Utarbeidet Astrid T. Øveraas Espen Thorn Espen Thorn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT RIG 001 OPPDRAG Ulven - Felt B2 DOKUMENTKODE RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OBOS Forretningsbygg AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Einar Thorsrud SAKSBEHANDLER Astrid Thorvik Øveraas KOPI ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk Bygg & Infrastruktur SAMMENDRAG Notatet gir en kort beskrivelse av grunn- og fundamenteringsforhold på felt B2. Det er påvist kvikkleire innenfor området som er nærmere vist i /1/. Notatet konkluderer med at store deler av tomten består av et overliggende lag av tørrskorpeleire med mektighet på 3-4 meter med påfølgende kvikkleire ned til antatt berg. Dybder til antatt berg varierer over tomten og ligger ca. 8 til 22 meter under terreng. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Topografi og grunnforhold...2 Historikk...2 Topografi...4 Grunnundersøkelser...4 Dybder til fjell...4 Løsmasser...5 Grunnvannstand...6 Berggrunn Fundamenteringsforhold...6 Fundamenteringsforhold for eksisterende bygg...6 Fundamenteringsforhold for nybygg Videre arbeider Utarbeidet Astrid T. Øveraas Espen Thorn Espen Thorn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 1 Innledning Multiconsult ASA er engasjert av OBOS Forretningsbygg AS for å gi en overordnet vurdering av grunn- og fundamenteringsforhold på tomten Ulvenveien 89, felt B2 i Oslo kommune. Det skal bygges ut et større område mellom Alnabanen og Ulvensplitten, der byggene skal yte som sentrumsformål og næringsbygg. Bygget er delt inn i del A, B1 til B4, C, D1 til D4, G1 og G2 slik som vist i Figur 1-1, hvor dette notatet tar for seg B2-området. Figur 1-1 Oversiktstegning over planlagt utbyggelse av Ulven. Bilde hentet fra plan og bygningsetaten. 2 Topografi og grunnforhold Historikk Tomten Ulvenveien 89 ligger på Ulven i Oslo. Første industribygg i Ulvenveien 89 er vist på historisk kart fra 1971, vist i Figur 2-1. Kart fra 1937 og 1947 viser at området var ubebygd. Noteby (nå Multiconsult) har utført en prosjekteringsrapport for Ulvenveien 89 i 1980 /2/. Denne rapporten omhandler utbyggingen av et papirlager og datasentral på tomten. Denne rapporten viser også til tidligere boringer på tomten utført av Noteby i 1950 og Hovinbekken som ligger ved bygget ble i den tid lagt i rør og fylt igjen. Det fremkommer av rapporten at det i 1957 gikk et ras ca. 200 meter på bekkens østre side. I dag fungerer bygget fortsatt som lagerbygg, slik vist i Figur RIG-NOT november 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 7

3 Figur 2-1 Historisk bilde fra 1971 med omtrentlig plassering av nybygg. Kilde: Figur 2-2 Oversiktsbilde fra med omtrentlig plassering av nybygg. Kilde: RIG-NOT november 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 7

4 Topografi Tomten er relativ flat og med svak helning fra syd-øst på ca. kt. +99 til nord-vest på ca. kt Grunnundersøkelser Noteby (nå Multiconsult) har utført grunnundersøkelser og vært geoteknisk rådgiver i flere prosjekter på Ulven fra 1950-tallet frem til i dag. De tidligere utført grunnundersøkelsene i området som ligger til grunn for dette notatet er: /1/ Multiconsult ASA, notat nr RIG-NOT-001_rev01 Vurdering av kvikkleireforekomster. Datert: 20.april 2012 /2/ Noteby AS, rapport nr Ulvenveien 87. Industrianlegg og tomteareal, Ulven Grunnundersøkelser. Datert /3/ Noteby AS, rapport nr Ulvenveien 89, Oslo Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering Prosjekteringsrapport. Datert /4/ Noteby AS, rapport nr Ulvenveien 87. Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering. Datert Dybder til fjell Dybder til fjell er basert på tidligere utførte undersøkelser i området. Data fra undersøkelsene er delvis mottatt fra Oslo kommune, samt Multiconsult sine egne arkiver. Fra Figur 2-3 ser man koter på antatt berg vist med tall i grunnboringskart fra Oslo kommune. Fjellovergangen ligger ca. på kote +91 til kote +76 (tilsvarende ca. 8 til 22 meter under terreng), slik vist i Figur 2-3 innenfor det oppmerkede området i rødt. Berget ser ut til å variere under planlagt bygg, rød kontur i Figur 2-3, og faller fra øst mot vest med noen lokale variasjoner og med en variasjon i høyde på om lag 14 meter. Figur 2-3 Bildet er mottatt fra undergrunnsarkivet, med nybygget omtrentlig plassert og skissert i rødt. Prøveserier hvor det er antatt kvikkleire er vist med lyserødt. Informasjon om grunnvann er markert i lyseblått RIG-NOT november 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 7

5 Dybde til berg fra rapport /2/ viser en variasjon for de ulike profilene. Plassering av profilene er illustrert i Figur 2-4. For profil A-A og B-B varierer dybden til antatt med fra 8 til 20 meter. For profil C-C og D-D varierer dybden til antatt berg fra 10 til 20 meter. Løsmasser Lagdeling og løsmasser er tolket med bakgrunn i grunnundersøkelsene /1/ til /4/. Det er i notat av vurdering av kvikkleireforekomster lokalisert kvikkleire for den aktuelle tomten /1/. Vurderinger av prøveseriene fra undergrunnsarkivet er gjort iht. følgende rapporter fra Noteby. Rapport /4/: 323 N og 324 N Rapport /3/: 203 N Rapport /2/: 328 N og 329 N og 325 N Noteby (nå Multiconsult) har utført grunnundersøkelser ved utbygging av et industribygg på Ulvenveien 87 i Omfanget er illustrert i Figur 2-4. Grunnforholdene fremkommer av rapport /2/ og er vurdert følgende for de ulike profilene: Profil A-A og B-B består av løsmasser med en overliggende tørrskorpe med mektighet på omtrentlig 3-4 meter. Påfølgende løsmasser ned til antatt berg består av sensitiv leire. Kvikkleiren har uforstyrret skjærfasthet på ca. 2 t/m 2 (20 kpa). Vanninnholdet er varierende, og kan sies middels stort. Humusinnholdet er ubetydelig. Kvikkleiren må antas høykompressibel. Profil C-C og D-D består av av samme løsmassesammensetning som profil A-A og profil B-B. Massene er fri for organiske forurensninger. Figur 2-4 Borplan fra rapport /3/ med påtegnet omtrentlig plassering av B2 vist i rødt. Byggdelene er markert med blå bokstaver RIG-NOT november 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 7

6 Grunnvannstand I rapport /3/ nevnes det at grunnvannstanden ikke ble målt nøyaktig, men at vannstanden ved prøveserie 203 N (plassering vist i Figur 2-3) lå lavere enn 4 meter under terreng, dvs. under kt. +93,5 ( ). Berggrunn Berggrunnen består i hovedsak av kalkholdig leirskifer. 3 Fundamenteringsforhold Fundamenteringsforhold for eksisterende bygg Fundamenteringen for bygget «as build» er ukjent, men det foreligger anbefalinger av fundamentering fra tidligere rapporter. Det er i rapport /2/ fremhevet at lettere industribygg kan fundamenteres på såler, men at belastningen ikke kan overstige 7,5 t/m 2, mens det for tyngre byggverk må fundamenteres på peler. Det kommer fram at fundamentene skal bestå av søylefundamenter med frittbærende grunnmur mellom søylene. Oppdeling av byggene er vist i Figur 2-4. Fundamenteringsunderkant for bygg D og E ligger på kt. + 95,7. Dette gjelder for bygg A og C for søndre langvegg, mens det langs nordre langvegg ligger på kt. + 96,6. For bygg E er nivå på fundamentering på ca. kt Setninger kan ha påvirket nevnte nivå. Figur 3-1 Søylefundament fra rapport /2/ RIG-NOT november 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 7

7 Fundamenteringsforhold for nybygg Det er sannsynlig at laster fra ny bebyggelse i flere etasjer må overføres på peler til berg. Det kan enten benyttes rammede peler av betong evt. stål eller borede stålkjernepeler. Byggegrop for én kjeller kan trolig utføres med graveskråninger dersom det er plass til skråningsutslaget. En utgraving på 4m vil med tillatt graveskråning 1 : 1.5 gi et skråningsutslag på ca 7m inkl nødvendig bredde ved bunn skråning for forskaling etc. Dette må imidlertid verifiseres med beregninger av stabiliteten. Det kan også være at entreprenøren trenger plassen til rigg, lagring, trafikk etc. Videre kan byggegropen ligge nær infrastruktur som veier, ledninger/kabler osv. I så fall må byggegropen sikres med spunt. Dersom bebyggelsen utføres med 2 kjellere blir det uansett nødvendig å sikre byggegropen med stagforankret spunt. Det kan også bli nødvendig med kalk-/sementpeler for å sikre tilstrekkelig passivt mothold mot spunten samt stabilisere kvikkleiren som blir flytende i omrørt tilstand. Bebyggelsen må dimensjoneres for seismiske laster. Dybdene til fjell er i størrelsesorden 10 til 20 m. Løsmassene består delvis av kvikkleire (sprøbruddmateriale). På dette grunnlag må bebyggelsen iht. Eurokoden plasseres i kategorien Grunntype S 2. 4 Videre arbeider Vi bistår gjerne videre med prosjekteringen av grunn- og fundamenteringsarbeidene. Tomten er godt dekket med grunnundersøkelser. Det kan likevel bli aktuelt med noe supplerende grunnundersøkelser til grunnlag for detaljprosjekteringen. Dette vil vi kunne vurdere nærmere når bebyggelsesplanen foreligger RIG-NOT november 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 7