvikles det fremdeles store mengder gass i deponiet og det må derfor påregnes store ukontrollerte setninger på delene med deponimasser. Direkte fundamentering på deponimasser frarådes. Konstruksjoner og bygg bør dermed enten fundamenteres til fjell med peler, eller at eksisterende deponimasser fjernes og det etableres en kvalitetsfylling som det kan direktefundamenters på. Vi anbefaler at konstruksjoner/bygg i hovedsak legges på naturlig grunn. Fundamentering av mindre bygg vil her kunne utføres med plate på mark. Større bygg eller konstruksjoner med svært varierende lastbilde vil kunne pelefundamenteres til fjell eller direktefundamenteres på masseutskiftet sprengsteinsfylling. Parkeringsområder og interne veier (arealer som ikke er like sensitive for setninger) kan ved å bygge opp bærelag fundamenteres på eksisterende deponimasser. Det må da påregnes setninger i dette arealet. Figur 8 skisse over deponigrense ut i fra tilgjengelig informasjon Figur 8 viser borplan med skissert og antatt deponigrenser ut i fra gamle kart, flyfoto fra 1984 og utførte grunnundersøkelser. Det må påregnes unøyaktigheter i skissen. 6 Kritiske forhold Deponimassene produserer eksplosive gasser og det må opprettes SJA-analyser i forbindelse med anleggsarbeid på stedet. Pelearbeider i deponimasser gir utlufting av gasser og materialet i pelene

10 Side 9 (betong/stål) kan få redusert kapasitet pga miljøet i deponimassene. Det kan også befinne seg gjenstander i deponiet som vanskeliggjør pelearbeider. Masseutskifting av gamle deponimasser krever masseflytting av stort volum masser. Gjenbruk av deponimasser frarådes.

11 Side 10 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Lørenskog. Gjenvinningsstasjon, Reguleringsplan Oppdragsgiver: RoAF Emne/Tema: Grunnforhold Dokument nr: r2 Dato: Sted Land og fylke: Norge, Akershus Sted: Skårer UTM sone: 32V Kommune: Lørenskog Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler JR ges Korrekt oppdragsnavn og emne JR ges Korrekt oppdragsinformasjon JR ges Distribusjon av dokument JR ges Laget av, kontrollert av og dato JR ges Faglig innhold JR ges Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.:

12

13