Moderne matproduksjon på norske ressurser, innovasjon og verdiskapning. Status og framtidsbilder

Transkript

1 Moderne matproduksjon på norske ressurser, innovasjon og verdiskapning. Status og framtidsbilder Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Kraftformøtet , Stjørdal

2 Norsk mat og landbrukssektor er en stor verdiskaper i bio og sirkulærøkonomien

3 Norsk bioøkonomi i 2015, ca tall: 300 mrd NOK Jordbruk og matindustri 135 mrd NOK Marin sektor og havbruk 90 mrd NOK Skog og tresektoren 45 mrd NOK Andre bio industrier 15 mrd NOK Andel av norsk økonomi 6%

4 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 4

5 Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) Matindustri Øvrig industri Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) Matindustri Øvrig industri

6 Sysselsetting og regional fordeling Over arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med personer siden I øvrig industri er sysselsettingen redusert med personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) Matindustri (v. akse); Øvrig industri; * Matindustri, 2015 fordelt på regioner (prosent) Sysselsatte Bedrifter Produksjonsverdi Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold Hedmark, Oppland, Buskerud Telemark, Agderfylkene Rogaland, Hordaland Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark 6

7 Matsikkerhet og Kornproduksjon i Norge: Hva skjer hvorfor og hvilke konsekvenser? Redusert avlingsøkning Redusert kornareal Tilsvarende utvikling innen grasproduksjon Reduksjon på daa

8 Økende negativ handelsbalanse for landbruksvarer Matnæringen er Norges største fastlandsindustri med 2100 selskaper, sysselsatte årlig produksjonsverdi på 185,3 milliarder kroner

9 Matsikkerhet og matproduksjon i globalt perspektiv

10 6 av 17 bærekraftmål - mat og jordbruk Utrydde all fattigdom (1) Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk (2) Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle (3) Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. (12) Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene (13) Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon (15) 10

11 St meld 11 ( ) viser til at Partene i Paris avtalen erkjenner at det å trygge matsikkerhet og stanse sult er en grunnleggende prioritering og at matproduksjon er særlig sårbart overfor skadevirkningene av klimaendringer Vil klimatilpasningens betydning for matsikkerheten få tilstrekkelig vekt i kommende forhandlinger om utslippskutt?

12 Klimaendringer svekker biomasseproduksjon i sør og øker relativ verdi av nordlige arealer 4. juni 2014

13 Et bilde av det tørre: Nord Europa juli

14 Klimaeffekt på plantegenetiske ressurser for mat og landbruk Average projected % change in suitability for 50 crops, to 2050 Source: A. Jarvis, 2011, presentation at CGRFA 13 Markert fall i avling for viktige matplanter i mange viktige matproduserende regioner Klimaendringer vil endre kulturplantens ville slektningers evne til å overleve i deres naturlige utbredelsesområde

15 Et risikobilde: Geografisk konsentrasjon av kaloriproduksjonen

16 Et risikobilde: Genetisk konsentrasjon av kaloriproduksjonen

17

18

19

20 St meld nr 11 ( ) en viktig politisk erkjennelse: I 2015 la Verdas matvareprogram fram data som tyder på at store deler av verda kan oppleve matvarekrise innan 35 år. I ei tett samanvevd verd som i større grad blir prega av klimaendringar, kan også dei rike industrilanda snart oppleve problem knytt til matsikkerheit. Sjølv om dei fleste av problema knytte til matsikkerheit verkar fjerne i Norge i 2016, meiner ekspertar at globale matkriser også kan nå Norge om få tiår

21 Kan havet gi matsikkerhet i framtida? Tvilsomt!

22 Hvor skal mat og annen biomasse dyrkes i framtida? Jordbruksareal per capita, globalt: 1950: 5 dekar 2000: 2 dekar 2015: 1,5 dekar 2050:?? World Bank: 38 % av verdens isfrie landareal benyttes til matproduksjon Kampen om arealene har knapt startet Behov for økt arealproduktivitet Behov for ressurseffektive verdikjeder Behov for å forstå og mestre økt risiko 22

23

24 Klimaendringer ressursene i nord får økt verdi Store deler av verden kan få redusert eller mer usikker jordbruksproduksjon Produksjonspotensialet i nordlige områder vil øke Klimaendringene kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Resultatet kan være sosial og politiske uro og militære konflikter Dette betyr at: Relativt til andre regioner nordlig landbruk kan ha «fordel av» klimaendringer Det gir et særlig ansvar for å ta vare på den beste jorda under både dagens og fremtidens klima Det gir et særlig ansvar for å øke produksjonskapasiteten gjennom langsiktige, målrettede tilpassingsstrategier og forskningsbaserte, velfunderte agronomiske tiltak

25 Økt bærekraftig produksjon med lavere utslipp under endret klima

26 Jordbrukets klimautfordringer må søke «trippel vinn» løsninger 1. Bidra til å motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak/lagring 2. Øke mat og biomasseproduksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer og annen risiko 3. Oppnå dette under økt usikkerhet og risiko, samtidig som miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft opprettholdes

27 Jordressurser i landet fordelt på klimasoner (8,2 mill. fulldyrka, 12,5 mill. dyrkbar jord) Sone 1 den gunstigste. Samlet jordbruksareal: 10 mill. dekar. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap NIBIO

28 Store fôrressurser i utmark Total ressurs: 900 mill fôreiningar Praktisk nyttbart: 720 mill f.e. Hausta i 2010 (inkl tamrein): 400 mill f.e. 400 mill. f.e. x 3,50 kr/f.e = 1,4 mrd kroner Ledig kapasitet 320 mill f.e = 1,1 mrd kr

29 Økt matproduksjon i Norge krever: 1. At klimaendringene begrenses til det vi kan mestre 2. Jordbruksarealene beskyttes ved kommunal planlegging 3. Infrastruktur, kapasitet og kompetanse opprettholdes 4. Jordbruksdrift endres og utvikles Tilpassing til endret klima og vær Situasjoner med for mye og for lite vann håndteres Forbedrede dyrkingsmetoder introduseres Sorter tilpasses og nye vekster tas i bruk Mer proteinvekster og nye proteinkilder til husdyrfór Beiteressursene utnyttes Teknologiutvikling og implementering

30 Den store transformasjon? Digitalt landbruk smart og presist Stordata, IoT, AI, robotisering, biotech

31 NIBIO senter for Presisjonjordbruk: Plattformer for sensorer Space Satellite Landsat 8 WorldView 4 Sentinel 2 Airborne md DJI S1000+ Cessna Manned aircraft Unmanned aircraft Ground Autonomous robot Robot for prototyping JD with auto steering Handheld Pole / Lift Tractor Robot Handheld Oslo, nov 10, Senter for presisjonsjordbruk: 31

32

33

34 Ny «tenketank for landbruksteknologi» Det vil skje store teknologiske framskritt i landbruket framover. Norge er verdensledende innen områder som AI, robotisering og droneteknologi Tenketanken Teknoforum er opprettet som et samarbeid mellom NIBIO, NMBU, SINTEF, Kongsbergklyngen, Bama, Norsk landbrukssamvirke og Gartnerhallen De skal identifisere og realisere nye teknologiske løsninger for grøntproduksjon Teknoforum startet opp på Apelsvoll sist fredag

35 Framtidslandbruk i Norge Det er rom for og behov for økt produksjon av mat, fiber og annen biomasse i Norge Arealer og andre ressurser må bevares og brukes Kompetansen og produksjonsapparatet må vedlikeholdes og utvikles Langsiktig og bærekraftig oppbygging av biomasseressurser må prioriteres Forskning, innovasjon, biotek og digital teknologi får større betydning og må prioriteres Klimatilpassing og utslippsreduksjoner er like viktig

36 Landbruket er en stor verdiskaper i bio og sirkulærøkonomi, som effektivt fanger CO

37 Takk for bidrag til foredraget fra: Rob Bailey, Nils Vagstad, Ivar Pettersen, Audun Korsæth