Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Transkript

1 Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Fordeling og administrasjon av miljøtilskudd Erfaringer for beiteskader fra i Vesterålen Vesterålen og Nord- Trøndelag

2 Antall søknader Nordland Alstadhaug Vega Herøy Øksnes Hadsel Sortland Andøy Lurøy Bodø Træna Sum 80 (71) 89 (76) 92 (77) 91 (76) 94 (82) 83 (72)

3 Søknader pr. kommune Nord-Trøndelag Søkt (innvilget) Steinkjer (21) (17) 45 (34) 38 (26) 33 (20) 24 (23) 29 (24) Innherred samkommune (12) (11) 49 (19) 26 (18) 25 (20) 6 (6) 23 (18) Overhalla (6) (4) 9 (4) 5 (4) 7 (5) 7 (5) 6 (6) Inderøy (5) (6) 14 (11) 11 (10) 10 (10) 6 (6) 11 (6) Verran (2) (2) 3 (3) 45 (4) 4 (4) 4 (4) Snåsa 2 (2) 1 (1) 1 (1) Høylandet 4 (3) Totalt (46) (40) 124 (74) 83 (61) 83 (61) 48 (45) 74 (59)

4 Tilskuddssatser (kr/da friareal) Nordland Høy sats Middels Lav sats Tilskuddssats for Nord-Trøndelag har vært lik i hele perioden: kr. 300 for grasareal og kr. 100 for korn

5 Areal fordelt på satser Nordland Areal m/ høy sats Areal m/ middels sats Areal m/ lav sats Areal totalt

6 Friareal i Nord-Trøndelag (dekar) Kommuner 2006/ Steinkjer Innherred samkommune Overhalla Inderøy Verran Snåsa Høylandet Totalt Hvorav kornareal Totalt omsøkt areal Hvorav kornareal Tilskudd totalt kr * * I 2008 doblet Fylkesmannen tilskuddspotten

7 Utforming av tilskuddsordningen i Vesterålen Bondelaget har tatt del i prosessen, det har vært et ønske fra landbruket om tre tilskuddssatser gradert etter skadeomfang Differensierte satser virker inkluderende og konfliktdempende ved at nesten ingen søknader avslås. Samtidig inviterer systemet til diskusjoner om fastsetting av satser. Jaging av gås er nesten opphørt i Vesterålen Ordningen med tre satser stiller store krav til gåsetellinger og gjør at tilskuddene oppfattes som tilnærmet erstatning.

8 Utforming av tilskuddsordningen i Nord- Trøndelag Faste satser: 300 kr/da for grasareal og 100 kr/da for kornareal. Kornareal er nedprioritert og utgjør en liten del av arealet (10% i 2011 og 1% i 2012). Antall søknader på samme nivå som i Vesterålen +/- 80, hvorav ca 60 innvilges. Omsøkt areal er 2-3 ganger større enn innvilget areal. Jaging er tillatt på områder som ikke innvilges tilskudd. I noen områder er det organisert jaging som har effekt. I andre tilfeller har man gitt opp å jage.

9 Saksbehandlingen i Vesterålen Samordning i hele regionen. Sortland kommune fakturerer de andre kommunene for felles tjenester. (Ca kr totalt) Søknadspapirene sendes bare ut til bruk i gåseområder (ca 90). Et felles møte hvor alle kommunene deltar foran sesongen, diskusjon om skjønnsmessige vurderinger. Søknadene behandles i hver enkelt kommune og går videre til Fylkesmannen til utbetaling. Sortland kommune produserer kart for tilskuddsarealer

10 Datagrunnlaget i Vesterålen Det brukes relativt store ressurser på årlige gåsetellinger for hele regionen De årlige registreringene oppsummeres av NINA og legges deretter inn i en database og en kartbase som dekker hele regionen. Nye gjennomsnittstall beregnes årlig for hver lokalitet, satsene fastsettes ut i fra gjennomsnitt for flere år. Noen skjønnsmessige vurderinger Tilskuddet gjelder hele skiftet (følger eiendomsgrenser)

11 Saksbehandlingen i Nord-Trøndelag Samordning av praksis i kommunene er blitt bedre i de siste årene, Fylkesmannens miljøvernavdeling bistår med kartarbeid, de kommunale saksbehandlerne og Fylkesmannens landbruksavdeling møtes to ganger i året. I de siste årene har prioriteringen av arealer vært basert på forskningsresultater fra NINA; kartmateriale som viser områder med størst beitebelastning. (Ikke årlige gåsetellinger gjennom sesongen som i Nordland) Tilskuddet fordeles ut i fra omsøkt areal, ikke hele skifter (jfr Nordland). I noen tilfeller er det gitt tilskudd til en prosentandel av det omsøkte areal. Friareal og jageareal forsøkes samlet i «klynger» Eventuelle klagesaker behandles av Fylkesmannen

12 Kartene fra NINA dekker Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger Prioritert friareal Areal som kan brukes Vann Veier

13 Utfordringer 1 Å holde tritt med endringer i beitesituasjonen: Sterk økning i bestandene av kortnebbgås og hvitkinngås, - i Nordland er grågås også et voksende problem, den er utenfor tilskuddsordningen Hvitkinngås «overtar» i Vesterålen, den beiter hardere enn kortnebbgås Skademønstret varierer fra år til år, avhengig av værforholdene vår og høst, særlig i Trøndelag. Mer spredning av beitetrykket; nye områder tas i bruk, mindre flokker. Betyr at flere bruk er berørt. Tilskuddsordningen har bare delvis fanget dette opp.

14 Å holde konfliktnivået nede: Utfordringer 2 I Nordland er det generelt større tilfredshet med tilskuddsordningen enn i Nord-Trøndelag, både i forvaltningen og blant gårdbrukerne. I Nord-Trøndelag er det en klar oppfatning av at skadeomfanget er langt større enn søknadsmengden tilsier, samtidig som % av omsøkt areal får avslag. I Nord-Trøndelag er det større knapphet på tilleggsareal som kan kompensere for redusert avling på det mest utsatte arealet. Jaging er ikke et realistisk alternativ for alle gårdbrukere som ikke får tilskudd. Høstjakt i N- Trøndelag og internasjonal forvaltningsplan

15 Andre innfallsvinkler Hvordan kan landbruket leve med gåsa? Mer rettferdig med en erstatning ut i fra taksering av skadeomfanget? Er det i så fall praktisk gjennomførbart? Urettferdig at bønder som tvinges til å jage gås må ta omkostningene selv? (Erfaring viser at «tekniske» skremmetiltak ikke virker) Kan andre tiltak i landbruket gjøre det lettere å leve med problemet?

16 Eksempler på andre tiltak Oppdyrking av mindre utsatte arealer (Vesterålen) Omlegging fra melkeproduksjon til korn (N-Trøndelag) Utsatt pløying av kornareal, som kan minske beitetrykket på gras (N-Trøndelag) kombinert med bruk av tidlige kornsorter Såing av raigras i kornåkre Bruk av gressfrøblandinger med mindre timotei, mer hundegras (N-Trøndelag) Fóring av gås (prøvd i Danmark)

17