Landbruk og klima hva vet vi?

Transkript

1 Landbruk og klima hva vet vi? Konferanse om landbruk og klima, Elverum Arne Bardalen Forskningsdirektør, NIBIO,

2 Kunnskap for erkjennelse og handling i klimapolitikken - Vi vet mye! 2

3 Landbrukets klimautfordringer Hvordan bidra til å motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak/lagring? Hvordan øke mat- og biomasseproduksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer? Kunnskap, politikk og tiltak for jordbruk, skogbruk og klima i Norge må utvikles i lys av globale perspektiver og utfordringer

4 4 hovedutfordringer: Ødelagt jord Flere folk - Mer mat Vannmangel Klimaendring

5 Den utvidede listen av utfordringer. Urbanisering Migrasjon Politisk og sosial usikkerhet Politiske og militære konflikter, terrorisme Biodiversitet Transformasjon og sirkulære systemer Økende usikkerhet Fattigdomsreduksjon Utdanning for alle Menneskerettigheter

6 World Resource Institute: World Resources Report Climate change may cause severe disruptions to the global food supply. Even modest warming is likely to harshly impact many of the most food-insecure countries

7 Global population (bill.) Observerte endringer Pådriv Utslippsscenarier Klimaprojeksjoner 2-graders-målet Global CO 2 -emissions (Gt-C/yar) Vekst og utslipp må de-kobles RCP8.5 RCP6.0 RCP4.5 RCP2.6

8 Kan et togradersmål oppnås? Ikke uten fotosyntesens CO2-opptak som karbonnegativ løsning! Skog og tre

9 Skog tar opp 50 % av Norges utslipp Kilde: NIBIO 9

10 Endringer i utslipp relativt til 1990-nivå Jordbruk

11 Utslippsutvikling jordbrukssektoren CH4 N2O CO2 Kilde: Miljødirektoratet 11

12 Landbruk er CO2 negativt, jordbruk pluss skogbruk i sum Kilde: M

13 Landbruket i Norge og klimautfordringene Jordbruksoppgjøret 2014 og Samarbeidsavtalen med KrF og Venstre: Det skal gjøres en utredning av Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene». Regjeringen besluttet i mars 2015 å nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomføre utredningen knyttet til landbruk og klima

14 Kunnskapsgrunnlag for landbruk og klima Rapport til statsråden 19. feb

15 Lavutslippssamfunnet utslippsfordeling Jordbruket kan redusere utslippene med 20 % uten å produsere mindre 15

16 Landbruk skiller seg fra andre sektorer Jordbruk dekker 95 % av verdens matvareforsyning Direkte utsatt for endringer i klimaparametere Jordbruksproduksjoner vil alltid medføre klimagassutslipp Utslipp fra jordbruk kan ikke elimineres, men reduseres 16

17 UTSLIPP EGNET FOR AVGIFTSREGULERING??? Industriell N- fiksering NH 3 Ammoniakk Atmosfærisk nitrogen, N 2 Biologisk N- fiksering Nitrogen fjernet i avling N 2 O N 2 Forhold som fremmer dannelsen av N 2 O (fremfor N 2 ): - Vekslende vannmetning - Lav ph Nitrogennedfall Husdyrgjødsel Belgvekster Avrenning Planterester NO X N 2 Volatilisering NH 4 + Ammonium Jordorganismer og organisk materiale NO 2 - PLANTE- OPPTAK Nitrat NO 3 - Utvasking N 2 O Utluftet NO X N 2 Vannmettet Forhold som utvider grunnlaget for lystgassdannelse: - Stor N-tilførsel/- overskudd - Lav N-utnyttelse - Dårlig plantevekst

18 Fra kunnskap til handling Faktorer som muliggjør eller begrenser en nærings omstillingsevne: om næringa selv mener at klimaendringene utgjør en risiko, evne og vilje til innovasjon og nyskaping, evne til å benytte seg av relevant forskning og kunnskap i sine beslutninger. Sitat fra prosjektet: Primary Industries and Transformational Change (PITCH)

19 1 9 Veier til mindre klimabelastning A. Endret sammensetning av kosthold og forbruk Norsk jordbruk må produsere det konsumentene kjøper og spiser Endret sammensetning av matforbruket vil endre jordbruksproduksjon både i mengde og produktspekter Jordbruk med mindre klimabelastning kan fremmes av konsumentene

20 Veier til mindre klimabelastning B. Redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum (optimalisere produksjonen) Redusere utslipp fra de enkelte prosesser og kilder Optimalisere driftssystemene på foretaksnivå Optimalisere produksjonsfordeling og ressursbruk på samfunnsnivå 20

21 Utslippsreduksjon i jordbruket: Rapporten viser en meny av muligheter Tiltak som er gjennomførbare avhengig av politiske, markedsmessige og tekniske forutsetninger Klima-gass Utslipps-reduksjon (tonn CO 2 -ekv) Sektor som blir kreditert nasjonalt utslippsregnska p Økt fett i fôrrasjonen CH Jordbruk Tidligere høstestadium av grovfôr kombinert med justert bruk av kraftfôr CH 4, N 2 O Jordbruk Dyrehelse, fruktbarhet, avl CH 4 Ikke kvantifisert Jordbruk Drenering N 2 O Jordbruk Biogass fra husdyrgjødsel Jordbruk CH 4, N 2 O og restavling Transport Kombinasjon av bedre tilpasset mengde, metode N 2 O (og avrenning + og tidspunkt for NH 3 ) Jordbruk gjødselspredning Presisjonsgjødsling med mineralgjødsel N 2 O Ikke kvantifisert Jordbruk Endret jordarbeiding N 2 O, CO 2 Ikke kvantifisert Jordbruk/ LULUCF Redusert matsvinn CH 4, N 2 O, CO Jordbruk/ LULUCF Økt bruk av bio- og fornybart drivstoff i CO 2 Ikke kvantifisert, potensial er Transport Økt bruk av bio- og fornybar energi i bygg og oppvarming Økt lagring av karbon i CO 2 Ikke kvantifisert, men Bygg fullt potensial er

22 Utslipp varierer mye mellom «like» gårder 2 2

23 Klimagassutslipp kg CO 2 ekv.pr kilo kjøtt - store variasjoner i ulike deler i verden. 23

24 Økt import = Karbonlekkasje Dersom redusert kjøttproduksjon i Norge erstattes med importert, kan klimagassutslippene øke Ved import fra land med høyere utslipp pr kg produkt, oppstår karbonlekkasje, redusert produksjon i Norge bedrer det norske utslippsregnskapet, men har negativ effekt for det globale regnskapet 24

25 Redusert produksjon i Norge Også negativt for Verdiskaping, bosetting og sysselsetting Produksjonskapasitet, kompetanse og beredskap Miljøverdier, biodiversitet Landskapsverdier og Albedo Dessuten: Skal Norge være produsent eller kun konsument i framtidas globale matmarkeder?

26 Potensial for matproduksjon i 2050 sammenliknet med år 2000 % change from year 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

27 Tilpasning for produksjon og utslippsreduksjon Som forutsetter: Ressurseffektivitet og god agronomi Tilpasning til våtere forhold, inkl hydrologisk risikoplan Driftsmessig tilpasning, jordarbeiding, gjødsling God jordkvalitet og jordstruktur Overvåking, varsling, planleggingsverktøy Valg av plantemateriale og planteforedling Plantehelse Tilpasninger i husdyrproduksjonen 27

28 PRIMÆRPRODUKSJON, BIOØKONOMIEN OG TILPASNING TIL ENDRET KLIMA Behovet for mat og annen biomasse vil øke. Dersom bioøkonomien skal bidra til en vesentlig større andel av norsk verdiskaping, kreves økt produksjon av biomasse. Produksjonskapasiteten i norsk jord- og skogbruk må øke Produksjonsarealene må beskyttes mot ødeleggelse eller forringelse. Norsk landbruk må legge større vekt på proaktiv klimatilpasning 28

29 Ambisiøs bioøkonomistrategi, ja takk - sterkt vekst er mulig! 300 MNOK 1000 MNOK

30 Klimaendringer, økt ansvar for jordbruk i nordlige områder Store deler av verden kan få redusert eller mer usikker jordbruksproduksjon Produksjonspotensialet i nordlige områder vil øke Klimaendringene kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Resultatet kan være sosial og politiske uro og militære konflikter Dette betyr at: Relativt til andre regioner nordlig landbruk kan ha «fordel av» klimaendringer Det gir et særlig ansvar for å ta vare på den beste jorda under både dagens og fremtidens klima Det gir et særlig ansvar for å øke produksjonskapasiteten gjennom langsiktige, målrettede tilpassingsstrategier og forskningsbaserte, velfunderte agronomiske tiltak

31 Klima, jordbruk og samfunn Samfunnet er avhengig av jordbrukets evne til produsere mer mat også under endret klima Jordbrukets matproduksjon er avhengig av samfunnets evne til begrense klimaendringer

32 Landbrukets bidrag til klimaløsningen 1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen 4. Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi, klimabelastende råstoffer og materialer 5. Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene 6. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester 32

33 Landbrukets bidrag til klimaløsningen 1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp Norsk landbruk har 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen 4. Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi, klimabelastende råstoffer og materialer gode forutsetninger 5. Mestre for mer krevende å mestre produksjonsforhold disse som følge av klimaendringene utfordringene 6. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester 33

34 Takk for oppmerksomheten E-post: Tlf: