Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen. Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm,

Transkript

1 Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm,

2 Landbrukets klimautfordringer Hvordan bidra til å motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak/lagring? Hvordan øke mat- og biomasseproduksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer? Norsk landbruks bidrag til klima, matsikkerhet og bioøkonomi må utvikles i et globalt perspektiv

3 Global utfordring nr 1: Vi er mange, blir flere og rikere

4 Global utfordring 2: Jordsmonnet forringes og ødelegges

5 Global utfordring nr 3: Vannknapphet For lite og for dårlig vann 50 % av verdens våtmarker har forsvunnet siste 100 år Klimaendringene vil ha stor betydning for fremtidens vannforsyning 75 % av ferskvannet går til landbruk Mange av verdens vannressurser er overutnyttet i dag, grunnvannet synker, magasiner etterfylles ikke, eks Turkana, Kina og California 5

6 Global utfordring nr 4: Klimaet endres

7 Den utvidede listen av utfordringer. Urbanisering Migrasjon Politisk og sosial usikkerhet Politiske og militære konflikter, terrorisme Biodiversitet Transformasjon og sirkulære systemer Økende usikkerhet Fattigdomsreduksjon Utdanning for alle Menneskerettigheter

8 Observerte endringer Pådriv Utslippsscenarier Klimaprojeksjoner 2-graders-målet Global population (bill.) The decoupling challenge RCP8.5 RCP6.0 RCP4.5 RCP2.6 Global CO 2 -emissions (Gt-C/yar)

9 Kan et togradersmål oppnås? Ikke uten fotosyntesens CO2-opptak! Skog og tre

10 Jordbruk er ikke helt som andre sektorer Jordbruket er direkte utsatt for endringer i klimaparametere Jordbruksproduksjoner vil alltid medføre klimagassutslipp Jordbruk dekker 95 % av verdens matvareforsyning i dag Utslipp fra jordbruk kan reduseres, men ikke elimineres 10

11 Endringer i utslipp relativt til 1990 Jordbruk

12 Utslippsutvikling jordbrukssektoren CH4 N2O CO2 12

13 Utslipp og opptak av CO2 LULUCF

14 Lavutslippssamfunnet utslippsfordeling Jordbruket kan redusere utslippene med 20 % uten å produsere mindre 14

15 Utslippsreduksjon i jordbruket: Rapporten viser en meny av muligheter Tiltak som er gjennomførbare avhengig av politiske, markedsmessige og tekniske forutsetninger Klima-gass Utslipps-reduksjon (tonn CO 2 -ekv) Sektor som blir kreditert nasjonalt utslippsregnska p Økt fett i fôrrasjonen CH Jordbruk Tidligere høstestadium av grovfôr kombinert med CH 4, N 2 O Jordbruk justert bruk av kraftfôr Dyrehelse, fruktbarhet, avl CH 4 Ikke kvantifisert Jordbruk Drenering N 2 O Jordbruk Biogass fra husdyrgjødsel Jordbruk CH 4, N 2 O og restavling Transport Kombinasjon av bedre tilpasset mengde, metode N 2 O (og avrenning + og tidspunkt for NH 3 ) Jordbruk gjødselspredning Presisjonsgjødsling med mineralgjødsel N 2 O Ikke kvantifisert Jordbruk Endret jordarbeiding N 2 O, CO 2 Ikke kvantifisert Jordbruk/ LULUCF Redusert matsvinn CH 4, N 2 O, CO Jordbruk/ LULUCF Økt bruk av bio- og fornybart drivstoff i CO 2 Ikke kvantifisert, potensial er Transport Økt bruk av bio- og fornybar energi i bygg og oppvarming Økt lagring av karbon i CO 2 Ikke kvantifisert, men Bygg fullt potensial er

16 Hva kan redusere utslipp fra jordbruk i Norge (CH4, N2O og CO2)? 1. Redusere utslippene gjennom tiltak i produksjonssystemer og mot utslippskilder - innen uendret eller økt produksjonsvolum 2. Endret konsum og sammensetning av matforbruket, gitt at det endrer norsk produksjon 16

17 Utslipp varierer mye mellom «like» gårder 1 7

18 Tiltak rettet mot de enkelte utslippskilder Metanutslipp fra husdyr og gjødsellager Lystgass fra gjødsel og jord Tap av karbon i jordbruksjord Utslipp av CO2 fra energibruk maskiner og oppvarming 18

19 Optimal sammensetning av produksjon og verdikjeder i Norge Ytelsesnivå og sammensetning av storfeproduksjonen Fôrgrunnlaget for storfe og øvrig husdyrproduksjon Riktig anvendelse av jordbruksareal Bedre utnyttelse av restressurser og redusert svinn i verdikjedene 19

20 Klima, jordbruk og samfunn Samfunnet er avhengig av jordbrukets evne til produsere mer mat også under endret klima Jordbrukets matproduksjon er avhengig av samfunnets evne til begrense klimaendringer

21 Europa er utsatt, mest i sør

22 Termisk vekstsesong blir lengre (1985/2014 til 2030/2060) (døgnmiddel >5 grader) RCP 4,5 RCP 8,5 Kilde: Norsk klimarvicesenter 22

23 Nedbøren øker mest i nord (prosentvis) 23

24 Potensial for matproduksjon i 2050 sammenliknet med år 2000 % change from year 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

25 Klimaendringer, økt ansvar for jordbruk i nordlige områder Store deler av verden kan få redusert eller mer usikker jordbruksproduksjon Produksjonspotensialet i nordlige områder vil øke Klimaendringene kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Resultatet kan være sosial og politiske uro og militære konflikter Dette betyr at: Relativt til andre regioner nordlig landbruk kan ha «fordel av» klimaendringer Det gir et særlig ansvar for å ta vare på den beste jorda under både dagens og fremtidens klima Det gir et særlig ansvar for å øke produksjonskapasiteten gjennom langsiktige, målrettede tilpassingsstrategier og forskningsbaserte, velfunderte agronomiske tiltak

26 Klimatilpasning av landbruket blir avgjørende! 26

27 EFFEKTER PÅ PRODUKSJONSGRUNNLAGET Sikring av produksjonsgrunnlaget ved ekstremvær Avrenning, erosjon og utvasking ved ekstremepisoder Skred, jordras og avrenning fra andre areal inn på jordbruksareal Skader i planeringsfelt 27

28 UTFORDRINGER VED ENDRET KLIMA Abiotiske faktorer Drenering og overvann, hydrotekniske systemer Driftsmessige hensyn: Kjørbarhet på arealer, såing, høsting Kvalitet på produkter, lagringskvalitet Endrede vinterforhold Økt tørke Miljøeffekter ved økt nedbør og avrenning Vind 28

29 UTFORDRINGER VED ENDRET KLIMA Biotiske faktorer plantehelse «Verstingene» er arter som gjør betydelig skade i Norge i dag, og som kan gi enda verre skader i framtiden. «Ulv i fåreklær» er arter som finnes i Norge i dag uten å gjøre betydelig skade, men som er alvorlige skadeinsekter andre steder i Europa. «De tålmodige» er arter som ikke finnes i Norge i dag, men som er alvorlige skadeinsekter lenger syd i Europa. Det kan ta lang tid før disse artene vil skape problemer i Norge etter som deres habitater først må forflytte seg nordover. «Jokerne» er arter som ikke finnes i Norge i dag, men som kan komme hit som blindpassasjerer med handel og som trives når klimaet i Norge blilr varmere. Vi kan ikke nødvendigvis kan forutse hvilke arter dette vil være. 29

30 MULIGHETER FOR JORDBRUKET I ENDRET KLIMA Lenger vekstsesong Utvidet dyrkingsområde Økt avling Bedre kvalitet Bedre mulighet for plantevern 30

31 Områder for tilpasning til endret klima Usikkerhet og risikoanalyser Overvåking, varsling, planleggingsverktøy Tilpasning til våtere forhold, inkl hydrologisk risikoplan Driftsmessig tilpasning, jordarbeiding, gjødsling Sikring av god jordkvalitet og jordstruktur Valg av plantemateriale og planteforedling Plantehelse Miljøtiltak i jordbruket avrenning og erosjon Tilpasninger i husdyrproduksjonen - dyrehelse 31

32 PRIMÆRPRODUKSJON, BIOØKONOMIEN OG ENDRET KLIMA Behovet for mat vil øke. Når bioøkonomien skal bidra til en vesentlig større andel av norsk verdiskaping, kreves økt produksjon og høsting av biomasse. Teknologiutvikling for landbrukets klimatilpasning kan både redusere utslipp og fremme klimatilpasning Sammenfall mellom klimatiltak og tiltak for utvikling av bioøkonomien Produksjonskapasiteten og verdiskapingen i norsk jord- og skogbruk kan og må økes. 32

33 Ambisiøs bioøkonomistrategi, ja takk - sterkt vekst er mulig! 300 MNOK 1000 MNOK

34 Norsk bioøkonomi 2050 estimatene: Rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 : Omsetningsvekst fra 90 i dag til 550 mrd 2050 Raporten Skog 22; Nasjonal strategi for skog- og trenæringen : Omsetningsvekst fra 45 i dag til 180 mrd i 2045 Ny rapport Jordbruks- og matsektorens bidrag til omsetningsvekst i norsk bioøkonomi : Omsetningsveskt fra 135 i dag til 250 mrd NOK i 2050 Samlet estimat 2050: 1000 mrd NOK

35 Landbrukets bidrag til klimaløsningen 1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat Norsk landbruk har 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen gode forutsetninger 4. Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi, klimabelastende råstoffer og materialer for å mestre disse 5. Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene utfordringene 6. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester 35

36 Takk for oppmerksomheten