INNLEDNIG REGULERINGSPLAN PÅVIRKNING PÅ GRUNNVANN NOTAT INNHOLD

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Reguleringsplan Svingen Pukkverk, Halden Dato: Skrevet av: Nina Lønmo Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg REGULERINGSPLAN PÅVIRKNING PÅ GRUNNVANN INNHOLD Innlednig... 1 Dagens forhold Berggrunn og løsmasser Randsone Brønner Landbruksarealer Vassdrag... 5 Påvirkning på grunnvann ved uttak til kote Randsone og kraterkant Brønner Landbruksarealer Vassdrag Unnebergsbekken... 6 Rensedam for utslipp av overvann fra pukkverk... 6 INNLEDNIG Det skal legges til rette for videre drift av Svingen Pukkverk, gjennom ny reguleringsplan. Videre drift vil medføre ytterligere senkning av bunn av uttaksområdet fra kote -3 til kote -27, det vil si å gå dypere ned i bruddet enn gjeldende regulering tillater. For øvrig beholdes gjeldene regulering hovedsakelig uendret; videre drift og forslag til endret reguleringsplan vil ligge innenfor de samme arealene som dagens virksomhet. Total levetid for uttak stipuleres til maksimalt 15 år. Dette notatet går gjennom eventuelle påvirkninger på grunnvannsenkning i forbindelse med ytterligere uttak ned til kote -27, jmf. punkt 10.8 i planbeskrivelsen: - Påvirkning på kraterkanten (uttørking) - Påvirkning på eventuelle nærliggende brønner - Grunnvannstand på nærliggende jorder (uttørking av landbruksarealer) - Påvirkning på Unnebergsbekken i øst - Sedimenteringsbasseng for rensing av overvann fra pukkverket

2 Side 2 av 7 Figur 1. Dronebilde over dagens pukkverk.

3 Side 3 av 7 DAGENS FORHOLD B B Figur 2. Kart over området ved pukkverk. Figur 3. Terrengsnitt ved dagens bunn uttak. Eksisterende terreng tilsvarer jordet til Vestgård.

4 Side 4 av Berggrunn og løsmasser Berggrunnen det drives på er amfibolittisk gneis, med store variasjoner i sammensetning. Løsmassene i området er kartlagt som tykk marin avsetning (leire), se Figur 4. Figur 4. Løsmassekart over området (ngu.no). Planområdet markert med grønn linje. 2.2 Randsone Randsonen rund pukkverket ligger på ca. kote +25, og er bevokst med hovedsakelig furu. Det er ikke observert endring av vegetasjon fra før etablering av pukkverk og dagens situasjon med bunn uttak på kote Brønner Det er ingen registrerte brønner i nærheten av pukkverket. Det ligger kommunale vann- og avløpsledninger i området. Nærmeste nabo sør for planområdet bekrefter at Vestgård er tilknyttet kommunalt vann og avløp. 2.4 Landbruksarealer Det dyrkes i hovedsak korn på landbruksarealene sør for planområdet. Grunneier av naboeiendom med jorder inntil randsonen rundt pukkverket melder om ingen problemer med husholdningsvannet (øverste meter av jordlag) på jordet inn mot pukkverket. Arealene like sør for pukkverket heller svakt mot sør, fra ca kote 20 til kote 15 før det igjen heves til ca kote 20 ved Ødegården, se Figur 2.

5 Side 5 av Vassdrag Det er ingen vassdrag innenfor planområdet. Utslipp fra dagens drift renses i etablert rensedam med utslipp til Unnebergsbekken, ca 300 meter sørøst. Det tas årlig prøver av utslipp fra pukkverket ihht. utslippstillatelsen. Resultat av prøvene viser at utslippet fra pukkverket holder seg innenfor gitte grenseverdier. Unnebergsbekken ligger på kote +9/10. Området i øst, mellom planområdet og jernbanelinjen var tidligere sumpaktig, og ligger på ca kote Dette området er i dag fylt igjen. En kan anta at grunnvannstanden ligger på dette kotenivået i denne delen av området. Nedstrøms utslipp fra planområdet har bekken en beregnet middelvannføring på 10,4 l/s/km 2 (Figur 5). Figur 5. Nedbørsfelt for del av Unnebergsbekken som pukkverket drenerer til. Lavvannskart og parametere hentet fra nve.no. PÅVIRKNING PÅ GRUNNVANN VED UTTAK TIL KOTE -27 Ved senkning av bunn av uttaksområdet fra kote -3 til kote -27 vil grunnvannstanden i området synke. Det er ingen aktuelle brønner for å logge dagens grunnvannstand. Dette medfører noe usikkerhet i vurderingene under.

6 Side 6 av Randsone og kraterkant Det er ingen tegn ved dagens drift at vegetasjon i randsone og kraterkant er påvirket av dagens senkede grunnvannstand. Det er allerede stor høydeforskjell mellom topp kraterkant og bunn uttak (ca m). Det antas sannsynlig at endring i grunnvannstand ikke vil påvirke randsone/kraterkant ytterligere. Furutrær har stor toleranse for tørke. 3.2 Brønner Det er ingen brønner i området som vil bli påvirket av endring av grunnvannstand. 3.3 Landbruksarealer Bunn av pukkverk ligger i dag allerede m under terreng på landbruksarealet. Grunnvannsnivået ligger trolig langt under terreng. Det er ikke merket noe påvirkning på jordet ifm dagens uttak. Påvirkning av arealene nærmest pukkverket vil trolig ikke bli mer påvirket enn de er i dag. Det er leirholdig jord i området, en jordart som holder godt på vann. Jordbruksarealene ligger et stykke fra overflatevann / bekker og har i liten grad fått tilførsel av vann via grunnvannet. Eventuell grunnvannsig kan ha kommet fra Gørrtjernet i vest, noe som ikke vil endres med dypere uttak i pukkverket I hovedsak er det nedbør som bidrar til vannhusholdningen i arealene rundt pukkverket. 3.4 Vassdrag Unnebergsbekken Vann fra eksisterende rensedam i pukkverket ledes til en sidebekk til Unnebergsbekken. Bekken krysser jernbanen ca 260 m øst for rensedammen.unnebergsbekken vil ikke påvirkes av dypere uttak i pukkverket. Det er kun 0,8 av 14,4 km2 som eventuelt vil drenere mot pukkverket. Vann fra pukkverket vil imidlertid pumpes til rensedam og slippes ut tilbake til bekken (ca kote +10). RENSEDAM FOR UTSLIPP AV OVERVANN FRA PUKKVERK Dagens løsning med rensedam for overvann fra pukkverket fungerer. Vann blir pumpet til en rensedam med to basseng inne i planområdet, før vannet ledes til Unnebergsbekken via en lang grøft med permeabel terskel i starten, se Figur 6. Ved uttak ned til kote -27 kan eksisterende renseløsning benyttes. Ved eventuelt uttak fra området hvor rensedammen ligger må det etableres en ny rensedam inne på området, og vann fra denne pumpes til eksisterende grøft. Dagens prøvetakingsprogram med prøver 2 ganger i året (lav vannføring sommer + høy vannføring høst) opprettholdes.

7 Side 7 av 7 Figur 6. Dagens rensedam (innenfor rød sirkel), og utslipp via grøft (rød linje).