Landbruk, klimakutt og muligheter. Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi
|
|
- Bengt Sebastian Håkonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landbruk, klimakutt og muligheter Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi
2 ENERGIGÅRDEN SENTER FOR BIOENERGI 6 Rådgiver for myndigheter og næringsliv Kurs, undervisning og seminarer Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell, fagbøker m.v. Hovedkontor for stiftelsen Energy Farm International Produksjon, foredling og bruk av biobrensler.. Nær fossilfri i 25 år Eidsalm gård Brandbu Norge tlf
3 "Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene" Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe februar 2016
4 Totalbildet Landbruket skal: Levere nok mat Bidra til mindre utslipp Bidra til økt bruk av fornybare ressurser Tilpasse seg endringer i klima Romme mer karbon i sine økosystemer - det dreier seg om mer enn rødt kjøtt
5 Kort fortalt.. Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer: Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjoner og karbonopptak Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer Landbrukets samlete utslipp av klimagasser representerer omkring 9% av Norges totale. Til sammenligning står fossil energiproduksjon og -bruk for ca 70 %. Landbrukets egne klimautslipp er således lave sammenlignet med de fossile. Men, næringen kan og må ta sin del av ansvaret Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping kunne bli betydelig i årene som kommer. FNs klimapanel legger i sin 5.hovedrapport også betydelig vekt på utfordringen og mulighetene som ligger i å redusere temperaturøkningen gjennom mer effektiv og økt bruk av biogent karbon i matproduksjon, materialer, til energiformål og til ulike teknologier som kan reversere klimagassutslippene ved å trekke karbon ut av kretsløpet. Næringen er en større del av løsningen enn problemet
6 BIOØKONOMI
7 from OILMESS to BIOMASS
8 Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomassetilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca TWh, eller ca14 % av verdens energibruk
9 Biomassetilveksten i Norge Total tilvekst: ca. 430 TWh pr. år
10 Global og nordisk energi status For 2/3 av verdens befolkning er biomasse den eneste, eller viktigste energibæreren Bioenergi (275 TWh) er større enn vannkraft (215 TWh) i Norden Bioenergiandel Verden 14 % Sverige 30 % Finland 26 % Norge 7 % 95 % VARME og 5 % kraft
11 IPCCs 5. rapport og bioenergi Legger tydelig og økt vekt på bioenergi som klimatiltak Kan dekke større andel av verdens energibehov enn i dag: Økning fra 12% til 20% Krever mer energieffektive teknologier i 3.verden spesielt > øking til 40-60% hvis BioCCS inkluderes og nye teknologier anvendes Viktig energikilde for den 3. verden - for å kunne hoppe over oljealderen
12
13
14 Global gross final energy consumption The renewables share increased to 18.3% in 2013 UN Sustainable Energy for All (SE4All) expects doubling of this share to 36% by 2030.
15 EU 28: a path to half the use of fossil fuels by 2030 This fast change of the energy supply means: Seven fold more electricity from wind and solar, almost no fossil generated electricity by 2030, Doubling of biomass mainly for heat, transport fuels and to a smaller extent for electrictiy (CHP plants). Biomass should grow from 128 to about 240 Mtoe! EU 28:proposed growth of renewables, m Mtoe
16 EU 28: the proposed transition : 20% less energy consumption 1330 Mtoe, only 620 Mtoe fossil and 520 Mtoe RES, Biomass should come mainly from Europe, all continents have to change the system, electricity mainly from wind, solar, hydro the next phase: a fossil free system! EU 2013: 1666 Mtoe EU 2030: 1330 Mtoe halving the use of fossil fuels fossil RES nuclear fossil RES nuclear
17 Europe, Renewables 2030: 520 Mtoe In a realistic scenario 2030 biomass would cover almost Half of all RES. This requires more Biomass from forests, from agriculture, more energy crops, Better use of all by products, of the the available land! Renewable electricity should grow from 880 to 3300 TWh! the composition of RES, 2030, EU Mtoe bioenergy 241 hydro 48 wind 116 solar 105 geotherm. 10 bioenergy hydro wind solar geotherm.
18 "Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene" Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe februar 2016
19 Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer: Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer
20 Mandat for arbeidet: Arbeidsgruppa skal avgi en rapport som vurderer gjeldende norsk klimapolitikk på landbruksområdet opp mot ny kunnskap som fremkommer i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport. Basert på dette skal arbeidsgruppa kartlegge kunnskapsstatus nasjonalt og definere kunnskapshull. Arbeidsgruppa skal også vurdere eventuelle forskningsbehov framover. Utredningen skal både omfatte hvilke muligheter klimaendringer vil kunne gi for norsk landbruk, og samtidig hvilke utfordringer, som vil måtte håndteres. Arbeidsgruppa skal også vurdere om norsk jordbruk er rustet for å møte eventuelle endringer i forbrukernes etterspørsel etter mat produsert med et lavere klimaavtrykk. Utredningen skal også omfatte opptak i skog og lagring i jord, basert på ny kunnskap fra klimapanelet og nye framskrivinger i Norge. Utredningen skal ha et nasjonalt perspektiv og gjennomføres innenfor målene som er satt for gjeldende norsk landbrukspolitikk. Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal så langt som mulig, utredes i samsvar med utredningsinstruksen. Arbeidsgruppa skal avgi sin rapport innen
21 Utvalgets medlemmer: Erik Eid Hohle, Energigården - leder Landbruks- og matdepartementet: Frode Lyssandtræ, Kristin Orlund Klima- og miljødepartementet: Kaja Næss Killingland Finansdepartementet: Siril Kvam Norges Bondelag: Bjørn Gimming Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Arne Lofthus Skogeierforbundet/NORSKOG: Nils Bøhn Miljøorganisasjonen Zero: Marius Holm
22 Utslipp
23 Klimaendringer fra til ved median framskrivning under middels (venstre) og høy (høyre) utslippsbane. (Hanssen Bauer, et al. 2015).
24
25 Status og veien videre
26 Status
27
28 Tiltak som er gjennomførbare avhengig av politiske, markedsmessige og tekniske forutsetninger Klimagass Kostnad (kr/tonn CO 2 ekv) Utslipps reduksjon (tonn CO 2 ekv) Sektor som blir kreditert nasjonalt utslippsregnsk ap Økt fett i fôrrasjonen CH 4 Ikke kvantifisert Jordbruk Tidligere høstestadium av grovfôr kombinert med justert bruk av kraftfôr CH 4, N 2 O Ikke kvantifisert Jordbruk Dyrehelse, fruktbarhet, avl CH 4 Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Jordbruk Drenering N 2 O Ikke kvantifisert Jordbruk Biogass fra husdyrgjødsel og Jordbruk CH 4, N 2 O > restavling Transport Kombinasjon av bedre tilpasset mengde, metode og tidspunkt for gjødselspredning N 2 O (og avrenning + NH 3 ) Jordbruk Presisjonsgjødsling med mineralgjødsel N 2 O Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Jordbruk Utsatt/endret jordarbeiding N 2 O, CO 2 Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Redusert matsvinn Økt bruk av bio og fornybart drivstoff i maskinparken Økt bruk av bio og fornybar energi i bygg og oppvarming CH 4, N 2 O, CO 2 < CO 2 CO 2 Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert, potensial er Ikke kvantifisert, men fullt potensial er Jordbruk/ LULUCF Jordbruk/ LULUCF Transport Økt lagring av karbon i jord CO 2 Ikke kvantifisert LULUCF Bygg TILTAK I JORDBRUKET Utslipp av klimagasser fra jordbruk fordelt på komponent. (1000 tonn CO 2 ekv.) "Best å holde pusten " Metan (CH4) Lystgass (N2O) Karbondioksid (CO2)
29 KLIMATILPASNING I JORDBRUKET Arbeidsgruppas vurdering av behovet for nye prioriteringer og tiltak: Overvannshåndtering i jordbruket kan bli mer krevende ved økende nedbør. Det bør utarbeides metodikk for hydrologisk risikoplan i jordbrukslandskapet for bedre kontroll med vann og erosjonssikring av arealene. Bedre drenering av jordbruksareal har direkte effekt på produksjonsmuligheter og er en forutsetning for sikker matproduksjon. Dreneringen av jordbruksarealet er heller ikke godt nok tilpasset dagens klima. Å beskytte og bevare jordressursene og produksjonsgrunnlaget er en viktig del av tilpasningsarbeidet for å sikre mulighetene for stabil matproduksjon. Forbedret høydekartlegging kan gi grunnlag for nye risikokart for skred, ras, hydrologiske strømningsveier til bruk i tilpasningsarbeidet. Våtere forhold skaper behov for å forsterke dagens miljøtiltak for fortsatt å kunne oppfylle målet om vannkvalitet i vassdragene. Endringer i nedbørsmønster i ulike sesonger kan føre til økte målkonflikter mellom produksjons og miljøhensyn og gi nye behov for miljøtiltak samt behov for dokumentasjon og overvåking av utviklingen. Endringer i vekstsesongens lengde, nedbør og temperaturforhold kan gi endringer i vekstvalg og høsteregimer og behov for driftsmessige, agronomiske tilpasninger av f.eks. jordarbeiding, gjødsling, både tidspunkt og mengder, justering av normer, optimalisering av gjødselplassering, økt bruk av delt gjødsling, presisjonsgjødsling, spredemetoder for husdyrgjødsel tilpasset våte forhold. For å hindre spredning av ulike planteskadegjørere er det behov for overvåking og beslutningsstøtte om tiltak og gode varslingsrutiner. Det bør utvikles systemer med fortløpende risikoanalyser for nye skadegjørere og for skadegjørere som kan få større betydning ved endret klima. Den genetiske variasjonen i kulturplanter kan inneholde løsninger på framtidige utfordringer knyttet til matproduksjon. Foredling for endrede produksjonsforhold, inkludert plantehelse er viktige og nødvendige tilpasningstiltak.
30 Betydelig klimapotensiale i skog Økt langsiktig opptak av CO 2 i skog ved planting og tiltak som øker skogens produksjonsevne: 3 mill. tonn CO 2 skogplanteforedling, skogplanting og skoggjødsling (korrigert for miljøkriterier) ( Miljødirektoratets tiltaksanalyse 2014) Potensial for utslippsreduksjoner i andre sektorer ved substitusjon: 3,7 mill. tonn CO 2ekv ved bruk av 16,9 TWh biodrivstoff, faste brensler og trekull (Miljødirektoratets tiltaksanalyse 2015) Byggsektoren: I gjennomsnitt vil økt bruk av tre redusere klimagasseffekten med 1.6 tonn CO 2ekv pr m 3 trelast (substitusjon og lagring av karbon i trevirket)
31 Tiltak i skog Økt opptak og lagring i skog Oversikt over mulige tiltak i sektoren skog og andre landarealer. Tallfestet effekt av skogtiltakene i forhold til referansebanen i årene 2030, 2050 og Miljødirektoratet (2014). Opptak 2030 Opptak 2050 Opptak 2100 Planting av skog på nye arealer Gjødsling av skog ( dekar årlig) Skogplanteforedling Økt plantetetthet Sum tonn CO
32 KLIMATILPASNING I SKOGBRUKET Arbeidsgruppas vurdering av behovet for nye prioriteringer og tiltak: For å utnytte potensiell arealproduktivitet må plantematerialet være tilpasset endret klima. Dette må ivaretas i planteforedlingsarbeidet. I skogbehandlingen må det legges økt vekt på å redusere risikoen for stormskader. Det gjelder både ved etablering av foryngelse (bl.a. treslagssammensetning), ved stell av skogen og ved avvirkning. Det er spesielt behov for økte investeringer i ungskogpleie. Det er viktig at skogsbilveiene er robuste i forhold til de klimaendringer som må forventes og at de kan håndtere vann på en god måte. Bedre planlegging av driftsveier er avgjørende for å begrense omfanget av kjøreskader i terrenget. Et godt utbygd bilveinett av tilfredsstillende kvalitet vil også redusere behovet for terrengkjøring og dermed omfanget av kjøreskader. Det er behov for å gjennomgå beredskapsplanverket for å kunne være i stand til å takle svært store stormfellinger, store og samtidige skogbranner og andre store skogskader. Det er viktig å videreføre dagens prinsipper i skogbrannberedskapen når det gjelder overvåkingstjenesten, lederstøtteordningen og bruk av skogbrannhelikopter. Skogbruket må ta hensyn til skred og rasfare når skogsdrift planlegges. Samtidig bør det unngås at skogarealer i praksis tas ut av produksjon ved å legge byggefelt i rasfarlige områder som krever store hensynssoner. Overvåking av skogens helsetilstand, med vekt på å identifisere alvorlige skadegjørere, blir viktig. Kunnskapsberedskapen må opprettholdes slik at det kan gjøres gode risikovurderinger og tilrådinger når risikobildet endres for skadegjørere i skog.
33 Klimatilpasning av landbruket blir avgjørende! 33
34 Økte klimaambisjoner øker behovet for bioenergi
35
36 Bioøkonomi Grunnlaget for bioøkonomien er tilgang på biomasse produsert og høstet etter bærekraftige prinsipper, og en landbruksnæring som kan drives med lønnsomhet. Arbeidsgruppa mener at dette vil være en helt sentral del av landbrukets bidrag i klimasammenheng.
37 FORSKNINGSPRIORITERINGER Lagring av karbon i jord, herunder hvordan karbonlagringen kan økes og utvikling av måleserier som kan dokumentere utviklingen i ulike typer jord og jorddybder og for ulike driftsformer. Metanutslipp, herunder forskning på kvalitet på fôret, tilsetningsstoffer i fôret, dyresykdommer, kalvingsintervall og framfôringstid. Det er behov for å øke kunnskap om klimagassutslipp fra alle typer husdyr. Lystgassutslipp, herunder dokumentasjon av lystgasstap fra ulike produksjonssystemer og økt kunnskap om driftstiltak som kan redusere tap som tilpasset gjødsling, presisjonsgjødsling, bedre husdyrgjødselhåndtering. Samfunnsmessige og økonomiske forhold. Det er behov for bedre beregninger av kostnader ved ulike klimatiltak i jordbruket, der en samtidig ser på hvilke konsekvenser klimatiltakene kan få for matproduksjonen. Det er også behov for mer kunnskap knyttet til klimaeffekter av endret forbruk og konsekvenser for landbruket. Dagens kunnskap om klimaendringer og klimatiltak må omsettes til tiltak som kan gjennomføres på foretaksnivå og det må vurderes hvilke virkemidler som kan bidra til å utløse disse tiltakene Internasjonalt rammeverk, Norge søker å slutte seg til EUs klimarammeverk slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU. Det er behov for mer kunnskap om hva et eventuelt tettere samarbeidet med EU innebærer for landbruket. Planteskadegjørere, hvordan eksisterende og nye skadegjørere i jord og skogbruket vil opptre under endret klima i Norge Tilpasning til våtere forhold, hvordan teknologi og driftsmetoder i jord og skogbruk kan tilpasses et varmere og fuktigere klima med vesentlig lengre frostfrie perioder Planter og dyr i endret klima, hvordan genetiske ressurser (kulturplanter, skogtre og husdyr) kan medvirke til god klimatilpasning og hvordan disse blir påvirket av klimaendringer
38 Oppsummert er landbruket en del problemet, men også en viktig del av løsningen Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer og riktig mat Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen, inkludert bruk av karbonnegative løsninger Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi og klimabelastende materialer Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester
39 Punkt 1: Ingen bioøkonomi uten lønnsomt jordog skogbruk Bonden og skogbrukeren må få godt (nok) betalt for å produsere basisproduktene som korn, potet, melk, kjøtt, sagtømmer og slip. Dette er en forutsetning for å lykkes med de «nye» bioøkonomiske produktene som biokull, bioplast, biodrivstoff, biokraft og biovarme
40 Punkt 2: Gjennomføre forurenser betaler prinsippet = raskere utfasing av fossil ressurs- og energibruk
41 Takk for oppmerksomheten
42
43 Forventet utvikling i bruk av bioenergi mot 2020 (Klimakur 2020) og 2030 (SKOG22)
44 Bioenergiscenarier for Norge 35 TWh Biodrivstoff Biokraft Biovarme Nåsituasjon
Klimatiltak i landbruket
Klimatiltak i landbruket Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi Loen, 31.oktober 2017 TEMAER: Klima og energi i en global sammenheng Rapporten fra LMDs klimautvalg 2016 Utfordringer
DetaljerEnergi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi
Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver
DetaljerEnergi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi
Energi og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerLandbruk og klima hva vet vi?
Landbruk og klima hva vet vi? Konferanse om landbruk og klima, Elverum 2.11.2016 Arne Bardalen Forskningsdirektør, NIBIO, Kunnskap for erkjennelse og handling i klimapolitikken - Vi vet mye! 2 Landbrukets
DetaljerLandbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen. Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm,
Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm, 17.10.2016 Landbrukets klimautfordringer Hvordan bidra til å motvirke klimaendringene
Detaljer20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?
20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no
DetaljerFrivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef
Frivillig klimaavtale for jordbruket 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Klimaforpliktelser mot 2030 Parisavtalen fra 2015 40% utslippskutt innen 2030 (1990) Utslippskutt og klimatilpasning
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerSt. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009
St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerBioenergi i lavutslippssamfunnet
Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerKommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen
Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerKampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket
Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Klimatiltak i jordbruket SLFs klimaseminar 16.januar 2012 Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no
DetaljerPlanteforsyning -Politiske føringer og signaler
Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den
DetaljerSkog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.
Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerKlima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerSkog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif
Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerSkogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk
-Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerEnergi- og klimadata med tiltaksliste for landbruket i Gran, Lunner og Jevnaker
Energi- og klimadata med tiltaksliste for landbruket i Gran, Lunner og Jevnaker Rapport basert på bruk av Energigårdens Energi- og klimakalkulator for landbruket. Til intern bruk av oppdragsgiver RAPPORT
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerKlimakuttkampanje i landbruket
Klimakuttkampanje i landbruket - Energigårdens tiltaks- og rådgivingsplan i samarbeid med SLF og landbruksnæringen Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi Klimaseminar - Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerMetode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå
Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerIntensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden
Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030 Det inngås en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk
DetaljerInterreg 2014-2020 Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi
Interreg 2014-2020 Energi, klima og miljø Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs og seminarer Prosjektering og konsulenttjenester
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerKlimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård
Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård Ny forskarrapport: Välj svensk mat så minskar klimat- och miljöavtrycket Norges klimaforpliktelser
DetaljerSkogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
DetaljerHøring NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet
Til: Finansdepartementet Høring NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev datert 9.12.2015 og til rapporten fra grønn skattekommisjon (NOU 2015:15). Vi har klare prinsipielle
DetaljerHvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?
Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva
DetaljerKLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund
KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel
DetaljerTilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018
1 av 6 Landbruks - og matminister Jon Georg Dale Landbruks - og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO 13.08.2018 18/00374-27 Deres dato Deres referanse Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018
DetaljerKlimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien
Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste
DetaljerSkog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen
Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert
DetaljerBioenergi mer enn fjernvarme
Bioenergi mer enn fjernvarme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Hvordan utnytte bioenergien? Som varme, kraft eller drivstoff? Ja takk, alle tre Hvilke markeder bioenergi vil bli benyttet
DetaljerHvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?
Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Oslo Vest Rotary, 2. mars 2016 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap 1 Vi redder verden i Paris og på Elverum! 2 Håp i Paris? Jubel
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerVerdens energikilder. Prognose forbruk IEA
Verdens energikilder Prognose forbruk IEA Klimagasser Kilde: Cisero, klima forklart Energi og klimaspørsmål viktig for landbruket? Landbruket produserer bioenergi erstatter olje redusert CO2-utslipp Energieffektivisering
DetaljerEU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016
Landbruks- og matdepartementet EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ, Skogforum Honne, 2. november 2016 Torbjørn Tandberg
DetaljerDriftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning
Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerSkogens betydelse Från svarta till gröna karboner
Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerLandbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul
Landbrukets klimaarbeid Ane Hansdatter Kismul Parisavtalen Slår fast at: vi må bedre evnen til å møte negative klimakonsekvenser og kutte klimagassutslippene på en måte som ikke truer matproduksjonen.
DetaljerGrønn skattekommisjon og landbruk
1 av 7 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Norge Vår saksbehandler Ane Hansdatter Kismul 09.03.2016 15/00123-3 Deres dato Deres referanse Grønn skattekommisjon og landbruk Norges Bondelag viser
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk
DetaljerKlimautfordringen biogass en del av løsningen
Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerJordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,
Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk
DetaljerJordbrukets utfordringer og løsninger
Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger
DetaljerKLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK
KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerHvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?
Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerINNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI
INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI FEMTI TESER OM BIOØKONOMIEN NÅR KLIMAKRISEN FORSTÅS SOM ET LAGERSTYRINGSPROBLEM Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap 12.08.2015 1. Den klimapolitiske
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerSkogbrukets sin rolle i klimasammenheng
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerMiljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal
Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser
DetaljerPilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet
Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med
Detaljer1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?
! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerVerdens miljødag 2012
Verdens miljødag 2012 Bakgrunnsnotat om verdens klima og norsk skog 25. april la regjeringen fram stortingsmelding om klimapolitikken. Klimamålene slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008 ligger fast
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
DetaljerHvorfor fokus på klima i landbruket
Fra Bondevennen Hvorfor fokus på klima i landbruket SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 Paris-avtalen er vedtatt: Dette er stort Samarbeid
DetaljerLandbrukets klimabidrag
Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle
DetaljerSaksframlegg til representantskapet
Saksframlegg til representantskapet Forhandlinger om klimaavtale for jordbruket 1 av 1 Saksframlegg Arkivsaksnr : 18/00374-100 Saksbehandler: Anne Thorine Brotke Til representantskapet 04.06.2019 Forhandlinger
Detaljer