Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Transkript

1 Hva kan Bioforsk tilby innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

2 Hva er Bioforsk? Et nasjonalt forskningsinstitutt Tilstede regionalt/lokalt Leverandør av kunnskapsbaserte løsninger for framtida

3 Noen fakta om Bioforsk Opprettet som en sammenslutning av: Planteforsk (Norsk institutt for planteforskning) NORSØK (Norsk senter for økologisk forskning) Jordforsk Omlag 500 medarbeidere Forvaltningsinstitutt med særskilte fullmakter Omsetning ca 320 mill. kr ca 20% grunnbevilgning fra dep. (Landbruk-mat og miljø)

4 Fra Bioforsks mål Skal jobbe regionalt, nasjonalt og internasjonalt Skal gjennom FoU være en konkurransedyktig produsent av kunnskap, tjenester og løsninger Hovedområder: Planteproduksjon, matvaresikkerhet, økologisk produksjon og jordfaglige miljøspørsmål Hentet fra de 4 hovedpilarene: Høy prioritet på næringsutvikling og verdiskaping innen landbruk og andre arealbaserte næringer De tre andre er miljøspørsmål, bærekraftig ressursforvaltning og trygg mat

5 Organisering En blanding av: Regional oppdeling (Øst, Vest, Nord, Midt-Norge) Fagrelatert (Plantehelse, Jord og Miljø, Økologisk)

6 Bioforsk Øst, med hovedsete på Apelsvoll Nasjonalt ansvar for arbeid innen Korn, oljevekster, erter, engfrø Potet, grønnsaker og urter Jordbær og solbær All offisiell sortsprøving av korn, potet og engfrøvekster Regionalt ansvar for FoU innen grovfôr, småfe og kulturlandskap

7 Enheter i Bioforsk Øst Samlet på Apelsvoll fra 2008: Apelsvoll (Kapp), ca 35 ansatte. Korn og poteter. Sortsprøving Kise (Nes i Ringsaker), ca 15 ansatte. Bær, grønnsaker og urter Landvik (Grimstad), ca 15 ansatte. Grønnsaker (tidlig/økologisk/ konvensjonell), tidligpotet, engfrøavl, gras til grøntanlegg (golf/fotball). Løken (Ø. Slidre), ca 13 ansatte. Grovfôr, kulturlandskap Sæter (Kvikne/Tynset), ca 7 ansatte. Småfe

8 Hva kan Apelsvoll tilby grøntnæringen Landets største kompetansemiljø innen potet, grønnsaker, urter og bær Potet: 8 ansatte (4 forskere) Grønnsaker og urter: 6 ansatte (2 forskere) Bær: 4 ansatte (2 forskere) Inngangsport til annen spisskompetanse innen Bioforsk

9 Noen av våre problemstillinger Sortsprøving innen poteter, grønnsaker, urter og bær (offentlig prøving, veiledningsprøving, privat sortsutvikling) Dyrkingsteknikk for ulike vekster (gjødsling, plantevern, vanning mm.) Nye arter (grønnsaker, urter) Økologisk dyrking Kvalitet i fokus (ytre og indre) Jordarbeiding, vekstskifte (langvarige forsøk) Presisjonsjordbruk, modellering Næringsutvikling/lokale satsinger

10 Eksempler på prosjekter , med vekt på grønnsaker Kvalitetsrettede prosjekter Smakskvalitet i potet (Bama) Gulrot og kålrot med riktig kvalitet Smakstest av økol. gulrotsorter (lokal medv.) Utvikle dyrking av søtløk med høyt antioksidantinnhold (lokal medv.) Gjødsling: Fosfor til salat, kålvekster og kepaløk. Bruk av Flex. Organisk avfall som gjødsel i kålrot og hodekål. Økologisk dyrking Optimalt vekstskifte for kål, kepaløk og gulrot Nye arter Jordskokk, asparges (dyrkingsteknikk) Rosenrot, østersurt, strutseving

11 Litt om prosjekt Gulrot med riktig kvalitet Samarbeid Bioforsk Øst, Matforsk, SIFO Litteraturoversikt om gulrot (og kålrot) Usikker effekt på gulrot av dyrkingssted/temp. Mest søt ved lave dyrkingstemperaturer (tidlig såing)? Eller ved stabil temperatur? Økt bitterhet ved stress på åkeren og ved håndtering Nye forsøk med betydning for smak av sort, gjødsling (N og K) og jordtyper, samt skadedyrangrep. Gulrotsuger negativt for smak. Resultatene ellers ikke ferdig bearbeidet Fokusgrupper om forventninger til gulrot/kålrot Ønsker bla.a. større utvalg, mer info om ikke-synlige kvaliteter

12 Kålrot med riktig kvalitet Samme prosjekt som arbeidet med gulrot Forsøk: 3 jordtyper; 3 gjødselnivåer av N og K; 2 sorter. Foreløpige resultater: Store sorts forskjeller Vige Vigo Lav N-gjødsling gir mer søtsmak og farge styrke Glykosinolater sentralt (kan ha positiv helse-effekt, men et av nedbrytningsstoffene har bitter smak)

13 Tanker om aktiviteter framover Satsing på tyngre lagringsgrønnsaker (Kålrot, løk, gulrot) Planter til helse og velvære nye bruksområder for urter, grønnsaker og bær Dyrkingsteknikk fremdeles viktig + kvalitet + innholdsstoffer Gjødsling: P som næringsstoff og problem. Bladgjødsling Kålrot: Nye utfordringer ved dekking mot kålflue (sprekking, ugras mm) Økologisk dyrking av grønnsaker potensiale for økologiske grønnsaker til ferskvare og frosne grønnsaksblandinger? Ellers er vi alltid åpne for innspill til aktuelle problemstillinger (men oftest avhengig av å søke ekstern finansiering for å løse dem )

14 Eksempel på finansiering av fellesprosjekter med næringen KMB Forskningsrådet (Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning). God forskning, høy relevans. Min 20% fra næringa BIP Forskningsrådet (Brukerinitiert prosjekt). Innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Min 50% brukerfinansiering. Næringens midler: Jordbruksavtalen, Fondet for avgift på næringsmidler SLF (Statens Landbruksforvaltning) Div utviklingstiltak innen økologisk landbruk Skattefunn (refundert 20% av kostnadene som fradrag i skatt) Innovasjon Norge sentrale/regionale midler FMLA Eks. Handlingsplan for Økologisk landbruk NY: VRI virkemidler for regional FoU og Innovasjon ( ) Regionale VRI-programmer søknadsfrist

15 Har Toten fortrinn som område for grønt-produksjon? Stort og godt dyrker-miljø, dyktige og interesserte produsenter God og næringsrik jord bra ph, rel. mye N, Ca, Mg, B. Jord med god bufferevne (vann, temperatur, næring god smak?) En del myrjord godt egnet til eks gulrot, reddik Jevnt over godt klima for grønnsaker (stabilt, moderate temp.) Store variasjoner i tidlighet lang høstesesong Godt utbygde vanningssystemer, god vannkvalitet Mindre sykdomspress enn kystnære områder Relativt nær store markeder (Men: dårlige veier, langt til fabrikk) Muligheter for godt vekstskifte (?) Godt egnet for økologisk produksjon + Landets største kompetansemiljø innen potet, grønnsaker, urter og bær!

16 Mat fra Toten-regionen noen tanker Bygge på faktiske fortrinn? Trenger dokumentasjon! Vekt på utseende? smak? helse/innholdsstoffer? Kvaliteten må være like god og helst bedre enn hos konkurrentene Men: Stabil kvalitet minst like viktig som topp kvalitet! Kan lavt sykdomspress dokumenteres og brukes? (økologisk/integrert) Kan vårt klima og gode jord gi spesielle egenskaper i forhold til smak, holdbarhet e.l? Kan vi utnytte den lange høstesesongen i området? Utvikling av egne eksklusive sorter? Muligheter for nye bruksområder?

17 Hva kan Bioforsk bidra med i lokale utviklingsprosjekter? Kompetanse innen de fleste vekster Grønnsaker (spes. gulrot, løk, kålvekster), poteter, bær, urter Finne og dokumentere mulige kvalitetsfortrinn for ytre/indre kvalitet Kvalitetsanalyser (nivå, variasjoner, egnethet for prosessering/lagring) Gjennomføring av dyrkings- og lagringsforsøk Utprøving av arter og sorter, dyrkingsteknikk etc. Lagring under ulike betingelser, prøveprosessering Nettverk, formidle ekspertise innen eks. plantevern (økologisk/konv.), smakstester Bidra i prosjektutvikling, søknadsskriving Bioforsk har muligens strategiske midler til noe egeninnsats i 2007

18 Med tro på at våre miljøer skal få mye nytte og glede av hverandre framover, sier jeg; Takk for meg!