Fylkesmannen i Oslo og Akershus BERAS-prosjekt i Norge

Transkript

1 BERAS-prosjekt i Norge Kontaktmøte Emil Mohr

2

3

4 Fylkesnytt 2-13 Fylkesmannen i

5

6 Kretsløpsjordbruk og matvaresystem basert på lokal og regional produksjon og verdiskaping Det overordnete målet er å bidra til er å synliggjøre potensialer for et klima-, miljø- og ressursvennlig landbruk i Norge, og hvordan kretsløpsprinsipper kan forsterke interaktivitet mellom landbruk og samfunn.

7 Modeller og metoder som er utviklet for å redusere erosjon og næringsavrenning fra jordbruket til Østersjøen Være brobygger mellom ulike kompetansemiljøer innen jordbruk og samfunnsutvikling Regionale partnerskap og oppfølging av målsettinger i Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBP) med satsing på at næringsutvikling, miljø- og klimatiltak skal gi synergieffekter og bygge opp under utviklingen av et bærekraftig landbruk.

8 Klima- og miljøprogrammet Sentrale bygdeutviklingsmidler Prosjektsamarbeid om bærekraftig matforbruk (ØQ o.a.) BIONÆR- programmet Klimasmart landbruk Seed Money

9 Fylkesmennenes landbruksavdelinger i Oslofjordregionen BERAS Implementation Norsk Landbruksrådgiving Universitetet i Nordland UMB (Bioforsk, NILF, o.a.)

10 I fase 1 (t.o.m. 1. kvartal 2014) skal det etableres ett modellbruk for kretsløpsjordbruk i hvert av de 6 fylkene. Modellbrukene skal representere ulike sider av kretsløpskonsepter, og skal kunne brukes i demonstrasjonssammenheng. I fase 2 (fra våren 2014) igangsettes den praktiske gjennomføring. Prosjektet skal være en utredning og et fundament med sikte på senere forskningsprosjekter.

11 Hvorfor kretsløpsjordbruk når vi har økologisk jordbruk?

12 Kritiske områder: Konvensjonell- og økologisk drift på samme driftsenhet Blautgjødsel Grønngjødsling Vekstskifte Selvforsyningsgrad

13

14 Johan Rockström, Stockholm Resilience Centre Nyere forskning peker på at vi allerede i dag har overskredet sikre grenser for tre områder; utslipp av kulldioksid, tap av biologisk mangfold, og utslipp av nitrogen og fosfor. Jordbruket er verdens største drivkraft bak risikoen for å overskride planetens sikre tålegrense.

15 Ingen annen sektor innen den globale økonomien har samme potensielle mulighet som jordbruket til å minske årsaker til klimaendringer, og har allerede alle løsningsmuligheter tilgjengelig.

16 Produksjon av innsatsmidler Ressursbruk Regnskog Karbonbinding i jord

17 Kjøttforbruk 6 kyr og okser 27 griser 22 sauer og lam 2,6 hjortedyr kyllinger/fjørfe

18 Matsvinn Næringsmiddelprodusentene Grossistene Butikkene Forbrukerne Til sammen tonn tonn

19 To hovedbetingelser for endring; Fylkesmannen i Jordbruk som i større grad er basert på kretsløpsprinsipper Redusert kjøttforbruk og bedre utnyttelse av matressurser

20

21

22

23

24

25 På forholdsvis sikker grunn; Helserisiko (føre-vár) Dyrevelferd På mer usikker grunn; Miljø Klima Ressursforvaltning Fruktbar jord Artsmangfold Matvaresikkerhet

26 Økologisk Fylkesmannen i Regelverket: Visse minstekrav for produksjon Garanterer ikke for spesielle helsevirkninger, kvalitative egenskaper, etc., men for produksjonsmetode

27 Legges minstekravene alene til grunn er det begrenset hva økologisk landbruk kan bidra med i sammenheng med miljø, klima og ressursforvaltning potensialet ligger i å realisere idégrunnlaget for økologisk produksjon i større grad.

28

29

30