Muligheter og utfordringer for landbruket

Transkript

1 Muligheter og utfordringer for landbruket Regionalt bygdeutviklingsprogram Vestfold og Telemark, Bø, Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO

2 NIBIO Norsk Institutt for BIOøkonomi En av de største FoU-organisasjoner i Norge Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Landbruks- og matdepartementet 700 ansatte Stort internasjonalt nettverk og prosjekter Tilstede i og for hele landet Forskningsstasjoner og nettverk i alle landsdeler

3 NIBIO kjennetegnes ved Sektororientert - og sektorovergripende Integrerer næringsrettet og forvaltningsrettet FoU Ressursinformasjon, data, statistikk, beslutningsstøtte Stor faglig bredde: Naturvitenskap, teknologi, samfunnsfag og økonomi Flere funksjoner: Forskning og innovasjon Beredskapsfunksjoner Forvaltningsstøtte

4 2015 EN 1889

5 Landbrukets utfordringer, muligheter og ansvar

6 Overordna forutsetning: Landbrukets formål er produksjon som dekker behov nå og i framtid for mat bioråstoffer - materialer

7 Matsikkerhet og biomasse: 4 hovedutfordringer Ødelagt jord Flere folk - Mer mat Vannmangel Klimaendring

8 De store utfordringene og landbrukets samfunnsoppdrag i det grønne skiftet Mat; matsikkerhet og mattrygghet Bioøkonomi; verdiskaping, innovasjon, strukturelle og sosioøkonomisk endringer Klima; utslippsreduksjoner, karbonopptak og klimatilpasning Bærekraft; miljø, ressursforvaltning og produksjon innen naturens og samfunnets tålegrenser Transformasjon; sirkulær økonomi, ressurseffektive produksjonssystemer, innovasjon og teknologiutvikling, nye forretningsmodeller og distribusjonssystemer 8

9 6 av 17 bærekraftmål angår maten Utrydde all fattigdom. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon. 9

10 Bærekraft, både ansvar og forretningsmulighet

11 Bioøkonomi - sirkulær økonomi grønt skifte - et svar på Globale og lokale utfordringer i sektor og samfunn

12 Bioøkonomi hva nå er det? «Bioøkonomi omfatter bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr, ingredienser, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, papir, tekstiler og andre produkter. Bruk av muliggjørende teknologier, som bioteknologi, nanoteknologi og IKT er i tillegg til konvensjonelle disipliner som kjemi, sentrale for utviklingen innenfor en moderne bioøkonomi». 12

13 Sirkulær økonomi mer enn bio Kilde: Ellen MacArthurs foundation

14 Sirkulær økonomi globale ressursstrømmer og -lager

15 Det globale uttak av ressurser økte 12 ganger mellom 1900 og 2015, en drivkraft for sterk øonomisk vekst. Dobling av uttaket er antatt de neste 35 år fram mot 2050 Kilde: WEF 2018

16 Vi har (fortsatt) bare en klode

17 Mine personlige fotavtrykk

18 Bridging the circularity gap Essensielt for å lukke «the circularity gap» - å begrense uttak og forsterke sirkulering av ressurser Trenden med fortsatt sterk økning i uttak av ressurser må brytes Kilde: WEF 2018

19 Fotosyntesnæringenes bidrag til løsningen Bio- og sirkulær økonomi Fornybare ressurser Bioøkonomiske verdikjeder Karbonopptak og lagring Helhetlig forståelse av bærekraft i utvikling av bioøkonomien Miljømessig Økonomisk Sosialt User manual NIBIOs power point template 19

20 Landbrukets klimaansvar

21 «Fotosyntesenæringene» kan og må bidra mye til økt CO2-opptak og lagring

22 Tidsvinduet for å begrense oppvarmingen til 2 grader lukkes alle må bidra Totalt karbonbudsjett 2 grader: 2900 GtCO 2 Mengde brukt allerede GtCO 2 GtC Mengde som gjenstår 1000 GtCO 2

23 Utslippscenarier

24 Norges klimagassregnskap Kilde: M

25 Skog tar opp 50 % av Norges utslipp Kilde: NIBIO 25

26 Økt lagring av karbon i jordbruksjord? 26

27 Økt lagring av karbon i jordbruksjord? Karboninnholdet i dyrket jord i Norge er allerede høyt pga. betydelig andel dyrket myr, kjølig og fuktig klima som hindrer nedbrytning av organisk materiale og en stor arealandel med gras. For myrdyrking er utfordringen å begrense karbontapet. For langvarig eng og beite med karboninnhold nær likevekt kan potensialet for ytterligere tilvekst være rundt 1 per år. Areal med ensidig åkerdyrking antas å ha fortsatt nedgang i karboninnholdet. Økt temperatur kan påvirke nedbrytningen. Omlegging av åker til gras vil med stor sannsynlighet kunne øke karboninnholdet i jorda med minst 4 årlig Tilførsel av biokull er tiltaket med forventet størst potensial (tilnærmet ubegrenset) for karboninnhold ved åkerdyrking, men det krever teknologiutvikling og utprøving. 27

28 Jordbrukets andel av ulike utslipp i Norge 28

29 Kva er kjeldene til utslepp Metan (CH 4 ): Fordøying husdyr (90%) Lagring av husdyrgjødsel (10%) Lystgass (N 2 O): Direkte utslepp ved bruk av husdyr- og handelsgjødsel (60%) Indirekte utslepp som kjem frå ammoniakktap og N-avrenning (15%) Jordbruksdrift på myrjord (21%) Restavlingar (4%) CO 2 : Bruk av drivstoff til maskiner og fyring Kalking Endring i karbonbalansen i jorda frå drift og arealendringar

30 Endringer i lystgassutslipp fra de viktigste kilder i Norge,

31 Kva påverkar lystgassutslepp? Faktorar som i liten grad kan påverkast: Jord (tekstur) Klima, særleg nedbørsmengde Innhald av organisk materiale (N og C) Jordprofil Faktorar som kan påverkast: Gjødsling Drenering Jordpakking ph Vekst 31

32 Drenering Resultat frå målingar av lystgassutslepp frå eng med ulik dreneringsgrad på Tingvoll (Møre og Romsdal) i 2010: Engskifte 1, 6/5-23/8 Engskifte 2, 6/5-17/6 g N 2 O-N per dekar g N 2 O-N per tonn TS-avling g N 2 O-N per dekar g N 2 O-N per tonn TS-avling Godt drenert 8 34 Moderat drenert Utilstrekkeleg drenert Dårleg drenert Svært dårleg drenert Hansen et al. 2013

33 Klimagassutslepp Askvoll relatert til avling Grøfteavstand Sum CO2-ekv. kg/daa Sum TS-avling kg/daa kg CO2-ekv. /kg TS-avling 12 m ,14 6 m ,13 6 m ugjødsla ,01 Ingen skilnad mellom 6 og 12 m grøfteavstand 33

34 Enkelt budskap: Bedriftsøkonomisk optimum faller sammen med «miljøoptimum» Utslipp pr produsert enhet 34

35 Mat- og biomasseproduskjon i et mer krevende klima

36 Siste 60 år: Økt matproduktivitet og Globalt Mat til 7 mrd, mot 3 mrd på samme areal Nasjonalt Dobling av arealproduktivitet Stor produktivitetsøkning land og hav kvalitet

37 Hvor skal mat og annen biomasse dyrkes i framtida? Jordbruksareal per capita, globalt: 1950: 5 dekar 2000: 2 dekar 2015: 1,5 dekar 2050:?? Kampen om arealene har knapt startet Behov for økt arealproduktivitet Behov for ressurseffektive verdikjeder Behov for å forstå og mestre økt risiko 37

38 Kan havet gi matsikkerhet i framtida? Tvilsomt!

39 Kan havet gi matsikkerhet i framtida? Tvilsomt!

40 Potensial for matproduksjon i 2050 sammenliknet med år 2000 % change from year 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

41 MULIGHETER FOR NORDLIG LANDBRUK I ENDRET KLIMA Lenger vekstsesong Utvidet produksjons- og dyrkingsområde Økt tilvekst og avling Bedre kvalitet Nye arter og sorter 41

42 PRIMÆRPRODUKSJON, BIOØKONOMIEN OG TILPASNING TIL ENDRET KLIMA Behovet for mat og annen biomasse vil øke. Dersom bioøkonomien skal bidra til en vesentlig større andel av norsk verdiskaping, kreves økt produksjon av biomasse. Produksjonskapasiteten i norsk jord- og skogbruk må øke Produksjonsarealene må beskyttes mot ødeleggelse eller forringelse. Norsk landbruk må legge større vekt på proaktiv klimatilpasning 42

43 VI MÅ BESKYTTE PRODUKSJONSGRUNNLAGET Sikring av arealene mot skade ved ekstremvær Hindre økt avrenning, erosjon og utvasking ved ekstremepisoder Forebygge skred, jordras og avrenning fra andre areal inn på jordbruksareal Vedlikeholde rørledninger for å unngå skader i planeringsfelt Forvalte landbruksarealene slik at nedstrøms skaderisiko minimeres (eks byer, tettsteder, infrastruktur) 43

44 Tilpasning for produksjon gir også utslippsreduksjon Ressurseffektivitet (no waste) og god agronomi Tilpasning til våtere forhold, inkl hydrologisk risikoplan Driftsmessig tilpasning, jordarbeiding, gjødsling God jordkvalitet og jordstruktur Overvåking, varsling, planleggingsverktøy Valg av plantemateriale og planteforedling Friske dyr og planter Tilpasninger i husdyrproduksjonen 44

45 Klimaendringer = Usikkerhet Tiilpasning = Risiko for mistilpasning Er tiltakene relevante i dagens klima eller i hovedsak framtidas klima? Når er det optimalt å implementer klimatiltak? Hvilke virkemidler og tiltak er mest effektive? Er nytte-kostnadsforholdet positivt? Basert på holistisk analyse er tiltakene vinn-vinn? I miljøperspektiv; er virkemidler og tiltak vurdert i forhold til do-no harm prinsippet?

46 Fra fossile til bio-råstoffer trend i bruk av biomasse mot

47 Biomasseknapphet trussel mot bioøkonomi? Kilde: 4th. SCAR Foresight Study,

48 Biomasseknapphet trussel mot bioøkonomi? Kilde: 4th. SCAR Foresight Study,

49 Sektorer i bioøkonomien Jordbruk Fiskeri og akvakultur Matindustri Skogbruk Skogindustri Bioenergi og bioraffinering Teknologi og leverandørindustri globale markeder Kunnskap og kompetansetjenester globale markeder Referanse: NACE Code by European Statistical System

50 Norsk bioøkonomi i 2015, ca-tall: 300 mrd NOK Jordbruk og matindustri 135 mrd NOK Marin sektor og havbruk 90 mrd NOK Skog og tresektoren 45 mrd NOK Andre bio-industrier 15 mrd NOK Andel av norsk økonomi 6%

51 Bioøkonomi i EU, Norden og Norge Bioøkonomi i EU 2100 mrd EUR, 10 % av økonomien Bioøkonomi i Norden 184 mrd EUR, 9 % av økonomien Bioøkonomi i Norge 34 mrd EUR, 6 % av økonomien Norsk økonomi 27 % av Norden Norsk bioøkonomi 17 % av Norden Kilde Nordic Innovation Report 2014:

52 Økt verdiskaping basert på norske ressurser Økte markedsandeler i eksisterende produksjoner Erstatte import med norsk produksjon Markedsvekst gjennom produktutvikling Nye produksjoner basert på arter og sorter som kan tas i bruk når klimaet endres Redusert svinn i matkjedene Ny produksjon basert på restressurser fra jordbrukets verdikjeder Utnyttelse av teknologi for effektivisering og beslutningsstøtte i verdikjedene

53 Norsk bioøkonomi 2050? Rapporten Verdiskaping fra produktive hav estimerte økning I omsetning fra 90 mrd NOK I 2012 til 550 mrkd NOK I 2050 (blå sektor) Rapporten Nasjonal strategi for skog- og trenæringen (Skog 22) estimerte økning omsetning fra 45 mrd NOK til 180 mrd NOK I 2045 Rapporten Jordbrukets og matindustriens bidrag til vekst i norsk bioøkonomi estimerte økning fra 135 mrd NOK i dag til 250 mrd NOK I 2050 Industriell bioteknologi fra 15 to 90 mrd NOK Samlet estimat 2050: 1000 mrd NOK

54 Norsk bioøkonomi 2050? Rapporten Verdiskaping fra produktive hav estimerte økning I omsetning fra 90 mrd NOK I 2012 til 550 mrkd NOK I 2050 (blå sektor) Rapporten Nasjonal strategi for skog- og trenæringen (Skog 22) estimerte økning omsetning fra 45 mrd NOK til 180 mrd NOK I 2045 Rapporten Jordbrukets og matindustriens bidrag til vekst i norsk bioøkonomi estimerte økning fra 135 mrd NOK i dag til 250 mrd NOK I 2050 Industriell bioteknologi fra 15 to 90 mrd NOK Samlet estimat 2050: 1000 mrd NOK

55 Norsk mat- og landbrukssektor en stor verdiskaper

56 Økende negativ handelsbalanse for landbruksvarer

57 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 57

58 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner, 2015 Kviamarka matindustriklynge i Hå, 2011: Prima Jæren i forgrunnen, Prior i midten, deretter Jærkylling og Miljøgartneriet. Tine Meieriet Jæren, Norges største og et av de mest moderne i Europa, åpnet mai 2012 i samme område. 58

59 * Sysselsetting og regional fordeling Over arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med personer siden I øvrig industri er sysselsettingen redusert med personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) Matindustri (v. akse); Øvrig industri; Matindustri, 2015 fordelt på regioner (prosent) Sysselsatte Bedrifter Produksjonsverdi Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold Hedmark, Oppland, Buskerud Telemark, Agderfylkene Rogaland, Hordaland Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark 59

60 Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) Matindustri Øvrig industri Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) Matindustri Øvrig industri

61 Kornproduksjon i Norge: Hva skjer - hvorfor - og hvilke konsekvenser? Redusert avlingsøkning Redusert areal Tilsvarende utvikling innen grasproduksjon >> Produktiviteten må økes vesentlig Reduksjon på daa >> Økt areal produktive arealer må tas vare på

62 Norske hveteavlinger

63 Import og norsk produksjon av frukt og bær, tusen tonn

64 Store fôrressurser i utmark Total ressurs: 900 mill fôreiningar Praktisk nyttbart: 720 mill f.e. Hausta i 2010 (inkl tamrein): 400 mill f.e. 400 mill. f.e. x 3,50 kr/f.e = 1,4 mrd kroner Ledig kapasitet 320 mill f.e = 1,1 mrd kr

65 Store ressurser i norske skoger Utvikling av årlig tilvekst (uten bark) og samlet avvirkning i Norge 1919 til 2009, mill. m3 Kilde: Statistisk sentralbyrå (avvirkning) og Norsk institutt for skog og landskap, Landsskogtakseringen (tilvekst og avvirkning).

66 Skogbiomasse vil dekke svært mange funksjoner i framtida 66

67 Skal vi lagre karbon og bygge i tre må vi plante trær, mer enn noen gang 67

68 Og Og noen må investere i skogbasert industri også i Norge

69 Framtida er digital - også i mat- og landbrukssektoren

70 Hva betyr teknologidriverne landbrukssektoren?

71 NIBIO Senter for presisjonsjordbruk: Plattformer for måling Space Satellite Landsat 8 WorldView-4 Sentinel 2 Airborne md DJI S1000+ Cessna Manned aircraft Unmanned aircraft Ground Autonomous robot Robot for prototyping JD with auto-steering Handheld Pole / Lift Tractor Robot Handheld Oslo, nov 10, Senter for presisjonsjordbruk:

72 NIBIO Senter for presisjonsjordbruk: Visualiserte resultater Sensing products Aerial imagery Hyperspectral data Biomass Crop height N-demand Canopy temperature Weed detection Water stress detection NIBIO utvikler kompetanse på presisjonsgjødsling, presisjons ugrasbekjempelse, avansert landbruksteknikk og robotisering Oslo, nov 10,

73 Case: Cloud-Farm Precisie Landbouw cyclus bij Van Den Borne aardappelen

74 Case: Cloud-Farm Precisie Landbouw cyclus bij Van Den Borne aardappelen The rise of precision agriculture is associated with a fast growing diversity and abundance of sensors in farms, on fields and on livestock. Technologies such as GPS, radar, moisture sensors, infrared cameras, feed sensors, soil sensors, satellite based remote imaging, mobile resource kits etc. are turning practitioners into producers of data on a massive scale

75

76 Hvor ligger de gamle drensrøra?

77 Maskinlæring benytte BigData for finne drensrøra på jordet

78

79 Bærekraftig jord- og skogbruk i Norge Det er rom for og behov for økt produksjon av mat, fiber og annen biomasse i Norge (og verden) Arealer og andre ressurser må bevares og brukes Kompetansen og produksjonsapparatet må vedlikeholdes og utvikles Nye muligheter må utnyttes Forskning, innovasjon og digital teknologi får større betydning i framtida Langsiktig og bærekraftig oppbygging av biomasseressurser må prioriteres

80

81 Landbrukets bidrag til grønt skiftet og klimaløsninger 1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen 4. Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi, klimabelastende råstoffer og materialer 5. Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene 6. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester 81

82 Landbrukets bidrag til grønt skiftet og klimaløsninger 1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen 4. Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi, klimabelastende råstoffer og materialer 5. Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene 6. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester 82

83 Takk for bidrag til foredraget fra: Nils Vagstad, Ivar Pettersen, Synnøve Rivedal, Hildegunn Nordheim, Audun Korsæth