Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika INNHOLD. 1 Innledning 2

Transkript

1 WETO EIENDOM NORGE AS Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Bakgrunn Dagens situasjon Fremtidige planer 4 3 Hydrogeologiske forutsetninger Geologi i området Bekker Vannbalanse og grunnvannsdannelse 6 4 Vannbehov Hytter Restaurant Marina Uttak av grunnvann 7 5 Konklusjon Høydebasseng Grunnvann i løsmasser Vannkvalitet Effekter på flora Gjennomføring 10 6 Henvisninger 10 OPPDRAGSNR DOKUMENTNR. 1 VERSJON 3 UTGIVELSESDATO 11 februar 2013 UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Rickard Åkesson Arve Misund Arve Misund

2 2/10 Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika 1 Innledning I forbindelse med utbygging av hytteområde i Djupvika i Åsenfjord i Levanger kommune har COWI gjort en vurdering av miljøforhold /1/. Vurderingen tok utgangspunkt i eventuell forurensing, avfallshåndtering, vannforsyning og avløpsvann. I forhold til vannforsyning konkluderte rapporten med at grunnvannet sannsynligvis er tilstrekkelig for å dekke det økte vannforbruket, men det ble anbefalt en nærmere vurdering av de hydrogeologiske forholdene. Videre har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stilt krav til vurdering av økologiske effekter. Følgende problemstillinger er vurdert: Er det mulig å forsyne foreslått antall hytter og marina med vann fra lokalt grunnvannsmagasin? Vil vassdrag i området påvirkes? Finnes det verneverdige naturtyper som blir påvirket? Er det mulig med bygging av ytterligere fritidsboliger (vedrørende grunnvannuttak) ved en senere anledning? 2 Bakgrunn Planområdet ligger rundt Djupvika i Levanger kommune. Djupvika er en del av Åsenfjorden som i sin tur er en del av Trondheimsfjorden. Eiendommen er en av de største sjønære tomtene i Åsen med et totalt areal på 1500 mål (figur 1). Figur 1. Oversiktskart. Eiendommen (gnr. 244 bnr. 1) er markert /2/.

3 Hydrogeologisk vurdering i forhold til vannforsyning til hytteområde ved Djupvika 3/10 Weto Eiendom Norge As ønsker sammen med grunneier å videreutvikle hytteområdet gjennom å etablere en marina med småbåthavn og restaurant samt gjennom å bygge 98 nye hytter. Per dags dato finnes det 64 hytter (figur 2) og det totale antallet vil dermed bli 162. Med grunnlag i anbefalinger i tidligere rapport fra COWI og krav fra NVE er det nå ønskelig å gjennomføre en nærmere vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning fra lokalt grunnvannmagasin. Figur 2. Kartet viser eksisterende hytter (små bokser) og gården (stor boks) samt infrastruktur i området /3/. 2.1 Dagens situasjon Det finnes i dag et eldre gårdsbruk sentralt i Djupvika med ca. 20 mål jordbruksmark. Fordelt over nord- og østsiden av Djupvika finnes det 64 hytter fra 60- og 70-tallet. På sørsiden av vika er det bratt og ufremkommelig. Nordenfjeldske Brønn- og Spesialboringer AS har boret 13 fjellbrønner i området. Brønnene er plassert i nær tilknytning til hyttene, se figur 3. Til hver av brønnene er det koblet mellom 1 og 13 hytter. 2 hytter har ikke innlagt vann. Noen av brønnene er boret på skrå bort fra sjøen. Det har ved et tilfelle vært saltvanninntrenging i en brønn og en annen brønn (B3) ble boret på nytt i en annen vinkel da det første hullet også hadde inntrenging av saltvann /5/. Noen av brønnene har veldig god kapasitet med flere 1000 l/time /6/ mens andre gir rundt 300 l/t. Kun 4 av 13 kjente brønner er registrert i NGUs database over brønner i Norge. Disse er boret ned til 100 m dyp. De 9 brønnene som ikke finnes i databasen er lokalisert i felt og logget med GPS. Opplysninger utover plassering mangler.

4 4/10 Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika Tabell 1. De 13 brønnene som det er kjennskap til, med koordinater og antall brukere som er tilkoblet. Brønn NGU Id UTM32_X UTM32_Y Vannføring (l/h) Brukere Skråboring B B , 315N B , 310N B B B B B B B Nei B Nei B B Det er bygd renseanlegg for avløpsvann med utslipp i fjorden. Avløpsvannet ledes til 3-kamret slamavskiller og videre etter rensing til et utslippspunkt 80 meter ut i sjøen på 10 meters dyp. 2.2 Fremtidige planer De fremtidige planene vil innebære en omfattende utvikling av området. Det skal bygges 98 nye hytter og legges til rette for flere besøkende. Infrastrukturen skal utvikles, og det skal tilrettelegges for rekreasjon med turveier, grillplass, lekeområde og beachvolleybane. En del av dagens innmark/gressområde skal benyttes til frukt- og grønnsaksdyrking. Det er begrenset med båtplasser og det er derfor ønskelig å bygge en småbåthavn sør i Djupvika. Småbåthavnen vil inkludere en molo. I tilknytning til moloen vil det også bli bygget en restaurant. Anlegget kommer til å bli brukt både av hytteeiere i området og av båtturister på Trondheimsfjorden. 3 Hydrogeologiske forutsetninger Djupvika er en vik som avsluttes mot nordøst. Planområdet er naturlig avgrenset i nordvest og sydøst av åskammer som heller ned mot Djupvikaområdet. I nordøst er terrenget kraftig kupert med en del mindre myrområder mellom mindre åsrygger. Arealet av hele eiendommen er 1,5 km². Ca. 1 km² av eiendommen utgjør et eget nedbørsfelt sentralt på eiendommen. Ytterkantene av eiendommen har avrenning til omkringliggende eiendommer. Området er en del av vassdragsnummer i NVEs Regine inndeling av nedbørsfelt. I de sentrale delene av eiendommen er det dyrket marken med åpne arealer. Rundt omkring er terrenget kupert med barskog og svaberg. Eiendommen har en lang strandsone langs nord og vestsiden av Djupvika.

5 Hydrogeologisk vurdering i forhold til vannforsyning til hytteområde ved Djupvika 5/ Geologi i området Berggrunn Berggrunnen i området består av gråvakke-sandstein med tynne lag av leirskifer, figur 3. Berggrunnen har en relativt høy sprekkefrekvens med sprekker i nordøst sydvestgående retning. Permeabiliteten i fjellet vurderes som forholdsvis god. Figur 3. Bergrunnskart fra NGUs kartdatabase. Gråvakke-sandsteinen dominerer området /4/ Løsmasser I det aktuelle området er det stort sett bart fjell eller fjell med et tynt eller usammenhengende løsmassedekke. Det finnes noen partier med marine strandavsetninger, særlig i området hvor det i dag er dyrket mark. I de nordøstre delene av eiendommen er det noen myrområder med organisk jord (torv). Mektigheten på løsmassene er som oftest mellom 0,3 og 0,5 meter bortsett fra det fulldyrka området hvor det er større mektighet /4/. De marine strandavsetningene er en sortert jordart med hovedsakelig sand og grus som har høy permeabilitet. I disse massene kan det være aktuelt med uttak av grunnvann som strømmer fra høyereliggende områder.

6 6/10 Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika Figur 4. Kart fra NGUs kartdatabase som viser løsmassene i området. De marine strandavsetningene har blå farge /4/. 3.2 Bekker Det finnes to bekker på eiendommen. Den ene renner rett gjennom området med dyrket mark, og virker også som dreneringsgrøft. Den andre renner på nedsiden av den bratte skråningen lengst i sydøst. Det ble opplyst fra kjentmann Bjørn Broholm at bekkene i perioder tørker ut og at det er mest vannføring om våren under snøsmeltingen /2/. 3.3 Vannbalanse og grunnvannsdannelse Nedbørsfelt er ca. 1 km 2 stort, med en betydelig del som strandsone. Den delen av nedbørsfeltet som er oppstrøms den potensielt lavest plasserte brønnen utgjør ca. 80 hektar (0,8 km²). Nedbørsnormalen for er 940 mm (målestasjon Åsen, Levanger) og temperaturnormalen for samme periode er 5,0 C (Kvithamar, Stjørdal). Fordamping (evapotranspirasjon, A tot ) kan beregnes med Tamms formel. A tot = 221,5 + 29T = 221, * 5 C = 367 mm Overflateavrenningen er beregnet til ca. 20 % eller 190 mm. Infiltrert nedbør som bidrar til nydanning av grunnvann blir da ca. 940 ( ) = 380 mm. Årlig nydanning av grunnvann i nedbørsfeltet blir da 0,38 m/år * 8 * 10 5 m² = ca m³ / år, eller ca l/døgn.

7 Hydrogeologisk vurdering i forhold til vannforsyning til hytteområde ved Djupvika 7/10 Av dette vil ca. 5 % infiltrere i fjell og resten renne av i et grunt grunnvannsmagasin i løsmassene. 4 Vannbehov Grunnvannet skal dekke et behov for innbyggere i 162 hytter, besøkende ved restaurant og en marina. Beregningene er gjort basert på standardverdier og er kun retningsgivende i forhold til potensielt forbruk. Det faktiske vannforbruket kan variere med særlig stor forbruk i høysesongen. 4.1 Hytter Det er beregnet at alle 162 hyttene skal ha vann. Normalforbruket for en hytte uten vanntoalett er 100 liter per person eller 350 liter per hytte og døgn. For en høystanderhytte med vanntoalett er forbruket 150 liter per person og dermed 525 liter per hytte og døgn. 525 liter * 162 hytter = liter per døgn. 4.2 Restaurant Det vil i tilknytning til marinaen bygges en restaurant med plass for ca. 20 gjester. Her vil det bli servert mat som i stor utstrekking er lokalprodusert. Det skal dyrkes frukt på deler av det tidligere jordbruksområdet. Det er opplyst at det ikke er behov for vanning. Vannforbruk for restauranten er beregnet fra en standard på 1 galon per ft 2 og døgn. Det er anslått at en restaurant som har plass for 20 gjester har et areal på 60 m². Dette gir et vannforbruk på liter per døgn. 4.3 Marina Det skal i marinaen være plass for 100 båter, inklusive gjesteplasser. Det er beregnet at forbruket (rengjøring/vedlikehold, konsum etc.) av vann per båtplass er ca. 38 liter per døgn. 38 liter * 100 båtplasser = liter per døgn 4.4 Uttak av grunnvann For å dekke fremtidig behov av grunnvann vil det bli nødvendig å bore nye brønner. De brønnene som finnes i dag er boret av Nordenfjeldske Brønn- og Spesialboringer AS. De mener at det er mulig med et økt grunnvannuttak. De områdene som kan være aktuelle for videre boring er markert i figur 5 med grått felt. De eksisterende brønnene er markert med blå triangler. I dag er i gjennomsnitt ca. 5 hytter koblet til hver brønn. Brønnborerens anbefaling er 2-3 hytter/brønn. Det innebærer at det må bores mellom 20 og 40 brønner for å

8 8/10 Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika dekke behovet til de 98 nye hyttene. Ytterliggere brønner må bores for å dekke vannforbruk ved småbåthavn og restaurant. Eventuelt kan noe nye hytter kobles til eksisterende brønner. Nye brønner skal i henhold til 46 i Vannressursloven meldes inn til den nasjonale brønndatabasen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Figur 5. Kartet viser de 13 kartlagte brønnene og områder der nye brønner kan plasseres. 5 Konklusjon Det er beregnet at gjennomsnittlig nydanning av grunnvann i området tilsvarende ca l/døgn. Av dette er det på grunn av begrenset infiltrasjonskapasitet tilgjengelig ca l/døgn i borebrønner i fjell. I tillegg finnes det ca l/døgn i løsmasser men denne ressursen er vanskeligere å utnytte. Det totale forbruket etter komplett utbygging er beregnet til l/døgn (tabell 2). Uttaket medfører dermed et forbruk på ca. en tiendedel av totale gjennomsnittlig nydanning grunnvann. Kun fjellbrønner er trolig ikke tilstrekkelig for å motsvare forbruken av vann. Tabell 2. Beregnet vannforbruk etter komplett utbygging av hyttefeltet ved Djupvika. Forbrukstype Mengde (l/døgn) Beregnet på Hyttefelt hytter Marina båtplasser Restaurant m² stor bygning med plass for 20 gjester Totalt

9 Hydrogeologisk vurdering i forhold til vannforsyning til hytteområde ved Djupvika 9/10 Vannforsyningssystemet må tåle en belastning som tilsvarer full vannforbruk i en tørrperiode. I juli måned er det beregnet en nettonedbør på 13,1 mm (middeltemp på 15,4 ºC). Multiplisert med nedbørsfeltet gir dette omtrent l/døgn. Siden bare en mindre del av dette vil gå til nydanning av grunnvann i fjell (ca l/døgn) kan dette føre til at grunnvannet senkes i fjellbrønnene i tørrere perioder Bruk av grunnvann fra løsmasser vil kunne bedre på vannforsyningssituasjonen. I varme perioder med litt nedbør kan det være aktuelt med noen restriksjoner mht. vannforbruk. Et annen viktig tiltak vil være etablering av høydebasseng som også vil fungere som vannmagasin. Nye brønner bør plasseres opp i dalføret i de områdene som er markert i figur 5. Det kan være nødvendig med nye veier for å muliggjøre adkomst med borerigg. Nye brønner må få sin endelige plassering ved befaring med brønnborer, etter at hyttetomtene er satt ut. 5.1 Høydebasseng Ett alternativ for å sikre god vanntilgang til alle hyttene er å etablere et høydebasseng i de øvre delene av nedbørsfeltet hvor grunnvannet pumpes for lagring og videre distribusjon. Dette gir en bufferkapasitet som kan være nødvendig for å sikre tilgang på vann. 5.2 Grunnvann i løsmasser Det bør også vurderes om det er mulig å ta ut grunnvann i de sandige massene ved at det graves ned en grøft som samler opp grunt grunnvann som renner oppå berggrunnen. Dette kan være særlig aktuelt som vannforsyning til marina, men dersom mengden er tilstrekkelig, og kvaliteten god nok, så kan det også brukes til hytter og restaurant. 5.3 Vannkvalitet Grunnet eiendommens plassering nær sjøen finnes det en risiko for saltvanninntrengning. Brønnborere opplyser at dette har vært et problem ved en tidligere anledning. Med et økt grunnvannuttak lengre opp i nedbørsfeltet kan tilgangen på grunnvann i dagens brønner nær sjøen minske. Dermed øker også risikoen for saltvannsinntrenging. Ofte har man beskyttelseområder rundt områder som blir brukt til vannforsyning. Da brønner og hytter her blir plassert i nærheten av hverandre er det ekstra viktig å unngå at stoffer som kan påvirke grunnvannskvaliteten ikke kommer ned i grunnen. Akviferen i de sandige massene er særlig sensitive ved grunnvannuttak.

10 10/10 Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika 5.5 Effekter på flora Områdene med mye vann og myr finnes høyest opp i nedbørsfeltet og dermed ikke i områder som blir direkte påvirket. Generell senkning av grunnvannsnivå ved økt vannuttak vil også kunne påvirke disse områdene, men trolig ikke betydelig mer enn dagens klimatiske svingninger fører til. Øvrige skogsområder har arter som er tilpasset relativt tørre forhold siden løsmassenes mektighet vanligvis er mellom 0,3 og 0,5 meter /4/. Det er ikke oppdaget noen spesielt verneverdige naturtyper. Bekkene i området har kun vannføring i perioder med mye nedbør eller snøsmelting og økosystem er derfor tilpasset disse forutsetningene. Grunnvannuttaket i fjell antas ikke å påvirke lengden på disse tørrperiodene i noen større grad. Hvis det blir aktuelt med grunnvannuttak i de sandige massene vil dette forkorte perioder med vannføring i bekken. 5.6 Gjennomføring Det anbefales å planlegge utbyggingen i ulike etapper og kontinuerlig bore nye brønner for å avgjøre hvor mye vann som kan utvinnes. Det må tas høyde for at omfattende uttak av grunnvann tilsvarende mesteparten av nydanningen i fjell, kan påvirke andres fjellbrønner nord for eiendommen. Videre utbygging av hyttefeltet, og større uttak av grunnvann må baseres på hydrogeologiske undersøkelse inklusiv prøvepumping. 6 Henvisninger /1/ Vurdering av miljøforhold knyttet til planområdet i Djupvika, COWI AS, 2012 /2/ Planprogram for reguleringsplan for Djupvika i Åsenfjord, Levanger, Bergersen Arkitekter AS, 2011 /3/ /4/ /5/ Samtal med Kjell Nyen ved Nordenfjeldske Brønn og Spesialboringer AS /6/ Samtal med Bjørn Broholm, kjentmann /7/ Konsekvensutredninger Forslag til detaljregulering, Djupvika hytteområde, Bergersen Arkitekter AS