Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde

Transkript

1

2 Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde Elisabeth S. Jensen Forskningsassistent Lokale løsninger CICERO

3

4 Utfordringen: Norge frem mot 2050 skal redusere klimagassutslipp med 80-90% Utslippsfordeling på sektorer for Norge, i dag og med to utslippsnivåer i 2050 som tilsvarer henholdsvis 2 og 1 tonn CO2-ekv. per innbygger. Dvs. nivået definert som lavutslippssamfunnet.

5 Utfordringen: dette må bety både effektivisering og reduksjon Vi må redusere omfanget av særlig utslippsintensive aktiviteter, det holder ikke å effektivisere. Vi må for eksempel både reise på mer klimaeffektive måter, og reise mindre. Dette innebærer omstilling. 5

6 Utfordringen: dette innebærer omstilling Tre tiltaksnivå: Nivå I: Effektivisering innenfor dagens strukturer og system. (Elbil). Nivå II: Utvikling i måten å utføre aktivitetene og løse oppgavene på, moderat systemendring.(kollektivtransport) Nivå III: Omstilling, forebygging og systemendring. (Redusert transportbehov, for eksempel gjennom fortetting) 6

7 Omstilling til lavutslippsamfunnet Utfordringen: - et gjenstridig problem - Utfordringen er svært kompleks og genererer målkonflikter, et «gjenstridig» problem. - Analysere underliggende behov og forutsetninger. Unngå «end-of-pipe-solutons» - Ikke en løsning, men et mangfold av løsninger og tiltak - Involvere mange forskjellige aktører i utvikling av løsninger og tiltak. Vi trenger et mangfold av perspektiver og kunnskapsformer. Dette handler også om å skape sosialt bærekraftige løsninger. - Prøve, feile og utvikle. innovasjon, fleksibilitet og pilotering

8 Hvordan jobbe med omstilling? Produksjonsbasert og forbruksbasert tilnærming til utslippsberegninger 8

9 Eksempler fra Lærdal og Oslo kommune Utslipp i Lærdal kommune fordelt på forbrukskategorier. Kilde: Vestlandsforskning i Wang et.al. 2016, s.23 Utslipp fra Oslo kommune som virksomhet basert på de to prinsippene forbruksbasert (scope 2 og 3) og produksjonsbasert geografisk avgrenset (Scope 1). Figuren er sammensatt av flere figurer fra Larsen m.fl. (2012) på oppdrag fra Oslo kommune i Wang et. al. 2016, s.35 9

10 Forbruksbasert tilnærming «gir» større potensial for klimagassreduksjoner, og et noe endret fokus for tiltak Produksjonsbasert inngang retter fokus mot: - Veitrafikk - Oppvarming med olje og gass - Jordbruksproduksjon - Avfall, vann og avløp. Med en produksjonsbasert tilnærming er en del «potensial» for utslippsreduksjoner i mange kommuner alt tatt ut. Med andre ord: GODT JOBBET! 10

11 Forbruksbasert tilnærming «gir» større potensial for klimagassreduksjoner og et noe endret fokus for tiltak Forbruksbasert inngang retter fokus mot: - Hvordan og hvor mye vi reiser - Hva vi spiser - Hvordan vi bor 11

12 NIVÅ III NIVÅ II NIVÅ I Hvordan jobbe med omstilling: Eksempler på tiltak tre nivåer BYGG TRANSPORT MAT Mindre energitap i bygg. Mer drivstoffgjerrige motorer. Redusert svinn i verdikjeden (dyrking, distribusjon, forbruk). Bruk av fornybare energikilder. Infrastruktur og kjøretøy med mindre økologisk fotavtrykk. Lokal dyrking som gir redusert energi- og ressursbehov. Sambruk- og delingsløsninger av bygg og uterom med økt intensitet. Utdanning, rekreasjon, arbeid med mindre transportbehov. Endre type matforbruk. Økt andel mat basert på vegetabilske kilder

13 Hvordan jobbe med omstilling? Feie for egen dør - tjenesteleverandør - samfunnsaktør - Kommunens egen virksomhet - Kommunen som tjenesteleverandør - «Katalysatorledelse». Kommunen som tilrettelegger - Kommunen som påvirkningsaktør i kommunesamfunnet - Lokal forankring. Forskjellige - Alle disse rollene er viktig. Stort potensiale i rollen som samfunnsaktør tiltak relevante og riktige forskjellige steder. Kortreist kvalitet. 13

14 Hvordan jobbe mot omstilling? Fra ildsjel til institusjonalisering

15 Institusjonalisering - At klimaperspektiver blir en integrert del av hele kommunens virksomhet - At klimaperspektiver ikke avhenger av enkeltpersoners engasjement (ildsjeler), men er «satt i sytem» - Hvor vil vi? At klimapolitikk er tatt for gitt. At det ikke er behov for å legitimere klimapolitikk, verken internt eller eksternt. At klimaperspektiver ikke en interesse satt opp mot andre interesser, men en ramme for all aktivitet. At klimapolitikk er institusjonalisert og integrert. - Hvordan? Rutiner og opplæring.

16 Hvordan forstå omstilling og institusjonalisering? Et eksempel fra en annen planet: Arrakis (Frank Herbert Dune, 4000 sider i mange bind fra David Lynch filmatisering 1984 ) En planet med så ekstremt tørt klima at det virker umulig å leve der, en ekstrem klimautfordring! Den gode løsningen ble utviklet over generasjoner og inkluderte religion, verdier, kultur, ferdigheter, teknologi, klær, boliger og politiske systemer mange systemer og sektorer var gjennomsyret av en felles oppgave. Den gale løsningen (de onde Harkonnens): Bobler av ekstrem teknologi og importerte ressurser

17 Hvordan jobbe med omstilling? Barrierer Ressurser, både finansielle og menneskelige, og institusjonalisering av klimaperspektiver i hele kommunens virksomhet, fremstår som de mest sentrale barrierene for en effektiv lokal klimapolitikk. Samtidig ser vi at opplevelse av støtte fra lokalbefolkning og av satsning fra nasjonalt nivå også kan være viktig for å få til å prioritere klimaperspektiver. I arbeid med å løse opp i enkeltbarrierer innenfor et av områdene på en effektiv måte er det altså viktig å se enkeltbarrierer i sammenheng med alle tre områder.

18 Potensial og barrierer i din kommune? Med utgangspunkt i din lokale kontekst, hva kan være eksempler på tiltak? - Effektivisering endring omstilling - Feie for egen dør tjenesteleverandør- samfunnsaktør - Institusjonalisering - Barrierer: Praktiske politiske personlige- koblinger?

19 Elisabeth S. Jensen cicero_klima cicero.oslo.no cicerosenterforklimaforskning