Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri
|
|
- Julia Gjertsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mat og industri 2017 Status og utvikling i norsk matindustri
2 Mat og industri 2017 Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med: Norsk landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og Drikke, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN, Landbruksdirektoratet, Sjømat Norge. Datagrunnlaget tilgjengelig på Redaktør: Sjur Spildo Prestegard, Prosjektleder og medarbeidere: Ivar Pettersen, Ingunn Nebell, Mads Svennerud, Narve Brattenborg 2
3 Mat og industri 2017 Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med: Norsk landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og Drikke, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN, Landbruksdirektoratet, Sjømat Norge. Datagrunnlaget tilgjengelig på Redaktør: Sjur Spildo Prestegard, Prosjektleder og medarbeidere: Ivar Pettersen, Ingunn Nebell, Mads Svennerud, Narve Brattenborg 3
4 Norsk matindustri er: 4
5 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 5
6 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 6
7 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 7
8 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 8
9 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 9
10 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 10
11 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 11
12 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 12
13 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 13
14 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner,
15 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner,
16 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner,
17 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner,
18 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner,
19 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner,
20 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner,
21 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner,
22 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner,
23 Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting personer, 2016 Bedrifter antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner, 2015 Kviamarka matindustriklynge i Hå, 2011: Prima Jæren i forgrunnen, Prior i midten, deretter Jærkylling og Miljøgartneriet. Tine Meieriet Jæren, Norges største og et av de mest moderne i Europa, åpnet mai 2012 i samme område. 23
24 Utvikling Total omsetning opp 11 prosent på ett år, veksttakten øker fra foregående år. Alle delsektorer vokser. Sjømatindustriens omsetning økte 24 prosent i 2016, mot 22 prosent foregående år. 24
25 Utvikling Total omsetning opp 11 prosent på ett år, veksttakten øker fra foregående år. Alle delsektorer vokser. Sjømatindustriens omsetning økte 24 prosent i 2016, mot 22 prosent foregående år. Nøkkeltall: Endring fra 2015 til 2016; prosent Omsetningsvekst fra 2015 til 2016 etter bransjer; prosent. 25
26 Utvikling Total omsetning opp 11 prosent på ett år, veksttakten øker fra foregående år. Alle delsektorer vokser. Sjømatindustriens omsetning økte 24 prosent i 2016, mot 22 prosent foregående år. Nøkkeltall: Endring fra 2015 til 2016; prosent Omsetning 11% Bearbeidingsverdi 7% Bedrifter Sysselsetting 4% 3% Omsetningsvekst fra 2015 til 2016 etter bransjer; prosent. 26
27 Utvikling Total omsetning opp 11 prosent på ett år, veksttakten øker fra foregående år. Alle delsektorer vokser. Sjømatindustriens omsetning økte 24 prosent i 2016, mot 22 prosent foregående år. Nøkkeltall: Endring fra 2015 til 2016; prosent Omsetning 11% Bearbeidingsverdi 7% Bedrifter Sysselsetting 4% 3% Omsetningsvekst fra 2015 til 2016 etter bransjer; prosent. Olje og fett Sjømat Øvrige næringsmidler Matindustri Kornvarer Bakervarer Meierivarer Kjøtt Fôr Sjokolade og sukkervarer Konserves Drikkevarer Potet 14% 11% 9% 7% 6% 6% 5% 5% 4% 4% 3% 24% 35% 27
28 Utvikling Total omsetning opp 11 prosent på ett år, veksttakten øker fra foregående år. Alle delsektorer vokser. Sjømatindustriens omsetning økte 24 prosent i 2016, mot 22 prosent foregående år. Nøkkeltall: Endring fra 2015 til 2016; prosent Omsetning 11% Bearbeidingsverdi 7% Bedrifter Sysselsetting 4% 3% Omsetningsvekst fra 2015 til 2016 etter bransjer; prosent. Olje og fett Sjømat Øvrige næringsmidler Matindustri Kornvarer Bakervarer Meierivarer Kjøtt Fôr Sjokolade og sukkervarer Konserves Drikkevarer Potet 14% 11% 9% 7% 6% 6% 5% 5% 4% 4% 3% 24% 35% 28
29 Sysselsetting og regional fordeling Over arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med personer siden I øvrig industri er sysselsettingen redusert med personer. 29
30 * Sysselsetting og regional fordeling Over arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med personer siden I øvrig industri er sysselsettingen redusert med personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) Matindustri (v. akse);
31 * Sysselsetting og regional fordeling Over arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med personer siden I øvrig industri er sysselsettingen redusert med personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) Matindustri (v. akse); Øvrig industri; Matindustri, 2015 fordelt på regioner (prosent) 31
32 * Sysselsetting og regional fordeling Over arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med personer siden I øvrig industri er sysselsettingen redusert med personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) Matindustri (v. akse); Øvrig industri; Matindustri, 2015 fordelt på regioner (prosent) 32
33 * Sysselsetting og regional fordeling Over arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med personer siden I øvrig industri er sysselsettingen redusert med personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) Matindustri (v. akse); Øvrig industri; Matindustri, 2015 fordelt på regioner (prosent) Sysselsatte Bedrifter Produksjonsverdi Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold Hedmark, Oppland, Buskerud Telemark, Agderfylkene Rogaland, Hordaland Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark 33
34 * Sysselsetting og regional fordeling Over arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med personer siden I øvrig industri er sysselsettingen redusert med personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) Matindustri (v. akse); Øvrig industri; Matindustri, 2015 fordelt på regioner (prosent) Sysselsatte Bedrifter Produksjonsverdi Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold Hedmark, Oppland, Buskerud Telemark, Agderfylkene Rogaland, Hordaland Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark 34
35 Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. 35
36 Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) 36
37 Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) Matindustri Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) 37
38 Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) Matindustri Øvrig industri Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) 38
39 Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) Matindustri Øvrig industri Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) 39
40 Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) Matindustri Øvrig industri Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) Matindustri Øvrig industri
41 Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) Matindustri Øvrig industri Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) Matindustri Øvrig industri
42 Internasjonalt Norge er en stor og voksende matnasjon. Matvareeksporten er dobbelt så stor som eksporten, 94 % er sjømat. 24 % av importen er frukt og grønt. Sammenlignet med andre nordiske land, er det bare norsk matindustri som har økende sysselsetting. Utenrikshandel med mat og drikkevarer (millioner kroner) Norsk og nordisk matindustri, Sysselsatte; % årlig vekst,
43 Internasjonalt Norge er en stor og voksende matnasjon. Matvareeksporten er dobbelt så stor som eksporten, 94 % er sjømat. 24 % av importen er frukt og grønt. Sammenlignet med andre nordiske land, er det bare norsk matindustri som har økende sysselsetting. Utenrikshandel med mat og drikkevarer (millioner kroner) Sum % 80 % 60 % 40 % 20 % Eksport Import 0 % Norsk og nordisk matindustri, Sysselsatte; % årlig vekst,
44 Internasjonalt Norge er en stor og voksende matnasjon. Matvareeksporten er dobbelt så stor som eksporten, 94 % er sjømat. 24 % av importen er frukt og grønt. Sammenlignet med andre nordiske land, er det bare norsk matindustri som har økende sysselsetting. Utenrikshandel med mat og drikkevarer (millioner kroner) Sum % 80 % 60 % 40 % 20 % Eksport Import 0 % Norsk og nordisk matindustri, Sysselsatte; % årlig vekst, Norge 0,9 % Sverige Finland -0,6 % -0,8 % Danmark -3,8 % 44
45 Internasjonalt Norge er en stor og voksende matnasjon. Matvareeksporten er dobbelt så stor som eksporten, 94 % er sjømat. 24 % av importen er frukt og grønt. Sammenlignet med andre nordiske land, er det bare norsk matindustri som har økende sysselsetting. Utenrikshandel med mat og drikkevarer (millioner kroner) Sum % 80 % 60 % 40 % 20 % Eksport Import 0 % Norsk og nordisk matindustri, Sysselsatte; % årlig vekst, Norge 0,9 % Sverige Finland -0,6 % -0,8 % Danmark -3,8 % 45
46 Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. 46
47 Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. Prosentvis fordeling; SMB og store bedrifter Prosentvis fordeling blant SMB-er 47
48 Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. Prosentvis fordeling; SMB og store bedrifter SMB Store bedrifter Omsetning Verdiskaping Sysselsatte Bedrifter Prosentvis fordeling blant SMB-er 48
49 Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. Prosentvis fordeling; SMB og store bedrifter SMB Store bedrifter Omsetning Verdiskaping Sysselsatte Bedrifter Prosentvis fordeling blant SMB-er 49
50 Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. Prosentvis fordeling; SMB og store bedrifter SMB Store bedrifter Omsetning Verdiskaping Sysselsatte Bedrifter Prosentvis fordeling blant SMB-er 3% 3% 18% 19% 28% 5% 38% Mikro bedrifter (1-4) 79% 78% 66% 38% Små bedrifter (5-19) 24% Mellomstore bedrifter (20-99) 50
51 Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. Prosentvis fordeling; SMB og store bedrifter SMB Store bedrifter Omsetning Verdiskaping Sysselsatte Bedrifter Prosentvis fordeling blant SMB-er 3% 3% 18% 19% 28% 5% 38% Mikro bedrifter (1-4) 79% 78% 66% 38% Små bedrifter (5-19) 24% Mellomstore bedrifter (20-99) 51
52 Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte.
53 Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Grundercamp hos Nortura på Rudshøgda 53
54 Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Grundercamp hos Nortura på Rudshøgda 54
55 Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Sysselsatte etter utdanning; prosentvis fordeling Utenlandsk norsk sysselsetting; prosentvis fordeling 55
56 Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Sysselsatte etter utdanning; prosentvis fordeling Utenlandsk norsk sysselsetting; prosentvis fordeling 56
57 Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Sysselsatte etter utdanning; prosentvis fordeling Universitet og høyskole 15 % Uspesifisert 1 % Videregående skole 54 % Grunnskole 30 % Utenlandsk norsk sysselsetting; prosentvis fordeling 57
58 Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Sysselsatte etter utdanning; prosentvis fordeling Universitet og høyskole 15 % Uspesifisert 1 % Videregående skole 54 % Grunnskole 30 % Utenlandsk norsk sysselsetting; prosentvis fordeling 58
59 Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Sysselsatte etter utdanning; prosentvis fordeling Universitet og høyskole 15 % Uspesifisert 1 % Videregående skole 54 % Grunnskole 30 % Utenlandsk norsk sysselsetting; prosentvis fordeling Utenlandsk Norsk 59
60 Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. 60
61 Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. Omsetning (1000 kroner) Fisk Kjøtt Fôr Meierivarer Drikkevarer Annet Bakevarer Øvrige næringsmidler
62 Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. Omsetning (1000 kroner) Bearbeidingsverdi (1000 kr) Fisk Kjøtt Fôr Meierivarer Drikkevarer Annet Bakevarer Øvrige næringsmidler
63 Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. Omsetning (1000 kroner) Bearbeidingsverdi (1000 kr) Sysselsatte Fisk Kjøtt Fôr Meierivarer Drikkevarer Annet Bakevarer Øvrige næringsmidler
64 Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. Omsetning (1000 kroner) Bearbeidingsverdi (1000 kr) Sysselsatte Bedrifter Fisk Kjøtt Fôr Meierivarer Drikkevarer Annet Bakevarer Øvrige næringsmidler
65 Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. Omsetning (1000 kroner) Bearbeidingsverdi (1000 kr) Sysselsatte Bedrifter Fisk Kjøtt Fôr Meierivarer Drikkevarer Annet Bakevarer Øvrige næringsmidler
66 Investeringer Matindustrien investerer ca. 6 milliarder kroner årlig. Investeringene ligger på betydelig høyere nivå etter 2010 enn i perioden Det er grunn til å forvente vekst i investeringene i Investeringer i matindustrien øker raskere enn i samlet industri, og sjømat-, meieri- og kjøttindustri investerer mest. 66
67 * Investeringer Matindustrien investerer ca. 6 milliarder kroner årlig. Investeringene ligger på betydelig høyere nivå etter 2010 enn i perioden Det er grunn til å forvente vekst i investeringene i Investeringer i matindustrien øker raskere enn i samlet industri, og sjømat-, meieri- og kjøttindustri investerer mest. Bruttoinvestering. Indeks 2003 = Matindustri 67
68 * Investeringer Matindustrien investerer ca. 6 milliarder kroner årlig. Investeringene ligger på betydelig høyere nivå etter 2010 enn i perioden Det er grunn til å forvente vekst i investeringene i Investeringer i matindustrien øker raskere enn i samlet industri, og sjømat-, meieri- og kjøttindustri investerer mest. Bruttoinvestering. Indeks 2003 = Industri Matindustri 68
69 * Investeringer Matindustrien investerer ca. 6 milliarder kroner årlig. Investeringene ligger på betydelig høyere nivå etter 2010 enn i perioden Det er grunn til å forvente vekst i investeringene i Investeringer i matindustrien øker raskere enn i samlet industri, og sjømat-, meieri- og kjøttindustri investerer mest. Bruttoinvestering. Indeks 2003 = Industri Matindustri Utvikling i bruttoinvestering, for utvalgte bransjer, kr Andre bransjer Drikkevarer Baker- og kornvarer Meieri Kjøtt Sjømat Fôr 69
70 Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi.
71 Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi. Verdiskaping, Millioner kroner, faste 2005 priser 1. Verdiskaping og produksjon, med og uten tilskudd og avgifter. Millioner kroner 71
72 Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi. Verdiskaping, Millioner kroner, faste 2005 priser Matindustri - Matindustri Verdiskaping og produksjon, med og uten tilskudd og avgifter. Millioner kroner 1 verdiskaping til basispriser (uten tilskudd og avgifter, dvs. basispriser), deflatert med prisindeks for alle næringer. 2 Deflatert med sektorens egen prisindeks 72
73 Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi. Verdiskaping, Millioner kroner, faste 2005 priser Matindustri Papirproduksjon Skogbruk Treproduksjon Vann og renovasjon Fiske og fangst Akvakultur Jordbruk, jakt og viltstell Matindustri Verdiskaping og produksjon, med og uten tilskudd og avgifter. Millioner kroner 1 verdiskaping til basispriser (uten tilskudd og avgifter, dvs. basispriser), deflatert med prisindeks for alle næringer. 2 Deflatert med sektorens egen prisindeks 73
74 Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi. Verdiskaping, Millioner kroner, faste 2005 priser Matindustri Papirproduksjon Skogbruk Treproduksjon Vann og renovasjon Fiske og fangst Akvakultur Jordbruk, jakt og viltstell Matindustri Verdiskaping og produksjon, med og uten tilskudd og avgifter. Millioner kroner 1 verdiskaping til basispriser (uten tilskudd og avgifter, dvs. basispriser), deflatert med prisindeks for alle næringer. 2 Deflatert med sektorens egen prisindeks 74
75 Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi. Verdiskaping, Millioner kroner, faste 2005 priser Matindustri Papirproduksjon Skogbruk Treproduksjon Vann og renovasjon Fiske og fangst Akvakultur Jordbruk, jakt og viltstell Matindustri Verdiskaping og produksjon, med og uten tilskudd og avgifter. Millioner kroner Akvakultur Annen bioråvare Biobasert industri verdiskaping til basispriser (uten tilskudd og avgifter, dvs. basispriser), deflatert med prisindeks for alle næringer. 2 Deflatert med sektorens egen prisindeks 75
76 Data om mat og industri Tema Kilder og definisjoner Verdiskaping og produksjon Sysselsetting Bruttoinvestering Eksport og import Kroneverdier Bransjeinndeling Verdiskaping defineres som bruttoprodukt, dvs. produksjonsverdi - innsats av varer og tjenester. Produksjon er omsetning justert for beholdningsendringer og omsetning av varer som ikke bearbeides før videresalg. Kilde: SSB nasjonalregnskap og strukturstatistikk Internasjonalt: Eurostat industristatistikk Antall personer sysselsatt, ikke korrigert for stillingsandeler. Kilde: SSB strukturstatistikk og Eurostat, industristatistikk Investering før fradrag for kapitalslit. Kilde: SSB Strukturstatistikk Norsk utenrikshandel med varer, inndelt etter SITCkoder. Verdier, import til cif-, eksport til fob-verdier. Kilde SSB Verdier i løpende priser hvis ikke annet er oppgitt. Prisdeflatering med nasjonalregnskapets prisindekser er eventuelt spesifisert under figurene. Følger inndeling i internasjonal og norsk statistikk. Datatabeller og figurer, se 76
77 Partnerskapet bak Mat og industri-rapportene Rettigheter til foto: Forside: Matmerk.no. Side 2; Baader Food Processing Machinery. Baader Group. Side 3: Oskar Sylte Mineralvannfabrikk A/S Side 4: Fredrik Refvem / Stavanger Aftenblad Side 5: Sjømat Norge Side 6: Orkla Foods Norge Side 7: Matprat.no Side 8: Sjømat Norge Side 9: Kjøttbransjen Side 10: NNN Side 11: Oppland Arbeiderblad (oa.no) og Mat fra Toten Side 12: Shutterstock Side 13: Shutterstock Side 14: Kyst og fjord / Dag Erlandsen Side 15. Avisa Valdres/Torbjørn Moen Norsk landbrukssamvirke Forskningsrådet NHO Mat og drikke NNN Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund Landbruksdirektoratet Sjømat Norge NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi Organiserer samvirkebasert matindustri Finansierer og organiserer forskning om mat- og biøkonomi Organiserer mat- og bioindustri Organiserer sysselsatte i næringsmiddelindustrien Iverksetter og følger opp landbrukspolitikken Organiserer norske sjømatbedrifter Utvikler livsviktig kunnskap for fremtidens bioøkonomi Utgiver av Mat og industri-rapporten siden 2000 Ansvarlig for 77
78 Postadresse: NIBIO, Postboks ÅS Kontoradresse: Storgata OSLO Telefon: E-post: Tabeller og figurer: 78
Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri
Mat og industri 2017 Status og utvikling i norsk matindustri Mat og industri 2017 Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med Norsk landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og Drikke,
DetaljerMat og Industri Status og utvikling i norsk matindustri
Mat og Industri 2017 Status og utvikling i norsk matindustri Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og Drikke, Norsk Næringsog
DetaljerMat og industri Status og utvikling i norsk matindustri
Status og utvikling i norsk matindustri Utgitt av: Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO Ansvarlig redaktør: Sjur Spildo Prestegard Fagredaktør: Stine Evensen Sørbye Samarbeidspartnere: Norsk Nærings- og
DetaljerMat og industri Status og utvikling i norsk matindustri
Mat og industri 2018 Status og utvikling i norsk matindustri Mat og industri 2018 Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og Drikke,
DetaljerMat og Industri Status og utvikling i norsk matindustri
Mat og Industri 2018 Status og utvikling i norsk matindustri Fiskemel Foto: Sjømat Norge Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat
DetaljerMat og industri 2014
Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier
DetaljerMAT OG INDUSTRI 2015
MAT OG INDUSTRI 2015 Status og utvikling i norsk matindustri 22. Oktober 2015 Ivar Pettersen Signe Kårstad MAT OG INDUSTRI 2015 Stabil utvikling Tegn til svekket konkurransekraft Stabil produktutvikling,
DetaljerBetydningen av norsk matindustri
Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk
DetaljerLandbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet
Landbruks- og matdepartementet Matnasjonen Norge Nina Mosseby Kongsberg, 6. februar 2018 Fakta og nøkkeltall om norsk matindustri: Norges største fastlandsindustri Over 50 000 sysselsatte i landbruksbasert
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerTrondheimskonferansen
Trondheimskonferansen «Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter» HVORDAN FØRE EN PROGRESSIV NASJONAL INDUSTRIPOLITIKK SOM SIKRER FULL SYSSELSETTING, MILJØ, KOMPETANSE OG ORDNEDE ARBEIDSFORHOLD I BEDRIFTENE?
DetaljerBærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge
Landbruks- og matdepartementet Bærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge Nina Mosseby Hurdal, 10. oktober 2018 Landbruks- og matdepartementet Politiske rammer Sentrale målformuleringer: 1. "Delmål
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerPRODUKTIVITETSMÅLING, HVA VET VI OG HVA VET VI IKKE. FOOD 2019 Produktivitet og bærekraft Samme sak? Ivar Pettersen
PRODUKTIVITETSMÅLING, HVA VET VI OG HVA VET VI IKKE FOOD 2019 Produktivitet og bærekraft Samme sak? Ivar Pettersen VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restrukturering har dempet prisveksten Produktivitetsveksten
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerSamfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA
Samfunnsregnskap for TINE Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet
DetaljerKolumnetittel
14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall
DetaljerIndikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
DetaljerKompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv
Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerEKSPORTEN I JULI 2016
EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I SEPTEMBER 2016
EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9
DetaljerDisposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?
«Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt
DetaljerNæringslivets økonomibarometer for Vestfold 4. kvartal Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3.
1 Næringslivets økonomibarometer for Vestfold. kvartal 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3. januar 201 Kort om undersøkelsen - - - 3 Utført i tidsrommet 28. oktober
DetaljerFORSIDEBILDE: MOSTPHOTOS.COM
1 FORSIDEBILDE: MOSTPHOTOS.COM 1 NOTAT Matindustriens konjunkturundersøkelse 2015 Anne Strøm Prestvik 2 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerEKSPORTEN I APRIL 2016
EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje
DetaljerOrientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold
Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) - Forskningsrådets strategiske
DetaljerEKSPORTEN I AUGUST 2016
EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -
DetaljerDagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF
Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket
DetaljerEKSPORTEN I NOVEMBER 2016
EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8
DetaljerMARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED
MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det første parameter viser oss at juni
DetaljerStatistikk og faktagrunnlag til planstrategi
Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema
DetaljerMaritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics
Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre
DetaljerVerdiskapingen i landbruket i Rogaland
Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Landbrukskonferansen 2013 Landbrukspolitisk konferanse, Sandnes, 5. mars Ivar Pettersen En god historie Stor verdiskaping, stor satsing Er det verdt det? Stort potensial
DetaljerFakta. byggenæringen
Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør
DetaljerHvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015
Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker
DetaljerNye tider for norsk matindustri?
Nye tider for norsk matindustri? NILF Seminar 23 april 2010 Agenda Utvikling i norsk matindustri: mindre påvirket av konjunkturnedgangen enn annen industri Utvikling i EUs matindustri: Matindustriens konkurranseevne
DetaljerHvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?
1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
Detaljer- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. - Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede v/ adm. dir Gaute Lenvik NHO Mat og Landbruk Dagens
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerEKSPORTEN I JANUAR 2016
1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7
DetaljerOm tabellene. Januar 2018
Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert
DetaljerMARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR
MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR. 31.05. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE. Hyggelighets i rapporten: Aller først bør man huske på at mai 2016 var store deler
DetaljerNæringslivets økonomibarometer.
Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.
DetaljerSkatteFUNN 2015 STATISTIKK FRA FYLKER OG SEKTORER. Foto: Sidsel Flock Backmann
SkatteFUNN 0 STATISTIKK FRA FYLKER OG SEKTORER Foto: Sidsel Flock Backmann 0 SkatteFUNN-ordningen har som formål å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling (FoU), og er
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerEKSPORTEN I MAI 2016
EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I MARS 2016
EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje
DetaljerVerdiskaping i Nord-Norge
Verdiskaping i Nord-Norge Kort oversikt over utviklingen i næringslivet 2008-2016 Knut Vareide TF-notat nr. 19/2018 Tittel: Verdiskaping i Nord-Norge Undertittel: Kort oversikt over utviklingen i næringslivet
DetaljerEKSPORTEN I JANUAR 2017
1 EKSPORTEN I JANUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2017 Verdiendring fra jan. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 73 816 21,9
DetaljerArbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221
Arbeidsnotat Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221 Steinkjer 2007 Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut
DetaljerMarkedsinformasjon 2. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling
Markedsinformasjon 2. tertial 2017 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // andre tertial 2017 Et godt andre tertial Byggevarehandelen fortsetter med en positiv utvikling
DetaljerFakta- og analysedagen
Frokostmøte 4. juni 2013 Fakta- og analysedagen Stein Gunnes, sjeføkonom Håvard Almås, næringspolitisk rådgiver Sammendrag Det er mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. Mange entreprenører
DetaljerHandlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012
Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle
DetaljerRegional satsing for mobilisering og kvalifisering. Avdelingsdirektør Elise Husum
Regional satsing for mobilisering og kvalifisering Avdelingsdirektør Elise Husum Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskningsrådets regionale oppdrag «Forskningsrådet
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
DetaljerSupplerende tildelingsbrev
Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.
Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
DetaljerAksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer
Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).
DetaljerInnledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7
Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Omsetning i primærleddene... 4 1.1 Omsetning innen landbruksnæringen... 4 1. Produksjonsverdi-/omsetning innen fiske/fangst og havbruk... 6. Omsetning i matvareindustrien...
DetaljerFoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan
FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan Nordnorsk fellessamling for VRI og RFF MS Midnatsol 9. mars 211 Elisabeth Blix Bakkelund og Eivind Sommerseth, Forskningsrådet Totale FoU-utgifter og FoU-utgifter
DetaljerVestfolds grønne næringsliv verdiskaping i landbruket og matindustrien
Vestfolds grønne næringsliv verdiskaping i landbruket og matindustrien Orientering i Hovedutvalg for klima energi og næring 25. oktober 2017 Thorleif Müller Elin Røed Lansering på valgkamparrangement 23.
DetaljerINTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN
INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det er en marginal nedgang i antall solgte rom i juli i forhold til juli 2016. Likevel er det mange rekorder å lese om i rapporten. Så langt i år er det en liten
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken
Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret. Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon
DetaljerModerne matproduksjon på norske ressurser, innovasjon og verdiskapning. Status og framtidsbilder
Moderne matproduksjon på norske ressurser, innovasjon og verdiskapning. Status og framtidsbilder Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Kraftformøtet 4.9.2018, Stjørdal Norsk mat og landbrukssektor er en
DetaljerStatistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder
Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerNorsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?
Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Den nordiske modellen: Et forbilde? UiO konferanse, 24. januar 2006 Mål for næringspolitikken
DetaljerInnhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3
Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall
DetaljerNæringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne
Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Tromsø 18. august 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken
Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret. Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon
DetaljerHoldninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO
Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest Torunn Sirevaag, NHO 13.08.19 På vegne av NHO Mat og Drikke og Grensehandelsalliansen har Ipsos gjennomført holdningsundersøkelser blant folk
DetaljerPengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi
Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004
Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret
DetaljerEKSPORTEN I OKTOBER 2015
1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6
DetaljerThon Hotel Linne
Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Men først et bakgrunnsteppe Thon Hotel Linne - 17.11.2016 «Sakset fra» Lav rente lenge? Dagens rentebane Sysselsetting
Detaljer2013 Fakta 8/ ansatte. 3 mill kr. 6 mrd kr. 96% 44% av bedriftene at de vil. over 50 % 55% 31% 8 av 15. Hver bedrift hadde rundt
1 Sats på FoUoI SkatteFUNN er et springbrett til innovasjon SkatteFUNN støtter bedrifter som satser på innovasjon vha forsknings- og utviklingsprosjekter 2 2013 Fakta SkatteFUNN mottok 2530 søknader i
DetaljerKnut Vareide. Telemarksforsking
Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2
DetaljerNæringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016
Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap
Detaljer