MILE FYLLPLASS VURDERINGER NY GJENNVINNINGSSTA- SJON

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "MILE FYLLPLASS VURDERINGER NY GJENNVINNINGSSTA- SJON"

Einar Lindberg
6 år siden
Visninger:

1 Beregnet til Mile utvikling AS Dokument type Rapport Dato Januar 2017 MILE FYLLPLASS VURDERINGER NY GJENNVINNINGSSTA- SJON

2 MILE FYLLPLASS VURDERINGER NY GJENNVINNINGSSTASJON Revisjon 0 Dato 2017/01/31 Utført av HJH Kontrollert av UTH Godkjent av HJH Beskrivelse Vurdering av alternativ plassering av gjenvinningsstasjon på Ref /HJH Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F G:\Drm\ \7-PROD\X-Andre_fag\DOK\Report.docx

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. REGULERINGSMESSIGE FORHOLD 1 3. PLASSERING PÅ OMRÅDET 1 4. GRUNNFORHOLD 1 5. FUNDAMENTERING 2 6. OPPFYLLING - FLOM 3 7. INFRASTRUKTUR 3 VEDLEGG Vedlegg 1 Foreslått plassering av anlegget

1 av 3 1. INNLEDNING Mile utvikling AS arbeider med videreutvikling av området for tidligere. Det kan være aktuelt å etablere en moderne gjenvinningsstasjon på deler av området.

4 1 av 3 1. INNLEDNING Mile utvikling AS arbeider med videreutvikling av området for tidligere. Det kan være aktuelt å etablere en moderne gjenvinningsstasjon på deler av området. Denne skal driftes av RfD. Mile Utvikling AS er opptatt av å belyse hvilke risiki som kan knyttes til en slik etablering og har bedt Rambøll om å belyse dette. I oppgaven inngår: 2. REGULERINGSMESSIGE FORHOLD Området for er en del av et større næringsområde. Den nordre delen av området er bygget ut i henhold til Reguleringsplan Mjøndalen industriområde. Området for selve fyllplassen omfattes av Reguleringsplan for Mile Fyllplass av Området er regulert til fyllplass. Det anses at Gjenvinningsstasjon er innenfor regulert formål. Dette må verifiseres. Maks regulert fyllingshøyde er kote +9,00. Over deler av området går en 132kV høyspentlinje med tilhørende byggeforbudssone. 3. PLASSERING PÅ OMRÅDET Påtenkt anlegg skal være som Lyngås gjenvinningsstasjon, «noe oppgradert». Anlegget på Lyngås er ca 205m langt. Kraftledningen med tilhørende byggeforbudssone legger en begrensning på utnyttelse av området. Dette tilsier at et tilsvarende anlegg på Mile må plasseres øst-vest på tomten. Alternative plasseringer og orienteringer av anlegget har vært vurdert. En har kommet til at viste løsning «speilvendt Lyngås» både har plass og får et bruks- og kjøremønster som tilfredsstiller RfD s ønsker og krav. Det er tegnet inn 4 ekstra containerplasser i forhold til anlegget på Lyngås. Den foreslåtte løsningen muliggjør full drift av eksisterende anlegg i byggetiden, med unntak av at containeromlastingen må få en midlertidig løsning. Den foreslåtte plasseringen gir god plass/lengde til biler i leveringskø. Etter det vi kan se vil hele Gjenvinningsstasjonen ligge syd for 132kV høyspent traseén. Dette må verifiseres ved kontroll av Glitre Energi s kart. 4. GRUNNFORHOLD Det er gjennomført geotekniske og miljøtekniske undersøkelser på området. Området består i hovedsak av flatt terreng. Fra miljøteknisk undersøkelse: Massene innenfor tiltaksområdet besto

5 2 av 3 av toppmasser av sand, grus og stein. Ulike typer avfallsholdige masser ble påtruffet i hovedsak mellom 0,5 og 1,5 meter under terreng. I noen sjakter besto avfallet av ikke-nedbrutte søppelposer med søppel (husholdningsavfall). I andre sjakter minnet avfallet mer om rivningsavfall. Fra geoteknisk undersøkelse: Løsmassene består generelt av et topplag av granulære fyllmasser, grusige, sandige og siltige masser med en mektighet på rundt 4 m. Fyllmassene inneholder plast, og papiravfall samt planterester. Fra 4 til ca. 6 m er det sand og videre lagvis sandig og siltig leire til bunn av prøveserien. bløt til bløt med målt cu=6 til 25 kpa i dybde fra 7 m til 14 m. Fra 15 m til 18 m regnes leiren som middels fast med en målt cu=30 til 44 kpa. og 4 % fra 7 til 12 m under terreng og regnes som lite plastisk. Fra m har leira en plastistitetsindeks på 10 % og regnes som middels plastisk. Det er registrert dybde til berg fra ca 20 til 50m i det aktuelle området. Det antas at det pågår egensetning i de oppfylte massene. I leirlaget under fyllingen antas videre at det pågår langtidssetning som følge av oppfyllingen. Fyllingen ble avsluttet i Størstedelen av setningene antas å være unnagjort. Setningene er muligens noenlunde jevne over området det kan for eksempel ikke ses skader på asfaltert vei. Enhver lastpåføring på området vil medføre nye setninger. Noe av setningene vil komme i de oppfylte lagene og noe vil komme i de underliggende leirlagene. Setningene i de underliggende leirlagene kan beregnes mens setninger i de oppfylte lagene kan være noe vanskeligere å forutse. De oppfylte lagene der gjenvinningsstasjonen er tenkt plassert er imidlertid ikke veldig tykke. Lagene består i relativt liten grad av komprimerbare masser eller masser som brytes ned. Det er således grunn til å tro at setningen i de oppfylte lagene vil bli relativt beskjedne, kanskje i størrelsesorden cm. Setningene i leirlagene vil sannsynligvis arte seg som forholdsvis jevnt fordelte område-setninger. 5. FUNDAMENTERING Fundamenteringsmetoden for et byggverk avhenger bestandig av hvor setningsømfindtlig bygget er. I dette tilfellet har vi en rampekonstruksjon som er lite setningsømfindtlig. Videre et bygg for innlevering av gjenbruks gjenstander, elektroenheter og spesialavfall samt et mindre servicebygg. Byggene er noe mer setningsømfindtlig enn rampekonstruksjonen men kan utføres slik at de tåler setninger. En løsning kan være å støpe et «trau» som fylles opp til riktig nivå. Ved å bruke lette masser, for eksempel leca eller glassopor, vil man totalt sett få minst mulig setninger. Bygg og plasser bygges på vanlig måte på toppen av lett-fyllingen. Trauet vil være så stivt at det vil fordele og jevne ut setningene over et stort område. Det viktigste er at man vil få små eller ingen differansesetninger på konstruksjonene. På en tomt med gode masser ville man gjort nesten det samme, men der ville man bygget parallelle støttemurer og fylt opp. Forskjellen er at man støper en plate mellom sålene på støttemuren. Dersom man føler at løsningen med et direktefundamentert trau er for usikkert kan man alternativt pelefundamentere byggene eller hele bunnplata. Det er ca 20m til fjell der byggene er vist plassert. Dybden til fjell avtar sannsynligvis videre mot syd. Pelekostnadene er relativt beskjedne. Endelig fundamenteringsløsning velges ved detaljprosjektering. I dette inngår også vurdering av stabilitet ut mot bekken i syd.

6 3 av 3 6. OPPFYLLING - FLOM Dagens terreng på området er ca kote 5, årsflommen går opp til kote 5,30. NVE vurderer å redusere denne til kote 4,80. Flom er ikke en aktuell problemstilling for det foreslåtte området. Det er ikke fare for oversvømmelse på området som følge av flom i sidevassdrag, se vedlagte oversiktskart sidevassdrag øst nåværende tilstand og oversiktskart Mjøndalsbekken planlagte flomsikringstiltak. 7. INFRASTRUKTUR Mile utvikling AS vil besørge vann og avløp frem til tomtegrense. Det tenkes et kumsett for tilkobling i det nordvestre hjørne av den aktuelle tomten. Det er ikke ønskelig å grave ned i eksisterende fylling. Det må fylles opp både for etablering av trafikkareale og håndteringsområde for containere. Fundamentene for kraftledningen ligger for lavt og må løftes for å kunne legge adkomstveien i byggeforbudssonen. 8. MERKOSTNAD VED VALGT BYGGEMETODE Byggemetoden er vurdert i kapittel 5, fundamentering. Vi kan ikke se det er knyttet ekstraordinære merkostnader til foreslåtte byggemetoder.

7 1-1 VEDLEGG 1 FORESLÅTT PLASSERING AV ANLEGGET

Like dokumenter

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnundersøkelser OVERORDNET GEOTEKNISK VURDERING FOR REGULERINGSPLAN FROSTVEDTVEIEN 92

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnundersøkelser OVERORDNET GEOTEKNISK VURDERING FOR REGULERINGSPLAN FROSTVEDTVEIEN 92 NOTAT Oppdrag 1130112 Frostvedtveien 92 Kunde Marit Rimstad Notat nr. G-not-001 Til Kjetil Lønnebakke Tennebø, PV arkitekter as Fra Kopi Rolf Aasland, Rambøll OVERORDNET GEOTEKNISK VURDERING FOR REGULERINGSPLAN