Grunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden. Direktør Arne Bardalen, 4. juni 2014

Transkript

1 Grunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden Direktør Arne Bardalen,

2 Norsk institutt for skog og landskap Organisasjon Statlig, ett av 4 institutter eid av LMD Tilstede i hele landet Hovedkontor i Ås 220 medarbeidere Oppgaver A. Nasjonale ressursundersøkelser B. Nasjonal geografisk infrastruktur C. Forskning, skog landskap - areal D. Undervisning, utredning, rådgiving og formidling E. Forvaltning av genressurser (inkl NordGen)

3 Kartlegging av arealressursene YNR KAB Skogen Landsskogtakseringen Kyoto-rapportering Skogskadeovervåking Jordsmonnet, 50% kartlagt Arealbruk og arealtilstand Vegetasjonen, beite og utmarksforvaltning Landskapet, tilstand og endringsanalyser, nasjonalt referansesystem for landskap

4 Nasjonal geografisk infrastruktur Norge digitalt Geovekst samarbeidet Nettbaserte tjenester Gårdskart på Internett AR5, arealressurskart (digitalt markslagskart) Nasjonal arealstatistikk

5

6 Forvaltning av arealer for planteproduksjon i Norge - må sees i global kontekst

7 Klimaendringer svekker biomasseproduksjon i sør og øker relativ verdi av nordlige arealer

8 Et høyrisikobilde: Klima, matusikkerhet og politisk opprør Spår varig uro om maten blir dyrere

9 FAO Director-General José Graziano da Silva at the seventh FAO Forum on Agriculture: Countries need to shift to more sustainable food systems, stepping up action to mitigate and adapt to the effects of climate change Everything we do needs to take climate change into consideration, and the time is now. We cannot afford to wait." "Climate change has the potential to reconfigure the planet's food production scenario, Climate change has reintroduced an element of uncertainty after decades in which hunger was caused more by a lack of access to the means to produce or purchase food, rather than insufficient supplies globally. "The world's poorest are particularly vulnerable, not only do they have fewer means to react, but they also tend to live in already marginal production areas, where the impact of climate change on agricultural production is felt to an even greater extent.

10 Hva kjennetegner det bærekraftige samfunnet? Stabilt klima Genetisk variasjon og biologisk produksjonspotensial opprettholdes Nok mat til alle også de 840 mill som sulter i dag Rent og nok vann til alle også de 9 mrd i 2050 Alle arter har livsmiljøer som sikrer overlevelse Kretsløpsbaserte, «grønne» produksjonssystemer Lavutslipps, fornybare energisystemer Ingen opphopning av miljøgifter i jord, luft, vann og biosfære Kompetente mennesker Kulturelt mangfold Resiliente biologiske og sosiale strukturer

11 Bærekraftige samfunn i nær framtid - kan vi dekke behovene i 2050? 2 mrd flere mennesker skal ha nok mat (>1 mill i Norge) 3 mrd mennesker vil være utsatt for water stress Verdens matforsyning må økes med 70 % innen 2050 (FAO), Norge +20% I 2030 Fossile energikilder og industriråstoffer må i økende grad erstattes med biomasse Vi må samtidig stanse overutnytting og ødeleggelse av naturressurser Vann Jordbruksareal og andre produktive land- og havområder Gjødselstoffer, særlig fosfor Biodiversitet Genetiske ressurser Klimaendringer forsterker alle disse globale utfordringene, og har direkte og indirekte konsekvenser for norsk mat-, landbruks-, klimaog arealpolitikk

12 Klimaeffekt på plantegenetiske ressurser for mat og landbruk Changing crop suitability Substantial falls in yields of key crops in a number of hotspots Climate change will affect the ability of many wild relatives of crop species to survive in their current locations Average projected % change in suitability for 50 crops, to 2050 Source: A. Jarvis, 2011, presentation at CGRFA 13

13 Klimaendring: Forørkning rundt Middelhavet implikasjoner for biomasseproduksjon i nordområdene?

14 Norsk kornproduksjon og importert av matkorn og fôrråvarer: Dramatiske endringer Råvareimport Norsk korn

15 Fra 70 til 40 % nasjonal andel på mindre enn 10 år Konsekvens: Økt nasjonal sårbarhet Uutnyttet nasjonalt ressursgrunlag Årsak I Forbruk og produksjonsavhengige krav Svak produksjonsutvikling i norsk kornprodukson Årsak II Produksjonsfaglige forhold, inkludert strukturelle forhold Politikk, virkemidler og rammevilkår Tidsperioden Import Norsk

16 Hva skjer - - hvorfor - - og hvilke konsekvenser Redusert avlingsøkning Redusert areal Tilsvarende utvikling innen grasproduksjon >> Produktiviteten må økes vesentlig Reduksjon på daa >> Økt areal produktive arealer må tas vare på

17 Hva vet vi om de norske landbruksarealene? Hvor store arealer, hvor mye jord og skog? Hvilke kvaliteter har arealene? Hvordan er utviklingen, endringene og miljøtilstanden?

18 Politikk, mål, resultater og muligheter Mål å redusere omdisponering av dyrka jord til under 6000 dekar (fastsatt i St meld i 2006) Resultater 6600 dekar dyrket jord omdisponert per år de siste årene dekar dyrket jord er omdisponert siste 40 år Ressurser, muligheter 3 prosent av Norge er dyrka jord 1/3 av dyrket jord er egnet til matkornproduksjon 3,8 prosent av landarealet kan teoretisk og teknisk sett nydyrkes

19 Norges jordressurser det dreier seg om: Arealenes størrelse og struktur Arealenes topografi og beliggenhet Jordas kvalitet Foto: Ragnhild Sperstad

20 Det store bildet: Stabilt jordbruksareal i Norge?? Kilde: Statistikkbanken, SSB

21 Omdisponert jord

22 Omdisponert 2012: Formål

23 Fylkesvis omdisponert (Pbl)

24 Det er i kommunene det skjer

25 Fra jorde til jordkart dokumentasjon av kvalitet Jordkartlegging for verdiskaping, vern og miljø

26 Pløgsla

27 Foto: Hilde Olsen

28 50 prosent av Norges jordbruksareal er dekket av detaljerte jordkart Det er kartlagt dekar i Totalt dekning er dekar

29 Grunnleggende klassifisering av jord og forskningsbaserte modeller gir temakart

30 Kunnskap for bruk og vern av jord Jordsmonndata, klimadata og plantenes krav Forskningsbaserte modeller Temakart for lokal arealplanlegging, miljøtiltak og næringsutvikling

31 Alle temakart er fritt tilgjengelig på:

32 GPI Gardskart på internett gir detaljer

33 Flytte kunnskap fra eier til leier?

34 Arealressurskart for oversiktsplanlegging

35 Jordkvalitetskart for ressursoversikt arealplanlegging

36 Har vi dyrkingsreserver? Ny rapport 2014: Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking 12,5 mill daa brutto som kan nydyrkes teknisk sett. 3,5 mill daa av dette er i klimasoner som er egnet for korndyrking Hvis man ut i fra miljøhensyn velger ikke å oppdyrke myrjord, reduseres arealet til 2,4mill daa til egnet til korn Tar vi vekk areal med mindre gode jord- og terrengegenskaper, så er det igjen kun 1,6 mill daa dyrkbar jord som ligger i klimasoner egnet for korndyrking Konklusjon: Stort dyrkbart bruttoareal, men bare en liten del av dette er egnet for rasjonell dyrking av korn og andre krevende vekster

37 Kostnader ved fysisk kompensasjon for omdisponering Nydyrking, erfaring Norge: kr pr dekar gjennomsnitt Jordflytting, erfaring Sveits: kr kr pr dekar (forbedring av degradert jord ingen sprenging av fjell etc) Jordflytting Norge: Låg (1981) nevner 10 ganger nydyrkingskostnader Regneeksempel Norge: 10 daa jordbruksjord skal flyttes 1 km via midlertidig kjørevei til mellomlager og derfra 1 km via midlertidig kjørevei til bestemmelsessted. Rydding og sprenging på 10 daa stor bestemmelses-sted. Totale estimerte kostnader kr pr dekar Uten mellomlagring kr pr dekar Å flytte jord siste og nest dårligste alternativ!

38 Bio fossil bio: Arealer som nøkkelfaktor i det kretsløpsbaserte lavutslippssamfunnet (bioøkonomien) Petroleumsøkonomi Peak oil passeres hva så? Bioøkonomi Bioøkonomi Tilgang på areal for biomasseproduksjon - en forutsetning også i framtida År 1000 År 2000 År 3000

39 Kunnskap for miljø og verdiskaping Areal - en knapp og livsviktig ressurs Takk for meg!