Fosfor og kalium. Startgjødsling til korn. Innledning. Startgjødsling til korn kombimaskin med ekstra gjødselaggregat
|
|
- Rasmus Nesse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fosfor og kalium Startgjødsling til korn Mikkel Bakkegard, Anne Kari Bergjord, Bernt Hoel, Hans Tandsæther og Lasse Weiseth, Planteforsk Innledning Bruk av startgjødsling til korn ble først prøvd i forsøk i Norge i Etter dette har metoden vært mye omtalt. Effekten av startgjødsling er undersøkt i flere forsøksserier. Prinsippet med startgjødsling er at man legger noe gjødsel sammen med såfrøet, i tillegg til tradisjonell gjødsling i separate rader eller breispredd. Mange nye såmaskiner blir solgt med egen gjødselkasse og aggregat for utmating av startgjødsel. Dårlig fosfortilgang begrenser ofte veksten i de tidligste vekstfasene hos korn. Derfor er fosfor vanligvis en hovedingrediens i startgjødsel. Andre næringsstoffer, for eksempel nitrogen, har også blitt prøvd. I dag er Hydro OptiStart TM NP1223 den mest brukte startgjødseltypen i Norge. Som navnet tilsier, inneholder denne både fosfor og nitrogen. Teorien bak metoden er som følger: Like etter spiringsfasen har plantene dårlig utviklede røtter. Det er derfor vanskelig å få tak i nok næring, spesielt gjelder dette fosfor som er relativt lite mobilt i jorda. Ved å plassere næringa tett ved de spirende plantene, vil de lettere få tak i denne. I kald jord er fosfor spesielt lite mobilt, samtidig som rotutviklingen går langsomt. Derfor er det særlig på kalde jordarter som silt, at startgjødsel gir effekt. Også på næringsfattig sandjord vil en forvente effekt av startgjødsel. Været i vekstsesongen, spesielt første måneden etter spiring, har betydning for effekten av startgjødsel. I denne artikkelen presenteres resultater fra vekstsesongen 22 for to forsøksserier i vårkorn. For en forsøksserie i høsthvete omtales sammendrag av tre års forsøk (222). Alle tre seriene har vært omtalt i tidligere utgaver av boka Jord og Plantekultur (199922). Startgjødsling til korn kombimaskin med ekstra gjødselaggregat Forsøkene ble anlagt med en vanlig kombisåmaskin med startgjødselaggregat. Forskjellige typer fullgjødsel har blitt brukt i serien, vanligst Gjennomsnittlig ble det pr. dekar gitt kg N og kg P som grunngjødsel i 22. Ca. kg Opti Start TM NP 1223 (Opti Start) ble brukt pr. dekar som startgjødsel. 12 godkjente forsøk ble gjennomført i 22. Av disse var på Østlandet og i Midt Norge. Det var forsøk både på sand, silt, leire og morene. Ett felt var i hvete, 11 felt i bygg. Resultater i 22 Avlingsnivået (middel for felt) varierte fra 33 kg/daa til 669 kg/daa. Sammenlagt for alle felt er det ikke sikre avlingsutslag for plassering av fullgjødsla. Enkeltvis har flere av feltene imidlertid sikre og relativt store (23 kg/daa) ut 8 Planteforsk Grønn forskning 123
2 Forsøksplan Fullgjødsel A. 112 kg N pr. daa radgjødslet B. 112 kg N pr. daa spredd på overflata Startgjødsel 1. Uten startgjødsel 2. 1 kg P og, kg N pr. daa i Opti Start tilført med såfrøet 3. 1 kg P og, kg N pr. daa i Opti Start spredd på overflata slag for plassering. Enkelte steder har breigjødsling vært gunstigst, andre steder har radgjødsling vært gunstigst. Forsøk har vist at man ofte får positiv effekt av radgjødsling ved forsommertørke. Mye regn i perioden etter såing vil kunne gi bedre tilgang til næring når gjødsla er spredd på overflata (gjødsla ligger over kornet) enn når den er radgjødslet (under kornet). Derfor er nedbørsmengden på forsommeren viktig for hvilken av strategiene som gir størst avling. Gjødsling med Opti Start har gitt statistisk sikker meravling, differansen i avling fra ledd uten Opti Start til ledd med Opti Start plassert ved såfrøet er 21 kg korn/daa i gjennomsnitt. Noe av denne økningen skyldes økt næringstilgang, Opti Start spredd på overflata har gitt 13 kg korn pr. dekar i meravling sammenliknet med ledd uten Opti Start. Effekten av plasseringa av Opti Start sammen med såfrøet er dermed en avlingsøkning på 8 kg/daa (ikke statistisk helt sikker avlingsøkning, LSD% = 12 kg/daa). Effekten av startgjødsel på avling er i år omtrent som det en har sett tidligere år i denne serien (sammendrag i Jordog Plantekultur 22). Det er sikker økning i tusenkornvekta ved plassering av Opti Start sammen med såfrøet Tabell 1. Startgjødsling til korn. Hovedeffekter av ulik plassering av fullgjødsel og uten/med startgjødsel. Ulike kombinasjoner av forskjellige plasseringer av fullgjødsel og startgjødsel. Sammendrag av felt på Østlandet og felt i MidtNorge i 22 Hovedeffekter Tilført kg/daa* Vann% Avling Hl 1 Legde% Frodighet 19 N P K v/høst. kg/daa vekt kornvekt 2 felt 8 felt Fullgjødsel A. Radgjødslet B. Overflatespredd,1, ,9 68, 3,9 3,8 8 i.s. i.s. i.s. i.s. 11,3 Startgjødsel 1.Uten 2. Med såfrø 3. Overflatespredd,, 1 1 1,8 1, , 69, 68, 3, 36,4 3,6 6 1 LSD % 11,6, ,8 4,9,9 i.s. i.s. Kombinasjoner A1 A2 A3 B1 B2 B3 2, 2, 2, 2,,1,1,1,1,1,1 1,8 1, 1, ,8 68,9 68,9 68,6 69, 68, 3,9 36,2 3, 3,1 36, 3, i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. * Gjennomsnitt for alle felt Planteforsk Grønn forskning 123 9
3 sammenliknet med å ikke bruke Opti Start. Opti Start spredd på overflata gir så og si ingen endring i tusenkornvekta sammenliknet med ledd uten Opti Start. Økningen i tusenkornvekt er dermed i hovedsak en effekt av plassering av startgjødsel. Det er en tendens til at bruk av startgjødsel plassert sammen med kornet gir lavere vann% ved høsting, med andre ord framskynder startgjødsel modningen en anelse. Forskjellen er imidlertid så liten at den ikke har noen som helst betydning i praksis. I gjennomsnitt for alle felt har de forskjellige behandlingene ikke gitt sikre utslag på faktorene legde, frodighet ved busking og hektolitervekt. For enkeltfeltene er det få og små avvik fra dette. I MidtNorge er det ikke funnet utslag for startgjødsling i denne serien i år. Dette er det samme som en har sett de to foregående årene. Bruk av Opti Start har økt avlingen med ca. 1 kg/daa, men det er ingen forskjell på om denne gjødsla er spredd på overflata eller gitt sammen med såkornet. Det er altså bare den ekstra tilføringen av næring, ikke plassering, som har gitt økt avling. På Østlandet var resultatene omtrent som tidligere år, med statistisk sikker avlingsøkning for bruk av Opti Start, men relativt liten og ikke helt sikker avlingsøkning for plassering av startgjødsel sammen med såfrøet sammenliknet med overflatespredning av samme gjødselmengde. Det er ikke sikre samspillseffekter i forsøkene i 22, med andre ord er det ikke stor forskjell på hvordan startgjødsling virker om fullgjødsla er tilført ved radgjødsling eller breigjødsling. En tendens til samspill mellom plassering av fullgjødsel og bruk av startgjødsel kan en likevel se. Kombinasjonen breigjødsling av fullgjødsel og ikke startgjødsel har gitt lavest avling i gjennomsnitt for alle feltene. Breigjødsling har derimot i kombinasjon med Opti Start plassert sammen med såfrøet gitt størst avling av samtlige ledd. Ved radplassering av hovedgjødsla har plassering av Opti Start sammen med såfrøet bare gitt 4 kg pr. daa avlingsøkning sammenliknet med ledd der Opti Start har blitt breispredd. Til sammenlikning, der hovedgjødsel er breispredd har plassering av Opti Start med såkornet gitt 13 kg pr. daa i avlingsøkning sammenliknet med overflatespredning. Årets resultater tyder dermed på at startgjødsling gir størst effekt når hovedgjødsla er breispredd. Ulike gjødseltyper som startgjødsling I denne forsøksserien sammenlignes virkningen av ulike gjødselslag brukt som startgjødsel. Ammoniumfosfatgjødsel sammenlignes med fosfatgjødsel og en kompleks gjødsel som i tillegg til hovednæringsstoffene nitrogen, kalium, fosfor og svovel, også inneholder magnesium, sink og mangan. Tilført næring utover grunngjødsling for de ulike ledd er oppført i tabell 2. Mengde startgjødsel er tilpasset slik at en kan få sammenlignbare mengder med nitrogen og fosfor ved enkelte behandlinger. I hvert felt prøves gjødseltypene både i bygg (Kinnan/Tyra) og havre (Biri). Det ble gjennomført sju godkjente feltforsøk i 22, hvorav fire lå på Østlandet og tre i Trøndelag. Feltene ble anlagt på ulike jordarter. Ett felt hadde rybs som forgrøde, mens det på de andre feltene var dyrket korn året før. Grunngjødslinga ble utført med den gjødsel Tabell 2. Mengde gjødsel og næringsstoffer tilført som startgjødsel Tilførsel i kg/daa % Innhold Gjødsel N P K S Ca Mg Zn Mn Uten startgjødsel Trippel Superfosfat P2 OPTI START TM NP1223,1 4,34 8,6 4,3,2 1,, 1, 1,,4,2 1,2,6,1,64,32,13,13,6,2,2,2,2 8 Planteforsk Grønn forskning 123
4 mengde og type som ville vært brukt på skiftet uten startgjødsling. Resultater 22 Avlingsnivået i årets forsøksfelt varierte fra 341 til 611 kg/daa i bygg og fra 38 til 68 kg/daa i havre. I sammendrag for alle feltene var det ingen statistisk sikre utslag for bruk av startgjødsel i havre, men tendenser til noe høyere avling ved bruk av største mengde HydroCompleks TM Partner sammenlignet med ledd uten startgjødsel (tabell 3). I bygg gav gjødsling med signifikant bedre avling enn andre gjødselslag. Høyeste mengde økte byggavlingen med 26 kg/daa sammenlignet med ledd uten startgjødsel. Dersom en deler feltene inn etter landsdel, finner en at avlingseffekten ved bruk av største mengde Hydro Compleks TM Partner var signifikant både i bygg og havre i Trøndelag, mens det på Østlandet bare var tendens til positiv avlingseffekt i bygg ved bruk av. Som tabell 2 viser er det HydroCompleks TM Partner som gir mest nitrogen av de ulike gjødselleddene. Det kan se ut som at den positive effekten av startgjødsling med Hydro Compleks TM Partner hovedsakelig er en effekt av ekstra tilførsel av nitrogen, heller enn fosfor, i årets felt. Avlingsnivået i forsøksfeltene var noe høyere i Trøndelag enn på Østlandet. Dermed kan nitrogen i større grad ha vært en begrensende faktor for vekst i Trøndelag i forhold til på Østlandet. Dette kan være en mulig forklaring på forskjellen i effekt av startgjødsling mellom de to landsdelene. Det var ingen forskjell i vannprosent ved høsting eller kornkvalitet mellom de ulike gjødslingsleddene, verken i bygg eller havre. Startgjødsling til høsthvete Hensikten med denne forsøksserien er å undersøke effekten av startgjødsling til høsthvete. De første feltene ble anlagt høsten Vi har nå tre års forsøksresultater (222). All forsøksgjødsling i denne faktorielle forsøksplanen blir utført på høsten, om våren får alle ruter lik gjødsling. Det er totalt gjennomført 1 godkjente felt i forsøksperioden. To av feltene var i Trøndelag, mens de resterende 13 var lokalisert til Østlandet. Feltene var plassert i sortene Bjørke (8 felt) og Mjølner ( felt). Forsøkene har vært på leirjord med middels til god fosforstatus (jordprøver er ikke tatt ut på alle felt). Tabell 3. Prøving av ulike gjødselslag som startgjødsel. Sammendrag av felt i 22 Avling Vann% Hl 1 Legde Kg/daa kg/daa rel. v/høst. vekt k.vekt % Bygg Uten startgjødsel Trippel Superfosfat P2 OPTI START TM,1 4,34 8,6 4, , 16,4 16,3 16, 16, 68,4 68, 68, 68, 68, 44,6 44,6 44,4 43,8 44, 1, 1, 2, 2, 29, LSD %,2 13 i.s. i.s. i.s. i.s. Havre Uten startgjødsel Trippel Superfosfat P2 OPTI START TM,1 4,34 8,6 4, , 18,6 18,9 18, 18,6 6,3 6,4 6,6 6, 6,4 32,9 3, 3,9 3,1 29, i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. Antall felt 2/1 Planteforsk Grønn forskning
5 Forsøksplan Fullgjødsel ved såing på høsten A. 3 kg N pr. daa radgjødslet B. Ingen gjødsel Startgjødsel ved såing på høsten 1.,8 kg P pr. daa i OPTI START NP 1223 tilført med såfrøet 2. Ingen startgjødsel Resultater Sammendraget (tabell 4) viser sikker meravling (1 kg/daa) for fullgjødsel om høsten. Det er også en sterk tendens ( = 9) til økt avling for startgjødsling, men denne meravlinga er bare 8 kg/daa i middel for 1 felt. Størst avling finner en der høsthveten fikk både fullgjødsel og startgjødsel ved såing. I middel for de 1 feltene var det 26 kg/daa mer korn på ledd som hadde fått både fullgjødsel og startgjødsel om høsten enn på ledd som ikke var gjødslet om høsten. Frodighet ble vurdert skjønnsmessig på høsten noen uker etter såing, skala 19 (9 mest frodig). Fullgjødsel gitt ved såing ga sikker økning i frodigheten, det samme gjorde startgjødsel. Ruter som ikke hadde fått høstgjødsling i det hele tatt var minst frodig, mens ruter som hadde fått både fullgjødsel og startgjødsel var mest frodig. Fullgjødsel på høsten ga en liten men sikker økning i hlvekta, startgjødsel påvirket ikke denne. De ulike gjødslingsstrategiene påvirket ikke høsthvetens proteininnhold (ikke vist i tabell). Høsthvete har lang veksttid, og sterk evne til å kompensere for avlingsfaktorer som ikke er optimale (f.eks kan lavt plantetall kompenseres med store aks og/eller store korn). Med lik behandling av hele feltet om våren, gjør slike tilpasninger at avlingseffekten av forskjellig høstgjødsling oftest blir relativt moderat. Resultatene i denne serien viser imidlertid at gjødsling om høsten ofte gir bestandet en noe bedre start, dette kan observeres som frodigere vekst noen uker etter såing. Denne gode starten legger videre grunnlaget for litt større av Tabell 4. Startgjødsling til høsthvete. Hovedeffekter av høstgjødsling uten/med fullgjødsel og uten/med startgjødsling, samt effekten av ulike kombinasjoner. Sammendrag av 1 felt i perioden 2 22, Østlandet og Trøndelag Hovedeffekter Høstgjødsling, kg pr. daa Vann% Avling Hl Frodighet 19 N P K v/høst. kg/daa vekt (8 felt) Fullgjødsel: A: 3 kg N/daa B: Uten 3,9 2, ,2,9 6,9,8 LSD % i.s.,2 1 3,,3 <,1,4 Startgjødsel: 1. Ved såfrø 2. Uten,4, ,1 8,1 6,6 6, LSD % i.s. 9 i.s. 1,,4 Alle kombinasjoner A1 A2 B1 B2 3,4 3,,4,9,8 2,3 2,3 18, 18, ,3 8,2,9 8,,1 6, 6,1,4 i.s. i.s. i.s. i.s. 82 Planteforsk Grønn forskning 123
6 ling der det blir høstgjødslet, i forhold til der det ikke blir gjødslet om høsten. Ser en disse forsøkene i sammenheng med resultatene i forsøksserien «Høst og vårgjødsling med P og K til høstkorn» (omtalt et annet sted i boka), tyder mye på at den positive effekten av høstgjødslinga hovedsaklig er en nitrogeneffekt. På noen enkeltfelt finner en solide positive avlingsutslag for startgjødsling, men tradisjonell radgjødsling med fullgjødsel gir vel så god avlingseffekt på disse feltene. Noen felt har gått ut på grunn av dårlig overvintring, særlig vinteren 2/21. I tilfeller der det har vært vinterskade av en eller annen årsak, har utgangen vært så stor at hele feltet er kassert. Forsøksbehandlingene har altså ikke resultert i noen klare forskjeller med hensyn til overvintringsevne. Et lignende resultat ble funnet i forsøksserien «Høst og vårgjødsling med P og K til høstkorn». Oppsummering Til vårkorn anbefales startgjødsling til bygg og hvete på siltjord og ellers på jord med dårlig struktur eller andre forhold som tilsier kald jord og/eller dårlig rotutvikling på tidlige vekststadier. Anbefalt mengde er 1 kg fosfor pr. dekar gitt som Opti Start TM NP Samtidig bør fosformengde i fullgjødsel reduseres. For eksempel kan det være aktuelt å endre fra fullgjødsel 2141 til fullgjødsel Opti Start. Til høsthvete dyrket på leirjord med middels til god fosfortilstand virker det å ha liten hensikt å bruke startgjødsel. For andre jordtyper og fosforfattig jord har en foreløpig for lite datamateriale til å kunne gi noen anbefaling vedrørende startgjødsling til høsthvete. Avlingsutslagene for startgjødsel er under de fleste forhold relativt små. Det anbefales å foreta en nøye vurdering av lønnsomheten i å kjøpe startgjødselaggregat til såmaskinen før en slik investering gjøres.
Fosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 2 Fosforgjødsling til korn og gras Grasblandinger til buffereng Fosforgjødsling til korn Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerOlje- og proteinvekster
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
64 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerUtprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
DetaljerSoppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger
Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 105 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerGjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerKontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004
M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerHalmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei
235 Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold Forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning Når frøenga blir eldre
DetaljerSoppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger
Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 85 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerGjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI
Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.
DetaljerFosforgjødsling til høstkorn
20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig
DetaljerBioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther
BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig
DetaljerDelt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007
BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen
DetaljerGjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen
Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerMangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997.
Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997. Korn trenger både makro- og mikronæringsstoff. Nitrogen, fosfor, kalium, svovel, kalsium
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen
DetaljerStordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn
Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet hos FM og FK i Østfold og i Oslo/Akershus samt Bondelagene i Østfold og Akershus og Fylkesmannen
DetaljerOppkonsentrert biorest som gjødsel til korn
Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving
DetaljerFlerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn
116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no
DetaljerVannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster
Waalen, W. et al. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Vannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster 13 Vekstforhold Wendy Waalen 1, Annbjørg Øverli Kristoffersen 1 og Tove Sundgren 2 1 Bioforsk Landbruk, 2
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerFriske bringebær i høstmørke hvordan produsere dem
545 Friske bringebær i høstmørke hvordan produsere dem Nina Heiberg 1), Arnfinn Nes 2), Roald Lunde 1), Bjørn Hageberg 2) / nina.heiberg@planteforsk.no 1) Planteforsk Ullensvang forskingssenter avd. Njøs,
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerDrenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold
Drenering Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Stor behov for drenering Kornareal Østfold 559 000 daa Landbrukstelling 2010: Ca 90 000 daa oppgitt med behov for drenering
DetaljerUsikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.
Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten
DetaljerNr. 1, 2016. Gorden Haaland, Rådgiver Norsk Juletre. gorden.haaland@nlr.no 901 36 581
DYRKINGSVEILEDNING FRA GJØDSLING Nr. 1, 2016 Gorden Haaland, Rådgiver Norsk Juletre gorden.haaland@nlr.no 901 36 581 NORSK JULETRE 2016 Jordprøver 2015/16 Det er høsten 2015 og nå våren 2016 tatt ut og
DetaljerBra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!
Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn! (Du kan laste ned artikkelen her ) Så langt virker det som mange er godt fornøyd
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerRuskartlegging Verdal 2009
1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging
DetaljerVekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde
DetaljerVanning til grønnsaker
Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerBeiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet
R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 419 Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Arild Andersen 1), Erling Stubhaug 2), Tor J. Johansen 3) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no
DetaljerBedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering
Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.
DetaljerSikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerFosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011
Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerBedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerTesting av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,
DetaljerVår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland
Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerKorn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5
Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres
DetaljerGjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst
Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerOBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015
Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerHvetekvalitetsprosjektet 2014-2017
Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerVidereutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Vår- o deljødslin til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innlednin Delt nitroenjødslin er anbefalt stratei til våro høsthvete. Forsøksaktiviteten på
DetaljerVold og trusler i 20 år
Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerNæringsstoffer: Hvordan ta maks avling på det som er sådd i høst? Fagkveld høstkorn, Bernt Hoel, Yara Norge
Næringsstoffer: Hvordan ta maks avling på det som er sådd i høst? Fagkveld høstkorn, Bernt Hoel, Yara Norge Yara Aksjer Kilde: Yara.com, 1. august 2017 Yara Norge Sortiment og næringsinnhold tilpasset:
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført november 2015 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter
DetaljerArbeidsmarkedet nå - mai 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerVedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen
291 Vedlegg Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 292 Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk.
DetaljerMengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen
Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i
Detaljer7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda
Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp
DetaljerHypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007
Hypotesetesting Notat til STK1110 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo September 2007 Teorien for hypotesetesting er beskrevet i kapittel 9 læreboka til Rice. I STK1110 tar vi bare for
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerAon. Askøy kommune Notat
Aon Askøy kommune Notat 20.mai 2014 Sammendrag Askøy kommune har engasjert Aon Norway AS til å utrede pensjonsordningen i lys av at leverandør Storebrand i november 2012 varslet at de ville trekke seg
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
Detaljer