Sammendrag av konsekvensutredningen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sammendrag av konsekvensutredningen"

Sara Gjertsen
7 år siden
Visninger:

1 Sammendrag av konsekvensutredningen Konsekvensutredning Det er størrelsen på inngrep i naturen, og at planen omfatter en industrikai med anløp av skip på over 1350 tonn, som utløser konsekvensutredningen. Planens avgrensning Planen følger E 136 i nord. Bestemmende for avgrensningen i øst er planene om å etablere en industrikai, i syd er det geologiske forhold, i vest betinget av avkjørselen fra området. Reguleringsplanen omfatter daa. Innen dette arealet er daa avsatt til råstoffutvinning. I tilknytning til industrikaien er arealet 14.8 daa. Regionale planer Møre og Romsdal søker å ha et aktivt, lønnsomt og framtidsrettet næringsliv, og har et ønske om at en langsiktig bærekraftig forvalting av areal- og naturressursene skal være grunnlaget for helhetlig areal- og miljøvernpolitikk. Det er et ønske at BAT (best available technology) skal legges til grunn ved all nyetablering av virksomheter i fylket. Kommunale planer Gjeldende kommuneplan har området markert som KU under arbeid. Deler av området som nå søkes regulert til råstoffutvinning, er tidligere regulert til industri. Det er regulert et industriområde nord for plangrensen. Alternative driftsopplegg Forekomstens beliggenhet er gitt. Dette begrenser antall alternativer. I den geologiske rapporten beskrives soner med ulike egenskaper. Rapporten fremhever en rød sone som spesiell. I og med at virksomheten allerede er etablert i området, er hovedtrekkene i planen lagt. Nytt er at det nå planlegges uttak lenger mot øst, og etablering av en industrikai. For å kunne følge den spesielle røde sonen mot dypet, må en trekke bruddet lenger mot syd. 0-alternativet vil være drift som i dag. En manglende utvidelse reduserer ressursgrunnlaget, spesielt til den røde sonen. Adkomst til kai vil åpne et nytt marked. Dette markedet vil ikke kunne utvikles.

Bestemmende for avgrensningen i øst er planene om å etablere en industrikai, i syd er det geologiske forhold, i vest betinget av avkjørselen fra området. Reguleringsplanen omfatter 426.3 daa.

2 Forekomstbeskrivelse Norges geologiske undersøkelser har utarbeidet rapporten «Naturstein i Vestnes kommune». I rapporten beskrives en forekomst med et betydelig ressursgrunnlag. Ressursgrunnlaget, slik det nå er planlagt ned til 30 moh., er ca. 7.3 mill. m3. Med forventet årlig uttak gir dette grunnlag for mere enn 50 års drift. Forekomsten fortsetter mot dypet. Virksomheten åpning og tilbakestilling i ulike etapper I det øverste partiet skal driften primært gjøre det mulig å følge den røde sonen mot dypet. Uttaket vil bli gjennomført i kampanjer med rask tilbakestilling. Etappeinndelingen vil være femårs etapper slik disse fremgår av driftsplanene. Etter hvert som en utvider markedet for restprodukter, vil deponerte masser fra tidligere tiders drift bli fjernet. Tilbakestilling Et LNF-område mellom E136 og brudd vil fungere som et grøntområde. I deler av LNFområdet er det deponert stein fra tidligere drift. Det er disse som i dag er mest iøynefallende når en betrakter uttaksområdet fra avstand. Massene vil bli fjernet slik at revegetering kan starte. Der hvor naturlig skjerming ikke hindrer innsikt fra E136, vil det bli lagt opp en voll for dette formålet. Endelig vegg er planlagt som trappetrinn med hyller hvor stedegen vegetasjon vil kunne etablere seg. Dette er forhold som utdypes i driftsplanen. De øverste partiene vil bli tatt ut i kampanjer etterfulgt av rask tilbakestilling. Støy Boring er den dominerende støykilden. Utbredelsen er størst ved boring i de høytliggende partiene. På grunn av den store avstanden til naboer ble det benyttet en forenklet modellering av støy. Såkalt rød sone er ikke beregnet. Denne vil ligge innenfor plangrensen, og har liten betydning for arealutviklingen i området. Støv og avgasser Erfaringer fra denne type drift tilsier at støvforholdene vil kunne kontrolleres med enkle virkemidler. Med den store avstanden til naboer, kreves det ikke spesielle tiltak med hensyn til avgasser.

Virksomheten åpning og tilbakestilling i ulike etapper I det øverste partiet skal driften primært gjøre det mulig å følge den røde sonen mot dypet.

3 Avrenning og utslipp til vann Vann påvirket av bruddaktiviteten som renner ut fra området, skal føres via slambasseng med en kapasitet tilstrekkelig til at etablerte normer ikke overskrides. Landskapsbildet Landskapsrommet er stort og tåler derfor relativt store inngrep. Uttaksområdet ligger på en flat rygg. Det vil bare være innsyn til det øverste partiet. Her vil det tidlig kunne legges til rette for revegetering. Nærmiljø Gjermundnes videregående skole er den viktigste brukeren, både til faglige aktiviteter og til rekreasjon. Kulturmiljø Det er gjennomført arkeologiske undersøkelser i området, og lokalisert et automatisk fredet kulturminne; en tjæremile fra vikingtiden. Kulturminnet vil bli søkt frigitt. Naturmiljø Fra vurderinger med hensyn til naturmiljø: «Den kritiske delen av planen i høve til miljøomsyn vil først og fremst gjelde området ved industrikaien og transporten dit. For oter gjeld det og arealbeslag og aktivitet i høve til hi-område og dagleie/ferskvasskjelder. Dersom utskipingshamn med tilhøyrande transportanlegg kan lokaliserast i høve til viktige funksjonsområde og røynsle for avstandskrav, evt. ved val av terrengnøytrale løysingar, kan det kanskje vere mogleg å finne fram til ei planløysing med minimale konsekvensar, eventuelt utan konsekvensar, for dei sårbare artane som har tilhald i og inntil planområdet.» Det er valgt tunnel som forbindelse mellom brudd og industrikai. Selve kaiområdet er trukket lengst mulig mot syd for derved å redusere konflikten med oterens viktigste leveområde.

Her vil det tidlig kunne legges til rette for revegetering. Nærmiljø Gjermundnes videregående skole er den viktigste brukeren, både til faglige aktiviteter og til rekreasjon.

4 Øvrige naturressurser Den skifrige gneisen gir relativt dårlige vekstforhold for skog. Hovedtrekk i den hydrologiske situasjonen tilsier at grunnvann ikke er en aktuell ressurs i området. Det er et oppdrettsanlegg i området. Avstanden mellom industrikai og oppdrettsanlegg tilsier at tiltaket ikke er i konflikt med anlegget. Skipstrafikken Kaianlegget er vist med en illustrasjon på plankartet. Det er ikke behov for merking eller andre spesielle forhold. Forhold til stamveinettet og andre samfunnsforhold Avkjørselen til E-136 er planlagt i samsvar med vegnormalen. Avkjørselen har gode siktforhold. Det er etablert et industriområde nord for bruddet. Med dette er det etablert nødvendig teknisk infrastruktur i området. En forventer et økt uttak med en mindre økning i antall ansatte i de to bedriftene. Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Områder hvor tiltak er nødvendige, er regulert av lover og forskrifter. Overvåkningsprogram Avrenning skal kontrolleres ved utløpet fra slambasseng. En sammenstilling av virkningene slik de nå vurderes Det er drift i området. Miljømessig vil et utvidet uttaksområde ikke gi en vesentlig endring i forholdene. Det er relativt små miljømessige konflikter. Et automatisk fredet kulturminne må frigis. Industrikaien vil medføre inngrep i et inngrepsfritt område. Det er valgt en løsning som minimaliserer konflikten med naturmiljøet ved at forbindelsen mellom uttak og kai er lagt i tunnel. Selve kaien er plassert langt syd i oterens leveområde. Ved vurdering av tiltaket er prinsippene i naturmangfoldsloven lagt til grunn.

Skipstrafikken Kaianlegget er vist med en illustrasjon på plankartet. Det er ikke behov for merking eller andre spesielle forhold.

5 Utvidelsen vil gi en bedre utnyttelse av forekomsten med en mer rasjonell drift. Forekomsten er stor, og vil lenge bidra til at stein kan være med på å gi vakre, miljøvennlige løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter. En industrikai i tilknytning til bruddet gjør det mulig med en mer miljøvennlig transport, som også vil kunne åpne markeder som ikke er tilgjengelige med biltransport.

løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter.

Like dokumenter

Konsekvensutredning. Reguleringsplan for Gjermundnes masseuttak, Vestnes kommune.

Konsekvensutredning. Reguleringsplan for Gjermundnes masseuttak, Vestnes kommune. Konsekvensutredning Reguleringsplan for Gjermundnes masseuttak, Vestnes kommune. Desember 2012 Forord Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinparten AS som tiltakshavere i samarbeid med Consilium AS,