DRIFTSPLAN FOR MASTEDALEN MASSEUTTAK

Transkript

1 DRIFTSPLAN FOR MASTEDALEN MASSEUTTAK Utarbeidet av Modum kommune Sist revidert:

2 INNHOLD 1. BAKGRUNN DAGENS SITUASJON Beliggenhet Overordna planer Grunnforhold DRIFT AV UTTAKET Uttaksområdet Drift de nærmeste fem årene SLUTTSITUASJONEN...10 Driftsplan for Mastedalen masseuttak 2/11

3 1. BAKGRUNN Massedeponiet i Mastedalen er resultatet etter at EB kraftproduksjon moderniserte Kaggefoss vannkraftverk i Som et ledd i dette arbeidet ble det laget en ny tilløpstunnel på 2,5 km fra Kaggefossen til kraftverket. Massene fra tunnelarbeidet på ca m 3 ble deponert på EB s grunn i Mastedalen. Her var det fra før en gammel steintipp fra 50-tallet som ble etablert i forbindelse med etableringen av kraftverket i Det var derfor naturlig å bruke dette området videre som deponeringsplass. Reguleringsplan for området ble vedtatt Modum kommune ønsker nå å kunne utnytte denne ressursen til samfunnstjenlige formål. Det er i den forbindelse undertegnet en avtale mellom grunneier (EB kraftproduksjon) og Modum kommune vedrørende rettigheter til bruk av massene. Reguleringsplanen for Mastedalen fra 1998 ble utformet med tanke på å tilrettelegge for deponering av masser. Hensikten nå er å utarbeide en reguleringsplan som hjemler uttak av massene som ble deponert her. Reguleringsplanen blir utformet som områderegulering. Denne driftsplanen inngår som en del av dette planarbeidet og gir føringer for driften de kommende årene. Driftsplanen beskriver også hvordan sluttsituasjonen blir etter at området er istandsatt og revegetert. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning og skal revideres hvert 5. år. Driftsplan for Mastedalen masseuttak 3/11

4 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet Området ligger vest for Snarumselva på Vestre Spone, rett sør for Kaggefoss kraftstasjon, ca. 1 km. Figur 1. Planområdet utgjør ca. 83,7 daa. Figur 2. Planområdet (rød ring) ligger ca. 1 km sør for Kaggefoss kraftstasjon (blå ring). 2.2 Overordna planer Kommuneplan I gjeldende kommuneplan er området avsatt til område for råstoffutvinning masseuttak og LNF-område. Skravuren som er lagt over det aktuelle området angir at området skulle vurderes i forholdt til et eventuelt framtidig motorcrossanlegg. Dette er nå vurdert og motorcrossanlegg er ikke lenger aktuelt i dette området. Det jobbes i disse dager om andre lokaliseringsmuligheter for et slikt anlegg. Området i vest, vist med skravur, angir områder som i kommuneplanen er båndlagt etter annet lovverk. Det aktuelle området er Dokkene naturreservat som ble vedtatt som barskogverneområdet Området dekker et areal på 398 daa (se figur 3). Driftsplan for Mastedalen masseuttak 4/11

5 Figur 3. Utsnitt av gjeldende kommuneplan for området. Reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan ble utarbeidet av Fjellanger Widerøe AS på vegne av Drammen Kraftproduksjon AS (EB kraftproduksjon). Reguleringsplanen ble vedtatt (se figur 4). Planområdet utgjør ca. 68,2 daa, hvorav ca. 50 daa ble regulert til spesialområder - massedeponi og 11,8 daa ble regulert til eksisterende massedeponi (gammel steintipp). I 2001 ble det vedtatt en mindre endring av planen hvor man åpnet opp for å ta i bruk en mindre del av deponiet til uttak av masser, ca. 7,5 daa (se figur 5). Det ble også fattet vedtak om å utsette fristen for revegetering av området til innen Figur 4. Reguleringsplan for Mastedalen, vedtatt Figur 5. Mindre vesentlig endring av reguleringsplan, vedtatt Driftsplan for Mastedalen masseuttak 5/11

6 Forslag til ny reguleringsplan tar for seg det samme området, men området er utvidet noe slik at noe av skogområdet rundt massedeponiet er innlemmet i planen. Dette er i forslaget regulert til LNF-område. Området som i gjeldende plan er regulert til deponi er regulert til masseuttak og dekker et areal på m 2. Området som i dag er regulert til spesialområde eksisterende tipp, er foreslått regulert til LNF-område vern av kulturmiljø. Figur 3. Forslag til reguleringsplan for Mastedalen masseuttak Ikke i riktig målestokk her. 2.3 Grunnforhold Ut fra kartklienten til NGU består berggrunnen hovedsakelig av båndgneis (amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis). Av løsmasser er det innenfor planområdet et dekke med hav- og fjordavsetning som varierer fra et tynt dekke til tykt dekke, hvis en ser bort fra selve masseuttaket. Det er for noen områder også et dekke med elve- og bekkeavsetning og bart fjell. Hele planområdet ligger under marin grense, høyeste punkt ligger på kote 95 og laveste punkt ligger på kote 60. Driftsplan for Mastedalen masseuttak 6/11

7 Terrenget hvor massene er deponert er sterkt skrånede med en skråningsgrad på inntil 1:2 (se bilde, figur 6). Figur 6. Bildet viser fyllingen som skrår ned mot Kaggefossveien. Bildet er tatt mot øst. Furu har etablert seg over hele deponiet. Massetaket ligger i et dalføre og et landskap som kan defineres som et ravinelandskap. I området står grunnvannshøyden høyt og to bekker som renner igjennom området har sitt opphav fra kildeutspring (grunnvannutslag). Den ene bekken følger dagens veitrase (hvor den er lagt i rør) og møter Mastedalsbekken lenger i sør. Mastedalsbekken har sitt utspring fra området ved Dokkene naturreservat og renner ut i Snarumselva. Ravinelandskapet er som kjent dannet over en lang tidsperiode ved hjelp av bekker og elver som har gravd ut løsmasser og dannet det karakteristiske landskapet. Av løsmasser er det sandlag over silt og leire, dette kommer noen plasser frem i dagen. I øst og vest følges dalføret av to åsrygger, Fossnesåsen i øst og Amundrudåsen i vest. Figur 7. Øverst: Panoramabilde tatt mot vest. I forgrunnen sees traktorveien som følger kanten av masseuttaket i øst. Nederst: Bildet er tatt mot øst fra anleggsarbeidet i 2000 og viser massetippen før området ble revegetert. Driftsplan for Mastedalen masseuttak 7/11

8 3. DRIFT AV UTTAKET 3.1 Uttaksområdet Massedeponiet dekker et areal på ca. 43 daa. Det er i alt ca m 3 som er deponert her, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig dybde på ca. 5,8 meter med masse (sprengstein). Av dette er ca m 3 tatt ut. Det vil si at m 3 med sprengstein ligger igjen i deponiet. 3.2 Drift de nærmeste fem årene Kommunen ønsker å utnytte resursen til samfunnsnyttige formål som for eksempel sikring av veier og rassikring i rasutsatte områder. Det vil derfor være noe sporadisk drift i området når det aktuelle behovet melder seg. Hvor mye som vil bli tatt ut i løpet av en fem års periode er derfor vanskelig å estimere. Det vil være mobile anlegg som benyttes i driftperioden. Det kan eksempelvis være behov for å pukke opp m 3 i forbindelse med sikring og vedlikehold av en bestemt veistrekning i kommunen. Det mest aktuelle vil være å leie inn et firma til jobben med å knuse steinen. Drift i området kan dreie seg om en til to uker med intensiv drift. Deretter vil massene bli fraktet bort med lastebil. Grovt utregnet tilsvarer m 3 med sprengstein ca tonn med pukk. Dette tilsvarer ca lass med fullastet lastebil som tar 30 tonn i lasten (bil med henger). Over en fem års periode fordelt på 230 arbeidsdager per år gir dette ca. 8-9 lass per døgn. Dette er imidlertid ikke et realistisk uttaksforløp som nevnt over, men gir et bilde av størrelsen på uttaket. Sett i sammenheng med andre uttak i området er Mastedalen et lite uttaksområde. Eksempelvis har masseuttaket som ligger vest for Mastedalen, Vestre Spone, et potensial som ligger rundt 10 mill m 3. Masseuttaket er delt i to områder. Det nordlige området er tatt i bruk og det er mest naturlig å fortsette uttaket her. Driften av området er lagt opp til at når første delområde er ferdig, all massen er tatt ut, skal området istandsettes før neste område som ligger i sør, delområde 2, tas i bruk. Dette er gjort for å sikre at ikke hele området blir liggende som en stor anleggsplass, noe som estetisk sett er en dårlig løsning. Når området i nord avvikles skal det opparbeides ny avkjørsel til området i sør samtidig som avkjørselen til området i nord saneres. I reguleringsplanen er det lagt inn et belte på 10 meter langs Kaggefossveien som skal stå igjen til slutt for hvert delområde. Dette er gjort for å skjerme området for innsyn og av estetiske grunner for de som ferdes langs veien. Driftsplan for Mastedalen masseuttak 8/11

9 Modum kommune Figur 4. Rekkefølge på uttaket av området. Driftsplan for Mastedalen masseuttak 9/11

10 4. SLUTTSITUASJONEN Når massene er tatt ut av området vil driften av uttaket avsluttes. Som et ledd i dette arbeidet må området ryddes, tekniske installasjoner må fjernes og eventuelle brakker/bygninger må tas bort fra området. Med utgangspunkt i dagens situasjon omkring uttaket er det mest naturlig at området tilbakeføres til landbruks-, natur og friluftsområde. På avsluttede uttaksflater skal det derfor settes igjen et tilstrekkelig lag med løsmasser med tanke på framtidig skogproduksjon. Det er utarbeidet snittprofiler for området som viser dagens situasjon mot fremtidig situasjon med hensyn på terrenget, se figur 5 og 6. Disse profilene ble utarbeidet i forbindelse med gjeldende plan for området, vedtatt Terrengprofilene viser derfor eksisterende terreng som fremtidig terreng. Hensikten med dette planarbeidet er å reversere denne prosessen. Eksisterende terreng vil derfor bli den fremtidige situasjonen når massene er tatt ut igjen. Dette gjelder imidlertid kun for området som ligger øst for Kaggefossveien. Området som ligger i vest skal stå uberørt. Terrengprofilene gir et godt bilde av hvordan terrenget er i dag. Vi har derfor valgt å bruke disse profilene til å illustrere hvordan terrenget vil bli etter at massene er tatt ut igjen. Bakgrunnen for dette valget er at planforslaget er utarbeidet i vinterhalvåret som gjør det problematisk å måle terrenget eksakt inn. Dette skyldes et tykt snødekke. Nye terrengprofiler vil betinge at området blir målt inn på nytt med hensyn på et mer detaljert høydegrunnlag (1:1000). Det er derfor vanskelig å lage nye profiler som er mer nøyaktig enn de som ble utarbeidet for deponiet. Nytt høydegrunnlag med en 1-meters koter vil bli målt inn til våren. I dag er høydegrunnlaget 5 meters koter. Driftsplan for Mastedalen masseuttak 10/11

11 Figur 5. Snittprofiler for den søndre delen av masseuttaket. Figur 6. Snittprofiler for den nordre delen. Driftsplan for Mastedalen masseuttak 11/11